Kvalitetsmelding for. barnehagene. i Bergen 2011/2012

Transkript

1 Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2011/2012

2 2 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

3 Innhold Innhold... 3 Forord... 5 Innledning... 7 Kvalitetsutvikling og styring... 8 Dokumentasjon og kilder...8 Nasjonale retningslinjer for barnehagesektoren...9 Lokale føringer og politiske vedtak Barnehageutbygging Nytt barnehagesystem Fysisk miljø i kommunale barnehager Opplevelse av det fysiske miljøet Tilsyn i barnehagesektoren System for tilsyn i kommunen Barnehagen som læringsarena Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse Vurdering av barnehagens arbeid Kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene i Bergen Barnehagen som læringsarena kommunale barnehager Barnehagen som læringsarena hele sektoren Kvalitetsmåling av barnehagene - dokumentasjon Barnehagens ansatte Bemanning Dispensasjon fra utdanningskravet Menn i barnehagen - likestillingsarbeid i barnehagen Kompetanse og kompetanseutvikling Ledelse i barnehagen Lederoppfølging Kompetansegivende tiltak basert på statlige midler Arbeidsmiljø og trivsel Foreldrenes tilfredshet med de ansatte i barnehagen Kilder KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012 3

4

5 Forord Kvalitet i barnehagen For de nærmere barna som hver dag går i en av byens barnehager er dette starten på et livslangt læringsløp som strekker seg langt utover den tiden de tilbringer i barnehagen. Kunnskap om hverdagens kvalitet og barnehagens evne til å stimulere nysgjerrigheten, utforskertrangen og empatien hos hvert enkelt barn er derfor avgjørende at vi som barnehageeier har for at vi skal kunne ta de riktige veivalg for utviklingen av fremtidens barnehager. Lek og læring går hånd i hånd i barnehagen og den erfaring og kunnskap som barna opparbeider seg i denne tidligste delen av det livslange læringsløpet er således avgjørende for hvor godt barnet lykkes senere i livet som elev i bergensskolen. Kvalitetsutviklingsplanen «Sammen for kvalitet i barnehagen» er således den helhetlige planen som sammen med Kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen danner grunnlaget for hvilket liv våre yngste bergensere får. Her skaper vi bedre sammenheng mellom barnehage- og skolehverdagen, og vi binder sammen særlige områder vi ønsker å satse på i tiden fremover; språk, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Kvalitetsutviklingsplanen angir retningen vi styrer mot, mens kvalitetsmeldingen er kartet vi måler etter. Kvalitetsmeldingen 2011/2012 forteller oss om hva som er status i dag og med det hvilket utgangspunkt vi har for å nå målene i Kvalitetsutviklingsplanen. Kvalitetsmeldingen er en årlig tilstandsrapport, som viser hvilke utfordringer og muligheter som finnes i barnehagesektoren vår. Vår fremste utfordring er å tilby nok barnehageplasser til alle dem som ønsker det, der de ønsker det, men for fjerde året på rad innfrir vi barnehageretten. I barnehagene våre blir det flere og flere småbarnsplasser og det stiller krav til det gode voksen-barn-møtet på en helt annen måte enn det vi har vært vant til tidligere. Vi opplever også at flere av barna som søker og får plass i barnehagene våre er barn med minoritetsspråklig bakgrunn og den positive utviklingen viser at vår særskilte innsats mot nettopp denne gruppen lykkes godt. Gode barnehager handler om kompetente ansatte og tjenlige barnehagebygg, og i Bergen finnes der mye av begge deler! Utfordringen er å bygge nye barnehager med kompetente ansatte samtidig som vi sikrer at våre allerede eksisterende barnehager får bygningsmessige oppgraderinger og de ansatte får kompetansepåfyll gjennom etter- og videreutdanning. En økt satsing på et område betyr imidlertid ikke at man lykkes umiddelbart. Kun gjennom kontinuerlige tilstandsrapporter som kvalitetsmeldingen, får vi som skoleeiere svar på om vi har lykkes. Dette krever tålmodighet og langsiktighet, både fra eier, ansatt og forelder. For å gi leserne et best og mest korrekt bilde av tilstanden og kvaliteten i barnehagehverdagen, benytter vi oss av tellinger og fortellinger. Rene tallfremstillinger og statistikk må ofte tolkes for å gi mening, og derfor lar vi barnehagene selv bidra med fortellinger fra hverdagen inn i årets kvalitetsmelding. Vi håper at kvalitetsmeldingen blir et nyttig verktøy som kan danne grunnlag for debatt og forståelse. Målet er at kunnskapen og innsikten Kvalitetsmeldingen gir oss i dag, bidrar til en enda bedre hverdag i morgen for våre ansatte og barnehagebarn. Bergen, oktober 2012 Harald Victor Hove Byråd for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012 5

6

7 Innledning Bystyret har vedtatt at det skal legges fram jevnlige kvalitetsmeldinger for barnehagene i Bergen, og det er femte gang en slik melding synliggjør gjennom tellinger og fortellinger hva som skjer av kvalitetsarbeid innenfor barnehagesektoren i Bergen. Meldingen er en del av det helhetlige systemet for kvalitetsoppfølging i Bergen kommune. Årets melding gir informasjon om tilstanden og utfordringene i barnehagene i Bergen i på områdene barnehageutbygging, fysisk miljø, tilsyn, barnehagen som læringsarena og barnehagens ansatte. Kvalitetsmelding for er det siste året en vil rapportere på de valgte satsingsområdene fra «Tid for kvalitet i barnehage «(B-sak 166/10). Årsaken til dette er at det samtidig med meldingen vil bli lagt fram en egen Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Kvalitetsutviklingsplanen skal gi retningslinjer for den videre satsingen i sektoren, og skissere hvilke målsetninger satsingsområdene skal ha. Bildene i Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2011 er tatt av barnehagebarn i Nordås barnehage og Sælen oppveksttun barnehage. Dette er andre gang vi illustrerer en kvalitetsmelding med bilder som barnehagebarn har tatt med sitt blikk på sin barnehagehverdag. Fine bidrag til forrige kvalitetsmelding og god interesse fra barnehagene, gjorde at vi også denne gang inviterte alle byens kommunale barnehager til å bli med på fotoprosjektet. Det ble ikke stilt krav til at barna skulle få spesiell opplæring i fotografering, men det var et ønske at bildene skulle være mest mulig skarpe. Ellers sto barnehagen fritt til å velge når og hvor de ville bruke kamera i barnehagen. Barnehagene som ble med har fått to digitale kamera hver og bildene ble tatt i noen høstuker i Nordås barnehage ønsket å være med i fotoprosjektet fordi de har barns medvirkning som satsingsområde og har brukt digitale verktøy som smart board og kamera for barn. 4 til 5 barn i alderen 4-5 år har tatt bilder i ulike innesituasjoner og av forskjellige lekesituasjoner ute i barnehagen. Rundt halvparten av barna hadde noe erfaring med å ta bilder fra før. Barnehagen vil bruke foto videre, både til å få frem syn på sin barnehagehverdag og som dokumentasjon. Sælen oppveksttun barnehage har tre småbarnsavdelinger og tre storbarnsavdelinger som alle har deltatt i fotoprosjektet. Alle barn som ville ta bilder har fått muligheten til det. Kamera har vært med i garderoben, gymsalen, på avdelingen, på forskjellige turer og på en Brann-fest i barnehagen. Barna likte å ta bilder og å se resultatene. Barnehagen synes det har vært et spennende prosjekt og de vil fortsette å la barna ta bilder. Til sammen er det mange som har bidratt i utarbeidelsen av kvalitetsmeldingen; barn som har tatt bilde og styrere og andre ansatte i barnehagen som har bidratt med praksisfortellinger. For øvrig har fagpersoner i Fagavdeling for barnehage og skole samt planleggere i byrådsavdelingen utarbeidet teksten i de ulike kapitlene. På denne måten håper vi at meldingen skal gjenspeile kvaliteten og bredden i alt det gode arbeidet som gjøres i barnehagene i Bergen. Anne-Marit Presterud kommunaldirektør Byrådsavdeling for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012 7

8 Kvalitetsutvikling og styring FAKTA Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstanden for barnehagene i Bergen Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehagene i Bergen og eier av de kommunale barnehagene Barnehageloven regulerer barnehagens virksomhet. I 2009 ble det for første gang presentert en stortingsmelding om kvalitet i barnehager (St. meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen. I Bergen er det utviklet et helhetlig system for kvalitetsutvikling Visjonen for barnehagesektoren i Bergen er: «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn». Pr. september 2012 bestod barnehagesektoren i Bergen av 258 barnehager, av disse var 73 kommunale og 185 private. Til sammen barn hadde en barnehageplass på samme tid. Kvalitetsmeldingen presenterer ulike sider ved kvaliteten i barnehagene i Bergen, og legger grunnlaget for debatt i bystyret i Bergen om barnehagesektoren. Det er fjerde gangen det legges fram kvalitetsmelding for barnehagesektoren i Bergen. Kvalitetsmeldingen er et dokumentasjonsarbeid som skal gi informasjon om tilstanden for barnehagene i Bergen, og er et viktig ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet for barnehagene. Kvalitetsmelding for er det siste året en vil rapportere på de valgte satsingsområdene fra «Tid for kvalitet i barnehagen» (B-sak 166/10). Årsaken til dette er at det samtidig med meldingen vil bli lagt fram en egen Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Kvalitetsutviklingsplanen skal gi retningslinjer for den videre satsingen i sektoren, og skissere hvilke målsettinger satsingsområdene skal ha. Dokumentasjon og kilder Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehagene i Bergen og eier av de kommunale barnehagene. 31,5 % av barna i Bergen går i kommunal barnehage. Det foreligger ulike former for dokumentasjon fra kommunal og privat sektor, og det vil fremkomme av teksten i de enkelte kapitlene om dokumentasjonen omfatter bare kommunale eller både kommunale og private barnehager. Foreldreundersøkelse og Medarbeidertrivselsundersøkelse Kvalitetsmeldingen bygger på lokale data fra Foreldreundersøkelsen i kommunale barnehager, som TNS Gallup gjennomførte på vegne av Bergen kommune våren Foresatte i 70 barnehager ble oppringt, og det ble gjennomført i alt 1539 intervjuer blant foreldre for å få fram deres synspunkter på kvaliteten i de kommunale barnehagene. Undersøkelsen omfatter alle de kommunale barnehagene. Det ble stilt spørsmål om temaene trivsel, ansatte, læringsresultater, brukermedvirkning, informasjon, miljø og tilgjengelighet, samt en helhetsvurdering av barnehagetilbudet. De enkelte resultatene fra undersøkelsen blir i årets kvalitetsmelding vist og kommentert under ulike kapitler. 8 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

9 I tidligere kvalitetsmeldinger for barnehage har en tidligere brukt data fra medarbeidertrivselsundersøkelsene (MTU) i Bergen kommune. Dette er en undersøkelse som er utarbeidet av KS og som benyttes av om lag 90 kommuner. Det ble ikke gjennomført MTU i Bergen kommune i Dette henger sammen med de mange endringene på HR-feltet knyttet til innføring av nytt datasystem, herunder etablering av nye moduler for kompetanse- og medarbeiderutvikling. Bergen kommune har nå utarbeidet en ny og egen medarbeiderundersøkelse som blir gjennomført i løpet av oktober/november Undersøkelsen er mer fleksibel enn den kommunen tidligere har brukt, og dekker bedre det Bergen kommune ønsker å kartlegge. Andre kilder Kvalitetsmeldingen bygger i tillegg på data og analyser fra ASSS-samarbeidet der KS deltar. Dataene sammenligner styringsindikatorer på overordnet nivå mellom de 10 største kommunene i Norge. ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner, og nettverket består av kommunene Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Dokumentasjonen fra de private barnehagene bygger på KOSTRA-tall, data og analyser fra ASSSsamarbeidet, samt rapporteringer fra gjennomført tilsyn. Bergen kommune har innført årlig nettbasert (elektronisk) tilsyn i samtlige barnehager fra Årsplaner fra barnehagene, rapporter om lokalt plan- og utviklingsarbeid samt sammenligninger med forrige kvalitetsmelding barnehage legges også til grunn i analysene. En fullstendig oversikt over kilder fremkommer bak i dokumentet. I tillegg er det underveis henvist til hvilke datakilder som er brukt i meldingen. Nasjonale retningslinjer for barnehagesektoren Staten har det overordnede ansvaret for barnehagesektoren. Bergen kommune har som barnehagemyndighet på lokalt nivå og som barnehageeier ansvar for å følge opp statlige satsingsområder, samt gjennomføre egne kvalitetsfremmende tiltak. Det er Lov av 17.juni 2005 nr. 64 om barnehager (Barnehageloven) som regulerer barnehagens virksomhet. Av større endringer i lovverket de senere årene kan nevnes individuell rett til barnehageplass (2009), ny formålsparagraf (2010) og rammefinansiering av barnehagene (2011). Barnehagesektoren har i løpet av kort tid gjennomgått omfattende forandringer, både når det gjelder struktur, omfang og finansiering. Det er også store variasjoner i barnehagetilbudet landet sett under ett. På denne bakgrunn varslet regjeringen i St. meld 41 ( ) Kvalitet i barnehagen en gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å se om regelverket som styringsverktøy var godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehagesektor. Et eget utvalg, ledet av Kjell Eirik Øie, ble satt ned for å vurdere gjeldende barnehagelov med forskrifter som styringsvirkemiddel for en rammefinansiert barnehagesektor og foreslå eventuelle nødvendige endringer i regelverket. For å sikre at styringsverktøyet var godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehagesektor, utarbeidet utvalget et fullstendig forslag til ny barnehagelov: NOU 2012:1 Til barnas beste Ny lovgivning om barnehagene, som ble lagt fram januar Denne har vært på høring og vedtas i løpet av Rammeplan for barnehage er en forskrift til barnehageloven. Rammeplanen gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen ble endret fra 1.januar 2011 som følge av ny formålsparagraf som trådte i kraft I den nye formålsparagrafen er barnehagens samfunnsmandat tredelt. Den tar for seg samfunnsperspektivet, individperspektivet og institusjonsperspektivet. Dette har i hovedsak fått KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012 9

10 følger for den generelle delen av planen som vektlegger danning gjennom omsorg, lek og læring. Fagområdene og kapitelene for planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt samarbeid er i mindre grad endret. Det er utdanningsdirektoratet som nå har overtatt ansvaret for arbeidet med rammeplanen. I forlengelsen av St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen er det fremlagt en NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. Utredningen vektlegger et systematisk pedagogisk barnehagetilbud til alle barn. Barna skal delta i barnehagen på egne premisser og bli møtt med respekt og anerkjennelse, uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn. Det ble våren 2011 lagt frem en melding til Stortinget om tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov (St.meld.nr Læring og fellesskap). I meldingen blir det foreslått at barns språkferdigheter kartlegges i barnehagen for tidlig å fange opp og følge opp de som trenger ekstra hjelp og støtte. Det foreslås og å flytte opplæringslovens bestemmelser om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder, 5-7 til barnehageloven. Forslag til ny barnehagelov - Øie-utvalget Regjeringen har varslet at det i løpet av vinteren 2013 vil komme både ny barnehagelov og rammeplan, basert på NOU 2012:1 Til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene og ny stortingsmelding Famtidas barnehager. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken, både om kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og sektorens styringsutfordringer. Barnehagebarns rettigheter, foreldres medvirkning, kommunen som tilsynsmyndighet, eiers ansvarsområde og ulike sider ved bemanningen i barnehagene er områder som vil gjennomgås i ny barnehagelov og rammeplan. Rammefinansiering av barnehagesektoren Tilskudd til barnehage ble tidligere gitt som øremerkede tilskudd til kommunene, men fra overtok kommunene ansvaret for finansiering av barnehagesektoren. Rammefinansiering innebærer generelt at kommunene gjennom inntektssystemet får tildelt statlige rammetilskudd basert på objektive kriterier. Formålet er at fordelingen av tilskuddene skal bidra til at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. For å oppnå dette tas det hensyn til variasjoner mellom kommunene i innbyggernes behov for kommunale tjenester, og hvor mye det koster å produsere en enhet av tjenesten (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene (inntektsutjevning). Rammefinansieringen gir rom for lokalt tilpassede systemer. Kommunene kan prioritere sine ressurser mest mulig i samsvar med variasjoner i lokale kostnadsforhold, behov for ulike typer tjenester og befolkningens ønsker. Ramme finansiering kan også bidra til god kostnadskontroll og sikre mer effektiv bruk av offentlige ressurser fordi kommunene beholder selv gevinsten av effektiviseringstiltak. Overgangen til rammefinansieringen er fortsatt en stor utfordring for kommunene, da det ennå foreligger stor usikkerhet i forhold til hvordan gjeldende regelverk skal tolkes. Utdanningsdirektoratet har i løpet av 2012 publisert 23 artikler og svar vedrørende tolkning av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Lokale føringer og politiske vedtak Kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehager i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Barnehagens eier har ansvar for at barnehagene har de rammebetingelser som skal til for at rammeplanen kan omsettes i pedagogisk virksomhet i den enkelte barnehage. Barnehagens eier og kommunen som barnehagemyndighet kan be om å få seg forelagt barnehagens årsplan, dokumentasjon av barnehagens arbeid og resultatene av barnehagens vurderingsarbeid som grunnlag for tilsyn og drøftinger med personalet om behov for kompetansetiltak og utviklingsarbeid (barnehageloven 8). 10 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

11 Tid for kvalitet i barnehagen I forrige kvalitetsmelding for barnehagene ble det rapportert på hva som var oppnådd innenfor satsingsområdene/målsetninger for fireårsperioden ; z Realisere full barnehagedekning z Få alle barnehager inneklimagodkjente innen utgangen av 2009 z Styrke barns mulighet for læring, utvikling og aktiv deltakelse z Redusere sykefraværet z Øke antall minoritetsspråklige barn i barnehagene I Tid for kvalitet i barnehagen (B-sak 166/10), den politiske saken som følger kvalitetsmelding for barnehagen 2008/2009, ble det lagt grunnlag for prioritering av følgende strategiske mål og tiltak : z Kvalitet i barnehagen skal være et satsingsområde i med vekt på de minste barna innenfor pedagogisk ledelse og system for kvalitetsoppfølging i barnehagene, herunder dokumentasjon og vurdering z Alle de kommunale barnehagene skal ha profilert sine satsingsområder på nett i løpet av barnehageåret z Bystyret ber byrådet utvikle tiltak i barnehagesektoren for å øke kunnskapen og bedre rutinene rundt omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn Status for de enkelte satsings-/fokusområdene vil bli omtalt i de ulike kapitlene i denne kvalitetsmeldingen. Kvalitetsmelding for er det siste året en vil rapportere på disse satsingsområdene. Plan for barnehageutbygging Våren 2011 behandlet Bergen bystyre Plan for barnehageutbygging (B-sak 144/11). Arbeidet med full barnehagedekning har hatt høyeste prioritet i Bergen kommune gjennom flere år. Bergen kommune har årlig oppfylt lovfestet rett til barnehage siden denne ble innført i Planen skisserer hvordan Bergen kommune skal sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser i den enkelte bydel slik at alle barn som ønsker det, får en barnehageplass. Med de tiltak som skisseres i planen, mener Bergen kommune å kunne realisere dette i løpet planperioden Prinsipper for realisering av barnehageretten For å sikre fortsatt god fremdrift i barnehageutbyggingen, også etter at kontantstøtten for 2-åringer opphørte i 2010, er det utarbeidet sak med noen prinsipper som skal legges til grunn for barnehageutbyggingen i perioden , blant annet at barnehageutbygging skal ha hovedprioritet i alle avdelinger og etater i kommunen. Arealnormen for de minste barna i kommunale barnehager justeres noe ned etter skjønnsmessige vurdering i den enkelte barnehage, samt at det innføres vilkår for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Prinsippene omtales mer utførlig i kapitlet om barnehageutbygging. Tidlig innsats Det er en målsetting at alle barn og unge i Bergen skal oppleve økt mestring og læringsutbytte i læringsløpet. Våren 2012 har vedtok bystyret saken Tidlig innsats - læring for alle (B-sak 55/12). Saken inneholder ulike strategier for tidlig innsats i barnehagenes og skolenes arbeid på ulike områder som språk, grunnleggende ferdigheter og læringsutbytte, læringsmiljø og rammer for kvalitetsutvikling, plan for samarbeid og sammenheng barnehage og skole samt skolenes støttesystemer. Strategiene gjelder for perioden KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

12 Helhetlig system for kvalitetsutvikling Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider systematisk med dokumentasjon av resultater, rutiner for rapportering, analyse og oppfølging - for å oppnå best mulig kvalitet i barnehagene. I Bergen er det etablert et helhetlig system for kvalitetsutvikling som inneholder elementene Plan for kvalitetsutvikling, balansert målstyring (BMS), lederoppfølging, kvalitetsoppfølging, enhetenes egne planer for kvalitetsutvikling/planverk og kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen. Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling kan illustreres på følgende måte: Helhetlig system for kvalitetsutvikling Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene - bygger på nasjonale og lokale føringer -utvalgte satsingsområder gjennom rullering av Kvalitetsmelding barnehage Kvalitetsmelding - gir tilbakemelding på satsingsområdene - gir grunnlag for justeringer BMS Handlingsplan: - omhandler satsingsområdene - angir metoder - tellinger og fortellinger Intern rapportering KOSTRA Undersøkelser Tilsyn Elektronisk tilsyn (Publisia) Tematilsyn Inspeksjonstilsyn Kvalitetsoppfølging - Analyse av data - Kvalitetstilstand - Forbedringspunkter Lederoppfølging - Lederfunksjoner - Lederavtalen - Styrer som leder Støttefunksjoner Årsplan og langtidsplan -er barnehagens eget dokument som viser hvordan barnehagen arbeider med intensjonene i nasjonale og lokale foringer ( profilering på nett) Et helhetlig system for kvalitetsutvikling skal sikre sammenheng mellom kvalitetsutvikling og vurdering og sikre sammenheng mellom ulike rutiner og tiltak på de ulike nivåene i organisasjonen. Videre vil status for de enkelte elementene i systemet kort bli beskrevet. Plan for kvalitetsutvikling Plan for kvalitetsutvikling beskriver satsingsområder for barnehagene i en planperiode på 4 år og vedtas av bystyret. Planen viser også mål for satsingsområdene, samt hvordan barnehagens ledelse gjennom arbeidet med barnehagen som organisasjon skal legge grunnlaget for arbeidet med satsingsområdene. BMS Balansert målstyring (BMS) ble innført som styringssystem for alle tjenestesteder i Bergen kommune i I dette systemet skal lederne balansere de fire perspektivene økonomi, arbeidsprosesser, bruker og medarbeider. De fire perspektivene vil gjensidig påvirke hverandre. Gjennom BMS formuleres konkrete mål som bygger på utvalgte satsingsområder. Målene i BMS konkretiseres i en handlingsplan som skal gjennomføres og dokumenteres for hver barnehage. I handlingsplanene fyller styrer ut hva som må være på plass for å nå målet og hva barnehagen konkret gjør for å nå målet. Kvalitetsoppfølging i barnehagene Byrådsavdeling for barnehage og skole utviklet i løpet 2011 et system for kvalitetsoppfølging for de kommunale barnehagene. Kvalitetsoppfølgingen skal ivareta målene om å øke barnehagens pedagogiske kvalitet samt gi barnehageeier kunnskap om barnehagens innhold og pedagogiske praksis, og vil være et viktig ledd i det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Kvalitetsoppfølgingen skal bidra til å gjøre barnehagene i stand til å vurdere egen kvalitet, og til å iverksette tiltak for kvalitetsutvikling. Det er utarbeidet kvalitetsstandarder på to fokus-/oppfølgingsområder: 12 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

13 z språk som basiskompetanse og z pedagogisk relasjonskompetanse. Høsten 2011 og våren 2012 ble det gjennomført dialogmøter i samtlige av de kommunale barnehagene. Møtene ble ledet av to kvalitetsoppfølgere fra byrådsavdeling for barnehage og skole, fagavdeling barnehage. I dialogmøtene deltok også barnehagens styrer og pedagogiske ledere/konsulenter, samt områdeleder. PP-tjenesten var invitert til å delta som observatør. I dialogmøtene ble barnehagens praksis, framlegging av ekstern og intern dokumentasjon og analyse av «nå-tilstand» belyst gjennom kvalitetsstandarder på de utvalgte områdene. Analysen av barnehagens kvalitetstilstand munnet ut i en vurderingskonklusjon som belyser hva barnehagen lykkes med og områder til forbedring. Barnehagen og oppfølgerne har samarbeidet om konklusjonen. Vurderingskonklusjonen gir et godt grunnlag for videre arbeid både i barnehagen og som ledelsesverktøy. Det er den enkelte barnehage som «eier» vurderingskonklusjonen og som er ansvarlig for å diskutere konklusjonene fra møtet og for videre kvalitetsutviklingstiltak internt i barnehagen. Fagavdelingen skal bistå barnehagene i det videre arbeidet. Lederoppfølging Gjennom lederoppfølgingen praktiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen dvs. mellom byrådsavdelingen, nivå 1 og den enkelte resultatenhetsleder på nivå 2. Lederavtalen regulerer samarbeidet mellom overordnet nivå og resultatenheten. Avtalen underskrives av områdeleder (en i hver bydel) og resultatenhetsleder. Hensikten med lederavtalen er å klargjøre resultatenhetsleders ansvar for å utøve ledelse og prioritere i henhold til avklarte resultatmål og rammer. Lederavtalen og de ulike perspektivene i BMS følges opp gjennom ledersamtalen som finner sted to ganger i året (se mere om lederavtale og ledersamtale under «lederoppfølging» i kapittel 6). Årsplan og langtidsplan Alle kommunale barnehager skal utarbeide langtidsplan og årsplan. Årsplanperioden følger barnehageåret og legges ut på nett mens langtidsplanen utarbeides for en periode på 3-5 år. Både ansatte, barn og foreldre skal medvirke i arbeidet med planlegging og vurdering. Kvalitetsmelding Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstanden i barnehagene i Bergen og legger grunnlaget for debatt i bystyret I Bergen om barnehagesektoren. # # utfordringer Videreutvikle rollen som tydelig barnehageeier gjennom gode møteplasser, rutiner og fagsystemer KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

14 I praksis - Sælen oppveksttun Barnehagevandring På Sælen oppveksttun startet avdelingsleder for barnehage og rektor med barnehagevandring høsten Vi brukte modellen vi bruker på skolen, der mål og kriterier er kjent på forhånd. Vi valgte sammen med personalet at vi skulle se på gjennomføring av måltid, og målet for et godt gjennomført måltid var kjent for alle. De voksne tilrettelegger for ro og harmoni og barna opplever mestring. Vi så etter følgende kriterier: z De voksne har tilrettelagt for en god oppstart av måltidet. z De voksne snakker med barna. z De voksne veileder og støtter barna. z De voksne bruker riktige benevnelser på pålegg. z De voksne tilrettelegger for en god avslutning av måltidet. Det var i forkant avtalt tid vi skulle komme, og tid for et avdelingsmøte der vi reflekterte sammen omkring det vi hadde observert i forhold til kriteriene. Personalet har opplevd barnehagevandringen som positiv, og vi har avtalt tema for neste vandring. Da skal vi se på hvordan de voksne legger til rette for utelek. Lisbeth Morland Rektor Sælen oppveksttun 14 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

15

16 Barnehageutbygging fakta Alle barn med lovfestet rett har fått tilbud om barnehageplass hvert år etter at retten ble innført i Det har vært en stor økning i antallet små barn (1-2 åringer) i barnehagen Fra 2011 til 2012 ble det etablert 280 nye barnehageplasser i kommunen barn hadde en barnehageplass pr. september 2012 Nytt fagsystem barnehage/søknadssystem for barnehageplasser etablert i 2011 Arbeidet med full barnehagedekning har hatt høyeste prioritet i Bergen kommune gjennom flere år. Bergen kommune oppfylte barnehageretten for fjerde året på rad i 2012, som betyr at alle barn som er fylt ett år innen utgangen av august måned og som søkte plass innen søknadsfristen 1.mars, fikk tilbud om barnehageplass. Bergen kommune vil i tillegg arbeide for full behovsdekning. Dette betyr at alle barnefamilier som ønsker og søker barnehageplass innen fristen for hovedopptak, skal få tilbud om dette. Med tiltak skissert i planen, mener Bergen kommune å kunne realisere dette innen utgangen av Det har vært en betydelig vekst i barnehagetilbudet i Bergen kommune de siste vel 10 årene. Ved utgangen av år 2000 var det rundt 9100 barn med barnehageplass i Bergen kommune. September 2012 gikk barn i bergensbarnehagene. Dette betyr at antall barnehageplasser i Bergen kommune har økt med ca plasser på 12 år. Fra 2011 til 2012 har det blitt etablert 280 nye barnehageplasser som ble tildelt i hovedopptaket. 160 av plassene er i nye barnehager, mens resten er som følge av utvidelse av eksisterende barnehager. Økningen fra 2010 til 2011 var på 312 barnehageplasser. Tabell 1 Dekningsgrad barnehage barn 1-5 år i Bergen kommune pr År Dekningsgrad 72,8 % 81,1 % 88,1 % 91,2 % 88,3 % 90,8 % *Dekningsgrad for 2012 ikke klart før SSB offentligjør foreløpige Kostratall Plan for barnehageutbygging I juni 2011 vedtok bystyret Plan for barnehageutbygging (B-sak 144/11). Planen skal rulleres hvert 4. år. Planen viser hvordan det skal etableres ca nye barnehageplasser i kommunal og privat regi i Bergen kommune i perioden Den løpende ferdigstillelsen av disse plassene vil være nødvendige i forhold til fortsatt innfrielse av den lovfestede retten til barnehageplass. Bergen kommune har også vedtatt bydelsvis prioritering ved tildeling av barnehageplass, det vil si at 16 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

17 barn med bostedsadresse i en bydel prioriteres til plass framfor barn med bostedsadresse i annen bydel. Dette vil i første rekke gjelder for de kommunale barnehagene fra Kommunen har også et felles opptakssystem og opptakskriterier med barnehagene til Studentsamskipnaden (SIB) og Helse Bergen. For å realisere målsetting om full bydelsvis behovsdekning må utbygging av barnehager framover styres til bydeler der dekningen er lavest og der det forventes størst vekst i barnetallet. Dersom alle tiltakene i Plan for barnehageutbygging blir realisert vil den totale dekningsgraden ved utgangen av 2015 være 97 %. Av planen skisseres tiltak som skal gi til sammen vel 1800 nye barnehageplasser i perioden , ca av disse skal bygges i privat regi. Tidshorisonten for Plan for barnehageutbygging er Planen rulleres hvert 4 år. Planen skal bidra til å: z sikre et mangfoldig barnehagetilbud z sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser på bydelsnivå z sikre et godt barnehagetilbud z sikre gode arbeidsforhold for de ansatte z sikre en helhetlig gjennomgang av de kommunale barnehagene og oppdatering av status z legge til rette for barnehagebygg der det er et samspill mellom pedagogiske målsettinger og bygningsmessig utforming Bydeler med sammenhengende utbyggingsplaner for boliger og infrastruktur, som for eksempel Fana, Fyllingsdalen, Ytrebygda og Åsane fikk barnehagetomter regulert og utbygd samtidig med boligbyggingen. Disse områdene har dermed hatt god barnehagedekning. På den andre siden har en sentrumsnære områder som Årstad hvor det ikke har vært satt av tilstrekkelig med barnehagetomter. Det har i ettertid vært utfordrende og kostbart å få regulert egnede tomter, og dette byområdet har fortsatt behov for barnehageplasser. Historisk sett har det vært store ulikheter mellom de ulike delene av kommunen. I noen bydeler er det arealknapphet og mangel på godt egnete kommunale tomter. Byrådet ønsker at det opprettes nye plasser der behovet til enhver tid er. Ved å ta større styring med regulering og kjøp av tomter til barnehageformål sikres at det bygges plasser i disse områdene. I egen politisk sak (Prinsipper for realisering av barnehageretten , B-sak 70/12) som ble vedtatt av bystyret våren 2012, er det vedtatt noen prinsipper for at retten til barnehageplass skal kunne realiseres hvert år i årene fremover: z Barnehageutbyggingssaker gis hovedprioritet i alle avdelinger og etater i kommunen z Barnehageutbyggingen prosjektorganiseres z Kommunen kjøper tomter til barnehage, for bortfesting til private eller bygging i kommunal regi. z Det innføres vilkår om arealutnyttelse tilsvarende kommunale barnehager og at oppsatt framdriftsplan for utbyggingsprosjekter følges for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager z Justering av arealnormen for de kommunale barnehagene fra 5,3m 2 til 5m 2 for barn under tre år etter vurdering av hver enkelt barnehage I forbindelse med etablering av prosjektorganisering av barnehageutbyggingen er det engasjert prosjektkoordinator og prosjektmedarbeider. Gruppen innehar både barnehagefaglig- og KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

18 planleggingskompetanse for å imøtekomme fremtidig behov for utbygging av barnehageplasser og skal veilede private barnehageutbyggere. Av barnehagelovens 14 fremgår det at kommunen «kan» yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at sektoren er rammefinansiert fra og med På grunnlag av dette vil det høsten 2012 bli lagt frem sak om retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager ved nyetableringer og utvidelse av barnehageplasser. Retningslinjene vil gjelde tiltak som ikke er nevnt i plan for barnehageutbygging Barnehageopptaket i 2011 og 2012 For våren 2012 viser tall fra hovedopptaket at det var 3020 søkere med lovfestet rett til plass som søkte barnehageplass i Bergen kommune, 259 færre barn enn ved opptaket i Av de totalt 3020 søkerne ved hovedopptaket, har 78 prosent søkt en barnehage i bydelen de bor i som første prioritet. De resterende 22 prosent av søkerne valgte en barnehage i en annen bydel enn de bor i som første prioritet. Pr. september 2012 hadde barn en barnehageplass. Det er store forskjeller mellom byområdene 1 i Bergen når det gjelder barnehageplasser, behov og forventet barnetallsutvikling. Prognoser viser at barnetallet i Bergen forventes å øke med ca barn fram mot I år er det andre året at de kommunale barnehagene prioriterer hvilken bostedsbydel barnet har ved tildeling av plass. Å gjennomføre et hovedopptak er tids- og ressurskrevende for barnehageeier. Bergen kommune har en stor andel private barnehager, som kan ha egne opptakskretser og - opptakskriterier. Høsten 2010 ble saken Organisering av barnehageopptaket i Bergen (B-sak 596/10) vedtatt av bystyret. I saken skisseres en rekke tiltak for å strømlinjeforme opptaket. Hovedopptaket i 2012 var avsluttet 20. juni. Under følger en oversikt over hvor stor andel av plassene i den enkelte bydel som blir benyttet av barn som bor i bydelen, per september 2011 og Andel barn som har plass i egen bostedsbydel (%) Bydel Pr Pr Arna 92,88 93,85 Bergenhus 71,18 72,34 Fana 83,06 83,50 Fyllingsdalen 78,69 79,18 Laksevåg 92,10 93,02 Ytrebygda 77,49 76,40 Årstad 80,40 70,60 Åsane 90,07 91,43 Tallene over må ses i sammenheng med at ikke alle søkere har ønsket plass i egen bydel. En rekke søkere bor også like ved en bydelsgrense, og det er derfor naturlig å søke plass i en tilgrensende bydel. Andre søker barnehageplass i nærhet til arbeidssted. Barnehageutbygging i Bergen kommune i 2011 og 2012 Det ble etablert 312 flere barnehageplasser i Bergen kommune i I 2012 er det frem til nå ( ) etablert ytterligere 280 barnehageplasser. Økningen i barnehageplasser kommer som følge av nye barnehager, utvidelse av eksisterende og som 1 Planleggingen av barnehageutbyggingen tar utgangspunkt i barnehageområder basert på skolenes opptakskretser. Bakgrunnen er at dette gir bedre muligheter for å planlegge nye barnehager på rette sted i byområdet. Et byområde består av flere barnehageområder. Totalt er det 25 barnehageområder i kommunen og 8 byområder. Barnehageområdene er bygget opp som en sum av barneskoleområder, og vil derfor ikke helt samsvare med bydelsgrensene. 18 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

19 følge av merinntak. Plassene i 2011 og 2012 er fordelt på følgende prosjekter: z Kniksens plass barnehage (K) ny, midlertidig z Indre Arna barnehage (K), ny, midlertidig z Furukollen (P), familiebarnehage z Smurfene (P), familiebarnehage z Løvås oppveksttun (K) - utvidelse z Lyshovden oppveksttun (K) - utvidelse z Vappus Midtbygda barnehage (P) - utvidelse z Vappus Olsvikfjellet barnehage (P) - utvidelse z Vappus Festtangen (P) barnehage - utvidelse z Neshaugene barnehage (P) Ny. z Ny Krohnborg oppveksttun (K) - Utvidelse z Jekteviken barnehage (P) Utvidelse z Kvernslåtten barnehage (P) - Utvidelse Nytt barnehagesystem Bergen kommune gikk i 2011 over til et nytt fagsystem for barnehage (Hypernet). Dette ble gjort for at innbyggere i kommunen skulle få et bedre og mer brukervennlig system for håndtering av sin(e) barnehageplass(er). Systemet har en høyere grad av brukervennlighet og oversikt, og det vil nå bli lettere å søke og ikke minst endre sin søknad. Kommunens SFO-opptak inngår også i samme systemet. Innføring vil lette situasjonen for kommunens mange private barnehager ved at det nye systemet er tilgjengelig via enhver nettleser, og blant annet forventes det at tidsbruken i opptaksprosessen for barnehagene vil gå ned, med at barnehagene vil bruke mindre tid pr. barnehagetilbud som registreres. Bergen kommune ble kåret til årets E-kommune for Barnehagesøknadsprosessen er en av de største tjenestene en har i Portalen, og som første kommune i landet er barnehagesøknadssystemet koblet opp mot Id-porten (felles innloggingsløsning for en rekke offentlige tjenester på internett). # # Utfordringer Tilby barnehageplass når foresatte ønsker det og der de ønsker det KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

20 I praksis - Blokkhaugen barnehage Omgjøring til flere plasser for småbarn Barnehageåret 2009/10 begynte vi å merke en nedgang i antall barnehagesøknader for barn over 3 år. Barnehagen vår var inndelt i 1 småbarnsavdeling og 3 avdelinger med barn fra 2-6 år. På nyåret 2011 var nedgangen enda større. Vi bestemte oss for å gjøre om en avdeling til småbarnsavdeling, for å imøtekomme et økende behov for småbarnsplasser. Vi hadde gjennom mange år hatt faste personalgrupper på hver avdeling; noe vi mente var trygt og forutsigbart både for barn, foreldre og personalet. Omorganiseringen ville dermed berøre alle parter. Vi startet prosessen i personalgruppen, og det ble tatt hensyn til følgende punkter: z Minimum en av personale skulle ha fersk erfaring fra småbarnsavdeling z Ta hensyn til ønske om å jobbe på småbarnsavdeling z Minimum 1 kjent person igjen på den «gamle avdelingen» z Stabilitet på avdelingene Alle i personalgruppen ville bli berørt av omorganiseringen: alle ville få nye nære medarbeidere, noen måtte bytte avdeling, noen måtte bli igjen, noen ville få 1 ny medarbeider og andre ville få 3 nye medarbeidere. Vi brukte samtaler mellom styrer og medarbeider, drøftingsmøter og personalmøter til dette arbeidet. Den «røde tråden» vår var at dette skulle være en ryddig prosess i alle ledd, og at alle skulle medvirke. Da personalkabalen var lagt, tok vi saken til FAU og Samarbeidsutvalget. I slutten av april 2011 sendte vi ut orienteringsskriv skriv til alle foreldrene, hvor vi redegjorde for bakgrunnen til omorganiseringen, samt oversikt over hvilke barn og voksne som skulle være på de ulike avdelingene fra høsten Vi inviterte dem til å ta kontakt med styrer dersom de hadde spørsmål utover orienteringen. I tillegg til ivaretakelsen av barn, foreldre og personalet, måtte vi også gjøre en del endringer av det fysiske miljøet form å skjerme de minste barna. Vi opplevde at det ble en god og lærerik prosess som vi kan dra nytte av i andre sammenhenger. Toril Maurseth Olsen Styrer Blokkhaugen barnehage 20 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

21

22 Fysisk miljø i kommunale barnehager fakta 69 kommunale barnehager helseverngodkjent. 4 kommunale barnehager under godkjenningsprosess. Det avsettes midler årlig til ombygging av eksisterende barnehager til tidsriktige barnehager, og til oppgradering av barnehagenes uteområde 20 kommunale barnehager fikk tildelt midler til utbedring og oppgradering av lekeplassutstyret i 2011 Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser (Barnehageloven 2). Tidsriktige barnehagebygg Arbeidet med plan for barnehageutbygging har avdekket behov for mer tidsriktige barnehagebygg. I planen fremgår det prioriteringsliste og plan for rehabilitering og oppjustering av eksisterende kommunale barnehagebygg til tidsriktig standard. Prioriteringslisten er fordelt fra A, B til C kategorier. Et tidsriktig barnehagebygg bør ha: z Stelleplasser og stelleplass med hev/senk mulighet slik at barnehagedriften kan være fleksibel med hensyn til fordeling av småbarns- og storbarnsplasser. z God tilgang til kjøkken, evt kjøkkenkrok. Desentraliserte kjøkken hvor det er hensiktsmessig/ praktisk. z Garderobeløsninger med tilstrekkelig kapasitet og tørkemuligheter for barns- og ansattes klær. z Uteareal som gir varierte muligheter for lek og som er tilrettelagt for økt antall småbarn i barnehagene. Flere kommunale barnehager har fått oppgradert kjøkken i Det er i tillegg gjort tiltak i barnehager på bakgrunn av behov tilknyttet universell utforming og tilgjengelighet i 2011 og våren Med hensyn til tidsriktige barnehagebygg vil en vurdere å igangsette tiltak i barnehager som har mest behov, jf. prioriteringsliste og plan for rehabilitering av barnehager. Som en del av helseverngodkjenningen har blant annet Eldsbakkane barnehage fått utført flere tiltak 2011/2012. Arbeidet med tidsriktige barnehagebygg vil bli sett i sammenheng med at det skal utarbeides vedlikeholdsplaner for alle kommunens bygg. Det er etat for eiendom, under byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap, som er ansvarlig for utarbeidelsen av vedlikeholdsplan. Det er foreslått avsatt 7 mill. kroner årlig i byrådets forslag til budsjett/økonomiplanperioden til tidsriktige barnehagebygg. I tillegg er det avsatt midler til oppgradering av eksisterende kommunale barnehager: Minde, Fredriksberg (Nordnes oppveksttun), Vadmyra og Trollskogen barnehager. 22 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

