FOLKERETT NORSK RETT SAMISK RETT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOLKERETT NORSK RETT SAMISK RETT"

Transkript

1 FOLKERETT - NORSK RETT - SAMISK RETT Av Knut Skog

2 Utgitt av Organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL). Mai 2008

3 FOLKERETT NORSK RETT SAMISK RETT En kritisk kommentar til bruken av internasjonale rettskilder/konvensjoner til støtte for krav om spesielle nasjonale samiske rettigheter. Av professor em. informatikk Knut Skog, Tromsø I en serie av offentlige utredninger (NOU) over en periode på snart 30 år har staten søkt å avklare sitt forhold til nasjonalistiske strømninger i den samiske befolkning. I denne prosess er krav fremmet som ofte angår den øvrige befolkning, spesielt i de nordligste landsdeler. Den del av befolkningen som ikke bifaller etniske skillelinjer i vårt fellesskap har ikke hatt innpass i denne prosess. Denne hvitbok fremmer en begrunnet kritisk holdning til særbehandling av en etnisk gruppe i dagens multi-etniske Norge.

4 INNHOLD: 1 Tema 1 2 Bakgrunn 2 3 Folkerettslige kilder 6 FNs rasediskrimineringskonvensjon (ICERD) 6 FNs sivile og politiske rettigheter (SPR) 8 ILO konvensjon nr. 169 (ILO 169) 9 4 Norges norges Ratifisering ratifisering a a ILO169 ilo em em er urfolk Urfolk 22 6 FRED OG RETTFERD 23 7 oppsummering 24 8 edlegg 29

5 FORORD Mange tror at ILO-konvensjonen av 1989 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater og den såkalte folkeretten, er det samme som statens lover, men det er en stor misforståelse. Jeg skal her kommentere ILO-konvensjonen. ILO-konvensjonen skal omfatte de som opprinnelig... nedstammer fra folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som (...). Det er ingen tvil om at samene i 1751 og 1826 bebodde landet dvs. Norge, Sverige, Finland og Russland. Det første kjennetegnet er opprinnelig fordi de nedstammer. ILO omgår begrepet rase, men nedstamme betyr det samme. Det betyr at adoptiv- og fosterbarn fra andre land, regnes ikke som urfolk etter ILOs bokstav. Men også disse kan bli innmeldt i samemanntallet, og bryter dermed ILO. Det er ILO som selv bruker begrepet nedstamme, i samme betydning som rase, dvs. folk av samme kjøtt og blod. Sameloven ikke bare unngår, men omgår konvensjonen ved å knytte spørsmålet kun språket; en person som har samisk som hjemmespråk, eller har eller har hatt foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk som hjemmespråk kan kreve seg innført i eget samemanntall. Søkeren fyller en egenerklæring, men det kreves ingen dokumentasjon og den blir ikke etterprøvd Det andre kravet er knyttet til kultur: Her står det uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner. Dette er ikke til å ta feil av, verken i engelsk eller fransk originaltekst, eller i oversettelsen til norsk eller samisk. For å komme i betraktning, skal man ha beholdt sentrale kulturelementer. Med andre ord: Det er folk som nedstammer og lever i et samfunn med egne skikker, sedvaner og lover. Dette passer for mange folkeslag i andre land, bl.a. i Sør-Amerika, men man kjenner seg ikke igjen i Finnmark og Norge, pga. assimilasjonen - enten det har skjedd med tvang og undertrykking i tidligere tider, eller som i dag; med frivillighet.

6 Formålet med konvensjonen er at folk som nedstammer og har beholdt institusjoner, skal få medbestemmelse (ikke nødvendigvis selvstyre) og oppnå samme leve- og livsstandard som landets øvrige befolkning. ILO gjelder ikke for de som er assimilert med landets øvrige befolkning De omfattes ikke av ILO fordi de ikke skiller seg ut fra den øvrige befolkning ved demografi, næringsutøvelse, bosettingsmønster, økonomiske og sosiale forhold og heller ikke gjennom egne og særlige tradisjoner og skikker, eller politiske institusjoner. Det eneste som er igjen, er å gå til gamle slektsbøker for å finne en oldemor som kanskje forsto samisk. Nordkalotten er som De britiske øyer; folk har i århundrer blandet blod og kultur, og tatt landets offisielle mål som sitt. Slik ser situasjonen ut i hele Norge med kanskje et geografisk unntak av indre Finnmark, og reindriftsnæringen. Men disse kommuner er igjen sterkere knyttet til staten enn andre fordi ingen andre har så mange statlige arbeidsplasser og pengeoverføringer sammenlignet med folketallet som f. eks. Kautokeino og Karasjok. Etter at Sametinget etablerte seg, er det nesten en fornærmelse å stille spørsmål ved dets legaliteten og om eiendomsrett til land og vann. Man skulle tro at både fagfolk (særlig jurister) og politikere var opptatt av å debattere pro et contra slik som folk innen forskning og vitenskap gjør for å nå fram til nye kunnskaper og ny erkjennelse. Men sametro jurister og politikere leser ikke teksten slik teksten står, men slik det passer i deres politikk og tro. Det er derfor viktig vi her får en dypere og grundigere drøfting av ILO-konvensjonen og folkeretten. Dette dokumentet er et viktig bidrag i debatten. Odd Mathis Hætta En hjertelig takk de mange som har gitt meg kritiske merknader og korreksjoner til tidligere utkast til denne hvitboka. Tromsø Knut Skog

7 1 Tema En rekke av de samepolitiske krav og tiltak som gjennomføres, møter stor motstand og mistro i den befolkning som berøres. Politiske rettigheter som skiller naboer ut fra etnisk tilhørighet føles urettferdige. Den mest grunnleggende kritikken går på at dette bryter med folks forståelse av sine rettigheter i et demokratisk styrt felleskap. Denne hvitbok er en kortfattet fremstilling av sentrale politiske utfordringer som er knyttet til forståelsen og fortolkninger av de rettsområder tittelen nevner. Fra samepolitisk hold vises det til stadighet til internasjonale konvensjoner når samepolitiske rettighetskrav reises. Særlig gjelder det ILO 169 konvensjonen. Også myndighetene begrunner gjennomføringen av samepolitiske tiltak ved å vise til internasjonale bestemmelser. Dette er bl.a. bakgrunn for at vi her stiller oss spørsmål som: Er ILO-konvensjon 169 relevant for norske forhold? Hva er rett forståelse av sentrale elementer i ILO 169? Bryter samepolitiske mål og tiltak med krav om likeberettigelse? Skal vi som norske borgere være delt i forskjellige etniske grupper med forskjellige politiske rettigheter? Er det demokratisk at noen skal ha dobbelt innflytelse og mange ganger større stemmevekt enn andre i saker som går på tvers av etniske grenser i det nasjonale fellesskap? Kan det være riktig å opprette hemmelige kanaler (unntatt fra offentligheten) for politisk påvirkning (konsultasjoner) i Norge? Spørsmål som disse aktualiseres av fortolkninger av det som under ett kalles Norges folkerettslige forpliktelser. Jeg antar at en rettsorden som skal være allment gyldig også må være forståelig for allmennheten. Har derfor søkt å gjøre denne fremstilling uavhengig av oppslagsverk etc.. Utgangspunktet for de synspunkter som her fremmes er: 1) FNs konvensjon for sivile, politiske og kulturelle rettigheter, 2) FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, 3) ILOs konvensjon Nr 169 om indigenous and tribal peoples, 4) (St. prp. nr. 102 ( ), Stortingsproposisjonen for ratifiseringen av ILO 169, 5) St. prp. nr. 36 (1958) som avviste ratifisering av ILO konvensjon 107, 6) Inst. O. Nr. 80 ( ) om Finnmarksloven og 7) NOU 2007:13, Den nye Sameretten, Kap 5. Dette er for øvrig et tre binds verk på til sammen over 2000 sider, utarbeidet av Samerettsutvalg II (SRII). Side 1

