Rapport Tjenestevirksomheter i internasjonal bevegelse?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 2006-056. Tjenestevirksomheter i internasjonal bevegelse?"

Transkript

1 Rapport Tjenestevirksomheter i internasjonal bevegelse?

2 ECON-rapport nr , Prosjekt nr ISSN: , ISBN RAR/MSV/JHM/AHA/pil, LJA, 19. juni 2006 Offentlig Tjenestevirksomheter i internasjonal bevegelse? Utarbeidet for Næringslivets Hovedorganisasjon, Abelia, Servicebedriftens Landsforening og Akademikerne med Tekna og Siviløkonomene ECON Analyse Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3

4 Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...1 Globale megatrender gir nye lokaliserings- og handlemønstre i næringslivet...1 Problemstilling...2 Konklusjoner og perspektiver BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Bakgrunn Problemstilling Hva er relokalisering? Rapportens organisering KAN TJENESTER FLYTTE UT AV LANDET? Det er tjenester vi jobber med Sterkest vekst innenfor varehandel og forretningsmessige tjenester Tjenester i global konkurranse Internasjonalisering av tjenester ikke bare handel Betydningen av utenlandske direkteinvesteringer Stort omfang av utgående og inngående direkteinvesteringer fra/til Norge I hvilken grad følger tjenester industri? Tjenestenæringenene kjøper FoU HVEM KJØPER NORSKE BEDRIFTER TJENESTER FRA? Hvilke virksomheter har vi spurt? Hvordan skaper virksomheten verdi for kunden Flest nasjonalt orienterte bedrifter Omfang av og årsaker til outsourcing Offshoring: Mest logistikk og IKT Mest kjøp fra naboland og få ulemper Kjøp av tjenester fra utenlandske leverandører avhenger av næring Næringstilnytning viktigere enn størrelse Kjøper virksomheter med mange høytutdannende tjenester ute? Kundetilpasning og nærhet Globalisering og markeder Innkjøpsstrategi Hvilke kjennetegn ved virksomhetene har størst betydning? Potensial for økt outsourcing avventende bedrifter Endringer siste 5 år Forventninger for de neste 5 årene DRIVKREFTER FOR RELOKALISERING Grunnleggende driver: Globalisering Tjenesters særtrekk er i forandring Er frisørtjenesters rekkevidde begrenset av frisørens armlengde? Separerbarhet Må alle ha en unik hårklipp? Standardisering Markedsmessige endringer Du får hva du betaler for: Økt fokus på effektivitet...67

5 4.3.2 Outsourcing og innkjøpsstrategier Verdikjedene deles mer opp Inntektene øker etterspørselen etter tjenester øker mer Internasjonal handel med tjenester styres av internasjonale reguleringer EUs tjenestedirektiv WTO-forhandlinger Intellektuell eiendom vital kunnskap må beskyttes Men helt globale blir tjenestemarkedene neppe Språkforventninger og språkbarrierer Kulturforskjeller Relokalisering gir utfordringer og gevinster POLITISKE UTFORDRINGER FOR TJENESTENÆRINGER I BEVEGELSE Norge som attraktivt land for internasjonale tjenestebedrifter Styrke tilgangen på spesialisert kompetanse...86 REFERANSER...89 VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA...93 VEDLEGG 2: STRATIFISERING AV SPØRREUNDERSØKELSE VEDLEGG 3: SANNSYNLIGHETEN FOR Å KJØPE TJENESTER FRA UTENLANDSKE LEVERANDØRER. LOGISTISK REGRESJON...127

6 Sammendrag og konklusjoner Resymé Verdens varemarkeder er i stor grad globalisert og den internasjonale arbeidsdelingen av hvor ulike varer produseres blir stadig tydeligere. Denne rapporten viser at det er langt igjen før vi kan snakke om en tilsvarende globalisert tjenesteøkonomi. De fleste tjenesteaktiviteter er til stede i alle utviklede land. Vi ser imidlertid flere tegn til at den internasjonale arbeidsdelingen blir tydeligere også innenfor enkelte tjenestenæringer. Vi ser i tillegg klare tegn på at tjenestebedrifter internasjonaliseres gjennom oppbygging av internasjonale forretningssystemer og investeringer på tvers av land. To drivkrefter for internasjonalisering av tjenesteproduksjon er streben etter å utvikle mer kraftfulle markedsposisjoner og streben etter å redusere kostnadsnivået. Begge drivkreftene stiller norsk tjenestevirksomheter over for nye utfordringer. Internasjonalisering av tjenestevirksomheter betyr at flere tjenester vil bli handlet på tvers av land. En spørreundersøkelse gjennomført av ECON viser at i dag kjøper så og si alle typer norske virksomheter tjenester fra eksterne leverandører. Konsulentbistand innenfor IT og transport/logistikk er tjenester som flest anser som viktige for egen konkurranseevne. Blant virksomheter som kjøper tjenester eksternt, er det 16 prosent som kjøper den tjenesten de anser som viktigst for konkurranseevnen fra utenlandske leverandører. For Norge har veksten i tjenesteimporten de siste årene vært sterkest for forretnings- og finanstjenester. Importveksten er klart høyere enn eksportveksten. Det er ennå ikke mulig å fastslå om mer handel med tjenester også medfører at tjenesteaktiviteter i økende grad flytter ut eller inn av Norge. Det kan likevel være at vi vil se en gradvis utvikling i den retningen, på samme måte som vi de siste tretti årene gradvis har beveget oss fra et industrisamfunn til et tjenestesamfunn. Globale megatrender gir nye lokaliserings- og handlemønstre i næringslivet Globalisering og omstilling har vært nøkkelord i de aller fleste næringspolitiske debatter de siste ti årene. Den internasjonale arbeidsdelingen i produksjonen av alle typer varer har blitt langt tydeligere. Arbeidskrevende produksjon legges i økende grad til områder hvor arbeidskostnadene er relativt lave. Energikrevende produksjoner går til land med relativ billig energi. Kunnskapsbasert produksjon lokaliseres der kunnskapen finnes. Denne utviklingen er på ingen måte et nytt fenomen. Tempoet i endringene er imidlertid høyere enn før, og omfanget er mer omfattende. 1

7 Endringene i den internasjonal arbeidsdelingen har blitt påskyndet gjennom flere påfølgende dyptgripende endringer. Gjennom 1970-årene gjennomførte mange internasjonale bedrifter strukturelle og ledelsesmessige endringer med formål å effektivisere produksjonen gjennom sterk spesialisering. Verdikjedene ble knyttet sammen bl.a. med nye logistikksystemer (for eksempel etter just-in-time prinsippet). I Europa ble utviklingen forsterket ved målbeviste politiske forsøk på å skape et mer enhetlig marked i EU. Endringene i Sovjetunionen og murens fall i 1989 bidro i samme retning ved å åpne opp for store strukturendringer i Sentral- og Øst- Europa, som ga spesielt bedrifter fra andre europeiske land adgang til nye markeder og nye ressurser (som rimeligere arbeidskraft). De siste årene har internasjonal økonomi vært preget av at folkerike land som Kina og India på kort tid har blitt integrert i den internasjonale markedsøkonomien, med påfølgende store konsekvenser for internasjonale priser på alle typer arbeid og kapital. Digitaliseringen av alle former for informasjon de siste par ti-årene har medført at kostnadene forbundet med kommunikasjon og transaksjoner har falt raskt og systematisk. Digitaliseringen har forsterket globaliseringen av markedene, samtidig som helt nye næringer er skapt og nye måter å drive næringsvirksomhet på har oppstått. I mange rike land har utviklingen skapt bekymring for at tjenestevirksomheter skal flytte fra rike til fattige? land, slik industrien i stor grad har gjort. Bekymringen må bl.a. sees på bakgrunn av at de fleste tre fjerdedeler av sysselsettingen nå er innenfor tjenesteytende næringer. Sakte, men sikkert har næringslivet i rike land gått fra å være dominert av industrivirksomheter til i første rekke å bestå av tjenestenæringer. Spesielt kunnskapsbaserte tjenester har hatt en sterk vekst de siste årene. Et påtrengende spørsmål er om digitaliseringen nå har kommet så langt at selv svært avanserte kunnskapstjenester lar seg kodifisere og handles på tvers av land. Det gjør det også mulig å flytte produksjon av tjenester ut av landet, uten å flytte mennesker, og så overføre tjenesten tilbake. Fenomenet kalles i mange sammenhenger for offshoring (utflytting) og motsatt inshoring (innflytting). Dette prosjektet drøfter relevansen av disse spørsmålene for norske tjenestenæringer. Problemstilling Prosjektet tar utgangspunkt i tre hovedproblemstillinger: Prosjektet skal vurdere det aktuelle og forventede omfanget, hastigheten og karakteren på utflyttingsaktiviteter hos norskbaserte tjenesteleverandører. Prosjektet skal vurdere perspektiver og muligheter i pågående innflyttingsaktiviteter hos virksomheter som de siste årene har etablert seg med produksjon, salgskontor, hovedkontorer eller lignende på det norske marked. Prosjektet skal vurdere hvordan utviklingen av ikke-teknologiske tjenester i Norge påvirkes av at IKT-tjenester og industri flyttes ut. 2

8 Konklusjoner og perspektiver Nedenfor skisserer vi først kort vesentlige strukturelle endringer i tjenestenæringene. En slik gjennomgang er nyttig for å vurdere hvilke strategiske utfordringer tjenestebedrifter møter i en globalisert økonomi. Deretter vurderer vi perspektivene for en økt global relokalisering av tjenestevirksomhet. Det er tjenester vi lever av Tjenestenæringene vokser relokalisering eller ei Utviklingen i sysselsetting de siste årene viser at en rekke tjenestenæringer vokser kraftig. Sterkest vekst finner vi innenfor forretningsmessig tjenesteyting av ulike slag. Aktivitetsveksten tyder ikke på noen sterk tendens til utflytting, snarer tvert i mot. Vår vurdering er at veksten primært er drevet fram av økt etterspørsel etter tjenester fra både husholdninger og bedrifter, samt at ny teknologi har gitt opphav til helt nye tjenester og tjenestedistribusjon. Ut- og innflytting av aktiviteter (relokalisering) har så langt betydd relativ lite for sysselsettingsveksten innenfor tjenestenæringene. Økt handel med tjenester raskere importvekst enn eksportvekst Den raske utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi har medført at transport av så vel informasjon som personer skjer raskere og er blitt langt billigere. Handel med tjenester over lange avstander har følgelig blitt langt enklere. Mulighetene for å handle tjenester er en forutsetning dersom det skal være en gevinst i å flytte relokalisere tjenestevirksomheter. En økende relokalisering av tjenestevirksomheter fra Norge bør derfor motsvares i økt tjeneseteimport fra Norge, enten fordi virksomheter flytter aktiviteter ut eller går over til å kjøpe fra utenlandske leverandører. Tilsvarende må økt virksomhet i Norge som følge av innflytting av aktiviteter motsvares i økt eksport av tjenester. Det er flere grunner til at import eller eksport av tjenester endrer seg, men endringer i handelsstrømmer er like fullt en indikator på endret lokaliseringsmønster. Tall for internasjonal handel med tjenester tyder på at det særlig er rike land som har overskudd på handelsbalansen med tjenester. Blant OECD-landene ser overskuddet i heller ut til å øke enn å minske. Eksportveksten er stor for enkelte fattige land som India og Kina, men disse importerer likevel mer tjenester enn de eksporterer. I seg selv kan handelstall tyde på at relokalisering av tjenester er en fordel for land som Norge. Norges handelsbalanse er også positiv og om lag som gjennomsnittet blant OECD-landene. Størst handelsvekst finner vi blant digitaliserbare tjenester innen forretnings- og finanstjenester. I et relokaliseringsperspektiv er det interessant å merke seg at importveksten har vært høyere enn eksportveksten de fleste årene siden 1990, og forskjellen i veksttakt ser ut til å øke. Utviklingen kan være et tegn på at relokalisering kan bli et større utfordring i tiden som kommer enn hva det er i dag. Vi ser også at betaling for (import av) lisenser, patenter, varemerker og royalities vokser mye. Bak disse betegnelsene skuler det seg bl.a. oppgjør mellom hovedkontor og datterselskaper. Importtallene kan tyde på at utenlandske selskaper 3

9 eksporterer ulike former for hovedkontortjenester til Norge. Vi ser tendenser til tilsvarende strømmer motsatt vei, men i mindre omfang. Selv om tjenester i økende grad kan handles internasjonalt, handler vi primært med våre nærmeste naboland. Handelstall tyder ikke på noen relokalisering av betydning til fjerntliggende land som Kina og India, i alle fall ikke foreløpig. Slik er også det generelle bildet internasjonalt. Mesteparten av internasjonal handel er mellom naboland og internasjonal handel er viktigere for små land enn for store. Oppsummert viser endringer i næringsstruktur og handelsmønster ingen sterk tendens til relokalisering av tjenester, men det kan være vi står foran større endringer de kommende årene. Norske bedrifter handler gjerne tjenester eksternt primært bistand til logistikk og IT Undersøkelse blant norske bedrifter flest nasjonalt orienterte bedrifter For å forstå mer om omfang av og karakteren på tjenestehandel og utflyttingsaktiviteter hos norske bedrifter har vi våren 2006 gjennomført en telefonbasert spørreundersøkelse blant 500 virksomheter i Norge. Undersøkelsen tydeliggjør at det fleste norske bedrifter er rettet mot hjemlandet. Slik sett er relokalisering en lite aktuell problemstilling for disse. Hele 2/3 av virksomhetene har kun aktivitet i Norge. Blant de virksomhetene som leverer en tjeneste som er utviklet i Norge, og bare har aktivitet i Norge, er tilbydere av opplevelser (reiseliv og kultur) og hjelpetjenester (vakt, renhold, catering og annen assistanse) overrepresentert. Dette er typisk tjenester som er vanskelig å handle på lang avstand (krever forflytning av folk). Virksomheter rettet mot å problemløsning (utviklere av nye løsninger, rådgivere o.a.) er langt mer internasjonale. Formidlingsbedrifter (transport, finans og tele) er i en mellomstilling. Internasjonalt ser vi at internasjonale konsern med egne konsepter ekspanderer kraftig innen alle former for tjenester. Konkurransen mellom bedrifter med norskutviklede konsepter og bedrifter med konsepter fra utlandet kan dermed antas å øke i årene som kommer, selv om markedet primært er Norge. Norske bedrifter kan i så fall stå overfor strategiske valg knyttet til om de selv ønsker å ekspandere og investere i utlandet eller forsterke egen posisjon i Norge uten internasjonale ambisjoner. Krav til kundetilpasning gjør det vanskelig å benytte utenlandske underleverandører Andelen av virksomhetene som kjøper tjenester fra utenlandske leverandører varierer særlig med graden av kundetilpasning. Blant de som selv leverer standardiserte tjenester/produkter, er tendensen til å kjøpe tjenesten ute særlig høy. Tendensen til å kjøpe tjenester ute er lavere jo høyere grad av kundetilpasning innkjøperen har på egne tjenesteleveranser. Svarene underbygger en hypotese om at muligheter for relokalisering av tjenester i stor grad henger sammen med om bedriftenes aktiviteter kan standardiseres. Andelen som kjøper tjenester fra utenlandske leverandører er klart sterkest blant virksomheter innen finans, tele og transport, alle næringer med standardiserbare 4

10 aktiviteter. Andelen som kjøper tjenester fra utlandet er lav blant virksomheter som selger opplevelser og hjelpetjenester. Forretningsmessig tjenesteyting rettet mot problemløsning er i en mellomstilling. Relokalisering og globalisering er altså ikke det samme. Når tjenester standardiseres blir det enklere både å dele opp virksomheten og handle med de enkelte aktivitetene, noe som muliggjør bedriftsvekst gjennom relokalisering. Internasjonalisering og ekspansjon gjennom å utvikle internasjonale forretningskonsept kan skje både parallelt med og uavhengig av relokalisering av tjenesteaktiviteter. En vesentlig andel kjøper den tjenesten som er viktigst for konkurranseevnen i utlandet At det er vanlig å kjøpe tjenester fra andre gjør at potensialet for å kjøpe tjenester fra utlandet er relativt stort. Blant virksomheter som kjøper tjenester eksternt, svarte 16 prosent at de kjøper fra utenlandske leverandører den tjenesten de anser som viktigst for konkurranseevnen. Det er verdt å merke seg at nesten hver sjette bedrift svarer at de handler strategisk viktige tjenester fra utenlandske leverandører. Transport og logistikk skiller seg ut som den klart vanligste tjenesten å kjøpe fra utenlandske leverandører, deretter kommer konsulentbistand innen IT. Motivene for disse utenlandskjøpene kan være forskjellige. Kjøp av logistikktjenester kan være nødvendig for å gjennomføre utenlandsk forretningsvirksomhet. Konsulentbistand innen IT er imidlertid i langt større grad en aktivitet som kan handles inn uavhengig av hvor sluttleveransen skal skje. Slik sett er det grunn til å tro at det særlig er innen slike aktiviteter at norske virksomheter konkurrerer med utenlandske om oppgaver for norske oppdragsgivere. Også kjøp av annen konsulentbistand og finansielle tjenester må antas å konkurrere med kjøp fra norske virksomheter. Tjenestekvalitet er en viktig konkurranseparameter. Økende krav til kvalitet kan være en driver for å orientere seg internasjonalt ved kjøp av tjenester, ofte i form av krav om at tjenesteleveransen skal tilføre kunden ønsker særegne løsninger eller spesifikk kunnskap. Leverandører av handlbare kompetansebaserte tjenester står i så fall overfor både spennende muligheter og utfordringer ved å forholde seg til et mer internasjonalisert marked. Kjøp i utlandet varierer mer mellom tjenestenæringer enn mellom industri og tjenester Andelen av virksomhetene som kjøper tjenester i utlandet, øker noe med størrelsen på virksomhetene, målt i antall ansatte, men ikke mye. Viktigere er næringsforskjellene. Industribedriftene kjøper i større grad tjenester fra utenlandske leverandører enn tjenestebedriftene. Forskjellene er faktisk større mellom ulike typer tjenesteytende næringer enn mellom tjenestenæringene og industrivirksomhetene. 5

11 Internasjonale virksomheter kjøper mest i utlandet leverandører til det offentlige kjøper minst Spørreundersøkelsen avdekker også at internasjonale virksomheter i større grad en andre kjøper tjenester fra utenlandske leverandører. Internasjonale virksomheter er her både bedrifter som er aktive i utlandet og/eller leverer tjenester som er utviklet av et utenlandsk selskap. En mulig tolkning kan være at bedrifter med internasjonale vekstambisjoner både kjenner til og har større behov for internasjonale underleverandører enn andre. Virksomheter som i stor grad leverer til offentlig sektor i Norge, kjøper i liten grad tjenester fra utenlandske leverandører. Adgang til kvalifiserte medarbeidere viktigste motiv for eksterne tjenestekjøp Hva oppgir så bedriftene selv som motiv for å kjøpe tjenester eksternt, både fra norske og utenlandske leverandører? Adgang til kvalifiserte medarbeidere er den årsaken som oftest oppgis som viktig for å kjøpe tjenesten eksternt. Deretter oppgis kostnadsreduksjon som viktig. Disse to begrunnelsene er helt dominerende. Vektleggingen av kompetanse bør gi muligheter for norske kunnskapsbedrifter som ønsker å ekspandere. Samtidig understreker svarene betydningen av en kompetent arbeidsstyrke for å tiltrekke kunnskapsbedrifter til Norge. Leveringssikkerhet (stabile leveranser til avtalt kvalitet) er den egenskapen som blir sterkest vektlagt ved valg av en ekstern tjenesteleverandør. Fleksibilitet og omstillingsevne kommer deretter, mens lav pris bare er tredje viktigste egenskap. Også disse svarene vitner om en sterk vektlegging av kvalitet og kompetanse ved tjenestekjøp. Potensial for mer flytting av virksomhet i årene som kommer? Potensial for økt outsourcing, men avventende bedrifter Få norske bedrifter som kjøper tjenester av andre, har byttet fra norske til utenlandske leverandører, eller omvendt. Vår vurdering er at det ikke synes å ha vært noen sterk tendens til relokalisering i form av bytte av leverandører de siste årene. Dette kan endre seg i årene som kommer. 56 prosent av virksomheten svarte at de i dag produserer tjenester til eget bruk som de alternativt kan kjøpe fra eksterne leverandører. Det er imidlertid bare 1/3 av de som har muligheter til å sette ut flere tjenester, som oppgir at de vurderer å gjøre dette de neste 5 årene. (atten prosent av alle virksomhetene). Tretten prosent av de med outsourcingsmuligheter vurderte utenlandske leverandører (to prosent av alle virksomhetene). Vår vurdering er at bedriftene ikke selv ser for seg store endringer i sine tjenesteinnkjøp de kommende årene. Svarene må likevel vurderes ut fra dagens markedsforhold. Det at få bedrifter forholder seg til et internasjonalt tjenestemarked gjør kanskje at oppmerksomheten på mulighetene er begrensede. Det kan derfor ikke utelukkes at oppmerksomheten om muligheten for ulike former for flyttinger av innkjøp og virksomheter blir viktigere i årene framover. Veksten i handelen med tjenester internasjonalt underbygger en slik mulig utvikling. 6

12 Kunnskapsintensive tjenester lokaliseres der kompetansen finnes Vi har også vurdert hvordan utviklingen av ikke-teknologiske tjenester i Norge påvirkes dersom IKT-baserte tjenester og industri flytter ut. De aller fleste tjenestevirksomheter er lite knyttet til industrielle verdikjeder. Annerledes er det med forretningsmessige tjenester. Likevel er lokaliseringsmønsteret til slike tjenester klart annerledes enn for industrien. For tjenestebedriftene ser det ut til at effektiv tilgang til egne innsatsfaktorer dominerer over behovet for å være nær en kunde. Kvalifisert arbeidskraft og kunnskap er i dag avgjørende innsatsfaktor for å kunne levere tjenester med et høyt kunnskapsnivå. Tilgangen til kvalifisert arbeidskraft ser i størst grad å være til stede i og rundt større utdanningsinstitusjoner, i byer med sterk kulturell profil eller i politiske maktsentra. Data for regional sysselsetting fordelt på næringer synes å bekrefte dette bildet. Ut fra ovenstående er det nærliggende å konkludere med at omfanget av verken teknologiske eller ikke-teknologiske tjenester påvirkes mye av at industriens framtidige lokalisering. Politikk for økt globalisering av tjenester Globalisering blir ofte assosiert med noe skremmende. Denne rapporten viser at det er langt igjen før vi kan snakke om en globalisert tjenesteøkonomi, med samme logikk som globaliseringen av vareproduksjon. Vi ser imidlertid flere tegn til at den internasjonale arbeidsdelingen innenfor enkelte tjenestenæringer blir skarpere, om enn fra et meget lavt nivå. Vi vet for eksempel at Svært mange bedrifter svarer at tjenester de i dag selv produserer til eget bruk alternativt kan kjøpes fra eksterne leverandører Handelen med tjenester blir stadig enklere, rent teknologisk Regulatoriske hindringer for tjenestehandel bygges ned eller forenkles. Det som holder igjen er primært det at mange tjenester ikke lar seg standardisere i tilstrekkelig grad, samtidig som kravene til kundetilpasning øker. Når vi legger dette sammen med betydningen av at kunder og leverandører forstår hverandre språklig og kulturelt, er det vår vurdering at relokalisering nok vil øke, men gradvis. Et annet forhold som også trekker i retning av økt relokalisering er at vi innenfor flere tjenestenæringer ser en sterk tendens til oppbygning av internasjonale forretningskonsepter og merkevarebygging gjennom internasjonale konsern og kjeder. Flere større konsern gir gradvis større behov for stabsrettede tjenester. Stabsfunksjoner blir vanligvis lokalisert til større byer hvor det er god tilgang på kvalifisert arbeidskraft i så vel som utenfor Norge. Politikkimplikasjoner Gitt at også tjenestenæringene vil globaliseres i økende grad, hva bør være det næringspolitiske svaret? Vi vil peker på følgende åpenbare næringspolitiske implikasjoner: 7

13 Flere og mer internasjonale tjenesteprodusenter vil gi grunnlag for nye typer verdiskaping i Norge. Fortsatt satsing på høyere utdanning og utvikling av spesialisert tjenestekompetanse vil gi større muligheter til å utvikle internasjonale forretningsmuligheter av høy verdi fra Norge. Næringspolitikken bør aktivt oppmuntre til internasjonalisering av tjenestenæringene, enten de investerer i andre land med base i Norge, eller motsatt. 8

14 1 Bakgrunn og problemstilling I dette kapitlet gjør vi rede for bakgrunn for prosjektet, problemstilling og opplegget for rapporten. 1.1 Bakgrunn Globalisering og omstilling har vært nøkkelord i de aller fleste næringspolitiske debatter de siste ti årene. I 1991 opphørte Sovjetunionen og vi fikk World Wide Web (www). Den historiske epoken vi gikk inn i og som vi fremdeles er i har ennå ikke noe navn, men har definitivt gitt opphav til ny dynamikk og nye aktører i internasjonalt næringsliv. Selskaper som Microsoft og Nokia er eksempler på selskaper som på kort tid har utviklet seg til å bli blant verdens få virkelige globale selskaper. Kina og India framstår som morgendagens økonomiske stormakter, sammen med USA og EU. Et framtredende trekk i denne perioden er at den internasjonale arbeidsdelingen i produksjonen av alle typer varer har blitt langt skarpere. Arbeidskrevende produksjonen legges i økende grad til områder hvor arbeidskostnadene er relativt lave. Energikrevende produksjoner går til land med relativ billig energi. Kunnskapsbasert produksjon lokaliseres der kunnskapen finnes. Utviklingen er på ingen måte noe nytt fenomen. At bedriftene tilpasser seg endrede markeds- og prisforhold er nettopp kjennetegnet til markedsøkonomien. Tempoet i endringene er imidlertid høyere enn før. Oftere enn før ser vi at produksjon rett og slett flytter fra høykostland for å gjenoppstå i land med, enn så lenge, lavere kostnader. Nytt er det også at folkerike land som Kina og India i løpet av få år har blitt integrert i den internasjonale markedsøkonomien, med påfølgende store konsekvenser for internasjonale priser på alle typer arbeid og kapital. Utviklingen har skapt dyp bekymring i mange rike land for om grunnlaget for framtid økonomisk vekst blir undergravet. Hva skal vi leve av når industrien blir borte? Det vanligste svaret er tjenester. Tre fjerdedeler av sysselsettingen er nå innenfor tjenesteytende næringer. Mesteparten av landets verdiskaping tas ut i form av lønn og annen godtgjøring for arbeidsinnsats. Økonomisk velstand bygger på at vi evner å utvikle bedrifter med høy lønnsevne. Høyest lønnsevne finner vi i bedrifter som leverer varer og tjenester basert på særegen og etterspurt kunnskap. 9

15 For Norges del kan dette svaret virke beroligende. Norge har jo en meget godt utdannet befolkning og bør være vel rustet for å utvikle denne type næringsliv. Det er heller ikke så lett å flytte tjenestevirksomheter. De fleste tjenester ytes av personer og må konsumeres øyeblikkelig, noe som krever nærhet mellom kjøper og selger. De fleste land har da også alle typer tjenestevirksomheter. Gjennom stadig økende aktivitetsnivå, kan det se ut som norske tjenestenæringer hevder seg godt i den internasjonale konkurransen. Spesielt kunnskapsbaserte tjenester har hatt en sterk vekst de siste årene. Men nye spørsmål dukker opp. Har ikke digitaliseringen nå kommet så langt at selv svært avanserte kunnskapstjenester lar seg kodifisere og handles på tvers av land ved hjelp dagens IKT-infrastruktur? Det gjør det også mulig å flytte produksjon av tjenester ut av landet, uten å flytte mennesker, og så overføre tjenesten tilbake. Fenomenet kalles i mange sammenhenger for offshoring (utflytting) og motsatt inshoring (innflytting). Et par eksempler kan belyse dette: Karttegning er i dag digitalisert. Vei og landskap kan ved hjelp av satellitt-teknologi dermed vel så gjerne tegnes i India som i Norge. På samme måte skjer røntgenanalyser stort sett utelukkende ved hjelp av teknologi. Følger vi utviklingen i USA, vil disse tjenestefunksjonene bli vurdert flyttet fra Norge til utlandet. På samme måte kan utviklingen av on-line dataspill et område hvor norske selskaper står sterkt internasjonalt i utgangspunktet skje hvor som helst. Relokalisering av tjenester har ikke nødvendigvis en entydig retning. Mens flytting av industrivirksomheter stort sett skjer fra høyinntektsland til lavinntektsland, kan man innenfor tjenestefeltet godt se for seg bevegelse begge veier. Utfordringen fra et norsk synspunkt er at vi ikke vet nok om hvilke norskbaserte tjenestefunksjoner som potensielt kan flyttes ut, hvilke land de kan flyttes til, hvor raskt og hvor mye, eller hvilke tjenester som flyttes inn. Én av grunnene til dette er at statistikken er relativt svakt utviklet på dette område, både i Norge og i utlandet. 1 Dette prosjektet tar sikte på å øke kunnskapsgrunnlaget. 1.2 Problemstilling Prosjektet tar utgangspunkt i observasjonene og hypotesene og kan formuleres i tre hovedproblemstillinger: Prosjektet skal vurdere det aktuelle og forventede omfanget, hastigheten og karakteren på utflyttingsaktiviteter hos norskbaserte tjenesteleverandører. Prosjektet skal vurdere perspektiver og muligheter i pågående innflyttingsaktiviteter hos virksomheter som de siste årene har etablert seg med produksjon, salgskontor, hovedkontorer eller lignende på det norske marked. 1 GAO (2004), International Trade. Current Government Data Provide Limited Insight into Offshoring of Services. US Government Accountability Office. 10

16 Prosjektet skal vurdere hvordan utviklingen av ikke-teknologiske tjenester i Norge påvirkes av at IKT-tjenester og industri flyttes ut. Som et bakteppe for analysene vil vi i prosjektet drøfte globale drivkrefter som påvirker mulighetene for mobiliteten og relokaliseringsviljen innenfor tjenestebedriftene. Betydningen av Europakommisjonenes tjenestedirektiv (slik forslaget foreligger fra kommisjonen i dag) og endringer innenfor rammen av WTO/GATS vil bli drøftet eksplisitt. Prosjektet vil søke å påvise hvilke tjenestetyper som kan forvente nedgang/vekst i Norge, samt forklaringer på hvilke faktorer som antas å ha spesielt betydning for å gjøre norske virksomheter til konkurransedyktige over landegrensene. Rapporten skal ta utgangspunkt i alle typer tjenester i henhold til typologien i ECON-rapport Innovasjon i tjenester, som skiller mellom problemløsning, hjelpetjenester, formidling og opplevelsestjenester. Prosjektet vil legge stor vekt på å synliggjøre hva som er viktig for at Norge skal være et attraktivt lokaliseringsland for ulike typer tjenestevirksomheter, herunder både kunnskapsintensive problemløsere og hjelpetjenester av ulike slag. Tilsvarende vil prosjektet søke å identifisere interne forhold som kan medvirke til å øke virksomhetsutflytting blant tjenestevirksomheter. Kunnskap og kompetanse er den sentrale innsatsfaktor for de fleste tjenestevirksomheter. Prosjektet vil eksplisitt drøfte forvaltningen av kunnskap og kompetanse i tjenestevirksomhetene. 1.3 Hva er relokalisering? Før vi går videre er det nødvendig å definerer begrepet relokalisering nærmere. Når snakker vi om ekspansjon ute og når snakker vi om utflytting? Med relokalisering mener vi at økonomisk aktivitet, særlig produksjon, som tidligere har blitt utført i Norge, går over til å bli utført i utlandet. Figur 1.1 Begrepsavklaring Organisering I selskapet Utenfor selskapet Lokalisering I hjemlandet I utlandet Produksjon organisert i selskapet, i hjemlandet Ofte brukt som referansepunkt A Produksjon i utenlandsk avdeling av selskapet Utenlandsk direkteinvestering (FDI) B Produksjon organisert utenfor selskapet Kjøp av varer eller tjenester fra innenlandsk leverandør C Produksjon organisert utenfor selskapet, hos utenlandsk leverandør Kjøp av varer/tjenester fra utlandet Kilde: ECON, basert på UN World Investment Report

Rapport 2005-046. Perspektiver på kunnskapsintensiv tjenestesektor

Rapport 2005-046. Perspektiver på kunnskapsintensiv tjenestesektor Rapport 2005-046 Perspektiver på kunnskapsintensiv tjenestesektor ECON-rapport nr. 2005-046, Prosjekt nr. 45450 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-790-8 MSv/AKH/TVa/PIL, RAR, 26. mai 2005 Offentlig Perspektiver

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Professor Handelshøyskolen BI Norgespakken: Spissteknologi, kunnskap og ledelse Stord-konferansen Stord, 15.06.2006 Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Globalisering og arbeidsmarkedet

Globalisering og arbeidsmarkedet AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG De siste tiårene har verden blitt stadig mer globalisert gjennom økt internasjonal handel og friere kapitalbevegelser over landegrensene. Økt internasjonal handel vil i følge

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Norsk Arbeidslivsforum, Trondheim, 16. april 2013 Tore M. Sellæg, Norsk Industri Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge Paul Chaffey, Abelia Antall bedrifter i Abelia 2001-05: 420 370 Nå: 448 medlemsbedrifter 320 270 220 170 Start: 187 medlemsbedrifter

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

EUs forslag til nytt tjenestedirektiv: Samfunns- og næringsøkonomiske konsekvenser for Norge

EUs forslag til nytt tjenestedirektiv: Samfunns- og næringsøkonomiske konsekvenser for Norge EUs forslag til nytt tjenestedirektiv: Samfunns- og næringsøkonomiske konsekvenser for Norge Leo A. Grünfeld NUPI - utenrikspolitisk institutt Kort om bakgrunnen for direktivet: Europakommisjonens forslag

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet : Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen og Kjell Salvanes Institutt for samfunnskonomi, NHH NHH s Høstkonferanse Oslo, 19. oktober 2012 Kina er verdens største eksportør

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene?

Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene? Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene? Foredrag Vestlandskonferansen Grieghallen 16. februar 2012 Kjell G. Salvanes Professor NHH Bakgrunn Hva er det økonomiske bakteppet? Finansiell krise

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Arbeidskraft- og kompetansebehovet for Telemarksindustrien fram mot 2020 (2) 2011-12-13 Grenland Norges sterkeste

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen?

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Torunn Kvinge og Aleksandra Rezanow Ulrichsen Fafo Østforum seminar 10.11.06 Tema som blir tatt opp Norsk uteproduksjon i Polen kort

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer