C: Handlingsplan for 2014 og prioriterte mål
|
|
- Felix Knudsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 C: Handlingsplan for 2014 og prioriterte mål Utbetalinger fra KNF er bare et av flere virkemidler kommunen kan benytte i næringsarbeidet. Det vil være fornuftig å ha et lengre perspektiv enn et år på en handlingsplan. Rådmannen har derfor, på anmodning fra Drangedal Næringsråd, utarbeidet en mer langsiktig plan for bruk av kommunale virkemidler på næringsområdet. C.1 Innledning I næringsarbeidet er det behov for en rettesnor for de årlige handlingsplanene. Ved å feste blikket 10 år fram vil det bli bedre retning på næringsarbeidet. Planen tar utgangspunkt i hva som realistisk kan gjennomføres. Å prioritere er et nøkkelord. Det må følge penger og ressurser med planen. Ellers blir det fine ord og god vilje. Like viktig som penger, er involvering og eierskap fra de som kan bidra til å oppnå resultater. Det har liten hensikt å lage en plan for andre enn de som omfattes av planen. Teorien sier at for å lykkes med en plan må de som omfattes av planen føle eierskap og: 1. Kjenne til målet 2. Vite hvordan kunne påvirke målet 3. Vite hva status er under marsjen 4. Føle ansvar for resultatet For å lykkes med dette må man få til følgende: 1. VELGE Klare å definere de viktigste målene 2. FOKUSERE Klare å holde fokus på de påvirkbare måldriverne 3. LAGE Klare å lage en inspirerende resultattavle (jevnlig rapportering) 4. SKAPE Klare å skape en rytme av ansvar C.2 Forankring og omfang for planen C.2.1. Roller og eierskap Drangedal kommune har Strategisk Næringsplan for Grenland som overordnet næringsplan, og i sak om et felles IKS for næring i Grenland, er det vedtatt at kommunene ikke skal utarbeide egne næringsplaner. Det er likevel behov for å ha et lokalt fokus. Dokumentet bør derfor få et mer nedtonet navn enn Næringsplan for Drangedal. Drangedal Næringsråd ba i sitt andre møte Rådmannen rullere eksisterende Næringsplan. Næringsrådet ønsket å være referansegruppe. Kommunestyret har tidligere vedtatt at Drangedal Næringsforening skal uttale seg og være høringsinstans når kommunen utarbeider næringsplaner. C.2.2 Ambisjonsnivå Målet har vært å lage et enkelt og anvendelig styringsverktøy, ikke en vitenskapelig forskningsrapport. Planen skal være realistisk gjennomførbar og basere seg på erfaringer og realistiske forventninger om tilgang på ressurser. Erfaringer fra nesten 10 år med Drangedal
2 Næringsselskap AS, gir en pekepinn på hvor mye kommunen kan forvente å oppnå hvert år. Næringsplanen er en plan for utvikling, med behov for å prioritere for å oppnå effekt av innsatsen. Normal virksomhet og tjenester fra kommunens side i forhold til næringsvirksomhet omtales i liten grad i planen. C.2.3 Valg av strategi for næringsutvikling Planen legger opp til at i Drangedal skal næringsutvikling skje i bedriftene og på deres premisser. Planen tar utgangspunkt i det næringslivet vi har, de bedriftene vi har og den økonomiske virkeligheten vi har i Drangedal. Kommunens rolle er å legge til rette for utvikling, komme med gode råd og yte bistand. Samspillet og samarbeidet vektlegges. Den motsatte strategien ville være at kommunen satte seg i førersetet og tok på seg lederansvaret for å utvikle næringslivet. C.2.4 Kilder - tallbakgrunn Drangedal kommune: 4200 Kommuneplan for Drangedal Grenlandsrådet/ Vekst i Grenland: Strategisk Næringsplan Grenland NAV: Næringsliv Telemark og Drangedal, utvikling i ledighet og prognose mars Brønnøysundregistrene: Aktive bedrifter i Drangedal mai Brønnøysundregistrene: Alle virksomheter i Drangedal mai Telemarksforskning: Næringsutvikling og attraktivitet i Drangedal Telemarksforskning: Regional analyse Grenland (spesielt desember 