8 2 Bakgrunn Dokumentasjonen vedrørende samiske rettigheter i lys av Menneskerettigheter, Folkeretten, Norsk rett og en rekke offentlige utredninger (NOUer), er med årene blitt svært omfattende og uoversiktlig. Saken representerer et potensielt juridisk og byråkratisk overgrep på prosesser av politiske art på nær sagt alle nivå. Arbeidet har pågått i 28 år. Det er nesten ikke mulig å sette seg inn i utredninger på flere tusen sider med hundrevis av henvisninger til andre dokumenter, inklusiv rettslige kjennelser i innog utland. Selv for heltids politikere vil dette sakskompleks kreve en konsentrert innsats over flere måneder. For flertallet av folkevalgte representanter er slik innsats langt på vei uoverkommelig. En normal politisk behandling av dette sakskompleks blir derfor ganske umulig. Dette reiser spørsmålet om en ikke bør ta en pause i den pågående utvidelse av samiske rettigheter. I pausen bør en avklare fundamentale prinsipper for lovfestede rettigheter for minoriteter. Denne hvitbok søker å fokusere på noen slike prinsipielle og politiske overordnede utfordringer. Den er ikke en høringsuttalelse for NOU2007: 13, selv om den klart berører saksområdet. Utredningen viser alternative oppfatninger av ILO 169 konvensjonens målgruppe, dvs. hvem konvensjonen er ment å dekke. På prinsipielt grunnlag reiser den spørsmålet om etniske skillelinjer må trekkes inn i det alminnelige politiske arbeidet i Norge. Etnisk ståsted årt prinsipale ståsted er et felleskap uten etniske særrettigheter, - hvor alle er like for loven. Om etniske grupper gis spesielle rettigheter, må disse ikke angå/berøre andre enn gruppen selv. Hvis ikke, skapes grobunn for konflikter. Vi mener det er grunn til å spørre om ikke samenes krav om politiske innflytelse går utover tiltak som er berettiget etter grunnlovens 110a fra I denne slås det fast at myndighetene skal legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Slik denne sikring er nedfelt i Finnmarksloven har de reist en storm av protester. Om enn i mindre grad, er slike sikringstiltak også fremmet i forslag til forvaltningen av store utmarksområder i Troms og Nordland. Fortolkningen av hva som ligger i grunnlovens paragraf 110a i lys av ILO 169, er blitt meget vidtfavnende og går nå inn i fiskerilovgivningen, bergverksloven, plan og bygningsloven, m.m. Når beslutninger fattes ut fra etnisk tilhørighet, innføres en ny dimensjon i politikk og forvaltning. I Finnmark er resultatet at folk flest føler seg degradert og fratatt sitt demokratiske likeverd. Etnisk tilhørighet er gitt oss ved fødsel og oppvekstmiljø. Mennesket råder ikke for sin etniske tilhørighet. Den er uforskyldt. Etterfølgende fremstilling preges av en grunnleggende motvilje mot å trekke etniske skillelinjer hva angår sivile, politiske eller kulturelle Side 2

9 rettigheter, i en befolkning hvor mennesker har søkt sammen, fordomsfritt, gjennom flere hundre år og utviklet et velferdssamfunn for alle. Grunnleggende for alt politisk arbeid, i og for fellesskapet, er likeverdet. Likeverd er en rett gitt alle mennesker. Brudd på denne rett er derfor et brudd på en menneskerett og en nedverdigelse av enkeltmennesket. Samepolitikken Det er snart 30 år siden regjeringen oppnevnte Samerettsutvalg I. Dette leverte to innstillinger (NOU 1984: 18 og NOU 1997:4.). Samerettsutvalg II avleverte 3. desember 2007 sitt omfattende bidrag (NOU 2007:13a og 13b, NOU 2007:14 ). på tilsamen ca 2000 tettskrevne sider. Det tilligger folkets representanter, på alle politiske nivå, å ta stilling til det som der fremmes under overskriften Den nye sameretten. Fremstillingen av denne rett har får et slikt omfang at en ikke ser skogen for bare trær. Hvorfor har dette emneområde fått et slikt omfang? Kan det skyldes - at man støter mot fundamentale demokratiske rettsprinsipper hvor begrepene må tøyes? - at man søker nye veier for å gi en integrert likeberettiget minoritet politiske rettigheter som i realiteten er av territorial art og krever tildeling av eget landområder? - at man søker å omgå territoriell avståelse ved å definere slike rettigheter som funksjonelle? og at saken ligger i raseskillets grenseland? Disse spørsmål står sentralt i denne utredning. Norge har i dag en sterk samisk intelligentsia knyttet til Universitetet i Tromsø, Høyskolene i Alta og Kautokeino og ved Sametinget. Denne er preget av nasjonalromantiske holdninger og en nasjonalisme fullt på høyde med tilsvarende strømninger i Norge sist på 1800 tallet. Urbane samiske akademikere preger samepolitikken og utgjør en sterk lobby overfor myndighetene. Ved innføringen av Finnmarksloven ble andre synspunkter enn de samiske, fullstendig oversett. At mer enn finnmarkinger i et opprop gikk mot innføring av loven ble ikke tillagt vekt. Dette er bakgrunnen for at organisasjonen EDL for etnisk og demokratisk likeverd ble stiftet i Alta våren (se Uten økonomisk støtte vil imidlertid EDL være en spurv i den samepolitiske tranedans. Kompetanse Samiske rettighetskrav berører et bredt kompetansefelt og omfatter fagområder som historie, språkvitenskap, sosialantropologi, statsvitenskap og rettsvitenskap. Den juridiske plattform har vært og er dominerende i samtlige samerettslige utredninger. Den endelige behandling bør imidlertid baseres på alminnelige politisk begrunnede argumenter. En bred faglig presentasjon over flere fagfelt vil lett være vanskelig tilgjengelig. Den politiske prosess en nå går inn i burde derfor også kunne støtte seg på uhildet faglig kompetanse på nærmere angitte felt. Eksempelvis kan betydningen av det enkelte fagfelt for det problemområde vi her behandler kort sies å være: Historiens betydning er særlig knyttet til befolkningsutviklingen i det tidsrom en med noenlunde sikkerhet kan skille mellom samer, kvener og nordmenn, dvs fra 1600 tallet og til i dag. I denne periode har det vært forflytninger både innenfor dagens landegrenser Side 3