23 Arbeidstilsynet - Tilsyn etter arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet har fokus på ergonomi og forebygging av muskel-/skjelettplager i barnehager. Det utføres derfor tilsyn i virksomheter hvor medarbeidere utfører tungt og/eller ensformig manuelt arbeid. Målet for arbeidstilsynet er å gi informasjon om forebygging av muskel og skjelettplager, samt iverksette de reaksjoner som måtte være nødvendige for at virksomheten skal iverksette tiltak for et bedre ergonomisk arbeidsmiljø. I 2011 var arbeidstilsynet på tilsyn i Granebo naturbarnehage og Nattlandsfjellet barnehage. Som en følge av tilsynet fikk kommunen blant annet pålegg om å bedre garderobe og personalfasiliteter. Bergen kommune har etterkommet påleggene med ombygging av personalfasiliteter og garderobeforhold for de ansatte. Tiltak er ferdigstilt i begge barnehagene i 2011/2012. Helseverngodkjenning av private og kommunale barnehager En helseverngodkjenning innebærer en vurdering av en barnehages fysiske miljø, utforming av inneuteareal, og en gjennomgang av barnehagens internkontrollrutiner, hygiene, ulykkesforebyggende tiltak m.m. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. trådte i kraft fra og med 1.januar Skal bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Ivaretakelse av miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v krever kontinuerlig oppfølging av barnehageeier, da eksisterende barnehager som innehar en eldre helseverngodkjenning kan måtte godkjennes på nytt, eksempelvis etter tilsyn, utvidelser av eksisterende barnehager eller ved eierskifte. Antall helseverngodkjente barnehager vil derfor variere over tid. Våren 2012 manglet 12 private og 6 familiebarnehager godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Pr september 2012 var det 73 kommunale barnehager, hvorav 4 barnehager mangler godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. I Bergen kommune er det etat for helsetjenester, under byrådsavdeling for helse og inkludering, som forvalter forskriften. I flere tilfeller utløser pålegg og vedtak i forbindelse med helseverngodkjenning kostnader for kommunen, enten vedlikeholds-, eller investeringskostnader. Dette kan blant annet komme som følge av endrede lovkrav, for eksempelvis ny strålevernsforskrift. Følgende kommunale barnehager manglet godkjenning pr. september 2012: z Rolland/Ulsetåsen barnehage z Liakroken barnehage z Nordås barnehage z Laksevåg barnehage Arbeidet for å få disse helseverngodkjent er i prosess. I løpet av 2011 og til september 2012 har Myrholtet, Grøntulien, Sandalsbotn og Ulsmåg barnehage fått helseverngodkjenning. Som følge av ny strålevernsforskrift som trådte i kraft 1.januar 2011 skal etat for helsetjenester utføre radonmålinger ved alle barnehager innen utgangen av Det vil også måtte gjennomføres eventuelle tiltak som følge av målingene. Bedriftshelsetjenesten - kartlegging av støy Bedriftshelsetjensten har utgitt en samlerapport «Rapport etter kartlegging av støynivå I Bergen kommunes barnehager 2007/2010». I alt 27 kommunale barnehager fikk utført måling av lydnivå flere forskjellige plasser i barnehagen. Rapporten ble våren 2012 oversendt til arbeidsmiljøavdelingen i Byrådsavdeling for barnehage og skole. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

24 Arbeidsmiljøavdelingen har, som følge av støy og hygieneprosjektet og i etterkant av støymålingene, anbefalt at tiltak bør settes i verk for å redusere den opplevde totale støybelastningen i barnehagene. Uteareal utbedring og oppgradering Lekeplassutstyret utgjør et sentralt element i utformingen, bruken og standard på barnehagenes uteområder. Både kvalitet/tilstand og sikkerhetsavvik ved lekeplassutstyret kategoriseres i ulike tilstands- og avvikskategorier fra A- feil, som klassifiseres som de mest alvorlige til de mindre alvorlige C- feilene. Byrådsavdeling for barnehage og skole har siden 2010 hatt et samarbeid med Grønn etat/barnas byrom om lukking av sikkerhetsavvik på uteområdene i de kommunale barnehagene. Sikkerhet ved lekeplassutstyr er nedfelt i Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Norsk standard 1176 anbefaler at det gjennomføres rutinemessig visuelt ettersyn, funksjonsettersyn, og et årlig hovedettersyn av lekeplassutstyret 20 kommunale barnehager som søkte på bakgrunn av utlyst rundskriv fikk tildelt ca. 2. mill. kroner til utbedring av sikkerhetsavvik og oppgradering av uteområdet i Statusoversikten under er ment som en tilstandsrapport på lekeplassutstyr pr. hovedkontroll Det er viktig å understreke at selv om gjennomsnittlig avvik kan fremstå som noe høyt pr. barnehage/skole, kan et enkelt lekeapparat ha flere sikkerhetsavvik. z A-feil: Gjennomsnitt pr. kommunale barnehage: 1,94 A- avvik i 2010 mot 0,35 A - avvik i z B-feil: Gjennomsnitt pr. kommunale barnehage: 3,76 B- avvik i 2010 mot 3,04 B- avvik i z C-feil: Gjennomsnitt pr. kommunale barnehage: 5,72 C- avvik i 2010 mot 5,00 C- avvik i Antall sikkerhetsavvik når det gjelder kommunale barnehagers uteområder har vist en betydelig nedgang fra 2010 til Erfaring viser at det er like viktig å følge opp med god og tilstrekkelig informasjon til de ulike resultatenhetene for å utvikle gode rutiner rundt vedlikehold og ettersyn av uteområdene og lekeplassutstyret. Dette gjelder spesielt mindre feil og avvik som avdekkes under kontrollrundene, eller ved rutinekontroller. Oppfølging og lukking av disse er viktig for at de ikke skal utvikle seg til mer alvorlige avvik i A, eller B kategorien. Økt bevissthet blant enhetsledere og oppfølging fra barnas byrom gjennom hovedkontroller og kvartalsvise ettersyn, kombinert med tildeling av midler til lukking av avvik kan være forklaringen på den positive utviklingen. Det er viktig å understreke at antall sikkerhetsavvik fremdeles er på et nivå hvor det er nødvendig med tiltak og fortsatt fokus på å få ned antallet. Opplevelse av det fysiske miljøet Foreldreundersøkelsen - foresattes tilfredshet med kommunens barnehager er en TNS gallup undersøkelse gjennomført for Bergen kommune. Undersøkelsen målet brukernes (foresattes) tilfredshet med det kommunale barnehagetilbudet. Brukertilfredshet er en subjektiv vurdering av kvalitet, basert på egne erfaringer men vil også påvirkes gjennom dialog med andre brukere og medias omtale av tilbudet. Undersøkelsen bruker en skala fra 1-6, hvor 1 betyr at man er svært misfornøyd, mens 6 betyr at man er svært fornøyd. I framstillingen/figurene kategoriseres 1-2 som misfornøyd (rød), 3-4 kategoriseres som mellomfornøyd (gul) og 5-6 meget/svært godt fornøyd (grønn). De kommunale barnehagenes fysiske miljø inne og ute var og et av områdene i foreldreundersøkelsen for de kommunale barnehagene i Bergen i Spørsmålet som ble stilt var: Hvor fornøyd/misfornøyd er du med barnehagens uteområder/ inneområder? 24 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012