2012). Enger, Bøgh Holmen, Fjose: Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Sirdal. Stein Birger Johnsen: Destinasjonsutvikling i en positiv spiral. Christian Sørhaug og Knut Vareide: Livsstilsmigrasjon, livsstilflytting som ressurs og utfordring i distriktskommuner. Grimsrud og Aure: Tilflytting for enhver pris? En studie av tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner. C.2.5 Omfang for planen Næringsplanen for Drangedal er en plan for det som ofte benevnes som øvrig næringsliv i kommunal sammenheng. Landbruk og skogbruk er bare delvis omfattet av planen. Tradisjonelt landbruk og skogbruk omfattes av egne ordninger, men virksomhet som grenser til landbruk og skogbruk vil være en viktig del av planen. Som eksempel kan nevnes hyttebygging, videreutvikling av gårdsprodukter, opplevelser, gårdsturisme osv. C.3 Fakta situasjonsbeskrivelse Det tas utgangspunkt i Telemarksforsknings pyramide med de tre B-ene, bedrifter, besøk og bosetning. Like viktig som å beskrive fakta omkring de tre B-ene, er å beskrive sammenhengen mellom dem, og hvordan de påvirker hverandre. C Bedrifter - næringsliv I Drangedal er det totalt 921 registrerte virksomheter. Av disse er 873 private. Brønnøysund opererer med 123 private virksomheter med forretningsmessig aktivitet. Dette tallet gir ikke et fullstendig
3 bilde av næringslivet i Drangedal i 2013 pga. noen feilkilder. Det har derfor vært behov for å gå ned i hver enkelt bedrift for å få et riktigere bilde. Av de 873 er det et flertall av virksomheter som er oppført med 0 eller 1 ansatte. Det gjelder hele 789 av dem. Kategorien en ansatt, er svært sammensatt. Her finner vi selvstendige håndverkere og andre personer som har registrert et firma. Mange er under kategorien landbruk, der virksomhetseier har annen jobb eller er pensjonist. Å være registrert som sysselsatt i en virksomhet er altså ikke det samme som årsverk. C Oversikt over antall av private bedrifter i ulike størrelser Virksomhet med mer enn 50 ansatte 1 Virksomheter med mellom 25 og 50 ansatte 1 Virksomheter med mellom 15 og 25 ansatte 3 Virksomheter med mellom 10 og 15 ansatte 9 Virksomheter med mellom 5 og 10 ansatte 11 Virksomheter med 2 til 5 ansatte 58 Virksomheter med 1 ansatt 281 C.3.3 Oversikt over antall sysselsatte i Drangedal i ulike virksomheter Antall virksomheter Antall ansatte Offentlig Kommunen med DKE Lensmannen 5 Tannhelse 3 NAV 8 Drangedal Produkter AS 6 Kirkelig Fellesråd 9 Drangedal Næringsselskap AS 2 Totalt offentlig 483 Privat 2 eller flere ansatte Antall 0 og 1 ansatte / 25 % ansatt-faktor Totalt private 728 Merk: I denne oversikten er Drangedal Everk KF, lagt inn som en næringslivsbedrift og de ansatte regnes derfor ikke inn i oversikten som offentlig ansatte. Tallene i statistikkene over sammenlignes og kvalitetssikres mot Telemarksforsknings tall i analyse for Drangedal i Deres tall er basert på SSB-tall for Offentlig Privat Offentlig administrasjon 60 Bygg/anlegg 138 Undervisning 102 Forretningsmessige tjenester 60 Helse/ omsorg 310 Handel 156 Annen offentlig virksomhet 33 Hotell-restaurant 70 Industri 40 Primærnæring 114 Privat tjenesteyting 61
4 Transport 84 Total Tallene samsvarer godt og gir en grei oversikt over arbeidsplasser og næringsliv i Drangedal. C Her er en oversikt over private virksomheter med mer enn 10 ansatte. Drangedal Bilruter Rutetransport 64 Flom AS 27 Drangedal & Tørdal Sparebank 19 Drangedal Everk KF 18 Holte Gård 18 Idunns Mathus AS 15 Bunnpris AS 12 Drangedal Bilruter AS (Administrasjon, stab) 12 KV Bygg 11 Lindkjenn transport AS 11 Statoil Drangedal AS 11 Point AS 10 Sagodden kro AS 10 Coop Drangedal AS 10 Bedriftene er gjennomgående små i Drangedal. Kun en virksomhet har mer enn 50 ansatte og kun en til har over 25 ansatte. Det er totalt 6 bedrifter som har mer enn 15 ansatte og 14 totalt som har mer enn 10 ansatte. Av disse er 4 i konsernet Drangedal Bilruter AS. Det er 25 bedrifter som har mellom 5 og 10 ansatte. Det utgjør totalt 164 ansatte. (Merk: I statistikken skilles ledelsen fra øvrige ansatte i bedriften. Det kan medføre at noen bedrifter med lokal ledelse føler det mangler en eller to.) C. 3.2 Besøk - besøksnæringen C Hytteturismen Besøksnæringen knyttes til begrepet reiseliv. I Drangedal er den såkalte hytteturismen dominerende. Det er registrert 1026 fritidsboliger i Drangedal. De siste 10 år er det bygget 355 nye. Tall som benyttes når det gjelder å beregne verdien av dette, viser at hver fritidsbolig kan representere en lokal verdiskaping på i året hytter kan altså årlig legge igjen 70 millioner kroner i bygda. Studier av ringvirkninger i Sirdal viser at 3 av 4 kr som besøkende legger igjen i kommunen, kommer fra de som bor i fritidsbolig hytter representerer en investering på 2 mrd. Kroner. Dette er kapital som kommer inn i kommunen utenfra. Generelt utgjør sysselsetningen fra virkningen av reiseliv 40 % for en distriktskommune som vår. Utbygging av infrastruktur og andre kommunale tilbud som skjer som følge av reiselivet, kommer innbyggerne i kommunen til gode. Reiselivet bidrar med å opprettholde bosetningen, og erstatter til dels arbeidsplasser i landbruk og skogbruk. De som eier hytter i en kommune, kan bidra positivt med kompetanse.
5 C Besøksnæringen i Drangedal I vedtatte planer kan det bygges mer enn 1000 nye hytter i Drangedal, de fleste av disse er såkalt høystandard. Gautefallområdet har kommet lengst i forhold til utbygging, og det er lagt til rette for at utviklingen kan fortsette. Langs Toke er utviklingen i gang. Tre hyttefelt har kommet relativt langt, mens andre er i en startfase. Det er godkjente reguleringsplaner for hytter i Tørdal og Kroken. De fleste besøk knytter seg til overnatting på private hytter. Ut over det er besøk spredd på ulike reisemål som: private boliger, besøk hos venner og kjente, leiropphold, camping, utleiehytter, bedriftshytter, hotell, leiligheter med tilbakeleieavtale (Gautefall), skogshusvære, Bed & Breakfast osv. Drangedal har i tillegg dagsturister, spesielt i forhold til Gautefall Skisenter, men også noe i forhold til andre reisemål i Drangedal. Gautefall Skisenter AS er et relativt stort alpinanlegg i Telemarkssammenheng, og bidrar til å trekke mange dagsturister til Drangedal i tillegg til de som overnatter. Fjelltun leirsted tilbyr overnatting og aktiviteter. Gautefall Biathlon tilbyr aktiviteter og arrangementer. Det er organisert løypekjøring vinterstid og sommerløyper for turgående. Gode tilbud på Gautefall vurderes som avgjørende for å få solgt hytter, og for å få hytteturistene til å bruke tid i Drangedal. Videre er det mulig å overnatte flere steder som tilbyr overnatting eller bed & breakfast. Det utvikles en rekke mindre tilbud når det gjelder mat og opplevelser som baserer seg på besøkende. De som høster størst gevinst av besøk i Drangedal er butikker, bensinstasjoner og håndverkere. Hovedtrekket er at tilbudet rettet direkte mot besøkende er lite. Det er kun Gautefall Skisenteret AS som er åpent hver dag i sesongen. Øvrige virksomheter har bare åpent i helger eller på bestilling. Det er grunn til å tro at omsetningen fra hver hytte er vesentlig lavere i Drangedal enn de som er potensialet. Drangedal har en klar rolle som vinterdestinasjon, mens resten av året er famlende og uklar. Sannsynligvis er fred og ro og natur det som i størst grad trekker besøkende. C.3.3 Bosetning - bostedsattraktivitet Det er en klar sammenheng mellom inn og utpendling og bedriftsattraktivitet. Det er viktig for bosetningen at det finnes arbeidsplasser i rimelig nærhet til bostedet. Kommunegrenser har ingen betydning, mens følelsen av å kunne velge mellom flere jobber, betyr mye. Drangedøler har tradisjonelt vært vant med å pendle til jobb og trenden er økende. I dag er det som kalles pendling mer å regne for lang arbeidskjøring, mens det i tidligere tider oftest var uke-pendling og lenger. Det er verd å merke seg at i statistikk defineres pendling som å krysse en kommunegrense, og ikke hvor lang tid man bruker på å komme på jobb. Selv i byområdene er et flertall pendlere, slik at netto ut og innpendling i en kommune gir et mer fornuftig bilde. Oversikt over hvor drangedølene pendler Kragerø 219 Skien 166 Porsgrunn 124 Oslo 85 Bamble 31
6 Sokkel 28 Nissedal 25 Bærum 17 Andre dvs. øvrige nabokommuner og verden for øvrig. (Tallet er ikke nøyaktig) 55 Total utpendling i 2009 Ca 800 Antallet som jobber utenfor Drangedal er høyere enn tallet på de som jobber i private virksomheter i Drangedal. Det er videre grunn til å anta at de som pendler ut av kommunen i større grad kan regnes som årsverk enn det som er registrert som ansatte i virksomheter i Drangedal. Det er viktig å erkjenne at den store utpendlingen muliggjør det store antallet offentlige ansatte. Når det gjelder innpendling til Drangedal er den liten, 24 fra Skien og 48 fra Kragerø i Fra andre kommuner minimal. Det er grunn til å anta at innpendlingen fordeler seg relativt jevnt på offentlig og privat sektor. Ved å gå ned i enkeltbedrifter, ser vi at noen bedrifter er registrert i Drangedal, men har ansatte og virksomhet utenfor kommunen. De kan komme på statistikken som pendlere inn til oss. Det er videre bedrifter som er registrert i andre kommuner, som har faste ansatte i Drangedal. Da regnes de som pendlere, men jobber i heimbygda likevel. Mange pendlere gir ekstra kjøpekraft, noe som kommer lokalt næringsliv til gode. De fleste bedriftene leverer varer og tjenester til egne innbyggere eller besøkende i Drangedal. Et fåtall bedrifter, kanskje 10, har hovedvekten av sin omsetning fra kunder utenfor egen kommune. Drangedal er rangert blant de 10 dårligste kommunen i NHOs såkalte nærings NM. Drangedal har få ansatte i privat sektor og lav lønnsomhet i bedriftene. Samtidig viser statistikken at det er attraktivt å bo i Drangedal. Selv om hovedtrenden er at folk flest flytter til sentrale strøk, viser forskning at noen velger å flytte mot strømmen. Det i stor grad mennesker som gjør bevisste valg i forhold til livskvalitet, interesser og sjølrealisering. Mange av disse er resurssterke og innovative mennesker som bidrar til å starter bedrifter og tilfører bygda ny kompetanse. C.3.4 Konklusjon: Innbyggerne i Drangedal kan i forhold til jobb plasseres i tre relativt jevnstore grupper: Offentlig ansatte (505), ansatte i private bedrifter (723) og personer som pendler ut av kommunen (800.) Skulle pendlerne flytte fra bygda ville altså både antall offentlig ansatte, og antall ansatte i private bedrifter gått dramatisk ned. De 14 bedriftene med mer enn 10 ansatte har alle vokst de siste årene, og noen av dem har kommet til de siste 10 år. Blant bedrifter mellom 5 og 10 ansatte finner vi flere som er i vekst, og som forventer å vokse i årene som kommer. Hva er så til hinder for vekst og utvikling i privat sektor? Det er fire måter næringslivet kan vokse på: 1. Folketallet øker (og handler mer hos våre bedrifter) 2. Vi får flere besøkende (og de bruker mer penger hos oss) 3. Våre bedrifter omsetter mer utenfor bygda. 4. Offentlige oppgaver overføres til private. C.4 Utfordringer i forhold til vekst og utvikling C.4.1 Utfordringer i forhold til vekst og lønnsomhet
7 Det blir færre innbyggere i Drangedal. Vi trenger fler besøkende som bruker mer penger i Drangedal. Våre bedrifter må vokse utenfor bygda. Kommunen løser for mange oppgaver i egen regi. C.4.2 Kompetanseutfordringer Det er vanskelig å rekruttere riktig arbeidskraft. Bedriftene har problemer med å omstille seg. Vanskelig å rekruttere lederkompetanse til administrasjon og styre. C.4.3 Arealutfordringer Uforutsigbarhet i forhold til ekspansjon. Uvilje mot å ta i bruk de mest attraktive arealene. C.4.4 Attraktivitetsutfordringer Gautefall sliter med ryktet. For få kommersielle tilbud som trekker besøkende. Ungdom mener Drangedal er uspennende. C.4.5 Kapitalutfordringer og risikovilje Det er for liten tilgang på risikokapital. Generelt for lite optimisme. Mange bedrifter har nådd en kritisk størrelse. C.4.6 Boligmarkedsutfordringer For lav markedspris ved salg. For liten tilgang på eldre leiligheter. Det mangler motorer for utbygginger. C.4.7 Konkurranseutfordringer Handelslekkasje og sterk konkurranse utenfra. For lange beslutningsprosesser. Konkurranse fra useriøse C.4.8 Forholdet samfunn - næringsliv Generelt svak kunnskap om næringsliv. Næringslivet tar i liten grad sjøl samfunnsutvikleransvar. For få gründere og gründermiljøer C.4.9 Hvor mye betyr egne valg? Det er begrenset hva en kommune selv kan gjøre for å påvirke utviklingen: Den påvirkes i hovedsak av strukturelle forhold, som er et resultat av et steds beliggenhet, folketall, avstand til by, vei, jernbane, landsdel osv. En kommune kan gjennom riktige valg endre utviklingen i positiv retning i noen grad. Politiske avgjørelser i regionen betyr mest. Over en 10-årsperiode, vil riktige valg kunne bety en betydelig forskjell. C.5. Prioriterte mål for næringsarbeidet I det praktiske arbeidet med å nå målene, er å finne riktige virkemidler viktig. Mål og virkemidler blandes ofte sammen. Virkemidlene skaper gjerne mer debatt enn målene, fordi
8 de er konkrete. Et begrep heter beredskap for flaks. Tilfeldigheter er undervurdert i næringsarbeidet, og det er viktig å kunne håndterer en mulighet raskt, om denne skulle oppstå. De 10 målene er: 1. Utvikle Gautefall som viktig reisemål i Telemark. Prioritere tiltak som fører til økte investeringer i hytter og virksomheter som styrker Gautefalls attraktivitet 2. Utvikle den lokale reiselivsorganiseringen. Styrke markedsføringen av Gautefall spesielt og Drangedal generelt 3. Framstå som et attraktivt og tiltrekkende bosted for folk med ideer og innovative evner 4. Få til et større næringstiltak hvert år, et av regional betydning hvert tredje. Disse bør kvalifisere til støtte fra det regionale virkemiddelapparatet 5. Styrke en ledende posisjon når det gjelder lokal mat 6. Ha tilgjengelige næringsarealer og lokaler for bedriftsetablering, herunder IT-bedrifter 7. Ha ambisjon om å få til nyskaping innen fornybar energi og miljøteknologi 8. Skape arena og møteplasser for næringslivet og mellom politikk, samfunn og næringsliv 9. Til enhver tid fokus på et tiltak innen vei/ samferdsel som løftes fram regionalt for å bli løst 10. Bidra til bedriftsklyngeetablering, sammenslutning av bedrifter, samarbeid, omstrukturering, knoppskyting og kompetanseheving som styrker konkurransekraften
Utkast til Næringsplan for Drangedal kommune 2014 2024. 1. Innholdsfortegnelse 2. Innledning 3. Forankring og omfang 4. Fakta situasjonsbeskrivelse
Kommunevåpen + Drangedal kommune Utkast til Næringsplan for Drangedal kommune 2014 2024 Vedtatt i kommunestyret xx.xx.2013 1. Innholdsfortegnelse 2. Innledning 3. Forankring og omfang 4. Fakta situasjonsbeskrivelse
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerStatus for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerEr Notodden attraktivt? Og for hvem?
Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerRegional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018
Regional analyse for Drangedal Drangedal 14 desember 2018 1 Folketallet synker http://regionaleanalyser.no kommuneanalyser Hvorfor har folketallet sunket i Drangedal siden 2000? Fødselsunderskudd - 13
DetaljerHvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerAttraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerKort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark
DetaljerUtfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune
Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerKOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013
Arkivsak-dok. 12/00275-7 Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Drangedal
Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker
DetaljerHalsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerStåsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser
Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Drangedal 5. april 2018 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1
DetaljerKva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
DetaljerPerspektiver for regional utvikling
Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerTranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Kragerø
Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerNotodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerVelkommen til frokostmøte. Næringsutvikling i Modum. 11. sept I Modum strekker vi oss lenger!
Velkommen til frokostmøte Næringsutvikling i Modum 11. sept 2013 I Modum strekker vi oss lenger! Agenda Kort om Strategisk næringsplan Hva har vi gjort? Statistikk Samspill kommune-næringsliv To planer
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerTinn og Øst-Telemarks utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret
DetaljerReiseliv og lokalsamfunnsutvikling
Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon
DetaljerAttraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
DetaljerDen svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet.
Drangedal 5. April Åpning av ordfører: Dwight Eisenhower: "planning is everything, the plan is nothing." Presentasjon av ståsted og scenarier for Drangedal av Knut Vareide Drangedal har hatt stabilt folketall
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerFollo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerEtne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
DetaljerHøy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerGrenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking
Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning
DetaljerReiseliv og lokalsamfunnsutvikling
Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon
DetaljerPorsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august
Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerHvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore
DetaljerAttraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
DetaljerHalvveisrapport for etablererveiledningen
Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.
DetaljerNæringsutvikling og attraksjonskraft
Næringsutvikling og attraksjonskraft Knut Vareide Telemarksforsking 22. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 1,5 1,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerTinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016
Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerReiseliv og lokalsamfunnsutvikling
Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Øyer kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon
DetaljerNæringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerOrientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14
Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerKommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland
Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt
DetaljerAsker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner
Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)
DetaljerTirsdag 8. november / Formannskapssalen
2016-05 Drangedal næringsråd Møteinnkalling Tid/sted: Tirsdag 8. november 08.00 10.00 / Formannskapssalen Innkalte: Tor Peder Lohne, Wenche Kåsene, Kjell Vågsland, Ellen Hamre Bergan, Bertil Petterson,
DetaljerRegional analyse Drammen 2017
Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerReiseliv og lokalsamfunnsutvikling
Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon
DetaljerNæringsplan for Holtålen kommune 2016 2021
Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerBærekraftige og attraktive Telemark
Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerTeksten settes her. med ny næringsplan!
Teksten settes her med ny næringsplan! Agenda - Bakgrunnen - Prosessen - Resultater ett år etter - Hva har vi lært Bakgrunn for prosessen - Tiltak i kommuneplanens langsiktige del - Flere utdaterte planer
DetaljerScenarier for Oppland
Scenarier for Oppland Lillehammer 15. februar 2018 Utviklingen i Oppland fram mot 2030 vil bli sterkt påvirket av forhold som Oppland ikke kan gjøre noe med. Vi kaller det strukturelle forhold: Innvandringen
DetaljerVedtatt i kommunestyret 10.12.2014
Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana
DetaljerStatus for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking
Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har
DetaljerNotodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Workshop kommunestyret 2. februar 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
Detaljer