10 og på vers av disse. Vi snakker om tynt befolkede områder, ca 3500 personer, i et område på størrelse med Danmark. Innflytting langs etter kysten og over land, fra Finland og Sverige, har vært betydelig. Tar en utgangspunkt skattemanntall, kirkebøker og folketellinger i tiden før grensene (1751) ble trukket, var veksten i folketallet for stor til at denne alene kan sannsynliggjøres av et fødselsoverskudd under de rådende livsvilkår. Vi viser her til professor Amund Helland: Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Finnmarkens Amt, annen del, Kristiania 1906, side 82. Hva angår veksten i den samiske befolkning (hos Helland kalt finner) i perioden fra 1724 til 1900 sier Helland: Det er fornemmelig i Finmarken eller i det hele i egnene nordenfor Tromsø og Balsfjorden, at finnene er tiltaget i antal. Den synes i ældre tider at hidrøre ligesaa meget av formerelse som indflytning. Indflytningen i ældre tider af de saakaldte springmænd 1 foregikk især sydøstfra eller fra russisk-finlandske omraader. Finnene er blevet jagede ind paa Finmarkens grund ikke så meget af den norsk-svenske befolkning som sydøstfra af den finlandsk-karelske. (Se forøvrig vedlegg.) I Hellands verk, for Troms Amt, side 4 77, siteres professor J. A. Friis ( ) som i tilknytning til folketellingen av 1891 mener at finnerne (samene) neppe nogensteds længer udgjør en ren race, men at der allerede fra gammel tid flyder baade norsk, svensk, finsk og russisk blod i deres aarer, og det samme maa antages i mindst ligesaa høy grad at være tilfældet med kvænerne, idet de statistiske oppgaver viser, at disse hyppigere end finnene (samene) indgaar blandede ægteskaber Statistiske opplysninger for siste del av 1800 tallet viser at for hver 100 ublandede same var der i Troms amt 28.8 av delvis finsk herkomst. En historisk demografisk dokumentasjon av befolkningsutviklingen i de områder der samer, nordmenn og kvener har virket, er en viktig forutsetning for den type rettsavklaring man her behandler. Sosialantropologien. Dette fagområde berører definisjoner og følsomme karakteristikker som rase, etniske grupper, folkeslag, innfødte grupper, stammer og lignende. Fagområdet har nærkontakt med sårbare samfunn. Denne innsikt i relasjonene mellom etniske grupper og deres levesett vil kunne øke forståelsen for de hensyn som kan ivaretas av rettsregler. Språk. Språket er det mest fremtredende element i definisjon og dannelse av etniske grupper. Misforståelsene er her mange. Jeg nevner kort at kvenene har vært oppfattet som nordmenn som snakket dårlig finsk. Samisk har vært oppfattet som ett språk, selv om det bare i Norge omfatter tre forskjellige språk. Hvor grensene går mellom språk og dialekter av samme språk er også flytende for mange. Samisk er på langt nær det største minoritetsspråk i Norge. De problemer språklige minoritetsgrupper møter i dagens Norge er en stor utfordring i mange kommuner. Å gi samene en særstilling i forhold til andre språklige minoriteter er en alvorlig forskjellsbehandling Statsvitenskap. Demokratiets legitimitet står som et av fundamentene for all politikk. Demokrati utkommer fra de greske orden demos folk og cratos styre, med andre 1) ( Springmænd er førstegangs registrerte i manntallet som springes forbi ved første skatteinnkrevning.). Side 4

11 ord folkestyre. I moderne betydning, et offentlig styreorgan valgt av folket - for folket og med legitimitet i folket. Enhver politisk institusjon skal ha legitimitet i befolkningen. Politiske institusjoner vil ikke lykkes uten den nødvendige aksept hos de som blir styrt. Når fordelingen av politisk makt ikke er i balanse med folkeviljen oppstår konflikt mellom den demokratisk uttrykte vilje og den rådende vilje. Når den demokratisk uttrykte vilje undertrykkes, dannes kimen til opprør og sivil ulydighet. Folkerett og nasjonal rett Folkeretten har vært betegnelse på den rett som ordner forhold mellom stater. I økende grad er betegnelsen nå også benyttet på alminnelige menneskerettigheter slik som beskyttelse av sivile i krig, forbud mot barnearbeid, minoriteters rettigheter, m.v. Sentralt for det vi her utreder er FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (her forkortet til SPR), ILOs konvensjon Nr 169 om indigenous and tribal peoples (innfødte stammefolk) (her forkortet til ILO169) og FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (International Convention on the Elimination of all forms of Racial Discrimination - her forkortet til ICERD). I Norge er slike konvensjoner gyldige først når de er ratifisert av Stortinget (dvs. har gitt sin tilslutning). De er imidlertid ikke uten videre norsk lov. Kun Stortinget kan gi en for Norge bindende fortolkning av slike konvensjon. To nabostater med forskjellig oppfatning av f. eks ILO169 må bringe saken inn for internasjonal domstol for avklaring. Diskrimineringsklager kan imidlertid ifølge ICERD artikkel 8 fremmes for et dertil opprettet FN organ. Klager til dette organ har f. eks. medført at dom avsagt av norsk høyesterett (Sjøli saken) er blitt omgjort. Styrken og anseelsen til slike konvensjoner avhenger av enkeltstaters tilslutning (ratifisering). Her er variasjonene store. FNs konvensjoner har gjennomgående bred tilslutning. Selv om ILO formelt er et FN organ for regulering av forhold i arbeidslivet, er tilslutningen til ILOs konvensjoner høyst varierende. ILO 169 har tilslutning fra bare 20 (ca 10 %) av ILOs medlemsland, mens andre, for eksempel ILO 111 konvensjonen om diskriminering i arbeidslivet, har tilslutning på over 90 %. At ingen land i Afrika og at land som India, USA, England, Canada, Australia m. fl. ikke har ratifisert ILO 169 konvensjonen, taler sitt klare språk. At heller ikke våre to naboland Sverige og Finland, begge med samisk ættede befolkningsgrupper, har gitt sin tilslutning svekker konvensjonens samiske rettskraft. For Norge er dette problematisk idet landet var det første land som ratifiserte konvensjonen. Norge ønsket her å være bjellesau. Snart 20 år etter at konvensjonen ble fremmet som en forbedret utgave av tidligere ILO 107, har ILO 169 ennå ikke nådd samme ratifiseringstall (29 land) som denne. En nærmere analyse av årsaken til at det norske initiativ er forfeilet vil kunne være lærerikt. Side

12 3 Folkerettslige kilder Og deres betydning i gjengir her noen av de sentrale folkerettslige artikler/paragrafer fra foran nevnte folkerettslige konvensjoner som ligger til grunn argumentene i debatten om spesielle samiske rettigheter: FNs rasediskrimineringskonvensjon (ICERD) Artikkel 1 1. I denne konvensjon betyr uttrykket rasediskriminering enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv. 2. Konvensjonen skal ikke gjelde slik forskjell, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse, som en konvensjonspart gjør mellom statsborgere og ikke-statsborgere 3. Intet i konvensjonen kan tolkes slik at det på noe vis innvirker på konvensjonsstatenes rettsregler vedrørende nasjonalitet statsborgerskap eller naturalisering forutsatt at slike regler ikke diskriminerer mot noen spesiell nasjonalitet. 4. Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd. Like erd i lys a ICERD. Det klareste utrykk for samiske rettigheter utover de rettigheter som tilkommer alle norske borgere, finner vi i Finnmarksloven. Loven har gitt de som ikke er manntallsførte 2) Dette er et av få steder FN benytter ordet rase. UNESCO anbefalte alt i 1950 at ordet burde erstattes med betegnelsen etnisk gruppe. Begrunnelsen var at ordet var villedende og sterkt belastende på grunn av tidligere forsøk på klassifisering av mennesker ut fra såkalte raseteorier. Side 6

13 samer, følelsen av å være mindreverdige borgere. En spørreundersøkelse to år etter loven ble innført, viser at kun 2 % av de spurte er positive til loven. Før loven ble vedtatt av Stortinget i 2005 protesterte politisk våkne finnmarkinger i en underskriftskampanje mot loven. Loven holder ILO 169 som overordnet rammeverk (j.fr. FL 3.). Tallene indikerer at selv i den samiske befolkning er loven ikke mottatt med begeistring. Denne oppfatning grunner seg i at vanlige demokratiske spilleregler er satt til side ved valg av styre til forvaltningsorganet Fefo. Her er samiske interesser og synspunkter gitt overvekt og legitimitet utover den andel som samene utgjør av Finnmarks befolkning. I tillegg kommer at samene kan fremme sine interesser både i de alminnelige politiske fellesorganer som primærkommunene og Fylkestinget, og gjennom Sametinget. I tillegg sier lovens formålsparagraf at de samiske interesser skal gis særlig vekt. Her i ligger at disse skal har fortrinn fremfor ikke-samiske interesser. Enkelt sagt er dette en klar krenkelse av likeverd. Samene er etter reglene for innmelding i samemanntallet knyttet til et språkfellesskap. Samisk er en gren (proto-samisk) på den finsk-ugriske språkstamme. Grenen har igjen 10 forgreninger, hvorav tre strekker seg inn i Norge, skoltesamisk (utdødd), nord og sør samisk. De to sistnevnte er ikke dialekter men selvstendige språk. Språklig felleskap er også det primære kriterium når en definerer etniske grupper. Registrering i samemanntallet krever ikke at en selv skal beherske samisk, men at en må kunne vise til at minst en av ens 8 oldeforeldre hadde samisk som mors- eller farsmål, eller at vedkommende er barn av person som har stått eller står i samemanntallet. Dette er et krav som bygger på individets avstamning eller herkomst (etnisk tilhørighet). Ordet folk står sentralt i den samepolitiske retorikk. Dette norrøne ord har alene 8 forskjellige betydninger og brukes i en lang rekke sammenstillinger. I den samiske ordbruk betyr ordet nasjon, altså en gruppe mennesker som føler seg som en enhet på grunn av felles historie og kultur. Når vi videre tar i betraktning at ordet etnisk stammer fra det greske ethnos som betyr folk, er ringen sluttet. Da nasjon og nasjonal vanligvis betegner befolkningen i en nasjonalstat, er det er rimelig å betrakte samene i Norge som en etnisk gruppe. Synspunkter på rettsordninger som tilkommer etniske grupper og grupper som defineres ut fra avstamning finner vi i ICERDs artikkel 1.1 som sier at diskriminering er: enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av.. avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, hvis formål eller virkning er å... begrense... utøvelsen på like fot av... grunnleggende friheter på det politiske,... område av det offentlige liv. Den følelse av urett som Finmarksloven har skapt i brede lag av befolkningen, kan derfor også forsås ut fra det som ICERD definerer som forskjellsbehandling. Om Finn- Side 7

14 marksloven bryter denne diskrimineringsbestemmelsen er ikke drøftet i Innstilling O. Nr 80( ). ICERDs artikkel 1.4 åpner for iverksettelse av særlige tiltak (forskjells-behandling) for å fremme etniske gruppers likestilling og beskyttelse i den hensikt å sikre at disse grupper, på like vilkår, skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene. Slike tiltak forutsettes imidlertid å være midlertidige. Når de bindes i lovs form, slik tilfelle er i Finnmarksloven, må det bety at loven enten bryter med ICERD eller at den betraktes som midlertidig. Det siste er heller ikke drøftet i Innstilling O. Nr. 80 ( ). FNs sivile og politiske rettigheter (SPR) Artikkel 26 Alle skal være like for loven og skal, uten noen form for forskjellsbehandling være berettiget til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle den samme og effektive beskyttelse mot forskjellsbehandling på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, eiendom, fødsel eller annen status. Artikkel 27 I de stater hvor det består etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter, ikke berøves retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne og praktisere sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. Like erd i lys a SPR FNs sivile og politiske rettigheter (SPR) fastslår at alle skal være like for loven (artikkel 26). I denne sammenheng er det grunn til å understreke kravet om beskyttelse mot forskjellsbehandling på grunn av språk og herkomst. Det siste er i ICERD det samme som rettigheter basert på avstamning. At en språklig minoritet som den samiske, opplever vanskeligheter i mange av livets forhold er uunngåelig. Lovparagrafer eller penger kan ikke eliminere forhold som bunner i at en språklig minoritet, som i dette tilfelle utgjør en noen få promiller av landets samlede befolkning, føler seg maktesløse. For mange er det morsmål en får i hjem og oppvekstmiljø en grunnleggende forutsetning for voksenlivet. Denne erkjennelse er da også grunnlaget for at SPR i artikkel 27 gir etniske grupper rettsbeskyttelse for bruk av sitt eget språk, sin kultur og sin religion. Det må bemerkes at etter norske forhold slår SPR artikkel 27 inn allerede åpne dører. Så vel grunnlovens 110 a9 som opprettelsen av Sametinget viser til fulle at hensynet til samisk språk og kultur er imøtekommet. All velvilje kan imidlertid ikke eliminere det problem at 99.7 % av den norske befolkning ikke forstår samisk og at engelsk er 1. Side 8

15 prioritet når et fremmed språk skal læres. Den globalisering som preger vår tid peker mot en fremtid der trolig også det norske språk vil være et minoritetsspråk i Norge. i må som kjent i dag til Island for å høre det språk som vikingene snakket. Mens SPR artikkel 26 sier at alle skal være like for loven så angir likevel artikkel 27 at minoriteter har rett til forskjellsbehandling i språklige, religiøse og kulturelle spørsmål. Det understrekes imidlertid dette bare gjelder genuint egenartede trekk. Likhet for loven skal altså kunne fravikes når det gjelder minoritetens adgang til å dyrke sin egen kultur, bekjenne sin egen religion og bruke sitt eget språk. Kultur er et meget vidtfavnende begrep. I flere av fremstøtene for samiske rettigheter ser man at begrepet også omfatter næringsutøvelse som da benevnes materiell kultur. Siste fremstøt er kravet om sjøsamiske rettigheter begrunnet som et spørsmål om kulturvern. Det er imidlertid ikke mulig å påvise særtrekk ved denne næringsutøvelse avhengig av utøverens etniske tilhørighet. Om en i artikkel 27 bruker kulturbegrepet uten å avgrense det til særegne forhold for angjeldende minoritet, setter en artikkel 26 ut av funksjon for det aller meste. Menneskelige aktiviteter av nesten enhver art kan jo kalles for kultur. ILO konvensjon nr. 169 (ILO 169) Konvensjonen omfatter 4 4 artikler hvorav særlig artikkel 14 og 15 om landrettigheter er omstridte. Vårt fokus er spørsmålet om hvem konvensjonen gjelder for. Dette angis i artikkel 1 som vi gjengir i det følgende. Konvensjonen er oversatt til norsk på en måte som i innhold avviker fra den engelskspråklige versjon. i velger derfor å her bruke den engelske tekst idet det er den som formelt gjelder også i Norge. Konvensjonen er en revidert versjon av konvensjon nr 107 fra Denne ble ikke ratifisert av Norge med den begrunnelse at dette spørsmål er ikke aktuelt for Norge. (Inst. S. Nr ). ILO 169 er fremlagt for Stortinget i St. prp. nr 102 ( ) og har tittelen: Convention No. 169 concerning indigenous and tribal peoples in independent countries. En redegjørelse for hvem ILO 169 er ment å berettige/gjelde for ble ikke gjort nærmere rede for i fremlegget for Stortinget utover at den norske ILO komiteen mente at for norske forhold vil konvensjonen kun gjelde for den samiske befolkning. Arbeids og administrasjonsdepartementet forutsatte at konvensjonens Artikkel 1 ikke omfattet stammefolk som hadde innvandret til Norge i senere tid. Hvem konvensjonen angår fremgår av artikkel 1 i ILO 169 som lyder: Article 1 1. This his onvention Convention applies to: (a) Tribal peoples in independent countries whose social, cultural and economic conditions distinguish them from other sections of the national community, and whose status is regulated wholly or partially by their own customs or traditions or by special laws or regulations; Side 9

16 (b) Peoples in independent countries who are regarded as indigenous on account of their descent from the populations which inhabited the country, or a geographical region to which the country belongs, at the time of conquest or colonisation or the establishment of present State boundaries and who, irrespective of their legal status, retain some or all of their own social, economic, cultural and political institutions. 2. Self-identification as indigenous or tribal shall be regarded as a fundamental criterion for determining the groups to which the provisions of this Convention apply. 3. The use of the term peoples in this Convention shall not be construed as having any implications as regards the rights which may attach to the term under international law. Norge og ILO169. Hvordan blir en slik konvensjon til? En ILO-konvensjon er resultat av forhandlinger mellom delegater fra ILOs medlemsland. Disse møtes i Genève og i løpet av en måneds tid forhandles det over forslag fra medlemslandene og ILO sekretariatet for så til slutt, ved plenumsavstemninger, å vedta konvensjonsteksten. En slik prosess blir ofte preget av ulike oppfatninger av grunnleggende forhold hva angår rettslige begreper alt etter hva som praktiseres og ansett for rett i hjemlandet. Beslutninger i slike internasjonale fora ansees ikke å ha demokratisk legitimitet i det enkelte land. Befolkningen er avskåret fra ved valg å kunne kalle tilbake det man her bestemmer. Dette er bakgrunnen for at konvensjonene er et fremlegg hvis innhold må fortolkes og godkjennes av den folkevalgte forsamling i det enkelte medlemsland. anligvis er dette en tidkrevende prosess. ILO169 ble forelagt Stortinget i St. prp. Nr 102 ( ), i alt 55 sider. Den passerte regjeringen den 18. mai 1990 og ble ratifisert av Stortinget 20. juni samme år. Det er usedvanlig raskt i forhold til sakens omfang. At saken ble behandlet under stort arbeidspress må anses som svært uheldig. DEN NORSKE o ersettelse Den norske oversettelse av konvensjonens tittel skiller seg fra de øvrige europeiske gjengivelser av den offisielle engelske konvensjonstekst. (Både den engelske og den norske er trykket side om side i St. prp. Nr. 102.). I den norske tekst oversettes det engelske adjektiv indigenous med det norske substantiv urbefolkning. Danmark oversetter ordet med adjektivet innfødte. Det samme gjør Tyskland (eingeborene) og Holland (inheemse). Side 10

17 Alt i innledningen kommer denne uoverensstemmelse til syne ved at man ikke kan sitere den norske gjengivelse av ILO 107 konvensjonen riktig. I St. prp. nr. 36 (1958) kalles denne (sitat) Konvensjon nr 107 om vern og integrering av innfødte og andre befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i selvstendige stater (sitat slutt). Dette er i St. prp. nr. 102 ( ) sitert som (sitat) Konvensjon nr 107 om ern og integrering av urbefolkninger og andre folkegrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige stater (sitat slutt). Dette er sitatfeil. Årsaken kan være å finne i at ILO 107 binder stammeforhold til så vel innfødte som andre befolkningsgrupper og at man ikke ønsker å fremme denne assosiasjon når ILO 169 skal fortolkes for norske forhold. Ordet innfødt passer ikke inn i den fortolkning en ønsker. Vi skal i det etterfølgende komme tilbake til konsekvensene av en slik binding. Den siste av de to arbeidskonferanser hvor ILO 169 ble behandlet hadde problemer med å enes om man skulle betegne konvensjonens målgruppe som peoples (folk) eller populations (befolkninger). Sistnevnte ble brukt i ILO 107 og ble i dens norske oversettelse gjengitt som befolkningsgrupper. I ILO 169 valgte man å bruke peoples med tilføyelsen av punkt 1.3 i Artikkel 1 hvor en sier at konvensjonens bruk av begrepet peoples ikke skal ha innvirkning på andre deler av folkeretten (International Law). Det må her være lov å undre seg over at de som skal skape Folkeretten ikke makter å enes om betydningen av begrepet folk! Målgruppen I ILO169 artikkel 1 er det de to adjektiver tribal (stammetilhørende) og indignous (innfødt/opprinnelig) som definerer hvilken folkegruppe konvensjonen gjelder for. Teksten i selve artikkel 1 sier ingen ting om at begrepene skal relateres til hverandre. Vi skal her søke å finne ut av hvem konvensjonen kan dekke ut fra to forskjellige betraktningsmåter: A: Det er artikkel 1, og den alene, som bestemmer konvensjonens målgruppe. B: Det er artikkel 1 sammen med konvensjonens tittel og premisser gitt i den innledende tekst (før artikkel 1) som bestemmer målgruppen. Betraktning A kaller vi avgrenset fortolkning. Betraktning B kaller vi en helhetlig fortolkning. A: Avgrenset fortolkning. Artikkel 1.1 (a) I brev til ILO av 20. Desember 2000 spurte Sveits om tilreisende folk (travelers) slik som personer av Jenish, Roma or Gipsy opprinnelse, var dekket av ILO 169. Etter å ha klargjort at ILO selv ikke formelt hadde kompetanse til å fortolke konvensjonstekstene for medlemslandene, svarte ILO (i GB.280/18, pkt. 19, side 10) slik: Side 11

18 It must therefore be concluded from the above that no provision of the Convention would allow exclusion of travelers from its coverage if they meet the objective criteria stipulated under Article 1, paragraph 1(a), of the Convention and if they fulfill the basic criterion of self-identification as tribal people. (Det kan av det foregående sluttes at ingen forordning i konvensjonen vil tillate å utelukke tilreisende fra dens virkefelt/dekningsområde dersom de innfrir de objektive kriterier angitt i konvensjonens Artikkel 1, paragraf 1(a), og om de oppfyller det grunnleggende kriterium til selv-identifisering som stammefolk.) Sveits har ikke ratifisert ILO 169. Svaret refererte også til liknende spørsmål reist av Egypt angående beduiner, Syria og Angola. Ingen av disse har ratifisert konvensjonen. Det er lett å forstå at land i Afrika, hvor kriger og naturkatastrofer får folk til å flyte over landegrenser, ikke kan akseptere en rettsorden hvor innvandrende grupper skal gis spesielle rettigheter utover retten til humanistisk basert bistand. Ingen stater i Afrika har ratifisert ILO 169. For Norge kan denne tolkning få betydning i arbeidet med de svenske samebyers rett til reinbeite i Norge. Tolkningen vil kunne gi samebyene Saarivuoma og Talma rettigheter i henhold til ILO 169 dersom de oppfatter seg selv som stammefolk. Dette er ikke unaturlig idet de med sine byer jo klart kan skilles ut fra det omliggende samfunn. i holder det heller ikke for usannsynlig at det blant dagens innvandrere er mange som er stammefolk. Stammetilhørighet er utbredt i Afrika og i land som Pakistan, Irak, Afghanistan, m.fl. Med henvisning til denne fortolkning kan de være dekket av ILO 169. Dette følger av at artikkel 1.1 (a), i henhold til veiledende uttalelse fra ILO, kan tolkes ubundet av artikkel 1.1 (b). Artikkel 1.1 (b) Ser vi så på Artikkel 1.1 (b) isolert definerer man her folk (peoples) som berettiget fordi de er innfødte/opprinnelige (indigenous) i vedkommende stat. Artikkel 1.1(b) sier i vår norske gjengivelse at konvensjonen gjelder for: folk i selvstendige stater som betraktes som innfødte/opprinnelige fordi de nedstammer fra den befolkning som holdt til i landet, eller den region som landet tilhører, på det tidspunkt landet ble erobret eller kolonialisert eller de nåværende statsgrenser ble fastsatt og som, uansett sin legale status, har beholdt noen eller alle sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner. Denne definisjon har følgende sentrale elementer: A. Tidspunkt landet ble erobret eller kolonialisert B. Tidspunktet for etableringen av nåværende statsgrenser C. Det å nedstamme fra D. Å beholde noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle institusjoner. i vurderer disse slik: Side 12

19 A: Tidspunktet landet ble erobret eller kolonialisert Denne formulering finner vi også i den opprinnelige ILO 107 konvensjon. Den er der den eneste tidsangivelse som bestemmer historisk tilstedeværelse. Den sier oss at konvensjonen opprinnelig angikk å bøte på kolonitidens synder. ILO 169 tilføyelse av etableringstidspunktet for statsgrenser slik omtalt nedenfor, ble innsatt på initiativ fra Norge. B: Tidspunktet for etableringen av nåværende statsgrenser: Tidspunktet for etableringen av landets nåværende statsgrenser reiser to spørsmål: Når grensene er etablert på forskjellige tidspunkter, er det da siste etablering som gjelder eller skal en foreta en form for avveining som for eks. tidspunktet da den lengste grensestrekning ble etablert? Skal statsgrenser i denne folkerettslige fortolkning omfatte både fastlandsterritoriet og de sjøterritorielle områder? Jo lenger tilbake i tid dette tidspunkt settes, desto større blir den folkegruppe som berettiges av konvensjonen. På den annen side økes usikkerheten og tilfeldigheten i den enkeltes vurdering etter selvidentifiseringskriteriet (Artikkel 1.2). (se også kommentar knyttet til å nedstamme fra). Det er mest nærliggende å sette tidspunktet for nåværende grenser som tidspunktet for den siste grensedragning. Om en i denne avklaring også skal inkludere sjøterritoriale grenser er en annen sak. Samepolitikken i dag ikke er avgrenset til land og ferskvann. Siste avgrensning av norsk sjøterritorium i skjedde i 2007 i Varanger-fjorden. Dagens grense mot Russland ble også justert etter siste 2. verdenskrig. I 1826 ble ca 40 mil av Norges landfaste grense mot Finland og Russland bestemt. I 1751 ble grensestrekningen fra Trøndelag til Polmak fastlagt. C: Det å nedstamme fra: Dette er et utsagn som forutsetter at de som konvensjonen berettiger forutsettes å kjenne sin slekt. Om vi går ca 200 år tilbake i tid vil en voksen person i dag ha 64 eller 128 personer som sitt opphav. Da vi her snakker om tynt befolkede områder, vil barna til de som flyttet inn i område måtte finne sine ektefeller i sitt nye land. I løpet av kort tid vil dermed innflyttere være assimilert og blandet med den lokale befolkning. Det å nedstamme fra ikke har mening som kriterium for identifisering av etniske grupper i blandede befolkninger. Dette er alminnelig kjent blant sosialantropologer, men altså ikke blant folkerettsjurister. Det skal samene i Norden være glad for. Om dette ikke var tilfelle ville samer som Nordens innfødte befolkning, i henhold til artikkel 1.1 (b), være definert ut fra ulike årstall, i Finland 1945, i Sverige 1808 og i Norge altså 1826 eventuelt Videre viser svenske og norske kirkebøker at en rekke samiske slektsnavn første gang opptrer i tidsrommet etter disse årstall. Dette gjelder også navn en finner langt utenfor der samer har levd. Etter en patriarkalsk forståelse av å nedstamme fra, vil disse være utelukket. Det kan heller ikke herske tvil om at befolkningsveksten i samiske kjerneområder, etter så vel 1751 som 1826, kun kan forklares i lys av tilflytting. fra Side 13

20 Finnland og Sverige. Demografiske undersøkelser av disse forhold er i liten grad tatt hensyn til i de samerettslige utredninger. 3 Disse årstall er også avgjørende for regjeringens svar til Norske Kveners Landsforbund datert oktober 2006 hvor den avviser forbundets anmodning om en utredning av kvenenes rettigheter med at disse ikke er urfolk fordi de er etterkommere av innvandrere etter at nåværende statsgrenser ble fastlagt. Regjeringen angir imidlertid ikke noe årstall. Påstanden er historisk ukorrekt både ut fra årstallet 1751 og På Simon v. Salingers, kart datert 1601, finner vi navnet Kvenangen på angjeldende fjord i Nord-Troms. (Kartet er et gjengitt i Oscar A. Johnsen: Finnmarkens Politiske Historie, Kristiania 1923). Navnet opptrer også på Norlandia kartet fra At dette ikke er bevis på kvensk bosetning i området er som å si at det ikke bor trøndere i Trøndelag. For øvrig sier Amund Helland i sitt store (39 bind) historiske verk Norges Land og Folk, at den finske innvandring til Norge startet allerede under den store nordiske krig ( ). På denne bakgrunn er kriteriet å nedstamme fra, som ILO benytter, uheldig ved at det leder tankene hen mot så vel adelskap som rasisme i vår del av verden. Når det som her brukes over 6 8 slektsledd gir det også helt tilfeldige utslag. D: Å beholde noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle institusjoner: Denne betingelse er fortolket/kommentert i NOU 2007:13 bind A avsnitt , side 216. i gjengir her denne fortolkning i sin helhet: I tillegg må vedkommende folk ha beholdt i alle fall noen av sine sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner. Også dette vilkår er oppfylt av samene både i Norge og i de øvrige samiske land. De er ikke assimilert av de omkringliggende storsamfunn, men har både gjennom språk og andre ideelle kulturytringer, og gjennom reindrift og andre former for næringsutøvelse, beholdt et kulturelt særpreg. Fortolkningen sier ikke noe om fra når vedkommende folk må ha beholdt sine institusjoner. Siden denne klausul er knyttet til betingelsen om å være nedstammet fra befolkningen før de nåværende grenser ble trukket, må en kunne anta at det er fra det tidspunkt en skal vurdere om institusjonene er beholdt. Annen tidspunktangivelse finnes ikke i artikkel 1.1 b. idere har en utelatt at det er snakk om egne (their own) institusjoner. Samene har i hele denne periode for eksempel vært brukere av den norske kirke. i snakker derfor om å ha opprettet og beholdt egne institusjoner fra 1751 eller 1826 og frem til i dag. Hva ligger i betegnelsen egne institusjoner? Norsk språkråd definerer institusjon som forhold som er regulert av sedvane eller lov i et samfunn og er også brukt om anstalter og organisasjoner. Et hvert om forent regulerende forhold i et samfunn er å betrakte som en institusjon, så som for eksempel ekteskapet. 3) Se også vedlagte oversikt over den samiske og kvenske befolkningsutviklingen i Norge. Side 14

21 Den første samling av samer i et landsomfattende møte skjedde i Trondheim i Den første forening for samer, (Nordre Trondhjems Amts Lappforening), ble stiftet i Først i 1950 ble den første landsomfattende samisk forening dannet i Oslo. I den grad en institusjon av sosial, kulturell, økonomisk eller politisk art, er betinget av målrettet tiltak/handling, av og for (j.fr of their own) en gruppe som helhet, må en frem til midten av 1900-tallet før dette skjer blant samer. Den mest profilerte samepolitiske institusjon, Norske Samers Riksforbund, ble stiftet i Samene i Norge har ikke vært ett, men mange små samfunn. Der man ikke hadde nærkontakt utviklet språkene seg til innbyrdes uforståelighet. Dagens samiske fellesskap er et resultat av utviklingen av landets kommunikasjoner og er blitt etablert først etter 2. verdenskrig. Før den tid var talespråkene så forskjellige at skoltesamer i Sør-Varanger ikke forsto samene i Polmak, samer i Karasjok og Kautokeino hadde vanskelig med å snakke sammen og en samiske ABC bok skrevet i Karasjok ble avvist i Nesseby som uleselig. I uminnelige tider har innlandsbefolkningen i Skandinavia jaktet og spist reinsdyr. For en del av den samiske befolkning, fjellsamene, er reindrift i familiebaserte enheter (siidaer) livsgrunnlaget også i dag. Av den samlede samiske befolkning utgjør imidlertid fjellsamene en stadig mindre del. Alt i år var det i hele Norge kun 1531 fjellsamer av totalt 14464, altså bare 10,5 % (A. Helland: Finmarkens Amt, Bind II, side 77). Det store flertall samer ( %) anno 1826 hadde sin eksistens knyttet til jordbruk og fiske. 4 Det er på denne bakgrunn galt å ta reindriften til inntekte for hele den samiske folkegruppe. Skal en finne grunnlag for tolkningen av spørsmålet om samene har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner, må en ty til en vidtfavnende forståelse av begrepet institusjon. Det argument som NOU2007:13 anfører er at samene ikke er assimilert av storsamfunnet og at dette viser at de har beholdt sine egne institusjoner. At samene i dag ikke er assimilerte i det norske samfunn er en påstand som kan bestrides. 5 De lever fult ut integrert i det norske samfunn. Skal aktiviteter som er en nødvendig forutsetning for livsopphold, slik som talespråk, slakting, bærsanking, koking av margebein, etc. ansees som regulert forhold ved sedvane eller lov? I så måte er begrepet institusjon altomfattende og uten definerende kraft. Spørsmålet om hvor lenge institusjonene har bestått blir da også irrelevant. Ut fra normal språkbruk og sunn fornuft er det umulig å hevde at det i dag finnes samiske institusjoner fra tiden før 1826 enn si At slike skal kunne ha oppstått for mennesker som var uten et felles talespråk, uten skriftspråk (analfabeter), uten nærkontakt og som var spredt over et område som strekker seg fra Trøndelag til Øst- Finnmark, er umulig å forestille seg. Samene har alltid deltatt på like vilkår med den øvrige befolkning i landets politiske, kulturelle, sosiale og økonomiske institusjoner. Isak Saba var første same innvalgt på Stortinget i perioden 1906 til ) Reindriftutøvere finner vi også blant et mindre antall ikke-samer. ) J.fr. kronikker av 1. amanuensis odd Odd mathis Mathis ætta, ætta, Hætta, Alta,. alta,. Side 15

22 Samisk som skriftspråk er kjent i mange utgaver av ordbøker (bl. a. av K. Lemb, av prof. Friis, av prost Stockfledt, av prof. K. Nielsen, og av lappolog og rektor J. Qvigstad). Alle disse er begrenset til lokal/regional samisk ordbruk. Standardisering/normering av samiske skriftspråk er av relativt ny dato. På denne bakgrunn må en kunne sette et stort spørsmålstegn ved om betingelsen om å ha beholdt noen av sine egne institusjoner fra 1751 eller 1826 og frem til i dag er oppfylt. for den samiske befolkning. En bokstavlig tolkning av hvem ILO 169 angår, som utelukkende bygger på teksten i artikkel 1.1 (b), innebærer at den del av dagens norske befolkning som er etterkommere av befolkningen i 1751/1826, er å anse som berettiget av ILO 169. Institusjoner som vårt rettsvesen, kirken og øvrig embetsverk er eldre enn Grunnlov og Storting etc. er som kjent fra tiden før I så måte skiller ikke konvensjonen nordmenn og samer. Da ILO 169 artikkel 1.1b er regjeringens definisjonen av betegnelsen urbefolkning, er det meste av landets innbyggere å betrakte som urfolk. B: HELHETLIg fortolkning En avgrenset tolkning som foranstående, imøtegås ofte med at vurderinger må gjøres i en større sammenheng såkalt helhetlige. Også en slik vurdering må ta utgangspunkt i noe som beskriver helheten. i vil her referere til (I): konvensjonens utsagn om siktemål/premisser, (II): ILOs egne forklaringer til begrepene indigenous og tribal og (III): konvensjonens betegnelse/tittel. (I): Konvensjonens innledende tekst, her nedkortet, sier oss, bl.a.: Konvensjonens siktemål er, i lys av utviklingen innenfor menneskerettigheter og folkeretten å revidere ILO 107 for å fjerne dens assimileringsorientering. Sentralt for fortolkningen av konvensjonens målgruppe er følgende to avsnitt i innledningen og begrunnelsen for ILO 169: A. Recognising the aspirations of these peoples to exercise control over their own institutions, ways of life and economic development and to maintain and develop their identities, languages and religions, within the framework of the States in which they live, and B. Noting that in many parts of the world these peoples are unable to enjoy their fundamental human rights to the same degree as the rest of the population of the States within which they live, and that their laws, values, customs and perspectives have often been eroded. På norsk vil foranstående kunne lyde: (A) Erkjenner ambisjonene til disse folk (peoples) om å utøve kontroll over sine egne institusjoner, levemåter og sin økonomiske utvikling og å opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin religion innenfor rammen av de stater som de lever i. Side 16

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger?

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? (Litt om to stortingsproposisjoner som omhandler to ILO-konvensjoner og litt til.) okt-2011 ILO-konvensjon nr. 107 av 1958 er forløperen til ILO-konvensjon

Detaljer

Høringsuttalelse til kapitlet «Samiske språklige rettigheter i henhold til folkeretten» i NOU 2016: 18 Hjertespråket

Høringsuttalelse til kapitlet «Samiske språklige rettigheter i henhold til folkeretten» i NOU 2016: 18 Hjertespråket Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oslo Fra Jarl Hellesvik Måsøyveien 3c, 9602 Hammerfest e-post torfihe@online.no Hammerfest 12.1.17 Høringsuttalelse til kapitlet «Samiske språklige rettigheter

Detaljer

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Alta 30.10.2007

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Alta 30.10.2007 Postboks 2266, 9507 Alta post@edl.no. www.edl.no Kontonr.: 4901 14 41202 Organisasjonsnr. 991 097 058 Statsråd Bjarne Håkon Hanssen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Alta

Detaljer

Vi mener den norske omskrivning av konvensjonens tittel er ikke semantisk i overensstemmelse med den engelske. Grunnen er at:

Vi mener den norske omskrivning av konvensjonens tittel er ikke semantisk i overensstemmelse med den engelske. Grunnen er at: Til Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet Ved Statsråd Rigmor Åserud Ærede statsråd, Vedr. Samer som urfolk Vi takker for statsrådens svar 13.12. 2010 (deres ref. 10/4141). Vår henvendelse

Detaljer

Til kommunal- og forvalningskomiteen. Alta den Innspill vedrørende Dokument 8:154 S ( ) ILO.konvensjon nr 169

Til kommunal- og forvalningskomiteen. Alta den Innspill vedrørende Dokument 8:154 S ( ) ILO.konvensjon nr 169 Til kommunal- og forvalningskomiteen Innspill vedrørende Dokument 8:154 S (2010 2011) Alta den 26.10.11 Innspillet er knyttet til representantforslag fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter, Per-Willy

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

Mottatt: \b /l~;<" -<~ <S

Mottatt: \b /l~;< -<~ <S REGJERINGEN Mottatt: \b /l~;

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven

Høringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven Landbruks- og matdepartementet Deres referanse: 19/120-1 Postboks 8007 Dep. Vår referanse: 2019/264 0030 Oslo Dato: 15/03/2019 Høringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven 1. Innledning Vi

Detaljer

Urfolk ILO-169. samer

Urfolk ILO-169. samer Urfolk ILO-169 og samer Av Jarl Hellesvik Hammerfest okt-06 1 To vrangforestillinger To vrangforestillinger er sterkt utbredt i Norge. Den ene er at samer er urfolk/urbefolkning i Norge. Den andre er at

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Urfolk ILO-169. samer

Urfolk ILO-169. samer Urfolk ILO-169 og samer Av Jarl Hellesvik Hammerfest okt-06 1 Revidert i september -2011. To vrangforestillinger To vrangforestillinger er sterkt utbredt i Norge. Den ene er at samer er urfolk/urbefolkning

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser 090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Vedtak: Sametinget viser til NOU: 2005:10 utkast til lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. 1.

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006)

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke,

Detaljer

Samepolitisk regnskap. samarbeidsregjeringens første tusen dager

Samepolitisk regnskap. samarbeidsregjeringens første tusen dager Samepolitisk regnskap samarbeidsregjeringens første tusen dager Samarbeidsregjeringens samepolitiske regnskap etter 1000 dager, 15. juli 2004 Ved statssekretær Anders J.H. Eira (Høyre) Samarbeidsregjeringens

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Oppgave. Gjør rede for Stein Rokkans modell for stats- og nasjonsbygging og drøft begrepet nasjonalstat med utgangspunkt i Rokkans modell.

Oppgave. Gjør rede for Stein Rokkans modell for stats- og nasjonsbygging og drøft begrepet nasjonalstat med utgangspunkt i Rokkans modell. Oppgave Gjør rede for Stein Rokkans modell for stats- og nasjonsbygging og drøft begrepet nasjonalstat med utgangspunkt i Rokkans modell. Nasjonsbygging er en lang og omfattende prosess fra etablering

Detaljer

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER 14 October 2002 GVT/COM/INF/OP/I(2003)003 1 PDF DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER Den norske regjerings kommentarer til synspunktene til Den rådgivende

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Høringsuttalelse til Innstilling om en nordisk samekonvensjon

Høringsuttalelse til Innstilling om en nordisk samekonvensjon Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 16. juni 2006 Deres ref.: 200600205-/GUH Vår ref.: 06/6577 Telefon:

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

UREDIGERT VERSJON. Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering

UREDIGERT VERSJON. Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering DE FORENTE NASJONER UREDIGERT VERSJON CERD Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering KOMITEEN FOR AVSKAFFELSE AV RASEDISKRIMINERING 69. sesjon 31. juli 18. august 2006

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

Urfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor

Urfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor Urfolkshelse i et globalt perspektiv Global helse i nord Seminar, november 2016 Senter for4.samisk helseforskning Det helsevitenskapelige fakultet Bent-Martin Eliassen Postdoktor Senter for samisk helseforskning

Detaljer

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget

Detaljer

at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over statenes grenser,

at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over statenes grenser, NORDISK SAMEKONVENSJON Regjeringene i Finland, Norge og Sverige, som konstaterer at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Annen avdeling PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 8. september 2008

Annen avdeling PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 8. september 2008 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr. 7811 Overprøvingsbegjæring nr. KF 2007 025 Begjæringen gjelder: Vital Care Nordic Ltd., Oslo Foretakets org. nr. 989 953 338 Begjæring inngitt av: Vital Forsikring

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det Statsråden Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 0026 OSLO Deres ref Vår ref 15/2779-6 Dato 22. mai 2017 Kommentarer Dokument 8:30 S (2016 2017) Representantforslag om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk

Detaljer

NORDISK SAMEKONVENSJON FOLKERETTSLIGE SIDER Professor dr. juris Geir Ulfstein Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

NORDISK SAMEKONVENSJON FOLKERETTSLIGE SIDER Professor dr. juris Geir Ulfstein Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo 12. april 2017 NORDISK SAMEKONVENSJON FOLKERETTSLIGE SIDER Professor dr. juris Geir Ulfstein Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Innhold 1. Innledning... 1 2. Minsterettigheter... 3 3. Retten

Detaljer

Sarpsborg,

Sarpsborg, Utvidet Sjumilsstegssamling Kommunikasjon og språkbarrierer Sarpsborg, 14. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet finner at Universitetet i X ikke handlet i strid med arbeidsmiljøloven 13-1, jf 13-2.

Likestillings- og diskrimineringsombudet finner at Universitetet i X ikke handlet i strid med arbeidsmiljøloven 13-1, jf 13-2. NOTAT Til: Fra: Anne Jorun Ballangrud Dok. ref. Dato: 07/2027-21/SF-460//AJB 21.11.2008 Webversjon av uttalelse - sak om diskriminering på grunn av seksuell orientering ved professoropprykk Likestillings-

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

Ombudets uttalelse 13/1030

Ombudets uttalelse 13/1030 Vår ref.: Dato: 13/1030 16.12.2013 Ombudets uttalelse 13/1030 Klageren hevdet at tollerne på Moss lufthavn Rygge handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de stoppet henne

Detaljer

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven.

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven. Sak 10/672 Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 11. februar 2011. Sammendrag: Ombudet mottok tips om at et utleiefirma har en praksis hvor de ikke leier ut til andre enn svensker

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Språk og kultur III. Grunnskole

Språk og kultur III. Grunnskole Språk og kultur III Grunnskole Språkhistorie Språkhistorie Problemstilling: Hvordan har det norske tale- og skriftspråket utviklet seg fra urnordisk til moderne norsk? Språkhistorie Opprinnelsen til språket

Detaljer

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008). Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Fastsatt som forskrift av Sametinget 18.10.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen Barns rettigheter Fylkesmannen i Buskerud Oversikt Linjer Jubel og juss Problemstillinger Diskusjoner Relevans Oppsummering Linjer Definisjon av menneskerettigheter Hvem gjelder barnekonvensjonen for Hvorfor

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden Side 1 av 12 Flyktninger Sist oppdatert: 02.01.2018 Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. Men hva er egentlig en flyktning? Hvilke rettigheter har flyktninger, og

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/) Side 1 av 6 (/) Norsk Søk Menu Den 5. sameparlamentarikerk onferansens uttalelse Sameparlamentarikerkonferansen samlet i Tråante/Trondheim den 7. februar 2017 behandlet temaet sannhet og forsoning for

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet

Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet Til: Fra: Vår ref. 08/1087-20/SF-422, SF-537, SF- 711, SF-821, SF-906//HW Dato: 03.11.2009 Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling

Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Geneve, og som har trådt sammen

Detaljer

Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag

Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag Det vises til Utenriksdepartementets høringsnotat av 3.6.2013 om vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1509-2-AKL 01.11.2007 HØRING - OM INNFØRING AV AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKT

Detaljer

Innhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2

Innhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2 1 Innhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2 Bakgrunn Menighetsra det i Tromsøysund har diskutert høringssaken om ny kirkeordning, jf brev fra Kirkera

Detaljer

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer