Bonanza og slitne arbeidstakere

Transkript

1 T R Ø N D E L A G Bonanza og slitne arbeidstakere Trøndersk næringsliv går så det griner de ansatte blir slitne og syke Gjør døren høy og porten vid Næringslivet skriker etter arbeidskraft Slipp til de utstøtte, oppfordrer samfunnsmedisiner Ny gruvedrift i Holtålen Store mengder kobber og sink i Hessjøfeltet. Ordføreren tror på ny bergverksæra A r e n a T r ø n d e l a g 2 /

2 Arena Trøndelag er et bredt trøndersk samarbeidsprosjekt mellom Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, Trondheim kommune, Innovasjon Norge, NAV, LO, NHO Trøndelag, Næringsforeningen i Trondheim og SpareBank 1 Midt-Norge. Arena Trøndelag skal sette agenda for debatten omkring verdiskapning og utvikling i Trøndelag. Magasinet skal fremstå som fremtidsrettet, analytisk, etterrettelig og overraskende. Arena Trøndelag har et opplag på eksemplarer. I tillegg kommer en kortversjon av magasinet ut på engelsk. Tore Sandvik, fylkesordfører i Sør-Trøndelag fylkeskommune Alf Daniel Moen, fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag fylkeskommune Vigdis Harsvik, direktør i Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag Ulrik Hammervold, direktør i Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag Merethe Storødegård, regiondirektør i NHO Trøndelag Nils Kristian Nakstad, styreformann i Næringsforeningen i Trondheim Kjell Flønes, sekretær i LO Sør-Trøndelag Rune Hallstrøm, sekretær i LO Nord-Trøndelag Vidar Ferstad, avdelingsdirektør i NAV Nord-Trøndelag Bente Wold Wigum, direktør i NAV Sør-Trøndelag Finn Haugan, adm. Direktør i SpareBank 1 Midt-Norge Rita Ottervik, ordfører i Trondheim Arena Trøndelag er produsert av Røe Kommunikasjon og Asplan Viak på oppdra fra Arena Trøndelag. Arena Trøndelags redaksjonskomité har representert eierne for oppdraget. Denne består av: Asbjørn Norberg, SpareBank 1 Midt-Norge - leder Gunnel Fottland, Trondheim kommune Arild Egge, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Heidi Fossland, Sør-Trøndelag fylkeskommune Stein Ivar Strøm, Innovasjon Norge Sør-Trøndelag Vebjørn T. Haugerud, Næringsforeningen i Trondheim sekretær Ansvarlig redaktør: Knut Røe, Røe Kommunikasjon Design og produksjon: Bennett AS Trykk: Trykkpartner Lade AS Innhold Forord Toppsakene Rekruttering i trøndersk næringsliv Bonanza og slitne arbeidstakere Se dere rundt! Ønsker ikke A og B-lag! Utenlandsk arbeidskraft Trenger flere dataingeniører From Russia with know how Helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft! Nederlandsk pågangsmot Verdalsprosjektet Konjunkturtopp i Presentasjon av undersøkelsen Hva sier undersøkelsen om hver enkelt bransje Trøkk gir slitasje Stikker fra Trondheim Olje og gass Energi Landbruk og skogbruk Havbruk og fiskeri Industri Ny æra med gruvedrift? Bygg, anlegg og eiendom IKT Øvrig forretningsmessig tjenesteyting Transport og logistikk Varehandel og personlig tjenesteyting Reiseliv, opplevelse og kultur Faste spalter Trønderbenken Gammelsjæfen synser Utsyn Fakta om Trøndelagsfylkene Det går så det griner, men Vi er inne i en langvarig høykonjunktur, og i Trøndelag gir det seg utslag i et høyt aktivitetsnivå og stor optimisme i de aller f leste bransjene. Både innen havbruk, byggnæringen, olje og gass, IKT, handel og tjenesteytende næringer er det full gass. Det er etablert et nytt såkornfond, Proventure Seed AS på 330 mill. kroner, som skal sikre finansiering av nye ideer med vekstpotensiale, og det er ventet at Distriktssåkornfondet med hovedkontor i Namsos blir etablert i løpet av høsten. Både Pertra og EMGS ble nylig børsnotert, og nå står Salmar for tur. nordenfjeldske er satt på skinner igjen, og det skjer spennende ting rundt Fosen Mekaniske Verksted og Aqua-Lyng. Dessuten posisjonerer Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk seg for framtida gjennom å omdannes til aksjeselskap. OECD-rapporten som ble levert i fjor høst, påpekte at regionens eneste virkelige fortrinn er nærværet av NTNU og Sintef. I tillegg er forskningsledelsen av det nye Statoil-Hydro vedtatt lagt til Trondheim. Midt i all optimisme og aktivitet, er det bekymringsfullt at vi ikke greier å være mer på hugget til å ta ut betydelig større gevinster av et slikt kompetent nærvær. Her har Trondheim og Trøndelag en betydelig utfordring som krever et langsiktig krafttak for å konsolidere aktiviteten i landsdelen og å få opp nye vekstområder! Aktivitetsnivået fører til stor etterspørsel etter arbeidskraft, og arbeidsledigheten er rekordlav. For samfunnet er det flott at folket er i arbeid, men mangelen på arbeidskraft er bekymringsfull. Den fører til stort arbeidspress og økende slitasje som igjen kan føre til økt sykefravær. Konkurransen om arbeidskraft og eventuelt økt sykefravær vil hindre oss i å ta ut den veksten som er mulig, noe som vil svekke regionens posisjon. For å møte dette har arbeidslivet for lengst fått opp øynene opp for utenlandsk arbeidskraft. Men morgendagens vinnere er likevel de som evner å ta vare på sine medarbeidere gjennom trivselstiltak og stor oppmerksomhet mot HMS. Vi har også en betydelig ressurs i de over studentene som vi har til låns i regionen. Disse kan brukes mer aktivt av bedriftene mens de studerer, samtidig som god kontakt med trønderske bedrifter i studietida vil sikre rekruttering av ferdige kandidater. Det trønderske lederskapet har her en mulighet som lett kan smuldre bort om det ikke tas grep! No må vi ta i et tak, folkens! Asbjørn Norberg Leder for styringsgruppen, Arena Trøndelag

3 Rekruttering i trøndersk næringsliv Morgendagens vinnere i det trønderske arbeidslivet vil være de som tar godt vare på sine ansatte og som våger å satse utradisjonelt i rekrutteringen av nye medarbeidere. Direktør Bente Wold Wigum i NAV Sør-Trøndelag. Bente Wold Wigum. direktør i NAV Sør-Trøndelag Rekruttering: Bonanza og slitne arbeidstakere Av Jo Stein Moen Kampen om arbeidskraften tilspisser seg, og tvinger bedriftene til å tenke nytt for å fylle opp arbeidsskoene. Det er nærmest bonanza i trøndersk næringsliv. Med få unntak er optimismen stor. Tilsynelatende er det skyfri himmel over Trøndelag. Men èn ting skygger for sola: næringslivet opplever økende mangel på folk. I bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført av Asplan Viak våren 2007 blant mer enn 700 trønderske bedrifter, kommer det klart fram at mangel på arbeidskraft av mange oppleves som et reelt problem. Mangel på folk begrenser aktiviteten, gir lengre leveringstid, samt tap av oppdrag og markedsandeler. Belastningen øker på de ansatte Som det framgår av tabellen, mener bedrifter med ubesatte stillinger at rekrutteringsproblemene har negative konsekvenser også for de som er i arbeid. De medfører ifølge nær 60 prosent av de spurte innen handels- og servicenæringen økt sykefravær i bedriftene. Mer enn 70 prosent av de spurte mener at mangelen på arbeidskraft gir for høy belastning på de ansatte og økt bruk av overtid. Økende etterspørsel etter folk Den sterke etterspørselen etter arbeidskraft fortsetter. De tre første månedene i år er antallet utlyste stillinger økt med 14 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er flest utlyste stillinger innenfor helse, pleie og omsorg, reiseliv og transport, butikk og salgsarbeid og industriarbeid. Bedriftene innenfor flere bransjer har økende problemer med å få tak i relevant arbeidskraft. Lav ledighet Den registrert arbeidsledigheten i Trøndelag ligger noe over landsgjennomsnittet, til tross for at det har vært bred nedgang i ledigheten over hele Trøndelag og i alle yrkesgrupper. Ved utgangen av mars var ledigheten lavest i innlandet med 2,1 prosent av arbeidsstyrken utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og høyest Høyere sykefravær For høy belastning på eks. bemanning/overtidsarbeid Begrenset produksjon/aktivitet 4 i Trondheimsregionen med 3,2 prosent. I de øvrige regionene lå andelen mellom 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 5 2,7 og 2,8 prosent. - En historisk mulighet Direktør Bente Wold Wigum i NAV Sør-Trøndelag mener dagens situasjon med et stramt arbeidsmarked byr på utfordringer, men også flere muligheter. Utfordringene er i stor grad å skaffe og beholde kvalifiserte fagfolk, men samtidig gir situasjonen en historisk mulighet for de som av ulike grunner ikke har sluppet til eller har ramlet ut av arbeidslivet, mener hun. Det er mange med god kompetanse og arbeidsevne som i dag mottar passive ytelser, sier hun, og viser til at vi samtidig lever i et internasjonalt arbeidsmarked der stadig flere bedrifter rekrutterer arbeidskraft fra utlandet. I hvilken grad har rekrutteringsproblemer konsekvenser for virksomheten mht. følgende forhold? (Sum andeler som har svar i noen grad og i stor grad ) Kilde: Asplan Viak, 2007 Økte lønnskostnader Lavere investeringer Økte investeringer Dårligere driftsresultat Lengre leveringstid Dårligere kvalitet på bedriftens produkt Tapte markedsandeler Tapte oppdrag Wigum mener det i et stramt arbeidsmarked er ekstra viktig å ta vare på de ansatte, slik at de ikke blir syke eller velger en annen jobb. Godt sykefraværsarbeid handler i stor grad om å være gode ledere, gjennom å se sine ansatte og legge til rette slik at de mestrer arbeidsoppgavene sine, får utvikle seg og har et godt arbeidsmiljø, sier hun. Morgendagens vinnere i det trønderske arbeidslivet vil være de som tar godt vare på sine ansatte og som våger å satse utradisjonelt i rekrutteringen av nye medarbeidere, fastslår direktør Bente Wold Wigum i NAV Sør-Trøndelag. Eiendom, bygg og anlegg N=153 Handel og service Industri Øvrige tjenester til næringslivet

4 Av Jo Stein Moen Se dere rundt! Professor Steinar Westin stiller seg undrende til at det er problem med å få tak i arbeidskraft med tanke på alle de ledige hendene som f innes i regionen. Vi har jo arbeidskraften her i regionen. Men de som kunne ha løst rekrutteringsproblemet, kommer ikke i jobb. Trøndersk næringsliv må nå snu seg rundt og se hva som egentlig f innes. De må se hva folk kan bli ikke bare hva de er! Steinar Westin, professor ved Institutt for Samfunnsmedisin på NTNU, sier til Arena Trøndelag at han stiller seg undrende til at det er problem med å få tak i folk med alle de ledige hendene som finnes i regionen. Gjennom sitt arbeid som lege kommer han ofte i nærkontakt med folk som gjerne vil i arbeid, men som av ulike grunner ikke kommer i jobb. Westin leder en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe for å undersøke sosiale ulikheter i helse. Gruppen ser på utbredelse, årsaker og strategier for å begrense ulikhetene i helse blant folk i Norge. Gjengen var rådgivere for Helse- og Omsorgsdepartementet i arbeidet med stortingsmeldingen Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller som ble presentert 9. februar. Positivt sug etter arbeidskraft Det er egentlig positivt at det er et sug etter arbeidskraft i Trøndelag, sier Westin. Samtidig advarer han mot at det kan øke belastningen på de som allerede er i jobb. I en situasjon da næringslivet går godt som nå, er det svært viktig å ta vare på de ansatte og ikke slite dem ut, mener Westin. Han forteller at i perioder med høyt tempo i arbeidslivet, blir det han kaller porøsiteten i arbeidsdagen mindre. Det betyr at det blir mindre tid til småpauser og fleksibilitet i løpet av dagen. Dersom strammere tidsskjema og økt stoppeklokkementalitet gir de ansatte for liten slakke, risikerer man at slitasjen på arbeidsstyrker øker. Resultatet kan bli flere sykemeldinger og økt sykefravær som resultat, advarer han. Titusenvis av trøndere utenfor arbeidslivet Tall fra NAV som ble presentert 20. april viser at på landsbasis mottok personer en uføreytelse ved utgangen av årets første kvartal. Det er flere enn på samme tidspunkt i fjor. Omlag trøndere mottar uførestønad. I sør-fylket mottar i alderen år uførestønad, mens det samme gjelder nord-trøndere. Selv om arbeidsledigheten for tiden er lav, er samtidig flere tusen trøndere arbeidsledige. Westin mener det er et alvorlig paradoks at det samtidig ropes på mer arbeidskraft og snakkes om rekrutteringskrise. Han mener en hel del av de som i dag står utenfor, kan og bør komme inn på arbeidsmarkedet så fort som mulig. I en tid der næringslivet etterspør ledige hender, har de selv et ansvar for å skape et arbeidsliv med plass for alle, sier Westin. Statistikken viser at 41 prosent av de som innvilges en uføreytelse i Nord-Trøndelag er over 60 år. Dette skyldes blant annet at en del jobber er skrudd sammen slik at de ikke er bærekraftige. Press på arbeidstakerne gjør at de ikke kan stå i jobbene sine til de blir 67 år, noe som forsterker behovet for ny arbeidskraft, sier han. Ifølge Westin befinner mange seg i en gråsone i forhold til arbeidsdyktighet. Mange som i dag er i arbeidslivet feiler det noe, og mange av dem som er utenfor er delvis friske. I dag kamufleres arbeidsløsheten ved at altfor mange styres over i uførepensjon. Attføringstiltak kan være riktig for noen, men først og fremst gjelder det å hindre at folk faller ut av arbeidslivet, sier Westin. Han mener bedriftene kan kombinere samfunnsansvar med å få dekket egne behov for arbeidskraft dersom de bidrar til å få folk over i lønnet arbeid. Utfordrer trøndersk næringsliv Det er nesten litt ironisk at det står en stor arbeidsstyrke utenfor arbeidslivet som ønsker seg inn på markedet samtidig som tallene fra Arena Trøndelag viser at bedriftene er bekymret for rekrutteringen, fastslår professor Westin. Han ser at politikerne har et ansvar for å legge til rette for økt deltakelse i arbeidslivet, men mener næringslivet har et minst like stort ansvar. Dette handler til syvende og sist om arbeidslivsideologi, sier Westin, som mener å se konturene av et konkurranseklima i arbeidslivet der det ikke er rom for avvik og sykdom. I dag skal alle være 100 prosent hele tiden. Arbeidslivet er blitt litt som toppfotballen. Mentaliteten er som i RBK, der man ikke har plass til halte og småskadde spillere i førsteelleveren. Men det bør være forskjell på profesjonelle fotballspillere og andre i arbeidslivet. Mange av de som i dag mottar uførestønad og ledighetstrygd vil være motiverte og kompetente til å løfte næringslivet. Steinar Westin har en konkret utfordring til bedriftslederne i Trøndelag: Ta vare på folkene dere har, ikke driv rovdrift på dem. Samtidig, finn plass til folk utenfra som vil arbeide også de som i utgangspunktet ikke synes å være ideelle. Fokuser på hva de kan bli, ikke hva de nødvendigvis er. Gi rom for at motiverte nye arbeidstakere kanskje ikke er 100 prosent effektive. Senk lista litt, slik at folk kommer i arbeid og bidrar til vekst i trønderske bedrifter gjennom et integrert arbeidsliv, avslutter Westin engasjert. 6 7

5 Signe Fikse er elev ved tømrerlinja ved Verdal videregående skole. Dette er en f in måte å få praksis på, sier hun. Rekrutterer gjennom lærlingeordningen: Ønsker ikke A og B-lag! Vi ønsker ikke ett A og B-lag blant våre ansatte. Rekruttering gjennom lærlingeordningen er derfor en prioritert oppgave for oss. Det sier daglig leder Kåre Hynne i Byggmester Grande AS i Verdal. Byggmester Grande er en av landets ledende byggmesterfirma med 115 ansatte. Har hovedkontor i Verdal. Selskapet er totalentreprenør med egen elementfabrikk, eget selskap som gjør reparasjoner og småarbeid, f lere eiendoms- og utviklingsselskaper og datterselskaper knyttet til ulike byggeprosjekter. I 2006 ble bedriften utnevnt til nasjonal demonstrasjonsbedrift for perioden av Utdanningsdirektoratet. Begrunnelsen er det allsidige og solide arbeidet som gjøres for å styrke utdanningen av lærlinger. Statsråd Øystein Djupedal var ikke lite stolt da han overleverte bedriften både diplom og penger etter utnevnelsen i juni i fjor. Daglig leder Kåre Hynne er fortsatt minst like stolt snaut 11 måneder senere. Utmerkelsen setter jeg meget høyt, smiler Hynne. Mens andre selskaper, ikke minst i byggebransjen, har store utfordringer i knapphet på arbeidsressurser, klarer Byggmester Grande å rekruttere gjennom lærlingeordningen. Dette fungerer perfekt for oss. Nå får vi inn ungdom som etter to år i videregående skole skal være to år hos oss. Nøkkelen er et godt samarbeid mellom bedrift og skole. Erfaringen viser at dette blir meget lojale medarbeidere, sier han. I løpet av utplasseringstida får vi et godt inntrykk av den enkelte elev, og de som fyller vilkårene vi er ute etter får tilbud om jobb, sier Hynne. Selskapet rekrutterer også blant voksne lærlinger i års alderen, men lærlingeordningen i videregående skole har blitt hovedrekrutteringskilden. Trygghet Unge ansatte i etableringsfasen med tildels store huslån må ha trygghet. Dette var noe av bakgrunnen for Byggmester Grandes satsing. Bedriften har hatt 65 prosents pensjonsordning siden 1985, og framstår i dag som en solid og ettertraktet arbeidsplass. Skulle vi satset på utenlandsk arbeidskraft, som også skulle betales på en annen måte, hadde vi fått ett A og B-lag. Det ønsket vi ikke. Vi har i mange år hatt utenlandske arbeidsfolk her, men alle har fått norske lønninger og norske vilkår. Fagfolk, som etter opplæring reiser hjem igjen til eget land, er ikke riktig for oss, sier Hynne. Dårlig lys Norge har jo selv vært med på å sette seg i et dårlig lys for utenlandske arbeidstakere. Kåre Hynne trekker oppgitt på skuldrene. Er det god markedsføring for landet å tilby utenlandsk arbeidskraft et liv i dårlige brakker uten vann og toalett, og ei lønn ingen kan leve av, spør han og svarer selv. Nei, skal landet lykkes med Av Jan Erik Kregnes import av dyktige fagfolk må vi markedsføre Norge som et godt sted å arbeide, et godt sted å bo og det må gi mening å bo her, påpeker han. Han trekker fram Verdalsprosjektet (se egen sak) som en mulighet til å kunne rekruttere utenlandsk arbeidskraft i tida framover. Innvandrere er en ressurs, men vi må finne nøkkelen til hvordan dette kan gjøres. Den har vi ikke funnet så langt, sier han. Faste ansatte Byggmester Grande har som policy å ha fast ansatte medarbeidere. Selskapet har ordrereserver langt inn i 2009, og hevder de er godt rustet til å møte årene som kommer. Med slike markedsutsikter er det ingen risiko å ansette folk i fast stilling, presiserer Hynne. Gjennomsnittsalderen er 30 år i produksjonen, mens gjennomsnittet i hele bedriften er 35 år. Vi mener vi har gjort et solid grep for å møte framtida. Med en så ung stab har vi absolutt noe å bygge på, sier han.» «Er det god markedsføring å tilby utlendinger dårlige brakker uten vann og toalett? 8 9

6 Utenlandsk arbeidskraft Navn: Alexey Matveev Nasjonalitet: Russisk Utdannelse: Dr. ing og MBA (lederutdanning) Stilling: Research manager Familie: Kone og 2 barn Vært i Norge siden høsten Av Jørn Arve Flått Trenger f lere dataingeniører From Russia with know how Snekkere, murere og andre håndverkere fra Polen og andre østeuropeiske land har de siste årene blitt et vanlig innslag på norske byggeplasser. De representerer sårt tiltrengt arbeidskraft både i Trøndelag og resten av landet. Men det er ikke bare håndverkere det er behov for. Det er et sug etter arbeidskraft med høyteknologisk kompetanse, og denne utgaven av Arene Trøndelag dokumenterer at behovet ikke blir mindre i tiden fremover. Så og si alle bransjer benytter seg i stadig større grad av utenlandsk arbeidskraft og regner med en fortsatt økning i antall utenlandske ansatte. Det er verken utsiktene til billig arbeidskraft eller høyere arbeidsinnsats som motiverer trønderske bedrifter til å ansette stadige flere utlendinger. Selv om» «Det er et sug etter arbeidskraft med høyteknologisk kompetanse. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Hvor viktig er følgende forhold for at bedriften benytter utenlandsk arbeidskraft? (sum andel som har svart ganske viktig og meget viktig ) svarene i undersøkelsen viser at næringslivet er svært godt fornøyd med den arbeidsinnsatsen utenlandske arbeidstakere gjør, er mangel på arbeidskraft hovedmotivasjonen for å ansette folk fra land utenfor Norge. Framtidsoptimismen er stor i trøndersk næringsliv, og ekstra stor i IKT-bransjen. Bedriftslederne innen IKT tror på kraftig vekst, og har derfor stort behov for mer arbeidskraft i de kommende åra. I Trøndelag har vi behov både for sesongarbeidere ved oppdrettsmærene på Hitra, snekkeren til regionens utallige byggeprosjekter og dataingeniører til høyteknologibedrifter som Smart Motor (se egen sak). Det var ikke SmartMotor som fant meg, det var jeg som fant SmartMotor. Jeg ser SmartMotor som et verktøy til å realisere min mål. Slik åpner russeren Alexey Matveev vår intervjuavtale. Av Kjersti Bruheim Jeg vil være med og utvikle verden make the world better. Mitt bidrag i så måte, er å utvikle framtidas teknologi. Innenfor mitt fagfelt er det Norge og Trondheim som er stedet å gjøre det på. I Russland har sjefen alltid rett. Det er stor avstand mellom sjefen og hans arbeidere. Slik er det ikke i Norge. Her blir jeg lyttet til og kan være med på å forme utviklingen. Så lenge det er sånn, blir det lett å rekruttere fagfolk om så fra hele verden, sier Alexey Matveev. Den dagen det skulle endre seg, kan det også hende at jeg tenker nye tanker, sier han. Kulturforskjeller Alexey har en analytisk og løsningsorientert tilnærming til alt rundt seg. Han har tegnet matriser over forskjeller mellom russisk og norsk arbeidsliv. Han har selv tatt utdannelse i Nederland og hatt jobber med forgreininger til Finland og Tyskland. I Russland vegrer man seg for å ta risiko og tidshorisonten er lang, slik er det ikke på samme måte her. Hvordan klarer russerne seg i det utenlandske arbeidsmarkedet? Det finnes ikke noe enkelt svar på det. For noen år siden var det mange russiske ishockeyspillere som begynte å spille i den amerikanske ishockeyligaen NHL. Dette var gode spillere som fikk svært gode betingelser. Da tror jeg noe av drivkraften forsvant, det gikk i alle fall utover yteevnen, sier han. Russeren Alexey Matveev (t.v.) og daglig leder Andreas Fokkens i SmartMotors verksted i Trondheim. Mobilitet og f leksibilitet Utfordringene for denne bransjen er de samme som for IKT-bransjen, sier Alexey. Geografien viskes ut. Det er kompetansen som teller og ikke hvor den kommer fra. Snart er det ikke viktig hvor den sitter hen heller. Mitt yngste barn er syv måneder. Jeg ser ikke bort i fra at når den verste småbarnsperioden er over, så vil min kone kanskje ønske å bo i Moskva igjen. Da ser jeg for meg at jeg kan løse de samme oppgavene ved å for eksempel være 80 prosent av tida i Moskva og 20 prosent av tida her. Jeg tror vinnerne på morgendagens arbeidsmarked er de som tar tak i dette. Jeg tror vi i framtida kan se en langt større bruk av outsourcing enn i dag. Det er ikke bare klærne som blir sydd i Kina fordi der er arbeidskraften billig. I framtida vil vi også se at forskning blir outsourcet. Men vil ikke det da føre til at de som forsker også tar hånd om det kommersielle sluttproduktet? Nei, min jobb blir da å sette ut ulike deler av prosessen. Så finner kompetansen world wide de forskjellige del-løsningene og så blir det min jobb å sette dette sammen til en ny helhet for eksempel en helt ny måte å drive vindturbiner på, sier han. Og måten han sier det på, gjør at jeg tror det er mulig! 30 % 20 % 10 % 0 % Eiendom, bygg og anlegg Handel og service Havbruk og fiskeri IKT Industri Landbruk og skogbruk Opplevelse, reiseliv og kultur Mangel på arbeidskraft Lavere lønnskostnader Generelt bedre arbeidsinnsats Generelt bedre kompetanse Sesongsvingninger Transport og logistikk Øvrige tjenester til næringslivet Vokser og vokser - Det spiller ingen rolle hvilken nasjonalitet en ansatt har, bare han eller hun brenner for faget. Det sier Andreas Fokkens, daglig leder i teknologibedriften SmartMotor. Bedriften er et levende eksempel på vekst og utvikling. - I fjor var vi 12 ansatte, i år 22 og i 2010 er vi sikkert 50. De ansatte rekrutterer vi ved å gi dem faglige utfordringer de ikke får andre steder, sier han. har en uløst oppgave, så løser Smart Motor den ved å gå i dialog med kunden for å avdekke behovet og deretter utvikle en optimal maskin eller systemløsning. Starter rekrutteringen på NTNU Vi er ledende innenfor vårt fagfelt i Norge, i Nord-Europa, ja kanskje i Europa. Det er viktig når vi skal rekruttere folk, sier Fokkens. Vi opplever at det er de faglige utfordringene som motiverer folk til å begynne hos oss. Da blir det viktig å sørge for at det f innes nok folk med den fagkompetansen vi etterspør. Derfor blir samarbeidet med NTNU helt avgjørende, Bedriften SmartMotor AS er et direkte resultat av teknologimiljøene på NTNU og leverer skreddersydde elektro- 10 magnetiske maskiner og systemer. Det betyr at dersom noen sier Fokkens. 11

7 Av Arvid Bårdstu Av Kjersti Bruheim - Helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft! Nederlandsk pågangsmot Fra Herøy Midnors slakteri på Dolmøy. Folk fra 12 nasjoner arbeider på Lerøy Midnors to fabrikker på Hitra. Vi er rett og slett helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. De er på mange måter bærebjelken i mange operasjoner her ute, sier daglige leder i Lerøy Midnor, Alf Helge Aarskog. I Ålen faller vårsnøen fortsatt tung selv når tulipanene har blomstret lenge i Nederland. Likevel sier Johan, Gerda, Marleen og Alice at de trives i fjellbygda. Lerøy Midnor er ett av regionens tre store oppdrettsselskap. Bedriften har en årlig omsetning på 890 millioner kroner, og lager 70 ulike fiskeprodukter som eksporteres til 100 land. På fabrikkene er det 105 ansatte, og 20 prosent av disse har et annet statsborgerskap enn norsk. Det er mange grunner til at vi er helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Hitra er et relativt lite samfunn, og vårt behov for arbeidskraft er større enn det vi lokalt greier å dekke. Vi kan ikke forvente å få folk til å pendle fra Trondheim og hit ut. Men det er en myte at vi må ha utlendinger til å gjøre jobber nordmenn ikke vil ha. Fortsatt er det sånn at 80 prosent av arbeidsstokken er norsk, og de gjør også en utmerket innsats, sier Aarskog. Både faglært og ufaglært Våre utenlandske arbeidstagere er både faglærte og ufaglærte, sier Aarskog. Fiskeindustrien er av de bransjer som har benyttet seg av utenlandsk arbeidskraft lengst. Årsaken er vårt behov for arbeidskraft. Det er en betydelig utfordring å skulle skaffe nok kvalifisert folk. I tillegg er vi en bransje med sesongsvingninger. Det løser vi ved at vi har mange flotte svenske ungdommer som kommer til Hitra, jobber intensivt i seks måneder og drar deretter på jordomseiling. Denne kombinasjonen av jobb og reiselyst opplever vi brer om seg blant ungdommer i Sverige, og det passer oss godt, sier han. I tillegg til svenske ungdommer med utferdstrang har Aarskog stadig flere polakker blant sine ansatte. Dette er gjerne familiefolk, og vi opplever rett som det er at hele familien kommer flyttende utover hit etter ei tid, kan Aarskog fortelle. Godt tatt i mot Hvordan tar Hitrasamfunnet i mot de nye innbyggerne? Jeg opplever at de glir oss. Vi stiller blant annet strenge krav til HMS og kvalitetsarbeid. Derfor må vi sørge for både språklig og faglig opplæring. Våre manualer foreligger både på engelsk og norsk som en følge av dette, sier han. Den utenlandske arbeidskraften har Lerøy Midnor rekruttert både gjennom kjennskap og nettverk i de ulike landene, og ved hjelp av rekrutteringsbyrå. Friske og pliktoppfyllende Våre erfaringer med utenlandsk arbeidskraft er veldig bra. De er pliktoppfyllende og flinke til å jobbe. De har også et lavt sykefravær, sier Aarskog. Som leder jobber han aktivt mot bedriftshelsetjenesten for å legge til rette for arbeidsmiljø, trivsel og god helse. Mye av det vi driver med kan være tungt og ensformig. Derfor må vi ta hensyn til det allerede når vi rekrutterer folk, sier han. - I tillegg er vi opptatt av sammenhengen mellom helse og ernæring. Derfor har vi opprettet ei kantine, blant annet for å sørge for at folk får i seg en sunn og god frokost før de starter arbeidsdagen. Dette har helt klart også positive sosiale effekter, sier han. Økt produksjon økt foredlingsgrad Norge har tradisjonelt vært en råvareleverandør når det gjelder oppdrettslaks. Det betyr at laksen går hel ut av Norge for å bli videreforedlet i mottakerlandet eller et transittland. Mye av forklaringen på det, er høye tollbarrierer på bearbeidede produkter blant annet til EU. Men til tross for handelspolitiske utfordringer, øker videreforedlingsgraden i Norge, og her er Trøndelag i en særstilling. Faktisk står Trøndelagsfylkene alene for halvparten av videreforedlingen av laks her i landet. Vi planlegger å vokse både i produksjon og i foredlingsgrad. Da må vi selvsagt sørge for nok arbeidsfolk. Men i tillegg til det må vi hele tiden jobbe for å automatisere mer og mer av produksjonen. Det tyngste arbeidet skal verken nordmenn, svensker eller polakker stå for det skal vi ha roboter til å ta seg av, Tekst og foto: Arvid Bårdstu Vi trodde det skulle bli vanskelig, men det er det ikke blitt, slår nederlandske Gerda Stielstra (35) fast etter å ha bodd i Holtålen i fem måneder midt på den mørkeste vinteren. Hun er en av nederlendere som emigrerte landet i fjor. Men bare et lite antall valgte Norge som sitt nye hjemland. Utviklingen med nederlendere som ønsker å flytte fra hjemlandet sitt, har de siste årene vært eksplosiv. Mens det rundt årtusenskiftet var en årlig utflytting på , hadde dette økt til i 2005 og altså hele i fjor. Selv med en dobling av antall nederlendere som har flyttet til Norge de siste tre-fire årene, velger de aller fleste å flytte til nabolandene Tyskland, Belgia og England som er de mest populære. Norge kommer langt ned på lista over favorittland å flytte til. I 2005 registrerte Statistisk sentralbyrå beskjedne 605 nederlendere som flyttet til Norge. Nederlendere flytter fra Nederland først og fremst for å få bedre plass og bedre livskvalitet med mindre stress, forteller prosjektleder Martin Vos i Rietman Placement. Dette selskapet arbeider blant annet på oppdrag for norske kommuner. Martin Vos, som selv flyttet til Sunnmøre fra en tilværelse som nyhetsredaktør i en nederlandsk avis, har for eksempel avtale med flere sør-trønderske kommuner som ønsker nederlendere velkommen til sin kommune. En av disse kommunene er Holtålen. Tilf lytting som strategi Holtålen kommune har god plass med mye natur og frisk luft. Når den naturlige etterveksten flytter ut av kommunen, er det plass til andre som vil flytte inn. Så langt har tre familier med til sammen ti personer sagt farvel til Nederland for Den ene familien består av mor Gerda, far Johan van der Ley og barna Alice (9) og Marleen (5). De kom til Holtålen den 7. desember i fjor. En måned etterpå hadde Gerda åpnet frisørsalong i Haltdalen, og Johan var i jobb ved bedriften Optimus på Røros. Ikke nok med det, Gerda har også blitt med som korpsmusikant i Ålen Musikkkorps, og er flittig gjest i det nyåpnede treningsstudioet i Ålen. Mannen er ivrig hobbysnekker. Dessuten liker han å fiske. Barna har allerede hatt en fin vinter med ski på beina. Valgte Norge Vi var på en messe hvor flere land presenterte seg, og sto vi igjen med Norge, Sverige og Australia. Først tenkte vi på Sør-Norge, men så ble det Holtålen, smiler Alma, og skryter av måten de er blitt tatt i mot på. Etter at de flyttet fra Nederland i desember, har de holdt seg i Ålen. Men kontakten med hjemlandet er på ingen måte brutt av den grunn. Nei, huset de leier er blitt det reneste gjestehuset med nysgjerrige besøkende slekt og venner på rekke og rad. Hvorvidt Gerda, Johan, Alice og Marleen blir holtålinger for resten av livet, skal de ta stilling til med tid og stunder. Foreløpig går det veldig greit å bo og leve avslutter Aarskog. å skape seg et nytt liv i Holtålen. oppunder fjellbandet i Holtålen. 12 greit inn blant Hitterværingene. Som arbeidsgiver krever det jo en del ekstra av 13

8 Av Jan Erik Kregnes Verdalsprosjektet: Innvandrere kan bli vår tids kraftressurs i arbeidslivet Innvandrere kan bli en kjemperessurs i arbeidsmarkedet. Det sier prosjektleder Toril Sundal Leirset i Verdalsprosjektet. Prosjektet har som overordnet mål å realisere en ny og næringsdrevet modell for inkludering, kvalif isering og integrering av innvandrere i arbeidslivet. Verdalsprosjektet er et krafttak for inkludering. Målsettingen er å få bedrifter og virksomheter til å opptre som ansvarlige og drivende aktører. Vi ønsker å bedre innvandrernes muligheter gjennom å utvikle mer effektive strategier for jobbformidling og rekruttering, sier Toril Sundal Leirset. Prosjektet tar utgangspunkt i to sentrale utfordringer i dagens arbeidsliv. Det ene er hvordan bedrifter og virksomheter kan bli flinkere til å la innvandrere slippe til på deres egen arbeidsplass. Det andre er hvordan næringslivets behov for arbeidskraft best kan dekkes. Den økonomiske veksten internasjonalt fortsetter, og i Norge kan vi nå konjunkturtoppen i Mangelen på arbeidskraft kan imidlertid bidra til å dempe veksten videre. Konjunkturtopp i 2007 Av Lene Fjellstad Hvordan kan bedriftene bli f linkere til å la innvandrere slippe til? «Kraftak for inkludering blir drevet av næringslivet sjøl. Deltakelse og medinnf lytelse fra de ulike bedriftene som er med, er helt avgjørende for at prosjektet skal nå målet. Vi må utvikle forsøk hvor kvalifisering, opplæring og inkludering skjer som interne prosesser i bedriftene, sier Sundal Leirset. Her er det viktig at både ledelse, ansatte og virkemiddelapparatet deltar sammen i bedriftens opplegg. Samarbeid Samarbeid er et nøkkelord i prosjektet. Gode samarbeidende allianser på tvers og imellom de ulike virksomhetene og virkemiddelapparatet er viktig. Et annet sentralt mål er å få realisert gode allianser mellom bedriftsnivået og partene i arbeidslivet, slik som LO og NHO, fortsetter Toril Sundal Leirset. Vi ønsker å utvikle god flerkulturell kompetanse i bedriftene, og en bevisst satsing på langsiktig integreringsarbeid, sier hun. Samarbeidspartnere Verdalsprosjektet Krafttak for inkludering er et samarbeidsprosjekt mellom private og offentlige aktører i Trøndelag. De som står bak er Verdal kommune, Aker Kværner Verdal AS, COOP Inn-Trøndelag, Verdal Næringsforum, NHO Trøndelag, Fellesforbundet, LO Nord-Trøndelag, NAV Verdal, Verdal videregående skole, Byggmester Grande AS og SINTEF. Prosjektet er initiert av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen gjennom hans departement AID. Prosjektet er politisk forankret, og får inneværende år kroner i støtte fra AID. I tillegg bidrar NHO med kroner hvert år, mens Verdal kommune støtter opp med kroner. Mye igjen Det er fortsatt mye igjen før nøkkelen til ressursen er funnet, innrømmer prosjektlederen. Global vekst Veksten i verdensøkonomien i perioden er den høyeste siden tidlig på 1970-tallet. Dette har ført til vekst i sysselsettingen internasjonalt, og gitt økt optimisme og høyere forbruk hos husholdningene. Det er spesielt den sterke veksten i Kina og India som har bidratt til å holde verdensøkonomien oppe. Den sterke veksten i Asia bidrar trolig til at aktiviteten i resten av verden er noe mindre avhengig av USA enn tidligere. Høy økonomisk aktivitet I Norge har den økonomiske aktiviteten økt kraftig siden sommeren Vi har nå lagt bak oss den lengste sammenhengende vekstperioden som er registrert i kvartalsvis nasjonalregnskap, som har tall helt tilbake til Vekstevnen i økonomien er også god, og det er særlig høy vekst i produktiviteten. Den internasjonale oppgangen har gitt eksportrettede næringer gode markedsforhold og høye priser på mange norske eksportvarer. Videre har investeringene i petroleumssektoren steget kraftig. Den sterke veksten i etterspørsel og god lønnsomhet har gitt økt realinvesteringer i bedriftene. Boliginvesteringene f later ut Lavt rentenivå kombinert med høy vekst i realinntektene har bidratt til sterk vekst i boliginvesteringer og husholdningenes forbruk. Økt sysselsetting og lønnsvekst gir fortsatt høy vekst i husholdningenes etterspørsel, viser varekonsumtallene fra SSB. Det er imidlertid verdt å merke seg at økningen i boliginvesteringene er i ferd med å flate ut. Dette skyldes i første rekke kapasitetsproblemer i byggesektoren.» Det må arbeides mer med bedriftsinterne prosesser. Det kan føles tungt å få dette til, men samtidig er det nettopp slike ting vi mottar støtte til, avslutter Leirset. Kilder: Consensus Forecasts, februar Finansdepartementet, Konjunkturbildet 2/07 Norges Bank, Pengepolitisk rapport 1/07 15 Oljeindustriens Landsforening Statistisk Sentralbyrå Utsikter for norsk økonomi Kapasitetsutnyttingen kan nå en topp i 2007 Mangel på ledig kapasitet vil trolig dempe produksjonsveksten utover i Til tross for økt bruk av utenlandsk arbeidskraft, er det sannsynlig at mangelen på arbeidskraft vil bidra til å begrense veksten i flere virksomheter. I 2008 vil redusert vekst i innenlandsk etterspørsel og renteøkning bidra til å dempe veksten ytterligere. Det er først og fremst lavere vekst i privat forbruk og boliginvesteringer, samt lavere investeringsvekst i private foretak, som vil dempe veksten i innenlandsk etterspørsel. Dette kan føre til økt arbeidsledighet. Kontinentalsokkel Økt investeringsaktivitet på kontinentalsokkelen har gitt vekst i innenlandsk aktivitet de siste årene. Investeringene ventes å øke ytterligere til over 100 milliarder årlig i 2007 og God vekst i eksport Veksten hos våre handelspartnere er fortsatt sterk. Dette gir grunnlag for gode priser og fortsatt høy vekst i eksporten fra fastlandsøkonomien. Kapasitetsproblemer i deler av eksportindustrien kan imidlertid dempe veksten. Avtakende vekst i investeringene Alt tilsier at veksten i foretakenes realinvestering vil holde seg på et høyt nivå i Høye eksportpriser, lav rente og reduserte kostnader har gitt sterk vekst i lønnsomheten. Regnskapstall fra Oslo Børs indikerer en viss utflating i driftsmarginene, men på et høyt nivå. Renteøkning demper privat forbruk Lav arbeidsledighet og vekst i reallønn vil bidra til videre vekst i privat konsum. På lengre sikt ventes det at fortsatt renteøkning vil dempe veksten i det private forbruket. Høyere rente vil gjøre det mindre attraktivt å lånefinansiere forbruk og mer attraktivt å spare.

9 Trønderbenken Av Jan Erik Kregnes Trønderbenken Trønderbenken er Arena Trøndelags direktekontakt med de trønderske stortingsrepresentantene. Gjennom Trønderbenken vil vi ta opp aktuelle temaer som angår vår landsdel, uavhengig av partiprogram og nasjonale føringer. Mange etterlyser en mer samlet trønderbenk. Er det mulig å få representantene til å gå i felles trøndersk takt, eller er det partifargen som avgjør? Trønderbenken på Stortinget består av: Gunn Karin Gjul (Ap), Jorodd Asphjell (Ap), Eva Kristin Hansen (Ap), Arne L. Haugen (Ap), Gerd Janne Kristoffersen (Ap), Arild Stokkan-Grande (Ap), Børge Brende (H), Ola Borten Moe (Sp), Lars Peder Brekk (Sp), Ola T. Lånke (Krf), Robert Eriksson (Frp), Per Sandberg (Frp), Tord Lien (Frp), Inge Ryan, (SV), Aud Herbjørg Kvalvik (SV) og Andrè N. Skjelstad (V) I denne utgaven av Arena Trøndelag har fem av Trønderbenkens medlemmer kommentert utfordringene det trønderske næringslivet nå står overfor. Trøndelag går så det griner i positiv forstand. Storparten av bedriftene i Trøndelag ser for seg en vekst/flere sysselsatte i Det gjør de også i Denne positive troen på neste år er spesiell for Trøndelag. Næringslivet i andre deler av landet tror det kommer en utflating dette året. Mangel på arbeidsfolk er merkbar allerede nå. Dette fører til flere sykemeldinger, viser undersøkelser. Hvordan skal vi takle dette? Hvordan kan vi holde arbeidsstokken frisk? Skal vi stimulere til økt innvandring og rekruttere mer bevist fra utlandet? Er det fornuftig å legge politiske føringer og i så fall hvilke? Eva K. Hansen (Ap): Jeg mener det er viktig å ta det at vi har fått et tøffere arbeidsliv på alvor. Dette kan vi gjøre gjennom å legge til rette for mer fleksible ordninger på den enkelte arbeidsplass. Det handler om å bruke virkemidlene som ligger i IA-avtalen om å følge opp folk bedre og sørge for mer tilrettelegging for den enkelte på arbeidsplassen. Det er videre helt opplagt at vi må intensivere arbeidet med å rekruttere flere inn i mange yrker. Dette kan vi gjøre gjennom arbeidsinnvandring, men også gjennom vårt eget skolesystem. Vi ser i dag at mange i den videregående skole for eksempel, ikke får lærlingeplass og dermed ikke kommer seg ut i det yrket de ønsker. Det er mange yrker som mangler arbeidskraft, og da må vi jobbe målrettet for å få våre unge inn i de yrkene. Ola Borten Moe (Sp): Det er en forholdsvis omfattende problemstilling det pekes på. Hadde jeg og regjeringen hatt det eneste riktige svaret på hvordan vi skal redusere sykefraværet og sikre samfunnet tilgang på nok kompetent arbeidskraft til riktig tid så ville det vært svært godt nytt for oss alle. Eva K. Hansen (Ap) Ola Borten Moe (Sp) Robert Eriksson (Frp) Ola T. Lånke (Krf) Stortingsarkivet. Foto: Scanpix Det er ingen tvil om at en av de største utfordringene våre ligger i å redusere sykefraværet, spesielt langtidssykefraværet. Dette er et arbeid som må gjøres på bred front og som både samfunnet, arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar for. Stort sykefravær betyr store kostnader og økt belastning på de som er igjen. Etter runden på sykelønn i fjor høst har jeg vanskelig for å se for meg at store endringer der vil bli aktuelt med det første for å bidra til dette. Tilgang på riktig arbeidskraft handler mye om utdanning og livslang læring. Aktiv tilrettelegging for dette/omskolering mener jeg er viktige virkemidler. Når det gjelder arbeidsinnvandring er jeg grunnleggende positivt innstilt til det. I tillegg til å sikre tilgang på kompetanse er jeg sikker på at utveksling av arbeidskraft har en lang rekke andre positive effekter vi i større grad burde legge til rette for og benytte oss av. De politiske føringene tror jeg bør være generelle i den forstand at de legger til rette for denne utviklingen. Næringslivet selv bør gjøre det konkrete rekrutteringsarbeidet og arbeidet på hver enkelt arbeidsplass knyttet til arbeidsmiljø og forebyggende tiltak for å få ned sykefraværet og sikre kompetanseutvikling i egen organisasjon. Robert Eriksson (Frp): Dette er et viktig tema, samtidig som det er et luksusproblem. Luksusproblem i den forstand at bedriftene går så det suser. Det er ikke mangel på folk, men utfordringen er å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. Denne arbeidskraften finnes allerede. En rekke mennesker har restarbeidsevne som ikke blir utnyttet. Vi har uføretrygdede i landet. Mange av disse er varig uføretrygdet, men flere ønsker å komme tilbake til arbeidslivet. Her må samfunnet sette inn tiltak, gjerne gjennom NAV, slik at disse blir kvalifisert til å fylle de kravene næringslivet etterspør. Aud Herbjørg Kvalvik (SV) Foto: Stig Weston/SV En annen viktig gruppe er personer med nedsatt funksjonsevne. Omlag halvparten av denne gruppen er utenfor arbeidslivet, men mange har lyst til å komme tilbake. Vi må bli langt mer proaktive enn hva regjeringen har skissert. Det må finnes tiltak som gjør at disse blir en del av yrkeslivet. NAV-kontorene må få utdanning som virkemiddel for å nå disse målsettingene. Et annet virkemiddel mot mangel på arbeidskraft er å holde folk lenger i arbeid. Slik det er nå er det ikke lønnsomt å arbeide etter oppnådd pensjonsalder. Den nylig vedtatte pensjonsreformen gjør det mulig å kombinere arbeid og trygd fra fylte 62 år, men den trer ikke i kraft før i Mulighetene må være der allerede nå! Det må også gjennomføres tiltak for å begrense sykefraværet. Ikke spør om hvor syk du er. Spør heller: Hvor frisk er du? Rehabiliteringskapasiteten må utnyttes bedre. Stortinget vedtok i slutten av april å ikke gi skattefritak til bedrifter som ønsker å kjøpe behandlingsplass til egne ansatte. Det er et uklokt vedtak. Vi må bli flinkere til å finne attføringstiltak for unge som sliter med psykiske problemer, og vi må bruke tilgangen til EØS-markedet fullt ut. Hadde alt dette blitt gjennomført ville vi ikke hatt mangel på kvalifisert arbeidskraft i Norge. Ola T. Lånke (Krf): Økt arbeidsinnvandring er selvsagt et alternativ for å skaffe nok fagfolk som kan dekke næringslivets behov. Norge har imidlertid allerede høy arbeidsinnvandring fra andre EØS land i forhold til våre naboland, særlig i bygge og anleggsbransjen. Når det gjelder høyt utdannet arbeidskraft fra utenfor EØS, kan myndighetene bidra med å forenkle ytterligere søknads og innvilgelsesprosedyrer. Samtidig må vi erkjenne at akkurat den typen arbeidskraft er det høy internasjonal konkurranse om. Særlig når det gjelder høyt utdannet arbeidskraft fra fattige land, må vi imidlertid stille oss spørsmålet om det er etisk riktig å skulle konkurrere om å trekke ut av disse landene menneskelige ressurser som de trenger selv. Et regelverk om kring dette må på plass internasjonalt. Samtidig vil jeg uansett advare mot å tro at økt arbeidsinnvandring er selve løsningen for arbeidskraftbehovet i Norge. Den aller viktigste strategien må være å mobilisere de store ledige menneskelige ressursene vi selv har, gjennom de mange som står utenfor arbeidslivet i dag på tross av at de er i arbeidsfør alder. Økt satsing på attføring og tilrettelegging vil kunne gi synlige resultater i arbeidsmarkedet selv på en så kort horisont som ett år. Med økende kamp om arbeidskraft blir det ekstra viktig for arbeidsgivere å forebygge sykefravær på grunn av fysiske eller psykososiale mangler i arbeidsmiljøet. Jeg tror for eksempel at tilrettelegging for fysisk aktivitet i arbeidsmiljøet er en god investering for mange arbeidsgivere. Fokus på, og oppfølging av psykososiale forhold, mener jeg også lønner seg. Dette er først og fremst et arbeidsgiveransvar. Aud Herbjørg Kvalvik (SV): Jeg synes det er svært positivt at det er optimisme i Trøndelagsfylkene, og at næringslivet tror på fortsatt vekst. Og det er jo interessant at Trøndelag skiller seg ut i denne retningen. SV mener det absolutt er plass for større arbeidsinnvandring, men vi må sørge for at de som velger å tilby Norge/norske firmaer sin arbeidskraft, får skikkelige arbeidsvilkår (på linje med etninsk norske) og ordna boforhold. Vi har sett for mange eksempler på det motsatte. Jeg vil ikke spekulere så mye rundt årsaker til høgt sykefravær, men vi mener vel å vite at fysisk aktivitet i form av regelmessig trening, kan virke forebyggende. Vi vet også at gode psykososiale forhold, godt samspill i kollegiet osv, virker positivt. Det å være frisk og å oppleve fravær av sykdom er ikke alltid det samme. Arbeidsgiver ønsker sikkert arbeidstakere som velger å gå på arbeid, også på en tung dag. Jeg tror at dersom arbeidet og situasjonen rundt arbeidet oppleves positiv, vil toleransen for lettere sykdom/plager være stor og kan overvinnes. Jeg tror jo også at forhold utenfor arbeidsplassen kan ha betydning for arbeidsinnsats. Politiske føringer? Ja, SV vil videreføre de beste tradisjoner for medvirkning og innflytelse for arbeidstakere. Alle må få bli med på å feire gode resultater. Forskjeller mellom lederlønner og arbeiderlønn må bygges ned, er et ord som blir mye brukt i festtaler. I praksis må det få følger. Færre på deltid. Gjør arbeidslivet likestilt. Rydd rom for de som trenger rullestol eller som ønsker å bruke hijab. Skap takhøyde. Lag planer for rekruttering, karrierebygging, lag skikkelig seniorpolitikk og ta vare på kompetansen i hele organisasjonen

10 Presentasjon av undersøkelsen Av Kjersti Bruheim Næringslivet i Trøndelag går så det griner Bedriftene vokste i fjor og forventer å vokse enda mer både i år og til neste år 40 prosent av bedriftene sliter allerede med å få tak i nok folk 7 av 10 bedrifter med rekrutteringsproblemer sier det fører til høy belastning og for mye overtid på de ansatte Hver fjerde bedrift med for lite folk, sier situasjonen er prekær og fører til økt sykefravær blant de ansatte Halvparten sier de har en lavere aktivitet enn de kunne ha hatt på grunn av mangel på arbeidskraft Trøkk gir slitasje Dette er noen av konklusjonene senior konsulent Ola Saua Førland i Asplan Analyse trekker etter at 720 trønderske bedriftsledere har sagt sitt om status og planer for sin virksomhet. Det er ingen tvil om at det er et betydelig trøkk i næringslivet. Vi ser en veldig stor etterspørsel etter arbeidskraft, denne etterspørselen bare fortsetter, sier Førland. Det virker rett og slett ikke som om bedriftene ser noen mørke skyer på himmelen i det hele tatt. Det skyldes trolig at ordrebøkene for mange er fulle ikke bare i år, men også tildels til neste år, sier han. Men hvordan skal de få til denne veksten? De må ha mer folk, og veldig mange, faktisk 40 prosent, har problemer med å få tak i nok folk allerede. Denne undersøkelsen viser helt tydelig at kampen om hodene hardner til, og at arbeidskraft helt sikkert blir en begrensende faktor og den største utfordringen for næringslivet framover. Hvilke strategier sier næringslivslederne at de vil ty til? Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft er jo en løsning flere og flere tyr til. Vi ser en tydelig endring over tid her. Tidligere var det bare enkelte bransjer som hadde bruk av utenlandsk arbeidskraft som en strategi for å få arbeidsfolk. Nå er dette utbredt i alle bransjer og det er økende. Videre ser vi at når vi spør om grunnen til at de velger utenlandsk arbeidsklart, så er bildet langt mer sammensatt enn før. Tidligere ble dette begrunnet med sesongvariasjoner og generelle rekrutteringsvansker og det alene. Nå peker flere og flere bedrifter på at de velger utenlandsk arbeidskraft fordi de yter en bedre arbeidsinnsats, eller at de har en bedre kompetanse enn det de kan få tak i på det norske arbeidsmarkedet. Det siste forholdet gjelder særlig innenfor IKT-bransjen, sier Frøland. Hva skjer så? Gis det full gass til det smeller? Dette er en kjempeutfordring for bedriftslederne. De trenger den bemanningen de har, og de er avhengige av å holde på den og å holde den frisk. Mange uttrykker at de selv opplever de er i en ytterkant allerede. Og jeg vil tro at mange bedriftsledere befinner seg i et stort dilemma, sier Førland. Dessuten blir en konsekvensene at aktiviteten blir lavere enn det den kunne ha vært. Halvparten av de med rekrutteringsvansker, sier at de ville ha produsert mer, hadde de hatt mer folk. Det betyr også at bedriftslederne sier de vil jobbe hardere og smartere for å få tak i folk framover. Det som ellers er interessant er at dette gjelder jo også offentlig sektor. Denne undersøkelsen er sendt til alle kommunene i regionen, og hver tredje kommune ser for seg en økning i antall kommunalt ansatte. Her er det særlig snakk om to sektorer: Helse og omsorg og barnehage og SFO. Det betyr at en ser for seg en vekst også i kommunenorge, forteller Frøland. Når vi så vet at arbeidsledigheten i innlandskommunene allerede er svært lav, og at utkantene generelt sliter med å få tak i personell med høyere utdanning, er det nok av utfordringer som ligger der, sier analytikeren. Trøndelag må gjøre seg attraktiv På bakgrunn av de funnene du nå har kommet fram til. Hvilke tanker gjør du deg? Hva blir resepten? Det blir utrolig viktig å framstå som attraktive regioner framover. Livet består av mer enn arbeid, og skal en holde på folk eller trekke dem til seg må en ha noe by på også etter arbeidstid. Kultur, natur og opplevelser ro eller uro alt etter hva folk etterspør. Vinnerne blant bedriftene blir de som greier å rekruttere de beste hodene, holde på dem og sørge for at de er friske og sterke. I tillegg vet vi at arbeidsledigheten er høyere blant funksjonshemmede og innvandrere. Dette er ressurser som må tas i bruk. Ei spennende fritid og et inkluderende arbeidsliv blir nøkkelord framover, sier senior konsulent og ansvarlig for undersøkelsene som er gjengitt i dette nummeret av Arena Trøndelag, Ola Saua Førland. Gjennomført mars 2007 av Asplan Viak på oppdrag fra Arena Trøndelag - Antall bedrifter som har svart: Geograf isk fordeling på bedriftene som har svart: Sør -Trøndelag 482 Nord-Trøndelag 238 Ser konsekvensene av mangel på folk allerede Samtidig blir konsekvensene av det å mangle arbeidsfolk mer og mer tydelig. Flere og flere bedriftsledere rapporterer om økt slitasje, for mye overtid og økt sykefravær på grunn av den pressede situasjonen. Det er verdt å merke seg - Størrelsen på bedriftene: < 20 ansatte 467 at dette er det bedriftsledere som svarer på, og ikke den slitne arbeidsstokken, understreker Frøland. Er dette et nytt fenomen? Det vil jeg tro. Denne undersøkelsen viser at presset øker, bedriftene vokser og trykket på bemanningen > vokser, sier seniorkonsulenten. (ikke alle bedriftene har svart på dette spørsmålet) 18 Totalt antall ansatte i bedriftene som har svart Olav Saua Førland i Asplan Analyse

11 Av Jo Stein Moen Olje og gass Mange av de som studerer i Trondheim f lytter sørover så snart utdanningsløpet er slutt. Trondheim er alt for dårlig til å synliggjøre seg som en attraktiv arbeidsgiver, sier Jan Helge Martvedt som planlegger å stikke til Oslo straks han har avlagt eksamen ved NTNU. Stikker fra Trondheim Jan Helge Maurtvedt er snart ferdig med sin masteroppgave om Entreprenørskap og IT-klynger ved NTNUs Entreprenørskole. På NHOs årskonferanse 25.april fortale han 150 trønderske topper i næringsliv og offentlig sektor hvorfor han og mange av medstudentene stikker herfra når de skal få seg jobb. Bra studentby, men 25-åringen fra Trøgstad i indre Østfold har bodd i Trondheim i fem år og stortrives som student. Som studentby er Trondheim optimal, sier han. Som sted å jobbe er han imidlertid mer skeptisk. Han er blant de som daglig leser DN og Finansavisen og er opptatt av at antallet børsnoterte selskaper med hovedkontorplassering i eller nært norske storbyer er som følger: Oslo (113), Bergen (23), Stavanger (16), Trondheim (13). Hvorfor, spør han, og gir selv svaret. Trondheim er forskningstungt og det er bra, men samtidig kan trauste SINTEF-menn-med-frakk-av-gabardin - holdningen være en bremsekloss. De spennende mulighetene som er i byen må formidles bedre til de unge, mener han og gir mild refs til næringslivet. De må kjenne sin besøkelsestid og aktivt komme i dialog med morgendagens ansatte, ellers blir de å finne i Stavanger, Bergen og Oslo, sier han. Slik Maurtvedt ser det er det dessuten i Oslo mange av de mest interessante jobbene er. Og i Stavanger og Bergen. Han framholder at Trondheim er sterk på Jan Helge Martvedt stikker til Oslo straks han har avlagt eksamen ved NTNU fordi han mener det er langt mer spennende jobbmuligheter der. IKT, og blant annet er en av to byer i verden med utviklingskontor for Google, Yahoo og Fast. Men Googles markedsavdeling ligger i Oslo, legger han til. Markedsføring og kommunikasjon Både Trøndelag som region, Trondheim som by og de enkelte bedriftene må bli mye bedre på markedsføring og kommunikasjon for å sikre seg kompetent arbeidskraft, sier han. Han merker godt på sine venner i hovedstaden at omdømmet til Trøndelag kan være et hinder for å få flinke folk til å flytte hit. Jeg er sjokkert over hvilket bilde mange unge i Oslo har av Trondheim og Trøndelag, sier han, og peker på at til en viss grad er dette en selvoppfyllende myte dyrket av trønderne. Når byens studenter gjennomfører rebusløp, er det alltid en Trøndelagspost der folka har RBK-skjorter, hvite tennissokker og påtegnet bart, smiler han. Trønder er nesten et skjellsord på grunn av mytene, sier han, og mener at i kampen om de beste hodene i framtiden bør trønderne kommunisere andre ting. Maurtvedt gir ros til NTNU som han mener har bedret sin markedsføring, og tror det på sikt kan gi resultater. Men først og fremst må Trondheim bli en by i verden ikke bare en by i Trøndelag, avslutter Maurtvedt som til sommeren flytter til Oslo for å jobbe som rådgiver i et IT-selskap. Det totale markedet innen olje og gass i Trøndelag anslås til minimum 25 milliarder kroner per år i følge en analyse gjennomført av Næringsforeningen i Trondheim Sysselsettingen i petroleumsnæringen i Trøndelag er relativt beskjeden med vel 1200 medarbeidere, men ringvirkningene er betydelige Rekordhøy aktivitet på norsk sokkel Med investeringer beregnet til 105 milliarder kroner ligger 2007 an til å bli et nytt rekordår for norsk sokkel Stor optimisme i petroleumsrelatert næringsliv Økt aktivitet i Norskehavet gir store muligheter for Midt-Norsk næringsliv Høye investeringer i Norskehavet og Barentshavet Petroleumsnæringen står for en fjerdedel av verdiskapingen i landet, og mer enn en fjerdedel av inntektene til staten. Nesten personer er sysselsatt i petroleumsrelatert virksomhet på landsbasis, og ringvirkningene i andre næringer er store. I 2006 ble det investert for hele 100 milliarder kroner på norsk sokkel. Det er 12 milliarder kroner mer enn i 2005 og ny rekord. I følge foreløpige beregninger utført av Oljeindustriens Landsforening (OLF) vil investeringene i 2007 øke til 105 milliarder kroner. De områdene med størst investeringsomfang fremover er Snøhvit i Barentshavet og Ormen Lange utenfor Mørekysten. Det er også noen mindre felt under utbygging, og en del prosjekter for å øke graden av utvinning fra eksisterende felt. Store ringvirkninger Den høye aktiviteten innenfor petroleumsvirksomheten er en av de viktige drivkreftene for den høykonjunkturen Norge er inne i. Investeringene på norsk sokkel gir store ringvirkninger på land. Oljeselskapene har høye forventninger til Norskehavet og Nordområdene, og utbygging der vil kunne gi store muligheter for Midt-Norsk næringsliv. De oljerelaterte bedriftene er gjennomgående betydelig mer optimistiske enn resten av næringslivet. Markedssituasjonen beskrives som svært god, og aktiviteten ventes å øke i Nesten 80 prosent av bedriftene budsjetterer med økt omsetning i 2007, og over 60 prosent planlegger å ansette flere. Petroleumsindustrien i Trøndelag er også preget av investeringsvilje. 40 prosent har planlagt å øke investeringene i forhold til fjoråret, viser bedriftsundersøkelsen til Arena Trøndelag. Fortsatt vekst i 2008 Rundt halvparten av de oljerelaterte bedriftene i Trøndelag venter en positiv markedsutvikling i 2008, og nesten 70 prosent av bedriftene tror at omsetningen vil øke. Årsaken til dette henger sammen med at investeringene på norsk sokkel vil forbli på et svært høyt nivå i alle fall fram til Investeringer Stor optimisme i oljerelatert næringsliv Bedriftsundersøkelsen som er gjennomført for Arena Trøndelag omfatter 87 oljerelaterte bedrifter. Det inkluderer også oljerelaterte bedrifter innen blant annet industri, transport, handel og tjenesteyting. Omtrent halvparten av disse bedriftene har eksport Investeringer på norsk sokkel. Kilde: SSB 21

12 Energi Vindkraft i sterk motvind Andre og tredje byggetrinn for Ytre Vikna Vindpark utsatt Sterk motstand mot vindkraft Fotomontasje av NTE`s planlagte vindkraftanlegg på Ytre Vikna. Høyt ambisjonsnivå Myndighetene har satt seg som mål å bygge ut kapasiteten på vindmøller tilsvarende 3 terrawattimer (TWh) innen I 2005 ble det produsert vel 500 GWh vindkraft i Norge. Det tilsvarer årsforbruket til ca husholdninger. De 6 vindkraftanleggene som er i drift i Trøndelag har til sammen en kapasitet på 206 GWh, og står derfor for en betydelig del av landets vindkraft. Det foreligger konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om utbygging av ytterligere 4 anlegg i regionen. Disse anleggene har til sammen en kapasitet på GWh. Utbyggerne mener imidlertid at de økonomiske støtteordningene ikke er gode nok, og avventer derfor situasjonen. I dag yter Enova, det statlige organet for energisparing og fornybar energi, en investeringsstøtte på inntil 25 prosent. Kraftselskapene mener derimot at dette er langt fra nok. Ikke lønnsomt Høsten 2004 kunne man i Arena Trøndelag lese at NTE hadde fått konsesjon på utbygging av vindkraftanlegg med inntil 99 vindmøller på Ytre Vikna. Det ble Foto: Johan Arnt Nesgård snakket om 300 nye arbeidsplasser i anleggsperioden, og investeringer på rundt 2,5 milliarder kroner. Optimismen var stor. I mars i år ble det imidlertid klart at NTE ikke kom til å søke om midler for å gjennomføre andre og tredje byggetrinn for Ytre Vikna Vindpark. Med dagens støtteordninger er prosjektet rett og slett ikke lønnsomt, forteller Kenneth Brandsås, divisjonsdirektør i NTE. Myndighetenes målsetting er meget god, men det mangler politisk vilje til å legge til rette for å nå disse målene. Enten må kraftprisen økes betydelig, eller så må støtteordningene bli vesentlig bedre, sier Brandsås. Han har ingen tro på at myndighetene vil være i stand til å nå målsettingen med dagens støtteordninger. God mottakelse Første byggetrinn er imidlertid under planlegging, og her skal det de neste årene trolig investeres for nærmere 1 milliard kroner. Denne parken vil ha 20 vindmøller i drift, og til sammen produsere 230 GWh. Dette anlegget vil gi mange positive ringvirkninger til nærmiljøet både i utbyggingsfasen og når vindkraftanlegget «Visste du at de første vindmøllene vi kjenner til» ble brukt i Kina for 4000 år siden? Disse vindmøllene ble brukt til å pumpe vann til kunstige vanningssystemer. Kenneth Brandsås, divisjonsdirektør i NTE, mener myndighetene etterpå skal driftes, sier Brandsås som ikke har noen konkrete tall på antall arbeidsplasser dette vil gi. Brandsås har registrert at det er en del motstand å spore mot vindkraft, og tror at mye av dette skyldes at vindmøller er et relativt nytt fenomen i Norge. Lokalsamfunnet i Vikna har derimot trykt prosjektet til sitt bryst. Vi fra NTE har blitt tatt imot på en svært positiv måte, og samarbeidet med grunneiere og politikere har vært meget positivt, forteller Brandsås. Kraft for framtiden NTEs divisjonsdirektør er fortsatt optimistisk med tanke på vindkraftens framtid i Norge. Miljøproblemene og det stadig økende strømforbruket krever at vi kommer opp med nye løsninger. Vindmøller er en miljøvennlig måte å produsere kraft på, og selv miljøvernorganisasjonene er stort sett positive til denne formen for kraftproduksjon. Skal Norge nå sine ambisiøse miljømål kommer vi rett og slett ikke utenom vindkraft, mener Brandsås. Vindmølleanlegg i Trøndelag Nr. Navn Tiltakshaver Fylke Kommune MW GWh 5 Hitra (Eldsfjellet) Hitra Vind AS Sør-Trøndelag Hitra Hundhammerfjellet-1 Nord-Trøndelag elektrisitetsverk FKF Nord-Trøndelag Nærøy 2 5,6 7 Hundhammerfjellet-2 Nord-Trøndelag elektrisitetsverk FKF Nord-Trøndelag Nærøy 3 8,4 13 Valsneset TrønderEnergi Kraft AS Sør-Trøndelag Bjugn 9,2 25,8 14 Valsneset Teststasjon Viva AS Sør-Trøndelag Bjugn 2,35 6,6 15 Vikna Husfjellet Nord-Trøndelag elektrisitetsverk FKF Nord-Trøndelag Vikna 2,2 6,2 Konsesjoner i Trøndelag hvor anlegg ikke er satt i drift Nr. Navn Tiltakshaver Fylke Kommune MW 17 Bessakerfjellet Trønderenergi Kraft AS Sør-Trøndelag Roan Harbakksfjellet Norsk Hydro Produksjon AS Sør-Trøndelag Åfjord Hundhammerfjellet-3 Nord-Trøndelag elektrisitetsverk FKF Nord-Trøndelag Nærøy Ytre Vikna Nord-Trøndelag elektrisitetsverk FKF Nord-Trøndelag Vikna mangler vilje til å realisere sine ambisiøse mål om vindkraft. 23 Kilder: NVE, SINTEF, Næringslivets Kystaksjon, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Massiv motstand Sentrale næringstopper i Norge dannet i fjor Næringslivets Kystaksjon. De er sterkt kritiske til planene om en økning av vindmølleparken langs kysten. Aksjonen ber myndighetene stanse tildelingen av nye konsesjoner inntil konsekvensene er bedre utredet. Aksjonen er blant annet bekymret for at vindmøllene vil ødelegge for reiselivsnæringen. Også blant folk f lest er det motstand mot vindmøller i følge en fersk undersøkelse gjennomført av Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Den konkluderer blant annet med at et f lertall av nordmenn godtar en økning i strømregningen på kroner i året, hvis det innebærer stans i vindmølleutbyggingen. Energibransjen sysselsetter totalt rundt personer i Trøndelag I 2005 ble det produsert 9,1 TWh i Trøndelagsfylkene. Det tilsvarer 6,6 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge (2006-tall foreligger ikke) Gjenværende vannkraftpotensial i Trøndelag er anslått til 6,8 TWh. Det tilsvarer 8 prosent av potensialet i hele landet Midt-Norges underskudd på kraft er beregnet til 8,5 TWh

13 Landbruk og skogbruk Havbruk og f iskeri Foto: Cathrine Dillner Hagen Kraftig økning i produksjonen av fjærfekjøtt Overproduksjon gir lave priser for svineprodusentene God balanse i markedet for storfekjøtt Stor betalingsvillighet for lammekjøtt Økt hogst innen skogbruket Trøndelag styrker sin posisjon som produsent av fjærfekjøtt Lakseeventyret fortsetter Trønderske fjørfeprodusenter på topp Trønderske fjærfeprodusenter står for hele en fjerdedel av den totale produksjon av norsk fjørfe. I fjor ble det produsert tonn fjørfekjøtt i Trøndelag. Både markedet og produksjonen av fjærefekjøtt fortsetter å øke, og det øker mest i Trøndelag. Produksjonen i Trøndelag økte med hele 20 prosent fra 2005 til 2006, mens økningen på landsbasis var på 11 prosent. Overproduksjon for svinekjøtt Svin utgjør den største kjøttproduksjonen i Trøndelag. Med en produksjon på tonn står landsdelen for 18 prosent av svineproduksjonen i landet. Det aller meste produseres i Nord-Trøndelag som har en produksjon på tonn. Fra 2005 økte produksjonen i Trøndelag med vel 3 prosent som er på linje med landsgjennomsnittet. Markedet for svinekjøtt har i lengre tid vært preget av overproduksjon, og man har derfor ikke oppnådd forventet pris. Utviklingen vil trolig fortsette ut året. God balanse i markedet for storfekjøtt Storfekjøtt utgjør den nest største kjøttproduksjonen i Trøndelag med vel tonn. Det tilsvarer 21 prosent av den samlede produksjonen av storfekjøtt i landet. Både i Trøndelag og på landsbasis har produksjon av storfekjøtt vært stabil de to siste årene, og det har vært relativt god balanse i markedet. Produksjonen forventes å kunne gå noe ned framover, og det vil trolig gi større etterspørsel enn tilbud. God etterspørsel etter lammekjøtt Lam er den minste kjøttproduksjonen i Trøndelag med tonn. Dette utgjør snaut 10 prosent av produksjonen på landsbasis var preget av underskudd i lammekjøttmarkedet og gode priser. På bakgrunn av markedssituasjonen ventes det at prisen enten holdes uendret eller justeres noe opp. Betalingsvilligheten for lammekjøtt ser ut til å være stor. Økt hogst og prishopp Trøndelag har et produktivt skogareal på nesten 10 millioner dekar som utgjør 15 prosent av landets produktive skogsareal. Avvirkningen så langt i år er tredoblet i forhold til det normale, og på landsbasis ser man den samme trenden. Første kvartal i år er det avvirket 7,5 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor. Gjennomsnittsprisen første kvartal i år lå 9 prosent over gjennomsnittsprisen samme periode i fjor. «Visste du at en stor undersøkelse fra Bygdeforskning for et par år siden avslørte at gården og det å» være bonde betydde mer for trønderbonden enn bønder i andre landsdeler? Rekordhøy eksport God markedssituasjon Trøndelag styrker posisjonen Rekordhøy eksport Den norske laksenæringen eksporterer mer fisk enn noen sinne, og første kvartal i år ble det eksportert tonn laks til en verdi av 4,3 milliarder kroner. Dette er en økning både i volum og verdi på nesten 20 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene er fortsatt svært gode, men noe lavere enn på samme tid i fjor. Rundt 70 prosent av den norske lakseeksporten går til EU. På dette markedet økte eksporten med 432 millioner kroner til 3 milliarder kroner første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. Også eksporten til Øst-Europa og Asia hadde en god utvikling. Utviklingen i eksporten til Øst-Europa må imidlertid ses i sammenheng med handelsrestriksjonene som ble innført mot fersk norsk laks 1. januar i fjor på det russiske markedet. I dag har 11 norske aktører tillatelse til å eksportere laks til Russland. Kan den gode markedssituasjonen fortsette? Laksenæringen er preget av sterke sykler og næringen slet med svake tall fra 2002 til Deretter fikk næringen brukbar lønnsomhet i 2005 som ble etterfulgt av et meget bra år i Den gode utviklingen næringen nå er inne i ser ut til å fortsette i Eksport av laks i 1. kvartal 2006 og Verdi i millioner kroner Jan-mar 06 Jan-mar 07 EU Japan Kina og Hong Kong Øvrige Asia Russland Resten Bedriftsundersøkelsen omfatter seks bedrifter innen fiske og havbruksnæringen. Disse er samstemte i oppfatningen om at markedet for tiden er svært godt. Gode priser i 2006 gjør derimot oppdretterne usikre i forhold til videre vekst i omsetningen i 2007 og De fleste tror på et fortsatt godt marked i 2007, mens det er ulike oppfatninger i forhold til videre markedsutvikling i Det er ingen bedrifter i undersøkelsen som vil redusere bemanningen fremover, men flere bedrifter har derimot planer om nyansettelser Kilder: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag/ Forumet Skognæringa i Trøndelag Statens landbruksforvaltning 24 SSB 25

14 Industri Forventninger om omsetnings- og lønnsomhetsvekst i store deler av industrien, spesielt innen metallvare, trevare- og mekanisk industri En tredjedel av bedriftene har ubesatte stillinger 40 prosent av bedriftene planlegger å øke bemanningen i år nye stillinger i industrien Tekst og foto: Arvid Bårdstu Ny æra med gruvedrift? Fra torva og opp i Hessdalen tilhører området den nye nasjonalparken Forollhogna. Under torva ligger imidlertid Hessjøfeltet, der malmårene svulmer av kobber og sink. Mengde? Kanskje f ire ganger så mye som ble tatt ut i hele Rørosdistriktet, fra Røros kobberverk ble etablert i 1644, til Killingdal gruve ble stengt i 1986! Gode markedsutsikter for ble et svært godt år industrien, og aldri tidligere har vi eksportert varer for større verdier. Lav rente, konkurransedyktig og stabil kronekurs samt rekordhøye priser på eksportvarer er de viktigste forklaringene på den positive utviklingen. Lite tyder på at veksten er i ferd med å avta. Bedriftsundersøkelsen forteller om gode markedsutsikter som gjør at 70 prosent av industribedriftene i Trøndelag venter økt omsetning i 2007, og rundt 60 prosent har forventinger til dette i Økt sysselsetting Industrilederne tror på en sysselsettingsvekst på 3 prosent i 2007, og 4 prosent i Dette vil til sammen gi nye arbeidsplasser. Det forventes flest nye arbeidsplasser innenfor verkstedindustrien og trevareindustrien. Rekrutteringsproblemene øker Arbeidsledigheten innenfor bransjen er redusert med rundt 30 prosent det siste året, og en tredjedel av bedriftene opplyser at de har ubesatte stillinger. Dette er nesten en dobling sammenlignet med situasjonen for ett år siden. Det er særlig innenfor metallvare- og verkstedindustrien de har problemer med å skaffe nok arbeidskraft. Her er det spesielt behov for flere faglærte og folk med høyere utdanning. Oljerelatert industri er mest positive Alle industrigrener har en forventning om økt omsetningsvekst, og aller mest positive er den oljerelaterte industrien. Innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien, som er den største industrigrenen i Trøndelag målt i sysselsetting, anses dagens markedssituasjon som tilfredsstillende. Et flertall av disse bedriftene tror på omsetningsvekst og resultatforbedring kommende år. 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Serie 1 Vår % Vår % Forventningsindeks basert på bedriftsundersøkelsen Andel bedrifter som venter bemanningsøkning minus andelen som venter reduksjon. Vår % Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet gir uttrykk for at de fortsatt opplever tøff konkurranse som følge av overetablering og kutt i outsourcing av slike tjenester. Allikevel råder optimismen. To tredjedeler av bedriftene venter omsetningsvekst, og halvparten har tro på økt lønnsomhet i år. Sysselsettingen i bransjen ventes å holde seg stabil i 2007, for så å stige svakt i Innen trevareproduksjon tror man på fortsatt vekst, selv om noen flere enn tidligere tror på utflating. Trevareprodusentene spår at den høye byggeaktiviteten skal fortsette, og flere budsjetterer med ytterligere vekst i Metallvareindustrien opplever svært gode tider som følge av rekordhøye priser på metaller og metallvarer på verdensmarkedet. Over 80 prosent av bedriftene beskriver dagens markedssituasjon som god, og 60 prosent av bedriftene venter at omsetningen og driftsmarginen vil øke de neste par årene. Innenfor produksjon av elektriske og optiske instrumenter er også optimismen stor, og man har tro på økt sysselsetting og lønnsomhet i 2007 og Røde tall 30 prosent av industribedriftene i Trøndelag drev med tap i 2006, viser bedriftsundersøkelsen. Lavest ser lønnsomheten ut til å være innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien og grafisk industri, mens den ser ut til å være høyest innenfor metallvare-, verksted- og trevareindustrien. Sistnevnte gruppe hadde en driftsmargin på over 6 prosent i prosent av bedriftene budsjetterer med økt overskudd i 2007, og denne andelen er 10 prosentpoeng høyere enn for ett år siden. Investeringene skal opp Resultatene tyder på at investeringene vil øke i 2007 og Nettoandelen som planlegger større investeringer er imidlertid noe lavere enn for ett år siden. Industri omfatter produksjon av nærings- og nytelsesmidler, tekstil- og lærvarer, trevarer, treforedling, graf isk produksjon og forlagsvirksomhet, produksjon av petroelums- og kjemiske produkter, metaller og metallvarer, transportmidler, maskiner og utstyr, elektriske og optiske instrumenter og annen industriproduksjon Industrien sysselsatte i Sør-Trøndelag og i Nord- Trøndelag i Dette tilsvarer henholdsvis 9 og 12 prosent av sysselsettingen i fylkene Rundt 30 prosent av industrisysselsettingen i Trøndelag ligger innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien I 2005 økte sysselsettingen med vel 2 prosent For en kommune som er trengt opp i et hjørne med synkende folketall, er det ikke rart ordfører Ivar P. Volden (Ap) ser med forventning på mulighetene som ligger både dypt og trygt lagret innerst i Hessdalen. Hessjøfeltet er på mellom 60 og 65 km², og det er Holtålen kommune som sitter på utmålene, tre i tallet, og dermed er gitt enerett til å utvinne mineralene. Boye Flod i International Gold Exploration leide utmålene på Hessjøfeltet fra oss noen år etter at Killingdal gruve ble nedlagt til forslaget om den nye nasjonalparken kom på bordet. De så for seg at nasjonalpark ville bli uforenlig med gruvedrift, forteller Volden. Men en runde i tre departement Kommunal- og regionaldepartementet, Næringsog handelsdepartementet og Miljøverndepartementet konkluderte med at det ikke var i strid med vernevedtaket å drive feltet med underjordisk virksomhet fra et innslag som ligger utenfor grensene for parken. Malmrikt distrikt Etter at gruveeventyret startet med Røros kobberverk på midten av 1600-tallet, gikk det nærmest en manngard i fjellene i Rørosdistriktet på jakt etter nye skjerp. Kart over området viser et utall gruver og skjerp som en gang ga optimisme og pågangsmot i jakten på en mulig rikdom. De fleste ble det ikke noe av. Men fra Hessjøfeltet til Johan Falkbergets rike, det vil si Kongens gruve, Christianus Sextus og Muggruva, er det ikke lenger enn en middels påsketur. Det har lenge vært kjent at det har vært malm i Hessjøfeltet. De geologiske undersøkelsene som er gjort så langt, viser at det er minst tre millioner tonn råmalm der. Det har vi fått bekreftet i en rapport fra Norges geologiske undersøkelse. Men Bergmesteren har antydet at det kan være 16 millioner tonn totalt i området, sier Ivar P. Volden. Stigende priser I 1999 ble det antydet en kostnad på å drive ut malmen på dollar per tonn Innbyggerne i Holtålen vet hvordan kis, eller malm, ser ut etter nesten 300 års gruvedrift. Nå er spørsmålet til ordfører Ivar P. Volden hvordan malmen i Hessjøfeltet skal hentes ut til mest mulig glede og nytte for kommunen. 26 Hessjøfeltet dekker et område på over 60 km 2 beliggende 27 i Holtålen og Os kommuner. kobber. Den gangen lå prisen på det internasjonale markedet på 1900 dollar. Siden har prisene på verdensmarkedet pekt rett opp. I dag omsettes kobber for dollar per tonn. De store dagbruddene som til nå har forsynt verdensmarkedet med kobber, begynner nemlig å tømmes mens etterspørselen er økende. Prisen for sink ligger på dollar per tonn. Våre anslag av verdiene i Hessjøfeltet ligger på mellom 15 og 20 milliarder kroner. Driften på denne malmen vil gi arbeidsplasser i to generasjoner, sier ordfører Volden. Og enda bedre: En arbeidsplass i gruvevirksomheten vil generere fire andre. I en kommune som i 1945 telte innbyggere, men i dag er på full fart mot 2000, vil det bety et særdeles kjærkomment bidrag til å opprettholde folketallet. Veien videre Når det gjelder utvinning av Hessjøfeltet, er det Holtålen kommune som sitter med styringen, understreker Ivar Volden. Utmålet går fram til For å få fornyet det hos Bergmesteren, må de kunne vise til at de ønsker å foreta seg noe. Ordfører Volden peker i den forbindelse på et problem som kanskje ikke så mange tenker over i et land med så lang historie med bergverk, nemlig at det allerede er mangel på kunnskaper om gruvedrift. Men både i Sverige og Finland er det aktive gruvemiljø. I november skal kommunen delta på en messe i Rovaniemi i Finland sammen med NGU. Der vil de møte alle som driver med gruvedrift. Vi registrer at det er stor interesse for Hessjøfeltet. Men veien fremover vil likevel ikke bli enkel. Det kreves blant annet mye penger for å foreta enda grundigere undersøkelser av malmfeltet og deretter til å opparbeide det, sier Holtålens ordfører, vel vitende om at en ny gruvedrift vil føre en tradisjonsrik og identitetsskapende historie i fjellbygdene Ålen og Hessdalen videre. Det er bare tjue år siden den siste gruva ble nedlagt etter nærmere 300 års drift men hele to tusen år siden den første jernmalmen ble vunnet ut av myrene i kommunen.

15 Bygg, anlegg og eiendom ubesatte stillinger i bygg og anlegg Bedriftene innenfor bygg og anlegg (BA-bedrifter) i Trøndelag ønsker å øke bemanningen med personer de neste par årene Boligprisene fortsetter å stige, og eiendomsbransjen ser få skyer på himmelen Bygg og anlegg: Fortsatt høy aktivitet Veksten i antall boliger under bygging i Trøndelag stabiliserte seg i 2006 på et høyt nivå, og høye igangsettingstall rundt årsskiftet kan tyde på en ny vekst i Boligbyggingen per innbygger var svakt over landsgjennomsnittet i Sør-Trøndelag, og litt under landsgjennomsnittet i Nord-Trøndelag i Igangsettingen av bygg til annet enn boligformål (nfb-bygg) falt med vel 10 prosent i Totalt ble det igangsatt rundt kvadratmeter nfb-bygg i Trøndelag i fjor, hvorav tre fjerdedeler av disse i Sør-Trøndelag. Anleggsaktiviteten, inkludert øvrig samferdsel, energi, kommunalteknikk, private anlegg etc. ser ikke ut til å endre seg vesentlig i Trøndelagsfylkene. Basert på oversikt over planlagte prosjekter kan det ventes et svakt tall i boiigbyggingen i år og til neste år. Sysselsettingen ventes å øke Fra mars 2006 til mars 2007 er antall registrerte helt ledige med yrkeserfaring/ utdanning innenfor bygg- og anleggssektoren redusert med hele 26 prosent i Trøndelag. Ledighetsreduksjonen innenfor BA i Trøndelag er dermed på linje med landsgjennomsnittet. Nesten 60 prosent av BA bedriftene ønsker å øke bemanningen både i 2007 og Samlet sett ønsker bransjen en sysselsettingsvekst på 7 prosent i 2007 og nye 10 prosent i Dette tilsvarer en vekst på vel 1000 personer i 2007 og ytterligere 1700 personer i Her har bedriftene en stor utfordring fordi arbeidsmarkedet innenfor BA-sektoren allerede er svært stramt over hele landet. Det er ingen i undersøkelsen som planlegger å redusere antall medarbeidere de neste to årene. Bygg og anlegg utgjør med sine vel ansatte 7 prosent av sysselsettingen i regionen (rundt personer i Sør-Trøndelag og nesten i Nord-Trøndelag) Omsetning og drift av fast eiendom (Eiendom) utgjør med sine ansatte vel 1 prosent av sysselsettingen i regionen (rundt i Sør-Trøndelag og nesten 500 i Nord-Trøndelag) (2005 tall) Svakere enn landsgjennomsnittet Omsetningen for bedriftene innenfor BA-virksomhet i Trøndelag ble vel 21 milliarder kroner i Omsetningsveksten fra 2005 til 2006 var på 10 prosent, og dermed noe lavere enn landsgjennomsnittet som endte på 14 prosent. I bedriftsundersøkelsen tror to av tre bedrifter innenfor bygg og anlegg på en omsetningsvekst i Vel halvparten av bedriftene tror på en omsetningsvekst også i 2008, mens svært få venter nedgang i omsetningen de neste par årene. Forventninger om økt lønnsomhet 20 prosent av BA-bedriftene hadde negativt resultat av driften i 2006, mens resten hadde et positivt resultat. To av tre bedrifter tror lønnsomheten vil stige i 2007, mens resten venter resultater på linje med fjoråret. I 2008 venter rundt halvparten av bedriftene økt lønnsomhet, mens resten spår en stabil utvikling. Fortsatt investeringsvilje En tredjedel av BA-bedriftene sier de vil øke investeringene i år, og en tilsvarende andel ønsker å øke investeringene neste år. Dette er noen flere enn ved tilsvarende undersøkelse for ett år siden. Rundt 10 prosent av BA bedriftene vil senke investeringsnivået de neste par årene. Stabilisering av markedet Mer enn 80 prosent av BA-bedriftene beskriver dagens markedssituasjon som god, mens resten beskriver den som tilfredsstillende. Halvparten av bedriftene tror markedsutsiktene vil bedre seg ytterligere i 2007, mens resten tror markedet vil holde seg stabilt. Et flertall av bedriftene tror markedet vil stabiliseres i 2008, men fortsatt er det flere som tror på videre oppgang (30 prosent) enn nedgang (15 prosent) ubesatte stillinger BA-bransjen er sammen med den oljerelaterte industrien den bransjen i Trøndelag som i størst grad opplever å ha ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. 45 prosent av bedriftene i undersøkelsen opplyser at de til sammen har vel 200 ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. Aggregert betyr dette at det per i dag er rundt 1000 ledige stillinger innenfor BA bransjen i Trøndelag. Bedriftene oppgir at det er særlig vanskelig å rekruttere fagarbeidere, men etterspørselen etter ufaglærte og personer med høyere utdanning er også stor. 30 prosent av bedriftene oppgir at de har utenlandske arbeidstakere. Dette er en vesentlig høyere andel enn ved fjorårets undersøkelse hvor kun 20 prosent av bedriftene oppga dette. Rundt 15 prosent av bedriftene har planer om å ansette flere utlendinger i Forventet utvikling 2007: Eiendom, bygg og anlegg 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Omsetning Lønnsomhet Ansatte Investeringer Ned 7% 6 % 5 % 7 % Uendret 26 % 31 % 40 % 58 % Økning 68 % 63 % 55 % 36 % Eiendom: Boligprisene opp 9 prosent Det ble omsatt fast eiendom i Trøndelag for nesten 18 milliarder kroner i fjor, og omsetningsverdien økte med 7 prosent fra 2005 til Boligprisene fortsetter å øke. Eiendomsmeglerbransjens boligprisindeks viser at gjennomsnittlig kvadratmeterpris på boliger i Trøndelag steg med 9 prosent fra mars 2006 til mars Til sammenligning steg prisene på landsbasis med 11 prosent. Forventninger til videre omsetningsvekst i eiendomsbransjen To tredjedeler av bedriftene innenfor eiendom venter økt omsetning i 2007, og rundt halvparten venter økt omsetning i Det er svært få som venter nedgang i omsetningen. Høy driftsmargin 95 prosent av bedriftene i bedriftsundersøkelsen oppgir at de hadde en positiv driftsmargin i prosent av bedriftene opplyste at de hadde en driftsmargin på over 15 prosent hvilket er svært høyt. Nesten 60 prosent av bedriftene venter at resultatet vil bedre seg ytterligere i 2007, mens litt over 10 prosent tror marginene vil falle. 40 prosent tror lønnsomheten vil stige i 2008, mens 10 prosent venter redusert lønnsomhet. Investeringene ventes å stige Halvparten av bedriftene innenfor eiendom planlegger å øke investeringene i 2007 og 2008, mens 10 prosent sier de vil redusere investeringsnivået. Tro på utf lating i markedet 70 prosent av bedriftene innenfor eiendom beskriver dagens markedssituasjon som god, mens resten sier markedssituasjonen er tilfredsstillende. Den varslede renteøkningen ventes å dempe temperaturen i eiendomsmarkedet. Bedriftene i undersøkelsen ser imidlertid ut til å tro at denne nedkjølingen vil gå gradvis, og er svært positive til markedsutviklingen også de neste par årene. Nesten halvparten av bedriftene innenfor eiendom tror markedet vil bedre seg i De resterende venter ingen endringer i markedssituasjonen. Andelen som tror på en ytterligere styrking av markedet i 2008 er noe lavere. Snaut 40 prosent av bedriftene venter en positiv markedsutvikling, mens rundt 15 prosent venter nedgang i Rundt halvparten av bedriftene har tro på en utflating i markedet til neste år. Sysselsettingen ventes å øke Rundt en tredjedel av bedriftene ønsker å øke bemanningen i 2007 og 2008, mens resten ønsker å fortsette med en bemanning rundt dagens nivå. Samlet sett ønsker bedriftene i utvalget å øke bemanningen med vel 4 prosent i 2007 og ytterligere 7 prosent i Dette tilsvarer en sysselsettingsvekst på rundt 250 personer fra 2006 til Kilder: Bedriftsundersøkelsen for Arena Trøndelag SSB Prognosesenteret 28 Ned Uendret Økning Eiendomsmeglerbransjens boligprisindeks 29

16 IKT Ny gullalder for IKT-bransjen Nesten alle bedriftene venter omsetningsvekst og resultatforbedring Fire av fem bedrifter vil øke bemanningen Rekrutteringsproblemene i bransjen er store, og hver tredje bedrift har ubesatte stillinger IKT-sektoren omfatter næringer som produserer varer og tjenester for informasjonssamfunnet, herunder IKT industri, IKT varehandel, Telekommunikasjon og IKT konsulentvirksomhet Totalt omsatte IKT-sektoren i Trøndelag for snaut 9 milliarder kroner i 2005,og det er i underkant av 6 prosent av den totale omsetningen for næringen på landsbasis Telekommunikasjon sto for vel 4 milliarder om omsetningen i Trøndelag, mens konsulentvirksomhet stod for rundt 2,5 milliarder Økende handel med IKT produkter Handelen med IKT-varer øker, men økningen er noe mindre enn handelen med tradisjonelle varer. Importen domineres av datamaskiner og relatert utstyr, mens telekommunikasjonsutstyr er de viktigste eksportvarene. Det blir eksportert mest IKT-varer fra Oslo og Akershus, og minst fra Hedmark og Oppland. I underkant av 5 prosent av IKT-eksporten kommer fra Trøndelag. Det ble eksportert og importert IKT-varer for henholdsvis 12 og 34,7 milliarder kroner i 2005, og dette representerer en økning på henholdsvis 6,4 og 2,6 prosent fra året før. Veksten er imidlertid noe svakere enn handelen med tradisjonelle varer. God utvikling Til tross for tilbakeslaget sektoren fikk like etter tusenårsskifte, viser beregninger at verdiskapningen i IKT-sektoren økte med 42 prosent fra 1997 til 2005, mot 35 prosent for fastlandsøkonomien for øvrig. Sett i et noe lengre perspektiv har altså utviklingen i sektoren vært svært god. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen tyder på at IKT-sektoren nå er inne i en ny gullalder. Vekst, vekst, vekst Bedriftsundersøkelsen omfatter 27 bedrifter innenfor IKT-sektoren i Trøndelag, og representerer rundt 10 prosent av sysselsettingen. Det er hovedsakelig bedrifter innen IKT-konsulentvirksomhet som har svart. IKT næringen er blant næringene som har det mest positive synet på markedssituasjonen i vårens bedriftsundersøkelse. 9 av 10 IKT bedrifter vurderer dagens markedssituasjon som god. To av tre tror markedet vil utvikle seg i positiv retning i 2007, og like mange er positive i forhold til utsiktene for De øvrige bedriftene venter en stabil markedsutvikling. Vel 80 prosent av IKT-bedriftene venter økt omsetning i 2007, mens bare et fåtall venter nedgang. I 2008 venter nesten samtlige bedrifter i utvalget omsetningsvekst. Over 50 prosent av bedriftene tror lønnsomheten vil bedre seg i 2007, mens rundt 70 prosent venter resultatforbedring i Resten av bedriftene venter en stabil lønnsomhetsutvikling. De positive framtidsutsiktene gir økt investeringsvilje. Rundt 40 prosent av bedriftene planlegger å øke investeringene i 2007, og litt over halvparten vil øke investeringene i Det er ingen i undersøkelsen som vil redusere investeringsnivået. Kraftig vekst i sysselsettingen Flere av bedriftene i undersøkelsen bærer preg av å være i en tidlig oppstartsfase, og de gir uttrykk for omfattende ekspansjonsplaner. Bedriftene har stor tro på en positiv markedsutvikling, og hele 80 prosent av bedriftene har planer om å øke sysselsettingen i inneværende år. En tilsvarende andel vil dessuten øke sysselsettingen i Det er ingen bedrifter som har planer om reduksjon av staben. Det er god grunn til å tro at et presset arbeidsmarked vil virke som en bremsekloss på den planlagte veksten. Ledigheten blant personer med utdannelse og/eller yrkesbakgrunn fra IKT-relaterte fag er nå svært lav i Trøndelag. Det er for eksempel kun registrert 50 ledige telekom- og dataingeniører i regionen. Bedriftene opplyser også at det er spesielt vanskelig å få tak i teknisk personell med høyere utdanning. En av tre IKT-bedrifter forteller at de har ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. Mye tyder på at flere bedrifter må se ut over landes grenser etter arbeidskraft om de skal ha noen mulighet for å få realisert sine rekrutteringsmål. En tredjedel av bedriftene har utenlandske ansatte allerede, og rundt 20 prosent planlegger å øke antall ansatte fra utlandet i løpet av året. Mangel på spisskompetanse her hjemme er den viktigste grunnen til at man benytter seg av utenlandsk arbeidskraft i IKT-sektoren. Forventet utvikling 2007: IKT 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ned Uendret Økning Omsetning Lønnsomhet Ansatte Investeringer 4 % 9 % 0 % 0 % 17 % 39 % 21 % 57 % 79 % 52 % 79 % 43 % Ned Uendret Økning «Visste du at bedriftssuksesser som Fast Search & Transfer, Atmel, Nordic Semiconductor og» Chipco alle har sitt utspring fra mikroelektronikkog datateknikkmiljøet ved NTNU? 30 Bedriftsundersøkelsen Bedriftenes forventninger for 2007 sammenliknet med 2006 (N=27) 31

17 Øvrig forretningsmessig tjenesteyting Transport og logistikk Den raskest voksende næringen Høy aktivitet i næringslivet genererer mange oppdrag til konsulentbedriftene 70 prosent av bedriftene planlegger å øke bemanningen med til sammen personer de neste to årene Mange bedrifter har planer om å øke rekrutteringen fra utlandet Norge på bunn i Norden SSB har estimert at det totalt ble utført forskning og utvikling (FoU) for 29,6 milliarder kroner i Norge i FoUs andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) vært synkende over flere år, og i 2005 utgjorde FoU kun 1,53 prosent av BNP i Norge. Til sammenligning brukte Sverige 3,9 prosent, Finland 3,5 prosent og Danmark 2,4 prosent av BNP på FoU i Sterkt teknologisk forskningsmiljø i Trøndelag Trøndelag har et teknologisk miljø få andre regioner i Norge kan vise til. NTNU, SINTEF og Statoils forskningssenter på Rotvoll utgjør kjernen i miljøet, og er internasjonalt ledende innenfor en rekke teknologiske disipliner. Stor optimisme i næringen Bedriftsundersøkelsen omfatter 100 bedrifter. Av disse ligger 95 innenfor næringsområdet øvrig forretningsmessig tjenestyeting, mens de resterende 5 er FoU bedrifter. Undersøkelsen viser at bedriftene venter at den kraftige veksten bransjen har opplevd de siste årene vil fortsette. Tre av fire bedrifter vurderer markedssituasjonen som god, mens resten sier markedssituasjonen er tilfredsstillende. To tredjedeler av bedriftene vurderer markedet for 2007 som bedre enn 2006, mens de resterende mener markedet er på linje med fjoråret. Tre fjerdedeler av bedriftene tror på en positiv markedsutvikling mot 2008, mens de øvrige venter en stabil utvikling. Bedriftene oppgir høy oljerelatert aktivitet, høyt aktivitetsnivå i byggebransjen og en generell positiv økonomisk utvikling som årsaker til den gode markedsutviklingen i bransjen. 80 prosent tror på økt omsetning Tall fra SSB viser at omsetningen i næringen nasjonalt økte med 14 prosent fra 2004 til Tilbakemeldingene fra bedriftene i årets bedriftsundersøkelse tyder Øvrig forretningsmessig tjenesteyting omfatter juridisk, administrativ og organisatorisk tjenesteyting og revisjon, arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse, annonse og reklamevirksomhet, formidling og utleie av arbeidskraft, etterforskning og vakttjenester, rengjøringsvirksomhet og annen forretningsmessig tjenesteyting Forskning og utviklingsarbeid (FoU) omfatter forskning og utviklingsarbeid innen hovedgruppene naturvitenskap, teknikk, samfunnsfag og humanistiske fag Bransjen sysselsetter til sammen personer i Sør-Trøndelag, og om lag personer i Nord-Trøndelag. Dette utgjør rundt 7 prosent av sysselsettingen i Trøndelag Forventet utvikling i FOU og øvrig forretningsmessig tjenesteyting i % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Omsetning Lønnsomhet Ansatte Investeringer Ned Uendret Økning 1% 4% 2% 7% 14% 40% 29% 60% 85% 56% 69% 33% Ned Uendret Økning Bedriftsundersøkelsen Bedriftenes forventninger for 2007 sammenliknet med 2006 (N=100) på at veksten fortsatte i 2006, og at vi kan vente videre omsetningsvekst i 2007 og Vel 80 prosent av bedriftene i utvalget venter økt omsetning i 2007, mens resten venter en stabil utvikling. Forventingene er tilsvarende for Lønnsomheten og investeringene øker Lønnsomheten i bransjen er god, og troen på videre vekst er stor. Fire av fem bedrifter opplyser at de gikk med overskudd i 2006, og vel halvparten hadde en driftsmargin på over 6 prosent. Bedriftslederne venter at dagens gode markedssituasjon vil gi seg tydelige utslag på bunnlinjen også framover. Nesten 60 prosent av bedriftene venter økt lønnsomhet i 2007, mens de øvrige tror på et resultat på linje med fjoråret. To tredjedeler av bedriftene tror på bedre lønnsomhet i 2008, mens de resterende venter en stabil utvikling. De gode tidene fører også til vekst i investeringene. En av tre bedrifter planlegger økte investeringer i 2007, og litt over 40 prosent tror de vil investere mer i Det er svært få som planlegger et lavere investeringsnivå nye medarbeidere frem mot 2008 Over 70 prosent av bedriftene i undersøkelsen planlegger bemanningsøkning i år, og rundt 60 prosent sier de vil ha behov for flere folk i Samlet planlegger bedriftene en bemanningsøkning på vel 7 prosent i år og vel 8 prosent neste år. For hele næringen i Trøndelag tilsvarer dette en vekst på vel 1000 personer i 2007, og ytterligere 1200 personer i Størst vekst ventes blant bedriftene som yter tjenester til øvrige deler av næringslivet, mens FoU-bedriftene forventer en mer moderat vekst. Behov for teknisk personell En tredjedel av bedriftene opplyser at de har ubesatte stillinger. Det er spesielt vanskelig å få tak i teknisk personell med høyere utdanning. En av tre av bedrifter i undersøkelsen benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, og svarene tyder på at Godstransporten i vekst Både innenriks- og utenriks godstransport er i vekst. Bakgrunnen for utviklingen er det høye aktivitetsnivået i norsk økonomi som genererer et stort behov for transporttjenester, generelt økende verdenshandel, flytting av produksjon til andre land og verdensdeler samt en stadig økende internasjonal arbeidsdeling. 80 prosent tror omsetningen vil øke Transportnæringen er på mange måter en temperaturmåler på næringslivet fordi høy aktivitet i næringslivet gir høy etterspørsel etter transporttjenester. Bedriftsundersøkelsen avdekker en stor framtidsoptimisme hos denne næringen. Vel 70 prosent av transportbedriftene vurderer markedssituasjonen som god, mens resten oppfatter markedet som tilfredsstillende. To tredjedeler av bedriftene vurderer markedet for 2007 som bedre enn fjoråret, mens de resterende mener markedet er på linje med Nesten 60 prosent av bedriftene forventer at markedssituasjonen vil bedres i 2008, mens de øvrige tror på en stabil markedsutvikling. Bedriftene som spår en positiv markedsutvikling oppgir generelt gode konjunkturer og økt produksjon blant kundene som begrunnelse. Over 80 prosent av transportbedriftene venter økt omsetning i 2007, mens bare et fåtall venter nedgang. Forventingene til utviklingen i 2008 er like optimistiske. Økt optimisme fra i fjor Resultatene fra bedriftsundersøkelsen tyder på at driftsmarginene i bransjen økte i Under 20 prosent av bedriftene oppga at de hadde negativ driftsmargin i fjor, mens vel 80 prosent hadde en positiv driftsmargin. Rundt 30 prosent hadde en driftsmargin på over 15 prosent. To tredjedeler av bedriftene tror på bedret lønnsomhet både i 2007 og 2008, mens nesten ingen venter en negativ lønnsomhetsutvikling. Nettoandelen transportbedrifter som venter økt lønnsomhet er betraktelig høyere enn i fjor. De positive framtidsutsiktene fører også til vekst i investeringene. Vel 60 prosent planlegger økte investeringer i 2007, og litt over 30 prosent tror de vil investere Godstransportnæringen omfatter her godstransport på veg, sjø, bane, luftfart og rørtransport, samt relaterte aktiviteter som lasting, lossing, lagring, drift- av gods og transportterminaler, spedisjon og logistikktjenester Utvalget i bedriftsundersøkelsen representerer litt over en tredjedel av sysselsettingen innenfor godstransport i Trøndelag. Godstransport og næringer tilknyttet godstransport sysselsetter rundt 3250 personer i Sør-Trøndelag og om lag 650 personer i Nord-Trøndelag. Næringen utgjør 2 prosent av den samlede sysselsettingen i Trøndelag Næringslivets temperaturmåler Høy aktivitet i næringslivet gir økt transportbehov Behov for ytterligere 750 transportarbeidere i Trøndelag de neste par årene Investeringene øker Bemanningsøkning Over halvparten av bedriftene i undersøkelsen planlegger bemanningsøkning i år, og en tilsvarende andel tror de vil ha behov for flere folk i Bedriftene som har svart på undersøkelsen planlegger en samlet bemanningsøkning på hele 10 prosent i løpet av inneværende år, og ytterligere 8 prosent neste år. For hele godstransportbransjen i Trøndelag tilsvarer dette en vekst på vel 400 personer i 2007 og 350 personer i Veksten ventes hovedsakelig å komme innenfor sjøtransport. Dobling i antall ubesatte stillinger En tredjedel av bedriftene i undersøkelsen har ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer, og dette er dobling i forhold til tilsvarende undersøkelse i fjor. En tredjedel av bedriftene benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, og flere kommer etter. Vel 10 prosent av bedriftene har planer om å øke rekrutteringen fra utlandet i 2007, og rundt 20 prosent tror de vil ansette flere utlendinger i Rundt halvparten av de utenlandske ansatte i næringen kommer fra Norden, 20 prosent er østeuropeere mens de resterende 30 prosentene kommer fra andre land. Tall fra NAV viser at ledigheten blant personer med yrkesbakgrunn fra transportnæringen fortsetter å falle i Trøndelag. Det finnes nesten ikke arbeidsledige sjøfolk i Trøndelag lenger, og ledigheten knyttet til landtransport er også svært lav. Forventet utvikling 2007: Godstransport 100 % næringen vil øke bruken av ansatte fra utlandet i tiden framover. 32 mer i Det er få som tror at investeringsnivået vil bli lavere framover. Bedriftsundersøkelsen Bedriftenes forventninger for 2007 sammenliknet med 2006 (N=30) % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ned Uendret Økning Omsetning Lønnsomhet Ansatte Investeringer 6 % 6 % 9 % 6 % 13 % 28 % 34 % 31 % 81 % 66 % 56 % 63 % Ned Uendret Økning

18 Varehandel og personlig tjenesteyting Reiseliv, opplevelse og kultur Bedre økonomi blant kommunene Forbruket av tjenester øker mer enn forbruket av varer Høy aktivitet innen engroshandelen Kommunene vil ansette f lere innen pleie og omsorg og barnehagesektoren Ny rekord i antall hotellovernattinger Nøktern vurdering av dagens markedssituasjon Stor framtidsoptimisme Gode tider for engrosbedrifter Over 60 prosent av bedriftene beskriver dagens marked som godt, og bare et fåtall mener at markedet er dårlig. Bedriftene innen personlig tjenesteyting og engrosbedriftene er mest positive. Blant disse mener nesten 70 prosent av bedriftene som har svart på bedriftsundersøkelsen at dagens marked er godt. De resterende mener markedet er tilfredsstillende. Det er ingen blant disse som mener at markedet er dårlig. I tillegg til høyt privat forbruk nyter engrosbedriftene også godt av den høye aktiviteten i næringslivet. Bilforretningene, bensinstasjonene og bilverkstedene er nesten like positive som engroshandelen. Nøkternhet blant detaljhandelsbedriftene Detaljhandelsbedriftene er de mest nøkterne. Blant disse mener vel halvparten at markedssituasjonen er god, men i denne gruppen finner man også en andel på 10 prosent som mener at dagens marked er dårlig. Minst like gode tider framover De aller fleste mener at markedet i år er minst like bra eller bedre enn i fjor. Også når det gjelder utsiktene for 2008 hersker det stor optimisme. Halvparten tror at markedssituasjonen vil være som i år, mens vel 40 prosent tror på en bedring. Bare et lite mindretall tror på en nedgang i markedet. I tråd med dette venter et flertall av bedriftene omsetningsvekst både i år og til neste år. Nesten 60 prosent venter at veksten inneværende år også vil slå ut i bedre lønnsomhet. De gode tidene fører til økte investeringer. Vel 40 prosent investerer mer i år enn de gjorde i fjor, og vel en tredjedel vil investere mer til neste år enn i år. Ubesatte stillinger Nesten 40 prosent av bedriftene planlegger å øke bemanningen i løpet av inneværende år, og rundt halvparten venter flere ansatte i løpet Bedriftene i utvalget venter en samlet vekst i bemanningen på snaut 4 prosent i 2007 og snaut 5 prosent i Tallmaterialet tyder på at den største veksten vil komme innenfor engroshandelen, mens sysselsettingen innenfor detaljhandelen vil holde seg på et stabilt nivå. 15 prosent av bedriftene har i dag ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. Bemanningsøkning i kommunene Det er gjennomført en egen undersøkelse blant kommunene i landsdelen. Denne er besvart av 22 av de 49 kommunene i landsdelen. Kommunene som har svart står for 2/3 av befolkningen i de to fylkene. I tillegg har begge fylkeskommunene svart. Undersøkelsen viser at sysselsettingen i Trøndelagskommunene vil øke både i 2007 og Rundt 40 prosent av kommunene vil øke bemanningen i 2007, mens knappe 10 prosent vil redusere. I 2008 planlegger vel 30 prosent av kommunene bemanningsøkning, mens nesten 5 prosent planlegger reduksjon. De fleste kommunene vil øke bemanningen innenfor pleie- og omsorg samt i barnehagene. Store kommunale investeringer To av tre kommuner har vedtatt større investeringer innen renovasjon, vann og avløp det neste året. Nesten like mange har vedtatt større investeringer både i nybygg og renovering innenfor skolesektoren, mens 60 prosent har vedtatt investeringer i veier. I tillegg har mellom 30 og 40 prosent av kommunene investeringsplaner i pleie- og omsorgsboliger og nybygg samt rehabilitering av barnehager. De fleste kommunene har fått betydelig bedre økonomi de to siste årene. Varehandelen øker arealet Utbyggingen av arealer til varehandel har vært langt større i Sør-Trøndelag enn i Nord-Trøndelag både i absolutte tall og i relasjon til folketallet. I Sør-Trøndelag er det bygd ut m 2 for varehandel siden år 2000, mens det i Nord-Trøndelag er bygd ut m 2. Dermed er det i denne perioden bygd ut m 2 per innbygger i Sør-Trøndelag, mens det i Nord-Trøndelag er bygd ut 640 m 2 per innbygger i samme periode. Nivået i Sør-Trøndelag er på linje med nivået i Vest-Agder og Rogaland som i samme periode har bygd ut henholdsvis og m 2 for varehandel per innbyggere. Hordaland ligger langt lavere med 652 m 2 per innbyggere. Nøktern i dag, optimistisk om framtiden Mest positivt for Nord-Trøndelag I 2006 hadde norske hoteller 4 prosent flere hotellovernattinger enn i ,8 millioner overnattinger er det høyeste antall overnattinger ved norske hotell noen sinne. Også i Trøndelag ble det satt ny rekord med 1,3 millioner overnattinger. Her var imidlertid økningen fra 2005 snaut 3 prosent, 0,6 prosent i Sør-Trøndelag og 12,1 prosent i Nord-Trøndelag. I begge fylkene er det yrkestrafikken som trekker mest opp. Nord-Trøndelag har også hatt en god utvikling i kurs- og konferansemarkedet og turistmarkedet. Nøktern vurdering av markedssituasjonen Til tross for den positive utviklingen i hotellovernattinger vurderer knapt halvparten av hotellene i bedriftsundersøkelsen dagens markedssituasjon som god. Blant restaurantene gjør under 30 prosent det samme. De fleste andre vurderer imidlertid markedet som tilfredsstillende, og bare knappe 10 prosent vurderer markedet som dårlig. Stor framtidsoptimisme Bedriftene i denne kategorien utmerker seg ved å være de mest nøkterne i sin vurdering av dagens markedssituasjon, samtidig som de er blant de mest optimistiske med tanke på videre markedsutvikling. Over 70 prosent mener at markedet er bedre i år enn i fjor, og 60 prosent tror på en videre positiv utvikling i Med tanke på utviklingen til neste år er optimismen særlig stor innenfor hotell- og restaurantnæringen. Forventet utvikling 2007: Opplevelse, reiseliv og kultur Nesten 80 prosent forventer omsetningsvekst inneværende år, og omtrent like mange tror på videre vekst i Flertallet av bedriftene har også tro på en positiv lønnsomhetsutvikling både i år og til neste år. Få arbeidsledige Vel en tredjedel av bedriftene vil øke bemanningen i år, og samlet sett venter bedriftene en vekst på rundt 6 prosent. Til neste år har nesten halvparten planer om å øke bemanningen, og den samlede veksten anslås da til vel 4 prosent. Ledigheten blant hovmestere, servitører og barkeepere er redusert med 25 prosent fra mars i fjor til mars i år. Rundt 20 prosent av bedriftene har ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. Størst synes problemene å være blant hotellene hvor nesten hver tredje bedrift ikke får tak i folk til ledige stillinger. Mangel på arbeidskraft og sesongsvingninger gjør at mange benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Mest utbredt er dette i hotell- og restaurantnæringen hvor hele 40 prosent benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Økende investeringer Rundt 40 prosent av bedriftene planlegger å øke investeringene inneværende år og til neste år, og bare et lite mindretall har planer om å redusere investeringene.» «Visste du at - mens Nidarosdomen i fjor sommer hadde besøkende daglig, hadde IKEA over 6 000! Reiselivsnæringene omfatter hotell- og restaurantvirksomhet, persontransport, reisebyråvirksomhet, underholdning, kultur, sport og annen fritidsvirksomhet Reiselivsnæringen sysselsetter rundt personer i Trøndelag. Blant disse er sysselsatt i hotell- og restaurantnæringen Varehandel og personlig tjenesteyting innbefatter detaljhandel, engroshandel, motorkjøretøytjenester, offentlig forvaltning samt offentlig og privat personlig tjenesteyting Bransjen sysselsetter personer i Trøndelag, og det tilsvarer 54 prosent av den totale sysselsettingen i landsdelen I 2005 økte sysselsettingen samlet sett med 0,8 prosent innenfor disse næringene. Veksten var størst innenfor helse- og sosialtjenester med nesten 4,2 prosent Varehandelen hadde en vekst på 0,5 prosent. Her vokste engroshandelen mest med 2,1 prosent, mens detaljhandelen vokste kun med 0,1 prosent Offentlig forvaltning hadde en nedgang på 5,7 prosent i syssel- Ned 4 % 5 % 7 % 14 % 34 settingen 35 Stabilt 20 % 21 % 56 % 47 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Omsetning Lønnsomhet Ansatte Investeringer Opp 76 % 74 % 37 % 40 % Ned Stabilt Opp Kilder: Arena Trøndelag og NHOs bedriftsundersøkelse, NAV, SSB, Sør-Trøndelag Fylkeskommune

19 Gammelsjæfen synser Tekst og foto: Knut Røe Rekrutteringskoden: God lønn og åpenhet Det går så det griner i trøndersk arbeidsliv. Kampen om den beste arbeidskraften er hard. De bedriftene som ikke greier å rekruttere og holde på de beste medarbeiderne, kommer til å tape. Gammelsjæf Erik Solberg er ikke i tvil om resepten: God lønn og åpenhet! Faren min, Birger Solberg, var en tøff industrileder av den gamle skolen. Arbeidssom, oppfinnsom og streng. Samtidig var han rettferdig. Arbeiderne var nok ikke veldig glad i ham, men de respekterte ham. Erik Solberg ble ansatt ved smelteverket på Lilleby i 1957, mens faren Birger Solberg var administrerende direktør. 12 år senere, i 1970, var det juniors tur. Erik overtok direktørstolen på Lilleby etter far. Jeg lærte mye god personalpolitikk av far. Han holdt et relativt høyt lønnsnivå på Lilleby, og tviholdt på at kommunikasjonslinjene skulle være så åpne som mulig. Da jeg ble sjef, brukte jeg den samme resepten: God lønn og åpenhet. Det virket. Ingen søndagsskole Den gamle smelteverkskulturen var ingen søndagsskole. Kraftmangel gjorde at Lilleby og andre verk måtte stenge ovnene om vinteren. Arbeiderne var sesongarbeidere, ofte rekruttert fra anleggsarbeid og gruvedrift. Det var folk som var vant med å bryte opp og som satte egen frihet høyt. Vi hadde en del skoft. På et smelteverk kan du ikke stoppe ovnene. Så hvis noen ikke kom på arbeid uten å ha gitt beskjed, måtte skiftet som gikk av, peke Lilleby Smelteverk Professor Harald Pedersen ved NTH etablerer i 1917 forsøkslaboratorium i lokalene til Nidaros Teglverk ved Ladebekken på Lademoen i Trondheim Ilen Smelteverk og Lilleby Smelteverker går sammen i 1937 Produserte verdens reneste ferrosilisium for verdensmarkedet Bidro aktivt til at Trondheim i dag er en ledende by på fjernvarme Ila og Lilleby kjøpte Hafslund Metall i Sarpsborg og Rana Metall i Mo i Rana. Det samlede selskapet skiftet navn til FESIL på slutten av 1980-tallet Nedlagt i 2002 Står i dag med kalde skorsteiner ut en av sine til gå på et skift til. Det var uholdbart i lengden. Derfor innførte vi en bonusordning. Var du syk og ga beskjed om det, ble du ikke trukket i bonus. Men ble du borte uten å varsle, mistet du hele bonusen for 14 dagers-perioden. Det virket. Bonusen kunne utgjøre 10 prosent av lønna og den bidro til å få slutt på ureglementert fravær. Erik Solberg er ikke i tvil: Innsats skal belønnes. Folk som står på, skal føle seg anerkjent. God og rettferdig lønn er bunnplanken i personalpolitikken. Snakk sammen! Erik Solberg lærte av faren sin å bruke mye tid på å snakke med de ansatte. Far kom tidlig på jobb, før resten av administrasjonen, og han gikk rundt og snakket med arbeiderne. Han brukte god tid på det, fikk kontakt med dem og lyttet til dem. Jeg prøvde så godt jeg kunne å følge opp dette da jeg ble sjef. I begynnelsen hendte det at jeg måtte jukse litt for å huske navn og famileforhold. Etter et besøk på Holla metall på Kyrksæterøra, satt jeg i bilen tilbake til Trondheim og snakket inn det jeg husket på diktafon. Så spilte jeg det av igjen når jeg neste gang var på vei tilbake til Kyrksæterøra slik at jeg kunne ta opp igjen tråden med folk og spørre hvordan det gikk med jobben og familien. Kastet ut Erik Solberg mener åpenhet og god kommunikasjon med så mange som mulig av medarbeiderne er avgjørende for en god personalpolitkk. Lederen må være synlig og villig til å lytte. Og lytte lenge. Så blir avgjørelsen du til slutt må ta, respektert. Det å overkjøre folk er sjelden noen god resept. I Erik Solbergs verktøykasse ligger også det å vise folk tillit, gi tydelig ros og tydelig ris. Kommunikasjonslinjene var åpne på Lilleby. Det var ikke alltid idylliske tilstander. Jeg har selv, i stridens hete, kastet ut en tillitsvalgt fra kontoret mitt. Men vi kunne snakke om det etterpå. Solberg på Lilleby Erik Solberg (74) var administrerende direktør ved Lilleby Smelteverk fra 1970 til Han overtok etter faren sin, Birger Solberg, som ledet verket fra Selv begynte Erik Solberg ved Lilleby i 1959 etter å avsluttet utdannelsen som diplomingeniør med spesialisering innen metallurgi fra NTNU daværende NTH. Erik Solberg har en lang merittliste som industribygger og leder: Studier i metallurgi ved NTNU, i Frankrike og i Tyskland Aktiv i byggingen av Holla Metall på Kyrksæterøra, som ble innviet i 1965 Var med på å utvikle ny prosess for produksjon av magnesium ved hjelp av ferrosilisium og norsk dolomitt. Deltok i bygging av ny metallurgisk industri i Canada. Salg og aktiv kundekontakt over hele verden, blant annet i Tyskland, Japan, Korea, England og Sovjetunionen. Ledet Lilleby i en periode da verket produserte verdens reneste ferrosilisum. NASA var en av kundene. Samarbeidet alltid nært med NTNU og SINTEF Var styreleder i Nobø, Nidar og i Byjubileet i Trondheim i 1997 Sitter fortsatt i en del styrer og har fortsatt kontakt med SINTEF. Solceller interesserer meg. Men rent faglig er jeg allerede kraftig tilbakestående. 36 Kilder: Wikipedia, Trondheim Byleksikon, Terje Bratberg (red 1996, redigert i 1999 og gjengitt med samtykke fra Kunnskapsforlaget. 37

20 Utsikt Fakta om Trøndelagsfylkene Foto: Trondheim kommune v/jørn Adde Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Befolkning per 1. januar Prosentvis endring fra 1. januar ,3 + 1,2 Antall sysselsatte per desember Prosentvis endring fra desember ,5 + 1,5 Antall bedrifter per 1. april Prosentvis endring fra 1. april ,2 + 3,2 I denne spalten deler trønderske avisredaktører sine tanker med leserne. Fra sine redaktørkontorer i bygd og by kjenner de hvor skoen trykker og vinden blåser. Første redaktør ut er Arve Løberg i Trønder-Avisa på Steinkjer. Rekrutteringen starter i skoler og universiteter Antall nyetableringer i Prosentvis endring fra ,4 + 6,6 Antall konkurser i Prosentvis endring fra ,1-16,3 Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Like før jeg begynte som sjefredaktør i Trønder-Avisa, ved årsskifte 2001/2002, hadde man for første gang på mange år tatt inn to typograflærlinger i bedriften fra Brundalen videregående skole i Trondheim. Den ene av de to fikk fast jobb, etter at begge hadde levert en glimrende fagprøve. Seks år senere er den samme lærlingen i en alder av 23 år ansatt som designsjef i Trønder-Avisa. Og mye takket være han kan vi denne våren hente både nasjonale og internasjonale designpriser for vårt avisdesign. Litt flåsete kan vi si at det er blitt dobbelt så bra til halve prisen og knapt nok det som om vi hadde engasjert eksterne designbyråer til å gjøre jobben for oss. Vi gjorde en god rekruttering av en ny medarbeider. Men samtidig gikk det en erkjennelse gjennom organisasjonen om at vi må rekruttere nye lærlinger. Det gir oss nye impulser i en organisasjon hvor det er liten turnover og hvor gjennomsnittsalderen er vel 50 år. Samtidig har vi gjennom flere år arbeidet nært med journalistutdanningen ved Høgskolen i Bodø, og de to siste årene med multimedieutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Resultatet er nye, friske impulser inn i organisasjonen. Samtidig får vi kontakt med ungdom som gjerne vil inn i vår bransje og som ser på Trønder-Avisa som en spennende arbeidsplass. For noen et stoppested på veien videre og for andre som et sted man gjerne kunne tenke seg å jobbe noen år. Gjennom de fem-seks siste årene har vi jobbet målbevisst med å kunne være en god lærebedrift for ungdom under utdannelse. Når vi nå lyser ut sommervikariater får vi søkere og Høgskolen i Oslo har også meldt seg for å kunne ha studenter utplassert. Dette er langsiktig og viktig rekrutteringsarbeid, som gjør at når vi utlyser ett års vikariat som journalist får vi søkere. Jeg vet at dette ikke er situasjonen for alle bedrifter og at det varierer fra bransje til bransje. Men mitt hovedpoeng er at næringslivet selv må være villig til å investere i nye medarbeidere. For vårt vedkommende har det vært i form av lærlingeplasser og utplassering av høgskolestudenter. Og for oss har dette fungert utmerket. Men det krever et tett samarbeid mellom læresteder og bedriftene. Det har kanskje vært slik at lærestedene i flere år har jobbet hardt for å få utplassert studenter og lærlinger. Slik bør det ikke være lenger. Skal næringslivet rekruttere nye, dyktige medarbeidere starter rekrutteringen i skoler og universiteter. Det er en av de beste investeringene vi kan gjøre i nye medarbeidere. Arve Løberg Sjefredaktør i Trønder-Avisa Takk til eierne av Arena Trøndelag: 38