Evaluering av MedITNor Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Transkript

1 Evaluering av MedITNor Sluttevaluering av Arena-prosjekt

2 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita Kristiansand Norge Telefon: (+47) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av MedITNor Sluttevaluering av Arena-prosjekt MedITNor Prosjektperiode: Februar april 2011 Prosjektleder: Forfatter: Kort sammendrag: André Flatnes André Flatnes MedITNor ble etablert som et Arena-prosjekt i 2007, som et markedsorientert nettverk for bedrifter og institusjoner innen helse-ikt. Nettverkets tyngdepunkt er i Trøndelag. I denne rapporten evalueres resultatene av MedITNor ut fra prosjektets egenformulerte målsetninger og målsetningene for Arenaprogrammet. Oxford Research AS 3

4 Forord Prosjektet Arena MedITNor ble gjennomført i perioden I henhold til programbeskrivelsen for Arenaprogrammet skal det gjennomføres en ekstern evaluering etter avslutningen av prosjekter. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å gi innspill til en eventuell videreføring av samarbeidsarenaen utenfor Arenaprogrammet, samt å bidra til læring på programnivå. Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon og regional utvikling. Denne evalueringen har vært gjennomført i perioden februar til april Vår tilnærming har vært å benytte kvalitative og kvantitative metoder for å analysere Arena-prosjektets målsetninger og resultater. Arbeidet med evalueringen har vært utført av analytiker André Flatnes, mens administrerende direktør Harald Furre har kvalitetssikret arbeidet. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med seniorrådgiver Roald Bergstrøm i KITH (prosjektleder). Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på det utsendte spørreskjemaet. Til sammen er det en lang rekke personer som har bidratt med informasjon og synspunkter som evalueringen bygger på. Kristiansand, april 2011 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...7 Kapittel 2. Bakgrunn og metode Beskrivelse av Arenaprogrammet Arenaprogrammets målsetninger Evalueringens bakgrunn og formål Evalueringsmetode Litteraturstudie Intervjuer Spørreskjema Rapportens oppbygning Kapittel 3. Beskrivelse av Arena MedITNor Om Arena MedITNor Formulerte målsetninger Gjennomførte aktiviteter Nettverksbygging Kompetanseheving Synliggjøring Videreføring av samarbeidet Kapittel 4. Budskapet fra intervjuene Implementering av Arena MedITNor SINTEFs prosjektledelse Organisering Kritisk masse Forankring Gjennomførte aktiviteter Møteplasser og nettverksbygging Kompetanseheving Synliggjøring Videreføring av nettverket Regional finansiering Interklyngesamarbeid...21 Kapittel 5. Medlemmenes vurdering av MedITNor Måloppnåelse for MedITNor Bedriftene/institusjonenes deltakelse i MedITNor Prosjektledelsens funksjon Oxford Research AS 5

6 Kapittel 6. Vurdering av Arena MedITNor Vurdering av grad av måloppnåelse Overordnet vurdering Tabelliste Tabell 1: Informanter... 9 Tabell 2: Deltakelse i Arena MedITNor Tabell 3: Aktiviteter og resultater i Arena MedITNor Tabell 4: Vurdering av grad av måloppnåelse for egenformulerte målsetninger Tabell 5: Vurdering av grad av måloppnåelse for Arenaprogrammets målsetninger Figurliste Figur 1: Grad av måloppnåelse for egendefinerte målsetninger Figur 2: Grad av måloppnåelse for Arenaprogrammets målsetninger Figur 3: Utvikling av relasjoner Figur 4: Utvikling av kunnskap Figur 5: Viktigheten av Arena MedITNor for egen bedrift/institusjon Figur 6: Innfrielse av forventninger Figur 7: Nytte av Arena MedITNor Figur 8: Samarbeidsklima Figur 9: Forankring av deltakelse Figur 10: Prosjektledelsens rolleutøvelse Figur 11: Vurdering av prosjektledelsens funksjon Figur 12: Tilfredshet med prosjektledelsen Oxford Research AS

7 Kapittel 1. Sammendrag Om MedITNor MedITNor ble etablert som et Arena-prosjekt i 2007, som et markedsorientert nettverk for bedrifter og institusjoner innen helse-ikt. Nettverkets tyngdepunkt er i Trøndelag. Om evalueringen I denne rapporten evalueres resultatene av MedIT- Nor ut fra prosjektets egenformulerte målsetninger og målsetningene for Arenaprogrammet. Data er innhentet gjennom dokumentstudier, intervjuer med sentrale aktører og en spørreundersøkelse til medlemsaktørene. Resultater av MedITNor Oxford Research mener at MedITNor i sum kan vise til god måloppnåelse for de egenformulerte målsetningene, særlig for delmålene. Hovedmålet om å bidra til bedrifters overlevelse og vekst er ambisiøst, og har nok kun i begrenset grad blitt innfridd. Arenaprogrammets målsetninger omhandler internt samspill og samarbeid og eksterne relasjoner, stimulering av innovasjonsaktivitet og integrering av FoUog utdanningsmiljøer i næringsutviklingen i miljøet. Arena-prosjektene varierer betydelig i innretting og sammensetning. MedITNor har i liten grad vært et nettverk for å knytte sammen et avgrenset miljø. Det har eksistert få permanente møteplasser, og det har vært uforpliktende å delta. Følgelig har også forankringen av Arena-prosjektet i bedriftene og institusjonene i medlemsporteføljen vært begrenset for mange aktører. MedITNor har i noen grad fungert som en serviceinstitusjon for medlemsmassen; det har vært produsert tiltak og aktiviteter som medlemsmassen har hatt tilbud om å delta i. I denne sammenheng har informasjonsspredningen, blant annet gjennom nyhetsbrevet, vært sentral. En viktig aktivitet for MedITNor har vært etablering og forsterkning av relasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er etablert relasjoner til øvrige klyngeorganisasjoner innen helse-ikt i Norge. I tillegg er det etablert relasjoner til et stort antall internasjonale aktører og miljøer, gjennom studieturer, deltakelse på konferanser, deltakelsen på Expo, etc. Innovasjonsaktivitet og innovasjonsprosjekter har ikke vært sentralt i MedITNor. MedITNor har hatt sitt fokus lenger ute i verdikjeden, mellom produkt og marked. MedITNors innretting har vært å bistå aktørene i miljøet i tilgangen til markedet, gjennom å profilere miljøet og etablere relasjoner til relevante aktører nasjonalt og internasjonalt. De viktigste FoU-aktørene i Arena-prosjektet var St. Olavs Hospital og NTNU, som i sin produktutvikling er svært næringslivsorienterte. St. Olavs Hospital og NTNU er engasjert i MedITNor særlig gjennom Utstillingsvinduet og ulike konferanser. MedITNor har ikke engasjert FoU-aktørene i spesifikke produktutviklingsprosesser, men Utstillingsvinduet vil bistå næringsaktører i tilgangen til markeder. Utdanningsaktørene har ikke vært involvert i utvikling av nye studietilbud eller andre aktiviteter for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette har imidlertid sammenheng med behovene til næringsaktørene i regionen. Trondheim har allerede et studietilbud som favner bredt, slik at behovet for nye studietilbud for å dekke rekrutteringsbehovet til næringsaktørene i miljøet er begrenset. Prosjektledelsen har vært god. Medlemmene gir uttrykk for stor grad av tilfredshet med den jobben prosjektledelsen har gjort og med prosjektledelses kvaliteter og rolleutøvelse. Etter nærmere fire år i drift har MedITNor blitt det største og mest kjente nettverket for helseteknologi i Norge, og kan nå begynne å høste resultatene og skape økt vekst for norsk helseteknologi. MedITNor er etablert som en merkevare, og er godt kjent blant personer i helsebransjen i Trøndelag. Nettverket genererer betydelig medlemsaktivitet med stor oppslutning og blir tatt med på råd av offentlige myndigheter i nasjonale sammenhenger. Grunnlaget er lagt for et solid nettverk som bidrar til å videreutvikle norsk helseteknologi som næringsvei. Etter Arena-prosjektet har man en omforent ambisjon for den videre utviklingen av MedITNor. Det er stor enighet om at MedITNor bør videreføres, og at nettverket bør innrettes som en nasjonal aktør. En videreføring delvis basert på egenfinansiering fra medlemmene vil være en tydelig indikator på nettverkets forankring, verdi og nytte. Oxford Research AS 7

8 Kapittel 2. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives Arenaprogrammet, evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. 2.1 Beskrivelse av Arenaprogrammet Arenaprogrammet er ett av to større klyngeprogrammer (det andre er NCE-programmet) som Innovasjon Norge driver. Programmet er finansiert av NHD og KRD og eies, utvikles og gjennomføres av virkemiddelaktørene Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge, med sistnevnte som hovedoperatør. Arenaprogrammets oppgave er primært å tilby finansiell og kompetansemessig støtte til gjennomføring av treårige utviklingsprosjekter (hovedprosjekter) og kompetansemessig støtte til forberedelser til slike prosjekter (forstudier og forprosjekt). I spesielle tilfeller kan hovedprosjektfasen økes med opp til to år. Arenas programteori er forankret i den såkalte systemorienterte innovasjonsteorien. Her handler det om at innovasjoner finner sted i samspill mellom ulike aktører, og at geografisk nærhet mellom disse aktørene er viktig for flyt av kunnskap og ideer. [ ] I en slik interaktiv innovasjonsmodell som er knyttet sammen i relasjoner hvor det foregår ulike former for læring. Slik læring er igjen en viktig forutsetning for nyskaping. Innenfor denne teoriretningen ser man på koordineringsproblemer mellom ulike bedrifter eller mellom bedrifter og andre organisasjoner og institusjoner i innovasjonssystemet som viktige årsaker til at det kan forekomme lav FoU-innsats og en begrenset innovativ virksomhet. 1 Gjennom finansiell og kompetansemessig støtte er programmets rolle å utløse, forsterke og akselerere utviklingsprosesser i klynger og næringsmiljøer Arenaprogrammets målsetninger Arenaprogrammet har følgende hoved- og delmål, jf. programbeskrivelsen: 1 SNF (2007). Midtveisevaluering av Arenaprogrammet. SNF rapport nr 01/07. 2 Arena-håndboken (2008: 22) Hovedmål Arena skal styrke regionale næringsmiljøers evne til innovasjon og verdiskaping gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det offentlige. Delmål Programmets engasjement i Arenaprosjekter skal resultere i: 1. Økt internt og eksternt samspill Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser. Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid mellom deltakerne. Nye eller forsterkede relasjoner med eksterne aktører, nasjonalt og internasjonalt. 2. Mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter Samarbeidsgrupperinger med innovasjon som formål. Konkrete innovasjonsprosjekter basert på samarbeid mellom flere aktører. Deltakerbedrifter med høyere innovasjonsevne og -aktivitet. 3. Mer næringslivsorienterte FoU- og utdanningsmiljøer Økt engasjement fra FoU-miljøene i utviklingsprosesser og -prosjekter. Økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for å bidra til langsiktig tilgang på kvalifisert personell. Programmets samlede virksomhet skal i tillegg resultere i: 4. Økt forståelse i nærings- og kunnskapsmiljøer og hos offentlige utviklingsaktører for betydningen av langsiktig samarbeid Konkrete samarbeidsinitiativ og prosesser inspirert av erfaringer og arbeidsmetodikk fra Arenaprogrammet. 5. Økt kompetanse og engasjement fra policy- og virkemiddelaktørenes side 8 Oxford Research AS

9 Økt kunnskap om innretningen av offentlige stimuleringstiltak. Økt samspill mellom relaterte og komplementære offentlige virkemidler. Økt fokus på klyngeutvikling i innovasjons- og regionalpolitikken. 2.2 Evalueringens bakgrunn og formål MedITNor har avsluttet sin periode som Arenaprosjekt og i samsvar med programbeskrivelsen ønskes det nå å få utført en ekstern evaluering. Hensikten med evalueringen er å bidra til læring på prosjektnivå og programnivå. Evaluators konseptuelle forståelse av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt for: Aktiviteter i MedITNor og dets hovedaktører (næringen, FoU, offentlig sektor) Prosesser som er blitt igangsatt av MedITNor Resultatene som er oppnådd i MedITNor Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut fra Arena MedITNors egne målsetninger og målsetningene for Arenaprogrammet. 2.3 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet seg en parallell utnyttelse av kvalitative og kvantitative tilnærminger. Dette innebærer at begge datatyper blir samlet inn og analysert, og dermed supplerer hverandre. De kvantitative dataene gir informasjon om fordelinger og sammenhenger i forhold til de fenomener som undersøkes, og de kvalitative dataene gir informasjon som utdyper og konkretiserer disse fenomenene. Totalt har dette bidratt til å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen Litteraturstudie Evaluator mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver. Dokumentene utgjorde grunnlaget for utarbeidelsen av intervjuguider og spørreskjema. Følgende dokumenter er gjennomgått av evaluator: Styringsgruppens selvevalueringsrapport (2011) Årsrapporter for Arena MedITNor ( ) Arena MedITNors nettside Søknad til Arenaprogrammet (2006) Videreføringssøknad (2009) Referater fra styremøter ( ) Diverse presentasjoner og dokumenter produsert i prosjektet Intervjuer Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i Arena MedIT- Nor. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør 1 Roald Bergstrøm Jacob Hygen KITH (prosjektledelsen) 2 Aasmund Frøseth Gunn Kari Hygen MedITNor (styringsgruppen) 3 Berit Rian Anne Kathrine Willumsen Næringsforeningen i Trondheim Yngvar Andresen 4 Magne Fiskvik Siemens 5 Heidi Aabel Blengsli CheckWare 6 Anne Karin Steinsvik St. Olavs Hospital Ivar Myrstad 7 Stig Slørdal NTNU 8 Catharina de Lange Davis NTNU 9 Espen Aspnes SINTEF 10 Hans Fredrik Emdal Innovasjon Norge 11 Ole Jørgen Marvik Innovasjon Norge 12 Ole Harris Hanssen Sør-Trøndelag FK Kilde: Oxford Research AS Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Vi benyttet oss av semi-strukturerte intervjuer, der temaene var fastlagt på forhånd, men der rekkefølgen ble bestemt underveis. På den måten var det mulig for intervjuer å følge informantens fortelling, og likevel sørge for å få den informasjonen som er nødvendig Spørreskjema Et spørreskjema ble utarbeidet av evaluator og sendt til medlemmene av Arena MedITNor. Listen med medlemmer og kontaktpersoner ble utarbeidet av prosjektlederen for Arena MedITNor, som også var ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av surveyen. Det var ca. 100 mottakere av spørreskjemaet, hvorav 37 responderte. Rådata fra surveyen ble overlevert evaluator for fremstilling i rapporten. Informasjonen fra inform- Oxford Research AS 9

10 antene er behandlet konfidensielt, og kun samlede resultater blir presentert i rapporten. Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt. Generelt vil evaluator bemerke at andelen respondenter som har svart vet ikke/ikke relevant på spørsmålene er relativt høy, hvilket indikerer at disse respondentene har hatt begrenset inngripen med Arena MedITNor. I presentasjonen av dataene fra surveyen har vi holdt utenfor svarene i kategoriene vet ikke/ikke relevant, med mindre annet tydelig fremgår. 2.4 Rapportens oppbygning Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel 3-5, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 6. I kapittel 3 beskrives Arena MedITNors bakgrunn, målsetninger og aktivitet basert på dokumenter produsert av prosjektledelsen selv. I kapittel 4 presenteres en syntese av synspunkter på Arena MedITNor som er fremkommet i de gjennomførte intervjuene. I kapittel 5 presenteres de involverte aktørenes synspunkter på nettverkssamarbeidet. Medlemmene ble bedt om å gi sin vurdering av nettverkets funksjon, måloppnåelse, egen deltakelse i prosjektet og prosjektledelsens funksjon. I kapittel 6 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet. Prosjektet blir vurdert ut fra egne målsetninger og målsetningene for Arenaprogrammet. 10 Oxford Research AS

11 Kapittel 3. Beskrivelse av Arena MedITNor I dette kapittelet gis det en beskrivelse av Arena MedITNor, inkludert prosjektets målsetninger og aktiviteter. Beskrivelsen bygger primært på skriftlige kilder produsert av Arena MedITNor Om Arena MedITNor MedITNor ble et operativt Arena-prosjekt i juni Prosjektet hadde Arena-status og -finansiering fram til årsskifte Årlig finansiering fra Arenaprogrammet var de tre første årene mellom ,- og ,- kroner. I 2010 ble beløpet redusert til 1,5 millioner kroner. I tillegg ble det i prosjektperioden gitt tilleggsbevilgninger på totalt 1,4 millioner kroner til øremerkede aktiviteter. Arena MedITNor utløste aktiviteter som ga egeninnsats og prosjektmidler på to til tre ganger finansieringen fra Arenaprogrammet. MedITNor mottok ingen regional finansiell støtte i Arena-perioden. Medlemskap i nettverket var gratis i Arena-perioden. Næringsforeningen i Trondheim (NiT) var kontraktspartner og prosjekteier for Arena MedITNor, og er fremdeles eier av MedITNor. Prosjektledelsen og administrativt ansvar ble først lagt til SINTEF, og senere (desember 2007) overført til Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH). Styringsstrukturen utgjøres i tillegg av en styringsgruppe bestående av personer fra medlemsbedrifter, FoU-aktører og virkemiddelapparatet. Det har videre eksistert prosjektgrupper for spesielle oppgaver. Styringsgruppa fikk i løpet av prosjektperioden sterkere industrideltakelse. Bedriftene i MedITNor kan deles i to hovedgrupper. I den ene finnes IT-selskaper som skreddersyr dataprogrammer for helsebransjen. Den andre og største gruppen er selskaper som produserer medisinsk utstyr. Regionale medtek- og IKT-bedrifter samt lokomotivbedrifter som Siemens, Telenor og IBM er klyngens målgruppe. I tillegg består medlemsmassen av FoU-miljøer og institusjonene som jobber for regionalt samarbeid. 3 Særlig viktige dokumenter er Styringsgruppens selvevalueringsrapport, Årsrapporter og søknad til Arenaprogrammet. Med MedITNors markedsrettede fokus er det ansett som en viktig suksessfaktor at kjøpersiden (kommuner og sykehus) deltar aktivt. MedITNor ble etablert som et regionalt initiativ i Midt-Norge, med intensjon om å utvikles til et nasjonalt nettverk. Nettverket hadde en tydelig regional forankring i næringslivet i Trøndelag, men i løpet av Arena-perioden ble nedslagsfeltet blant bedriftene utvidet til landet som helhet. MedITNor har i 2011 ca. 50 medlemmer fra Midt- Norge, inkludert bedrifter og sentrale institusjoner som blant annet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), St. Olav Universitetssykehus, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), SINTEF, NIT og KITH. I tillegg er det ca. 40 bedrifter lokalisert utenfor regionen som er medlemmer av MedITNor. MedITNor har også 220 enkeltmedlemmer fra næringsliv, helseinstitusjoner og kommuner. Medtek og Helse-IKT er et stort og fragmentert område med spredning i bedriftenes karakter og produktprofiler. Bedriftene er gjennomgående små og er gjerne etablert på bakgrunn av én teknologi eller ett produkt og konsentrert om oppfinnelsens definerte kjerneteknologi. Følgelig har bedriftene behov for nettverksbygging for å utveksle erfaringer og dra nytte av markedsrettet samarbeid. 3.2 Formulerte målsetninger I hovedprosjektsøknaden til Arenaprogrammet var det utarbeidet en målstruktur bestående av en visjon, et hovedmål og seks delmål. Visjon Through applied cutting edge technology, achieve international recognition as the preferred suppliers of specialized products and services to the international hospital market. Visjonen ble formulert på engelsk på grunn av MedITNors internasjonale orientering. Visjonen var ment å beskrive situasjonen for nettverket om for eksempel ti år. Det ble understreket at det ville Oxford Research AS 11

12 være nødvendig å reformulere visjonen etter hvert som nettverket utvikler seg. Hovedmål Formålet med etableringen av nettverket og Arenaprosjektet var følgende: Øke suksessraten for overlevelse og økonomisk vekst i den enkelte bedrift innen medisinsk teknologi og IKT i det nasjonale og internasjonale helsemarkedet. Målsettingen skulle oppnås gjennom å etablere forpliktende kompetanseheving, erfaringsutveksling og samarbeid blant de deltakende bedriftene. Delmål Følgende delmål ble formulert: 1) Etablere webside for MedITNor. 2) Økt kunnskap i deltakende bedrifter og kunnskapsmiljø om helsemarkedet nasjonalt og internasjonalt. 3) Etablere nettverk for økt samhandling mellom bedriftene og mellom bedriftene og kunnskapsmiljøene Å skape en god Arena for alle bedriftene, der bedriftene jevnlig møtes for erfaringsutveksling, kompetanseheving og nettverksbygging bedriftene i mellom Å skape en god Arena for subgrupper med bedrifter som har like utfordringer Jobbe aktivt med den enkelte bedrift eller grupper av bedrifter i forhold til nettverk Utnytte fagmiljøenes ressurspersoner og nettverk til å finne gode "ambassadører" for nye produkt inn mot fagmiljø i utlandet Etablere nettverk for å legge forholdene til rette for å samarbeide om større anbud. 4) Etablere nettverk nasjonalt og internasjonalt Videreutvikle kontakten mot relevante kunnskapsmiljø og kompetanseklynger internasjonalt innen medisinsk teknologi Nettverk mot investorer og kommersielle partnere Etablere kontakt mot kliniske miljø (multisenter studier - referansemiljø) 5) Utvikle verktøy - "Hvitboka" - En veiviser for bedrifter i Norge om hvordan lykkes internasjonalt med introduksjon og salg av nye produkter. 6) Etablere felles utstillingsvindu både fysisk i tilknytning til nye St. Olavs Hospital i Trondheim og virtuelt via Internett. 3.3 Gjennomførte aktiviteter Aktivitetene i Arena MedITNor kan grovt sett kategoriseres som nettverksbygging, kompetanseheving eller synliggjøring. Samtidig er aktivitetene preget av MedITNors internasjonale fokus og markedsorientering. Aktiviteten i MedITNor har vært stor. I 2009 ble det generert timer i egeninnsats fra medlemmene. Denne innsatsen hadde en verdi på 4,3 millioner kroner, hvilket var mer en dobbelt så mye som kravene fra Arenaprogrammet. De konkrete aktivitetene som er gjennomført i regi av MedITNor beskrives her i større detalj Nettverksbygging Nettverksbygging har vært en hovedaktivitet i Arenaprosjektet. Det ble i løpet av Arena-perioden etablert og utviklet et bredt kontaktnettverk både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. MedITNor har etablert gode relasjoner med nasjonale miljøer som jobber med helse-ikt og utvalgte internasjonale miljøer både i Europa, USA og Asia. Tabell 2 viser antall bedrifter, FoU-miljøer og offentlige utviklingsaktører som deltok aktivt i Arena MedITNor i årene fra 2007 til 2010, og deltakelse i styringsgruppen og andre fora. Tabell 2: Deltakelse i Arena MedITNor Deltakelse Antall bedrifter som deltok aktivt Antall FoU-miljøer som deltok aktivt Antall offentlige utviklingsaktører som deltok aktivt Antall deltakere i prosjektets styringsgruppe (ekskl. observatører) Antall bedriftsrepresentanter i styringsgruppen Antall personer som deltar i na prosjektets ledelse, organiserte fora og arbeidsgrupper Antall faste møtesteder Kilde: Årsrapporter fra Arena MedITNor 12 Oxford Research AS

13 Oppslutningen om nettverksaktiviteter fra medlemsaktørene har vært stor, og medlemmene har gjennom deltakelse på blant annet studieturer og internasjonale messer tatt del i nettverksbyggingen og blitt koblet til relevante samarbeidspartnere. I 2009 var det totalt deltakere på møteplassene arrangert av MedITNor. Interne møteplasser De viktigste interne møteplassene har vært styringsgruppemøtene og årsmøtene. Det er i tillegg gjennomført enkelte seminarer, workshops og lignende, og de arrangerte studieturene har også hatt en funksjon hva gjelder intern nettverksbygging. Intern nettverksbygging gjennom møteplasser har ikke vært et satsingsområde for Arena MedITNor, og med unntak av styringsgruppen og årsmøtet har det ikke eksistert permanente fora med deltakelse begrenset til medlemmene av MedITNor. Nasjonal nettverksbygging MedITNor har vært arrangør av nasjonale møteplasser og konferanser for fagområdene helse og IKT. MedITNor arrangerte den nasjonale Velferdsteknologikonferansen i 2010, i samarbeid med Innomed, KS, Oslo Medtech, IKT Grenland og KITH. Konferansen samlet 130 deltakere, og en ny konferanse er planlagt i Konferansen i 2011 arrangeres formelt av blant andre KITH, ikke MedITNor. Særlig fra 2010 er det arbeidet mye med et interklyngesamarbeid mellom norske helseteknologiog IKT-nettverk. I tillegg til MedITNor deltar Oslo Medtech og IKT Grenland, samt Arena Helseinnovasjon i en noe begrenset rolle. Alle disse nettverkene er eller har vært Arena-prosjekter. Med finansiering fra Innovasjon Norges helsesatsing har MedITNor hatt en ledende posisjon i denne aktiviteten. Internasjonal nettverksbygging MedITNor har deltatt på en rekke internasjonale konferanser, messer og møter, og det er gjennomført flere studieturer for medlemmene av nettverket. Aktiviteten har hatt til hensikt å bidra til utviklingsavtaler mellom norske aktører og avanserte miljøer i andre land, samt initiere tiltak for samarbeid mot nye markeder for norsk helseteknologi. I samarbeid med Oslo Medtech er det iverksatt en større satsing mot det kinesiske markedet. MedIT- Nor deltok i 2009 på en konferanse for aktører i Kina og de nordiske land. En norsk helseteknologisatsing i Kina (Norwegian Healthcare & Life Science Innovation Expo) ble gjennomført i forbindelse med Expo i Shanghai i september MedITNor, Oslo Medtech, Innovasjon Norge og KITH AS, samt åtte norske små og mellomstore bedrifter og de to FoU-aktørene St. Olavs Hospital og NTNU deltok. Arrangementet besto av en utstilling og fagseminarer for å presentere norsk helseteknologi, og var finansiert av deltakerne og eksterne sponsorer. Hensikten med arrangementet var å promotere deltakernes produkter i det kinesiske markedet, samt å etablere avtaler, kontrakter og FoU-samarbeid mellom aktører i Norge og Kina. En rekke avtaler og relasjoner er etablert etter arrangementet. I oktober 2010 ble det, sammen med Oslo Medtech og Oslo Universitetssykehus, arrangert et seminar med sveitsiske medtech-bedrifter. Temaet for seminaret var medisinsk teknologi og helseinnovasjon, og seminaret utgjorde en mulighet til å knytte kontakter med sveitsiske aktører. Det er etablert et samarbeid mellom norske bedrifter og CIMM-nettverket i Boston. MedITNor arrangerte i 2009 et seminar i Tyskland for norske bedrifter som vil inn på det tyske markedet. MedITNor har arrangert en rekke studieturer til USA, Skottland, Tyskland, Sverige og Finland i Arenaperioden. Oppslutningen om studieturene har vært meget stor, og har vært viktige for nettverksbyggingen både eksternt og internt Kompetanseheving Kompetansehevingen i MedITNor har forekommet blant annet gjennom utvikling av en lærebok innen markedsplanlegging. Det er også arbeidet med et hjemhentingsprosjekt. Kompetanseheving har også skjedd ved at bedrifter og andre aktører har deltatt på konferanser og studieturer. Hovedprosjektsøknaden ga uttrykk for at det skulle gjennomføres et leverandørutviklingsprogram. Dette skulle ha fokus på eksport og internasjonalisering og skulle gjennomføres i løpet av ett år for en mindre gruppe bedrifter. Programmet skulle ha ekstern finansiering, men er ikke blitt realisert. Hvitboka Oxford Research AS 13

14 Medlemmene i MedITNor har faglig kompetanse på høyt nivå, men bedriftsporteføljen bestående av mange små og unge bedrifter innebærer et behov for å utvide kompetansen innen kommersialisering. Utvikling av en nettbasert lærebok innen markedsplanlegging for oppstartsbedrifter Hvitboka var et svar på dette behovet. Boken er en guide til bedriftene om utvikling, markedsføring og patentering av produkter, og er bedriftenes kunnskapsbase for internasjonalisering. Hvitboka er utviklet av NTNU i tett samarbeid med næringslivet. Den erfaringsbaserte Hvitboka er ferdig utviklet, og må àjourholdes for å være et nyttig verktøy. Med utgangspunkt i hvitboken tilbyr MedITNor enkeltbedrifter assistanse av ressurspersoner ved utarbeidelse av markedsplaner m.v. Hjemhentingsprosjekt Det er gjennomført felles markedstiltak og markedsundersøkelser i utvalgte markeder for bedriftene i nettverket. Sammen med Innovasjon Norge ble det i 2010 gjennomført et hjemhentingsprosjekt. Innovasjon Norges utekontorer i en rekke utvalgte europeiske land bidro til innhenting og formidling av kunnskap om marked, trender/utvikling og samarbeidspartnere for norske helseteknologibedrifter. Substansielle prosjekter Det er i Arena-perioden ikke gjennomført substansielle FoU-prosjekter i regi av MedITNor. Det er ikke søkt midler fra Norges forskningsråd, men prosjektledelsen i MedITNor har gitt bidrag til et lite antall EU-søknader. MedITNor var med i et større EU-prosjekt sammen med flere europeiske land i tillegg til Kina, men usikkerheten rundt finansiering medførte at en av de deltagende partene måtte ta over den norske delen av prosjektet. MedITNor vil framover satse på FoU ved å bidra til at medlemsbedriftene er aktive innen etablering og deltakelse i forskningsutvikling, spesielt gjennom OFU/IFU-kontrakter og EU-programmer. Tabell 3 angir aktiviteter og resultater når det gjelder konkrete prosjekter og mediaomtale. Tabell 3: Aktiviteter og resultater i Arena MedITNor Deltakelse Antall innovasjonsprosjekter iverksatt som resultat av Arena Antall bedrifter som deltar i disse prosjektene Antall prosjekter med sikte på na internasjonal forretningsutvikling (inkludert studietur, hjemhenting av kunnskap og markedsundersøkelser) Antall medie/presseoppslag na 4 4 >10 Kilde: Årsrapporter fra Arena MedITNor Synliggjøring MedITNor profilerer nettverket, miljøet og enkeltaktørene gjennom en nettportal, et nyhetsbrev som i 2011 har ca abonnenter, og en gruppe for medisinsk teknologi på LinkedIN med ca. 700 medlemmer. Utstillingsvindu MedITNor var initiativtaker og pådriver for etablering av et utstillingsvindu for medisinsk teknologi ved St. Olavs Hospital. Utstillingsvinduet ble forankret i ledelsen ved St. Olavs Hospital, NTNU og HiST. St. Olavs Hospital har overtatt ledelsen av prosjektet. Utstillingsvinduet vil bli realisert i Kunnskapssentret som skal stå ferdig i Utstillingsvinduet skal gjøres tilgjengelig for bedriftene i nettverket og vil være en viktig del i den markedsrettede aktiviteten. Utstillingsvinduet vil styrke relasjonen mellom helsesektoren og næringsliv, og skal: Legge grunnlaget for å styrke forskning og undervisning både for industriaktører og helseaktører. Synliggjøre norske innovasjoner innen helse utviklet i samarbeid med norske bedrifter og internasjonale samarbeidspartnere. Utstillingsvinduet skal være den fremste nasjonale møteplassen for helsevesen, forskning, undervisning og industri, og skal ha fokus på innovasjon og markedstilgang. 14 Oxford Research AS

15 3.4 Videreføring av samarbeidet Finansieringen fra Arenaprogrammet utløp høsten KITH og NiT bidro på dette tidspunkt med finansiering (totalt ,- kroner) for å opprettholde aktivitet i MedITNor. I første del av Arena-perioden var MedITNors strategi å etablere et åpent samarbeid uten store forpliktelser for deltakerne. I videreføringen vil strategien endres, slik at nettverket tømres fastere og bedriftene modnes i forhold til ideen om at deltakelse har en inngangsverdi, både i form av avgift og forpliktelse til aktivitet. Regional finansiering Etter Arena-perioden er det ønske om at MedITNor videreføres som et nettverk med sterk regional forankring i Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) med regional finansiering. VRI og Regionale forskningsfond i Trøndelag kunne vært aktuelle aktører å søke videre finansiering, men ingen av disse prioriterer helsefeltet. I den videre finansieringen av MedITNor legges det opp til et spleiselag mellom relevante regionale aktører, i tillegg til en egenandel fra bedriftene i nettverket. I februar 2011 arrangerte NiT et møte der potensielle regionale finansiører ble invitert for å diskutere videreføring av MedITNor etter Arena-perioden. Det legges opp til en budsjettramme på ca. 3 millioner kroner, inkludert egenandel fra de deltakende bedriftene i nettverket, for Interklyngesamarbeid Samtidig med at det søkes regional finansiering er en sentral strategi å videreutvikle et nasjonalt interklyngesamarbeid med andre helserelaterte klynger i Norge for å utvikle norsk helseteknologi. Det er en oppfatning om at det ligger et potensial i å danne et nettverk av nettverk for å utforske synergier og fortrinnsvis etablere fastere og mer omfattende samarbeid. Den nasjonale dimensjonen i MedITNor skal styrkes gjennom et slikt koordinert interklyngesamarbeid. MedITNor er av Innovasjon Norge tiltenkt å ha et nasjonalt ansvar for å utvikle et interklyngesamarbeid mellom de helserelaterte klyngene i Norge. Denne rollen ønsker MedITNor å ta, forutsatt at den regionale finansieringen foreligger. I videreføringen legges det opp til en modell med sterke regionale samarbeidende klynger. Hver klynge skal ha sin regionale basisfinansiering, mens Innovasjon Norges helsesatsing bidrar til finansieringen av interklyngesamarbeidet. Det har vært diskutert muligheten for en sammenslåing av MedITNor og Oslo Medtech ved avslutningen av sistnevntes Arena-periode i Ny organisering Styret planlegges nedlagt så snart evaluering og sluttrapport foreligger i MedITNor vil deretter avhendes av NiT og etableres som en selvstendig juridisk enhet. Oxford Research AS 15

16 Kapittel 4. Budskapet fra intervjuene I dette kapittelet presenteres synspunkter på Arenaprosjektet fremkommet i de gjennomførte intervjuene. Intervjuene ble gjennomført basert på en mal utarbeidet av Oxford Research og de fleste informantene ga således uttrykk for synspunkter omkring de ulike punktene som omhandles i det følgende. Budskapet fra intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research og representerer en syntese av de utsagn som ble gitt. 4.1 Implementering av Arena MedITNor Sentrert rundt det moderne universitetssykehuset St. Olavs Hospital har Trøndelags-regionen et sterkt nærings- og FoU-miljø innen sektoren helse-ikt. Telenor og HP er lokomotiver i leveranser av utstyr til St. Olavs Hospital, og i tillegg til disse eksisterer en stor underskog av leverandører. Leverandørene lokalisert i regionen er interessert i å ta del i det markedet som sykehuset utgjør. Leveranser til sykehus i Norge er i betydelig grad preget av utenlandske aktører. Gjennom leveranser til en krevende nasjonal kunde kan miljøet styrkes, og slik kvalifisere seg også for internasjonale leveranser. På leverandørsiden eksisterer det mange små aktører, mens kundene er store sykehus. En rekke aktører, blant dem Næringsforeningen i Trondheim deres to fagråder innen helse og IKT, arbeidet for etablering av en samarbeidsorganisasjon for miljøet. Innovasjon Norge regionalt var en av initiativtaker til MedITNor, og presenterte miljøet for muligheten som ligger i Arenaprogrammet. Flere initiativer for å formalisere samarbeidet i IKT- og medtek-miljøet var tidligere blitt arbeidet med, før man nå landet på Arenaprogrammet som en plattform for samarbeidet. MedITNor gjennomførte både en forstudie og et forprosjekt i regi av Arenaprogrammet. Innovasjon Norge regionalt bidro med finansiering av forprosjektet, der interessen for et Arena-prosjekt ble kartlagt blant aktørene i bransjen. I forprosjektet ble relevante bedrifter intervjuet om samarbeidsrelasjoner, viktige utfordringer og hva de kunne tenke seg som nyttige aktiviteter i et slikt nettverk. Det ble også gjennomført samlinger med potensielle deltakere i prosjektet. En søknad om hovedprosjektet ble utformet, og Innovasjon Norge regionalt anbefalte prosjektet for ledelsen i Arenaprogrammet. Prosessen frem mot hovedprosjekt, inkludert saksbehandlingstiden med Innovasjon Norge regionalt, ble oppfattet som langdryg av pådriverne for prosjektet. Samarbeidet inkluderer både bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører, med næringsaktørene i sentrum. MedITNor kan karakteriseres som et leverandørnettverk, med fokus på markedssiden av i verdikjeden. Markedsorienteringen fremgikk også av tittelen på søknaden til Arenaprogrammet: MedIT- Nor Go to marked. Gjennom samarbeid i MedIT- Nor ønsket man å fremdyrke et sterkt og tydelig nettverk som evner å gå sammen om internasjonale fremstøt i form av store leveranser. Man ønsket å få til samarbeid bedriftene i mellom og mellom bedriftene og FoU-miljøene. Prosjektets innretting og avgrensning i oppstarten, med en regional forankring og et markedsrettet fokus, gjorde at man kom godt i gang. 4.2 SINTEFs prosjektledelse SINTEF var prosessleder for søknads- og forprosjektfasen av Arena MedITNor, og deres kompetanse var viktig i dette arbeidet. Ved oppstart av hovedprosjektet vant SINTEF anbudskonkurransen om prosjektledelsen av MedITNor, og var prosjektleder fra våren 2007 til desember samme år. Da SINTEF ønsket å skifte prosjektleder internt, benyttet NiT som prosjekteier anledningen til å overføre prosjektledelsen til KITH. SINTEF ønsket å opprettholde prosjektlederansvaret for MedITNor. NiT var av den oppfatning at fremdriften i prosjektet ikke var god nok. Fagrådene i NiT var i denne perioden ikke involvert i MedITNor. SINTEF argumenterer imidlertid for at det var betydelig fremdrift i prosjektet det første halvåret, og at man fikk til mye i løpet av kort tid. Som prosjektleder besøkte SINTEF hver enkelt bedrift som var medlem av MedITNor, men innser at arbeidet mot enkeltbedrifter ikke gir synlige resultater på kort sikt. SINTEF hadde arbeidet med leverandørutvikling før oppstarten av MedITNor. Leverandørutviklingen besto av seanser over ett år, med fire-fem samlinger som inkluderte omtrent ti bedrifter som fikk tett oppføl- 16 Oxford Research AS

17 ging. I hovedprosjektsøknaden til Arenaprogrammet var dette aspektet inkludert, men skulle finansieres eksternt. Reelt sett har det ikke vært aktivitet på dette feltet i regi av Arena-prosjektet. Diskontinuitet i prosjektledelsen medførte en forsinkelse i prosjektutviklingen, men MedITNor ble raskt mer synlig med KITH som prosjektleder. Prosjektledelsen i KITH har i begrenset grad arbeidet direkte mot enkeltbedrifter. Aktiviteten har i hovedsak vært innrettet mot et mer overordnet nivå, blant annet i form av organisering av arrangementer som studieturer og konferanser, som bedriftene gis mulighet til å delta på. Flere informanter argumenterer for at aktiviteten i Arena-prosjektet økte betydelig etter overføringen av prosjektledelsen til KITH. 4.3 Organisering MedITNor har vært et prosjekt underlagt Næringsforeningen i Trondheim, og har ikke vært etablert som en juridisk enhet. Som prosjekteier har NiT primært vært aktiv i prosjektet gjennom deltakelse i styringsgruppen. NiT, i fellesskap med styringsgruppen, tok imidlertid aktivt grep i forbindelse med skifte av prosjektleder. I perioden etter avslutningen av Arena-prosjektet har NiT hatt en mer fremtredende rolle og har arbeidet for å sikre videre finansiering av MedITNor. NiT ønsker ikke å fortsette eierskapet, og MedITNor planlegges etablert som en selvstendig forening. Arena MedITNor hadde begrensede ressurser til prosjektledelse, og budsjettet ga ikke rom for en prosjektleder i full stilling. Prosjektleder har vært engasjert i ca. 75 % stilling. Reelt er det nok lagt ned mer ressurser til prosjektledelse enn stillingsbrøken skulle tilsi, og det har også vært noen tilgang på øvrig kompetanse og ressurser i KITH. Styringsgruppen har vært relativt bredt sammensatt (10-12 personer), for å sikre forankring av aktiviteten i de deltakende bedriftene, FoU-aktørene, etc. og har primært vært et forum for diskusjoner og strategiutvikling. Den har i liten grad utøvd en klar kontrollfunksjon overfor prosjektledelsen, men har i noen grad fungert som et korrektiv til prosjektledelsen ved å gi signaler om prioriteringer. Styremedlemmene er blitt tildelt ansvar for ulike oppgaver, og har brakt med seg betydelig relevant kompetanse inn i MedITNor. Arbeidet i styringsgruppen har vært preget av interesse og entusiasme, og medlemmene har kun mottatt et symbolsk honorar. Det har vært noe utskiftning av representanter i løpet av Arenaperioden, men styreleder har vært den samme gjennom hele perioden. Innovasjon Norge regionalt deltar i styringsgruppen som fullverdig medlem (ikke kun observatør). Det er jevnlige møter i styringsgruppen, som hadde relativt hyppige møter frem til Hyppigheten ble senket betydelig til ca. fire møter i 2010, etter innspill fra ledelsen i Arenaprogrammet om høy frekvens på styringsgruppemøtene. Møtene har bestått av mye informasjonsformidling fra prosjektleder, i tillegg til nyttige strategiske diskusjoner. I har fokuset vært på finansiering og videreføring, samt interklyngeprosjektet. I den daglige driften av MedITNor har prosjektleder, styreleder og NiTs representant i styringsgruppen utgjort en uformell arbeidsgruppe som har vært særlig aktive i arbeidet. Informantene rapporterer at organisasjonen har fungert godt. Prosjektlederen fra KITH har et stort nettverk, er svært aktiv og engasjert og har gjort en god jobb. Prosjektet har vært effektivt drevet, og man har fått mye ut av begrensede midler. Det hadde vært ønskelig med noe større ressurser til prosjektledelse, og det er lagt opp til dette i planene for videreføringen av MedITNor. Styringsgruppen har bidratt til prioriteringer og fokus i virksomheten, og møtene har hatt godt oppmøte. Styrelederen har vært tydelig, utvist stort engasjement og gjort en god jobb Kritisk masse Arena-prosjektet har både en regional og en nasjonal dimensjon, og fikk i løpet av Arena-perioden en stadig større andel medlemmer lokalisert utenfor Trøndelag. Man erkjente at for å få tilstrekkelig tyngde i nettverket var det nødvendig å betrakte Norge som en region og arbeide nasjonalt. Dette har vært retningsgivende for nettverksutvikling etter Arenaperioden Forankring Medlemskap i MedITNor var lite forpliktende for bedriftene i Arena-perioden. Det ble ikke innkrevd medlemsavgift, og informanter mener en lav terskel for deltakelse var riktig for å nå ut til målgruppen av bedrifter ved etableringen av nettverket. Imidlertid kunne man sett for seg en innstramming av denne praksisen for eksempel et par år ut i prosjektperioden. En del medlemsbedrifter har reelt hatt liten inngripen med MedITNor, og kan tenkes å ville avvikle medlemskapet ved innføring av medlemsavgift. Samtidig er det mulig å tiltrekke nye medlemmer fra utenfor regionen. Styringsgruppen har ønske om å Oxford Research AS 17

18 etablere MedITNor som et selvdrevet nettverk, og det er derfor ønskelig og nødvendig å innkreve medlemsavgift i videreføringen. Forankringen er også begrenset av Arena-prosjektets innretting. MedITNor har vært synliggjort gjennom nyhetsbrev og som arrangør av studieturer og konferanser, slik at mange personer har kjennskap til MedITNor. Men man har i liten grad maktet å få bedriftene til å ta eierskap i MedITNor, eller aktivert personellressurser blant medlemsaktørene utover som deltakere på sine arrangementer. Unntakene er blant annet medlemmene i styringsgruppen, og MedITNor er i tillegg godt forankret i enkelte bedrifter og FoU-aktører som har deltatt aktivt i ulike aktiviteter i MedITNor-regi. 4.4 Gjennomførte aktiviteter Aktivitetene som er gjennomført i regi av Arena MedITNor kan kategoriseres i hovedaktivitetene nettverksbygging, kompetanseheving eller synliggjøring, eller en kombinasjon av disse hovedaktivitetene. Aktivitetene er primært innrettet mot å bedre markedstilgangen for medlemsbedriftene Møteplasser og nettverksbygging Møteplassene i regi av MedITNor har i betydelig grad bestått av internasjonale studieturer, der også aktører utenfor MedITNor har hatt mulighet til å delta, og deltakelse på store, internasjonale konferanser. Generelt er møteplassene ofte arrangert i samarbeid med andre aktører, og man har gjerne invitert bredt. Det er blant annet arrangert en delegasjon til Medica, verdens største helserelaterte messe. Oppslutningen om disse arrangementene har vært stor, og arrangementene har bidratt til å etablere relasjoner til aktører utenfor MedITNor. Det er etablert enkelte kontakter med helseklynger i utlandet (blant annet i Tampere), men generelt er man kommet kort på dette feltet. MedITNor arrangerte Velferdsteknologikonferansen i 2010, og planlegger at konferansen skal bli et årlig arrangement. Med 130 deltakere var konferansen godt besøkt, til tross for kun to måneders varsel om arrangementet og interne invitasjoner per e-post. Oslo Medtech er medarrangør av konferansen i 2011, som formelt sett arrangeres av KITH, ettersom MedITNor ikke har finansiering for første del av Arrangement av konferanser er en aktivitet der samarbeid mellom ulike nettverk innen sektorene helse og IKT kan være særlig aktuelt. Velferdsteknologi er teknologi som anvendes i helsevesenet utenfor sykehus, særlig i primærhelsetjenesten. Temaet vokste frem som et satsingsområde for MedITNor i siste året av Arena-perioden, etter at arbeidet med Utstillingsvinduet var overført til St. Olavs Hospital og ikke lengre la beslag på prosjektlederressursene. Konferansen skal synliggjøre for kunder (kommuner, etc.) hvilke utfordringer som primærhelsetjenesten etc. står overfor, og er også en mulighet for bedrifter til å presentere sine produkter. Leverandørene og kundene kan gjennom dialog og kunnskapsdeling komme frem til gode løsninger. Ettersom bygninger og teknologi nå foreligger på St. Olavs Hospital, er det nå fokus på kvalitetshevning blant aktørene i MedITNor. Det er arrangert studieturer til Tyskland, USA, Skottland, Sverige, Finland og Kina. Forberedelsene av studieturene har krevd en del ressurser fra prosjektledelsen, men tilbakemeldingene fra deltakerne har vært positive. Studieturene har vært arrangert på en god måte, og oppslutningen har vært stor. Prosjektledelsen i KITH har et stort nettverk å trekke på i forbindelse med organisering av slike studieturer. Arrangementene har typisk hatt et nasjonalt nedslagsfelt, ved at også aktører utenfor Trøndelag har deltatt. Studieturene har resultert i nettverksbygging både internt og eksternt. Det er arbeidet med en rekke møteplasser, men i liten grad med interne, regelmessige møteplasser. Med unntak av styringsgruppen og årsmøtet er det ikke etablert slike eksklusive møteplasser eller fora for aktørene i MedITNor. Etablering av slike møteplasser har ikke vært et satsingsområde. Med unntak av i 2007 er årsmøtene (i desember) kombinert med interne, strategiske diskusjoner. I 2007 ble det gjennomført en intern workshop i Orkanger i forbindelse med strategiarbeid i MedITNor. Det er gjennomført enkelte temabaserte ad hoc seminarer om IPR, Hvitboken, finansiering, etc. Studieturene og konferansene har imidlertid bidratt til å skape nettverk internt i Arena-prosjektet, i tillegg til eksternt. I er det arbeidet med planer om regelmessige lunsjmøter, som kan bli en realitet i videreføringen av MedITNor Kompetanseheving Hjemhentingsprosjektet Gjennom Innovasjon Norges program Hjemhenting av kunnskap, tilbys næringsmiljøer og bransjer kunnskap om muligheter, konsepter etc. i bestemte land eller verdensdeler. Programmet er rettet mot eksport og markedsmuligheter, teknologiutvikling, etc. 18 Oxford Research AS

19 Et hjemhentingsprosjekt for MedITNor, med markedsinformasjon om Europa, Asia og USA, ble påbegynt i 2009, og det har vært en del møtevirksomhet og dialog med Innovasjon Norge i forbindelse med dette. Rapport fra prosjektet er foreløpig ikke ferdigstilt. Hvitboka Hvitboka ble utformet av en professor fra NTNU, og hadde noe karakter av å være et enmannsarbeid. I ettertid ser man at det burde vært utarbeidet en kortere og lettere tilgjengelig versjon av hviteboken. Bedriftsutvikling I prosjektsøknaden var det lagt opp til en modul med bedriftsutvikling i form av individuell markedsførings- og internasjonaliseringsveiledning. Denne aktiviteten skulle imidlertid finansieres eksternt, og ikke av midlene fra Arenaprogrammet. Aktiviteten innenfor dette feltet har vært lav, og bedrifter har ikke prioritert deltakelse i denne aktiviteten. Bedriftsutviklingen er en særlig ressurskrevende aktivitet for prosjektledelsen å involvere seg i. FoU-aktører og substansielle prosjekter MedITNor er i første rekke et nettverk for bedrifter, og FoU-aktørene deltar noe på siden. FoU-aktørene som er medlemmer av MedITNor er St. Olavs Hospital og NTNU, som deltar i en rekke aktiviteter og som er representert i styringsgruppen, og HiST og SINTEF som i mindre grad er direkte involvert. Velferdsteknologikonferansen, Utstillingsvinduet og Norwegian Healthcare & Life Science Innovation Expo er MedITNor-aktiviteter der St. Olavs Hospital og NTNU har hatt nøkkelroller. SINTEF har vært lite involvert i MedITNor etter avslutningen av engasjementet som prosjektleder, men deltok på Velferdsteknologikonferansen i Utvikling av studietilbud har ikke vært et tema i MedITNor, men det eksisterende studietilbudet innen helse og IKT er såpass godt utbygd i regionen at behovet for nye studietilbud er begrenset. Det styrkede fokuset på velferdsteknologi (samhandling og sikkerhet) og et ønske om å styrke innsatsen på produktutviklingssiden har sammenfalt med en tyngre integrering av NTNU i MedITNor. NTNU har deltatt i styringsgruppen siden Mange bedrifter innen medtek i regionen har sitt utspring i SIN- TEF/NTNU-miljøet, men det er en utfordring å få til gode relasjoner mellom bedrifter og FoU-miljøer. NTNU har relativt omfattende koblinger til industrien. MedITNor er en arena i denne sammenheng, og UV er på vei til å bli det. NTNU samarbeider meget tett med det integrerte Universitetssykehuset St. Olav, der NTNUs forskningsaktivitet er integrert i sykehusets bygningsmasse. Selv om MedITNors markedsorientering ikke er av primær interesse for NTNU, vil slike relasjoner mellom industri og kunder i neste omgang lede til brukerdrevet innovasjon, der NTNU kan ha en rolle. NTNU betrakter ikke MedIT- Nor som en aktør som kan generere forskningsprosjekter. Utarbeidelse av eller deltakelse i søknader for finansiering av FoU-prosjekter har ikke vært fokus i MedITNor, som likevel har vært involvert i enkelte søknader. MedITNor har ikke vært involvert i substansielle FoU-prosjekter, men har vært involvert i enkelte søknader til blant annet EU-programmer. I søknadsarbeidet har primært prosjektledelsen deltatt, og i tillegg er personell fra FoU-aktørene koblet inn. Det er sendt søknad til Regionale forskningsfond, men dette prioriterer ikke helseområdet og søknaden ble avslått. En søknad til Regions of Knowledge ble avslått. MedITNor var involvert i en søknad til CIP, men det norske bidraget til denne søknaden ble overført til telemed-miljøet i Tromsø. MedITNor bidro i det norske bidraget i prosjektsøknaden til EUprogrammet Marie Curie. Denne søknaden ble innvilget, og arbeidet med dette prosjektet starter sommeren FoU-aktørene har deltatt i EUsøknader Synliggjøring Synliggjøringsaktivitetene i MedITNor har primært tatt form av informasjonsformidling gjennom etablerte kanaler, som nyhetsbrev, nettside og LinkedIN. I tillegg er MedITNor og miljøet profilert gjennom deltakelse på en rekke ulike arrangementer nasjonalt og internasjonalt i bransjen. Til tross for begrensede ressurser til prosjektledelse er MedITNor bygget opp som en merkevare. MedITNor er blitt relativt godt kjent i helsebransjen i Trøndelag og i Norge. Utstillingsvinduet Synliggjøringen av miljøet vil fremover i særlig grad skje gjennom Utstillingsvinduet på St. Olavs Hospital. Gjennom UV skal miljøets leverandører få vise frem og synliggjøre sine produkter til nasjonale og internasjonale delegasjoner, til politikere og i forbindelse med undervisning. Teknologien vil bli fremvist slik den anvendes i praksis. Utstillingsvinduet som prosjektidé ble initiert av MedITNor, som bidro til å øke bevisstheten om mu- Oxford Research AS 19

20 ligheten for å realisere konseptet. I moderniseringsfasen av St. Olavs Hospital var sykehuset opptatt med prosjektering og mottak av materiell, mens bedriftene som leverte utstyr via Helsebygg så muligheter for samarbeid med og profilering gjennom sykehuset. MedITNor hadde prosjektledelsen for forprosjektet til UV, som ble forankret i ledelsen i St. Olavs Hospital og NTNU. MedITNor frontet prosjektet overfor St. Olavs Hospital, og var bindeleddet mellom leverandørindustrien og sykehuset. Etter forprosjektfasen ble UV internalisert og overtatt av St. Olavs Hospital, som fører prosjektet videre med interne ressurser. Samtidig ble St. Olavs Hospital og NTNU inkludert i styringsgruppen i MedITNor. UV er ikke noe utbredt konsept, og St. Olavs Hospital har ikke funnet andre sykehus i verden der man kan lære om konseptet. MedITNor har nå trukket seg ut av den direkte involveringen i utstillingsvinduet, og er tilfreds med at St. Olavs Hospital tar prosjektet videre. Fokuset i UV har utvidet og forkjøvet seg noe, etter at St. Olavs Hospital overtok utviklingen av prosjektet. St. Olavs Hospital ønsker å synliggjøre seg selv som et topp faglig sykehus, og både sykehuset og næringsaktørene har nytte av å bli assosiert med hverandre. St. Olavs Hospital tok betydelig risiko ved å velge å implementere ny og moderne teknologi i moderniseringsprosessen. I oppstarten etter moderniseringen opplevde sykehuset en del tekniske problemer, og de erfaringer som ble gjort i denne forbindelse vil være nyttige for sykehus i tilsvarende situasjoner. Det var viktig for St. Olavs Hospital å ta eierskap i prosjektet. UV har endret seg fra å være på industriens premisser til å utvikles på sykehusets premisser. Sykehuset mottar mange delegasjoner fra hele verden som er interessert i teknologien som benyttes på sykehuset, og man har ønske om å bygge sykehusets merkevare. UV innebærer også en administrativ kapasitet til å organisere besøk til sykehuset og en mer systematisk måte å forholde seg til omverdenen og profilere seg på. Sykehuset driver sin egen forskningsvirksomhet, og også denne vil bli profilert gjennom UV. Det kan være ekstra interessant for bedrifter å involvere seg i forskningen på St. Olavs Hospital fordi det eksisterer en struktur som UV som man kan synliggjøre resultatene gjennom. UV vil bli et fast kontaktpunkt for aktører som vil komme å lære fra St. Olavs Hospital. Industriaktører kan ta med seg sine kunder til St. Olavs Hospital og få demonstrert egen teknologi anvendt. Programmet for besøket vil lages av St. Olavs Hospital basert på ønskene til de besøkende. Prosessen eies og styres av St. Olavs Hospital, som ved arrangementer presenterer egne perspektiver på teknologien. UV kan potensielt utvikles til et foretningsområde. Utstillingsvinduet vil være et salgsprodukt for St. Olavs Hospital, og kan kobles til konferanser etc. Det er planlagt og vedtatt at utstillingsvinduet skal disponere lokaler i det nye Kunnskapssenteret, som skal stå ferdig i Utstillingsvinduet vil bli koordinert med sykehusets prosjekt Fremtidens operasjonsrom. Utstillingsvinduet skal være både fysisk og virtuelt. Den virtuelle delen vil delvis være knyttet til lokalene i Kunnskapssenteret, mens den fysiske og praktiske delen er knyttet til anvendelse av teknologi i sykehuset som helhet. St. Olavs Hospital og NTNU deltok på MedITNors arrangement på Expo i Shanghai i På dette arrangementet ble elementer av UV testet, bedriftene hadde stands og norske aktører etablerte relasjoner til kinesiske aktører. Arrangementet var nyttig for profilering og nettverksbygging. NTNU deltok med mange personer (ti-tolv), blant annet som foredragsholdere. Aktiviteten knyttet til utstillingsvinduet var sentral særlig i den første fasen av MedITNor. Etter å ha arbeidet mye med UV, ble ansvaret for prosjektet overført til St. Olavs Hospital, og også Medisinsk fakultet på NTNU og industripartnere er aktive i prosjektet. Man har kommet langt med UV, som må betegnes som et vellykket prosjekt for MedITNor. MedITNor følger prosjektet videre blant annet gjennom at de sentrale aktørene St. Olavs Hospital og NTNU er representert i MedITNors styringsgruppe. Utstillingsvinduet ville ikke blitt realisert like raskt uten initiativet fra MedITNor. Som et moderne, integrert sykehus har St. Olavs Hospital stor aktivitet i form av fremvising av sykehusets teknologi og besøk av delegasjoner fra helseforetak, men denne aktiviteten ville ikke fått samme struktur og tyngde uten bidraget fra MedITNor. 4.5 Videreføring av nettverket MedITNor arbeider med å videreføre nettverket gjennom regional finansiering, og ønsker i videreføringen å ta en sterkere nasjonal rolle Regional finansiering Informantene er samstemte i ønsket om å fortsette arbeidet med MedITNor gjennom regional finansiering, kombinert med egeninnsats og kontingent fra 20 Oxford Research AS

21 medlemmene. Styringsgruppen har forventninger til at virkemiddelapparatet bidrar med finansiering, fordi sektoren har et stort potensial i regionen og MedITNor kan bidra til å realisere dette potensialet. Informantene er enige i at det vil være uheldig om det som er bygget opp av nettverk og strukturer ikke blir videreført. NiT innkalte en rekke regionale aktører til møte i februar 2011, med formål å diskutere mulighetene for å finansiere MedITNor videre. 18 personer deltok på møtet om regional finansiering av MedITNor. Blant de deltakende aktørene var Innovasjon Norge, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, St. Olavs Hospital, Helse Midt-Norge, NTNU og HiST. Prosjektledelsen, styringsgruppen og NiT opplevde stemningen på møtet som positiv, og er optimistiske i forhold til å sikre finansiering fra de regionale virkemiddelaktørene. Det er imidlertid usikkert om man når målet om et budsjett på tre millioner kroner. Det er enighet blant de regionale virkemiddelaktørene om at det er ønskelig med en videreføring av MedITNor, og aktørene uttrykte interesse for å bidra finansielt til videreføringen. De involverte aktørene vil strekke seg for å finne en god løsning for en fortsettelse av MedITNor. Det er også konsensus om at ambisjonsnivået ikke bør ligge for lavt i videreføringen, og at det er behov for å sikre en stabil regional finansiering. Helse-IKT-sektoren har en sterk stilling i regionen, og informantene fremhever at det vil være uheldig om MedITNor som ressurs ikke blir opprettholdt. Samtidig krever virkemiddelaktørene at medlemsbedriftene bidrar med kontingent og egeninnsats. MedITNor sliter imidlertid med å få tilstrekkelig forpliktelse fra de private aktørene, og vil fremover arbeide for å styrke MedITNors forankring i medlemsaktørene og stille strengere krav til forpliktende deltakelse. Mange av bedriftene er imidlertid unge og sårbare og avhengig av investeringskapital, hvilket må tas med i betraktningen. Sør-Trøndelag fylkeskommunen er blitt inkludert i MedITNor i forbindelse med henvendelsen til regionale aktører angående videre regional finansiering. Fylkeskommunen har mottatt søknad om finansiering, og er innstilt på å være en av de tyngre bidragsyterne i fortsettelsen, sammen med Innovasjon Norge regionalt og Trondheim kommune. Nord- Trøndelag og Møre og Romsdal er de to øvrige fylkeskommunene i helseregionen, men er ikke like involvert i MedITNor som Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen ser for seg en grundig dialog med Innovasjon Norge regionalt før endelig beslutning og opplegg for finansiering vedtas, og ser eventuelt for seg å ta en rolle som finansiør over flere år. Fylkeskommunen har mulighet til å ta en slik rolle innenfor rammen av de regionale utviklingsmidlene man disponerer. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke på noe tidligere tidspunkt bidratt med finansiering til MedITNor, men deltok i diskusjoner i oppstarten og har siden fulgt prosjektet fra utsiden. Et viktig poeng for fylkeskommunen er at bedriftene støtter opp om videreføringen. Bedriftene må vise sitt engasjement mer konkret i form av medlemskontingent, der man ser for seg et system med ulike satser etter bedriftenes størrelse, etc. Det er en generell oppfatning blant informantene om at arbeidet i MedITNor fremdeles kan karakteriseres som å være i en tidlig fase, selv om mye er gjort og aktivitetsnivået er høyt. Organisasjonen og nettverket kan i videreføringen sementeres, etter en lang periode med forsøk på å etablere et nettverk for bedriftene innen helse-ikt i regionen. MedITNor var i Arena-perioden svært avhengig av prosjektlederen, som hadde begrensede ressurser. Mye av aktiviteten var rettet mot spredning av informasjon, og det var mindre fokus på substans i form av for eksempel innovasjonsprosjekter. I videreføringen er det lagt opp til halvannen stilling i prosjektledelsen, hvilket øker muligheten for å skape ytterligere substans. Diskusjonen omkring videreføringsstrategier burde vært tatt tidligere. Prosjektledelsen og styringsgruppen fremholder at videreføringsstrategier ikke ble prioritert i en hektisk hverdag, og man har derfor fått en mellomperiode etter opphøret av Arenafinansiering og før den forventede regionale finansieringen. MedITNor er tidlig i 2011 i et vakuum, mellom Arena-prosjekt og utstaking av veien videre. Interklyngeprosjektet med finansiering fra Innovasjon Norges helsesatsing har vært en aktivitet i denne perioden, og det er et sterkt ønske i MedITNor om å fortsette dette arbeidet Interklyngesamarbeid En regional finansiering vil gjøre det mulig å tiltrekke nasjonal finansiering i tillegg, og MedITNor ser også til nasjonale aktører for videre finansiering. En nasjonal finansiering betinger at den regionale oppslutningen, også finansielt, om MedITNor er på plass. I løpet av Arena-perioden orienterte MedITNor seg i økende grad mot et nasjonalt nedslagsfelt, fordi man vurderte at Trøndelag ikke har den nødvendige kri- Oxford Research AS 21

22 tiske massen av bedrifter innen helse-ikt. Store selskaper som Siemens og Imatis ble representert i styringsgruppen, som et uttrykk for den sterkere nasjonale orienteringen til MedITNor. Helsesektoren er internasjonal, og det ville derfor være suboptimalt å utvikle samarbeidsstrukturer begrenset til et regionalt nivå. Skal nettverket og dets medlemmer lykkes internasjonalt, er det ikke tilstrekkelig med et regionalt nedslagsfelt. MedITNor har i liten grad vært regionalt innrettet og det har ikke hatt fokus på intern forankring av nettverket. Samtidig har MedITNor hatt et tydelig tyngdepunkt i Trøndelag, selv om dette er blitt gradvis svekket i Arena-perioden. Ved avslutningen av prosjektet var halvparten av medlemmene lokalisert utenfor regionen. Innovasjon Norges sektorsatsing for helse har ønsket å koordinere Arena-prosjektene MedITNor, Oslo Medtech, IKT Grenland og Helseinnovasjon gjennom et interklyngesamarbeid. Innovasjon Norge bevilget kroner i tilskudd for utvikling av en felles strategi for Arena-prosjektene. Interklyngeprosjektet har som hensikt å etablere en nasjonal overbygning for de fire Arena-prosjektene innen IT og helse. I interklyngeprosjektet ble sekretariatsfunksjonen lagt til MedITNor, da dette var det mest etablerte og modne av de fire klyngesekretariatene. MedITNor er i tillegg bygget opp som en merkevare. Innovasjon Norge ønsket ett forankringspunkt i næringsklyngene, i tillegg til å maksimere synergien mellom de ulike klyngene. Aktiviteten i prosjektet har vært fordelt på de ulike nodene i nettverket. Interklyngeprosjektet ble påbegynt våren 2010, og Innovasjon Norge gir uttrykk for at man gjerne hadde sett at man var kommet noe lengre i samarbeidet mellom klyngene. Helse er ett av seks satsingsområder for Innovasjon Norge. Arena- og NCE-klyngene innen helsesektoren er partnere og viktige instrumenter for Innovasjon Norges proaktive virksomhet på dette feltet. Innovasjon Norge, ved sektorsatsingen for helse, har også hatt inngripen med MedITNor gjennom enkelte konkrete prosjekter, som blant annet satsingen mot Kina gjennom arrangementet på Expo og satsingen på velferdsteknologi. Innovasjon Norge er innstilt på videre finansiering av et felles sekretariat for helse- og IT-klyngene, fortsatt at man finner en god form for sekretariatsfunksjonen. En slik nasjonal aktivitet må ha forankring i regionen, hvilket innebærer at en regional finansiering må være på plass for at MedITNor skal kunne fortsette som prosjektleder for interklyngesamarbeidet. Interklyngesamarbeid kan være en funksjonell strategi for å styrke den nasjonale innrettingen av MedITNor. MedITNor vektlegger i denne sammenheng å være dynamiske og vil finne formen for sin aktivitetsportefølje etter hvert. 22 Oxford Research AS

23 Kapittel 5. Medlemmenes vurdering av MedITNor I dette kapittelet presenteres de involverte bedriftene og FoU- og utdannelsesinstitusjonenes synspunkter på nettverkssamarbeidet. 37 av ca. 100 mottakere responderte på surveyen. Aktørene ble bedt om å gi sin vurdering av nettverkets måloppnåelse, egen deltakelse i prosjektet og prosjektledelsens funksjon. 5.1 Måloppnåelse for MedITNor Respondentene ble bedt om å vurdere grad av måloppnåelse for Arena MedITNors egendefinerte hovedmål og ni delmål, på en skala fra svært stor/stor grad (3) til liten/svært liten grad (1). Svarene fremgår av figur 1. Som det fremgår av figuren mener respondentene graden av måloppnåelse er noe over midten av skalaen (2,07) for hovedmålet om å Øke suksessraten for overlevelse og økonomisk vekst i den enkelte bedrift innen medisinsk teknologi og IKT i det nasjonale og internasjonale helsemarkedet. Graden av måloppnåelse er høyest for delmålene Skape en god Arena for alle bedriftene, der bedriftene jevnlig møtes for erfaringsutveksling, kompetanseheving og nettverksbygging bedriftene i mellom (2,72) og Øke kunnskapen i deltakende bedrifter og kunnskapsmiljø om helsemarkedet nasjonalt og internasjonalt (2,53). Graden av måloppnåelse er lavest for delmålene Etablere nettverk mot investorer og kommersielle partnere (1,83) og Etablere nettverk for å legge forholdene til rette for å samarbeide om større anbud (1,88). Respondentene ble bedt om å vurdere grad av måloppnåelse for Arenaprogrammets målsetninger, på en skala fra svært stor/stor grad (3) til liten/svært liten grad (1). Svarene fremgår av figur 2. Som det fremgår av figuren mener respondentene graden av måloppnåelse er høyest for målsetningene Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser (2,59) og Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid mellom deltakerne (2,38). MedITNor skårer over midten av skalaen på alle Arenaprogrammets målsetninger. Figur 1: Grad av måloppnåelse for egendefinerte målsetninger Kontakt mot klinisk miljø Nettverk mot investorer Utvikle kontakter mot internasjonal kompetanse Øke suksessraten for overlevelse og økonomisk suksess Øke kunnskapen om helsemarkedet Skape en god arena/møteplass Skape en god arena for subgrupper Etablere nettverk for anbud Utnytte fagmiljøenes ressurspersoner Jobbe aktivt med den enkelte bedrift Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 23

24 Figur 2: Grad av måloppnåelse for Arenaprogrammets målsetninger Faste, organiserte samarbeidsfora 3 Økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner 2 Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid Økt engasjement fra FoU-miljøene 1 Nye eller forsterkede relasjoner med eksterne aktører Høyere innovasjonsevne og -aktivitet Konkrete innovasjonsprosjekter Samarbeidsgrupperinger med innovasjon som formål Kilde: Oxford Research AS 5.2 Bedriftene/institusjonenes deltakelse i MedITNor Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad deltakelse i Arena MedITNor har bidratt til etablering og utvikling av ulike typer relasjoner med andre bedrifter/institusjoner, på en skala fra i svært stor/stor grad (3) til i liten/svært liten grad (1). Svarene fremgår av figur 3. Som det fremgår av figuren mener respondentene at Arena MedITNor i størst grad har bidratt til Erfaringsutveksling med andre bedrifter/institusjoner (2,26). Respondentene mener Arena MedITNor i liten grad har bidratt til At egen bedrift/institusjon har fått nye ordre (1,35) og Leveransesamarbeid med andre bedrifter/institusjoner (1,39). Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad deltakelse i Arena MedITNor har gitt bedriften/- institusjonen ulike typer kunnskap, på en skala fra svært stor/stor grad (3) til liten/svært liten grad (1). Svarene fremgår av figur 4. Som det fremgår av figuren mener respondentene at Arena MedITNor i størst grad har gitt bedriften/- institusjonen Økt bransjekunnskap (2,19) og i minst grad Økt markedsføringskunnskap (1,6). Respondentene ble bedt om å vurdere viktigheten av nettverket for egen bedrift/institusjon når det gjelder åtte sentrale aspekter ved denne type nettverk, på en skala fra meget viktig/viktig (3) til lite viktig/ikke viktig (1). Svarene fremgår av figur 5. Som det fremgår av figuren vurderer respondentene nettverket til å være viktigst for Samarbeid/tillit i bransjen (2,04). Nettverket vurderes å være lite eller ikke viktig for Rekruttering (1,27) og Bedriften/institusjonens overlevelse (1,4). 24 Oxford Research AS

25 Figur 3: Utvikling av relasjoner Initiering av samarbeid med andre bedrifter/institusjoner 3 At egen bedrift/institusjon har fått nye ordre 2 1 Erfaringsutveksling med andre bedrifter/institusjoner FoU-samarbeid med andre bedrifter/institusjoner Leveransesamarbeid med andre bedrifter/institusjoner Kilde: Oxford Research AS Figur 4: Utvikling av kunnskap Økt teknologisk kunnskap 3 2 Økt markedsføringskunnskap 1 Økt bransjekunnskap Økt kunnskap om innovasjon Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 25

26 Figur 5: Viktigheten av Arena MedITNor for egen bedrift/institusjon Profilering 3 Bedriftens/institusjonens overlevelse Rekruttering 2 Kapitaltilgang 1 Samarbeid/tillit i bransjen Konkurranseevne Innovasjon Forskning og utvikling Kilde: Oxford Research AS Figur 6: Innfrielse av forventninger I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Kilde: Oxford Research AS 26 Oxford Research AS

27 Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad Arena MedITNor har svart til forventningene i egen bedrift/institusjon, på en skala fra i svært stor grad til i svært liten grad. Svarene fremgår av figur 6. Av 36 respondenter svarte én at Arena MedITNor i svært stor grad har svart til forventningene, 16 i stor grad, ni i noen grad, fem i liten grad og fem i svært liten grad. Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad ulike aktiviteter i regi av Arena MedITNor har vært nyttige for egen bedrift/institusjon, på en skala fra i svært stor grad til i svært liten grad. Svarene fremgår av figur 7. Av 37 respondenter svarte to at aktivitetene i regi av Arena MedITNor har vært nyttige i svært stor grad, ni i stor grad, 17 i noen grad, fem i liten grad og fire i svært liten grad. Respondentene ble bedt om å vurdere samarbeidsklimaet i Arena MedITNor, på en skala fra svært tilfredsstillende/tilfredsstillende til lite/ikke tilfredsstillende. Svarene fremgår av figur 8. Av 37 respondenter svarte seks at samarbeidsklimaet er svært tilfredsstillende, 13 tilfredsstillende, seks noe tilfredsstillende, og to at det er ikke tilfredsstillende. Ti respondenter svarte vet ikke/ikke relevant. Respondentene ble bedt om å vurdere seks påstander om nettverkets forankring blant medlemmene, på en skala fra helt/delvis enig (3) til delvis/helt uenig (1). Svarene fremgår av figur 9. Som det fremgår av figuren er respondentene i stor grad enige i at Arena MedITNor har klare felles visjoner, mål og strategier (2,5). For de øvrige påstandene ligger scoren nært midten av skalaen. Figur 7: Nytte av Arena MedITNor I svært stor grad 9 17 I stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad 5 4 Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 27

28 Figur 8: Samarbeidsklima Kilde: Oxford Research AS Figur 9: Forankring av deltakelse Det eksisterer et strategisk kunnskaps- og innovasjonssamarbeid mellom aktørene i Arena MedITNor Min bedrift/institusjon har god kjennskap til aktivitetene i Arena MedITNor Min bedrift/institusjon er en aktiv deltakende part i Arena MedITNor Aktørene profilerer seg som medlem av Arena MedITNor Arena MedITNor har klare felles visjoner, mål og strategier Aktørene i Arena MedITNor har en felles identitet Kilde: Oxford Research AS 28 Oxford Research AS

29 5.3 Prosjektledelsens funksjon Respondentene ble bedt om å gi en vurdering av prosjektledelsens funksjon i utøvelsen av seks ulike roller, på en skala fra svært bra/bra (3) til dårlig/svært dårlig (1). Svarene fremgår av figur 10. Som det fremgår av figuren vurderer respondentene at prosjektledelsen gjør den beste jobben i utøvelsen av profileringsrollen (2,9) og iverksetterrollen (2,73), men prosjektledelsen skåreren også høyt for de øvrige rollene. Respondentene ble bedt om å gi en vurdering av påstander om prosjektledelsens kvaliteter når det gjelder legitimitet, ressurser/kapasitet, kompetanse og arbeidsform, på en skala fra helt enig/enig (3) til uenig/helt uenig (1). Svarene fremgår av figur 11. Som det fremgår av figuren er respondentene mest enige i påstanden om at prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse (2,83), og minst enige i at prosjektledelsen har tilstrekkelige ressurser/kapasitet (2,68). Respondentene ble bedt om å angi grad av tilfredshet med jobben som prosjektledelsen utfører, på en skala fra svært fornøyd/fornøyd til verken fornøyd eller misfornøyd til misfornøyd/svært misfornøyd. Svarene fremgår av figur 12. Av 37 respondenter svarte 26 at de er svært fornøyd/fornøyd, fem at de er verken fornøyd eller misfornøyd, og én at de er misfornøyd/svært misfornøyd med jobben som prosjektledelsen utfører. Åtte respondenter svarer vet ikke. Figur 10: Prosjektledelsens rolleutøvelse Profileringsrolle 3 Kunnskapsutvikler 2 Pådriverrolle 1 Kopler av informasjon/personer/b edrift/institusjoner Iverksetterrolle Kilde: Oxford Research AS Drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak Oxford Research AS 29

30 Figur 11: Vurdering av prosjektledelsens funksjon Prosjektledelsen har tilstrekkelig legitimitet 3 2 Prosjektledelsens arbeid er tilstrekkelig strukturert 1 Prosjektledelsen har tilstrekkelige ressurser/kapasitet Prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse Kilde: Oxford Research AS Figur 12: Tilfredshet med prosjektledelsen Fornøyd eller svært fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Misfornøyd eller svært misfornøyd Vet ikke Kilde: Oxford Research AS 30 Oxford Research AS