Lov om sterilisering (steriliseringsloven) Veileder til lov og forskrift

Transkript

1 IS-2024 Veileder Lov om sterilisering (steriliseringsloven) Veileder til lov og forskrift

2 Heftets tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Lov om sterilisering (steriliseringsloven) veileder til lov og forskrift August/2012 IS-2024 Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi publikasjonsnummer: IS-2024 MILJØMERKET TRYKKSAK

3 Forord Steriliseringsloven veileder til lov og forskrift er utarbeidet for å bidra til en mest mulig enhetlig behandling av søknadene om sterilisering og for å sikre en god håndhevelse av steriliseringsloven. Kunnskap og enhetlig behandling er viktig for å ivareta rettssikkerheten til dem som søker om å bli sterilisert eller som det søkes sterilisering for. Alle som bor i Norge og har fylt 25 år, kan bli sterilisert hvis de ønsker det. Noen må imidlertid søke spesielt og få behandlet saken av et eget utvalg en steriliseringsnemnd. Dette gjelder personer under 25 år, og personer med en alvorlig sinnslidelse, psykisk utviklingshemming eller som er psykisk svekket. I dag utføres nesten alle steriliseringsinngrep (99 %) etter egen begjæring. Bare ca steriliseringer blir årlig foretatt etter en søknadsprosess og etter vedtak i en steriliseringsnemnd. En viktig intensjon med steriliseringsloven har vært å verne om individets rettssikkerhet. Frivillighet er et bærende prinsipp i loven. Fysisk tvang er ikke tillatt, og den som skal steriliseres må så fremt han/hun er i stand til det selv søke eller gi sin godkjenning før et inngrep kan utføres. Loven åpner imidlertid for at verge kan fremsette søknad om sterilisering av en person som har en så alvorlig sinnslidelse, psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse at vedkommende ikke selv kan ta standpunkt til inngrepet, og der helbredelse eller vesentlig bedring ikke kan påregnes. Gjennom søknadsprosedyrer og vergebeskyttelse søker myndighetene å hindre vilkårlig praksis. Det finnes enkelte mennesker i samfunnet som vil komme i en svært vanskelig livssituasjon hvis de får barn, eller som opplagt ikke kan ha omsorg for (flere) barn. Det er viktig å sikre at dem det gjelder får adgang til god, tilpasset prevensjon uansett hvilket prevensjonsmiddel man ender opp med. Tilpasset prevensjon vil kunne muliggjøre et seksualliv uten graviditetsangst eller overvåking fra omgivelsene, og vil kunne bidra til at enkelte slipper å komme i en situasjon de ikke har forutsetninger for å mestre, og får barn de ikke vil kunne ta ansvar for. Flertallet av søknadene om sterilisering gjelder personer med en psykisk utviklingshemming. Det kan være en krevende oppgave å formidle og å skape forståelse for hvilket ansvar det er å få barn, hvordan hverdagen blir med et barn og at det er bedre å bestemme seg for å ikke ha barn enn å bli fratatt et barn. Helsedirektoratet er opptatt av betydningen av at personer med en psykisk utviklingshemming blir møtt med forståelse og respekt, og at sorgen over å velge bort muligheten til å få barn blir tatt på alvor. 1

4 steriliseringsnemndene er det fylkesmannen, eller den fylkesmannen utpeker, I steriliseringsnemndene er det fylkesmannen, eller den fylkesmannen utpeker, samt to andre, som utgjør nemnda. De skal på vegne av samfunnet fatte vedtak om samt to andre, som utgjør nemnda. De skal på vegne av samfunnet fatte vedtak om innvilge eller avslå søknader om sterilisering. Det er ikke mange saker nemndene å innvilge eller avslå søknader om sterilisering. Det er ikke mange saker nemndene samlet behandler hvert år, men en del av sakene er utfordrende. De skal alle samlet behandler hvert år, men en del av sakene er utfordrende. De skal alle behandles på en ryddig og faglig forsvarlig måte som ivaretar individenes rettsbehandles på en ryddig og faglig forsvarlig måte som ivaretar individenes rettssikkerhet. Grundig og solid saksbehandling og god dokumentasjon er viktig for at sikkerhet. Grundig og solid saksbehandling og god dokumentasjon er viktig for at søknadene steriliseringsnemndene mottar, blir tilstrekkelig belyst før vedtak fattes. søknadene steriliseringsnemndene mottar, blir tilstrekkelig belyst før vedtak fattes. Dette er nemndmedlemmenes ansvar, og de vedtakene nemndene fatter, skal Dette er nemndmedlemmenes ansvar, og de vedtakene nemndene fatter, skal kunne gås etter sømmene. Det kommer de trolig også til bli gjort av fremtidens kunne gås etter i sømmene. Det kommer de trolig også til å bli gjort av fremtidens historikere. Ulike tiders syn på familieplanlegging og reproduktive rettigheter har historikere. Ulike tiders syn på familieplanlegging og reproduktive rettigheter har alltid vakt interesse, og intensjonen bak og håndhevelsen av steriliseringsloven er alltid vakt interesse, og intensjonen bak og håndhevelsen av steriliseringsloven er en del av dette bildet. en del av dette bildet. Steriliseringsloven veileder til lov og forskrift bygger på et konsept utarbeidet Steriliseringsloven Veileder til lov og forskrift bygger på et konsept utarbeidet 2005 av professor dr.juris og medlem av Steriliseringsrådet ( ) Aslak i 2005 av professor dr.juris og medlem av Steriliseringsrådet ( ) Aslak Syse. Steriliseringsrådets andre medlemmer perioden har også Syse. Steriliseringsrådets andre medlemmer i perioden har også kommet med verdifulle innspill: assisterende fylkeslege og leder av Steriliseringsrådet Toril Hagerup-Jenssen, tingrettsdommer Ingeborg Webster, tingrettsdommer kommet med verdifulle innspill: assisterende fylkeslege og leder av Steriliseringsrådet Toril Hagerup-Jenssen, tingrettsdommer Ingeborg Webster, tingrettsdommer Peter Andreas Blom, lege Eva Holmsen, klinikkoverlege Per E. Børdahl, overlege Peter Andreas Blom, lege Eva Holmsen, klinikkoverlege Per E. Børdahl, overlege Trude Fixdal, spesialkonsulent Grethe Rønvik og psykolog Jarle Eknes. Trude Fixdal, spesialkonsulent Grethe Rønvik og psykolog Jarle Eknes. Det har vært innhentet innspill til veilederen på landskonferansene for steriliseringsnemndene 2009 og 2011, blant annet form av gruppearbeid knyttet til Det har vært innhentet innspill til veilederen på landskonferansene for steriliseringsnemndene i 2009 og 2011, blant annet i form av gruppearbeid knyttet til kasuistikker. Et utkast til veileder har også vært på høring hos steriliseringsnemndene sommeren Ansvarlige Helsedirektoratet har vært rådgiver Siri kasuistikker. Et utkast til veileder har også vært på høring hos steriliseringsnemndene sommeren Ansvarlige i Helsedirektoratet har vært rådgiver Siri Haavie og seniorrådgiver Arne-Birger Knapskog. Haavie og seniorrådgiver Arne-Birger Knapskog. Det er Helsedirektoratets mål at veilederen skal være til hjelp for leger og andre Det er Helsedirektoratets mål at veilederen skal være til hjelp for leger og andre som har med steriliseringsspørsmål gjøre, og at den kan medvirke til at som har med steriliseringsspørsmål å gjøre, og at den kan medvirke til at steriliseringsnemndenes og Steriliseringsrådets medlemmer blir tryggere rollen steriliseringsnemndenes og Steriliseringsrådets medlemmer blir tryggere i rollen som nemnds- eller rådsmedlem. som nemnds- eller rådsmedlem. Bjørn-Inge Larsen Bjørn-Inge Larsen helsedirektør helsedirektør august 2012 august

5 Innhold Forord 1 1 Generelt om steriliseringsloven 5 2 Dagens praksis Forhøyet egenandel ved sterilisering Unntak fra forhøyet egenandel Ingen prioritert rett til sterilisering 8 3 Lovforståelse Urettmessig steriliseringsinngrep vil kunne få et strafferettslig, erstatningsrettslig og profesjonsrettslig etterspill Forvaltningsrettslige krav Barnerettslige vurderinger Vergemålsrettslige vurderinger 13 4 Nærmere om steriliseringslovens bestemmelser (lovens område) (alminnelige vilkår for sterilisering) (spesielle vilkår for sterilisering etter særskilt tillatelse) (fremsettelse av begjæring eller søknad) (behandling av begjæring eller søknad) (steriliseringsråd og steriliseringsnemnd) (klage over nemndas vedtak) (vilkår for kastrering og fremsettelse av søknad) (behandling av søknad og klage) (hvor inngrep skal foretas) (taushetsplikt) (dispensasjon) (oppgaveplikt) (forskrifter til gjennomføring av loven) 28 Aktuell litteratur 29 Vedlegg 1 Lov om sterilisering av 3. juni Vedlegg 2 Forskrift av 23. juni 2000 nr. 589 om godkjenning av virksomheter utenfor sykehus for sterilisering av kvinner og om innberetning til Sosial- og helsedirektoratet om sterilisering 34 3

6 Vedlegg 3 Sjekkliste ved mottatt søknad om sterilisering og ved vedtak i nemnd 36 Vedlegg 4 Sjekkliste ved oversendelse av søknad om sterilisering 38 Vedlegg 5 Innrapportering fra fylkenes steriliseringsnemnder 40 Vedlegg 6 Begjæring om sterilisering 41 Vedlegg 7 Diagnostisering av utviklingshemming 42 4

7 1 Generelt om steriliseringsloven Steriliseringsloven hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og den forvaltes av Helsedirektoratet. Steriliseringsinngrep ble inntil loven av 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering (steriliseringsloven) trådte i kraft, foretatt med hjemmel i Norges første steriliseringslov av 1. juni 1934 nr. 2 Lov om adgang til sterilisering m.v. Steriliseringsloven hjemler også lovlige inngrep for å hindre kjønnsdrift (kastrasjoner), jf. lovens kapittel III. Forarbeidene til steriliseringsloven er Ot.prp. nr. 46 ( ) og Innst. O. nr. 62 ( ). Det er i dag bare én forskrift til loven, forskrift av 23. juni 2000 nr. 589 om godkjenning av virksomheter utenfor sykehus for sterilisering av kvinner og om innberetning til Sosial- og helsedirektoratet om sterilisering. Denne avløste to tidligere forskrifter (forskrift av 28. oktober 1977 nr. 3 og forskrift av 9. januar 1998 nr. 21). Forskriften er gjengitt i vedlegg 2. Den nye loven av 1977 videreførte i stor grad tidligere steriliseringslovgivning, men en vesentlig endring fant sted: Lovverket ble liberalisert slik at personer over 25 år, og som var fullt ut kompetente, men ikke ønsket seg (flere) barn, ikke lenger trengte å søke om å få inngrepet godkjent. I årene etter at loven ble vedtatt økte antallet steriliseringer betydelig. Det hadde allerede vært en økende aksept for sterilisering som prevensjonsmetode flere år før den nye loven trådte i kraft. På dette området var loven derfor bare en formalisering av allerede eksisterende praksis. Steriliseringsloven av 1977 er ikke endret på noe vesentlig punkt etter at den ble vedtatt. Det er foretatt noen mindre endringer som skyldes administrative forhold, som for eksempel at fylkeslegeembetene er innlemmet i fylkesmannsembetene ( 6 og 10), og at hjelpeverge nå skal begjæres oppnevnt av tingretten ( 4 siste ledd). Videre ble det i 2006 foretatt en tilpasning til kravene i Europarådets biomedisinkonvensjon fra Lovendringen søker å tydeliggjøre i aktuelle lovtekster ( 3 bokstav c og d) at steriliseringsinngrep bare kan foretas overfor personer uten søknadskompetanse ( 4 tredje ledd) der dette er i vedkommendes egen interesse. I tillegg kreves at det minst inngripende tiltaket blir valgt. Lovendringen i 2006 har ikke fått noen betydning for rettsanvendelsen. Regelendringen var en tydeliggjøring av plikter som allerede må sies å følge av regelverket ut fra dets oppbygging og indre sammenheng, og var i samsvar med forståelsen av lovens vilkår slik disse har vært praktisert de senere årene. 5

8 2 Dagens praksis I dag utføres nesten alle steriliseringsinngrep (ca. 99 %) etter egen begjæring etter steriliseringsloven 2 første punktum. Familieplanlegging er den vanligste grunnen til sterilisering, særlig for personer i en alder der flere fødsler fremstår som uaktuelt. De fleste steriliseringer av kvinner utføres som dagkirurgi mens steriliseringer av menn foretas poliklinisk. Årlig blir det foretatt ca steriliseringer etter søknadsprosedyren i steriliseringsloven 3. De fleste nemndbehandlede steriliseringssøknadene blir innvilget. Mer enn 60 % av søknadene dreier seg om personer med en psykisk utviklingshemming, men nemndene mottar også en del søknader fra fullt ut kompetente personer under 25 år, som av ulike årsaker ikke ønsker seg (flere) barn. 2.1 Forhøyet egenandel ved sterilisering Stortinget innførte egenandel for sterilisering med virkning fra 1. januar 2002, samtidig med en tilsvarende betalingsordning for kunstig befruktning. Bakgrunnen var at steriliseringsinngrep ikke ble vurdert som medisinsk nødvendige. I 2001 kostet det kr 193 å bli sterilisert i offentlige sykehus, mens sykehusene mottok refusjoner fra folketrygden på om lag kr 2000 for kvinner og kr 1000 for menn, og overføring for diagnoserelaterte poeng (ISF-ordningen). Fra 2002 ble det innført full pasientbetaling for sterilisering av menn og 50 prosent egenbetaling for sterilisering av kvinner, men med maksimalpriser. For sterilisering av kvinner er egenandelen satt til kr 6079, for menn er prisen for sterilisering kr 1268 (Rundskriv I-59/2001). Prisene har vært uforandret siden Den forhøyede egenandelen som ble innført med virkning fra 1. januar 2002, har ført til endringer i praksis. Det er i dag flere menn enn kvinner som lar seg sterilisere, i motsetning til tidligere. Antallet kvinnelige steriliseringer er falt med over 70 %, fra over 5000 rapporterte inngrep for årene 1999, 2000 og 2001 til i overkant av 1700 inngrep i 2008 og 1400 inngrep i Totalt utføres i dag nærmere 50 % av alle kvinnelige steriliseringer samtidig med svangerskapsavbrudd eller keisersnitt (mot litt over 40 % i 2006). 1 Den kjønnsdifferensierte egenandelen for sterilisering har vært politisk kontroversiell. Likestillingsombudet har flere ganger tatt problemstillingen med ulike egenandeler 1 De fleste abortene er i dag medikamentelle, og samtidig sterilisering er da uaktuelt. Er aborten kirurgisk vil steriliseringen så å si alltid forlenge liggetiden på sykehuset, og vil dermed ikke være aktuell. 6

9 for sterilisering av kvinner og menn opp med departementet og direktoratet. Den tidligere klagenemnda for likestilling har uttalt at de ulike egenandelene er i strid med likestillingsloven (vedtak 21. mars 2003, i sak nr. 4/2003). I forbindelse med lovarbeidet forut for inkorporeringen av Kvinnediskrimineringskonvensjonen i menneskerettsloven, ba Likestillings- og diskrimineringsnemnda derfor Justisdepartementet om en avklaring av hva dette ville innebære for den ulike egenandelen. 2 I lovforslaget legger Justisdepartementet til grunn at prisforskjellene ikke er i strid med Kvinnediskrimineringskonvensjonen: Når det gjeld praksisen med å krevje høgare eigendel for sterilisering av kvinner enn for sterilisering av menn, er departementet av det syn at denne praksisen ikkje er i strid med konvensjonen. I vurderinga av spørsmålet har departementet særleg lagt vekt på kva type inngrep det medisinsk er tale om, og dei reelle kostnadene ved dei ulike inngrepa Unntak fra forhøyet egenandel Hvis den som skal steriliseres er innlagt i sykehus, for eksempel i forbindelse med fødsel, skal vedkommende ikke betale egenandel. Videre ble det fra 1. juli 2002 innført unntak fra bestemmelsen om forhøyet egenandel for sterilisering dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: a) ved medisinske tilstander som fører til at graviditet bør unngås (hvor det er fare for liv og helse) 4 b) hvis kvinnen ikke tolererer annen prevensjon c) dersom steriliseringsinngrepet blir foretatt etter vedtak i steriliseringsnemnd i henhold til lovens bestemmelser (jf. steriliseringsloven 3). Når det gjelder punkt c, skal det fremgå av steriliseringsnemndas vedtak hvor inngrepet kan utføres. Det vanlige er å henvise til en offentlig helseinstitusjon. Dersom helseforetaket viser til en privat spesialist for å få inngrepet utført, må det være en forutsetning at dette ikke fører til økte utgifter (høyere egenandel) for den som skal steriliseres. Vedkommende står selvfølgelig fritt til selv å velge å få inngrepet utført hos en privatpraktiserende spesialist mot å dekke de totale utgiftene selv. Forståelsen av fritaksbestemmelsen under bokstav a og b er i høy grad gjenstand for skjønn og praktiseres noe ulikt ved landets sykehus. Det er også registrert manglende kjennskap til at sterilisering etter nemndbehandling er fritatt for forhøyet egenandel. Helsedirektoratet sendte i januar 2012 et brev til landets sykehus der unntaksbestemmelsene om forhøyet egenadel m.m. ble presisert. 2 Se Ot.prp. nr. 93 ( ) Om lov om endringar i menneskerettsloven mv. (inkorporering av kvinnediskrimineringskonvensjonen) s Ibid. s Hvilke tilstander det gjelder er ikke nærmere spesifisert. De er, som andre kliniske overveielser, bestemt av sykehusets overlege, og vil derfor variere noe fra institusjon til institusjon. 7

10 2.3 Ingen prioritert rett til sterilisering Sterilisering foretas i hovedsak på grunnlag av en persons egen begjæring, på samme måte som abortinngrep i svangerskapets første 12 uker. Det er imidlertid store forskjeller i reguleringsmåten: En gravid kvinne er gitt en rett til abort (selvbestemt abort), og spesialisthelsetjenesten (det regionale helseforetak) har plikt til å sørge for at denne retten blir oppfylt innen kort tid. Det foreligger derimot ingen slik rett til sterilisering etter at begjæring om dette er fremsatt. Den som begjærer sterilisering er med andre ord ikke rettighetspasient, og vil måtte stå i vanlig sykehuskø. Det forutsettes likevel at de aktuelle sykehusavdelingene vil prioritere inngrep etter vedtak i en steriliseringsnemnd, selv om sykehusene har ventelister for personer med begjæringskompetanse over 25 år som søker sterilisering etter 2 første punktum. Lov 2. juli 1999 nr. 63 (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-4 gir rett til valg av sykehus m.m. også for steriliseringsinngrep. 8

11 3 Lovforståelse Steriliseringsloven kan ikke leses isolert. Den må tolkes i en videre rettslig kontekst, noe som innebærer at også forvaltningsrettslige, helserettslige og barnerettslige spørsmål må tas inn i vurderingen ved forståelsen av lovens bestemmelser og krav. Det at rettsreglene har en fragmentarisk karakter innebærer at sentrale bestemmelser i steriliseringsloven 2 til 7 i utgangspunktet må tolkes ut fra lovens ordlyd, supplert med andre relevante rettskilder. Bestemmelsene i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven utgjør dessuten den helserettslige rammen rundt steriliseringsloven. Relevante bestemmelser i disse to lovene forutsettes kjent, og blir ikke nærmere behandlet i denne fremstillingen. I tillegg kommer andre rettslige rammer, se avsnitt 3.1 til 3.4. I alt syv forskjellige lovverk regulerer steriliseringsfeltet: steriliseringsloven helsepersonelloven pasient- og brukerrettighetsloven straffeloven forvaltningsloven barneloven vergemålsloven 3.1 Urettmessig steriliseringsinngrep vil kunne få et strafferettslig, erstatningsrettslig og profesjonsrettslig etterspill Det å urettmessig frata et annet menneske forplantningsevnen er en grov legemsskade, og i utgangspunktet vil heller ikke et samtykke fra vedkommende være straffriende, jf. straffeloven 229 om betydelig legemsskade, jf. straffeloven 235. Berøving av forplantningsevnen betraktes som betydelig skade, jf. straffeloven 9 som lyder: 9

12 Ved betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forstaaes i denne Lov Skade, hvorved nogen mister eller faar væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psykisk skade. I tillegg til at det kan ilegges straffansvar, vil et urettmessig steriliseringsinngrep kunne gi rett til erstatning. 5 Et urettmessig inngrep kan også medføre reaksjoner fra tilsynsmyndighetene siden det vil være brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven 4. Steriliseringsinngrep som utføres i henhold til lovens bestemmelser, er som nevnt rettmessige. Utøveren kan verken straffes, bli erstatningsrettslig ansvarlig eller bli utsatt for reaksjoner fra tilsynsmyndigheten for å ha utført inngrepet. Feil ved selve utførelsen kan selvfølgelig gi rett til erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning. 3.2 Forvaltningsrettslige krav Begjæringskompetente personer over 25 år skal selv fremsette begjæringen om å bli sterilisert. Begjæringen skal være undertegnet både av personen selv og en lege, men den må likevel vurderes av utøvende kirurg/avdeling. Vedkommende må forsikre seg om at søkeren er over aldersgrensen (25 år) og at den aktuelle personen ikke har en alvorlig sinnslidelse eller en psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse. Først da kan inngrepet rettmessig utføres uten nemndbehandling. Et steriliseringsinngrep etter egen begjæring fra en begjæringskompetent person er ikke å oppfatte som «nødvendig helsehjelp» i pasient- og brukerrettighetslovens forstand, jf. konsekvensen av Lønning-utvalgets innstillinger og innføring av egenandeler for ikke-medisinsk indiserte inngrep. Enkelte medisinske tilstander kan muligens føre til at inngrepet må vurderes som «nødvendig helsehjelp», jf. pasientog brukerrettighetsloven 2-1, men dette problematiseres ikke i denne fremstillingen. Om det fremsettes steriliseringssøknad for en nemnd, er det klart at det foreligger en søknad som skal behandles etter forvaltningslovens regler. Så vel en tillatelse etter søknad som et avslag på søknaden vil være enkeltvedtak 6 i forvaltningslovens forstand. Dette innebærer at både steriliseringsnemndas og Steriliseringsrådets saksbehandling må oppfylle det ulovfestede kravet til forsvarlig saksbehandling og de mer konkrete kravene som er nedfelt i forvaltningsloven (lov 10. februar 1967) kapittel III (Alminnelige regler om saksbehandlingen, herunder veiledningsplikt overfor søkeren, jf. forvaltningsloven 11), kapittel IV (Om saksforberedelse ved enkeltvedtak) og kapittel V (Omgjøring og klage). I tillegg må eventuelle utfyllende saksbehandlingskrav i steriliseringsloven oppfylles, for eksempel oppnevning av (hjelpe)verge i visse situasjoner. 5 Jf. saken referert i Rettens Gang (RG) for 1986, side 431 flg. 6 Forvaltningsloven 2b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. 10

13 Forvaltningsloven 16 om forhåndsvarsling vil stort sett være oppfylt allerede ved søknadsprosedyren. Om det eventuelt søkes om sterilisering for en ikke søknadskompetent person, jf. steriliseringsloven 4 tredje ledd, må steriliseringsnemnda som ledd i saksforberedelsen sikre at vedkommende «gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist». Og videre: «Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv.» Se kommentarer til 4 tredje ledd. Forvaltningsloven 17 første ledd oppstiller nærmere krav til forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Steriliseringsnemnda skal ut fra disse kravene «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Hva slags opplysninger som er nødvendig for en faglig vurdering av en søknad, utdypes i vedlagte sjekklister (vedlegg 3 og 4). Til sakens opplysning hører blant annet at vedkommende som skal steriliseres, er hørt i sakens anledning og er gitt nødvendig informasjon. De alminnelige informasjonspliktene følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3, jf. helsepersonelloven 10. I tillegg er det samme forholdet understreket i steriliseringsloven 5 tredje ledd med følgende ordlyd: Person som har begjært eller søkt om sterilisering skal av legen eller nemnda gis opplysninger om inngrepets art, risiko og medisinske virkninger, og i tilfelle andre måter å forebygge svangerskap på. Den lege som foretar inngrepet skal på forhånd forvisse seg om at slike opplysninger er gitt. I 17 andre ledd sikres kontradiktorisk saksbehandling, det vil si at alle parter skal kunne uttale seg: «Dersom det under saksforberedelsen mottas opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter 18 jf. 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse.» Dette gjelder ikke når informasjonen er kjent for vedkommende som det søkes om sterilisering for og den som eventuelt søker sterilisering på vedkommendes vegne, jf. steriliseringsloven 4 tredje ledd. Etter forvaltningsloven 18 har en part rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Det skal mye til at unntakene fra innsynsretten kan anvendes overfor den som begjærer seg sterilisert eller der andre søker vedkommende sterilisert. Innsynsrett i journalen vil uansett kunne fås ved henvendelse til relevant helsepersonell, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 5-1. Etter forvaltningsloven 11 a skal steriliseringsnemnda «forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold». Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 23 og 24. I Helsedirektoratets embetsoppdrag til fylkesmennene stilles det krav om at søknader om sterilisering, og søknader om godkjenning til å utføre steriliseringsinngrep, skal behandles innen åtte uker. Etter forvaltningsloven 25 skal det i begrunnelsen vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. «I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på.» Etter forvaltningsloven 25 andre ledd skal det i begrunnelsen «dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten 11

14 selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig». Videre bør det av begrunnelsen fremgå de «hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn». Steriliseringsnemnda skal videre «sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig», jf. forvaltningsloven 27. Det er viktigere å gi en utfyllende begrunnelse ved et avslag enn ved en innvilgelse. Dette fremgår implisitt av forvaltningslovens bestemmelser om begrunnelse. Dersom nemndmedlem tiltrer vedtaket, men ikke begrunnelsen, må særskilt begrunnelse gis. God forvaltningsskikk tilsier at uenighet om avgjørelsen (dissens) bør opplyses og begrunnes. Dersom det gis avslag på søknaden, skal det fremgå av vedtaket at dette kan påklages til Steriliseringsrådet, og at klagefristen er tre uker. Videre skal det fremgå at klagen skal sendes den steriliseringsnemnda som har fattet vedtaket. Forvaltningslovens krav til klagesaksbehandling er nærmere fremstilt i kommentarene til steriliseringsloven 7. Ved forberedelse av eventuell klagesak påligger det lovbestemte plikter både for den aktuelle steriliseringsnemnd og for Steriliseringsrådet. Oppsummerende for nemndbehandlede søknader Steriliseringsnemnda har ansvar for å sørge for sakens opplysning, herunder at vedkommende som selv har søkt sterilisering, eller det er søkt sterilisering for, er blitt informert om inngrepet, og er blitt hørt. Når saken er tilstrekkelig opplyst, skal det fattes et begrunnet vedtak uten unødig opphold. Ved avslag skal det gis opplysning om at vedtaket kan påklages til Steriliseringsrådet og at klagefristen er tre uker. 3.3 Barnerettslige vurderinger For personer under 18 år gjelder barnelovens regler om foreldreansvar, jf. barneloven kapittel 5. Det er naturlig å anse sterilisering som et spørsmål om «personlige forhold», og at det derfor er den eller de som har foreldreansvaret, og ikke vergen (som har ansvaret for økonomiske spørsmål, jf. barneloven 30 fjerde ledd), som er barnets representant før fylte 18 år. Angivelsen i lovteksten (steriliseringsloven 4 andre ledd) synes derfor å være i strid med en alminnelig forståelse av forholdet mellom hva som er regulert gjennom representasjonsbestemmelsene i henholdsvis barneloven og vergemålsloven. I utgangspunktet spiller dette liten rolle fordi foreldrene også er barnets verger. 12

15 For mindreårige uten personer med foreldreansvar skal det oppnevnes verge. Vedkommende vil da være tillagt kompetanse etter steriliseringsloven 4. Dersom den mindreårige er under barnevernets omsorg, vil det som regel være de biologiske foreldre som sitter med foreldreansvaret, idet det ikke er vanlig å frata foreldrene foreldreansvaret, selv om omsorgen for et barn overtas, unntatt for de få tilfellene hvor man ønsker å bane vei for en adopsjon. Det vil således som regel være de biologiske foreldre som er tillagt kompetanse etter steriliseringsloven 4. Barnets økende rett til selvbestemmelse er nedfelt i barneloven I denne sammenheng er 31 og 33 særlig aktuelle: 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner. 33. Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig. Foreldrene er barnets representant frem til fylte 18 år, men barnet er gitt økende rett til selvbestemmelse. Det kan være klare eller mindre klare interessekonflikter mellom foreldre og mindreårige, noe som ut fra rettsikkerhetsmessige hensyn taler imot at det skal kunne foretas steriliseringsinngrep før fylte 18 år basert på foreldrenes samtykke eller søknad alene. Loven åpner imidlertid for sterilisering av person under 18 år ved særlig tungtveiende grunner, se kommentarene til Vergemålsrettslige vurderinger Det norske regelverket om umyndiggjøring og vergemål er av eldre dato. Umyndiggjørelsesloven er fra 1898 og vergemålsloven fra Reglene om hjelpevergemål ble vesentlig endret i forbindelse med HVPU-reformen på slutten av 1980-tallet. Senere har reglene i vergemålsloven 90 a flg. stått uendret. Det er gjort rede for reglene i Justisdepartementets rundskriv G 178/1990 «Endringer i vergemålsloven m.m. (hjelpevergeordningen m.m.)». Det er vedtatt en ny vergemålslov av 26. mars 2010 (heretter kalt vergemålsloven 2010) basert på forslagene i NOU 2004:16 Vergemål. Loven antas å tre i kraft 1. juli Redegjørelsen nedenfor tar utgangspunkt i gjeldende lov. Der ny lov vil gi andre løsninger vil dette bli bemerket. 13

16 En person som vanskelig kan ta avgjørelser i personlige spørsmål, eller bestyre sin økonomi, kan få oppnevnt hjelpeverge etter vergemålsloven 90 a flg. Steriliseringsloven oppstiller krav om oppnevning av hjelpeverge dersom vedkommende som begjærer sterilisering etter 4 andre ledd, eller den det blir søkt om sterilisering for etter 4 tredje ledd, ikke har (hjelpe)verge. Steriliseringsloven 4 fjerde ledd lyder: Er en person uten verge i tilfelle som nevnt i annet eller tredje ledd, skal tingretten etter begjæring fra vedkommende lege eller nemnda (jfr. 6 annet ledd) eller rådet (jfr. 6 første ledd), oppnevne hjelpeverge til å utføre vergens oppgaver etter denne lov. Begrepet hjelpeverge brukes ikke i vergemålsloven 2010, loven opererer kun med begrepet verge, uavhengig om vi snakker om mindreårige eller voksne. Etter vergemålsloven skal oppnevning av verge foretas av fylkesmannen, men når det gjelder sterilisering foreslås det å opprettholde bestemmelsen i steriliseringsloven 4 fjerde ledd om at verge skal oppnevnes av tingretten. Det er ikke endringer av materiell karakter i disse sakene. Dersom en av foreldrene er oppnevnt som hjelpeverge, bør det vurderes om det er hensiktsmessig å begjære oppnevnt en settehjelpeverge, dvs. en hjelpeverge med begrenset mandat til å uttale seg om den konkrete steriliseringsbegjæringen. Denne vil ikke ha en tilsvarende nær familiemessig tilknytning til vedkommende. Også på dette punktet vil det med vergemålsloven 2010 kun være snakk om endringer i begrepsbruken; det vil eventuelt bli oppnevnt en setteverge, ikke en settehjelpeverge. Vergemålsloven 2010 legger opp til at det mandatet vergen gis skal tilpasses den vergetrengende i større grad enn det som skjer i dag. Hvis det allerede er oppnevnt hjelpeverge med et begrenset mandat, for eksempel begrenset til økonomiske gjøremål, må vedkommende enten få utvidet mandatet slik at dette også dekker vurderingen av det aktuelle steriliseringsspørsmålet, eller det må oppnevnes en ny verge med mandat avgrenset til det aktuelle spørsmålet om sterilisering. 14

17 4 Nærmere om steriliseringslovens bestemmelser I dette kapitlet gjennomgås reglene i steriliseringsloven, med kommentarer til hver enkelt paragraf. Bestemmelsene som bare angår kastrasjon ( 8 og 9) gjengis ikke her, men fremgår av vedlegg (lovens område) Denne lov gjelder operasjon eller annet inngrep som tar sikte på å oppheve en persons forplantningsevne (sterilisering) eller kjønnsdrift (kastrering). Loven gjelder ikke inngrep eller behandling som av medisinske eller andre grunner er rettmessig etter rettsregler utenfor denne lov. Kommentar: Dette er en bestemmelse som bare angår lovens saklige virkeområde, dvs. hva loven handler om. Bestemmelsen innebærer at alle begjæringer eller søknader om steriliseringsinngrep reguleres av loven, men ikke sterilisering som ledd i behandling av annen sykdom. Slike behandlingsrettete inngrep vil imidlertid også i utgangspunktet kreve et samtykke hvor pasienten er informert om mulige konsekvenser, se pasient- og brukerrettighetsloven 4-1, jf. 3-2 og sak referert i Norsk Retstidende (Rt.) for 1998 side 1538 flg. (en pasientskadesak). Steriliseringslovens geografiske virkeområde fremgår av 2 og (alminnelige vilkår for sterilisering) Person som har bosted her i landet og som har fylt 25 kan steriliseres når han selv begjærer det. Dette gjelder ikke person som har en alvorlig sinnslidelse eller er psykisk utviklingshemmet eller psykisk svekket. Kommentar: Aldersgrensen for å få utført sterilisering på grunnlag av egen begjæring er 25 år. Den er syv år høyere enn den alminnelige myndighetsalder og ni år høyere enn den alminnelige helserettslige myndighetsalder, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 4-3. Aldersgrensen på 25 år er felles for de nordiske land med unntak av Finland, der aldersgrensen er 30 år. Det foreligger imidlertid unntaksmuligheter, jf. steriliseringsloven 3. Fra bostedsvilkåret foreligger også en dispensasjonsmulighet, jf. steriliseringsloven 12, noe som blant annet kan være aktuelt for asylsøkere. Asylsøkere omfattes ikke av retten til å begjære sterilisering etter steriliseringsloven 2. De har rett på D-nummer som blant annet gir rett til å stå på en fastleges liste, og de har rettigheter etter folketrygdloven med noen unntak. Ifølge folkeregisterlovens bestemmelser om 15

18 fast bosetning, jfr. forskrift om folkeregistrering av 9. november , er imidlertid vilkåret for at asylsøkere skal anses som bosatt i Norge, at de har fått innvilget asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det innebærer at asylsøkere er henvist til å søke dispensasjon fra bostedsvilkåret etter 12 i steriliseringsloven. Det samme vil gjelde for papirløse. Det fremgår ikke av forarbeidene til loven hvilke kvalitative krav som skal stilles til vedkommendes situasjonsforståelse når lovens betegnelser «alvorlig sinnslidelse», «psykisk utviklingshemmet» eller «psykisk svekket» skal tolkes, se også nærmere kommentarer til 4. Det fremgår av Ot.prp. nr. 46 ( ) at legen som skal utføre inngrepet, «bør forvisse seg om at vedkommende som ønsker sterilisering har forståelse av inngrepet og at han ikke viser lett konstaterbare tegn på (de nevnte) psykiske avvikstilstander». Tilstanden «alvorlig sinnslidelse» bør, i samsvar med forståelsen av det tilsvarende uttrykket i abortloven (lov 13. juni 1975 nr om svangerskapsavbrudd) 7, forstås på tilsvarende måte som i psykisk helsevernloven (lov 2. juli 1999 nr om psykisk helsevern) 8, hvor det også henvises til rettspraksis. Noe enkelt sagt, men relativt godt dekkende, omfatter begrepet «alvorlig sinnslidelse» klare, aktive psykoser samt visse svært manifeste avvikstilstander av ikke-psykotisk karakter der funksjonssvikten er like stor som den man ser ved psykoser. I tillegg innbefattes personer med en kronisk psykosesykdom, også i symptomfrie perioder, når symptomfriheten settes i sammenheng med antipsykotisk medikasjon. «Psykisk utviklingshemmet» er en mer upresis betegnelse, og må i alle fall innebære en så vidt alvorlig nedsettelse i forstandsevnene (de kognitive funksjonene) at vedkommende ikke på egen hånd bør kunne foreta en avgjørelse om et irreversibelt operativt inngrep. 9 På tilsvarende måte bør uttrykket «psykisk svekket» forstås. Dersom de nevnte tilstandene foreligger, vil sterilisering eventuelt kunne gjennomføres etter vedtak i steriliseringsnemnda i fylket, jf. steriliseringsloven 3 (vilkår) og 4-6 (prosedyre). Bakgrunnen for disse reglene som muliggjør sterilisering også av personer som vanskelig kan oppnå full forståelse av inngrepet og konsekvensene av det, er de reduserte mulighetene som personer med manglende situasjonsforståelse, eller stor svikt i kognitive funksjoner (forstandsevnen), har til å kunne ivareta den daglige omsorgen for barn. Denne situasjonen gir også mulighet for eventuell frataking av omsorgen for barnet, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 (barnevernloven) 4-12 bokstav d. Dette er også et selvstendig vilkår for å kunne gi tillatelse til steriliseringsinngrep, se 3 bokstav d. 7 Se A. Syse, Abortloven. Juss og verdier, Oslo 1993 (side 45). 8 Se A. Syse, Psykisk helsevernloven med kommentarer, Oslo 2004 (side 53). 9 Se A. Syse, Rettssikkerhet og livskvalitet for utviklingshemmete, Oslo 1995 (side 540 og side ). 16

19 3. (spesielle vilkår for sterilisering etter særskilt tillatelse) Person som har bosted her i landet, men som for øvrig ikke fyller vilkårene i 2, kan etter søknad gis tillatelse til sterilisering, jfr. 4-6, når a) svangerskap og fødsel for kvinne som søker kan føre til betydelig fare for hennes liv eller for hennes fysiske eller psykiske helse, b) omsorg for barn kan sette søkeren i en særlig vanskelig livssituasjon, c) det på grunn av arveanlegg hos søkeren er betydelig fare for at barn i tilfelle kan få alvorlig sykdom eller lyte, d) søkeren på grunn av sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller svekkelse i tilfelle ikke vil kunne dra tilfredsstillende omsorg for barn. Sterilisering av person under 18 år må ikke tillates med mindre det foreligger særlig tungtveiende grunner for det. Kommentar: I situasjoner som faller på siden av hovedbestemmelsen i steriliseringsloven 2, stiller steriliseringsloven 3 bokstav a-d, tilsvarende som i abortloven 2 tredje ledd, opp indikasjoner for å tillate steriliseringsinngrep. Disse gjelder dels medisinske forhold som liv og helse for mor og barn, dels sosiale forhold som vanskelig livssituasjon 10 og dels manglende omsorgsevne for barnet. I juridisk språkbruk vil elementene i bokstav a til d anses som materielle vilkår for lovmessige inngrep. Ut fra forarbeidene til loven er det klart at vilkårene er alternative, at det er tilstrek-kelig at ett av dem er oppfylt. Dersom flere av vilkårene er oppfylt, vil det styrke søknaden. (Se Ot.prp. nr. 46 ( ). Loven åpner for sterilisering av en person under 18 år ved særlig tungtveiende grunner. Forhold som nevnes i lovproposisjonen Ot.prp. nr. 46 ( ) er «søkerens adferd, seksuelle aktivitet og andre leveforhold som gjør at søkeren kan komme opp i meget vanskelige livssituasjoner, samtidig som det kan bli vanskelig å ta vare på det avkom som måtte komme». Både det å gjennomføre en abort eller å bli fratatt et barn vil kunne innebære en stor påkjenning. Steriliseringsrådet mener det er riktig å være restriktiv med 18-års grensen. Også for personer med en psykisk utviklingshemming skal det foreligge særlig tungtveiende grunner for å innvilge sterilisering. Det å ha en psykisk utviklingshemming er ikke i seg selv tilstrekkelig for å få innvilget et steriliseringsinngrep. 10 Ved vurderingen av hva som skal legges i vanskelig livssituasjon må nemnda legge vekt på at det foreligger vanskelige forhold av en viss varighet, og som ikke kan avhjelpes på en tilfredsstillende måte med vanlige sosiale hjelpetiltak. Det må også tas hensyn til de virkninger det å kunne få barn vil få for vedkommendes situasjon og fungeringsevne. Selv om kvinnen/mannen fungerer tilfredsstillende og lever under gode sosiale forhold på tidspunktet for søknaden om sterilisering, kan det tenkes at tilkomsten av eventuelle barn vil innebære så drastiske endringer i vedkommendes liv at det i seg selv representerer en betydelig sosial og psykisk belastning som hun/han ikke bør utsettes for. Ved vurderingen bør det legges vekt på vedkommendes alder, antall barn vedkommende eventuelt har omsorg for, eller er fratatt omsorgen for (personer som har omsorg for mange barn kan settes i en særlig vanskelig livssituasjon hvis hun/han uønsket kan få ansvaret for ytterligere barn), familieforhold og levekår (boligforhold, utdannings- og/eller arbeidssituasjon kan også være forhold som medfører at omsorgen for eventuelle barn vil forverre livssituasjonen). Det må foreligge vanskelige forhold som ikke kan avhjelpes på en tilfredsstillende måte med sosiale hjelpetiltak. 17

20 For personer under 18 år kan det i mange tilfeller være aktuelt at prevensjonsspørsmålet løses tilfredsstillende med andre prevensjonsmetoder frem til vedkommende er blitt noe eldre og det er større sjanse for at hun/han forstår mer av hva steriliseringsinngrepet innebærer og hvordan hverdagen vil bli med et barn. Habiliteringstjenesten arbeider blant annet med temaet seksualitet og utviklingshemming, og kan legge til rette for viktige samtaler om foreldreskap og prevensjon, der man tar sorgen det er å velge bort et svangerskap og foreldreskap på alvor. (Se Nettverk for funksjonshemmede, samliv og seksualitet: for nærmere informasjon.) Sterilisering er i dag bare én av mange prevensjonsmidler som er tilgjengelig på markedet. I Norge stilles det imidlertid ikke krav om at andre prevensjonsmetoder skal ha vært prøvd ut før sterilisering kan innvilges. Hvorvidt annen prevensjon har vært benyttet eller vurdert, hører derimot med i diskusjonen når man vurderer en søknad om sterilisering. Et annet forhold nemndene må klargjøre, hvis de er usikre på om søknaden om sterilisering skal innvilges, er mulige kontraindikasjoner for bruk av annen prevensjon. En del av søkerne bruker mange legemidler som kan være uheldig å kombinere med enkelte prevensjonsmidler. Noen kvinner kan for eksempel bruke medisiner som kan minske virkningen av hormonelle prevensjonsmidler. Eksempelvis kan enkelte epilepsimedisiner medføre hurtigere nedbrytning av hormonene i p-piller, som dermed kan miste sin virkning. Kvinner kan også være avhengige av å bruke legemidler som kan føre til fosterskade. Dette omfatter blant annet legemidler mot epilepsi og kreft. Ved denne typen problemstillinger kan det være nyttig for nemnden å innhente ekspertvurderinger. Et stadig tilbakevendende spørsmål er om personer under 25 år, og som er kognitivt fullt ut kompetente, men som ikke ønsker (flere) barn, skal få innvilget sterilisering. Lovens klare aldersgrense stenger for dette hvis ikke ett eller flere av vilkårene i a-d er oppfylt. 4. (fremsettelse av begjæring eller søknad) Begjæring eller søknad om sterilisering fremsettes av den som ønsker å bli sterilisert. Er vedkommende under 18 år eller alvorlig sinnslidende eller alvorlig psykisk utviklingshemmet eller alvorlig psykisk svekket, kreves også samtykke fra vergen. Vergen kan fremsette søknad på vegne av person som har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse at vedkommende ikke har evne til selv å ta standpunkt til inngrepet og helbredelse eller vesentlig bedring ikke kan påregnes. Er en person uten verge i tilfelle som nevnt i annet eller tredje ledd, skal tingretten etter begjæring fra vedkommende lege eller nemnda (jfr. 6 annet ledd) eller rådet (jfr. 6 første ledd), oppnevne hjelpeverge til å utføre vergens oppgaver etter denne lov. Kommentar: Steriliseringsloven 4 er en vanskelig bestemmelse å tolke og å anvende. Det er fire klart ulike regler som fremgår av hvert av de fire leddene i bestemmelsen. 18

21 Etter første ledd er det den personen som ønsker å bli sterilisert, som begjærer eller søker om å få inngrepet utført. En begjæring/søknad må være basert på tilstrekkelig kunnskap om inngrepets karakter og virkninger. Helsedirektoratet har utarbeidet en informasjonsbrosjyre (utgitt 2011) beregnet på personer som ønsker å få utført et steriliseringsinngrep, Informasjon om sterilisering (IS-2048). Brosjyren kan bestilles fra Helsedirektoratets trykksakekspedisjon eller lastes ned fra direktoratets nettside ( Bak i informasjonsbrosjyren er det inntatt en begjæringsblankett som skal undertegnes både av den begjærende/ søkende personen og av legen som har informert vedkommende om inngrepet, jf. steriliseringsloven 5 tredje ledd. Det er ikke et formkrav at en slik blankett er utfylt, men manglende bruk av blanketten eller en tilsvarende klar begjæringserklæring er i rettspraksis tolket slik at samtykke ikke har foreligget. 11 Etter andre ledd vil det, for personer under 18 år, som regel være de(n) som har foreldreansvaret som også er verge(r), jf. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre 34 flg., jf. avsnitt 3.4 over. Etter bestemmelsen vil ikke personer under 18 år eller personer som har en alvorlig sinnslidelse, alvorlig psykisk utviklingshemming eller alvorlig psykisk svekkelse, ha selvstendig avgjørelsesrett, selv om de kan fremsette søknad om sterilisering på egenhånd. Det kreves da at det gis samtykke fra vergen, noe som innebærer samtykke fra relevant samtykkekompetent person, den eller de med foreldreansvaret (under 18 år) eller oppnevnt verge eller hjelpeverge. Hvis vedkommende ikke har verge i situasjoner som nevnt i 4 andre og tredje ledd og heller ikke har hjelpeverge, eller hjelpeverge med tilstrekkelig mandat, skal dette oppnevnes, jf. steriliseringsloven 4 fjerde ledd. Etter steriliseringsloven 4 andre ledd er (hjelpe)vergen «bare» tillagt en vetorett overfor søknad fremsatt av en person under 18 år, en psykisk svekket person eller en person med nedsatt samtykkekompetanse av annen grunn. Selve søknaden skal fremsettes av vedkommende selv, jf. første ledd, med mindre situasjonen er som beskrevet i tredje ledd. Etter steriliseringsloven 4 tredje ledd er kravet til «psykisk utviklingshemmet» og «psykisk svekket» videre spesifisert slik at vedkommende må være så mentalt svekket at han eller hun ikke anses søknadskompetent etter bestemmelsene i første og andre ledd. I slike situasjoner har (hjelpe)vergen selvstendig søknadskompetanse, men dette er bare tilfellet når personen «har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse at vedkommende ikke har evne til selv å ta standpunkt til inngrepet og helbredelse eller vesentlig bedring ikke kan påregnes». Under saksforberedelsen vil det i en del situasjoner kunne være vanskelig å danne seg et bilde av i hvilken utstrekning søkeren har søknadskompetanse, og om det er saksbehandlingsreglene i første, andre eller tredje ledd som vil være riktige å 11 Jf. den tidligere nevnte dommen i RG 1986 side

22 anvende. I enkelte situasjoner vil det også være vanskelig, ut fra sakspapirene som er vedlagt søknaden, å fastslå personens egen holdning til selve inngrepet. I slike situasjoner kan det være hensiktsmessig å la vedkommende møte nemndsleder eller fulltallig nemnd før nemnda fatter sitt vedtak. Hvis steriliseringsnemnda er usikre på om utrednings- og diagnostiseringsvurderingene som vedlegges søknaden er utilstrekkelige eller for gamle, kan nemnda kontakte habiliteringstjenesten eller pp-tjenesten og be om generelle råd. (Se vedlegg 7). Etter fjerde ledd er det et krav om at det skal oppnevnes hjelpeverge når vedkommende er uten verge i situasjoner som nevnt i 4 andre og tredje ledd. Oppnevning skjer av tingretten i henhold til reglene i lov av 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige (vergemålsloven) 90 a-f. Oppsummerende om 4 Bestemmelsen i 4 medfører at den økende nedsettelsen av personens mentale innsikt og forståelse i forhold til et mulig steriliseringsinngrep i 4 fra første til tredje ledd, vil ha konsekvenser for hvem som er gitt begjærings- eller søknadskompetanse. Det viktigste ved vurderingen av den aktuelle personen er både vedkommendes allmenne sinnstilstand og evnen til å forstå steriliseringsinngrepets karakter og konsekvenser. Det skilles altså lovmessig mellom situasjonen i første ledd hvor personen har begjæringskompetanse eller full søknadskompetanse, andre ledd hvor vedkommende har søknadskompetanse, men der inngrep ikke kan utføres uten samtykke fra verge, og tredje ledd hvor vedkommende ikke har søknadskompetanse. Uansett skal det gis tilpasset og adekvat (dvs. mest mulig fullstendig) informasjon, så vel til personen selv som til den som eventuelt samtykker sammen med vedkommende ( 4 andre ledd), eller som søker inngrepet utført for vedkommende ( 4 tredje ledd). Informasjonspliktene er helt klare, jf. avsnitt 3.2. Informasjonskravet må også forstås slik at det innbefatter en vurdering av alternative prevensjons-metoder. 5. (behandling av begjæring eller søknad) Begjæring om sterilisering etter 2 fremsettes for en lege. Dersom legen ikke selv foretar sterilisering, skal han henvise vedkommende til en annen lege som må antas å kunne foreta inngrepet eller til et sykehus hvor inngrepet kan foretas, jfr. 10. Søknad om sterilisering etter 3 fremsettes for en lege eller direkte for en nemnd (jf. 6 annet ledd). Søknaden avgjøres av steriliseringsnemnda. Der vergen har fremsatt søknad på vegne av den det gjelder etter 4 tredje ledd, skal tillatelse til sterilisering etter 3 bokstav c eller d kun gis der dette fremstår som det beste alternativ for å forebygge svangerskap for 20