C: Handlingsplan for 2014 og prioriterte mål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "C: Handlingsplan for 2014 og prioriterte mål 2014-2024"

Transkript

1 C: Handlingsplan for 2014 og prioriterte mål Utbetalinger fra KNF er bare et av flere virkemidler kommunen kan benytte i næringsarbeidet. Det vil være fornuftig å ha et lengre perspektiv enn et år på en handlingsplan. Rådmannen har derfor, på anmodning fra Drangedal Næringsråd, utarbeidet en mer langsiktig plan for bruk av kommunale virkemidler på næringsområdet. C.1 Innledning I næringsarbeidet er det behov for en rettesnor for de årlige handlingsplanene. Ved å feste blikket 10 år fram vil det bli bedre retning på næringsarbeidet. Planen tar utgangspunkt i hva som realistisk kan gjennomføres. Å prioritere er et nøkkelord. Det må følge penger og ressurser med planen. Ellers blir det fine ord og god vilje. Like viktig som penger, er involvering og eierskap fra de som kan bidra til å oppnå resultater. Det har liten hensikt å lage en plan for andre enn de som omfattes av planen. Teorien sier at for å lykkes med en plan må de som omfattes av planen føle eierskap og: 1. Kjenne til målet 2. Vite hvordan kunne påvirke målet 3. Vite hva status er under marsjen 4. Føle ansvar for resultatet For å lykkes med dette må man få til følgende: 1. VELGE Klare å definere de viktigste målene 2. FOKUSERE Klare å holde fokus på de påvirkbare måldriverne 3. LAGE Klare å lage en inspirerende resultattavle (jevnlig rapportering) 4. SKAPE Klare å skape en rytme av ansvar C.2 Forankring og omfang for planen C.2.1. Roller og eierskap Drangedal kommune har Strategisk Næringsplan for Grenland som overordnet næringsplan, og i sak om et felles IKS for næring i Grenland, er det vedtatt at kommunene ikke skal utarbeide egne næringsplaner. Det er likevel behov for å ha et lokalt fokus. Dokumentet bør derfor få et mer nedtonet navn enn Næringsplan for Drangedal. Drangedal Næringsråd ba i sitt andre møte Rådmannen rullere eksisterende Næringsplan. Næringsrådet ønsket å være referansegruppe. Kommunestyret har tidligere vedtatt at Drangedal Næringsforening skal uttale seg og være høringsinstans når kommunen utarbeider næringsplaner. C.2.2 Ambisjonsnivå Målet har vært å lage et enkelt og anvendelig styringsverktøy, ikke en vitenskapelig forskningsrapport. Planen skal være realistisk gjennomførbar og basere seg på erfaringer og realistiske forventninger om tilgang på ressurser. Erfaringer fra nesten 10 år med Drangedal

2 Næringsselskap AS, gir en pekepinn på hvor mye kommunen kan forvente å oppnå hvert år. Næringsplanen er en plan for utvikling, med behov for å prioritere for å oppnå effekt av innsatsen. Normal virksomhet og tjenester fra kommunens side i forhold til næringsvirksomhet omtales i liten grad i planen. C.2.3 Valg av strategi for næringsutvikling Planen legger opp til at i Drangedal skal næringsutvikling skje i bedriftene og på deres premisser. Planen tar utgangspunkt i det næringslivet vi har, de bedriftene vi har og den økonomiske virkeligheten vi har i Drangedal. Kommunens rolle er å legge til rette for utvikling, komme med gode råd og yte bistand. Samspillet og samarbeidet vektlegges. Den motsatte strategien ville være at kommunen satte seg i førersetet og tok på seg lederansvaret for å utvikle næringslivet. C.2.4 Kilder - tallbakgrunn Drangedal kommune: 4200 Kommuneplan for Drangedal Grenlandsrådet/ Vekst i Grenland: Strategisk Næringsplan Grenland NAV: Næringsliv Telemark og Drangedal, utvikling i ledighet og prognose mars Brønnøysundregistrene: Aktive bedrifter i Drangedal mai Brønnøysundregistrene: Alle virksomheter i Drangedal mai Telemarksforskning: Næringsutvikling og attraktivitet i Drangedal Telemarksforskning: Regional analyse Grenland (spesielt desember 2012). Enger, Bøgh Holmen, Fjose: Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Sirdal. Stein Birger Johnsen: Destinasjonsutvikling i en positiv spiral. Christian Sørhaug og Knut Vareide: Livsstilsmigrasjon, livsstilflytting som ressurs og utfordring i distriktskommuner. Grimsrud og Aure: Tilflytting for enhver pris? En studie av tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner. C.2.5 Omfang for planen Næringsplanen for Drangedal er en plan for det som ofte benevnes som øvrig næringsliv i kommunal sammenheng. Landbruk og skogbruk er bare delvis omfattet av planen. Tradisjonelt landbruk og skogbruk omfattes av egne ordninger, men virksomhet som grenser til landbruk og skogbruk vil være en viktig del av planen. Som eksempel kan nevnes hyttebygging, videreutvikling av gårdsprodukter, opplevelser, gårdsturisme osv. C.3 Fakta situasjonsbeskrivelse Det tas utgangspunkt i Telemarksforsknings pyramide med de tre B-ene, bedrifter, besøk og bosetning. Like viktig som å beskrive fakta omkring de tre B-ene, er å beskrive sammenhengen mellom dem, og hvordan de påvirker hverandre. C Bedrifter - næringsliv I Drangedal er det totalt 921 registrerte virksomheter. Av disse er 873 private. Brønnøysund opererer med 123 private virksomheter med forretningsmessig aktivitet. Dette tallet gir ikke et fullstendig

3 bilde av næringslivet i Drangedal i 2013 pga. noen feilkilder. Det har derfor vært behov for å gå ned i hver enkelt bedrift for å få et riktigere bilde. Av de 873 er det et flertall av virksomheter som er oppført med 0 eller 1 ansatte. Det gjelder hele 789 av dem. Kategorien en ansatt, er svært sammensatt. Her finner vi selvstendige håndverkere og andre personer som har registrert et firma. Mange er under kategorien landbruk, der virksomhetseier har annen jobb eller er pensjonist. Å være registrert som sysselsatt i en virksomhet er altså ikke det samme som årsverk. C Oversikt over antall av private bedrifter i ulike størrelser Virksomhet med mer enn 50 ansatte 1 Virksomheter med mellom 25 og 50 ansatte 1 Virksomheter med mellom 15 og 25 ansatte 3 Virksomheter med mellom 10 og 15 ansatte 9 Virksomheter med mellom 5 og 10 ansatte 11 Virksomheter med 2 til 5 ansatte 58 Virksomheter med 1 ansatt 281 C.3.3 Oversikt over antall sysselsatte i Drangedal i ulike virksomheter Antall virksomheter Antall ansatte Offentlig Kommunen med DKE Lensmannen 5 Tannhelse 3 NAV 8 Drangedal Produkter AS 6 Kirkelig Fellesråd 9 Drangedal Næringsselskap AS 2 Totalt offentlig 483 Privat 2 eller flere ansatte Antall 0 og 1 ansatte / 25 % ansatt-faktor Totalt private 728 Merk: I denne oversikten er Drangedal Everk KF, lagt inn som en næringslivsbedrift og de ansatte regnes derfor ikke inn i oversikten som offentlig ansatte. Tallene i statistikkene over sammenlignes og kvalitetssikres mot Telemarksforsknings tall i analyse for Drangedal i Deres tall er basert på SSB-tall for Offentlig Privat Offentlig administrasjon 60 Bygg/anlegg 138 Undervisning 102 Forretningsmessige tjenester 60 Helse/ omsorg 310 Handel 156 Annen offentlig virksomhet 33 Hotell-restaurant 70 Industri 40 Primærnæring 114 Privat tjenesteyting 61

4 Transport 84 Total Tallene samsvarer godt og gir en grei oversikt over arbeidsplasser og næringsliv i Drangedal. C Her er en oversikt over private virksomheter med mer enn 10 ansatte. Drangedal Bilruter Rutetransport 64 Flom AS 27 Drangedal & Tørdal Sparebank 19 Drangedal Everk KF 18 Holte Gård 18 Idunns Mathus AS 15 Bunnpris AS 12 Drangedal Bilruter AS (Administrasjon, stab) 12 KV Bygg 11 Lindkjenn transport AS 11 Statoil Drangedal AS 11 Point AS 10 Sagodden kro AS 10 Coop Drangedal AS 10 Bedriftene er gjennomgående små i Drangedal. Kun en virksomhet har mer enn 50 ansatte og kun en til har over 25 ansatte. Det er totalt 6 bedrifter som har mer enn 15 ansatte og 14 totalt som har mer enn 10 ansatte. Av disse er 4 i konsernet Drangedal Bilruter AS. Det er 25 bedrifter som har mellom 5 og 10 ansatte. Det utgjør totalt 164 ansatte. (Merk: I statistikken skilles ledelsen fra øvrige ansatte i bedriften. Det kan medføre at noen bedrifter med lokal ledelse føler det mangler en eller to.) C. 3.2 Besøk - besøksnæringen C Hytteturismen Besøksnæringen knyttes til begrepet reiseliv. I Drangedal er den såkalte hytteturismen dominerende. Det er registrert 1026 fritidsboliger i Drangedal. De siste 10 år er det bygget 355 nye. Tall som benyttes når det gjelder å beregne verdien av dette, viser at hver fritidsbolig kan representere en lokal verdiskaping på i året hytter kan altså årlig legge igjen 70 millioner kroner i bygda. Studier av ringvirkninger i Sirdal viser at 3 av 4 kr som besøkende legger igjen i kommunen, kommer fra de som bor i fritidsbolig hytter representerer en investering på 2 mrd. Kroner. Dette er kapital som kommer inn i kommunen utenfra. Generelt utgjør sysselsetningen fra virkningen av reiseliv 40 % for en distriktskommune som vår. Utbygging av infrastruktur og andre kommunale tilbud som skjer som følge av reiselivet, kommer innbyggerne i kommunen til gode. Reiselivet bidrar med å opprettholde bosetningen, og erstatter til dels arbeidsplasser i landbruk og skogbruk. De som eier hytter i en kommune, kan bidra positivt med kompetanse.

5 C Besøksnæringen i Drangedal I vedtatte planer kan det bygges mer enn 1000 nye hytter i Drangedal, de fleste av disse er såkalt høystandard. Gautefallområdet har kommet lengst i forhold til utbygging, og det er lagt til rette for at utviklingen kan fortsette. Langs Toke er utviklingen i gang. Tre hyttefelt har kommet relativt langt, mens andre er i en startfase. Det er godkjente reguleringsplaner for hytter i Tørdal og Kroken. De fleste besøk knytter seg til overnatting på private hytter. Ut over det er besøk spredd på ulike reisemål som: private boliger, besøk hos venner og kjente, leiropphold, camping, utleiehytter, bedriftshytter, hotell, leiligheter med tilbakeleieavtale (Gautefall), skogshusvære, Bed & Breakfast osv. Drangedal har i tillegg dagsturister, spesielt i forhold til Gautefall Skisenter, men også noe i forhold til andre reisemål i Drangedal. Gautefall Skisenter AS er et relativt stort alpinanlegg i Telemarkssammenheng, og bidrar til å trekke mange dagsturister til Drangedal i tillegg til de som overnatter. Fjelltun leirsted tilbyr overnatting og aktiviteter. Gautefall Biathlon tilbyr aktiviteter og arrangementer. Det er organisert løypekjøring vinterstid og sommerløyper for turgående. Gode tilbud på Gautefall vurderes som avgjørende for å få solgt hytter, og for å få hytteturistene til å bruke tid i Drangedal. Videre er det mulig å overnatte flere steder som tilbyr overnatting eller bed & breakfast. Det utvikles en rekke mindre tilbud når det gjelder mat og opplevelser som baserer seg på besøkende. De som høster størst gevinst av besøk i Drangedal er butikker, bensinstasjoner og håndverkere. Hovedtrekket er at tilbudet rettet direkte mot besøkende er lite. Det er kun Gautefall Skisenteret AS som er åpent hver dag i sesongen. Øvrige virksomheter har bare åpent i helger eller på bestilling. Det er grunn til å tro at omsetningen fra hver hytte er vesentlig lavere i Drangedal enn de som er potensialet. Drangedal har en klar rolle som vinterdestinasjon, mens resten av året er famlende og uklar. Sannsynligvis er fred og ro og natur det som i størst grad trekker besøkende. C.3.3 Bosetning - bostedsattraktivitet Det er en klar sammenheng mellom inn og utpendling og bedriftsattraktivitet. Det er viktig for bosetningen at det finnes arbeidsplasser i rimelig nærhet til bostedet. Kommunegrenser har ingen betydning, mens følelsen av å kunne velge mellom flere jobber, betyr mye. Drangedøler har tradisjonelt vært vant med å pendle til jobb og trenden er økende. I dag er det som kalles pendling mer å regne for lang arbeidskjøring, mens det i tidligere tider oftest var uke-pendling og lenger. Det er verd å merke seg at i statistikk defineres pendling som å krysse en kommunegrense, og ikke hvor lang tid man bruker på å komme på jobb. Selv i byområdene er et flertall pendlere, slik at netto ut og innpendling i en kommune gir et mer fornuftig bilde. Oversikt over hvor drangedølene pendler Kragerø 219 Skien 166 Porsgrunn 124 Oslo 85 Bamble 31

6 Sokkel 28 Nissedal 25 Bærum 17 Andre dvs. øvrige nabokommuner og verden for øvrig. (Tallet er ikke nøyaktig) 55 Total utpendling i 2009 Ca 800 Antallet som jobber utenfor Drangedal er høyere enn tallet på de som jobber i private virksomheter i Drangedal. Det er videre grunn til å anta at de som pendler ut av kommunen i større grad kan regnes som årsverk enn det som er registrert som ansatte i virksomheter i Drangedal. Det er viktig å erkjenne at den store utpendlingen muliggjør det store antallet offentlige ansatte. Når det gjelder innpendling til Drangedal er den liten, 24 fra Skien og 48 fra Kragerø i Fra andre kommuner minimal. Det er grunn til å anta at innpendlingen fordeler seg relativt jevnt på offentlig og privat sektor. Ved å gå ned i enkeltbedrifter, ser vi at noen bedrifter er registrert i Drangedal, men har ansatte og virksomhet utenfor kommunen. De kan komme på statistikken som pendlere inn til oss. Det er videre bedrifter som er registrert i andre kommuner, som har faste ansatte i Drangedal. Da regnes de som pendlere, men jobber i heimbygda likevel. Mange pendlere gir ekstra kjøpekraft, noe som kommer lokalt næringsliv til gode. De fleste bedriftene leverer varer og tjenester til egne innbyggere eller besøkende i Drangedal. Et fåtall bedrifter, kanskje 10, har hovedvekten av sin omsetning fra kunder utenfor egen kommune. Drangedal er rangert blant de 10 dårligste kommunen i NHOs såkalte nærings NM. Drangedal har få ansatte i privat sektor og lav lønnsomhet i bedriftene. Samtidig viser statistikken at det er attraktivt å bo i Drangedal. Selv om hovedtrenden er at folk flest flytter til sentrale strøk, viser forskning at noen velger å flytte mot strømmen. Det i stor grad mennesker som gjør bevisste valg i forhold til livskvalitet, interesser og sjølrealisering. Mange av disse er resurssterke og innovative mennesker som bidrar til å starter bedrifter og tilfører bygda ny kompetanse. C.3.4 Konklusjon: Innbyggerne i Drangedal kan i forhold til jobb plasseres i tre relativt jevnstore grupper: Offentlig ansatte (505), ansatte i private bedrifter (723) og personer som pendler ut av kommunen (800.) Skulle pendlerne flytte fra bygda ville altså både antall offentlig ansatte, og antall ansatte i private bedrifter gått dramatisk ned. De 14 bedriftene med mer enn 10 ansatte har alle vokst de siste årene, og noen av dem har kommet til de siste 10 år. Blant bedrifter mellom 5 og 10 ansatte finner vi flere som er i vekst, og som forventer å vokse i årene som kommer. Hva er så til hinder for vekst og utvikling i privat sektor? Det er fire måter næringslivet kan vokse på: 1. Folketallet øker (og handler mer hos våre bedrifter) 2. Vi får flere besøkende (og de bruker mer penger hos oss) 3. Våre bedrifter omsetter mer utenfor bygda. 4. Offentlige oppgaver overføres til private. C.4 Utfordringer i forhold til vekst og utvikling C.4.1 Utfordringer i forhold til vekst og lønnsomhet

7 Det blir færre innbyggere i Drangedal. Vi trenger fler besøkende som bruker mer penger i Drangedal. Våre bedrifter må vokse utenfor bygda. Kommunen løser for mange oppgaver i egen regi. C.4.2 Kompetanseutfordringer Det er vanskelig å rekruttere riktig arbeidskraft. Bedriftene har problemer med å omstille seg. Vanskelig å rekruttere lederkompetanse til administrasjon og styre. C.4.3 Arealutfordringer Uforutsigbarhet i forhold til ekspansjon. Uvilje mot å ta i bruk de mest attraktive arealene. C.4.4 Attraktivitetsutfordringer Gautefall sliter med ryktet. For få kommersielle tilbud som trekker besøkende. Ungdom mener Drangedal er uspennende. C.4.5 Kapitalutfordringer og risikovilje Det er for liten tilgang på risikokapital. Generelt for lite optimisme. Mange bedrifter har nådd en kritisk størrelse. C.4.6 Boligmarkedsutfordringer For lav markedspris ved salg. For liten tilgang på eldre leiligheter. Det mangler motorer for utbygginger. C.4.7 Konkurranseutfordringer Handelslekkasje og sterk konkurranse utenfra. For lange beslutningsprosesser. Konkurranse fra useriøse C.4.8 Forholdet samfunn - næringsliv Generelt svak kunnskap om næringsliv. Næringslivet tar i liten grad sjøl samfunnsutvikleransvar. For få gründere og gründermiljøer C.4.9 Hvor mye betyr egne valg? Det er begrenset hva en kommune selv kan gjøre for å påvirke utviklingen: Den påvirkes i hovedsak av strukturelle forhold, som er et resultat av et steds beliggenhet, folketall, avstand til by, vei, jernbane, landsdel osv. En kommune kan gjennom riktige valg endre utviklingen i positiv retning i noen grad. Politiske avgjørelser i regionen betyr mest. Over en 10-årsperiode, vil riktige valg kunne bety en betydelig forskjell. C.5. Prioriterte mål for næringsarbeidet I det praktiske arbeidet med å nå målene, er å finne riktige virkemidler viktig. Mål og virkemidler blandes ofte sammen. Virkemidlene skaper gjerne mer debatt enn målene, fordi

8 de er konkrete. Et begrep heter beredskap for flaks. Tilfeldigheter er undervurdert i næringsarbeidet, og det er viktig å kunne håndterer en mulighet raskt, om denne skulle oppstå. De 10 målene er: 1. Utvikle Gautefall som viktig reisemål i Telemark. Prioritere tiltak som fører til økte investeringer i hytter og virksomheter som styrker Gautefalls attraktivitet 2. Utvikle den lokale reiselivsorganiseringen. Styrke markedsføringen av Gautefall spesielt og Drangedal generelt 3. Framstå som et attraktivt og tiltrekkende bosted for folk med ideer og innovative evner 4. Få til et større næringstiltak hvert år, et av regional betydning hvert tredje. Disse bør kvalifisere til støtte fra det regionale virkemiddelapparatet 5. Styrke en ledende posisjon når det gjelder lokal mat 6. Ha tilgjengelige næringsarealer og lokaler for bedriftsetablering, herunder IT-bedrifter 7. Ha ambisjon om å få til nyskaping innen fornybar energi og miljøteknologi 8. Skape arena og møteplasser for næringslivet og mellom politikk, samfunn og næringsliv 9. Til enhver tid fokus på et tiltak innen vei/ samferdsel som løftes fram regionalt for å bli løst 10. Bidra til bedriftsklyngeetablering, sammenslutning av bedrifter, samarbeid, omstrukturering, knoppskyting og kompetanseheving som styrker konkurransekraften

Utkast til Næringsplan for Drangedal kommune 2014 2024. 1. Innholdsfortegnelse 2. Innledning 3. Forankring og omfang 4. Fakta situasjonsbeskrivelse

Utkast til Næringsplan for Drangedal kommune 2014 2024. 1. Innholdsfortegnelse 2. Innledning 3. Forankring og omfang 4. Fakta situasjonsbeskrivelse Kommunevåpen + Drangedal kommune Utkast til Næringsplan for Drangedal kommune 2014 2024 Vedtatt i kommunestyret xx.xx.2013 1. Innholdsfortegnelse 2. Innledning 3. Forankring og omfang 4. Fakta situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Arkivsak-dok. 12/00275-7 Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen. Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein Rugtveit, Finn Yngve Karlsen, Kristin Flom

Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen. Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein Rugtveit, Finn Yngve Karlsen, Kristin Flom 2015-02 Drangedal næringsråd Møteinnkalling Tid/sted: Innkalte: Fra adm: Forfall: Møtt vara: Referent: Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan! Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Nærings NM og attraktivitet.

Nærings NM og attraktivitet. Nærings NM og attraktivitet. Nettverkskonferanse for omstillingskommuner Haugesund 18 oktober 2011 Knut Vareide Indikatorer for regional utvikling: NæringsNM Måler næringslivets presentasjoner: Nyetableringer

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015 Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune 21.5.2015 Fakta om Rendalen 3172 kvkm 2 1887 innbyggere (per 31.3.2015), (0,6

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014

Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014 Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune Anne Solheim 06 Februar 2014 Strategisk næringsplan for Strand Strategi: er en plan av handlinger for å nå bestemte mål Strategisk næringsplan

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og omdømmebyggjing Lars Ueland Kobro telemarksforsking.no 1 En mann mottar en telefon på kontoret Med Vann i bilen? - forgasseren?! Hei kjære! Er Jøss, du nå

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM

Detaljer

PROGRAM FOR GRENLANDS- SAMARBEIDET 2007 2010

PROGRAM FOR GRENLANDS- SAMARBEIDET 2007 2010 Grenland skal ha en bærekraftig utvikling, hvor omdømmet er et samfunn i vekst. Som ett av de store bo- og arbeidsområder i Norge, skal Grenland fremstå som en attraktiv region Innholdsfortegnelse 1) Innledning........................................................3

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer