BODØ KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Bystyret Møtested: Flystasjonen, messe II, Dato: Tidspunkt: 10:00 NB! Buss fra rådhuset kl

Transkript

1 BODØ KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Flystasjonen, messe II, Dato: Tidspunkt: 10:00 NB! Buss fra rådhuset kl Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat v/vibeke Nikolaisen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling og saksliste. Saksliste

2 Saksnr Innhold Side PS 08/122 PS 08/123 PS 08/124 PS 08/125 PS 08/126 PS 08/127 PS 08/128 PS 08/129 PS 08/130 PS 08/131 Årnesheimen borettslag - søknad om bidrag til rassikring Frikjøp for manglende leke- og utearealer- Opprettelse av fond. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - høring på sektorvise utredninger av konsekvenser Sinus - framtidig drift Tilleggsfinansiering ved kjøp av gjennomgangsboliger på Nedre Hunstadmoen Frivillighetssentralen i Bodø - søknad om ekstra driftstilskudd Plan for legetjenesten - prioritering av tiltak Søknad om tilskuddsmidler til "Ny Giv" Opprettelse av innsatsteam for skolene i Bodø Bodø kommune som skoleeier - overordnet strategi Ny behandling PS 08/132 Den Kulturelle Skolesekken - revidert plan PS 08/133 PS 08/134 PS 08/135 Instruks for barnerepresentanten i Bodø kommune Reguleringsplan for Sieverthammern hyttefelt, del av gnr 239 bnr 3, Breivika, Skjerstad. Reguleringsplan for Kvarv Hyttefelt del av GBNR 231/2 - Misvær PS 08/136 Forslag til reguleringsplan for Påls vei PS 08/137 PS 08/138 PS 08/139 Reguleringsplan for Festvåg Camping Fastsetting av planprogram for kommunedelplan Ytre havn Oppsummering av høring Forslag til reguleringsplan for Støver Øst fase 1. Ny behandling PS 08/140 Saltenstrategier PS 08/141 PS 08/142 PS 08/143 Forvaltningsrevisjonsrapport - kommunale bygg i Bodø kommune Forvaltningsrevisjonsrapport - internkontroll pleie og omsorg i Bodø kommune Referatsaker RS 08/18 Landsomfattende etablering av nye statlige mottak for asylsøkere RS 08/19 Referat fra møte i regionrådet juni -08 RS 08/20 Kontrollutvalgets gjennomgang av formannskapets bruk av beslutningsmyndighet PS 08/144 Interpellasjoner FO 08/9 Interpellasjon vedr. forurensning av VatnVatnet - Ole Henrik Hjartøy (H) FO 08/10 Interpellasjon vedr. energianlegg i Salten - Odd-Willy Hansen (SV) FO 08/11 Interpellasjon vedr. kirkebuss i Rønvik - Terje Cruickshank (V)

3 Bodø, 2. september 2008 Odd-Tore Fygle (AP) Ordfører Linda K. Storjord formannskapssekretær

4 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 08/4782 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/117 Formannskapet /122 Bystyret Årnesheimen borettslag - søknad om bidrag til rassikring Sammendrag Bodø Boligbyggelag har i brev av 2. april d.å. søkt om at kommunen bidrar økonomisk til rassikring av boliger i Årnesheimen borettslag i Årnesveien 14. Det foreslås at kommunen yter tilskudd til sikringsarbeidene med inntil 50% av kostnadene begrenset til kr ,-. Saksopplysninger I mai 2004 raste en stor stein ned skråningen og inn på gårdsplassen bak boligene i Årnesveien 14. Inspeksjon av den ca. 10 m høye skrenten påviste flere steinsprang. Geolog vurderte ikke faren for ytterligere steinsprang for akutt, men at det ved videre erosjon ville oppstå fare for nedfall/steinsprang fra nedre del av skrenten. I øvre del ble det påvist ei blokk i størrelsesorden 3-6 m3 som ved videre erosjon/frostsprenging kan løsne og treffe boligene nedenfor. Geolograpporten tilrådde opprenskning og eventuelt bolting av ustabile/løse steiner i skråningen. Den store blokka ble anbefalt nedtatt kontrollert. Entreprenør beregnet kostnadene til kr ekskl. merverdiavgift. Uten nærmere overslag regner BBL med at sikringsarbeidene kan koste opp mot kr ,- i dag. Byggetillatelse for boligene ble gitt av bygningsrådet i Området er uregulert. Verken søknaden eller tillatelsen omtalte grunnforhold og rasfare. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven om at det ikke skal bygges i områder hvor det kan oppstå ulemper eller fare for brukere eller beboere var i prinsippet de samme i 1971 som nå. Vurderinger Det kan ikke settes krav om absolutt sikkerhet til plassering av bebyggelse, og det er ikke mulig i dag å fastslå, ut fra situasjonen i 1971, om det forelå eller burde ha forelagt noen grunn til mistanke om rasfare på den aktuelle tomten, og at byggetillatelse dermed ikke skulle ha vært gitt. Kommunen har imidlertid et ansvar etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven og naturskadeloven for å sikre en forsvarlig bruk og vern av arealer og bygninger, og kommunen har en selvstendig undersøkelsesplikt med hensyn til farer både ved utarbeidelse av arealplaner og ved vurdering av dele- og byggetillatelser. Når det etter mer enn 30 år etter at boligene ble oppført er påvist at endring i grunnforholdene medfører en markert risiko for at fare kan oppstå, har kommunen plikt til å påse at det iverksettes særskilte sikkerhetstiltak for å avverge faren. Selv om det i denne saken ikke kan fastslås at det foreligger et rettslig grunnlag for et økonomisk ansvar for kommunen, kan det ikke utelukkes at

5 problemet kunne ha vært unngått gjennom en grundigere saksbehandling i Kommunen bør derfor medvirke til at faren avverges på en tilfredsstillende måte. Det finnes ingen tilskuddsordning som dekker de aktuelle sikringstiltakene. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til ovenstående foreslår jeg at kommunen delfinansierer inntil 50% av kostnadene til sikringstiltakene begrenset til kr ,-. Utgiften foreslås dekket av ubrukte lånemidler til prosjekt Knut Hamsuns vei. Prosjektet er avsluttet og midlene kan omdisponeres. Forslag til innstilling Bodø bystyre vedtar å delfinansiere inntil 50% av kostnadene begrenset til kr ,- til rassikring av boliger i Årnesveien 14. Utgiften dekkes av ubrukte lånemidler til prosjekt Knut Hamsuns vei. Formannskapets behandling i møte den : Votering Innstillingen vedtatt mot 1 stemme (V). Vedtak Bodø bystyre vedtar å delfinansiere inntil 50% av kostnadene begrenset til kr ,- til rassikring av boliger i Årnesveien 14. Utgiften dekkes av ubrukte lånemidler til prosjekt Knut Hamsuns vei. Saksbehandler: Henrik K. Brækkan Svein Blix rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør

6 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /306 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/106 Formannskapet /123 Bystyret Frikjøp for manglende leke- og utearealer. Opprettelse av fond. Sammendrag Innenfor sentrumsområdet har det siden 2001 vært åpnet for ordning med avtaler med utbyggere om økonomisk medvirkning til etablering av nye eller opprustning av eksisterende leke- og utearealer når det ikke har vært mulig å tilfredsstille kravene på egen grunn. Fortetting og høy tomteutnyttelse øker behovet for å sikre utearealer med god kvalitet for både barn, unge og voksne. I noen prosjekter, spesielt i bykjernen, kan det være vanskelig å oppnå tilfredsstillende utearealer. Dersom utbygger i slike tilfelle ikke kan oppnå dispensasjon fra kravene, vil alternativet være å oppgi eller endre prosjektets formål. Det foreslås derfor at det opprettes en fastere ordning for frikjøp med et fond med retningslinjer for etablering eller opprustning av leke-, oppholds- og rekreasjonsarealer, jfr. trykt vedlegg. En slik ordning vil gi større forutsigbarhet fra kommunens side og sikre likhetsprinsippet i slike saker, samt bidra til å forbedre miljøforhold og bokvalitet i sentrumsområdet. Forholdet til lovverket, rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser og normer for fysisk utforming av arealene kan sikres gjennom utbyggingsavtaler og opparbeidelse i kommunal regi. Saksopplysninger Plan- og bygningslovens formål er blant annet gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak å legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Det er anledning til gjennom vedtekt å fastsette de lempinger, skjerpelser, tillegg eller unntak fra bestemmelsene som finnes påkrevd under hensyn til forholdene på stedet, dersom loven ikke bestemmer noe annet. Krav til utearealer er nedfelt flere steder. Dimensjonering, innhold og funksjon er i hovedsak bestemt i kommunens vedtekt til plan- og bygningslovens 69 som er i overensstemmelse med Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen jfr. trykt vedlegg. Kravet i vedtekten til avsetting av uteareal er totalt 35 m2 for hver leilighet, fordelt på inngang-, nær- og grendelekeplass. I hittil inngåtte avtaler har det vært stilt krav om 25 m2 pr leilighet med mer enn to-rom, idet det ikke har vært stilt krav om uteareal (sandkasselekeplass) ved inngangssone, med fradrag for balkong og terrasse enten til hver leilighet eller som felles terrasser i bygget.

7 I kommunedelplan (KDP) for Bodø sentrum er det generelt stilt krav til at boliger skal ha tilgang til uteareal egnet for lek og opphold, enten på egen tomt eller fellesareal for flere eiendommer. I bykjernen kan balkong m.v. medregnes i utearealet. Der kravet til uteareal i denne sonen ikke kan oppfylles, kan det på vilkår kompenseres ved at nærliggende og godt tilgjengelige offentlige parker og lekeplasser medregnes. Det betinger avtale mellom utbygger og kommunen om økonomisk medvirkning i tilrettelegging for økt eller annen bruk av slike områder. Kommunens bestemmelser for sentrum er begrunnet i at det i noen sentrumsprosjekter er vanskelig å oppfylle kravene til utearealer for boliger på egen tomt. I noen prosjekter er løsningen at fellesarealer legges på takterrasser og private arealer på balkonger til hver leilighet. Manglende areal i forhold til gjeldende bestemmelser utløser krav til avtale og økonomisk medvirkning for økt bruk og tilrettelegging i offentlige parker og lekeplasser. Det er også mulig gjennom avtale å stille krav overfor utbygger om bygging av sikker atkomst til slike leke- og utearealer. I avtalene som hittil har vært inngått har en drøftet seg fram til en kvadratmeterpris for manglende uteareal, og nivået har vært satt skjønnsmessig. I arbeidet med revisjon av KDP Bodø sentrum vil det foreslås endring slik at det kun er fellesareal i eget prosjekt som kommer til fradrag ved vurdering av krav til utearealer, og at dette skal gjelde for alle leiligheter også to-roms, slik at kravet blir 35 m2 pr leilighet. Ved slike prosjekt er det viktig at det også må kunne stilles krav overfor utbygger om sikring av trafikksikker atkomst til slike arealer der det ligger til rette for det. Vurderinger Etablering av avtaler har vært ressurskrevende å utvikle for hvert aktuelt prosjekt fordi avtaledrøftelser må gjennomføres tidlig i planprosessene mens det ennå er flere usikkerheter både om omfang, priser og andre avtalerettslige sider. Erfaringene viser at dette gir lite forutsigbarhet for både utbygger og kommunen i det enkelte prosjekt og mellom prosjekter. Prissettingen kan oppfattes som tilfeldig, samt at frikjøpsbeløpene har lagt vesentlig lavere enn faktiske kostnader med etablering av denne typen utearealer. Med økt og annen bruk av offentlige parker og lekeplasser fra byggeprosjekter i sentrum, vil det være naturlig at utbygger bidrar økonomisk til økt tilrettelegging og kvalitet ved oppgradering og fornyelse, og at frikjøpsbeløpet så langt som mulig gjenspeiler de faktiske kostnadene for etablering av sikre og gode uteareal. Etablering av en avtalebasert frikjøpsordning forutsetter standardisering av avtalekonseptet, fastsettelse av frikjøpsbeløp med grunnlag i faktiske enhetspriser og regler for et investeringsfond. Frikjøpet innebærer dermed et privat tilskudd til fremtidig opparbeidelse av friområder og lekeplasser i kommunal regi og det vil bero på kommunale bevilgninger når og hvor de arealer som er frikjøpt skal etableres. Frikjøpsbeløpet bør fastsettes ut fra en kvadratmeterpris for manglende uteareal som dekker kostnader til nyanlegg av uteareal egnet til lek, opphold og rekreasjon. Kommunalteknisk kontor har beregnet samlede kostnader for opparbeidelse av inngang-, nær- og grendelekeplasser til ca. kr. 5500,-/m2. Beregningen er avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn og må ses som veiledende. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune har siden begynnelsen av 2000-årene, innenfor bykjernen, åpnet for ordning med egne avtaler med utbygger om økonomisk medvirkning i tilrettelegging for økt og annen bruk av offentlige parker og lekeplasser. Ordningen gjelder de tilfeller der kravet til uteareal ikke kan oppfylles i det enkelte prosjekt helt eller delvis - og hvor det kan kompenseres ved at det enkelte

8 prosjekt ses i sammenheng med andre grønne arealer i nærområdet og den overordnede grønnstrukturen i bysenteret. I forholdet til utviklingen i kommunen med fortetting innenfor sentrumsområdet, samt økt krav og fokus på kvalitet i utearealene, er det behov for å etablere en fastere ordning med frikjøpsfond. Opplegget vil gi større forutsigbarhet fra kommunens side samt sikre likhetsprinsippet i slike tilfeller, foruten at det vil bidra til boligfortetting med fornying av byrom og styrking og utvikling av miljøet i sentrum. Det tilrås at bystyret fatter vedtak om å innføre en frikjøpsordning for manglende uteareal i utbyggingsprosjekt innenfor sone 1 i sentrumsplanen med etablering av et bundet investeringsfond med regler og fastsetting av frikjøpsbeløp. Forslag til innstilling 1. Bystyret oppretter et bundet investeringsfond for frikjøp av manglende leke- og utearealer til etablering, opprusting og utvikling av lekeplasser, parker og byrom. 2. Regler for Bodø kommunes fond for uteareal, datert , vedtas. 3. Satsen for frikjøp settes til kr pr kvadratmeter manglende uteareal. Satsen reguleres årlig pr. 1. januar ut fra endring i SSB indeks for Byggekostnadsindeks for boliger, første gang pr Bruk av fondet skjer ved bevilgning i årsbudsjettet. 5. Formannskapet gis myndighet til å iverksette mindre tiltak i offentlige parker og byrom innenfor vedtatt bevilgning. Formannskapets behandling i møte den : Forslag Forslag 1 fra Svein E. Olsen (R): Endring i pkt. 6 siste setning: kommunen erstattes med bystyret slik at reglenes pkt. 6 siste setning blir: Lokaliseringen og tidspunkt for utførelsen av slike anlegg avgjøres av bystyret. Forslag 2 fra Svein E. Olsen (R): 1. Det utarbeides en utviklingsplan for grøntområder, leke og utearealer for sentrumsområder. 2. Pkt. 4 i reglene: 3. setning utgår. Forslag fra Eirik Sivertsen (AP): Fondet skal brukes slik at det kommer barn og unge i sone 1 til gode. Votering Forslag 1 fra Olsen (R)ble enstemmig tiltrådt. Forslag 2 fra Olsen (R) pkt. 1 ble enstemmig tiltrådt. Forslag 2 fra Olsen (R) pkt. 2 fikk 1 stemme (R) og falt. Forslag Sivertsen (AP) ble enstemmig tiltrådt.

9 Formannskapets innstilling 6. Bystyret oppretter et bundet investeringsfond for frikjøp av manglende leke- og utearealer til etablering, opprusting og utvikling av lekeplasser, parker og byrom. Fondet skal brukes slik at det kommer barn og unge i sone 1 til gode. Det utarbeides en utviklingsplan for grøntområder, leke og utearealer for sentrumsområder. 7. Regler for Bodø kommunes fond for uteareal, datert , vedtas. 8. Satsen for frikjøp settes til kr pr kvadratmeter manglende uteareal. Satsen reguleres årlig pr. 1. januar ut fra endring i SSB indeks for Byggekostnadsindeks for boliger, første gang pr Bruk av fondet skjer ved bevilgning i årsbudsjettet. 10. Formannskapet gis myndighet til å iverksette mindre tiltak i offentlige parker og byrom innenfor vedtatt bevilgning. Reglenes pkt. 6, 2. setning endres til: Lokaliseringen og tidspunkt for utførelsen av slike anlegg avgjøres av bystyret. Saksbehandler: Henrik K. Brækkan Tor Åseng Svein Blix rådmann Henrik K Brækkan kommunaldirektør Trykte vedlegg: -Vedtekt til pbls 69 nr 3 og kommunalteknisk norm -Regler for Bodø kommunes fond for uteoppholdsareal -kart KDP Sentrum

10

11 -t,^q 2--3c,7/Q5 A^-L. ^q.z ij VEDLEGG dat REGLER FOR BODØ KOMMUNES FOND FOR LEKE- OG UTEAREAL 1. Bodø kommunes fond for uteareal er et bundet investeringsfond for frikjøp av manglende lekeog utearealer i byggeprosjekt overfor utbyggere (tiltakshavere). Fondet er et byggefond til etablering, opprusting og utvikling av kommunens offentlige parker, lekeplasser og øvrige byrom. 2. Utbyggere (tiltakshavere ) som ikke oppfyller kravene til leke- og uteareal på egen eller felles areal, kan gjennom bestemmelse i reguleringsplan gis anledning til å benytte den alternative ordning som fremkommer av etterfølgende regler (frikjøpsordningen). Vedtekt til plan- og bygningslovens prg 69 legges til grunn ved beregning av nødvendig areal til leke- og uteopphold for bebyggelsen. 3. Utbyggere kan innbetale til kommunen et beløp for hver manglende kvadratmeter uteareal etter gjeldende satser vedtatt av bystyret. Innbetalt frikjøpsbeløp kan etter søknad refunderes utbyggere forholdsmessig dersom forpliktelsen til å skaffe nødvendig uteareal helt eller delvis blir oppfylt innen 3 år etter gitt rammetillatelse. 4. Innbetaling til fondet skal være foretatt før igangsettingstillatelse gis. I særlige tilfelle kan planutvalget godkjenne at innbetaling skjer på et senere tidspunkt mot at det stilles betryggende sikkerhet. 5. De innbetalte midler plasseres på et kommunalt fond som gis betegnelsen "Bodø kommunes fond for leke- og uteareal". 6. Fondets midler med renter kan benyttes til grunnerverv, etablering, opprusting og utvikling av offentlige parker og byrom for lek, opphold og andre aktiviteter. Lokaliseringen og tidspunkt for utførelsen av slike anlegg avgjøres av kommunen. 7. Ordningen gjelder for områder omfattet av sone 1 i kommunedelplan for Bodø sentrum.

12 Vedlegg Til 69 nr. 3. I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anlegget må vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friområder. Planer og byggetillatelser skal angi tidsfrister for opparbeidelse og ferdigstillelse av fellesarealene. Bygningsrådet kan kreve at anleggene tegnes inn på eget kartbilag til saken. Arealene og anleggene skal opparbeides og ferdigstilles innenfor de frister som er satt. De skal holdes forsvarlig vedlike av eier eller fester. 1. Krav til leke- og oppholdsareal Til hver leilighet skal det sikres minst 35 m2 leke- og oppholdsareal fordelt på lekeplass ved inngang, nærleke- plass og grendelekeplass. Areal brattere enn 1:5 og areal som ikke er tilgjengelig store deler av dagen skal som regel ikke regnes med. Det samme gjelder for areal som er belagt med restriksjoner som hindrer barns frie lek. I området hvor bebyggelsen ikke føres opp samlet, men hvor utbyggingen skal skje over tid, avgjør bygningsrådet når lekeplassene skal ferdigstilles. Lekeplass i inngangssonen Det skal anlegges lekeplass for mindre barn på fellesarealer for bolighus eller grupper av hus som inneholder 3 leiligheter eller flere. Avstanden til inngang skal være mindre enn 50 m. For middels tett eller åpen bebyggelse kan avstanden økes til 100 m, dersom det er direkte øyekontakt mellom bolig og lekeplass. Hver plass bør være på minst 150 m2 og skal betjene maksimum 15 leiligheter. For boliggrupper med 5 leiligheter eller færre, kan størrelsen reduseres til 50 m2. Nærlekeplass Det skal være minst 15 m2 areal pr. leilighet. Lekeplassen skal ligge nærmere inngang enn 150 m og bør være minst 1,5 da. Den skal betjene maksimum 100 leiligheter. Arealet kan deles på mindre enheter, men ikke mindre enn 0,5 da. For mindre boligfelt kan nærlekeplassen og lekeplassen ved inngang slåes sammen til en enhet, minst 1 da. stor og med gangavstand inntil 100 m fra inngang. Grendelekeplass Det skal være minst 10 m2 areal pr. leilighet. Plassen skal ligge nærmere inngang enn 500 m og skal være minst 5 da. Den skal betjene maksimum 500 leiligheter. Arealet kan deles opp i mindre enheter, men ikke mindre enn 2.5 da. I middels tett og åpen bebyggelse kan avstanden til inngang økes til 1000 m. Likeså kan skolegård eller annet offentlig areal godkjennes som grendelekeplass, dersom det kan godtgjøres at plassen eller arealet skal holdes åpen for fri lek. Nærlekeplass og grendelekeplass kan slåes sammen til en enhet, minst 5 da stor,

13 når hele området ikke omfatter mere enn 150 boliger. Plassen skal lokaliseres i forhold til boligbebyggelsen slik at ballspill ikke medfører vesentlig sjenanse for beboerne.

14 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 08/113 Formannskapet /124 Bystyret Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - høring på sektorvise utredninger av konsekvenser Innledning Arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet skal legges frem for Stortinget våren Den pågående høringen omfatter fire sektorvise utredninger av konsekvenser av virksomhet/påvirkning innenfor: Petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs. Fiskeri. Skipstrafikk Ytre påvirkning: klimaendringer, langtransportert forurensning med mer. Formålet med forvaltningsplanen for Norskehavet er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteresene knyttet til petroleumsvirksomhet og annen energiprodukjon til havs, fiskeri og skipstrafikk innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Høringsfristen er satt til 22. august då. Utredningen foreligger elsktronisk og er tilgjengelig på nett på: Sammendrag Det er viktig at man får etablert gode rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til Norskehavet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. En kunnskapsoppbygging knyttet til havområdet gjør at politiske beslutninger kan fattes på et sikrere grunnlag. Avdekking og identifisering av kunnskapsbehov er et sentralt poeng med alle utredningene som skal danne grunnlaget for forvaltningsplanen. Bodø kommune har en del områder som ønskes bedre utredet og en del forutsetninger som ønskes endret.

15 Forslag til vedtak 1. Bodø kommune er positiv til at det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. 2. Formannskapet anbefaler at det må utarbeides en tilleggsutredning for de kystnære områdene utenfor fylket, herunder Vestfjorden. Tilleggsutredningen må ta for seg de sektorvise konsekvenser som for selve Norskehavet. 3. Utredningen har tatt sikte på å kartlegge bruk og ressurser av olje og gass i området. Dette må utvikles videre til studier som tar for seg ulike scenarier hvor dette potesialet utnyttes. Med tanke på verdiskapning er det viktig å få klarlagt hvor eventuelle resurser finnes. Når oljeaktiviteten nå trekker nordover er det viktig at eventuelle funn ilandføres. Ilandføring må bli en del av vurderingene i forvaltningsplanen. For å oppnå ringvirkninger i Nordland som har 25 % av den norske kystlinjen, er det nødvendig å legge driftsorganisasjoner til fylket. Fokus må rettes på de muligheter som utbygging kan føre til av samfunns-, miljø- og næringsmessige ringvirkninger. 4. Formannskapet anbefaler at det utvikles og etableres forutsigbare og tjenlige økonomiske erstartninger ved arealkonflikt, areal- og ressurstap, uhell og ulykker. Det bør etableres et fond som dekker eventuelle tap innenfor nevnte områder. 5. Bodø kommune er inneforstått med at seismikkskyting er grunnlaget for å påvise olje- og gassressurser. All aktivitet knyttet til seismikk må skje i dialog og forståelse med fiskerinæringen. I spesielt viktige tidsperioder for fiskeriene må fiskeriinteressene prioriteres. 6. Formannskapet støtter Nordland fylkeskommunes anbefaling om at Nordland velges som et nasjonalt case i forhold til å identifisere og spesifisere hvilke krav som må oppfylles for at en kan si at beredskapen og oljevernet er akseptabelt. 7. Når det gjelder offshore vindkraft anbefales at det må foretas nærmere utredninger av lokale konsekvenser for konkrete anlegg med fokus på å minimalisere arealkonflikt med andre naturressurser. Dagens kunnskap er heller ikke tilfredsstillende når det gjelder påvirkning på fiske, sjøfugl og pattedyr. 8. Mangelfull kunnskap om bl.a. samspillet i økosystemet må tas på alvor. Det må iverksettes tiltak som høyner kompetansenivået for å kunne ivareta de fremtidige utfordringene. Kunnskapsutfordringen innen det marine miljøet må utvikles parallelt med en evt fremtidig petroleumsvirksomhet i Norskehavet. Det er viktig at det settes inn tiltak som bidrar til en styrking av kysttorskbestandene. Eventuelle negative effekter fra akvakultur, spesielt for torsk, må uredes nærmere. 9. For Nordland vil det også være av spesiell interesse å få utredet hvordan mulige klimaendringer vil kunne påvirke ulike deler av kysten med hensyn til for eksempel egnethet for akvakultur og fiskerienes sårbarhet for endringer.

16 10. På alle nivå har Nordland gjennom flere år hatt et engasjement rundt anlegget i Sellafield. Det er svært positivt at virksomheten ved anlegget har fått særskilt fokus i utredningen. 11. Betegnelser som brukes på arealer/områder i Norskehavet må gjennomgås og korrigeres slik at vi unngår at Haltenbanken og Trøndelagsterassen strekker seg langt oppover kysten av Nordland. Nordlandssokkelen kan eksempelvis være en god betegnelse for områdene utenfor Nordland. Det vises til bruk av betegnelsene Nordland I VII. Formannskapets behandling i møte den : Forslag Saken legges også frem for bystyret til behandling. Votering Innstillingen tiltrådt mot 2 stemmer (R, V). Formannskapets innstilling 12. Bodø kommune er positiv til at det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. 13. Formannskapet anbefaler at det må utarbeides en tilleggsutredning for de kystnære områdene utenfor fylket, herunder Vestfjorden. Tilleggsutredningen må ta for seg de sektorvise konsekvenser som for selve Norskehavet. 14. Utredningen har tatt sikte på å kartlegge bruk og ressurser av olje og gass i området. Dette må utvikles videre til studier som tar for seg ulike scenarier hvor dette potesialet utnyttes. Med tanke på verdiskapning er det viktig å få klarlagt hvor eventuelle resurser finnes. Når oljeaktiviteten nå trekker nordover er det viktig at eventuelle funn ilandføres. Ilandføring må bli en del av vurderingene i forvaltningsplanen. For å oppnå ringvirkninger i Nordland som har 25 % av den norske kystlinjen, er det nødvendig å legge driftsorganisasjoner til fylket. Fokus må rettes på de muligheter som utbygging kan føre til av samfunns-, miljø- og næringsmessige ringvirkninger. 15. Formannskapet anbefaler at det utvikles og etableres forutsigbare og tjenlige økonomiske erstartninger ved arealkonflikt, areal- og ressurstap, uhell og ulykker. Det bør etableres et fond som dekker eventuelle tap innenfor nevnte områder. 16. Bodø kommune er inneforstått med at seismikkskyting er grunnlaget for å påvise olje- og gassressurser. All aktivitet knyttet til seismikk må skje i dialog og forståelse med fiskerinæringen. I spesielt viktige tidsperioder for fiskeriene må fiskeriinteressene prioriteres. 17. Formannskapet støtter Nordland fylkeskommunes anbefaling om at Nordland velges som et nasjonalt case i forhold til å identifisere og spesifisere hvilke krav som må oppfylles for at en kan si at beredskapen og oljevernet er akseptabelt.

17 18. Når det gjelder offshore vindkraft anbefales at det må foretas nærmere utredninger av lokale konsekvenser for konkrete anlegg med fokus på å minimalisere arealkonflikt med andre naturressurser. Dagens kunnskap er heller ikke tilfredsstillende når det gjelder påvirkning på fiske, sjøfugl og pattedyr. 19. Mangelfull kunnskap om bl.a. samspillet i økosystemet må tas på alvor. Det må iverksettes tiltak som høyner kompetansenivået for å kunne ivareta de fremtidige utfordringene. Kunnskapsutfordringen innen det marine miljøet må utvikles parallelt med en evt fremtidig petroleumsvirksomhet i Norskehavet. Det er viktig at det settes inn tiltak som bidrar til en styrking av kysttorskbestandene. Eventuelle negative effekter fra akvakultur, spesielt for torsk, må uredes nærmere. 20. For Nordland vil det også være av spesiell interesse å få utredet hvordan mulige klimaendringer vil kunne påvirke ulike deler av kysten med hensyn til for eksempel egnethet for akvakultur og fiskerienes sårbarhet for endringer. 21. På alle nivå har Nordland gjennom flere år hatt et engasjement rundt anlegget i Sellafield. Det er svært positivt at virksomheten ved anlegget har fått særskilt fokus i utredningen. 22. Betegnelser som brukes på arealer/områder i Norskehavet må gjennomgås og korrigeres slik at vi unngår at Haltenbanken og Trøndelagsterassen strekker seg langt oppover kysten av Nordland. Nordlandssokkelen kan eksempelvis være en god betegnelse for områdene utenfor Nordland. Det vises til bruk av betegnelsene Nordland I VII. Svein Blix Rådmann Saksbehandler: Anne-Britt Norø Trykte vedlegg: Notat om helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet høring. Utrykt vedlegg: Direktoratet for naturforvaltnings brev av Internt notat om fiskeri. Internt notat om miljø. Internt notat om skipstrafikk.

18

19 1 NOTAT HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORSKEHAVET HØRING. BAKGRUNN Miljøverndepartementet skal fremme stortingsmelding om helhetlig forvaltning av Norskehavet våren Den konkrete utarbeidelsen av forvaltningsplanen startet når alle de underliggende utredningene er på plass. Gjennomføringen av aktuelle tiltak og virkemidler vil foretas av de ansvarlige departementer gjennom ordinære beslutningsprosesser. Det foreligger nå fire konsekvensutredninger til høring i forbindelse med dette arbeidet. Disse dokumenterer mulige konsekvenser av: 1. Petroleumsvirksomhet og annen energiproduksjon til havs. 2. Fiskeriaktivitet. 3. Skipstrafikk. 4. Ytre påvirkninger; aktiviteter som pågår utenfor utredningsområdet, men som påvirker miljøet innenfor. Dette er klimaendringer, langtransportert forurensinger mm. Formålet med forvaltningsplanen for Norskehavet er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteresene knyttet til petroleumsvirksomhet og annen energiprodukjon til havs, fiskeri og skipstrafikk innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Planen vil etablere rammer for påvirkning i de enkelte deler av Norskehavet og på den måten giføringer for hvilke krav som må stilles til virksomheten i de ulike delene av havområdet. Bakgrunn for kommunens uttalelse har vært det materialet som er sendt ut i den foreliggende høringer. De fornybare marine ressursene forplikter Norge som nasjon til en bærekraftig og langsiktig forvaltning. Den helhetlige forvaltningsplanen er i så måte et viktig virkemiddel for å foreta helhetlige vurderinger. Bodø kommune ble i brev av då invitert til å avgi høringsuttalelse. Høringsfristen er satt til 22. august då. Utredningen foreligger elsktronisk og er tilgjengelig på nett på: GEOGRAFISK AVGRENSING Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone fra Stad 62 N og nord til 80 N, inkludert dypvannsområder i Norsk økonomisk sone vest for Barentshavet og i Fiskevernsonen ved Svalbard, samt Fiskerisonen ved Jan Mayen og Smutthavet. Det faglige arbeidet skal dekke hele dette området, mens tiltak i planen kun vil omfatte områder under norsk jurisdiksjon.

20 2 Figur 1 Avgrensningen av området som omfattes av forvaltningsplan Norskehavet. Etter høring av programmet i mai-juni 2007 ble utredningsområdet utvidet. Vestfjorden ble inkludert for hele det faglige arbeidet med forvaltningsplanen. Dette er gjort der det er nødvendig for å fange opp vandring og fordeling av biologiske ressurser i området, og for å inkludere den utstrakte skipstrafikken til og fra Narvik med malmbåter og annen relevant trafikk. Vurdering: Det er positivt at Vestfjorden er innlemmet i utredningsområdet. Det virker imidlertid ikke som om denne endringen i det geografiske området er gjenspeilet i alle deler av utredningen. Bodø kommune vil anbefale at det utarbeides en tilleggsutredning som tar for seg de kystnære områdene utenfor Nordland; herunder Vestfjorden.

21 3 KONSEKVENSER AV PETROLEUMSVIRKSOMHET Grunnlaget for sektorrapporten er utredningsprogrammet, inkludert behandlingen av kommentarer til tidligere forslag, samt statusbeskrivelse og fremtidsbilde for henholdsvis sektorene petroleum og energi. Petroleumsvirksomheten er i dag en etablert industri i Norskehavet, med betydelige samfunnsmessige konsekvenser på nasjonalt og regionalt nivå. Virksomheten i dag foregår hovedsakelig i området mellom 62 og 68 ºN og øst for 2 ºØ på sokkelområdene i hovedsak på Haltenbanken. Totalt er ni felt i produksjon pr mai Det er stort potensiale for videre utvikling og vekst i petroleumssektoren i Norskehavet. Inntekter fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet skaper stor aktivitet og store sysselsettingsvirkninger i det norske samfunn. I årene framover mot 2025, vil investeringene i petroleumsvirksomheten i Norskehavet gi store muligheter for vare- og tjenesteleveranser fra det regionale næringslivet i Midt-Norge og Nordland, beregnet til vel 1 milliard 2006-kr pr år til investeringsaktiviteter og rundt 2,5 milliarder 2006-kr pr år til driftsaktiviteter. Konfliktene i forhold til fiskeri er knyttet til seismiske undersøkelser og til arealbeslag under ordinær drift. I henhold til utredningen er virkninger for fiskeriene av seismisk virksomhet todelt, knyttet til hhv skremmeeffekt og til arealkonflikt. Skremmeeffektene vil variere fra art til art og mellom forskjellige redskapstyper. Lokal fangstreduksjon er dokumentert. Den direkte arealkonflikten vil gjelde konkurrerende bruk av samme havområde. I utredningen fremkommer at arealkonflikt med seismisk innsamling oppfattes som den største problemstillingen med petroleumsvirksomheten fra fiskerinæringen. Regelverket som gjelder på norsk sokkel legger opp til prosesser som har til formål å forebygge eventuelle interessekonflikter mellom fiskeriene og seismisk innsamling. De mest intensive fiskeriene har prioritet fremfor seismisk aktivitet. Det arbeides med å finne hensiktsmessige løsninger for å minske interessemotsetningene mellom fiskeri- og seismikkaktiviteten. Samlet sett vurderer utredningen arealbeslaget for de stedbundne fiskeriene som svært begrenset under regulær drift, og forventes ikke å medføre merkbare fangstreduksjoner. I henhold til konsekvensutredningen ventes generelt rørledningene i Norskehavet ikke å medføre vesentlige operasjonelle ulemper for trålfiske dersom de legges uten at det oppstår store frie spenn. De operasjonelle ulempene vil i hovedsak være knyttet til økt årvåkenhet og eventuelle kursjusteringer før kryssing av rørledninger i området. Med hensyn til havbruksinteressene har omfanget av arealkonflikter med petroleumsnæringen hittil vært meget begrenset. Potensielle arealkonflikter kan oppstå i tilknytning til utvikling av landbaserte petroleumsanlegg (inkl havneanlegg, landfall for rørledninger osv.) der arealer potensielt egnet for oppdrett båndlegges. Denne type anlegg inngår ikke i området for forvaltningsplanen og er derfor ikke nærmere utdypet. Vurdering Studier av ulike scenarier Utredningen har tatt sikte på å kartlegge bruk og ressurser i området. Dette må utvikles videre til studier som tar for seg ulike scenarier hvor dette potesialet utnyttes. Med tanke på verdiskapning er det viktig å få klarlagt hvor eventuelle resurser finnes. Mulig ilandføring er

22 4 ikke tatt opp i vurderingene. Det er i første rekke en slik virksomhet som vil gi direkte næringsmessige ringvirkninger. For å utnytte det potensialet som ligger her er valg av infrastrukturløsninger, herunder CO 2 - håndtering viktig å beskrive nærmere. Fond Det er viktig at det utvikles og etableres forutsigbare og tjenlige økonomiske erstatninger ved arealkonflikter, areal- og ressurstap, uhell og ulykker. En løsning er å etablere et fond som blant annet bidrar til regional utvikling for å utvikle potensialet i regionen. Fondet må også kompensere for tap av inntekt for eksisterende næringsliv og sikre ressurser til opprydding ved et eventuelt større utslipp. Kartlegging I det videre arbeidet må sjøarealer analyseres med hensyn til konfliktnivå, både av miljømessig og næringsmessig art på kart i en målestokk som kan vise og angi både areal- og tidskonflikter, og som gjør det enklere å informere og kommunisere. Seismikk Bodø kommune er inneforstått med at seismikkskyting er grunnlaget for å påvise olje- og gassressurser. All aktivitet knyttet til seismikk skal skje i dialog og forståelse med fiskerinæringen. I spesielt viktige tidsperioder for fiskeriene skal fiskeriinteressene prioriteres fremfor olje- og gassbransjens interesser. Ilandføring og driftsorganisasjon Erfaringene viser at ringvirkningene og næringslivets muligheter for å delta med leveranser, er langt større ved en ilandføring enn ved en utbygging til havs. Når virksomheten i Norskehavet trekker nordover, er det viktig at eventuelle funn ilandføres. Med den industriog kompetansestruktur vi har i nord, vil dette representere en betydelig vekstimpuls. I Nordland har bedriftene store muligheter gjennom å ta i bruk naturgass både som energikilde og som industrielt råstoff. Videre viser erfaringer så langt at driftsfasen kan gi større regionale og lokale ringvirkninger enn utbyggingsfasen. Det er betydelige kostnader forbundet med drift og vedlikehold og anlegg skal gjerne modifiseres og videreutvikles. Det kan være lettere for lokale og regionale leverandører å slippe til i denne fasen siden de mest komplekse og spesialiserte oppgavene er tatt unna i utbyggingsfasen. Siden produksjonsavbrudd er svært kostbart kan nærhet og lokal tilstedeværelse være viktig for å redusere reaksjonstiden. For i større grad å oppnå ringvirkninger i Nordland er det nødvendig å legge driftsfunksjoner til fylket. Bodø er fylkets kandidat ved etablering av driftsorganisasjon. Fokus må rettes på de mulighetene som utbygging kan føre til av samfunnsmessige, miljømessige og ikke minst næringsmessige ringvirkninger. Oljeutslipp Selv om risikoen for et oljeutslipp er liten, vil konsekvensene for sjømatnæringene være store. Virkningen av utslippet vil kunne variere betydelig. Dersom et stort oljeutslipp skjer samtidig med de store sesongfiskeriene, vil konsekvensene bli betydelige. Dette gjelder både med hensyn til fisken og til selve fiskeriene. For havbruksnæringen vil oppdrettsfisken få fluktreaksjoner ved et utslipp, men vil ikke kunne komme seg unna. Skader på fisk, utstyr og konsekvenser for etablert infrastruktur vil kunne bli svært store. Etablering av fond er derfor svært viktig også i denne sammenheng. Beredskap

23 5 Styrking av oljevernberedskap er en forutsetning for åpning av nye leteområder, samt tildeling av blokker i kystnære områder. I arbeidet med å sikre at det utvikles opplærings- og treningsmoduler som er tilpasset de spesifikke miljømessige og operasjonelle utfordringene i utredingsområdet er det eksisterende beredskaps- og opplæringsmiljøer i Nordland som kan tilføre kompetanse til det nasjonale arbeidet. Forvaltningsplanen må bidra til å sikre langsiktig næringsutvikling og utøvelse av en høy miljøstandard hvor blant annet behovet for beredskap i umiddelbar nærhet av spesielt utsatte områder vektlegges. Bodø kommune støtter fylkeskommunens forslag om at Nordland må velges som et nasjonalt case i forhold til å identifisere og spesifisere hvilke krav som må oppfylles for at en kan si at oljevernet er akseptabelt. KONSEKVENSER AV ANDRE ENERGIFORMER TIL HAVS Sektorutredningen har vurdert offshorebasert vind- og bølgekraftproduksjon, med særlig fokus på vindkraft. Begge energiformer har et stort naturlig potensial i Norskehavet, men står overfor mange utfordringer av både teknologisk, logistikkmessig og økonomisk karakter, før slik energiproduksjon eventuelt kan realiseres. Vindkraft Det er mulighet for at man innen 2025 får utviklet teknologiene for offshore vindkraft (fastmonterte og flytende vindturbiner), bølgekraft og tidevannskraft. I dag er disse ikke ferdig utviklet, slik at det kreves forskning og utvikling (FoU) før man kan bygge ut flytende vindkraftverk og tidevannskraft. Den best utviklede teknologien er fastmonterte vindkraftverk på grunne havområder. Det antas derfor å være realistisk at man innen 2025 kan ha fastmonterte vindkraftverk på inntil 100 m dyp i Norskehavet med en effekt på 1000 MW (ca 3-4 TWh). Det antas også at dette vil ligge minimum 20 km fra land, da dette vil minske konfliktene i forhold til landskap med mer. Det finnes ingen erfaringer med offshorebasert vindkraftproduksjon på norsk sokkel i dag. Internasjonalt har man generelt kun erfaringer fra grunne og kystnære områder. Vurderinger av mulige konsekvenser har derfor betydelig usikkerhet. Totalt sett mener man at konsekvensene ut fra dagens kunnskap er små. Videre vil forhold som lokalisering og omfang/arealbruk antas som viktige faktorer i forhold til å redusere konsekvenspotensial. Mulige arealkonflikter er i forhold til fiskeri og risiko for kollisjon med fiskefartøy og andre skip. Med det omfang av utbygging som er lagt til grunn i fremtidsbildet for 2025, vurderes imidlertid omfang av ulemper og risiko for andre virksomheter som liten. En god prosess omkring lokalisering vil kunne redusere eventuelle ulemper for fiskeriene. Bølge- og tidevannskraft Bølgekraft har anslagsvis et potensial på TWh langs hele kysten, avhengig av den videre utviklingen av teknologien. Men det forventes ikke at dette bygges ut innen Tidevannskraft stiller høye krav til FoU, og antas å gi begrenset med elektrisk kraft. Totalt er det beregnet at man kan produsere ca 1 TWh med tidevannskraft. Av dette ligger ca 75% av potensialet i Moskenesstraumen i Nordland.

24 6 Vurdering: Et felles trekk for alternative energiformer til havs er at det kreves forskning og utvikling før disse energikildene kan utnyttes kommersielt. Dette gjelder både teknologisk, logistikkmessig og økonomisk utvikling. Videre må det forskes mer på hvilke konsekvenser en slik utvikling vil medføre, slik at man kan minske konsekvensene for miljøet i Norskehavet. Målet må bli en bærekraftig utnyttelse av disse naturressursene som samtidig ivaretar det biologiske mangfoldet. Bodø kommune understreker viktigheten av at det foretas nærmere utredninger av lokale konsekvenser for konkrete anlegg med fokus på å minimere arealkonflikt med andre naturressurser. Dagens kunnskap er vidre ikke tifredsstillende når det gjelder påvirkning på fiske, sjøfugl og pattedyr. Konsekvenser for skipstrafikk i området I følge utredningen forventes det ingen markant endring av skipstrafikk i Vestfjorden i perioden. På den annen side er det forventet en økning i skipstrafikken med bakgrunn i transport av olje og gass fra Russland. Hvilken trase denne trafikken vil bruke er blant annet avhengig av hvordan petroleumssamarbeidet mellom Russland og USA utvikles. Uavhengig av dette samarbeidet forventes det en viss transport av russiske petroleumsprodukter langs norskekysten på grunn av salg til Europa. Deler av havområdet er av stor betydning for sjøtransport, og aktiviteten i havnene. Internasjonalt har adkomsten til Narvik via Vestfjorden strategiske betydning for svensk industri ( LKAB ). I vurderingene av behovet for oljevern i fremtiden, er det gitt en kort vurdering av områder utenfor Møre og for Jan Mayen. De kystnære områdene utenfor Nordland er ikke nevnt. Konsekvenser av fiskeriaktivitet Hensikten har vært å utrede så fyldig som mulig de forskjellige aspekter ved fiskerivirksomheten og hvorledes disse aktivitetene virker inn på økosystemet og næringsaktivitet. Forutsetningen har vært å få fram et så grundig bakgrunnsmateriale som mulig, til arbeidet med forvaltningsplanen. Effekter av fiskeri på samfunn Norske fiskere høster av fornybare ressurser, og dersom disse forvaltes på en fornuftig måte, vil våre kystsamfunn få tilført inntekter i uoverskuelig fremtid. Norskehavet og kystfarvannene som grenser opp til havområdet, er blant de viktigste for norsk fiskerinæring. Lofoten og Vestfjordområdet er sentrale fangstområder når det gjelder torsk og sild, og fisken landes i stor grad i området som grenser til Norskehavet. Fiskeindustrien på Nordvestlandet og i Lofoten er svært viktige i nasjonal sammenheng. Det er lite trolig at verdiskapingen vil øke ved at kvantumsutbyttet fra de tradisjonelle fiskeriene øker; m.a.o. er det vanskelig å tenke seg at det finnes uutnyttede ressurser til disposisjon for de tradisjonelle fiskeriene. En eventuell økt relativ verdiskaping her må altså komme fra større fortjeneste pr. kilo fisk. Utredningen peker på at påliteligheten til fiskeristatistikken er en utfordring i de vurderinger som skal gjøres..

25 7 Effekter av fiskeri på naturmiljøet De mest sårbare økosystemene er de som både er lette å påvirke (ødelegge) og som bare langsomt, eller aldri kan vende tilbake til utgangspunktet. Noen sårbare økosystemer kan fysisk lett ødelegges samtidig som økosystemfunksjonen blir endret. Andre kan fysisk sett være robuste, mens økosystemfunksjonen lett kan påvirkes. Korallrev er eksempel på sårbart økosystem særlig mht. fysisk påvirkning som bunntråling og oppankring av bunnliner og garn. Flere korallrev, bl.a. Røstrevet er nå stengt mot bunntråling. Bestanden av kysttorsk (en rekke komponenter av torsk som lever i fjordene og nær kysten fra 62ºN til grensen mot Russland) er i dårlig forfatning. Gytebestanden er på et kritisk lavt nivå Det er iverksatt en rekke tiltak med tanke på bedre beskyttelse av kysttorsken. Bestanden står for øvrig på Rødlista. Nordøst-arktisk torsk og kysttorsk fiskes samfengt (i samme fangst), og dette vanskeliggjør målrettede tiltak for kysttorsken. Sektorutredningen peker på følgende utfordringer ift de vurderinger som skal gjøres: - manglende kunnskap om sentrale økologiske interaksjoner mellom komponenter i økosystemet - manglende grunnleggende biologisk og økologisk kunnskap om bunnsamfunn. Vurdering: Mangelfull kunnskap om bl.a. samspillet i økosystemet må tas på alvor. Det må iverksettes tiltak som høyner kompetansenivået for å kunne ivareta de fremtidige utfordringene. Kunnskapsutfordringen innen det marine miljøet må utvikles parallelt med en evt fremtidig petroleumsvirksomhet i Norskehavet. Det registres med beklagelse at kysttorsken er i en så dårlig bestandsmessig forfatning at den er ført opp på den såkalte rødlista som truet art. Det er viktig at det settes inn tiltak som bidrar til en styrking av kysttorskbestandene. Problematikken rundt bifangst er viktig. Bifangst er en ressurs det fortsatt må arbeides med for å få tatt hånd om på en regningssvarende måte. Sterkere fokus må derfor rettes mot denne problemstillingen m.h.t. å finne løsninger. KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNINGER Utredningen om konsekvenser av ytre påvirkning tar for seg åtte ulike påvirkningsfaktorer. Disse faktorene påvirker, eller kan påvirke Norskehavet og det økosystemet det er en del av - med effekter fra aktivitet som skjer utenfor området. Disse har i forskjellig grad konsekvenser for Norskehavet. I gjennomgangen av faktorene er det også tatt opp forhold som en i utgangspunktet tror kan ha konsekvenser men som en konkluderer med ikke har det. Klimaendringer Det er liten tvil om at en omfattende endring i klima vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for plankton, bunnlevende planter og dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr i utredningsområdet, både i forhold til utbredelse, tetthet og reproduktiv suksess. Imidlertid er sammenhengene så komplekse og kunnskapsnivået ennå så utilstrekkelig at det er vanskelig å forutsi presist og med sikkerhet hva konsekvensene av en ensrettet klimaendring vil være.

26 8 Langtransportert forurensning Når det gjelder radioaktiv forurensning er det særlig to faktorer kan i fremtiden påvirke nivåer avradioaktiv forurensning i Norskehavet. Dette er økning i bruken av atomkraftverk og transport av brukt kjernebrensel med skip gjennom norske farvann på vei til Russland. Klimaprognoser i kombinasjon med en enorm økning i globalt energibehov, har skapt en ny interesse for kjernekraft som en mulig energiløsning for mange land. Både Russland og Storbritannia planlegger en ekspandering av kjernekraftvirksomheten sin. Storbritannias aktivitet har muligens størst betydning for Norskehavet, gjennom lagring og gjenvinning (reprosessering) på Sellafield-anlegget. Anlegget driver nå hovedsakelig med gjenvinning (reprosessering) av plutonium og uran fra brukt kjernebrensel, produksjon av nytt kjernebrensel fra gjenvunnet materiale, avfallshåndtering og nedbygging (dekommisjonering) av tidligere virksomhet. I de seinere årene har det vært fokus på den potensielle faren som er forbundet med store lagre av radioaktivt avfall på anlegget. Modelleringen av uhellsscenarier viser at et akutt utslipp fra Sellafield vil kunne føre til betydelige tilførsler av radioaktive stoffer til Norskehavet. Forsuring av havet Økt CO 2 -nivå i atmosfæren bidrar til forsuring av havet. Konsekvensene kan bli svært dramatiske. Modelleringer fram til 2080 viser at konsekvensene blir store. Petroleumsvirksomhet utenfor utredningsområdet Sammenlignet med andre tilgrensende havområder til Norskehavet, vurderes petroleumsaktivitet i nordlige deler av Nordsjøen å ha størst potensial for eventuell påvirkning. Skipstrafikk utenfor utredningsområdet Skipstrafikk bidrar med store utslipp av blant annet klimagasser og forsurende stoffer fra motorer og avdamping av flyktige stoffer fra last (petroleum og petroleumsprodukter). Skipstrafikken utenfor Norskehavet kan være en betydelig bidragsyter til å gi eventuelle negative samlede konsekvenser. Det er grunn til å anta at avfall fra kilder utenfor Norskehavet vil kunne drive inn i utredningsområdet. Mulige konsekvenser er store. Dette er basert på at både bunnsamfunn, fisk, sjøfugl og marine pattedyr sannsynligvis vil kunne påvirkes i negativ forstand. Påvirkning på vandrende arter Vandrende arter er arter som har naturlig tilhold innenfor Norskehavet, men som tidvis forflytter seg ut av forvaltningsområdet. Det er store kunnskapsmangler når det gjelder bestandsstruktur og hvor de trekkende marine pattedyrene oppholder seg når de ikke er i våre farvann. Dette medfører at det vanskelig å peke på annet enn helt generelle trusselfaktorer eller mulighetene for å komplettere næringsbehovet i andre områder. Effekter av aktivitet i kystsonen Konsekvenser for Norskehavet fra aktivitetene i kystsonen som ytre påvirkning vurderes generelt til å være ubetydelige for de fleste parametrene. Unntakene er for villaks og torsk hvor konsekvensene er satt til store. Mulige påvirkningsfaktorer kan være avrenning fra land, avfall, vindkraft, fiske, akvakultur, taretråling, turisme og fritidsbruk av kystsonen.

27 9 Fremmede arter Potensielle konsekvenser ved allerede introduserte arter og eventuell fremtidige introduksjoner er vanskelig å forutsi. Samtidig vurderes introduksjon av fremmede arter som en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet i marine økosystemer, og således er det knyttet forventninger til at slike introduksjoner vil kunne medføre konsekvenser for økosystemkomponenter, og i verste fall gi store konsekvenser. Vurdering: Utredningen stadfester at det er liten tvil om at en omfattende endring i klima vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for plankton, bunnlevende planter og dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr i utredningsområdet. Imidlertid er sammenhengene så komplekse og kunnskapsnivået ennå så utilstrekkelig at det er vanskelig å forutsi presist og med sikkerhet hva konsekvensene av en ensrettet klimaendring vil være. For Nordland vil det også være av spesiell interesse å få utredet hvordan mulige klimaendringer vil kunne påvirke ulike deler av kysten med hensyn til for eksempel egnethet for akvakultur og fiskerienes sårbarhet for endringer. Utredningen stadfester at skipstrafikk bidrar med store utslipp av blant annet klimagasser og forsurende stoffer fra motorer og avdamping av flyktige stoffer fra last (petroleum og petroleumsprodukter). Skipstrafikken utenfor Norskehavet kan være en betydelig bidragsyter til å gi eventuelle negative samlede konsekvenser. Økt CO 2 -nivå i atmosfæren forårsaker også at havet tar opp en stor del av dette og blir surere. Konsekvensene kan bli svært dramatiske og i 2080 vurderes konsekvensene som store. Problemer knyttet til avfall er et tema som blir tatt opp i flere sammenhenger i utredningen. På alle nivå har Nordland gjennom flere år hatt et engasjement rundt anlegget i Sellafield. Det er svært positivt at virksomheten ved anlegget har fått særskilt fokus i utredningen.. Konsekvensene fra aktivitet i kystsonen knyttet til oppdrett av torsk og laks på havområdet er vurdert som stor. Kunnskapsnivået knyttet til de effektene oppdrett av torsk har på villfisk, er lavt sammenlignet med det man vet om effektene fra lakseoppdrett. Nordland er landets største oppdrettsfylke. Interaksjonen mellom oppdrettet torsk og vill torsk er derfor en viktig problemstilling. Kysstorsk nord for 62 N er oppført på den norske rødlista som sterkt truet. Samlet sett er denne bestanden utsatt for store konsekvenser der fiske pr. dags dato. Eventuelle negative effekter fra akvakultur gir derfor rom for bekymring og må utredes nærmere. ØVRIG Bruk avbetegnelser kart Nodland olje- og gassutvalg har fokus på at ulike områder i Norskehavet er gitt navn ut fra forskjellige ståsted. Noe er basert på geologi noe på olje og gassvirksomhet og noe på fiskeri. På den måten blir det forvirrende å kommunisere om ulike tema. Haltenbanken er et godt eksempel på dette. Betegnelsen er ikke nærmere definert,men på kart som gjelder olje og gass er det grovt angitt et mråde som strekker seg helt fra Møre til langt oppover Nordlandskysten. Det er i tillegg innført begrep som Haltenbanken Sør og Haltenbanken Nord.

28 10 Andre steder (geologisk) brukes det på samme område navn som Haltenterassen, Dønnaterassen og Trøndelagsplattformen. Sistnevnte strekker seg langt oppover sokkelen utenfor Nordland. Vurdering Når det brukes misvisende betegnelser og kart over mange år uten at Nordland vises, bidrar dette til å gi et inntrykk av at Nordland ikke har noen sentrale posisjoner i forhold til Norskehavet. Bodø kommune støtter Nordland olje- og gassutvalg krav om at dette må ansvarlige direktorat snarest rette opp. Bodø, Anne-Britt Norø

29 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 04/ Saksnummer Utvalg Møtedato 08/120 Formannskapet /125 Bystyret Sinus - framtidig drift Sammendrag Bystyret ønsker å beholde og videreutvikle tilbudet på Sinus. For å opprettholde dagens tilbud ut året, trengs det et ekstraordinært driftstilskudd for 2008 på inntil kr ,-. Oppstart av ny driftsmodell fra 2009 vil medføre en årlig økning av tilskuddet til Sinus med kr ,- + en engangsinvestering på inntil kr ,- som kommunal medvirkning til oppussing av lokala. Endelig avklaring om framtidig drift blir avgjort i egen sak i løpet av høsten. Med bakgrunn kommunens økonomiske situasjon er et annet alternativ å si nei til ytterligere midler til Sinusaktiviteten. Imidlertid må det arbeides videre med å finne løsninger for konsertaktiviteten, kontorer m.m for Nordnorsk Jazzsenter. Saksopplysninger Bystyret har i møte den fattet følgende vedtak i sak PS 08/95: 1. Bystyret mener at tilbudet som Hovedscenen Sinus tidligere har gitt er viktig for kulturlivet i Bodø, og ønsker å videreutvikle dette tilbudet i ny organisasjonsform med den hensikt å skape en scene med trygge og forutsigbare økonomiske rammer 2. Bystyret mener den beste organisasjonsformen er å knytte driften av Kulturhuset Sinus til en allerede eksisterende organisasjon og infrastruktur som finnes, Bodø Kulturhus KF. Frivillige aktører, ideelle organisasjoner, herunder Nordnorsk Jazzsenter, gis muligheten til å benytte seg av tilbudet. 3. For at det skal være mulig for brukerne å gi et fullgodt scenetilbud, må scene og produksjonsutstyr være tilgjengelig. Bodø kommune forplikter seg til å ivareta dette behovet. 4. Virksomheten må samtidig legge til rette for at lavterskeltilbudet blir opprettholdt og tar vare på Kulturhuset Sinus sin egenart. Det er viktig at de faste klubbene på Sinus får representanter i et brukerråd eller lignende. Det er også viktig at klubbene kan beholde en kunstnerisk frihet. 5. Administrasjonen bes gi tilbakemelding til bystyre dersom det viser seg at klubbene ikke vil benyttet seg av tilbudet. 6. Fram til endelig samlokalisering i Nerbyen, beholder Kulturhuset Sinus lokaler utenfor Bodø Kulturhus KF. Inntil videre videreføres leieavtale med Storgata 7 Bodø AS, med hensikt å beholde dagens lokaler. 7. Endelig organisering med Bodø Kulturhus KF behandles av formannskapet. Ordningen evalueres etter 1 år. Følgende følger saken:

30 Det er sentralt for at det fortsatt skal være et lavterskeltilbud at prisen for leie av scenen holdes lav. Det settes mål om at prisen skal være på dagens nivå. Oppfølging av bystyrets vedtak med videre drift av Sinus fra 1. september og ut året, medfører et behov for tilførsel av nye økonomiske midler. Restbeløpet på husleiestøtten til Sinus for 2008 går til å dekke de påbeløpte strømutgiftene på ca. kr ,-. Administrasjonen sendte ut vedtak i sak PS 08/95 og forespørsel om planlagt bruk av Sinuslokala til klubbene med svarfrist 5. august i år. Tilbakemeldingene går ut på at de ønsker å benytte seg av dagens Sinuslokaler i Storgata 7, uansett driftsmodell. De har også lagt deler av konsertprogrammet sitt for høsten til Sinus, uavhengig av dagens usikre Sinussituasjon. Bodø kommune har gjennomført møte med Bodø Kulturhus KF den 13. juni der de opprettholdt at de kunne ta imot Sinus på de økonomiske vilkår som beskrevet i rapporten fra Bedriftskompetanse AS. Dvs. lønnsmidler på kr ,-, driftsmidler på kr ,- og opprettsholdelse av dagens husleiestøtte på kr ,-. Forutsetninger for videre drift. Dette punktet er todelt. Økonomisk behov for perioden 1. september t.o.m. 31. desember i år og det årlige behovet for den nye organiseringa, avhengig av oppussing og ferdigstillelse. 1. september 31. desember 2008 Den tidligere avtalen med Norgesnettet om rimelig PA-utstyr fast stasjonært på Sinus er ikke fornyet, og vil fra Norgesnettet sin side ikke bli fornyet før en nydriftsorganisasjon er på plass for Sinusmiljøet. Det må derfor leies inn PA-anlegg (lydutstyr) for hvert enkelt arrangement. Kostnad for 15 arr. kr ,-. Utgifter til vask er estimert til kr ,- Utgifter til bardrift kr ,- Strømutgifter på kr ,- Driftsorganisering av Sinus estimert til kr ,- Husleie for arrangører på kr ,- x 15 arrangement gir inntekter på kr ,- Disse beløpa er basert på dagens Sinuslokale og andre alternativ til konsertlokale kan føre til høyere driftskostnader. Det er ikke lagt inn husleie fra kommunen til huseier i denne perioden. Dette på bakgrunn av usikkerhet rundt oppussing og avklaring av innhold i permanent leieavtale. Behovet for ekstra driftmidler høsten 2008 er på inntil kr ,- (En evt. stenging pga. oppussing i denne perioden, kan føre til økte driftsutgifter for konserter som må flyttes. Dette er det vanskelig å budsjettere med pr. i dag.) F.o.m. 1. januar 2009 (avhengig av ferdigstillelse av oppussinga) Det er som tidligere skissert fra Bodø Kulturhus KF, et behov for totalt 150% stilling til daglig leder, bardrift og vask. Dette skal gjøre sitt til at Hovedscenen Sinus får en forsvarlig drift. Behovet for lønnsmidler vil beløpe seg til ca. kr ,- i året (inkl. sosiale utgifter). Subsidiering av de ikke-kommersielle arrangørene er beregnet til kr ,- pr. arrangement. En

31 oppussing av dagens lokaliteter forutsetter økt arrangementsfrekvens. Det blir budsjettert med 75 arrangement i regi av de frivillige organisasjonene pr. år. Dette vil medføre et behov på kr ,- i årlig subsidiering. Dagens husleie inkl. faste utgifter, strømutgifter og forsikringer er for 2009 på ca ,-. Dette tilsvarer det samme beløpet som går til Hovedscenen Sinus i kommunalt husleietilskudd med dagens ordning. Beløpet vil bli drøftet i forbindelse med ny avtaleinngåelse. På inntektssida blir det budsjettert med kr ,- i netto inntekter på bardrifta. Dette skal dekke strøm, nettside, infomateriell og investeringer/vedlikehold av utstyr og møbler. På bakgrunn av det forannevnte, blir det framtidige økonomiske driftsbehovet som følger: Økning av den årlige driftsstøtten (lønnsmidler og subsidiering av ikke-kommersielle arr.) på kr ,- Oppussing av dagens lokaliteter Oppussingsplanene for dagens Sinus lokaler i Storgata 7 inneholder to alternativer, en totalrenovering av dagens lokaler budsjettert til mellom kr ,- og ,-, og en mindre til mellom kr ,- og ,-. I samtale med huseeier 21.mai i år ble sagt at det mest aktuelle er å foreta en oppussing etter det rimeligste alternativet. Det er forutsatt en leietid frem til et nytt rytmisk senter er åpnet i kulturkvartalet. Huseier har også signalisert, at dersom en inngår en lengre leieavtale vil det være aktuelt å foreta en mer omfattende oppussing. Dette rimeligste alternativet forutsetter fra huseier sin side en kommunal medvirkning på inntil kr ,- Det er fra Bodø kommune og miljøet sin side sterkt understreka at det må tas hensyn til akustikken ved en evt. oppussing. Det er fra huseier 8. august mottatt et forslag om en ny husleieavtale på ti år og en del premisser for dette. Det er tilbudt en reduksjon av husleia med 5 % for en 10 årig avtale. Oppsummert vil behovet for nye midler være: Kr økt årlig driftstilskudd (lønnsmidler + subsidiering drift) Engangstilskudd til oppussing på kr ( kan nedbetales som årlig tilskudd over 5 år) I tillegg vil det som tidligere være behov for husleiestøtte. Dette er på kr ,- i 2008, men vil bli en del av en fornya/reforhandla avtale. Forpliktelser Bodø kommune er forpliktet gjennom avtalen med Nordnorsk Jazzsenter om å bl.a. stille konsertlokale, sceneinfrastruktur og kontorer til disposisjon. Dagens kontorlokaler er en del av Sinuslokalene. Vurderinger For at Bodø i framtida skal kunne ha en ikke-kommersiell scene for rytmisk musikk og andre kulturuttrykk, både forventes det og kreves det en sterk offentlig medvirkning. En økonomisk medvirkning vil likevel ikke være nok. Her må det også bli større endringer i driftsmodellen og det må kompetanse inn i alle ledd av organisasjonen. Dette tilsier også erfaringene med Hovedscenen Sinus. Det er en bred enighet i byens frivillige musikk- og kulturmiljø og i arbeidsgruppa for Sinus, at et fremtidig Sinus må bygge på følgende kriterier:

32 Lavterskeltilbud Stor grad av frivillighet gjennom/andre ikke-kommersielle arrangører Sterk organisasjon som kan ivareta den daglige driften av stedet/scenen Administrasjonen ser det som svært viktig at Sinus holder åpent ut året. En stenging nå vil med stor sannsynlighet føre til at Sinus som en samlende miljøfaktor vil forvitre og forsvinne for godt. Tilbakemeldingene fra brukerne av Sinus viser pr. i dag et behov på ca. 15 arrangementsdager i perioden 12. september til 30. desember. (I tillegg ble Sinus benyttet til øvelser under Nordland Musikkfestuke og av Parkenfestivalen nå i august.) En oppussing over 2-3 måneder kan komme i denne perioden. Dette må imidlertid avklares i samarbeid med huseier og arrangørklubbene. En reduksjon av husleia med 5 % gir en for liten gevinst til at en kan anbefale å binde seg opp for 10 år framover. Sinus/Rytmisk Senter er sentrale i romprogrammet for Kulturkvartalet og på bakgrunn av det anbefales det at det inngås en femårig leieavtale i dagens lokaler, med opsjon på ytterligere 5 år. Om en reforhandling av avtalen med huseier ikke fører fram, må det framskaffes alternative lokaliteter i tett samarbeid med Nordnorsk Jazzsenter og arrangørklubbene. Høsten må benyttes av Sinusmiljøet til å få på plass et brukerstyre for å kunne ta hånd om bl. a. bookingarbeidet. I Stortingsmelding nr. 21 ( ) Samspill et løft for rytmisk musikk uttaler Kulturdepartementet at de vil gå inn for at det stilles til rådighet midler til videre utvikling av kompetansesenter for rytmisk musikk basert på allerede eksisterende sentra innen jazz, rock og folkemusikk. Mye av denne infrastrukturen er allerede på plass i Bodø og det foreligger bl.a. planer i miljøet for videre utvikling av bransjerelatert virksomhet som management, lov og avtaleverk og arrangørkompetanse. Administrasjonens anbefaling er at en framtidig Sinusscene blir en egen enhet lagt under Bodø Kulturhus KF fra 1. januar Bodø Kulturhus KF har sagt seg villige til dette, såfremt de økonomiske ressursene er til stede. Kommunens økonomiske situasjon er anstrengt, kommunen skal i inneværende år foreta en driftstilpassing av budsjettet for i størrelsesorden 60 millioner. Av den grunn vil det være et alternativet å ikke bevilge mer midler til Sinusaktiviteten. Kommunen har fortsatt forpliktelse til å ivareta de avtalefestede forpliktelsene overfor Nordnorsk Jazzsenter. Det innebærer at kommunen må stille konsertlokale, sceneinfrastruktur og kontorer til disposisjon. Skulle en si nei til ytterligere drift/økt driftstilskudd til Sinus, må en allerede nå arbeide med andre alternativer. I første omgang vil det være viktig å sikre de planlagte konserter i inneværende år. Administrasjonen må arbeide videre med å sikre et konserttilbud til høsten. Konsekvensen av dette forutsettes lagt frem til politisk behandling. Konklusjon og anbefaling Oppsummering av forutsetninger Fast årlig driftstilskudd på kr ,- fra Dette vil si en påplusning av dagens tilskudd med kr ,- til lønnstilskudd og drift. Behov for nye midler fra Ekstraordinært driftstilskudd på kr ,- for 1. september 31. desember Ekstra engangsbevilgning.

33 Konsertavvikling høsten 2008 må avklares i.f.t. oppussing i Sinuslokala. Andel av oppussing med inntil kr ,-, enten som engangsbevilgning eller fordelt med kr ,- årlig i økt husleie 1. januar 2009 t.o.m. 31. august Organisering av Sinus som en egen enhet lagt under Bodø Kulturhus KF fra 1. januar Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, er det et alternativ å ikke bevilge ytterligere midler til Sinusaktiviteten. Saksbehandler: Odd Erik Vatlestad Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Forslag til innstilling Alternativ A 1. Bodø kommune ønsker å videreføre driften av Sinus for resten av 2008 med et ekstraordinært driftstilskudd begrenset oppad til kr ,-. Bevilges fra Formannskapets disposisjonskonto. 2. Forutsatt økning av det årlige driftstilskuddet med kr ,- fra 1. januar 2009, som skissert av Bodø Kulturhus KF 3. Ny husleieavtale forhandles fram mellom Storgata 7 Bodø AS og Bodø kommune. 4. Det bevilges inntil kr ,- til andel av oppussing av Sinuslokala. Kommunens andel kan enten være en engangsbevilgning eller forhandles fram som en del av husleieavtalen. 5. Ny sak legges fram for Formannskapet etter forhandlinger med Storgata 7 Bodø AS, med oversikt over totale økonomiske og organisatoriske konsekvenser. 6. Avtalen med Nordnorsk Jazzsenter blir opprettholdt. 7. Arrangørklubbene/faste brukere på Sinus må gi sin tilslutning til disse planene, m.h.t. lokaliteter, avtalelengde, organisasjon og økonomi. Alternativ B 1. Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, bevilges det ikke ytterligere til Sinusvirksomheten. 2. Administrasjonen arbeider videre med å finne hensiktsmessige løsninger(konsertaktiviteten i inneværende år, kontorer, fremtidig konsertlokale) for å ivareta forpliktelsene overfor Nordnorsk Jazzsenter. Det fremmes ny politisk sak i løpet av høsten. Formannskapets behandling i møte den : Forslag Forslag fra Bernt Aanonsen (KRF): Innstillingens alt. A. Nytt pkt. 8: formannskapet ber Bodø kommune legge til rette for å heve styrekompetansen til klubbene rundt Sinus, og andre kulturorganisasjoner som mottar kommunal støtte. En ber Team Bodø KF om å ta ansvar for dette.

34 Votering Forslag fra Aanonsen (KRF) alt. A pkt. 1-7 ble tiltrådt mot 2 stemmer (FRP). Nytt pkt. 8 ble enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling 8. Bodø kommune ønsker å videreføre driften av Sinus for resten av 2008 med et ekstraordinært driftstilskudd begrenset oppad til kr ,-. Bevilges fra Formannskapets disposisjonskonto. 9. Forutsatt økning av det årlige driftstilskuddet med kr ,- fra 1. januar 2009, som skissert av Bodø Kulturhus KF 10. Ny husleieavtale forhandles fram mellom Storgata 7 Bodø AS og Bodø kommune. 11. Det bevilges inntil kr ,- til andel av oppussing av Sinuslokala. Kommunens andel kan enten være en engangsbevilgning eller forhandles fram som en del av husleieavtalen. 12. Ny sak legges fram for Formannskapet etter forhandlinger med Storgata 7 Bodø AS, med oversikt over totale økonomiske og organisatoriske konsekvenser. 13. Avtalen med Nordnorsk Jazzsenter blir opprettholdt. 14. Arrangørklubbene/faste brukere på Sinus må gi sin tilslutning til disse planene, m.h.t. lokaliteter, avtalelengde, organisasjon og økonomi. 15. Formannskapet ber Bodø kommune legge til rette for å heve styrekompetansen til klubbene rundt Sinus, og andre kulturorganisasjoner som mottar kommunal støtte. En ber Team Bodø KF om å ta ansvar for dette.

35 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 07/ Saksnummer Utvalg Møtedato 08/130 Formannskapet /126 Bystyret Tilleggsfinansiering ved kjøp av gjennomgangsboliger på Nedre Hunstadmoen Sammendrag Bodø kommune kjøper 9 stk. boliger fra Skifte Eiendom på Nedre Hunstadmoen og bevilger kr.2,3 mill. til nødvendig oppussing. Saksopplysninger Bystyret har i sak PS 08/84 vedtatt å kjøpe flere gjennomgangsboliger for inntil kr.17,0 mill. i I saken er det gjort oppmerksom på at dersom samlet pris for boligene overstiger ovennevnte beløp, vil administrasjonen komme tilbake med en ny sak etter sommerferien. Etter vedtaket er boligene taksert og Eiendomskontoret har fått utarbeidet en kostnadsoversikt for å pusse opp boligene til kommunal standard. Totale kjøps- og oppussingskostnader beløper seg til ca. kr.19.1 mill. Det vil ikke være forsvarlig å kjøpe boligene uten å ha sikkerhet for at de vil kunne bli tatt i bruk snarest mulig. Flere av boligene har stått ubebodd i lang tid og det vil derfor i tillegg være behov for en del utendørs vedlikehold av trapper, veier og grøntområder, slik at boligene ikke skal skille seg ut fra øvrige, private boliger i området. Kostnadene ved dette er estimert til kr.0.2 mill. Vurderinger Det er stort behov for anskaffelse av flere gjennomgangsboliger for flyktninger. Dette for å dekke vedtatt antall bosettinger, familiegjenforeninger samt å skaffe nye boliger til erstatning for private boliger som vil bli sagt opp i begynnelsen av neste år. Anskaffelse av 9 stk. 4-roms boliger vil langt på vei dekke behovet for store leiligheter i 2008 og Forutsetningen er imidlertid at oppussing må igangsettes i de første boligene så snart som mulig. Uten spesiell bevilgning vil det ikke være dekning for disse utgiftene i boligdriftens vedlikeholdsbudsjetter verken for 2008 eller Husbanken kan etter søknad dekke inntil 20 % av oppussingskostnadene.

36 Konklusjon og anbefaling Bodø kommune aksepterer tilbudet fra Skifte Eiendom om kjøp av 9 stk. boliger på Nedre Hunstadmoen og bevilger samtidig kr.2,3 mill. til oppussing av eiendommene. Forslag til innstilling 1. Bodø kommune kjøper 9 stk. boliger på Nedre Hunstadmoen fra Skifte Eiendom. 2. Det bevilges kr.2,3 mill. til oppussing av boligene og vedlikehold av uteområder. 3. Oppussingen finansieres ved 20 % tilskudd fra Husbanken og bruk av Flyktningfondet. Formannskapets behandling i møte den : Votering Innstillingen tiltrådt mot 1 stemme (V). Formannskapets innstilling 4. Bodø kommune kjøper 9 stk. boliger på Nedre Hunstadmoen fra Skifte Eiendom. 5. Det bevilges kr.2,3 mill. til oppussing av boligene og vedlikehold av uteområder. 6. Oppussingen finansieres ved 20 % tilskudd fra Husbanken og bruk av Flyktningfondet. Saksbehandler: Robert Hanssen Svein Blix Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Utrykte vedlegg: 1. Sak PS 08/ Bystyrets vedtak i sak PS 08/84.

37 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 02/ Saksnummer Utvalg Møtedato 08/13 Komite for helse og sosial /131 Formannskapet /127 Bystyret Frivillighetssentralen i Bodø - søknad om ekstra driftstilskudd Frivillighetssentralen mottar i 2008 et kommunalt tilskudd på kr ,-. Med tillegg av overført bevilgning fra 2007 på kr ,- utgjør dette totalt kr ,- (psykiatrimidler på kr ,- kommer i tillegg). Av vedlagte budsjett fra Frivillighetssentralen fremgår det en differanse på kr ,- mellom Frivillighetssentralens budsjett på kr ,- og overnevnte bevilgninger i Styret i Frivillighetssentralen i Bodø har på denne bakgrunn søkt om å få økt tilskuddet for 2008 med kr ,-. Videre at driftstilskuddet økes til kr ,- fra Søknaden begrunnes med ønsket om en forsvarlig og forutsigbar drift. Frivillighetssentralen har på forespørsel utdypet dette i trykt vedlegg. Budsjetterte tiltak fremgår av vedlagt budsjett. Helse- og sosialavdelingen har bla som målsetting å følge opp strategiene fra St. melding nr. 25 og prosjektet Våre liv som eldre om fremtidens omsorgsutfordringer. Partnerskap med frivillige og frivillige organisasjoner er en av disse strategiene. St. meld. nr. 39 Frivillighet for alle har videre satt fokus på betydningen av det arbeid som utføres av frivillige. I forlengelsen av dette fremstår driften av Frivillighetssentralen i Bodø som viktig. Helse- og sosialavdelingen er derfor i utgangspunktet velvillig innstilt til søknaden og Frivillighetssentralens aktiviteter. Avdelingen har imidlertid ingen midler som kan omdisponeres til formålet i Ved avslag på søknaden vil konsekvensen for Frivillighetssentralen være at budsjettert aktivitet ikke kan iverksettes. I forhold til utarbeidelse av budsjett 2009 er helse- og sosialavdelingen ved oppstart av arbeidet pålagt et innsparingskrav på 10,5 mill kr. Hvorvidt budsjettet til Frivillighetssentralen kan økes fra 2009 må vurderes i forbindelse med behandlingen av budsjett/ økonomiplan Forslag til innstilling 1. Søknad om et ekstra tilskudd på kr ,- innvilges ikke. 2. Økning av driftstilskuddet fra 2009 vurderes i forbindelse med budsjett/ økonomiplanbehandlingen. Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Trykt vedlegg: Søknad om økt driftstilskudd 2008/2009 Svein Blix rådmann Jann Aakre kommunaldirektør

38 Notat vedr. søknad om økt driftstilskudd Komite for helse og sosials behandling i møte den : Forslag Marianne Øien (A) foreslo at saken avvises og oversendes formannskapet. Votering Øiens forslag ble enstemmig tiltrådt. Formannskapets behandling i møte den : Forslag Forslag fra Gøril H. Hongset (FRP): Søknad om ekstra tilskudd på kr innvilges. Beløpet på kr dekkes av formannskapets disposisjonskonto. Votering Innstillingen ble tiltrådt ved alternativ votering mot forslag fra Hongset (FRP) som fikk 4 stemmer (2FRP, 1R, 1V) og falt. Formannskapets innstilling 3. Søknad om et ekstra tilskudd på kr ,- innvilges ikke. 4. Økning av driftstilskuddet fra 2009 vurderes i forbindelse med budsjett/ økonomiplanbehandlingen.

39 .. i* FR1vILLIGHEiSSENTRAsN Eo ^^r,^ ^a^ Til Bodø kommune v/kommunaldirektør Jann Aakre T '^)0C7-0^5r DRIFTSTILSKUDD TIL FRIVILLIGHETSSENTRÅLEN BODØ 2008/2009 Frivillighetssentralen Bodø har fast tilskudd fra Kirke-og Kulturdepartementet. For 2008 er beløpet kroner, beløpet er fastlagt i statsbudsjettet og justeres kun med prisindeks. Som det framkommer av vedlagte budsjett, er driften av sentralen avhengig av at det kommunale tilskuddet økes. Frivillighetssentralen Bodø søkte om ekstra midler i 2007 og fikk t~ kroner i desember. På grunn av at sentralen ikke visste hva utfallet ble, måtte en del ting settes på vent, og av tilskuddet ble overført til Til forsvarlig og forutsigbar drift, ber styret i Frivillighetssentralen Bodø om følgende: 1. For 2008 tilføres et ekstra tilskudd kr ,- 2. Det faste driftstilskuddet fra Bodø kommune økes permanent, med en ramme på kr ,- og ordinær prisiudeksjustering videre. Styret ber om at ovenstående tas inn i kommunens økonomireguleringer for 2008 og langtidsbudsjett fra 2009, og kan om det er ønskelig møte for ytterligere informasjon. ^^ 3 dø, 9.juni 2008 Med hilsen A,14-11 Harald Asheim styreleder Gj4 trud Di daglig leder Vedlegg: Budsjett 2008 Kopi: Økonomikontoret v/merethe Skille konsulent Dag Christer Raberg_ Prinsensgt Bodo - Tlf Fax

40 BUDSJETT FOR FRIVILLIGIIETSSENTRALEN BODØ 2008 UTGIFTER: Lønnskostnader Kjøregodtgjørelse Husleie,fellesutgifter Kontorutgifter Kontorutstyr Opplæring og kurs Regionssamling Frivillige Annonser Diverse utgifter Sorg-Omsorg elvhjelpsgrupper Eldredagen Frivillighetsdagen Turer/tiltak eldre Til sammen INNTEKTER: Kirke og kulturdepartementet (KYD) Bodø kommune ( kr er overført fra 2007) Menigheter Nettverksmidler KKD Aktivitetstilskudd BK Psykiatrimidler BK Turer og arrangementer

41 Frkllllghetssemralen Bodø awtnw.+l Notat i forbindelse med søknad om økning i driftstilskuddet til Frivillighetssentralen Bodø. Frivillighetssentralen Bodø har vært i drift siden det statlige forsøket med frivillighetssentraler startet i For 2007 utløste innsatsen til de frivillige over 5 årsverk. Frivillige rekrutteres på flere måter; direkte ved å besøke sentralens kontor på Tusenhjemmet, gjennom andre frivillige som er tilknyttet sentralen eller ved at daglig leder henvender seg til organisasjoner og foreninger og etterspør frivillige til ulike oppgaver. Henvendelsene og behovene som meldes inn er mange og ulike. Noen har behov for praktisk hjelp, andre trenger noen å snakke med eller hjelp/støtte til å komme seg ut å se andre eller gå seg en tur. Sentralen har flere støttegrupper og selvhjelpsgrupper for mennesker som har mistet noen av sine og trenger hjelp i sorgbearbeidelsen. Både voksne, ungdom og barn bruker tilbudet. Frivillighetssentralen har godt samarbeid med tildelingskontoret i kommunen og mange henvendelser gjelder deres brukere. Det er ei gruppe på 10 frivillige som bidrar med frokostservering i helgene i en av etasjene på Stadiontunet sykehjem. Dette er svært populært og er ønsket i de andre etasjene. Sentralen vil gjerne utvikle tilbudet. Sentralen tar ansvar for eller er medansvarlig for ulike aktiviteter og arrangementer. På sommeren er det bussturer for eldre, videre er det er markering av Eldredagen i oktober, Frivillighetsdagen i desember og det arrangeres julaftenmiddag for de som ønsker å spise sammen med andre. Sentralen er ansvarlig for oppfølging av driften og de frivillige ved Wandasenteret, og er medhjelper for andre organisasjoner; eks Kreftomsorg Nordland og LEVE avd Nordland i deres oppgaver og likemannsarbeid. Det handler også om informasjon og forebyggende arbeid. Kultur og kirkedepartementet publiserte St.meld nr 39, "Frivillighet for alle" i Der settes det fokus på betydningen av at det i dag utføres rundt frivillige årsverk i Norge. De ulike organisasjoner, lag og foreninger er beskrevet, og der foreligger oversikt over departementenes tilskudd til frivillige organisasjoner. Spesielt for frivillighetssentralene er at de ikke bygger på medlemskap. Det dreier seg om frivillig innsats ut fra et ønske om å gi av sin tid til et formål for kortere eller lengre periode. Stortingsmeldingen slår fast at "Det er flere hjemmeværende, trygdede og arbeidsledige i frivillighetssentralene enn i de tradisjonelle frivillige organisasjonene." Og sentralens leder skal koordinere og videreutvikle den frivillige innsatsen og i størst mulig grad samarbeide med ulike lag og foreninger, menigheter, offentlige myndigheter og enkeltpersoner i lokalmiljøet. For å fa dette til er sentralen avhengig av en forsvarlig og forutsigbar drift. Med det mener styret at sentralens leder skal kunne følge vanlig lønnsutvikling. Daglig leder har ansvar for et stort område og lønnen må kunne sammenlignes med andre ledere. Det må være rom for å tåle husleieøkning og annen prisutvikling på de områder sentralen er avhengig av, det være seg strøm, telefon og kommunikasjon. Kurs og kompetanseheving er nødvendig for å gjøre en god jobb. c 0(;)/^ 14 -b25

42 Frivillighetssentralen Bod* 1,11 u.w Det må være økonomi til å annonsere etter frivillige, sette i gang kurs for frivillige og ha oppfølging av de som allerede er tilknyttet sentralen. Det må også være rom for nytenking og ulike samarbeidstiltak med andre. Noe av kjennetegnet med frivillighetssentralene er at det skal være kort vei fra ide til handling, da må en også kunne sette i gang ting som etterspørres innenfor forsvarlige rammer. Det er viktig å finne nye tilnærminger til rekruttering av frivillige, en tenker her spesielt på ungdom. Ved å etablere samarbeid med ungdomsskoler/videregående skoler/konfirmantkull osv, tror vi at det kan gi noen "frukter". Det må utarbeides planer og materiell for denne typen satsning, og kanskje kan en se for seg frivillighet som et eget praksisområde og fagområde i ungdomstrinnet. Flere uttrykker bekymring for at frivillighet skal dø ut eller kun knyttes opp til personers eget interesseområde. Vi har forståelse for denne bekymring, og ser hvor viktig det er at frivilligheten stadig løftes fram og gis oppmerksomhet og status. Flere av de unge frivillige etterspør attest eller bekreftelse på at de har vært frivillige for å vise fram i en arbeidssøknad. Det betyr svært mye å kunne ha en "gulrot" å tilby frivillige i form av kurs eller praksis. For å få dette til er også trygge økonomiske rammer viktig. Sentralens budsjett har for 2008 en ramme på kroner. I det ligger lønn, drift og aktiviteter. Staten bidrar med fåst beløp på (som indeksreguleres), og en økning i lokalt tilskudd på permanent basis er nødvendig for driften. Det er også viktig at sentralen har mulighet til å sette av midler til nyanskaffelser når eks datautstyr må fornyes. Frivillighetssentralen skal, når utbyggingen av Tusenhjemmet er ferdig, ned i første etasje i den nye delen, og det ser vi fram til. Kontoret ligger i dag litt bortgjømt i enden av korridoren i 2.etg, og nærheten til publikum er av den grunn svekket. For at Frivillighetssentralen Bodø skal kunne gjøre en best mulig jobb i fortsettelsen er økonomien avgjørende, og styret i samarbeid med daglig leder ber om en positiv behandling og utfall av vår henvendelse. for styret i Frivillg hetssentralen B dø Gje ru Didriksen daglig leder

43 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 07/966 G00 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/10 Eldrerådet /11 Råd for funksjonshemmede /11 Ruspolitisk råd /11 Komite for helse og sosial /128 Bystyret Plan for legetjenesten - prioritering av tiltak Saksopplysninger I forbindelse med at bystyret i møte den behandlet plan for legetjenesten som sak PS 08/57 ble det fattet følgende vedtak ; Plan for legetjenesten legges til grunn i det videre arbeid med utvikling av legetjenesten i Bodø kommune. Det utarbeides en prioritert liste over de tiltak planen foreslår innen september -08. Prioritering og finansiering av de enkelte tiltakene besluttes ved behandlingen av de årlige budsjetter og økonomiplaner. Prioriteringslisten fra legeplanen slik den ble fremlagt ved bystyrets behandling Tiltakene som er foreslått vil fra 1.år de innføres ha en kostnadsramme som vist nedenfor: Innsatsområder Økte kostnader pr. 1.år 1. Rekruttering a) Kommunalt legesenter på Mørkved kr ) b) Fast lønn natt Bodø legevakt kr c) Veiledning for nyutdannede leger kr pr. lege 2. Tilsettinger fastlegehjemler a) Dekke etterslep på hjemler hvis tilskudd til etablering jfr. tabell s.21 kr b) Pr. capita tilskudd /befolkningsøkning kr Offentlige legeoppgaver a) Økning legetimer sykehjem Estimert 50 % økning kr b) Økning av legetimer til helsestasjon, skole og flyktningekontor, 1t.pr.helsest. kr

44 c) Fastlønnet hel stilling for sykehjemslege kr Overgrepsmottaket Bodø legevakt Videreføring av overgrepsmottaket Budsjettert 5. Samfunnsmedisinske oppgaver a) Opprettholde funksjonene i dagens organisering i Helsekontoret Budsjettert b) Tilsette kommuneoverlege i deltidsstilling innen rus- og psykiatri Budsjettert c) Økning fra 20 til 40 % stillinger for kommuneoverleger og 10 % legevaktsjef kr Administrative tiltak a) Tilsette saksbehandler på Helsekontoret kr Turnuslege a) Økning fra 3 til 4 turnusleger kr Sum kr På bakgrunn av bystyrets vedtak har Helsekontoret utarbeidet en revidert prioriteringsliste. Revidert prioriteringsliste Innsatsområder Økte kostnader pr. år Alternativ A Alternativ B 1. Turnuslege Økning fra 3 til 4 turnusleger kr Legesenter på Mørkved. Alternativ A: Tilsetting privatpraktiserende fastlege, 3 hjemler kr ) (Etablerings tilskudd kr pr. hjemmel) Alternativ B: Kommunalt legesenter på Mørkved kr ) 3. Pr. capita tilskudd /befolkningsøkning kr Kommuneoverlege i 20 % stilling rus- og psykiatri Budsjettert 5. Fastlønnet hel stilling for sykehjems lege kr Økning legetimer sykehjem estimert 50 % økning kr Økning av legetimer til helsestasjon, skole og flyktningekontor, 1t.pr.helsest. kr

45 8. Økning fra 20 til 40 % stillinger for kommuneoverleger og 10 % legevaktsjef kr Tilsette saksbehandler på Helsekontoret kr Totale utgifter kr ) Kostnaden vil være engangsinvestering som kommer oppstartsåret ved nye hjemler med en kostnad på kr pr hjemmel. 2) I tillegg kommer ca 1,6 mill. til etablering av senteret (engangsbeløp) Svein Blix Samlet budsjett økning for post 1 til 5 anbefales av Helsekontoret prioritert for Resterende tiltak anbefales av Helsekontoret gjennomført i Merknader Helsekontoret har løftet ansettelse av ny turnuslege som nr 1 på prioriteringslisten da det er forventet at Fylkeslegen innen kort tid vil komme med en forespørsel om kommunen kan motta en ny turnus. Videre prioriteres et nytt legekontor (2) høyt. Helsekontret har sett på 2 løsninger: Alternativ A er å gi 3 nye leger basis tilskudd (fast beløp som utbetales til legene ganget opp pr. innbygger legene har på sin pasientliste) som om de har 1000 pasienter på sine lister - selv om de reelt sett starter som blanke lister. Dette vil være et tilskudd som gradvis faller fra etter hvert som legene opparbeider seg pasienter på

46 listen sin. Legene som eventuelt ønsker å drifte et slikt senter må ta kostnadene med å etablere senteret samt finne egnet sted for dette. Helsekontoret vil være med som en aktiv pådriver og tilrettelegger for å få dette realisert. I Alternativ B er kostnadene som er beregnet for å kunne drifte kontoret kommunalt. Her er det ikke tatt med etableringskostnader. Dette er stipulert til å komme opp i en størrelses orden på Etablering av nytt legesenter må utredes nærmere og fremlegges til politisk behandling som egen sak. Pr. capita tilskuddet (3) er bestemt av befolkingsgrunnlaget (samme som basistilskudd), og vil øke i samsvar med befolkningsveksten i kommunen. Helsekontoret har fått i gang refusjoner for urinprøvetakingen ved Prinsen Helsestasjon. Dette har gitt en inntekt på kr på de fire første måneden med refusjoner. Dette vil gi et inntektsgrunnlag på kr pr. år. Da Prinsen Helsestasjon er noe underfinansiert har det så langt i 2008 ikke vært et økonomisk grunnlag for ansette en kommuneoverlege på fagfeltet Rus- og psykiatri (4). Ønsket er å få ansatt en lege i stillingen fra 1. januar Øvrige poster er rimelig lik prioriteringen fra selve planen (tiltak 5-9). For ytterligere informasjon vises det til kommentarene i Plan for

47 legetjenesten. Forslag til innstilling A) Tiltakene i plan for legetjenesten prioriteres slik : Innsatsområder Økte kostnader pr. år Alternativ A Alternativ B 1. Turnuslege Økning fra 3 til 4 turnusleger kr Legesenter på Mørkved. Alternativ A: Tilsetting privatpraktiserende fastlege, 3 hjemler kr (Etablerings tilskudd kr pr. hjemmel) Alternativ B: Kommunalt legesenter på Mørkved kr Pr. capita tilskudd /befolkningsøkning kr Kommuneoverlege i 20 % stilling rus- og psykiatri Budsjettert 5. Fastlønnet hel stilling for sykehjems lege

48 kr Økning legetimer sykehjem estimert 50 % økning kr Økning av legetimer til helsestasjon, skole og flyktningekontor, 1t.pr.helsest. kr Økning fra 20 til 40 % stillinger for kommuneoverleger og 10 % legevaktsjef kr Tilsette saksbehandler på Helsekontoret kr Totale utgifter kr B) Nytt legesenter på Mørkved utredes nærmere og fremlegges til politisk behandling. C) Finansiering av de enkelte tiltakene besluttes ved behandlingen av de årlige budsjetter og økonomiplaner. Eldrerådets behandling i møte den : Forslag fra eldrerådet som ble enstemmig tiltrådt:

49 Eldrerådet foreslår at punkt 6: økning legetimer sykehjem estimert 50% økning flyttes opp til punkt 2 på prioriteringslisten Eldrerådet anbefaler alternativ A under nytt punkt 3: legesenter på Mørkved. Viser for øvrig til tidligere uttalelse til sak PS 08/3 Plan for legetjenesten i HS komitéen Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den : Råd for funksjonshemmede hadde en uttalelse til sak 08/57 i bystyret 24.april 2008 og viser til denne: RFF stiller seg uforsående til en legevaktordning med bare 1 lege på vakt mellom kl i en by med så stor befolkningsøkning og store avstander. RFF mener det er behov for flere leger på vakt og at det til enhver tid finnes en lege på plass ved legevaktens kontor. Det bør tilkalles annen lege ved legebesøk ut i distriktet. RFF etterlyser også legetjenesten i habilitering- og rehabiliterings sammenheng.

50 Ruspolitisk råds behandling i møte den : Rådet tok saken til orientering. Rådet vil komme med følgende uttalelse vedrørende prioritering: Rådet ønsker å prioritere en økning fra % stilling som kommuneoverlege rus/psykiatri fra 1/1-09. Det anses for øvrig som viktig at legetjeneste i rus/psykiatri kommer på plass. Komite for helse og sosials behandling i møte den : Forslag A) Tiltakene i plan for legetjenesten prioriteres slik : Innsatsområder Økte kostnader pr. år Alternativ A Alternativ B 1. Turnuslege Økning fra 3 til 4 turnusleger

51 kr Legesenter på Mørkved. Alternativ A: Tilsetting privatpraktiserende fastlege, 3 hjemler kr (Etablerings tilskudd kr pr. hjemmel) Alternativ B: Kommunalt legesenter på Mørkved kr Pr. capita tilskudd /befolkningsøkning kr Kommuneoverlege i 20 % stilling rus- og psykiatri Budsjettert 5. Fastlønnet hel stilling for sykehjems lege kr Økning legetimer sykehjem estimert 50 % økning kr Økning av legetimer til helsestasjon, skole og flyktningekontor, 1t.pr.helsest. kr Økning fra 20 til 40 % stillinger for kommuneoverleger og 10 % legevaktsjef kr Tilsette saksbehandler

52 på Helsekontoret kr Totale utgifter kr B) Nytt legesenter på Mørkved utredes nærmere og fremlegges til politisk behandling. C) Finansiering av de enkelte tiltakene besluttes ved behandlingen av de årlige budsjetter og økonomiplaner. Votering Enstemmig tiltrådt Innstilling A) Tiltakene i plan for legetjenesten prioriteres slik : Innsatsområder Økte kostnader pr. år Alternativ A Alternativ B 1. Turnuslege Økning fra 3 til 4 turnusleger kr Legesenter på Mørkved. Alternativ A: Tilsetting privatpraktiserende fastlege, 3 hjemler kr (Etablerings tilskudd kr pr. hjemmel)

53 Alternativ B: Kommunalt legesenter på Mørkved kr Pr. capita tilskudd /befolkningsøkning kr Kommuneoverlege i 20 % stilling rus- og psykiatri Budsjettert 5. Fastlønnet hel stilling for sykehjems lege kr Økning legetimer sykehjem estimert 50 % økning kr Økning av legetimer til helsestasjon, skole og flyktningekontor, 1t.pr.helsest. kr Økning fra 20 til 40 % stillinger for kommuneoverleger og 10 % legevaktsjef kr Tilsette saksbehandler på Helsekontoret kr Totale utgifter kr B) Nytt legesenter på Mørkved utredes nærmere og fremlegges til politisk behandling.

54 C) Finansiering av de enkelte tiltakene besluttes ved behandlingen av de årlige budsjetter og økonomiplaner. rådmann Saksbehandler: Dag-Christer Røberg/ Stian Wik Rasmussen Utrykt vedlegg: Plan for legetjenesten Jann Aakre kommunaldirektør

55 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 02/ Saksnummer Utvalg Møtedato 08/12 Ruspolitisk råd /12 Komite for helse og sosial /129 Bystyret Søknad om tilskuddsmidler til "Ny Giv" Saksopplysninger Kirkens Bymisjon i Bodø har i brev av søkt Bodø kommune om kr ,- fra 2009 for å kunne videreføre prosjektet Ny Giv. Ny Giv er et rehabiliteringsprosjekt med sosiale aktiviteter som Kirkens Bymisjon gir rusmisbrukere i Bodø kommune. Prosjektets overordnede målsetning er å bidra til at rusmisbrukerne bryter med rusmiljøet, finner veien inn i nye sosiale nettverk og erstatter rusmisbrukeridentiteten med nye identiteter. Målet er å gi den enkelte deltaker økt livskvalitet gjennom tilbud om sosial aktivitet. Deltakeren følges opp av en veileder som er fagperson på området. Tilbudet er til alle rusmisbrukere som vil lære seg en ny aktivitet. Det fremgår at de som er under LAR behandling (legemiddelassistert rehabilitering) er den største deltakergruppen i dag. Tilbudet gjelder også for personer som skrives ut fra behandlingsinstitusjonen. Tiltaket hadde i deltakere og har ifølge søknaden økt i Prosjektet ble etablert i 2001 og er evaluert av Høgskolen i Bodø (Nordlandsforskning NF arbeidsnotat nr. 1001/2005). Tiltaket er finansiert av TVaksjonsmidler ut Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Bystyret behandlet i møte den (PS 08/8) søknad om tilskudd til Rusfritt treffsted og Ny Giv. Det ble fattet vedtak på at nevnte tiltak skal vurderes hver for seg og at videreføring av Ny Giv skulle drøftes i forbindelse med behandlingen av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Ved bystyrets behandling av rusmiddelpolitisk handlingsplan (PS 08/56) ble det fattet vedtak om at en rekke tiltak skal søkes prioritert for gjennomføring i perioden Under arbeids- og aktivitetstilbud er videreføring av Ny Giv en av flere tiltak som er nevnt. Av bystyrets vedtak for finansiering av tiltakene i rusmiddelpolitisk handlingsplan fremgår det at finansiering av de enkelte tiltak som trenger ekstra ressurser besluttes ved behandlingen av de årlige budsjetter og økonomiplaner og gjennom aktiv søknad om eksterne midler. Vurderinger Det vurderes slik at bystyret i sitt vedtak ved behandlingen av rusmiddelpolitisk handlingsplan allerede har lagt føringer for at tiltaket Ny Giv skal søkes prioritert og finansiert ved utarbeidelse av budsjett/økonomiplan Hvorvidt en finner midler og kan prioritere dette tiltaket ved utarbeidelse av forslag til budsjett for 2009 gjenstår å se. Forslag til budsjett/økonomiplan vil bli utarbeidet høsten 2008, og status pr. i dag er at tiltaket ikke er gitt prioritet innenfor avdelingens økonomiske ramme. På denne bakgrunn foreslås det at politisk beslutning om bevilgning til formålet vurderes i forbindelse ved budsjett /økonomiplanbehandlingen.

56 Forslag til innstilling Søknad om tilskudd på kr ,- til tiltaket Ny Giv fra 2009 vurderes i forbindelse med budsjett/økonomiplanbehandlingen for Ruspolitisk råds behandling i møte den : Rådet ønsker å komme med forslag om følgende endring i rådmannens innstilling: Søknad om tilskudd kr ,- til tiltaket NY Giv innarbeides i budsjett/økonomiplan for Komite for helse og sosials behandling i møte den : Forslag Rune Paulsen (R) fremla slikt alternativt forslag: Søknad om tilskudd på kr til tiltaket Ny Giv fra 2009 prioriteres og innarbeides i forbindelse med budsjett/økonomiplanbehandlingen fra for å sikre videreføringen av tiltaket Ny Giv. Votering Innstillingen ble tilrådt med 8 mot 1 stemme som ble avgitt for Paulsens forslag. Innstilling Søknad om tilskudd på kr ,- til tiltaket Ny Giv fra 2009 vurderes i forbindelse med budsjett/økonomiplanbehandlingen for Svein Blix rådmann Jann Aakre kommunaldirektør

57 Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Trykt vedlegg: Søknad om tilskuddsmidler til forankring av Ny Giv Utrykt vedlegg: Ny Giv identitetsarbeid eller fritidsaktivitet? Evaluering av et rehabiliteringsprosjekt rettet mot rusmisbrukere i Bodø.

58 Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bodø Postboks Bodø Bodø Bodø Kommune SØKNAD OM TILSKUDDSMIDLER TIL FORANKRING AV NY GIV Viser til rusplanen som ble vedtatt i bystyret 3.April Der er det vedtatt at Bodø Kommune vil satse på Ny Giv og betrakter det som et rehabiliteringstiltak til LAR pasienter og andre i medikamentfri rehabilitering. Vi søker herved om for 2008 for å videreføre arbeidet som har vist seg av stor betydning for personer i rehabilitering. 4ert ~E:' ' Pos[Øl^s792 #O9LBode.t^ xø;rronnonftse:.,.., ^^. 34xRf. Schy~ 2c ^ E-post.. ^ " 8Ø , ØSTGORO GAVE '08 26, Økonomi Ny giv ble i oppstarten finansiert av helse og rehabilitering, videre av tvaksjonsmidler og Sosial og helsedirektoratet (SHdir). I år (2008) er siste året med tvaksjonsmidler og SHdir ønsker at kommunene skal ta ansvar for videreføring av prosjekter som fungerer. Evaluering av Nordlandsforskning mener prosjektet fungerer og at Ny Giv gir deltakerne mulighet for å bygge opp ny identitet og samtidig være med på å skape nye rusfrie nettverk. Det er ikke utelukket at Bymisjonen kan søke midler til drift fra SHdir, men de siste to år har Bymisjonen fått flere tusen mindre enn det vi har søkt. Bymisjonen har vært så heldig å få per år i 3 år fra diakonistiftelsen som er beregnet til drift av Ny Giv. Se budsjettforslag for det omsøkte beløp. Stipulert budsjett for 2009 Kostnader,' Inntektei Utgifter Bodø diakonistiftelse Bodø Kommune *Lønnskostnader Driftskostnader Totalt ,000, * Omfatter også timelønn til veiledere Hva er Ny Giv? Ny Giv er et aktivitetstilbud etablert i 2001 som alternativ til støttekontakt! Ny Giv har fokus på aktivitet og kobler to personer med samme interesse sammen. Dette for å utvikle sosiale relasjoner og ferdigheter, samt drive skapende virksomhet. Aktiviteten skal være til hjelp i identitetsbygging og nettverksbygging.

59 Hvem bruker Ny Giv? Målgruppen i Ny Giv er rusavhengige i Bodø som LAR-pasienter, personer med medikamentfri behandling og andre som i en rehabiliteringsfase hadde vi 22 deltakere og deltaker antallet har økt i Ansatte veiledere Veiledere er fagpersoner i Bodø på aktiviteten som deltakeren har valgt. De undertegner en arbeidskontrakt og er tilsatt på timesbasis, i den perioden deltakeren er i aktivitet. Veilederen følges opp av prosjektleder og i spesielle tilfeller henter vi inn kompetanse fra eksempelvis Rusteamet eller Nordlandssykeshuset, avd. psykiatri. En opplæringsplan av veiledere er under utarbeidelse. Det er også påbegynt et interessant samarbeid med de som organiserer støttekontakter i Bodø Kommune med tanke på ressursutnyttelse. Vi håper på positiv behandling og at Bodø Kommune følger opp vedtaket i rusplanen og setter av midler i 2009, slik at Ny Giv kan bli videreført. MPri hilcpn t t i imy zg `` Kirkens Bymisjon 1l4onica Nilsen Isky Giv S Mailadr.: ny- iv@bymisjonbodo.no Telefon: Mobil:

60 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /121 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/25 Komite for oppvekst og kultur /130 Bystyret Opprettelse av innsatsteam for skolene i Bodø - ny behandling Sammendrag Saken ble fremmet for bystyret som referatsak i møte RS 08/17. Bystyret gjorde følgende vedtak: Saken utsettes. Ny sak, basert på den eksisterende referatsak, legges fram for reell politisk behandling. Tiltakets hensikt, mandat og organisering belyses. Ut fra dette vedtaket fremmes saken på nytt for komité og bystyre. Fra tid til annen hender det at systemene rundt barn med atferdsvansker faller sammen. Dette er få og spredte tilfeller, men ikke desto mindre alvorlig og meget ressurskrevende. I disse tilfellene trenges bred, tverrfaglig innsats med kunnskap om og innsikt i de virkemidler skolen, kommunen og andre aktører rår over. På denne bakgrunn har grunnskolekontoret sammen med skolelederne et ønske om å opprette et innsatsteam med høy kompetanse og handlingsrom til å gå inn i saker for å støtte skoleledelsen og de ansatte. Innsatsteamet får i oppgave å analysere situasjonen i samarbeid med de ulike aktørene; klasselærer, rektor, foresatte og andre. Ut fra dette foreslår teamet nye løsninger, gir råd og bistår i klasserommet eller med annen hjelp. I saken foreslås oppretting av et team på 3 personer som skal være operativt så snart som råd i inneværende skoleår. Det gjøres rede for finansiering og arbeidsform i oppstartsfasen. Etter en oppstartsfase forventes teamet å være selvfinansierende ved at innsatsen minsker behovet for forskjellige akutte tiltak innenfor OK-avdelingens budsjett. Tiltaket foreslås gitt forsøksstatus i 3 skoleår. Saksopplysninger Behovet for mer konsentrert og systematisk innsats i forbindelse med ekstrem atferd, har lenge vært etterlyst. Skolelederne har mange ganger etterlyst samordnet innsats og støtte når man opplever at systemene rundt enkeltelever bryter sammen. I forbindelse med arbeidet med oppvekstplanen har dette behovet framstått som enda mer tydelig. OK-avdelingen har gjennomført studiereise til Trondheim, og har vært i kontakt med flere byer med liknende tiltak. En arbeidsgruppe har vært i arbeid siden våren 2007, og den modell som foreslås, er et resultat av dette arbeidet. Det er ingen tvil om at skolene etter hvert blir bedre i forhold til å gi tilpassa, systematisk opplæring. Ikke desto mindre lar det seg ikke underslå at skolene mange ganger sliter med elever som har spesielle behov knyttet til atferd. Dette gjelder utagerende atferd som fysisk og psykisk går

61 ut over personale og medelever. I enkelte tilfeller gjelder det også skolevegring, sosial angst og liknende stille, innesluttet og unnvikende atferd. Årlig har vi tilfeller der systemene rundt enkeltelever bryter sammen skolen klarer rett og slett ikke å ta vare på eleven i forhold til å gi et helhetlig godt tilbud. Dette går selvsagt mest ut over den eleven dette gjelder, men også skolemiljøet, lærerne og andre ansatte. Siden disse sakene i noen tilfeller gjelder elever med innvandrer-/ flyktningbakgrunn, har Flyktningkontoret deltatt i finansiering. I de nevnte tilfellene er det ofte sammensatte og kompliserte tiltak som må til. Det er mange aktører som må kobles inn og et stort tiltaksrepertoar må tas i bruk. Disse hendelsene inntreffer så sjelden, at den enkelte rektor ikke har oversikt over hvilke personer og institusjoner som kan og bør kontaktes. For å støtte rektor i arbeidet med å finne og iverksette gode tiltak rundt denne elevgruppen i en tidlig fase, foreslås å opprette et innsatsteam. Innsatsteamets oppgaver er å gå inn i skolen for å raskt analysere situasjonen, foreslå aksjoner, støtte, sette i verk og delta i adekvate tiltak. Stillingene i innsatsteamet ble utlyst med forbehold om finansiering og søknadsfrist Det var til sammen 41 søkere. En tilsettingsprosess ble gjennomført, men tilsettinger lagt på is etter bystyrets vedtak av Dersom de som ble utvalgt i tilsettingsprosessen fortsatt er tilgjengelig og interessert, vil teamet kunne være operativt fra oktober Vurderinger Organisering: Innsatsteamet bør bestå av tre personer i 100 % stilling med pedagogisk bakgrunn og relevant erfaring. Innsatsteamet er felles for alle grunnskolene i kommunen. Administrativt legges teamet til OK-avdelingen med undervisningssjefen som leder. En av de ansatte er daglig leder av teamet. Mandat: Innsatsteamet vil være et ressursteam for alle barne- og ungdomsskoler i kommunen. Innsatsteamet skal ha mandat til å sette i verk tiltak etter interne drøftinger i teamet og med skoleledelsen på den angjeldende skolen. Teamet arbeider ute i skolene. Det er i størst mulig grad elevretta arbeid som prioriteres; støtte i klassen, akuttiltak retta mot enkeltelever etc. Teamets innsats vil således være et alternativ til å hente inn assistenter eller annet tilfeldig personale for å avhjelpe en akutt situasjon. Teamet vil ha base der passende lokaler finnes. Teamet skal ha mandat til å få utarbeidet sakkyndige vurderinger i henhold til 5 i opplæringsloven. Sakkyndig vurdering utarbeides i de tilfeller hvor tiltakene betinger avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Etter vanlig prosedyre, skal sakkyndig vurdering godkjennes og underskrives av PP-lederen. Teamet gjør vurderingene og sitter med myndigheten til sammen med den enkelte rektor - å beslutte tiltakene. Det vil være en viktig brobygger mellom systemene, og skal bidra aktivt med å avklare forventninger mellom systemene rundt eleven. Kontakten med hjelpeapparat utenfor kommunen skjer på vegne av skoleledelsen og med myndighet og mandat i forhold til dette. Vedtak om tvangstiltak etter grunnskoleloven 8.1 fattes av undervisningssjefen. Målsettingen med organiseringen rundt elevene skal være å legge til rette for et læringsmiljø som bidrar til mestring både faglig og sosialt. Fokus skal være på den enkelte elev, men også skole- og klassemiljøet totalt sett.

62 Kompetanse: Innsatsteamet skal bestå av medarbeidere med skolebakgrunn - fortrinnsvis med pedagogisk kompetanse. Teamet kan også bestå av personer med god realkompetanse (personlig egnethet) og erfaringer med å jobbe inn mot skolesystemet. De må ha kompetanse på systematisk intervensjon parallelt på flere områder. Teamet skal være tilgjengelig i krisesituasjoner med kort reaksjonstid. Skolene skal tilbys veiledning og oppfølging, og jobbe ut fra at tiltak settes inn på lavest mulig nivå og nærmest mulig eleven. Minst en av medlemmene i teamet bør ha noe erfaring fra arbeid med innvandrere og flyktninger. Finansiering: Etter en innførings- og erfaringsperiode på tre skoleår, forventes innsatsteamet å være noenlunde selvfinansierende i den forstand at deres innsats forventes å begrense ressursbruken til forskjellige tiltak rundt enkeltelever i grunnskolen spesielt, og OK-avdelingen samlet sett. Det finnes eksempler på tilfeller hvor kostnadene rundt en enkelt elev beløper seg til opp mot 10 mill. kr i løpet av et skoleløp. Det er grunn til å tro at tidlig innsats og rett hjelp kan begrense utgiftene. I øyeblikket er det 3 tilfeller i denne kategorien. I tillegg er det et 10-talls tilfeller der tidlig og rett innsats kunne begrense relativt store utgifter. I tillegg kommer den tidsbesparelse for skolelederne som ligger at teamet har nettverk og kompetanse til å håndtere slike saker. Fra høsten 2008 finansieres en stilling gjennom et spleiselag skolelederne i mellom, en prosjektstilling med midler fra RBUP 1 og evt. andre eksterne prosjektmidler, og en prosjektstilling finansiert av Flyktningkontoret. For perioden forutsettes det at kommunens andel av utgiftene til prosjektet finansieres innenfor den budsjettrammen bystyret har vedtatt for OK-avdelingen i sak 08/93 perspektivmelding. Utfordringer og handlingsplan for Utgifter Stilling Stilling Stilling SUM Finansieringsplan OK-avdelingens budsjett Prosjektmidler (RBUP eller annen ekstern finansiering) Prosjektmidler Flyktningkontoret SUM Universitetet i Tromsø, Det medisinske fakultet, Regionsenter for barn og unges psykiske helse har bevilget kr til formålet oppbygging av helhetlig tilbud til introverte barn, barn med sosial angst og skolevegring Av dette brukes midler til 1 stilling i innsatsteamet.

63 Konklusjon Å opprette et innsatsteam som felles eie for grunnskolen, anses som god investering for grunnskolen generelt. Dette bekreftes av en ny diskusjon blant rektorene i møte Det understrekes at det her er snakk om prioritering innenfor rammen gitt til driften av grunnskolen i Bodø. Etter en innkjøringsperiode, anses innsatsteamet å kunne være selvfinansierende ved at man gjennom rett innsats i en relativt tidlig fase vil spare skoleverket og andre deler av OK-avdelingen for store utgifter. Teamet opprettes i første omgang for en periode på 3 skoleår. En eventuell videreføring avhenger av at den ønskede effekt oppnås. Forslag til innstilling 1. Bystyret vedtar at det opprettes et innsatsteam for grunnskolene i Bodø. 2. Teamet skal ha sitt arbeid i skolene rettet mot tiltak rundt enkeltelever. 3. Teamet legges administrativt under OK-avdelingen, undervisningssjefen. 4. I de tilfellene det må fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5 i opplæringsloven, godkjennes og underskrives disse av PP-leder. 5. Tvangstiltak i henhold til 8-1 i opplæringsloven fattes av undervisningssjefen 6. Teamet finansieres innenfor skolenes budsjett med tilskudd av prosjektmidler de første årene. 7. Tiltaket skal i løpet av 3 år ha en besparende effekt sett i forhold til OK-avdelingens. samlede budsjett. Dokumentasjon av slik effekt er avgjørende for eventuell videreføring. 8. Det gjennomføres evaluering, og fremmes sak for bystyret innen våren Kommunens andel av utgiftene for perioden forutsettes dekket innenfor de vedtatte rammer for budsjett- og økonomiplan for perioden Jfr. bystyresak 08/93 - Perspektivmelding. Utfordringer og handlingsplan. Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg Svein Blix Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den : Forslag fra Jonny Gulbransen (FRP) Nytt pkt. 10 En av de 3 ansatte i teamet bør ha sosionom-bakgrunn / kompetanse på psykisk helse. Forslag fra Mona Lillehaug (H) Tillegg i pkt. 8 Orientering i OK-komiteen i løpet av høsten Votering Punkt 1 7 i innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Forslag fra Mona Lillehaug om tillegg i pkt. 8 ble enstemmig tiltrådt.

64 Forslag fra Jonny Gulbransen om nytt pkt. 10 ble enstemmig tiltrådt. Innstilling fra komité for oppvekst og kultur 10. Bystyret vedtar at det opprettes et innsatsteam for grunnskolene i Bodø. 11. Teamet skal ha sitt arbeid i skolene rettet mot tiltak rundt enkeltelever. 12. Teamet legges administrativt under OK-avdelingen, undervisningssjefen. 13. I de tilfellene det må fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5 i opplæringsloven, godkjennes og underskrives disse av PP-leder. 14. Tvangstiltak i henhold til 8-1 i opplæringsloven fattes av undervisningssjefen 15. Teamet finansieres innenfor skolenes budsjett med tilskudd av prosjektmidler de første årene. 16. Tiltaket skal i løpet av 3 år ha en besparende effekt sett i forhold til OK-avdelingens. samlede budsjett. Dokumentasjon av slik effekt er avgjørende for eventuell videreføring. 17. Det gjennomføres evaluering, og fremmes sak for bystyret innen våren Orientering i OK-komiteen i løpet av høsten Kommunens andel av utgiftene for perioden forutsettes dekket innenfor de vedtatte rammer for budsjett- og økonomiplan for perioden Jfr. bystyresak 08/93 - Perspektivmelding. Utfordringer og handlingsplan. 10. En av de 3 ansatte i teamet bør ha sosionom-bakgrunn / kompetanse på psykisk helse.

65 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /633 A20 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/26 Komite for oppvekst og kultur /131 Bystyret Bodø kommune som skoleeier - overordnet strategi Ny behandling Sammendrag Bodø er og ønsker å være en aktiv skoleeier. Som skoleeier er det viktig å gjøre langsiktige prioriteringer og valg. Det er viktig at en langsiktig strategi har politisk forankring. Formålet med strategien er å gi brukere, administrasjon, skoleledelse og ansatte klare mål å strekke seg etter, forutsigelighet i resultatmålinger, strategiske virkemidler og plan- og rapportkrav. Gjennom strategien gir Bodø kommune som skoleeier til kjenne den kvalitet som forventes av tjenesten. Samtidig gir den føringer om de strategiske grep som skal benyttes for å oppnå denne kvalieten. Saken ble fremmet for OK-komiteen , men ble sendt tilbake med følgende vedtak: fra Siri Vasshaug (AP) Saken utsettes. Det utarbeides tydeligere mål og strategier basert på følgende; 1. Klare indikatorer på måloppnåelse. 2. Bedre samsvar mellom kategoriene kvalitet og strategier, herunder større vektlegging av innholdselementer og strategier for å ivareta intensjonen om tidlig innsats. 3. Sterkere sammenheng mellom vedtatte utviklingsmål og foreslåtte strategier, herunder skole/hjemsamarbeidet og strategier for å sikre god elevmedvirkning. Forslag fra Jonny Gulbrandsen (FRP), Mona Lillehaug (H) og Andreas Tymi Gabrielsen ( R) Vi mener innstillingen er for lite forpliktende og gir ingen prioriteringer. Den er derfor ikke egnet som en strategiplan for skolene da den mangler tilhørende økonomiplan for gjennomføring. Vi foreslår at saken blir sendt tilbake til administrasjonen slik at de kan sette opp en prioritering på de punkter som det er viktigst å jobbe med i samsvar med økonomiplanen. Votering Enstemmig vedtatt å utsette saken. De to forslagene følger saken. Forslaget som nå legges fram er et forsøk på å imøtekomme komiteens vedtak. Saksopplysninger Forrige utkast til strategi var sterkt preget av de prosesser som lå til grunn for den. Utsagn som kom fram i prosessen ble i stor grad gjengitt slik som de framkom. Versjonen som i dag følger saken, er et produkt av OK-avdelingens forsøk på å imøtekomme OK- komiteens ønsker fra

66 Framlegget er enklere i formen, men er fortsatt kompleks i den forstand at den omfatter skoleeierskapet som helhet. Hovedgrepene er framhevet i 5 punkter; Systematikk og konsentrasjon i læringsarbeidet Tidlig innsats for bedre læring Systematisk kartlegging Oppfølging, kontroll og støtte Medvirkning Strukturer som støtter gode læringsprosesser Strategien består av følgende elementer: 1. Innledning 2. Oppbygging av strategien 3. Skolens mandat 4. Kvalitet 5. Sentrale mål og tegn på høy måloppnåelse 6. Strategiske grep Sammenlignende analyser 8. Dokumentasjon I de to første kapitlene gjøres rede for bakgrunn og oppbygging. I kapitel 3 og 4 klargjøres skolens mandat og kommunens tolkning av dette mandatet. Med utgangspunkt i målene som gis gjennom mandatet, utdypes målsettingene gjennom tegn på høy måloppnåelse i kapittel 5. Kapittel 6 angir de sentrale, strategiske grep som gjøres for å oppnå høy måloppnåelse, mens de to siste kapitlene angir måleredskaper og krav til dokumentasjon. I tegnene på høy måloppnåelse er utsagnene som kom fram på grunnlag av en omfattende prosess i forkant av forrige utkast, i størst mulig grad forsøkt bevart. Grepene som anføres i strategien gjennomføres. Det er ikke foretatt noen prioritering mellom dem. Det er lagt vekt på at strategien skal være et arbeidsdokument som gir retning uten at det binder opp politiske eller administrative prioriteringer i for stor grad. Økonomiske prioriteringer bør slik rådmannen ser det i størst mulig grad legges til behandlingen av økonomiplan og budsjett. Strategien vil på denne bakgrunn gi retning til arbeidet med økonomiplan og budsjett. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at Bystyret vedtar framlagte overordnede strategi for Bodø kommune som skoleeier. Strategien skal være retningsgivende for kommunens virksomhet i årene fram mot Når bystyret evt. har gjort dette, utarbeides i alt tre versjoner; en fullversjon innholdsmessig identisk med vedlagt forslag - eventuelle endringer i bystyrebehandlingen tatt til følge, en brosjyre og en nettversjon med klikkbare bakgrunnsopplysninger. Forslag til innstilling Bodø kommune som skoleeier samlet strategi vedtas som retningsgivende for kommunens skoleeierskap i perioden.

67 Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den : Forslag fra Andres Tymi Gabrielsen (R) Punkt 6 skolen har lærere som. Nytt strekpunkt - har tydelig hovedfokus på rollen som pedagogisk leder. Punkt 7 kompetanse på profesjonsutvkling Nytt strekpunkt (under oppfølging, stimulering og tilsyn ) - være en synlig pedagogisk leder for skolen Nytt strekpunkt (under rutiner for avdekking og ) - tilstrekkelig voksentetthet til å tilpasse opplæringen. under anleggsutvikling Endring strekpunkt (under skoleanlegg ) (effektiv organisering arbeidsenheter for elever endres til -hensiktsmessig organisering for læring små og stabile enheter. Nye strekpunkt (under skoleanlegg ) -God og moderne standard og kontinuerlig vedlikehold -Høy standard på arbeidsrom for ansatte -Godt inneklima, renhold, luftkvalitet og ryddighet. Nytt strekpunkt (under Trygg skolevei ) -Veier reguleres først og fremst etter prinsippet Trygghet for barn -under / overganger der det er hensiktsmessig -Lav fart i nærområdet til skolene Medvirkning Nytt strekpunkt (under den kommunale skoleledelsen ) -møte med elevorganisasjon og ungdomsråd minst en gang årlig. Forslag fra Mona Lillehaug (H) Punkt 7 Anleggsutvikling Endring av strekpunkt (under skoleanlegg ) (effektiv organisering arbeidsenheter for elever endres til -Hensiktsmessig organisering (resten strykes) Punkt 8 Sammenlignende analyser : Tilleggspunkt -foreldreundersøkelser f.eks annet hvert år. Votering Forslag fra leder om å legge ved alle forslagene til videre behandling i bystyret ble enstemmig tiltrådt Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Innstilling fra komité for oppvekst og kultur Bodø kommune som skoleeier samlet strategi vedtas som retningsgivende for kommunens skoleeierskap i perioden.

68 Oversendelsesforslag: Forslag fra Andres Tymi Gabrielsen (R) Punkt 6 skolen har lærere som. Nytt strekpunkt - har tydelig hovedfokus på rollen som pedagogisk leder. Punkt 7 kompetanse på profesjonsutvkling Nytt strekpunkt (under oppfølging, stimulering og tilsyn ) - være en synlig pedagogisk leder for skolen Nytt strekpunkt (under rutiner for avdekking og ) - tilstrekkelig voksentetthet til å tilpasse opplæringen. under anleggsutvikling Endring strekpunkt (under skoleanlegg ) (effektiv organisering arbeidsenheter for elever endres til -hensiktsmessig organisering for læring små og stabile enheter. Nye strekpunkt (under skoleanlegg ) -God og moderne standard og kontinuerlig vedlikehold -Høy standard på arbeidsrom for ansatte -Godt inneklima, renhold, luftkvalitet og ryddighet. Nytt strekpunkt (under Trygg skolevei ) -Veier reguleres først og fremst etter prinsippet Trygghet for barn -under / overganger der det er hensiktsmessig -Lav fart i nærområdet til skolene Medvirkning Nytt strekpunkt (under den kommunale skoleledelsen ) -møte med elevorganisasjon og ungdomsråd minst en gang årlig. Forslag fra Mona Lillehaug (H) Punkt 7 Anleggsutvikling Endring av strekpunkt (under skoleanlegg ) (effektiv organisering arbeidsenheter for elever endres til -Hensiktsmessig organisering (resten strykes) Punkt 8 Sammenlignende analyser : Tilleggspunkt -foreldreundersøkelser f.eks annet hvert år. Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Bodø kommune som skoleeier overordnet strategi Forslag

69 Bodø kommune som skoleeier Overordnet strategi Forslag til OK-komiteen og bystyret o Systematikk og konsentrasjon i læringsarbeidet o Tidlig innsats for bedre læring o Systematisk kartlegging o Oppfølging, kontroll og støtte o Medvirkning o Strukturer som støtter gode læringsprosesser

70 Innhold 1. Innledning Oppbygging av strategien Skolens mandat... 3 Opplæringslova med forskrift... 3 Kunnskapsløftet... 4 Felles, kommunale utviklingsmål Kvalitet Sentrale mål og tegn på høy måloppnåelse Strategiske grep Sammenlignende analyser Dokumentasjon Innledning Bodø er og ønsker å være en aktiv skoleeier. Som skoleeier er det viktig å gjøre langsiktige prioriteringer og valg. På denne bakgrunn fremmes forslag om overordnet strategi for kommunens skoleeierskap. Formålet med strategien er å gi brukere, administrasjon, skoleledelse og ansatte klare mål å strekke seg etter, forutsigelighet i resultatmålinger, strategiske virkemidler og planog rapportkrav. Gjennom strategien gir Bodø kommune som skoleeier til kjenne den kvalitet som kan forventes av tjenesten. Samtidig gir den føringer hvordan prioriteringer skal gjøres i forhold til ressurser. 2. Oppbygging av strategien Kunnskap - analyse strategi handling - dokumentasjon Kunnskap om tilstanden Systematikk Systematikk og og konsentrasjon konsentrasjon i i læringsarbeidet læringsarbeidet Tidlig Tidlig innsats innsats for for bedre bedre læring læring Systematisk Systematisk kartlegging kartlegging Oppfølging, Oppfølging, kontroll kontroll og og støtte støtte Medvirkning Medvirkning Struktur Struktur som som støtter støtter gode gode læringsprosesser læringsprosesser SKOLEN Det dannende møtet mellom voksne og barn Strategier for for utvikling Lederskap og og organisasjonsutvikling Kompetanse- og og profesjonsutvikling Anleggsutvikling Medvirkning Sammenliknende analyser Dokumentasjon 2

71 Illustrasjonen henspeiler på at kommunen, med fokus på det lærende møtet mellom voksne og barn, samler kunnskap om tilstanden i sektoren ut fra definerte mål og tegn på høy måloppnåelse. Denne kunnskapen danner grunnlag for de strategiske valg som tas innenfor de fire sentrale områdene for strategiske grep; ledelse og organisasjonsutvikling, kompetanse- og profesjonsutvikling, anleggsutvikling og medvirkning. Oppsummert skal strategien; Gi forventninger til kvalitet gjennom målformuleringer og tegn på høy måloppnåelse Gi forutsigbarhet i målinger og målemetoder Gi oversikt over de strategiske hovedgrepene i skoleeierskapet Gi forventninger i forhold til planer, saker og dokumentasjon 3. Skolens mandat Visjoner og overordnede mål for skoleverket er nasjonalt fastsatt og vedtatt av Stortinget. De nasjonale mål for skoleverket uttrykkes i Opplæringsloven med forskrift og Læreplanen for Kunnskapsløftet. I tillegg er det gjennom en prosess sammen med lærerorganisasjonene utarbeidet lokale utviklingsmål for grunnskolen som utdyper det mandat skolen gis. I KS NAT ENG 2. FS DANNELSE utdanningspolitiske plattform blir kommunens tolkning av sitt mandat som skoleeier videre utdypet. NOR MAT KRL Tilpassa opplæring Grunnleggende ferdigheter Sosiale ferdigheter Læringsferdigheter Motivasjon Medvirkning Tilpassa opplæring KRØ M&H FAGKOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE LÆRINGSKOMPETANSE MUS K&H SAM Skolen er mer enn et instrument for innlæring av forskjellige kunnskaper og ferdigheter. Skolen er et redskap for dannelse der målet er mennesker som kan ta vare på seg selv på en slik måte at også andre kan ta vare på seg selv. Samtidig må vi ta vare på jorda for denne og framtidige generasjoner. Dannelsesraketten henspeiler på at den norske skolen ikke bare er en kunnskapsskole, men også et dannelsesprosjekt. For å kunne oppnå dannelse, er det mange faktorer som spiller inn; grunnleggende ferdigheter, fagkompetanse, sosial kompetanse, læringskompetanse og medvirkning Opplæringslova med forskrift Lovgrunnlaget for drift og innhold i skolen ligger i opplæringslova med forskrift. Her refereres formålsparagrafen 1 ( 1-2): Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. 1 Her er det bare det som omhandler grunnskole som er sitert 3

72 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. Kunnskapsløftet Læreplanen for kunnskapsløftet består av tre deler: Generell del Prinsipper for opplæringen i kunnskapsløftet Læreplaner for fag I den generelle delen gjennomgås skolen som dannelsesprosjekt. Dannelsen fremkommer gjennom beskrivelse av de sju mennesketypene; det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannede, samarbeidende, miljøbeviste og integrerte menneske Sentralt i prinsippdelen står læringsplakaten som fastslår at skolen skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Fagplanene er endret fra at de tidligere inneholdt lærestoff og emner, til nå å vektlegge kompetansemål for de forskjellige trinnene Kommunale utviklingsmål I mars 2007 vedtok bystyret felles utviklingsmål for skolene i Bodø. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av en grundig prosess på alle skolene i kommunen. Målene er av en slik art at de kan stå som utviklingsmål for hele strategiperioden - I skal skolene i Bodø ha fokus på elevmedvirkning. Elevmedvirkning innebærer blant annet arbeid med motivasjon, vurdering, personlig kontakt og oppfølging. - I skal skolene ha fokus på å hjelpe elevene til bedre læringsresultater gjennom fokus på planmessig arbeid og klare læringsmål. 4

73 - I skal skolene ha fokus på utvikling og vedlikehold av et arbeidsmiljø preget av kompetanse, omsorg og respekt. Dette dreier seg om gode, kollektive løsninger, faglig oppdatering og utvikling, gode organisatoriske løsninger og godt fysisk og psykososialt miljø. - I skal skolene arbeide for å videreutvikle samarbeidet mellom hjem og skole for å oppnå økt foreldremedvirkning. Dette kan for eksempel være å involvere foreldrene i prosessen med utarbeidelse av den enkelte skoles virksomhetsplan. I KS utdanningspolitiske plattform heter det: 4. Kvalitet Kvalitet er et sentralt begrep i utviklingen av skolen. Kvalitet handler om innsatsfaktorer på flere felt. Som skoleeier har kommunen et bevisst forhold til kvalitet. Innsatsfaktorene strukturene har gode prosesser som formål. Utbyttet er de resultatene skolen skaper i form av læringsutbytte. Definisjoner: - Resultatkvalitet: De verdiene/ resultatene skolen skaper. Elevenes lærings-utbytte. Elevens kompetanse på et visst tidspunkt i opplæringsløpet. Med andre ord: hva har eleven lært faglig, sosialt og lært å lære? - Prosesskvalitet: Skolens praksis, det arbeidet som gjøres i skolen. Prosesskvaliteten handler om skolens indre aktiviteter kvaliteten selve arbeidet med opplæringa. - Strukturkvalitet: Rammene for opplæringen, innsatsfaktorene. Virksomhetens ytre forutsetninger; organisering, ressurser, styringsdokumenter og fysiske forhold 5

74 Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet Alt vi gjør som skoleeier skal ha som fokus: Elevens utvikling og læring. Grunnlaget for dette er 1. Gode analyser av tilstanden i skolene våre 2. Gode strategier for kvalitets- og utviklingsarbeid 3. Handlekraft Resultatet av godt kvalitets-arbeid i alle ledd: Elevene har stort læringsutbytte Elevene har godt læringsmiljø Grep som gjøres i forhold til struktur og prosess skal ha som formål og resultat at elevene lærer bedre totalt sett. For å få dette til kreves gode analyser av tilstanden i skolene. Skoleeier må ha system for informasjonsinnsamling og analyse. På dette grunnlag kan kommunen sette inn innsats for å bedre kvaliteten. Som skoleeier har Bodø kommune elevenes læring i fokus for alt kbalitetsarbeid. 5. Sentrale mål og tegn på høy måloppnåelse Med utgangspunkt i de kommunale utviklingsmålene og KS utdanningspolitiske mål samt resultatene av en prosess med politikere, lærere, skoleledere, foreldre og andre interesserte, er følgende indikatorer her kalt tegn - på høy måloppnåelse utarbeidet: Sentrale mål Skolen gir opplæring som stiller høye faglige krav, har forventninger om god kvalitet i arbeidet og gir alle barn og unge muligheter til å utvikle sine evner og talenter Tegn på høy måloppnåelse Læringstrykk elevene opplever forventning om læring, interesse og framgang Læringslyst elevene opplever at det er gøy å lære Trivsel gjennom læring elevene opplever mestring og framgang Elevene scorer høyt på nasjonale prøver, tester og eksamen Elevene gir gode tilbakemeldinger gjennom elevundersøkelsen Skolen stimulerer til livslang læring og valg av utdanning og arbeid i et samfunn i utvikling og omstilling Skolen kjennetegnes av en kultur for vurdering, utvikling og innovasjon Skolen bidrar i arbeidet for sosial utjevning gjennom fellesskapsløsninger og tidlig innsats for økt kunnskap Skolen oppdrar barn og unge til medvirkning og medansvar Skolen samhandler med foreldre, lokalt arbeidsliv og frivillig sektor, og bidrar i utviklingen av lokalsamfunnet Elevene får erfaring med mange læringsmåter og -arenaer. Elevene opplever at digitale verktøy er en naturlig del av læringsmiljøet, og at de vet å oppføre seg i en digitalisert verden. De fleste elevene skal ha hatt erfaring med entreprenørskap som metode gjennom skoleløpet Elevene opplever velfungerende karriereveiledning Det er lite frafall av Bodøelever i den videregående skolen Elevene kjenner målene for læringsarbeidet og deltar aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa Elevene får klare tilbakemeldinger om prestasjonsnivå og videre arbeidsmål Elevene får klare tilbakemeldinger om prestasjonsnivå og videre arbeidsmål Elevene opplever at de får hjelp når de sliter med fagene Gjensidig respekt hyggelig omgangstone preget av respekt Veloppdragne, høflige og inkluderende mennesker Fravær av mobbing når en elev sier fra om mobbing, tar de voksne ansvar Inkluderende skole alle føler seg vel og velkommen umiddelbart Elever og foreldre føler at de blir respektert og lyttet til Elevene kjenner målene for læringsarbeidet og deltar aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa Foreldrene gis mulighet til å støtte elevene i læringsarbeidet Det er faste møtepunkter og kommunikasjonsrutiner Tilbud om foreldrekurs før skolestart.foreldrene gis mulighet til å støtte elevene i læringsarbeidet Det er faste møtepunkter og kommunikasjonsrutiner Tilbud om foreldrekurs før skolestart. 6

75 Sentrale mål Skolen har ledere som bygger tillit, inspirerer og utfordrer sitt personale, og som arbeider aktivt med virksomhetens omdømme Skolen har personale som tar ansvar for utvikling av yrkesrollen, egen profesjonalitet og bidrar til å utvikle virksomheten Tegn på høy måloppnåelse Skolelederen skaper en virksomhet som er orientert mot utvikling og nyskaping bidrar til at medarbeiderne har kunnskap om brukere, innbyggere, partnere, deres ressurser, forventninger og krav til medvirkning utvikler dialogarenaer for samhandling involverer og legger til rette for medvirkning og utløse medarbeidernes kunnskap, Skolelederen verdsetter og utviser kreativitet og engasjement arbeidre for at åpenhet og integritet kjennetegner våre handlinger og holdninger leverer resultater i tråd med politiske vedtak aksepterer ansvar og myndighet som følger av lederrollen Synlig ledelse Skolen har faglig dyktige lærere som underviser i de fag de har kompetanse i Elevene opplever voksne med positiv autoritet og respekt Eleven opplever oppmerksomme og interesserte voksne Lærerne har høy profesjonskunnskap de vet hvordan de leder læringsarbeidet, skaper motivasjon og holder ro og orden i gruppen/ klassen Lærerne har digital kompetanse og vet hvordan IKT brukes og ikke brukes - for bedre læringsutbytte Lærerne kan samhandle med andre elever, lærere, andre profesjoner og foreldre Lærerne scorer høyt på personalundersøkelsen Skolen har kompetanse og ressursgrunnlag som muliggjør tilpasset opplæring Skolen har bygninger, undervisningsutstyr og uterom av høy kvalitet som medvirker til et godt lærings- og arbeidsmiljø Elevene tilhører en gruppe/ klasse over tid Sammensetting av nye grupper skjer på fastlagte tidspunkt i skoleløpet Trygge rammer rundt undervisning og SFO Tilstrekkelig voksentetthet til å tilpasse opplæringa Oversiktlig og funksjonell organisasjon og lederstruktur sett i forhold til de oppgavene som skal løses Forutsigbar økonomi ikke store svingninger fra år til år God tilgjengelighet på relevant og variert utstyr og materiell Funksjonelle bygg som stimulerer til læring Alle skolene er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern i skole og barnehage Utfordrende utemiljø Godt inneklima Ryddig og reint 6. Strategiske grep Ut fra de mål og tegn på høy måloppnåelse som er satt gjør Bodø kommune som skoleeier følgende strategiske hovedgrep: Systematikk og konsentrasjon i læringsarbeidet Tidlig innsats for bedre læring Systematisk kartlegging Oppfølging, kontroll og støtte Medvirkning Strukturer som støtter gode læringsprosesser Ut fra dette blir de sentrale grepene innenfor innsatsområdene 7

76 lederskap og organisasjonsutvikling, kompetanse- og prosfesjonsutvikling, anleggsutvikling og medvirkning som følger av tabellen under. Innsatsområder Lederskap og organisasjonsutvikling Kompetanse- og profesjonsutvikling Sentrale grep Rammevilkår Rektorene deltar i budsjettprosessen og kan påvirke fordelingen av ressurser til skolene. Rektorene har gode systemer og støtte for budsjett- og regnskapsoppfølging Rekruttering Det stilles høye krav for å bli skoleleder i Bodø; profesjonskunnskap, erfaring og integritet Krav om formell lederkompetanse for å bli rektor i Bodø Skolelederne har konkurransedyktig lønn Kompetanseutvikling Skolelederne er under kontinuerlig etterutdanning Bodø kommune tilbyr utdanning med mulighet for mastergrad i skoleledelse Oppfølging, stimulering og tilsyn Skoleeier har et faglig kompetent støttesystem for skolene som gir adekvat veiledning og støtte i forhold til skoleleders oppgaver. Alle skoleledere har et nettverk Det holdes jevnlig nettverks- og ledermøter Det holdes årlig tilsyn med skolene i forhold til måloppnåelse Forsvarlig system for sikring av at lov og forskrift og overholdes Kommunen har klare kommunikasjonslinjer og meldingsrutiner Sørge for at skolene har gode verktøy for registrering og oppfølging av læringsresultater Samarbeid internt og eksternt Tett samarbeid med barnehagene for tidlig innsats og bedre læring Samarbeid med Nordland Fylkeskommune om karriereveiledning, forebygging av frafall, utvikling av faget utdanningsvalg Oppbygging av familiesentere som nav i det tverrfaglige samarbeidet Utdanning Samarbeide med HBO med å utvikle en god lærerutdanning Gi studentene god praksisopplæring med de beste øvingslærerne Være åpen i forhold til å delta i utvikling og forskning Kompetanseutvikling Samarbeide med aktuelle kompetansemiljøer for å sikre relevante, behovsbaserte fordypnings- og videreutdanningstilbud Sikre at de ansatte får relevant, faglig inspirasjons- påfyll Tilby stipend og støtteordninger for lærere som tar videreutdanning Iverksette systematiske utviklingsprosjekter knyttet til fag/ tema Profesjonsutvikling Følge opp skolene i forhold til å ha systematikk i arbeidet med 8

77 Innsatsområder Sentrale grep opplæringa. Fastlagte rutiner for leseopplæring, regneopplæring og andre grunnleggende ferdigheter Systematisk testing og resultatanalyser Skolering i elevvurdering som motiverer for videre læring Rutiner for avdekking og gode redskaper for oppfølging av elever som strever faglig og/ eller sosialt Tidlig, systematisk innsats overfor elever som scorer under kritisk nivå Innsatsteam som støtter skolene i akutte, kritiske tilfeller av atferdsproblematikk Systematisk utvikling av metoder for forsterka undervisning Desentralisert, brukernær PP-tjeneste uten ventelister Utvikling av læringsarenaer der møtet mellom kompetente voksne utenfor skolen og elevene står i sentrum Den kulturelle skolesekken med tilbud på alle trinn Utvikling, utprøving og drift av Newton-rom Partnerskapsavtaler med næringslivet Deltakelse i FLL Anleggsutvikling Skolestruktur Rasjonell skolestruktur Alle elever skal ha skole i sitt nærmiljø 1 10 skoler der dette faller naturlig Flerbruk kultur, fritid, nærmiljø Skoleanlegg Effektiv organisering arbeidsenheter for elever Rom for forskjellige aktiviteter og læringsstrategier og -stiler Fleksibel møblering som muliggjør bruk av ulike læringsmetoder Uteområde Aktivitetsfremmende, helsebyggende og utfordrende uteområde Rom for et stort spekter av aktivitet Funksjonell infrastruktur Nettvekt med tilstrekkelig kapasitet Minimum en PC per 4 elever Alle lærerne disponerer PC Fleksibel og funksjonell skoleskyss Trygg skolevei Medvirkning Skolene våre er preget av samarbeid og respekt Rådsorganene elevråd, foreldreråd, FAU og SU fungerer etter lov og forskrift, og har planmessige møter Organene for medbestemmelse fungerer etter intensjonene i avtaleverket Skolene våre har et velutviklet system for kommunikasjon og informasjon med foresatte, elever og ansatte 9

78 Innsatsområder Sentrale grep Alle skolene og skoleadministrasjonen har informative hjemmesider Jevnlige, planmessige møtepunkter mellom skole og hjem Jevnlige medbestemmelses- og informasjonsmøter Den kommunale skoleledelsen holder systematisk kontakt med brukerorganisasjonene Møte med KFU minst en gang årlig Møte med andre brukerorganisasjoner ved behov 7. Sammenlignende analyser I dette kapitlet angis de redskaper som skal brukes for å analysere tilstanden i grunnskolen ut fra de visjoner, mål og tegn som er satt. Redskap Analyserer Gjennomføres GSI KOSTRA Nasjonale prøver Karakterer og eksamen Kartleggingsprøver Elevundersøkelsen Personalundersøkelse Skolevurdering og skolebasert vurdering GSI er en analyse av skolenes ressursbruk som bygger på rapportering fra hver enkelt skole. Sammen med KOSTRA gir dette grunnlag for sammenlikninger mellom skoler og kommuner. Nasjonale prøver arrangeres hvert år på bestemte klassetrinn fortrinnsvis 5. og 8. trinn. Måler elevenes faglig kompetanse på hhv. 3 og 5 nivåer i lesing, regning og engelsk Eksamen i grunnskolen avvikles for 10. trinn hvert år skriftlig og muntlig. Det gis standpunktkarakterer i alle fag ved endt grunnskoleopplæring. Måler elevenes faglige kompetanse med karakterer på nivå 1 6. Kartleggingsprøver i lesing, skriving og regning 2. trinn. Måler leseferdighetene til elevene. Registrering i oktober, resultater i mars (kostra) Høsten Resultater i november/ desember Våren på 10. trinn Offentliggjøring i april følgende år Våren 2. trinn Kartlegging av bokstavinnlæring 1. trinn Høst og vår på 1. trinn Carlsten-testen (eller bedre alternativ) tas på alle trinn der Høsten og/eller det ikke er nasjonale prøver. Måler elevenes våren lesehastighet og -forståelse Matematikk: M-prøven tas på alle trinn der det ikke er nasjonale prøver. Måler elevenes kompetanse i matematikk Elevundersøkelsen er en nasjonal undersøkelse omkring læringsmiljøet som gjennomføres på klassetrinn hvert år. Måler elevenes tilfredshet med læringsarbeidet, progresjon, motivasjon, fysisk miljø, psykososialt miljø etc. Nasjonal undersøkelse som gjennomføres minst annethvert år. Enkelte år kan denne samordnes med felles, kommunal undersøkelse. Måler personalets tilfredshet med arbeidet, organisering, ledelse, støtte, fysisk og psykososialt miljø etc Kommunens system for skolevurdering vedtatt av bystyret Innbefatter analyser av skolens virksomhet, tiltak og lederavtale. Vurderer skolens virksomhet som helhet. Våren Januar april Resultater i mai Januar april Resultater i mai/ juni Lederavtale inngås årlig i januar/ februar 10

79 8. Dokumentasjon Som skoleeier har kommunen i store trekk følgende innsatsområder; Lederskap og organisasjonsutvikling, kompetanse- og profesjonsutvikling, anleggsutvikling opg medvirkning. For hvert av innsatsområdene angis hovedområder for innsats og hvilken dokumentasjon som skal forefinnes Politiske saker Overordnet strategi hvert 4. år neste gang mai 2012 Tilstand og ressursbruk i skolene melding/ sak til bystyret hvert år i mai/ juni Årlig handlingsplan for kompetansehevingsområdet evaluering og videreføring - fremmes for komité og bystyre årlig i mai/ juni Utbyggingssaker fremmes separat for hvert enkelt prosjekt Samlet oversikt over behov for vedlikehold, oppjustering, utvidelser etc av skolebygg fremmes som sak i løpet av 2009 Budsjett/ økonomiplan årlig i juni og desember Evaluering/ dokumentasjon Kompetansehevingsplan evaluert i mai / juni Årsmelding fra skolene årlig i juni/ juli Regnskap og årsmelding hvert år i februar Kunnskapsløftet kompetansehevingsprogrammet. Sak om evaluering og videreføring årlig i mai. Foregående prosess. Statusrapport på virksomhetsplanene (august) Årsrapport fra skolene (juni) Evaluering av enkeltprosjekt Tilstand og ressursbruk i skolene melding/ sak til bystyret hvert år i mai/ juni. Regnskap og årsmelding Handlingsplaner: OK-avdelingens virksomhetsplan hvert år i januar/ august Lederavtalene for undervisningssjefen og rektorene Skolenes virksomhetsplaner årlig i august Skolenes kompetansehevingsplan revidert årlig gjennom prosess januar mai Handlingsplaner for enkeltprosjekter Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør 11

80 12

81 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4593 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/27 Komite for oppvekst og kultur /132 Bystyret Den Kulturelle Skolesekken - revidert plan Sammendrag I saken legges det fram revidert plan for Den kulturelle skolesekken (DKS) i Bodø. Det gjøres videre rede for forskjellige forhold rundt dette tiltaket. Det anbefales at den reviderte planen vedtas, at Bodø fortsetter som fristilt DKS-kommune, og at eventuelle utvidede midler til sekken vurderes på vanlig måte i forbindelse med budsjett- og økonomiplanbehandling. Saksopplysninger Fra 2004 til 2007 har Bodø kommune vært en av 5 kommuner med 3 års prøvedrift av lokale kulturelle skolesekker (DKS). Bodø kommunes satsning på DKS har vært preget av enhetstankegang. Alle elever på samme skoletrinn skal få samme opplevelsen via DKS. Dette gjør Bodø kommunes DKS til spesiell, i forhold til mange kommuners og fylkeskommuners sekker. I 2008 gikk Den kulturelle skolesekken over fra å være et statlig prosjekt til en fast del av skolens virksomhet. Den kulturelle skolesekken er dermed blitt en viktig del av skoleeiers strategi for å oppnå målene i Kunnskapsløftet. Etter prosjektperioden ble organisasjonsformen evaluert internt i OK-avdelingen. Den administrative delen ble da overført som en av kulturskolens ansvarsoppgaver etter prosjektperioden, jfr kulturskoleplanens forutsetninger. I sak 28/07 ble organiseringen av Den kulturelle skolesekken lokalt tatt opp, og med følgende vedtak: 1) Dagens styringsmessige organisasjonsform i DKS endres. 2) Styringsgruppe for DKS består av ledergruppa i OK-avdelingen og en politisk representant fra OK-komiteen 3) Det opprettes en egen arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra kulturkontoret, grunnskolekontoret og et medlem fra kulturkontaktene. Det er Stortingsmelding 38 ( ) Den kulturelle skolesekken og Stortingsmelding 8 ( ) Om Den kulturelle skolesekken i framtida som legger rammene for driften. På bakgrunn av disse meldingene har fylkeskommunene ansvaret for oppfølgingen av dette. Nordland Fylkeskommune har signalisert at for at kommunene skal få ut sin andel av de økonomiske rammene, må kommunene ha utarbeidet en kommunal plan for arbeidet rundt Den kulturelle skolesekken. Vedlagt saken følger forslag til plan for Bodø kommune.

82 Vurderinger: Fortsette som fristilt kommune? Det er ikke gjort noen begrensninger på at kommuner skal kunne fristille seg fra de fylkeskommunale DKS-oppleggene. Tvert i mot sier Stortingsmelding 8 at det åpnes opp for at flere kommuner kan fristille seg, og gjennomføre egne DKS-planer. Bodø kommunes eierstrategi for grunnskolen tilsier også at kommunen bør fortsette med å være fristilt, da det sies at dette er viktig for å sikre et likeverdig tilbud til alle elevene i Bodøskolene. Koordinatorstillinga- stillingsstørrelse? Stillingen som koordinator er per tiden en fast 50% stilling. Det er imidlertid funnet interne løsninger for å øke stillingen til 100% ut Satsningen på DKS og alle de produksjoner DKS har på veien til enhver tid, gjør at det er viktig å ha en fulltidsansatt person til dette aktuelle arbeidsområdet. Ca produksjoner er på veien kontinuerlig i løpet av skoleåret. Oppfølging av kunstnere, oppfølging av kulturkontakter og oppfølging av samarbeidspartnere gjør at dette er tidkrevende. I tillegg kommer de administrative arbeidsoppgavene. Blir stillingen på 50% av hel stilling, vil Bodø kommune måtte redusere ambisjonsnivået på aktivitet i forhold til elevene. Samarbeid med andre kommuner i Salten? Ved etableringen av Salten kultursamarbeid i april 2008, er det sagt at Den kulturelle skolesekken er et satsningsområde for interkommunalt samarbeid i Salten. Bodø kommune vil jobbe for å få fram gode samarbeidsprosjekter med de andre kommunene helt konkret mot elevretta tiltak men også på koordinatornivå. Koordinators rolle blir i så måte viktig, da Bodø kommune er den eneste med fristilt DKS, og med egne ansatte på dette aktuelle området. Effektene vil være at Salten framstår som nyskapende på DKS-arbeid, gjennom samarbeidet. Denne utviklingen kan også være med på å sikre stilling til koordinator i 100% stilling. Utgiftene øker Det statlige tilskuddet til Den kulturelle skolesekken var i 2007 på kr ,-. Innenfor denne rammen skal produksjonene fordeles på de enkelte skoletrinn. DKS Bodø ser at utgiftsnivået på de enkelte produksjoner øker. Dette fordi landssammenslutningene innenfor de enkelte kunstorganisasjoner har forent seg, og skapt enhetspriser. Disse prisene er blitt vesentlig høyere siden oppstarten av DKS for fire år siden. Dette gjør at de totale utgifter for hver enkelt produksjon går opp, og det medfører at Bodø kommune må sette i gang færre produksjoner årlig. Dette er uheldig med tanke på enhetstankegangen, og tanken på at alle elever i Bodøskolene skal ha likeverdige tilbud. Filmfest Bodø I den første DKS-planen var Film et satsningsområde. Bodø kommune har virkelig satt dette på kartet. De siste års økonomiske tilskudd fra staten har medført at dette prosjektet har måttet endre karakter. Den store avslutningen av filmprosjektet Filmfest Bodø som har høstet stor honnør i filmmiljøene står for framtida uten finansiering. Dette er ei stor utfordring, da dette er en av de største motivasjonstiltakene i DKS. Konklusjon og anbefaling: Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune har de første fire årene vært en stor suksess både innholdsmessig og organiseringsmessig. Det anbefales derfor at DKS Bodø fortsetter som fristilt organisasjon, og ikke knyttet til den Fylkeskommunale kultursekken. Det vedlagte forslaget til plan anbefales vedtatt som retningsgivende for gjennomføringen. Hvis det ønskes like stor aktivitet som det har vært i oppstartsfasen, må Bodø kommune avsette egne ressurser til økning av koordinatorstillingen, og øke midlene knyttet direkte til aktivitet. Dette er kostnader som må ses i sammenheng med andre tiltak i kommunen, og må derfor vurderes i

83 budsjett- og økonomiplanprosessen. I tilfelle et utvidet samarbeid mellom kommunene i Salten skulle bli en realitet, kan dette bidra til finansiering av stillingen som koordinator. Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar Plan for den kulturelle skolesekken i Bodø kommune som retningsgivende for innhold og organisering av Den kulturelle skolesekken. 2. Bodø kommune ønsker fortsatt å drifte DKS etter Bodø-modellen. 3. I forbindelse med utvidelse av ansvarsområde og evt. samarbeid med andre kommune i Salten, vurderes stilling som koordinator gjort til fast hel stilling fra Eventuell styrking av DKS vurderes i forbindelse med økonomiplan- og budsjettbehandling høsten Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den : Votering Forslag til innstilling ble enstemmig tiltrådt. Innstilling fra komité for oppvekst og kultur 5. Bystyret vedtar Plan for den kulturelle skolesekken i Bodø kommune som retningsgivende for innhold og organisering av Den kulturelle skolesekken. 6. Bodø kommune ønsker fortsatt å drifte DKS etter Bodø-modellen. 7. I forbindelse med utvidelse av ansvarsområde og evt. samarbeid med andre kommune i Salten, vurderes stilling som koordinator gjort til fast hel stilling fra Eventuell styrking av DKS vurderes i forbindelse med økonomiplan- og budsjettbehandling høsten Svein Blix rådmann Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg / Stig Løvseth Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Kommunal plan for den kulturelle skolesekken, Bodø kommune Uttrykte vedlegg: ingen

84 Kommunal plan for

85 1 Innledning Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen finansieres av Tippemiddeloverskuddet og forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren. Skolesekken har som fremste mål å gi barn en kulturell kapital og kompetanse som vil gjøre dem bedre i stand til å møte utfordringene i samfunnet. 1.1 Hva er den kulturelle skolesekken? Målene med Den kulturelle skolesekken er å medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud å legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Følgende er definert som suksessmål for Den kulturelle skolesekken: - Varig tiltak - For hele grunnskolen - Basis i læreplanverket - Høy kvalitet - Kulturelt mangfold - Regularitet - Bredde - Samarbeid skole kultur - Lokal forankring - Alle skal eie I handlingsplanen Broen og den blå hesten, (1996) ble det lagt vekt på at skoleelever må få opplevelser med profesjonell kunst av høy kvalitet, på lik linje som de får utfolde seg med egne kulturelle aktiviteter. Handlingsplanen la vekt på et økt samarbeid mellom skoleverket og kunstog kulturlivet. I læreplanverket for den 10-årige grunnskulen ble det lagt stor vekt på at skolen skal være et sted der barn og ungdom møter profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet, og at profesjonelle utøvere fra kunst- og kulturlivet i økende grad skal trekkes inn i skolen. I løpet av 1990-tallet utvikla og etablerte flere fylkeskommuner og kommuner modeller for ei helhetlig kunst- og kulturformidling til grunnskolen og vidaregående skole. Disse initiativa danner bakteppet for satsinga på Den kulturelle skolesekken på nasjonalt plan fra og med

86 1.2 Hvorfor plan for Den kulturelle skolesekken Fra 2004 til 2007 har Bodø kommune vært en av 5 kommuner med 3 års prøvedrift på lokale skolesekker. I 2008 gikk Den kulturelle skolesekken over fra å være et statlig prosjekt til en fast del av skolens virksomhet. Den kulturelle skolesekken er dermed blitt en viktig del av skoleeiers strategi for å oppnå målene i Kunnskapsløftet. Det er Stortingsmelding 38 ( ) Den kulturelle skolesekken og Stortingsmelding 8 ( ) Om Den kulturelle skolesekken i framtida som legger rammene for driften. På bakgrunn av disse meldingene har fylkeskommunene ansvaret for oppfølgingen av dette. Nordland Fylkeskommune har signalisert at for at kommunene skal få ut sin andel av de økonomiske rammene, må kommunene ha utarbeidet en kommunal plan for arbeidet rundt Den kulturelle skolesekken. 1.3 Litt om den kulturelle skolesekken i Bodø kommune Den kulturelle skolesekkens lokale organisering i Bodø kommune er regulert gjennom vedtak i OK-komiteen RS 8/07. Den kulturelle skolesekken i Bodø mottar årlig et statstilskudd, som i sin helhet brukes til de konkrete produksjoner som elevene i grunnskolen i Bodø får. Bodø kommune har ansatt en egen koordinator som har ansvaret for å dekke opp ca produksjoner årlig. Per dags dato er denne stillingen på 50% av hel stilling. Enhetstankegangen har vært sterk i utviklingen av Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Alle elever på samme trinn skal ha fått samme produksjon. Og det har også vært et helt klart prinsipp ingen skoler har kunnet trekke seg ut fra de ulike produksjoner. Dette har over tid gitt at lojaliteten rundt Den kulturelle skolesekken i den enkelte grunnskole er stor og elevene setter stor pris på tilbudet. Totalt har Den kulturelle skolesekken i Bodø gitt tilbud til ca besøkende i løpet av den 3 årsfasen Den kulturelle skolesekken har vært et prosjekt. Ved planlegging så legges det opp til at ca 6500 elever årlig skal få i snitt 2 produksjoner. 3

87 2 Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune - rammefaktorer 2.1 Fra prosjekt til fast drift De tre første årene var Den kulturelle skolesekken et prosjekt, hvor finansieringen av de enkelte tiltak skjedde via overskuddet til Norsk Tipping. Fra skoleåret 2007 har Den kulturelle skolesekken vært et fast tiltak som skal inngå i skoleiers strategi for å nå målene i Kunnskapsløftet. Bodø kommune har i perioden vært en av fem kommuner som har hatt prøvedrift med å ha egne lokale drevne skolesekker. St.melding 8 åpner nå for at alle kommuner kan velge å drifte sin egen skolesekk. 2.2 Stortingsmelding 8 Stortingsmelding 8 ( ) Den kulturelle skolesekken i framtida legger følgende premisser til grunn: fl fl fl fl fl fl Fast drift synliggjøring av skoleeiers strategi Driften skal skje i samarbeid mellom opplæring- og kultur-sektoren Alle tiltak/produksjoner skal ha fundament hvor læreplanmålene synliggjøres. Alle kommuner kan drifte sine egne skolesekker Det åpnes opp for prøvedrift av regionale/interkommunale skolesekker lokalt handlingsrom Det skal legges vekt på kvalitet og ulike formidlingsmåter 2.3 Strategiplanen Skapende læring Våren 2007 lag Kunnskapsdepartementet fram Strategiplanen for kunst og kultur i opplæringen. Den heter Skapende læring. De viktigste momenter som kan trekkes frem her er: Det overordna målet for planen er å utvikle skapende kompetanse hos barn, elever og ansatte i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Tiltakene som beskrives innen for Den kulturelle skolesekken er: 1. Tilgjengelighet for alle og stor egenaktivitet hos mottakerne 2. Skal yte tjenester med stort kulturelt mangfold 3. Sikre at alle elever får tilbud 2.4 Lokal organisering I Bodø kommune har Den kulturelle skolesekken følgende administrativ organisering: Bodø kulturskole drifter Den kulturelle skolesekken. Det er rektor som har det faglige ansvaret for tiltakene i Den kulturelle skolesekken. Det er ansatt en koordinator 50% stilling for å ivareta produksjonsoppleggene. Ledergruppa i OK-avdelingen er styringsgruppe for Den kulturelle skolesekken. Det er nedatt en egen arbeidsgruppe (fagråd) hvor representantene kommer fra kulturskolen, grunnskolekontoret, kulturkontoret og en kulturkontakt. Ved hver skole er det en ansvarlig kulturkontakt, som skal være oppdatert på Den kulturelle skolesekkens arbeid, og skal være lokal kontaktperson for koordinatoren. 4

88 2.5 Økonomiske rammer Den kulturelle skolesekkens finansieres som tidligere nevnt via overskuddet fra Norsk Tipping. Disse midlene skal etter retningslinjer knyttes direkte til de tiltak som retter seg mot elevene. De øvrige økonomiske rammefaktorer må dekkes selv av skoleeier. Slik situasjonen er i Bodø kommune, dekkes utgifter til skyss i en stor grad via kulturkontorets ordning med Børre og Amanda Buss. Grunnskolekontoret dekker utgiftene til lønn for koordinator. Med det ambisjonsnivået og det ønsket om å gi tilbud til alle elever på alle trinn, synes det å ha en koordinator i halv stilling for lite. Arbeidspresset er stort, og rektor i kulturskolen må også per tiden også utføre flere av arbeidsoppgavene. Dette er lite heldig over tid. Utgiftene til produksjonene går også opp. Flere og flere av tiltakene kommer inn under ordninger hvor landssammenslutninger (Norsk scenekunst og Norsk Forfattersentrum) setter takster på hva produksjonene koster. Dette har ført til en eskalering av utgiftene, noe som igjen medfører at Den kulturelle skolesekken i Bodø over tid kan uthules med tanke på enhetstankegangen. 2.6 Samarbeid Den kulturelle skolesekken er i Bodø kommune en stor samarbeidspartner med de faste kulturinstitusjonene. Dette går konkret på de faste og varige tiltakene Den kulturelle skolesekken har. I tillegg er det nylig etablert et samarbeid opp mot prosjektleder for Salten kultursamarbeid, hvor det er tenkt å prøve å få til et nettverkssamarbeid mellom de som jobber med Den kulturelle skolesekken i Salten. Bodø kommune med sin faste organisasjon rundt Den kulturelle skolesekken kan være bidragsyter til de omkringliggende kommuner, hvor de som jobber med dette har det knyttet til sin jobb hvor de også har andre arbeidsoppgaver. En utvikling av dette kan også gjøres på tett samarbeid rundt produksjoner/produksjonsutvikling. Dette er også nevnt i innstillingen i Stortingsmelding 8 (mindretallsinnstillingen) om regionale prøveprosjekter. Nordland fylkeskommune er som forvaltningsenhet for Den kulturelle skolesekken en svært viktig samarbeidspartner. Og koordinatoren jobber tett opp mot fylkeskommunen, både på organisatorisk/informasjonsnivå, men også på produksjoner. 5

89 Handlingsplan for den kulturelle skolesekken i Bodø Kommune Den kulturelle skolesekkens mål for perioden: Sikre et profesjonelt kulturtilbud til alle elever i grunnskolen Legge til rette for at elever i grunnskolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag Skal bidra til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål Både kulturpolitiske og opplæringspolitiske mål må ligge til grunn for ordningen. Kunstner og kulturarbeider skal ikke gå inn i skolen og erstatte lærerne, men være kunst- og kulturarbeidere fult og helt. Skal ikke erstatte de estetiske fagene i skolen, men komme i tillegg til disse. Obligatorisk Sikre en god dialog på forhånd sånn at skolen er innformert om innholdet i tilbudet og hva som er viktig å legg til rette for. Lokal forankring: vil i første omgang, så langt det lar seg gjøre benytte oss av lokale kunstnere og aktører. Forfatter Mikkel Bugge på Misvær skole 6

90 Organisering: Det hele ledes av en koordinator som har kulturskolerektoren som sin overordnede. Styringsgruppa består av ledergruppa i OK-avdeling. Koordinator jobber tett opp mot arbeidssgruppa som består av rektor på kulturskolen, representanter fra skole og kulturavdelingen og en av kulturkontaktene. På den enkelte skole er det en kulturkontakt som er bindeleddet mellom koordinator og skolene. De har jevnlig kontakt via mail, møter og tlf. Det er en elev arrangør gruppe, på hver skole som hjelper kulturkontakten med jobben med å forberede besøk av kunstnere. Koordinator i kommunen har god kontakt med koordinator i fylkeskommunen. Vi kjøper inn produksjoner som er av interesse for oss. DKS Bodø samarbeider med en rekke lokale utøvere: Luftfartsmuseet, Saltenmuseet, Musikk i Nordland, Musikkteateret, Moving Art, Fram Kino, Bodø Sinfonietta, Internasjonalt senter, Galleri Bodøgaard, Bodø kunstforening, SKINN, Kulturskolen, Kirken osv. Raud den Rame forteller om Odin - og elevene får delta på "blot" 7

91 Årshjul DKS Bodø Trinn Hovedtema Lokalhistorie/Lokalkunnskap 1. trinn Billedkunst Første møte med Luftfartsmuseet og Saltenmuseet gamle dager 2. trinn Musikk 3. trinn Litteratur 4. trinn Teater jentine - Kjerringøy handelstsed 5. trinn Dans Adelsteen Normann- Hålogatun 6. trinn Form og design Byen vår- Saltenmuseeum 7. trinn Skulptur 8. trinn Litteratur Raud den rame- Skjerstad 9. trinn Musikk 2. verdenskrig- Saltenmuseet 10. trinn Film/Media Kald krig - Luftfartsmuseet De lokale oppleggene er stort sett faste men de kan variere. Hovedtemaene ligger fast på trinnene. Detter er for å sikre at elevene skal ha vært igjennom alle kunstartene når de er ferdig med 10 års skolegang. Kulturskolen skal alltid minimum gjennomføre en produksjon med lærere årlig. DKS disponerer to busser, Amanda og Børre som kjører elevene til de ulike produksjonene Film er et hovedsatsningsområde for DKS i Bodø. 8

92 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3036 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/41 Komite for plan, næring og miljø /133 Bystyret Instruks for Barnerepresentanten i Bodø kommune Saksopplysninger Innledning Denne saken fremmes for å vurdere dagens praksis i forhold til arbeidsoppgaver og ressurssituasjon i forhold til barnerepresentanten. Bodø kommune mangler en vedtatt instruks for barnerepresentanten og forslag til dette fremmes derfor også. Tidsressurs: Avsatt tidsressurs anbefales til minimum 20%. Dette er knapt ut fra volum, kompleksitet og krav til saksbehandling. Barnas talsperson har plikt til å delta i alle møtene i Planutvalget, og bør etter behov og saker også delta i andre relevante råd og utvalg. Det må påregnes en del befaringer i egen regi. Nå er også FN s Barnekonvensjon blitt norsk lov og en del av Barnerepresentanten sitt arbeidsområde. På sikt bør denne ressursen derfor vurderes økt opp mot 50 % Praktiske forhold: Barnerepresentanten i Bodø har i dag kontorplass på Herredshuset, er på kommunens intranettside og har fått logo. Informasjon mv. Barnerepresentantens oppgaver gjøres kjent via kommunens hjemmeside, ved info til skolene, rådhusmøter og andre fora der ungdom møtes. Faktadel Plan og bygningsloven ble i 1989 endret, der bl.a. barns interesser ble ivaretatt gjennom at bystyret skulle utpeke en tjenestemann som talsperson for barns interesser i utarbeidelse og behandling av planer i det faste utvalg for plansaker. Barnerepresentanten skal delta i kommunens faste planutvalg for å sikre at barn og unges interesser ivaretas i planleggingen. Barnerepresentanten har møteplikt i det faste utvalg for plansaker. Som barnas talsperson er det påkrevd med innsikt i kunnskap om lovverk og planprosesser samt hva som er barn og unges interesser. Dette beskrives i faktaperm for barnerepresentanten utgitt gjennom et samarbeid mellom flere departement og KS. Aktuell lov og retningslinjer 2.3 Pbl Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår" 9-1 Pbl Kommunestyret skal ha ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner i kommunen. I hver kommune skal det være et fast utvalg for plansaker. Kommunestyret skal peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. I henhold til plan og bygningsloven har barnerepresentanten møteplikt, talerett og rett til å stille forslag overfor det faste utvalget for plansaker. Barnerepresentanten skal gis innsiktsmulighet og uttalerett i de deler

93 av denne planleggingen og saksbehandlingen som er tillagt det faste utvalg for plansaker. I praksis betyr dette i hovedtrekk planer som: bebyggelsesplaner, reguleringsplaner, kommuneplanens arealdel og kommuneplanen. Dette er oppgaver som bør prioriteres foran f.eks. detaljerte uttalelser til lekeplasser, inneklima i barnehager, deltakelse i grupper, registreringer etc. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble gitt ved Kgl.res. 1 september Retningslinjene er nærmere beskrevet i rundskriv T-1/95 barn og planlegging. Her pekes særskilt på pkt 4 som stiller følgende krav til den kommunale planleggingsprosessen: Kommunen skal: Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omgang og kvalitet av utearealer og anlegg av betydning for barn og unge som skal sikres i planer der barn og unger er berørt Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta Punkt 5 i de rikspolitiske retningslinjene for barn og unge stiller krav til fysisk utforming. Kommunen skal vise spesiell oppmerksomhet på følgende: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Det forutsettes blant annet at arealene: Er store nok og egner seg for lek og opphold Gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider Kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne Kommunen skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet arealet til barnehager Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av arealer egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt ovenfor for å møte dagens eller framtidens behov, ikke blir oppfylt. Dersom punkt 4 ikke overholdes vil dette kunne gi fylkesmannen grunnlag for å påberope feil saksbehandling. Om punkt 5 ikke overholdes kan dette gi grunnlag for innsigelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen. Barnerepresentanten er i sitt verv å betrakte som fristilt fra administrasjonssjefens instruksjonsmyndighet når det gjelder dennes lovbestemte faglige gjøremål. Utover dette har imidlertid administrasjonssjefen instruksjonsmyndighet. Dette er ytterligere beskrevet i eget brev fra Kommunaldepartementet av Dette understrekes videre gjennom rundskriv T 1/95 fra Miljøverndepartementet hvor det fremgår at barnerepresentanten bør ha særlig barnefaglig kompetanse og at ikke vil være i samsvar med lovens formål å utpeke en person som også har andre oppgaver å ivareta for det faste planutvalget, og da spesielt ikke personer med samordningsansvar i planleggingen. Rådmannens vurdering og tilråding Barnerepresentanten skal Ha en rolle i forhold til kommunens forvaltningsvirksomhet vaktbikkje : ved saksbehandlingsfeil eller vedtak som kan føre til innsigelse Kunnskapsmedarbeider-rolle: prosessorientert og skal bidra med kunnskap og forslag allerede i de tidligste fasene av problemløsningsprosessene Vedlagt følger forslag til instruks for Barnerepresentanten i Bodø kommune. Denne er bygget på innspill fra faktapermen og vært informert til de aktuelle områdene. Barnerepresentanten har fått gitt sine innspill. Forslag til instruks er i tråd med disse.

94 Det er viktig at det legges opp til gode rutiner slik at Barnerepresentanten kan utføre sine roller. Det bør derfor utformes interne rutiner som beskriver tilrettelegging slik at denne kan utøve sin funksjon. Forslag til rutiner i forbindelse med Barnerepresentanten i plan- og byggesaker er beskrevet i vedlegg 2. For at ordningen med Barnerepresentant skal fungere optimalt i kommunen er det viktig at de som har vervet vet at de kan spille på lag med både kommune, fylke, lag og organisasjoner. Miljøverndepartementet T 1/95 anbefaler at det etableres en referansegruppe/arbeidsgruppe som kan fungere som et lokalt nettverk i den enkelte kommune. Som følge av de omfattende oppgavene som påligger Barnerepresentanten gir videreføring av dagens praksis klare begrensninger. Det er derfor ønskelig å synliggjøre den viktige funksjonen gjennom å frikjøp i 20 % stilling og legge til rette for kontor, arkiv og møteplass. Frikjøp i 20 % stilling vil være i tråd med de føringene som er gitt fra de ulike departement og KS gjennom Barnerepresentantens faktaperm. Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre vedtar instruks for Barnrepresentanten i Bodø kommune i tråd med vedlegg Bodø bystyre gir sin tilslutning til rutiner for Barnerepresentanten i plan og byggesaker i tråd med vedlegg Bodø bystyre etablerer frikjøp av Barnerepresentanten i 20 % stilling/etter avtale og etablering av kontor og arkiv. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Komiteen for plan, næring og miljøs innstilling 4. Bodø bystyre vedtar instruks for Barnrepresentanten i Bodø kommune i tråd med vedlegg Bodø bystyre gir sin tilslutning til rutiner for Barnerepresentanten i plan og byggesaker i tråd med vedlegg Bodø bystyre etablerer frikjøp av Barnerepresentanten i 20 % stilling/etter avtale og etablering av kontor og arkiv. Svein Blix rådmann Henrik Brækkan kommunaldirektør Trykt vedlegg:

95 Vedlegg 1 instruks for Barnerepresentanten Vedlegg 2 rutiner i forbindelse med Barnerepresentanten i plan og byggesaker

96 INSTRUKS FOR BARNEREPRESENTANT I BODØ KOMMUNE Rikspolitiske retningslinjer (heretter RPR) skal, sammen med egne kommunale bestemmelser, ligge til grunn for arbeide for Barnerepresentanten sammen med notat av fra Miljøverndepartementet til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn., jfr. Rundskriv T-1/95 Barn og planlegging. Barnerepresentanten skal drive aktivt informasjonsarbeid om sin funksjon overfor barn/unge, foreldre og andre som kan ha spesiell interesse og ansvar for barn og unges situasjon og oppvekstmiljø. Vervet som Barnerepresentant deles i 2 hovedområder: A BARNAS REPRESENTANT I DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER (plan og bygningsloven 9-1, jfr. rundskriv T-1/95 fra Regjeringen: Barn og planlegging) 1. Barn og unges representant i det faste utvalg for plansaker skal påse at barn og unges interesser blir ivaretatt i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser med begrunnelser fra miljøverndepartementet (se ovenfor) 2. Barnrepresentanten har et særlig ansvar for å se til at barn og unges interesser blir ivaretatt i den kommunale planlegging. 3. Barnerepresentanten har tale og forslagsrett i det faste utvalg for plansaker (Planutvalget) i.h.t. RPR pkt Administrasjonssjefen har ansvar for å se til at barnerepresentanten på et tidligst mulig tidspunkt blir orientert om alle planer som kan ha betydning for barn og unges vilkår (arealplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner) 5. Barnerepresentanten har ansvar for å se til at barn og unge gis anledning til å delta i planprosessen og til å bli hørt i plansaker som vedrører barn og unge. B BARNEREPRESENTANTEN HAR ET SÆRLIG ANSVAR FOR Å SE TIL AT BARN OG UNGES INTERESSER BLIR IVARETATT I HENHOLD TIL RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER 1. Bystyret har det politiske ansvaret for å følge opp RPR for barn og unge, samt formålsparagrafen i plan- og bygningsloven jmf Barnerepresentanten møter fast i det faste utvalg for plansaker, og kan møte i øvrige utvalg med tale og forslagsrett i saker som kan ha konsekvenser for barns og unges oppvekstvilkår 3. Barnerepresentanten skal i henhold RPR medvirke til å Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser

97 4: Som støtte har Barnerepresentanten ei referansegruppe/arbeidsgruppe fra de etater som har størst betydning for barns levekår. En av deltakerne er BR`s vararepresentant. BR tildeles kontor- og arkivplass. 5: Barnerepresentanten skal hver år, som en del av kommunenes årsrapport, legge frem en oppsummering og evaluering av de sentrale oppgavene som Barnerepresentanten har gjennomført. BYSTYRET SKAL VED BEGYNNELSEN AV HVER VALGPERIODE VELGE UT DEN PERSON SOM SKAL VÆRE BARNAS TALSPERSON

98 VEDLEGG 2 RUTINER I FORBINDELSE MED BARNEREPRESENTANTEN I PLAN OG BYGGESAKER Det er viktig at det legges opp til gode rutiner slik at BR kan utføre sine roller. Følgende rutiner skal gjelde: 1. BR i planututvalget skal ha skriftlig varsel når planarbeid etter plan og bygningsloven starter opp og melding om hvem som er planansvarlig 2. BR skal ha skriftlig varsel når planer legges ut til offentlig ettersyn 3. BR skal tilbys observatørstatus i planorgan der annen planlegging gjennomføres etter annet enn plan- og bygningsloven og som berører barns interesser 4. BR skal innkalles til planutvalget i alle bygge og delingssaker som berører barn interesser. 5. BR skal kontaktes av saksbehandler som ledd i saksbehandlinger for bygge- og delingssaker som avgjøres etter delegert myndighet 6. BR skal innkalles til befaringer som gjennomføres av planutvalget i forbindelse med plan, bygge og delingssaker.

99

100 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 07/6846 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring om miljø Planutvalget /44 Komite for plan, næring og miljø /109 Planutvalget /134 Bystyret Reguleringsplan for Sieverthammern hyttefelt, del av gnr 239 bnr 3, Breivika, Skjerstad. Saksopplysninger Reguleringsplan for Sieverthammern er fremmet av Per Jostein Pedersen, grunneier. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse. Planområdet ligger i Breivika i Skjerstad mot Skjerstadfjorden. Planområdet er på ca 23 daa og legger til rette for 8 fritidstomter. Området er i kommuneplanens arealdel satt av til fritidsbebyggelse, så planforslaget er i tråd med overordnet plan. Planområde. planområde t

101 Vurderinger Reguleringsplanen har vært ute til høring i perioden 19. mai til 20. juni I løpet av høringsperioden har det kommet i 6 uttalelser til planforslaget. Landbrukskontoret. Oppgradering av vei inn til felles parkeringsplass må gjøres på en slik måte at landbruksarealene i området blir minst mulig berørt. Ved utbygging må det tas hensyn til drivverdig skog i området. Kommunens kommentar: Dette innarbeides i bestemmelsene. Statens vegvesen Ingen merknader. Nordland fylkeskommune Fylkeskommune kommenterer at det er bare deler av området som er satt av til fritidsbebyggelse men har ingen merknader til overskridelsene. Det bør setes bestemmelser til bevaring av vegetasjon på tomtene. Ingen registrerte kulturminner i området. Kommunens kommentar: Fylkeskommunen har rett i at planområdet gar like utenfor det som i kommuneplanens arealdel er satt av til fritidsbebyggelse, byplankontoret har vurdert denne overskridelsen og har kommet fram til at den ikke har noen konsekvens. Reguleringsbestemmelsen justeres slik at krav til ivaretakelse av vegetasjon ivaretas. Varslig ved funn av fornminner under graving skal også ivaretas gjennom bestemmelsene. Reindriftsforvaltningen Nordland Ingen merknader. Fylkesmannen i Nordland Merknader til at deler av planområdet ikke inngår i overordnet plan. Kommunens kommentar: Se kommentar under Nordland fylkeskommune. Sametinget Ikke kjent med registrerte automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet, minner om meldeplikten til den som skal utføre arbeider i marken. Kommunens kommentar. Meldeplikten innarbeides i bestemmelsene.

102 Konklusjon og anbefaling På bakgrunn av saksopplysninger og vurderinger fremmer rådmannen reguleringsplan for bystyret og råder det til å vedta den foreslåtte innstillingen. Forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Sieverthammern del av gnr 239 bnr 3, Breivik, Skjerstad. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag Eirik Sivertsen (AP) tillegg: Komiteen ber om at planutvalget vurderer å justere reguleringsbestemmelsene i henhold til de som er foreslått i kommuneplanens arealdel. Votering Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Sivertsens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Sieverthammern del av gnr 239 bnr 3, Breivik, Skjerstad. Komiteen ber om at planutvalget vurderer å justere reguleringsbestemmelsene i henhold til de som er foreslått i kommuneplanens arealdel. Jørn Roar Moe Byplansjef Saksbehandler: Svein Bjørgo Larsen Svien Blix Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør

103 Vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Reguleringsplan 3. Planbestemmelser

104 VERS. ENDRINGSBESKRIVELSE: TEGNFORKLARING REGULERINGSFORMÅL 1 BYGGEOMRÅDER PBL 25,1.LEDD R-Område for fritidsbebyggelse R-Planens begrensning R-Formålsgrense R-Regulert tomtegrense SIGN. 2 LANDBRUKSOMRÅDER R-Landbruksområder 7 FELLESOMRÅDER R-Felles avkjørsel, parkeringsplass Fylke: Kommune: Målestokk 1:2000 Nordland Bodø N Ekvidistanse er 5 meter Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for: SIEVERTHAMMEREN HYTTEFELT DEL AV GNR. 239/3. Saksbehandling etter plan- og bygningsloven: SAKSNR. DATO SIGN. Planmelding, frist etter 6 uker fra kunngjøringsdato 1. gangsbehandling i planutvalget Offentlig ettersyn fra til 2. gangsbehandling i planutvalget Offentlig ettersyn fra til 3. gangsbehandling i planutvalget Offentlig ettersyn fra til Bodø bystyrets vedtak av planen: Planen er utarbeidet av: TEGNINGSNUMMER VERSJON DATERT: W.S.

105 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR SIEVERHAMMAREN HYTTEFELT, DEL AV GNR Jf. tegning nr. $1 Generelt 1,1 Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense og reguleres til følgende formål: $ 25.1 Byggeområder: Hytter/fritidsbebyggelse, naust (felt Nl-3,N5-6,NS,N9). g 25.2 Landbruksområder: Skogbruk $ 25.7 Fellesområder: Felles parkering, felles atkomstsvei, felles lekeareal for barn. 1.2 Det tillates ikke å sette opp gjerder eller andre innretninger eller på annen måte bygge slik at det hindrer fri ferdsel eller annen arealbruk innen planområdet. Alle fundamenter skal lukkes slik at beitedyr ikke kan komme til skade eller bli utsatt for fare under byggverk. 1.3 Plassering av hytter skal skje etter nummererte fastmerker. Dette fastmerke skal falle innenfor hyttas grunnmur og må ikke fjernes eller flyttes. Når grunnmuren er oppført og før fastmerket blir tildekket av bygningen, skal plasseringen kontrolleres. Ved festetomt er fastmerket sentrum for tomta som er maksimalt 750 m². Ved eiendomstomt er maksimal tomtestørrelse 750 m². 1.4 Det skal ikke fjernes mer vegetasjon enn det som er nødvendig for plassering av byggverkene. 1.5 Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet omgående både stanses og meldes kulturminnemyndigheten og kommunen, jf lov av 9. juni 1978 nr. 50 omkulturminneri$ Det er ikke tillatt å sette opp flaggstenger i området. $ 2 Byggeområder Hytter 2.1 I området kan det bygges 8 hytter med tilhørende uthus i tillegg til de fem eksisterende hytter. 2.2 På hver tomt kan det oppføres hytte med tilhørende uthus, total tillatt bruksareal skal ikke oversteget T-BRA:110 m² Hyttas tillatte bruksareal skal ikke oversteget T-BRA = 90 m² Uthusets tillatte bruksareal skal ikke oversteget T-BRA = 20 m². 2.3 Hytte og uthus skal fortrinnsvis bygges i sammenheng, og disse skal i form, farge og materialvalg tilpasses hverandre. Det skal brukes naturlige mørke farger. 2.4 Bygde terrasser skal ikke opparbeides slik at de virker dominerende. Bygde terrasser skal totalt sett ikke utgjøre mer enn 30 % av hyttas T-BRA = 90 m,. 2.5 Hyttas møneretning skal følge terrenget og gavlfasade skal som hovedregel ikke eksponeres mot sjøen. Andre løsninger gavlfasader med glassfelt mot sjøen er ikke heller tillatt. 2.6 Høye eksponerte grunnmurer med pusset betong tillates ikke, ingen fundamenter skal ha synlig overflate med høyde over 70 cm. 2.7 På den enkelte tomt skal hytta plasseres slik at behovet for terrengmessige inngrep reduseres mest mulig. 2.8 Det skal som hovedregel gjøres minst mulig inngrep i terrenget. Der dette likevel gjøres skal det vises stor varsomhet i forhold til eksisterende vegetasjon og naturlig terrenghelning. 2.9 Ved forflytning av masser og planering av tomt skal det for hver tomt der dette planlegges fremlegges en skisse/plan som viser omfanget av dette i størrelse og høyde ved snitt med terrengprofil der hytta skal plasseres inn. Dette skal følge søknad om igangsettingstillatelse overfor kommunen.

106 2.10 Hyttene skal oppføres med opptil 1,5 etasjer og mønehøyden skal maksimalt ikke overstige 5 meter. innvendig golv skal trekkes så langt ned mot terrenget som teknisk mulig. Hems tillates inne i hyttene innenfor de begrensninger som er fastlagt ellers i disser bestemmelsene, og hvis det er naturlig i forhold til terrenget kan underetasje godkjennes. Tak skal fortrinnsvis utføres som saltak med takevinkel l5-30 grader. Fellesbestemmelser for byggeområde 2.11 Hytter og uthus tillates ikke malt i farger som fremstår som skarpe og kontrastfylte Det tillates ikke benyttet takbelegg eller veggkledning som har reflekterende flater utover vinduene i veggene. $ 3 Landbruksområder. 3.1 Det tillates ikke oppført bygninger med tilknytning til landbruksdrift, midlertidig husvære(skogsbu) kan i tilknytning til skjøtselsarbeid. 3.2 Området tillates ikke tilplanta med gran. Snauhogst er ikke tillatt. $ 7 Fellesområder 7.1 Felles parkeringsplass skal opparbeides slik som vist på plankartet før bygging øv hyttene startes. 7.2 Område for felles parkering P skal gjelde for alle hyttene. På parkeringsplassen skal arbeides mottak for post og depotfor levering av avfall. P har 12 parkeringsplasser. Felles atkomstveier og parkeringsplasser regulert inn i planen er felles for hytteeiere og alle med skrevne rettigheter.

107 BODØ KOMMUNE. SIEVERTHAMMEREN. PLANBESKRIVELSE TIL SIEVERTHAMMEREN HYTTEFELT. DELER AV Gnr.239 / Bnr. 3. BODØ KOMMUNE. Innholdsfortegnelse: Planbeskrivelse. Reguleringsbestemmelser. Plankart. Vedlegg: Kopi av innspill til planen. PLANBESKRIVELSE. SIEVERHAMMAREN.

108 BODØ KOMMLINE. SIEVERTHAMMEREN. 1.0 Formål: Målsetting med planen er å få godkjent de 5 gjenstående tomtene av 8 stykker i feltet, for bygging av hytter 2.0 Dagens situasjon: Området har et areal på 23,6 daa, som har vært brukt til landbruk tidligere, ligger nå ubrukt. Området er vurdert mot ras og samfunnssikkerhet, som viser seg å være godt egnet for hyttebygging. Det går en privat vei til området, over eiendommen som ikke blir regulert til hyttefelt, denne vil bli oppgradert fram til felles parkeringsplass for feltet. 3.0 Tomtestørrelser: Tomtene er beregnet på størrelser fra 0,8 til 7,1 daa. Felles parkering er avsatt på plankart med0,7 daa 4.0 Vegetasjon: Der det ikke er innregulert hyttetomter vil det meste av dagens vegetasjon bli som i dag, kun gangveier til tomtene vil bli etablert. På tomtene vil det bevares mest mulig av dagens vegetasjon. 5.0 Utnyttelsesgrad: I hht. Reguleringsbestemmelser. 6.0 Innspill fra andre offentlige myndigheter/naboer: Se de fem innspill fra de ni som ble tilskrevet, ingen naboer har innvendinger. Planen er offentliggjort i Avisa Nordland , uten noen innvendinger. De innvendingene som er kommet, mener vi ikke har noen stor betydning for de fem tomtene som ikke er bebygget. PLANBESKRIVELSE. SIEVERHAMMAREN.

109 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 07/5877 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/45 Komite for plan, næring og miljø /110 Planutvalget /135 Bystyret Reguleringsplan for Kvarv Hyttefelt del av GBNR 231/2 - Misvær Sammendrag Saksopplysninger Reguleringsplan for Kvarv hyttefelt er utarbeidet av Norconsult på vegne av Roger Andreassen. Formålet med reguleringen er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse med tilhørende naust. Planområdet ligger i Skjerstad på østre side av Misværfjorden ca 3,5 km nord for Misvær sentrum. Planområdet er på ca 30 daa. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til fritidsbebyggelse. Reguleringen er i tråd med overordnet plan. Planområde: Planområdet

110 Vurderinger Reguleringsplanen var ute på høring i perioden april I løpet av høringsperioden har det kommet inne 7 uttalelser til planen. Statens vegvesen Ingen merknader. Reindriftsforvaltningen Nordland Ingen merknader. Sametinget Kjenner ikke til noen automatisk fredede samiske kulturminner i området, og har derfor ingen merknader til søknaden. De gjør oppmerksom på meldeplikten dersom det skulle dukke opp noen under arbeid i marken. Kommunens kommentar: Meldeplikten for fornminner innarbeides i bestemmelsene. Fylkesmannen i Nordland Ingen merknader til planen. Nordland fylkeskommune Fylkeskommunen mener at planen ikke har sterke nok føringer for terrengtilpassing og de savner en landskapsanalyse for området. De viser også til at det er forbud mot bygging i 100-meters beltet langs sjø utenfor tettbygde strøk, men viser til at kommunen kan legge til for bygging i strandsonen dersom det samtidig stilles krav til byggeskikk og allmennhetens tilgang og ferdsel. Planforslaget er ikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner. Kommunens kommentar: Byplankontoret mener at planforslaget tar hensyn til terrenget gjennom måten planforslaget er framstilt på og at bestemmelsene ivaretar landskapshensyn. Den planlagte parkeringsplassen ned mot sjøen er den løsningen som vil gi minst landskapsinngrep og vil ikke hindre den frie ferdselen i strandsonen. Naust bør ligge på sjøsiden og de vil heller ikke være til hinder for ferdsel, størrelse og utformingen av naustene vil være i tråd med de som er langs fjorden fra før av. Skjerstad lokalutvalg Ingen merknader til planforslaget. Jonny Tverrli, nabo Gjør oppmerksom på at det er han som er grunneier av området nedenfor veien, der hvor naust og parkering er planlagt. Det er inngått en intensjonsavtale om makebytte mellom Jonny Tverrli og tiltakshaver. Jonny ønsker at det skal stilles rekkefølge krav til at parkeringsplass skal bygges før det gis tillatelse til utbygging av hyttefeltet. Dette for å sikre at makebytte går i orden før feltet bygges ut. Kommunens kommentar: Det innarbeides en rekkefølgebestemmelse til planen at parkeringsplass skal bygges før det gis igangsettingstillatelse for resten av feltet. Dette begrunnes også ut i fra trafikksikkerhetsmessige

111 hensyn, Veien gjennom planområdet er smal og parkeringsplassen må komme på plass før området kan bygges ut. Konklusjon og anbefaling På bakgrunn av saksopplysninger og vurderinger fremmer rådmannen reguleringsplanen for bystyret og råder det til å vedta den foreslåtte innstillingen. Forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Kvarv hyttefelt gnr 231 bnr 2, med tilhørende bestemmelser. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag Eirik Sivertsen (AP) tillegg: Komiteen ber om at planutvalget vurderer å justere reguleringsbestemmelsene i henhold til de som er foreslått i kommuneplanens arealdel. Votering Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Sivertsens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Kvarv hyttefelt gnr 231 bnr 2, med tilhørende bestemmelser. Komiteen ber om at planutvalget vurderer å justere reguleringsbestemmelsene i henhold til de som er foreslått i kommuneplanens arealdel. Jørn Roar Moe byplansjef Svein Blix Rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Svein Bjørgo Larsen Vedlegg: 1. Reguleringsplan 2. Planbestemmelser

112 3. Planbeskrivelse.

113

114 Side: 1 av 3 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Kvarv Hyttefelt, del av gnr. 231 bnr. 2, Misvær Dato for siste revisjon: Dato for kommunestyrevedtak: 1 Generelt 1.1 Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense og reguleres til følgende formål: Byggeområder: - Fritidsbebyggelse felt FB1-FB14 - Naust felt N1-N2 Offentlige trafikkområder: - Kjøreveg felt OK - Annen veggrunn felt AV Spesialområder: - Friluftsområde felt FO1-FO2 Fellesområder: - Felles parkeringsplass felt FP1 1.2 Det tillates ikke å sette opp gjerder eller andre innretninger eller på annen måte bygge slik at det hindrer fri ferdsel innen planområdet. 1.3 Ved innsending av søknad om byggetillatelse skal det vedlegges en plan som viser hvordan vann- og avløpssituasjonen til hele hytteområdet skal løses. Videre skal det vedlegges profiler av felles parkeringsplass som viser eksisterende og ferdig terreng. 1.4 Jfr. Lov om kulturminner av 1978, 8 har tiltakshaver en aktsomhets- og meldeplikt som sier at arbeidet skal stoppes og kulturvernmyndighetene varsles umiddelbart, dersom det under arbeidet kommer frem gjenstander eller andre spor etter tidligere menneskelig aktivitet. \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

115 Side: 2 av 3 2 Byggeområder - fritidsbebyggelse (felt FB1-FB14) og naust (N1-N2) 2.1 I felt FB1-FB14 kan det innenfor angitt byggegrense oppføres fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. BYA (tillatt bebygd areal) settes til 90 m 2. BYA inkluderer alle former for målbart areal som hytte, uthus, aneks med mere. 2.2 Terrasser tillates men disse skal bygges slik at de ikke virker dominerende. Størrelsen på terrassen får ikke utgjøre mer enn 15 % av hyttas bebygde grunnflate og skal bygges som en forlengelse av hytten (lengderetningen). 2.3 Hyttas møneretning skal følge terrenget og ingen gavlfasade skal eksponeres mot sjøen. 2.4 Høye eksponerte grunnmurer med pusset betong tillates ikke. På den enkelte tomt skal hytten plasseres slik at behovet for terrengmessige inngrep reduseres mest mulig. Der store terrenginngrep er nødvendig skal det vises stor varsomhet i forhold til eksisterende vegetasjon og naturlige terrenghelning. Ved innsending av byggesøknad skal tiltakshaver fremlegge profiler som viser eksisterende terrenglinje og ferdig terreng med planlagt byggverk innplassert. 2.5 Ved forflytting av masser og planering av tomt skal det for hver tomt der dette planlegges fremlegges en skisse/plan som viser omfanget av dette i størrelse og høyde ved snitt med terrengprofil der hytta skal plasseres inn. Skal vedlegges byggesøknaden. 2.6 Tillatt byggehøyde fra bakke til gesims settes til maks 3 meter og mønehøyden til 4,5 meter. 2.7 I felt N1-N2 kan det bygges 17 naust i en etasje med en maksimal bebygd grunnflate pr. naust på 25 m 2. Naustene skal bygges i grupper på inntil 4 naust i N1 og inntil 3 naust i N2 og hvert naust kan ha en bredde på 3,5 m og en lengde på 7 meter. Mønehøyden settes til 3,6 meter. 2.8 Naustene skal gis en enhetlig og enkel utforming. Naustene tillates ikke innredet og/eller benyttet som oppholdsrom. 2.9 Hytter og naut tillates ikke malt i farger som fremstår som skarpe og kontrastfylte. Det tillates heller ikke benyttet takbelegg eller veggkledning som har reflekterende flater utover vinduer i veggene. 3 Trafikkområder (offentlig) 3.1 Det tillates ikke opparbeiding av nye avkjørsler før plassering og utførelse er godkjent av kommunen. \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

116 Side: 3 av 3 4 Spesialområder - (FO1-FO2) 4.1 I friluftsområdene tillattes ikke virksomhet eller oppføring av bygg eller andre innretninger som er til hinder for områdets bruk som friluftsområde. Det er tillatt å opparbeide gangsti fra kommunal vei slik som vist på plankart. To av stiene skal funger som kombinert sti og skogsvei for uttak av skog i lia ovenfor og ned til offentlig vei med maskinell transport etter disse uten at disse opparbeides som veier. Skjøtsel av området er tillatt og tilplanting av uansett arter og etablering av komposthauger er ikke tillatt. 5 Fellesområder 5.1 Felles parkeringsplasser skal opparbeides slik som vist på plankartet før bygging av hyttene starter. Det skal etableres 1,5 parkeringsplass pr. hytte. 5.2 Område for felles parkering skal gjelde for alle hyttene innenfor planområdet. 6 Rekkefølgebestemmelse 6.1 Felles parkering skal være ferdig opparbeidet slik som vist på plankartet før det gis tillatelse til tiltak i resten av planområdet. \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

117 Side: 1 av 8 REGULERINGSPLAN FOR KVARV HYTTEFELT, DEL AV GNR. 231 BNR. 2, MISVÆR Beskrivelse av planforslaget 1. Innledning 1.1 Oppdragsgiver for reguleringsplanen er Roger Andreassen. 1.2 Eiendomsforhold- og eierforhold Planområdet som omfattes av reguleringen har gnr/bnr: 231/2 og ligger like nord for Misvær sentrum. Eiendommen eies av Roger Andreassen. 1.3 Planlegger Engasjerte firma for utarbeidelse av planforsalget er Norconsult AS. Norconsult AS har sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 på alle relevante fagområder som rådgiverfirma. 1.4 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en detaljplan for området med hensyn på utnyttelse i forhold til fritidsbebyggelse og naust. 1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og evt. andre juridiske forhold Området inngår i arealdelen av kommuneplanen til Bodø kommune som byggeområde for fritidsbebyggelse. \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

118 Side: 2 av 8 2. Planområdet, eksisterende forhold. 2.1 Beliggenhet, størrelse og avgrensning Planområdet ligger like nord for Misvær sentrum (østsiden av Misværfjorden) og er på ca. 30 daa. 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Planområdet har ingen spesiell bruk i dag. 2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdig bebyggelse Innenfor planområdet finnes det ingen eksisterende bygg. 2.4 Topografi og vegetasjon Vegetasjon på området består av gress og kratt-/ og lauvskog. 2.5 Klimatiske forhold Planområdet har gode solforhold og er ikke spesielt utsatt for vind. 2.6 Støy- vegtrafikk, fly og andre støykilder Området er ikke spesielt støyutsatt. 2.7 Atkomstforhold og veier/gater inn i planområdet Det går en kommunal vei i planområdets sørlige del hvor parkering og atkomst til hyttefeltet er planlagt. 2.8 Grunnforhold Det er ikke foretatt grunnundersøkelser. Det antas fjellgrunn like under vegetasjonsdekke. \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

119 Side: 3 av Tekniske anlegg Det finnes ingen eksisterende kommunale vann- og avløpsanlegg i området i dag. 3. Planprosessen 3.1 Deltakere i planarbeidet/forhåndskonferanse Følgende personer har bidratt i planprosessen: oppdragsgiver Roger Andreassen, Norconsult AS v/ Inge Risjord og Gøran Antonsen og Bodø kommune v/ Svein Bjørgo Larsen. Det har vært avholdt oppstartskonferanse med Bodø kommune den Kunngjøring av igangsatt planarbeid Varsel om oppstart av planarbeid har vært kunngjort i Avisa Nordland den , samt at de nærmeste naboene/offentlige myndigheter, etc er varslet om dette pr. brev datert Innspill som er mottatt i høringsperioden Nedenfor er det satt opp tabell som viser innspill til melding om oppstart av planarbeidet. Person/etat Dato Innspill Kommentarer Statens vegvesen Ingen kommentarer. Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nordland har følgende innspill: - Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse må gjennomgås. - Opplyser om at sjøområdet sør for planområdet i DNs naturbase er registrert som beiteområde for smålom og storlom. Storlomen er registrert i den nasjonale rødlista over truete arter i Norge. Skoglia nord for planområdet er et viktig hekkeområde for orrfugl, gjerdesmett, hagesanger, munk og ravn. Sjekkliste gjennomgått og vedlagt saken. Det planlegges ingen flytebrygger, moloer eller andre konstruksjoner i strand- og sjøsonen. Skoglia nord for planområdet vil ikke bli berørt, bortsett fra grunneiers aktivitet med uthenting av skog. \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

120 Side: 4 av 8 - Må sjekke med kommunen vedrørende deres kartlegging av biologisk mangfold. - Siden det er stor landskapsverdi knyttet til de nordnorske fjordene, bes det om at de landskapsmessige konsekvensene av utbyggingen vurderes. Fritidsboligene bør plasseres i terrenget slik at de ikke er godt synlig fra sjøen. Det anbefales videre at enhetene bør lokaliseres på nordsiden av hovedveien. - Det bør vurderes å settes forbud mot gjerder og flaggstenger. - Eventuelle naust bør samles i grupper der slik bebyggelse er naturlig. Det bør settes bestemmelser som regulerer størrelsen på naustene til maksimalt 30 m 2. Sametinget Orienterer om at de vil avvente endelig uttalelse inntil et mer detaljert kart og planmateriale foreligger. Ble tatt opp på oppstartskonferansen med Bodø kommune, og Bodø kommune har ikke meldt tilbake at det foreligger noe særskilt biologisk mangfold som det må tas hensyn til. Det er i planens medtatt en rekke bestemmelser vedr plassering, terrenginngrep, etc. Det er i bestemmelsene satt forbud mot å sette opp gjerder eller andre innretninger som hindrer fri ferdsel innen planområdet. Det er i bestemmelsene satt som krav at naust skal bygges i grupper og det enkelte naust ikke får overstige 25 m 2 bebygd grunnflate. - \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

121 Side: 5 av 8 Kystvertverket Nordland Ingen spesielle merknader til det oppstartete reguleringsplanarbeidet. De orienterer imidlertid om dersom planlagt utbygging innebærer faste installasjoner som skal anlegges på sjøgrunn (eksempelvis kai eller molo), bør man gjennomføre grunn- eller andre undersøkelser for å kartlegge eventuelle negative konsekvenser en utbygging vil kunne gi. Bodø Energi Orienterer om at etablering av hytter i omsøkt område vil kreve fremføring av egen strømforsyning fra nettstasjon på Gåre og at utbygger må påregne å dekke en vesenlig del av kostnaden med dette gjennom anleggsbidrag. Det planlegges inne faste installasjoner på sjøgrunn. Tas til etterretning. Nordland fylkeskommune Fiskeridirektoratet, region Nordland Nordland fylkeskommune har ingen planfaglige innspill utover at Teknisk forskrift kapittel III med hensyn på grad av utnytting må følges. Med hensyn til kulturminnefaglige innspill melder de tilbake om at de så langt ikke kjenner til at planforslaget er i konflikt med verneverdige kulturminner. Når planforslaget foreligger vil de imidlertid ta stilling til om det er behov for arkeologisk befaring på stedet Ingen spesielle kommentarer, da A- områdene i fjorden ligger såpass langt unna det planlagte hytteområdet at de ikke ser noe fare for interessekonflikt mellom havbruksnæring og fritidsinteresser. Tas til følge. - \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

122 Side: 6 av 8 4. Planforslaget 4.1 Reguleringsformål i planen Det foreslås at arealene vist på vedlagte forslag til reguleringsplan, "Reguleringsplan for Kvarv Hyttefelt gnr.231 bnr. 2, Misvær reguleres til følgende formål: Byggeområder: - Fritidsbebyggelse felt FB1-FB14 - Naust felt N1-N2 Offentlige trafikkområder: - Kjøreveg felt OK - Annen veggrunn felt AV Spesialområder: -Friluftsområde felt FO1-FO2 Fellesområder: - Felles parkeringsplass felt FP1 4.2 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur, menger, farge, etc Innenfor angitte byggegrenser tillates det oppført fritidsbebyggelse ( 14 stk) med tilhørende anlegg. BYA settes til 90 m 2. BYA inkluderer alle former for målbart areal som hytte, uthus, aneks med mere. Terrasser tillates men disse skal bygges slik at de ikke virker dominerende. Størrelsen på terrassen får ikke utgjøre mer enn 15 % av hyttas bebygde grunnflate og skal bygges som en forlengelse av hytten (lengderetningen). Hyttas møneretning skal følge terrenget og ingen gavlfasade skal eksponeres mot sjøen. Høye eksponerte grunnmurer med pusset betong tillates ikke. På den enkelte tomt skal hytten plasseres slik at behovet for terrengmessige inngrep reduseres mest mulig. Der store terrenginngrep er nødvendig skal det vises stor varsomhet i forhold til eksisterende vegetasjon og naturlige terrenghelning. Ved innsending av byggesøknad skal tiltakshaver fremlegge profiler som viser eksisterende terrenglinje og ferdig terreng med planlagt byggverk innplassert. Ved forflytting av masser og planering av tomt skal det for hver tomt der dette planlegges fremlegges en skisse/plan som viser omfanget av dette i størrelse og høyde ved snitt med terrengprofil der hytta skal plasseres inn. Dette skal vedlegges byggesøknaden. Tillatt byggehøyde fra bakke til gesims settes til maks 3 meter og mønehøyden til 4,5 meter. \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

123 Side: 7 av 8 I felt N1-N2 kan det bygges 17 naust i en etasje med en maksimal bebygd grunnflate pr. naust på 25 m 2. Naustene skal bygges i grupper på inntil 4 naust i N1 og inntil 3 naust i N2 og hvert naust kan ha en bredde på 3,5 m og en lengde på 7 meter. Mønehøyden settes til 3,6 meter. Naustene skal gis en enhetlig og enkel utforming. Naustene tillates ikke innredet og/eller benyttet som oppholdsrom. Hytter og naust tillates ikke malt i farger som fremstår som skarpe og kontrastfylte. Det tillates heller ikke benyttet takbelegg eller veggkledning som har reflekterende flater utover vinduer i veggene Demografiske forhold Det antas ingen stor befolkningsutviklingstilvekst som følge av reguleringsplanforslaget. 4.4 Vegetasjon Lauvskogen i friluftsområden skal bevares så langt det er mulig. Ved forflytting av masser og planering av tomt skal det for hver tomt der dette planlegges fremlegges en skisse/plan som viser omfanget av dette i størrelse og høyde ved snitt med terrengprofil der hytta skal plasseres inn. Dette skal vedlegges byggesøknaden. 4.5 Klima Tiltakene antas å ha ingen innvirkning mht. klima. 4.6 Støy Støy antas ikke å være av et slikt nivå at ekstraordinære støybegrensningstiltak skulle synes nødvendig. 4.7 Trafikk/atkomst/parkering Det tillates ikke opparbeiding av nye avkjørsler før plassering og utførelse er godkjent av kommunen. Felles parkeringsplasser skal opparbeides slik som vist på plankartet før bygging av hyttene starter. Det skal etableres 1,5 parkeringsplass pr hytte. Område for felles parkering og båtutsett skal gjelde for alle hyttene innenfor planområdet. Ved innsending av søknad om byggetillatelse skal profiler som viser eksisterende terreng og ferdig terreng vedlegges. \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

124 Side: 8 av Vannforsyning og avløp Det vil bli privat vann- og avløpsanlegg. Vannforsyning vil skje med grunnvann via grunnvannsbrønner, mens avløp føres til slamavskiller. Ved innsending av søknad om byggetillatelse skal det vedlegges en plan som viser hvordan vann- og avløpssituasjonen til hele hytteområdet i detalj skal løses. Planen skal godkjennes av kommunalteknisk kontor. 5. Andre tiltak i forbindelse med planen 5.1 Tiltakene anses ikke å ha økonomiske konsekvenser for Bodø kommune. \\bkntm13\ephortedok$\2008\08\14\ doc

125 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 08/2414 L13 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/46 Komite for plan, næring og miljø /111 Planutvalget /136 Bystyret Forslag til reguleringsplan for Påls vei Sammendrag Planområdet på 3,1 dekar ligger ved krysset Olav V. gate og Børtindgata. Arealet er i Sentrumsplanen avsatt til kombinert formål lager/industri/kontor/forretning. Forslag til reguleringsplan tar sikte på å tilrettelegge for bygging av et større kontorbygg på eiendommen. Både planform og formål er i hovedtrekk i samsvar med Sentrumsplanens bestemmelser, men på grunn av foreslått overskridelse av byggehøyden i reguleringsplanforslaget, samt dimensjonen på planlagt utbygging, mener administrasjonen at planforslaget må behandles som reguleringsplan. Saksopplysninger Hensikten med planen er å tilrettelegge for oppføring av et større kontorbygg. Planforslaget er i samsvar med rammer gitt i Kommunedelplan for Bodø sentrum, med unntak av byggehøyden som blir overskredet med en tilbaketrukket toppetasje, som i areal er 80 % av de underliggende etasjene. Denne overskridelsen, samt prosjektets omfang, medfører at plansaken må behandles som reguleringsplan. Planforslag med beskrivelse, bestemmelser og illustrasjonsmateriale lå ute til offentlig ettersyn fra medio april til medio mai. Det kom inn 7 uttalelser til planforslaget, jfr. sammendrag av disse i vedlegg 4. Kommunen har vurdert planforslaget i forhold til forskrift om konsekvensutredninger, men ser ikke nødvendigheten av en slik utredning da formålet er i samsvar med gjeldende kommunedelplan (sentrumsplanen). Grad av utnytting (BYA) er satt til 100 %, men da en del av tomtearealet er satt av til grøntanlegg, vil BYA ligge noe under 100 %. Etter byplankontorets syn, er prosjektet presentert med en god arkitektur som vil berike et strategisk beliggende område langs Olav V. gate og Børtindgata, det vil si innfallsporten til næringsarealene mellom Olav V. gate og Haakon VII. Gate. Det anses som riktig å legge hovedatkomsten til bygget og tilhørende parkeringsareal fra Påls vei. Med kort avstand til Olav V. gate, er tilgjengeligheten til bygget god, selv om det er en viss avstand til nærmeste kollektivtrafikktilbud (ca 400 meter/gamle Riksvei).

126 Forslag til reguleringsplan, som opprinnelig er fremmet som en bebyggelsesplan, er så vidt detaljert, at det ikke skulle være nødvendig med en egen bebyggelsesplan som oppfølging til reguleringen. Vurderinger Når det gjelder vurderinger knyttet til innkomne uttalelser, vises det byplankontorets kommentarer i vedlegg 4. Reguleringen åpner for bygging av kontorbygget i to byggetrinn. Byggetrinn 1 er vist i vedlagt illustrasjonsmateriale. Parkeringsdekningen for begge byggetrinnene er i hovedsak vist tilrettelagt i bebyggelsen/under bakken. For byggetrinn 1 er 73 % av biloppstillingsplassene lagt i/under bebyggelsen. Byggegrensen mot Olav V. gate er lagt inn til yttervegg av bebyggelsen, slik at det blir en avstand på 4 meter til gang-/sykkelveien og 8,5 meter til Olav V. gate. Det hadde vært ideelt om kryssløsning for krysset Olav V. gate/børtindgata hadde inngått i planforslaget, men da utbedring av dette krysset ikke er nært forestående, har ikke det latt seg gjøre. I vedlagte illustrasjonsplaner (01, 02, 03) er det imidlertid vist tre alternativer til kryssløsning som på et senere tidspunkt vil kunne behandles som egen plansak. Det har i løpet av planprosessen vært holdt en dialog med Statens vegvesen om dette forholdet. Gjennomføringen av planen vil, etter se vi kan se, ikke medføre økonomiske konsekvenser for kommunen, men siden kommunal gategrunn og andre kommunaltekniske anlegg blir berørt, må det inngås en utbyggingsavtale mellom utbygger og kommunen. Konklusjon og anbefaling Administrasjonen anser plansaken for tilstrekkelig utredet og anbefaler at forslag til reguleringsplan godkjennes. Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2, vedtar Bodø bystyre Forslag til reguleringsplan for Påls vei med tilhørende reguleringsbestemmelser, sist datert Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Fellesforslag Komiteen ber planutvalget spesielt vurdere følgende forhold før innstilling til bystyret avgis: Den helhetlige sammenhengen bygget blir en del av, for eksempel i forhold til Luftfartsmuseet. Om det foreligger særskilte grunner for å dispensere m.h.t. byggehøyde. Om det er riktig å regulere BYA til 100%.

127 Krav om rekkefølgebestemmelse når det gjelder alternative energiløsninger. Om det skal settes krav til utforming av byggets utseende. Votering Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt. Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2, vedtar Bodø bystyre Forslag til reguleringsplan for Påls vei med tilhørende reguleringsbestemmelser, sist datert Komiteen ber planutvalget spesielt vurdere følgende forhold før innstilling til bystyret avgis: Den helhetlige sammenhengen bygget blir en del av, for eksempel i forhold til Luftfartsmuseet. Om det foreligger særskilte grunner for å dispensere m.h.t. byggehøyde. Om det er riktig å regulere BYA til 100%. Krav om rekkefølgebestemmelse når det gjelder alternative energiløsninger. Om det skal settes krav til utforming av byggets utseende. Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Bjørn Føre Svein Blix rådmann Jørn Roar Moe byplansjef

128 Trykte vedlegg: 1. Reguleringsplankart 2. Beskrivelse til planforslaget 3. Reguleringsbestemmelser 4. Sammendrag av innkomne uttalelser og byplankontorets kommentarer 5. Illustrasjonsplaner 6. Modeller av planlagt bygg Utrykte vedlegg: 1. Uttalelse av , fra Telenor Servicesenter for Nettutbygging 2. Uttalelse av , fra Kommunalteknisk kontor 3. Uttalelse av , fra Ole Kr. Ertsvik AS 4. Uttalelse av , fra Avinor 5. Uttalelse av , fra Nordland fylkeskommune 6. Uttalelse av , fra Statens vegvesen 7. Uttalelse av , fra Fylkesmannen i Nordland

129 Vedlegg 2 BESKRIVELSE TIL PLANFORSLAGET 1. INNLEDNING 1.1 Oppdragsgiver Til å forestå utarbeidelsen av reguleringsendringen har Amundsen Invest AS engasjert Norconsult AS. 1.2 Eiendomsforhold- og eierforhold Planområdene eies i dag av Amundsen Invest AS. 1.3 Planleggeropplysninger om kompetanse/godkjenning Hovedkontoret til Norconsult AS er lokalisert til Sandvika i Oslo. Avdelingskontoret i Bodø har en stab på 50 personer og har postadresse: Alsgården, Notveien 17, 8013 Bodø. Norconsult AS har sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 på alle relevante fagområder som rådgiverfirma. 1.4 Hensikt med planen Hensikten med planarbeidet har vært å: 1. Bidra til å videreutvikle de ideer som er gitt i kommunedelplan for Bodø sentrum. 2. Tilrettelegge for oppføring av forretning og kontorbygg. 3. Tilrettelegge for videre bruk og utbygging av tilstøtende arealer. 4. Sørge for at den arkitektoniske delen blir vektlagt. 5. Bidra til at tilstøtende eiendommer får et godt miljø. 6. Belyse trafikkforholdene ved tilstøtende veier 1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og evt. andre juridiske forhold Kommunedelplan for Bodø sentrum med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Plankart Kart er utlevert av Bodø kommune som sosi-fil i EUR89 med eiendomsgrenser innlagt. 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet, størrelse og avgrensing Planområdet berører Gnr/Bnr 138/39 og 138/3809. Planområdets størrelse er ca 3,1 daa. I nord grenser planområdet mot Påls vei, øst Børtindgata og sør Olav V gate. For detaljerte opplysninger, vises det til side 4 og 5 i denne beskrivelsen. 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Innenfor planområdet er det oppført bygg som benyttes til rørleggerbutikk og verksted med tilhørende lager. På den sørvestlige del av tomten har Bodø Energi plassert en trafo. Trafo er

130 forutsatt bevart, eventuelt bygd inn i planlagt bygning. Det kan bli nødvendig å foreta noen mindre endringer på kabelføringer. 2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdig bebyggelse Ut fra befaring og dokumentasjon som planlegger har mottatt, er det ikke avdekket fornminner innenfor planområdet. Påstående bygninger er ikke verneverdig. 2.4 Demografiske forhold Planområdet ligger i et eksisterende kontor- og lettere industriområde langs Olav V gate og Påls vei. 2.5 Barnehage, skole, forretninger Planområdet ligger i gangavstand til skole (Østbyen skole) og forretning (Trekanten og City nord). Nærmeste barnehage ligger ca 500 meter fra planområdet. 2.6 Topografi og vegetasjon registrering/inntegning av verdifull vegetasjon Området er flatt. Hele området er opparbeidet. Det er nesten ingen høydeforskjell innfor planområdet av betydning Klimatiske forhold sol og vind Planområdet har gode solforhold. Utsikten fra planområdet er mot Børvasstindene (sør), mot vest Straumøya, nord Rønvikfjellet og øst Keiservarden. Fremherskende vindretning er, som ellers i Bodø, fra øst i vintermånedene. 2.8 Støy vegtrafikk, fly og andre støykilder Det er ikke foretatt støyberegninger, ei heller av flystøy. Av vedlagte kart fremgår det at planområdet ligger utenfor rød flystøysone. 2.9 Atkomstforhold og veier/gater innen planområdet Dagens atkomst til planområdet er fra Påls vei. Tomten er omsluttet av veier på tre sider Børtindgata i øst, Olav V gate sør og Påls vei i nord. Det har vært avholdt møte med Statens vegvesen og Bodø kommune for å avklare den fremtidige trafikksituasjon for krysset Børtindgata/Olav V gate og en mulig omlegging av Hangåsveien som går ned til Bodø hovedflystasjon Grunnforhold Bonitet: Det er ikke foretatt grunnboringer for å kartlegge dybden til fjell Tekniske anlegg i området Vann og avløp Kartgrunnlag for eksisterende ledningsanlegg er tatt fra kartgrunnlag som er lagt ut på nett av Bodø kommune. Ved utarbeidelse av bebyggelsesplan er det tatt hensyn til eksisterende ledningsanlegg og mulig tilkoplingspungt for vann og avløp. Se vedlegg 9. El og teleanlegg Det er innhentet kartgrunnlag fra Bodø Energi AS på ledninger til og fra trafo. Det vises til vedlagte kartutsnitt. Se vedlegg PLANPROSESSEN 3.1 Deltakere i planarbeidet Planarbeidet har vært utført av Norconsult AS v/rådg. ing MRIF Inge Jakob Risjord etter oppdrag fra Påls vei Eiendom AS v/ Trond og Jørgen Amundsen. I planprosessen for øvrig har følgende deltatt: Bodø kommune, plankontoret Bjørn Føre, saksbehandler

131 Bodø kommune, plankontoret Jørn Roar Moe, plansjef Bodø kommune, plankontoret Kristin Aspelund Norconsult AS Rådg. ing. MRIF Roar Olufsen Arkitektstudio AS Siv ARK Jo Aastorp Statens vegvesen Toril Barthel Det er avholdt oppstartsmøte, foretatt befaring av planområdet samt avklaringsmøter underveis, for å klare opp i forhold som har blitt avdekket under utarbeidelse av bebyggelsesplan. 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Vi viser her til vedlagt kopi av annonsetekst, vedlegg Innspill som er mottatt etter tilskriving og annonsering av oppstart på planarbeidet. Nedenfor er de mottatte innspillene til planarbeidet opplistet med planleggers kommentar. B1 Brev av 17. oktober 2006 fra Statens vegvesen Planområde ligger inntil Børtindgata og Olav V gate. Frisiktsonen i krysset må dimensjoneres i hht. Vegnormalen 017. Mellom gang/sykkelvei og tilstøtende eiendom er det behov for snøopplag. Byggegrensen er knapp og må ikke innskrenkes. Planleggers kommentar: 1. Etter at innspill ble mottatt, er det avholdt møte med representanter fra Bodø kommune og Statens vegvesen vedrørende kryssløsning Børtindgata og Olav V gate. Innspill fra Statens vegvesen og Bodø kommune tas til følge. Det vises også til punkt 4.1, 5.1, bestemmelser og illustrasjonsplan 01. B2 Brev av 23. oktober 2006 Fylkesmann i Nordland Fylkemannen viser til at det må utarbeides ROS-analyse for å skaffe seg en dekkende oversikt over aktuelle faremomenter. Planleggers kommentar: Etter gjennomgang av sjekkliste er det ikke avdekket faremoneter. B3 Brev av 26. oktober 2006 Nordland Fylkeskommune Kulturetaten Fylkeskommunen har ingen merknader i forbindelse med oppstarten. De forbeholder seg retten til å gi uttalelse når planforslag legges ut til offentlig ettersyn. De bemerker at det må legges til rette for tilgjengelighet for alle, PBL krav til estetikk må vektlegges. Det må også legges til rette for medvirkning i tråd med PBL. Det er ikke avdekket verneverdige kulturminner. Planleggers kommentar: Innspill innarbeides i plan og bestemmelser. 3.4 Samarbeid jfr. Plan- og bygningslovens 27-1 Innkomne innspill fra berørte parter i høringsperioden Tilrettelegging for videre utbygging av tilstøtende områder. Møte med Bodø kommune og Statens vegvesen for avklaring av dagens og fremtidige trafikkforhold i område.

132 3.5 Krav om konsekvensutredning (KU) Det ble tatt opp i oppstartsmøte om tiltaket utløser krav om KU. Det ble her konkludert med at tiltaket ikke utløser krav om KU. 4.0 PLANFORSLAGET 4.1 Reguleringsformål i planen Generelt Formålet med bebyggelsesplan er å etterkomme krav i sentrumsplan for Bodø sentrum. Planområde ligger i sone 16 del 2 som er avsatt til næringsformål. I bestemmelser er dette utdypet nærmere. Innen for dette område tillattes tiltak som industri, lager, produksjon, forretning, kontor og diverse institusjonsvirksomhet. Kopi av bestemmelser til kommunedelplan for Bodø sentrum er vedlagt saksdokumentet. Atkomst Atkomst til område er tatt opp med kommunale og statlige myndighet. Det vises også til trafikkanalyse/mulighetsstudie av 2006 som er utarbeidet av Norconsult AS på vegene av Bodø kommune. Etter avholdt møte er det konkludert med at det må arbeides videre med en ny kryssløsning Børtindgata, Olav V gate og mulig omlegging av Hangåsveien. Kryssløsning behandles i en egen reguleringsplan. Bebyggelsesplan berører ikke dette arealet. Det vises også til pkt. 5.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder, med forslag om tiltak. 4.2 Arealanvendelse/arealoppgave Planområdet dekker et areal på 3 129m². Arealene fordeler seg slik: Forretning/kontor/industri/ m² 4.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengde Utnyttelsesgraden Utnyttelsesgraden er påført plankart, denne er satt til %-BYA=100 % Høyder Viser til vedlagte reguleringsbestemmelser. Struktur og mengde Situasjonsplan, som er vedlagt, viser mulig plassering av bygning, uteplasser, hovedadkomst og parkering. Skisse av fasade mot Olav V gate er vedlagt planforslaget. Skissen viser høyde på bygning og forslag til fasadeuttrykk. De vedlagte skisser er å forstå som byggetrinn 1. Byggetrinn 2 er planlagt i 4 etasjer. Tiltakshaver er klar over at dette bygget kan gi føringer for fasadeuttrykk på øvrige eiendommer langs Olav V gate. Parkering må legges under bakke hvis hele tomten bebygges. På vedlagte situasjonsplan har en vist en mulig plassering av første byggetrinn. (4.4 Demografiske forhold ) 4.5 Vegetasjon Intet. 4.6 Klima Ved planlegging av atkomst må det tas hensyn til Bodø-halvøyens fremherskende vindretning. 4.7 Støy Planområdet ligger inntil Olav V gate som er hovedvei inn til Bodø lufthavn. Ved utforming og valg av fasade må det tas hensyn til at fasade skal dempe trafikk- og flystøy. 4.8 Trafikk Atkomst inn til eiendom vil bli slik den er i dag fra Påls vei. Atkomst er vist på plankartet.

133 (4.9 Utvendig opphold og aktivitetsareal/lekeplasser) 1. ANDRE TILTAK I FORBINDELSE MED PLANEN 5.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder, med forslag om tiltak Planforslaget bygger videre på de forutsetninger som ligger i kommunedelplan for Bodø sentrum. Ved å utnytte eiendom slik det er lagt opp til i bebyggelsesplan vil dette medføre tiltak på kryssutforming Børtindgata og Olav V gate. Våre betenkninger er forelagt administrasjonen og drøftet med dem. I første omgang bør det opparbeide en utvidelse på vestsiden av Olav V gate slik at trafikk som skal mot rv 80 kan kjøre forbi biler som skal svinge til venstre. Videre må også gang og sykkelvei legges om slik den er vist på illustrasjonsplan 01. Illustrasjonsplan 02 viser sporingsmønster etter omlegging. Illustrasjonsplan 03 viser en mulig ny rundkjøring som må behandles i en egen reguleringsplan. Viser her til medfølgende bestemmelser. 5.2 Evt. økonomiske konsekvenser for Bodø kommune Bebyggelsesplanen vil i første omgang ikke medføre økonomiske utlegg for Bodø kommune. Kryss Olav V gate og Børtindgata må utbedres. Det vises her til kryssløsninger som er vedlagt plansaken. Hvordan dette skal løses, bør avklares i en egen reguleringsplan. 5.3 Vannforsyning og avløp Hovdetrasé for vann og avløpsledninger vil ikke bli berørt. 5.4 EL-/teleinstallasjoner Påstående trafo og kabler kan bli justert når de endelige tegninger for fundamenter foreligger. Justeringer tas opp med Bodø Energi AS og avklares før rammesøknad sendes. 5.5 Spesielle forhold Ved utforming av bygningen må en ta hensyn til at dette bygg vil gi føringer for fasadeuttrykk langs Olav V gate vestover. Det henstilles til arkitekt om å vektlegge dette ved utarbeidelse av fasader som vedlegges rammesøknad. 5.6 Forurensning i grunn Etter det vi kjenner til, har det ikke vært aktivitet som skulle tilsi at det er forurensning i grunn. Vi har heller ikke mottatt eller blitt formidlet opplysninger som skulle medføre at det må tas prøver for å kartlegge eventuell forurensning i grunn. Bodø

134 Vedlegg 3 PÅLS VEI REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL BEBYGGELSESPLAN BODØ KOMMUNE Dato for siste behandling i planutvalget.. Plan nr. 1 GENERELT Det regulerte området er på plankart vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området gjelder de reguleringsbestemmelser som er beskrevet nedenfor. Planområdet, som er beskrevet på plankartet, er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: PBL 25. Ledd nr. 1 Byggeområder Kontor/forretning/industri med tilhørende lager. 2 BYGGEOMRÅDER Kontor/forretning/industri med tilhørende lager Det tillates oppført bygg for kontor/forretning/industri med tilhørende lager innenfor det avsatte område. Utnyttelsesgrad Største tillatte bebygd areal %-BYA= 100 % hvis ikke annet er påført plankart.

135 Byggehøyder Gesims/mønehøyde skal ikke overskride 15 meter over planert terreng, dersom ikke annet er påført plankart. Det tillates en toppetasje over angitt byggehøyde på maks 80 % av utnyttelsesgraden. Trappehus og heis sjakt kan stikke over toppetasjen. Parkering Parkering skal foregå på egen eiendom. Det vises her til parkeringsvedtekter for Bodø kommune av 20. september Generelt For definisjon viser en til de enhver tid gjeldende lovverk, tekniske forskrifter og vedtekter. Byggegrense Det vises her til plankart hvor denne er vist. Der byggegrense ikke er angitt, er den sammenfallende med formålsgrense eller planlagt bygg. Byggegrense i vest, mot Påls vei nr. 8, skal være 4 meter fra eiendomsgrensen. Byggegrensen mot sør er lagt inn til planlagt yttervegg. Mindre deler (maks 6,0 meter i lengderetning) av fasaden mot Olav V. gate kan utkrages. Utkragingen kan bryte byggegrensen, etter godkjenning av Statens vegvesen. Estetikk Retningslinjer for kommunens fastsettelse av tiltaksklasse, jfr. PBL 93b, som ledd i å ivareta kvalitetskrav knyttet til bygningens planløsning og utforming, jfr. PBL 74. Utearealer skal også gis en tiltalende utforming. 3 REKKEFØLGE BESTEMMELSER 1. Bygninger og anlegg i planområdet skal med hensyn til plassering, utforming og materialvalg holde god kvalitetsmessig standard. Utomhusanlegg og uterom, som vurderes som viktige deler av det offentlige rom, må ved plassering, beplantning, møblering, skilting og belysning tilfredsstille estetiske kvalitetskrav som fastsetts av kommunen. 2. Før ferdigattest kan gis, skal krysset Olav V gate og Børtindgata utbedres slik det er angitt på vedlagt illustrasjonsplan 01. Utbedret kryss skal godkjennes av Statens vegvesen. 3. Ved innsendelse av rammesøknad skal det redegjøres for parkeringsdekning for omsøkt tiltak. Dette gjelder også ved senere endring. 4. Det skal inngås utbyggingsavtale mellom utbygger/tiltakshaver og Bodø kommune, før byggearbeidene tar til. Bodø

136 Vedlegg 4 Sammendrag av innkomne uttalelser og byplankontorets kommentarer 1. Uttalelse av , fra Telenor Servicesenter for Nettutbygging Ingen kommentarer til planforslaget, men det gjøres oppmerksom på at gravearbeider må varsles Geomatikk for påvisning på vanlig måte. 2. Uttalelse av , fra Kommunalteknisk kontor Kommunal vannledning ligger i gang-/sykkelveien langs Olav V. gate. Det må påses at bygg på eiendommen ikke kommer nærmere enn 4 meter fra denne ledningen. Rekkefølgebestemmelsene setter krav til utbedring av krysset Børtindgata/Olav V. gate, og da burde krysset ha inngått i bebyggelsesplanen. Byplankontorets kommentar: Den kommunale vannledningen ligger etter det vi kan se mer enn 5 meter fra planlagt kontorbygg. I samråd med Statens vegvesen er det aksept for at krysset Olav V. /Børtindgata ikke inngår i planområdet. 3. Uttalelse av , fra Ole Kr. Ertsvik AS Ole Kr. Ertsvik as er eier av Påls vei nr. 8, som grenser til planområdet i vest. Firmaet er eier av Bodø Garderoberenseri as og Salten Vask og Rens as, og har planer om å flytte deler av virksomheten til Påls vei nr. 8. Vaskerivirksomheten har sin hoved-tiltransport av tøy fra bl.a. hurtigruta, Nordlandssykehuset, kommunale sykehjem og alle hoteller i byen. Virksomheten er døgnkontinuerlig, og er avhengig av enkle kommunikasjonsforbindelser fra annet veinett. Et framtidig vaskeribygg vil også ha spesielle krav til bygningsmessig utforming. Tilgjengelighet og parkering for ansatte og besøkende vil derfor være avgjørende for en fleksibel og framtidsrettet drift. For Ole Kr. Ertsvik as er det i Påls vei nr. 8 viktig å planlegge en effektiv utnyttelse, parkerings-, og atkomstareal inne på egen tomt og inn-/utkjøring i to ender av tomta. Et framtidig vaskeribygg skal tilpasses de bygningsmessige omgivelsene, og ha høy estetisk kvalitet m.h.t. bygningsform, volum og materialbruk. Foreliggende forslag til reguleringsplan/bebyggelsesplan for Påls vei ivaretar ikke omfanget av problemstillinger rundt trafikk, parkering og uteområder som i framtiden vil komme i området. Andre eiendommer enn Påls vei må kunne forvente samme rammebetingelser m.h.t. grad av utnytting og byggehøyder, som det som framgår av planforslaget.

137 Byggegrensen som er avsatt i planforslaget, som er lagt i grensen mot Påls vei nr. 8, må trekkes minimum 4 meter fra eiendomsgrensen. Ole Kr. Ertsvik as ønsker at forslag til reguleringsplan/bebyggelsesplan utvides til å omfatte et større område som har innvirkning på trafikksikkerhet, parkering, atkomst og uteareal, slik at trafikksystem/parkering, helhetlig bygningsutforming og uteareal sikres og vurderes helhetlig. Byplankontorets kommentar: I kommunedelplan for Sentrum er det satt som plankrav at det skal utarbeides bebyggelsesplan for tiltak i sone 16.2, som foreliggende forslag til bebyggelsesplan/reguleringsplan hører inn under. Siden dette er et privat planforslag som er sendt kommunen til behandling, kan ikke tiltakshaver pålegges å utvide planområdet til å omfatte et større område enn det som omfattes av Påls vei I Sentrumsplanen er sone 16.2 vurdert til å kunne bygges ut med den infrastruktur som eksisterer i området. Etter det en forstår, foreligger det i dag ikke konkrete, umiddelbare planer for Påls vei nr. 8. For å bygge ut eiendommen vil det, i likhet med prosjektet for Påls vei nr , måtte utarbeides en egen bebyggelsesplan, med de rammer som Sentrumsplanen setter. Når det gjelder byggegrense i vest, mot Påls vei nr. 8, så foreslår byplankontoret at denne legges 4 meter fra eiendomsgrensen i foreliggende planforslag. 4. Uttalelse av , fra Avinor Planforslaget er av Avinor vurdert m.h.t. den eventuelle påvirkning et nytt bygg vil ha på flynavigasjonssystemer tilhørende Bodø Lufthavn. Forhold som er knyttet til hinderflater ut fra senterlinje på rullebane, vil vurderes av flyplasseier, som er Forsvaret. Avinor har sett på nybygget i Påls vei nr ved østre ende av rullebanen og kommet til at bygget ikke vil påvirke navigasjonsanlegget for innflyging fra øst. Det er mulig at øverste etasje i planlagt bygg vil være synlig fra glidebane 25, men slik bygget framstår på tilsendte tegninger, er øverste etasje utformet med mange vinkler og ingen store, sammenhengende flater. Dette er gunstig og bør ikke endres vesentlig. Det anses ikke påkrevd med noen radioteknisk vurdering ut over dette. Byplankontorets kommentar: Uttalelsen tas til underretning. Planforslaget er sendt Forsvaret v/flyplassdrift, Bodø Hovedflystasjon til uttalelse, men det er ikke mottatt noen uttalelse derfra. 5. Uttalelse av , fra Nordland fylkeskommune Det kan på et senere tidspunkt bli aktuelt med et byggetrinn 2 på tomta. Det er i planmaterialet ikke presisert størrelsen på BYA for byggetrinn 1. Fylkeskommunen

138 mener at BYA (bebygd areal) er uegnet til å beskrive tiltakets grad av utnytting og ber om at kommunen benytter BRA (bruksareal) med gode byggegrenser i stedet. Det vil være mer egnet i forhold til større bygninger. Byggegrensene og formålsgrensene er ikke samsvarende. Bygning for byggetrinn 1, er inntegnet med utkraging utover byggegrensene. Bygegrensene må derfor tolkes til å gjelde for første etasje, selv om dette ikke går fram av bestemmelsene til planforslaget. Fylkeskommunen mener dette er svært uheldig, da bygningen vil komme tilsvarende nærmere Olav V. gate, som er en av hovedinnfartsårene inn mot sentrum og Bodø Lufthavn. Avstanden fra Olav V. gate til bebyggelsen bør være relativt stor, både for å sikre sikt og oversiktlighet, samt å skape gode arbeidsmiljø innendørs. Dette har også mye å si for fotgjengere og syklister i gaterommet. Byggegrensene legger også opp til en utnyttelse av resterende deler av tomta gjennom byggetrinn 2 som er meget uheldig i forhold til områdets karakter. Området er preget av frittliggende bygninger med åpne byrom. Fylkeskommunen ber kommunen tilse at områdets karakter ivaretas gjennom å avsette arealer til grøntområder mot Olav V. gate og Børtindgata og at bygningen trekkes totalt innenfor fastsatte byggegrenser, slik at utkragninger ikke blir hengende ut over arealer utenfor. Fylkeskommunen anbefaler ikke at det åpnes for en så stor utbygging som er forespeilet med en BYA på 100 %, men at det bevares åpne områder også på selve tomtearealet. Tiltaket virker arkitektonisk spennende og faller relativt godt inn i nærmiljøet. Tiltakets byggetrinn 2 er etter fylkeskommunens mening ikke blitt tilstrekkelig opplyst i tilsendte dokumenter. Det anbefales derfor at det ikke blir gitt tillatelse til byggetrinn 2 gjennom forestående vedtak. Ved en evt. utvidelse må det da vedtas en ny reguleringsplan for tiltaket. Nordland fylkeskommune kan heller ikke se at alternative energiløsninger har blitt belyst gjennom reguleringsplanen. I følge fylkeskommunens arealpolitiske retningslinjer skal alternative energiløsninger bli vurdert for alle offentlige bygg. Dette er spesielt viktig sett i sammenheng med en forestående etablering av fjernvarmeanlegg i Bodø. Nordland fylkeskommune anbefaler derfor at det i dette tilfellet settes krav om vannbåren varme. Nordland fylkeskommune vil også bemerke at avbøtende trafikale tiltak bør være gjennomført før bygningen tas i bruk. Dette bør også vurderes opp mot trafikk generert i anleggsperioden. Så langt fylkeskommunen kjenner til, er planforslaget ikke i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. Det vises imidlertid til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jfr. kulturminnelovens 8, 2. ledd. Det forutsettes at nevnte pålegg bringes videre til de som skal utføre arbeidet i marken. Byplankontorets kommentar: Gjeldende kommunedelplan for Bodø sentrum har fastsatt grad av utnytting til BYA=100 %, noe som er retningsgivende for innholdet i foreliggende planforslag. Det er i planforslaget vist en mulig utvidelse av bygningsmassen, et byggetrinn 2, der byggehøyden er noe lavere og harmonisert mot bebyggelsen på nordsiden av Påls vei.

139 Det er ikke planer om å bebygge hele tomta. Det er lagt inn et grøntbelte mellom bygning og gang-/sykkelveien langs Olav V. gate og mot krysset Børtindgata/Olav V. gate. Tiltakshaver har planlagt tilretteleggelse av vannbåren varme for oppvarming av bygget. Det vil også bli mulighet for tilkobling av fjernvarme, samt at det er satt av plass i bygget til evt. varmepumpe. Dette er løsninger som vil bli nærmere drøftet med kommunen i forbindelse med selve byggesaken. Byggegrensen foreslås flyttet inn til planlagt yttervegg og det anbefales at det i reguleringsbestemmelsenes 2 føyes til at: Mindre deler (maks 6 meter i lengderetning) av fasaden mot Olav V. gate kan utkrages. Utkragingen, som gjelder de øvre etasjene, kan bryte byggegrensen, og må ha godkjenning fra Statens vegvesen. Spørsmålet har vært drøftet mellom tiltakshaver og Statens vegvesen. 6. Uttalelse av , fra Statens vegvesen Plankartet har en ukurant målestokk på 1:400 og har ikke målsatte avstander for byggegrenser. Det ønskes derfor at avstander som byggegrense, gang-/sykkelveibredde, veibredde m.m. blir målsatt i planen, slik at den blir mer klar og entydig. I illustrasjonsplanen er hoveddelen av bygningskroppen lagt i samme avstand fra riksveien som eksisterende bygg, mens et utstikk kommer litt nærmere. I reguleringsplanen er imidlertid byggegrensen trukket nærmere riksveien og den er kun om lag 3 meter fra gang-/sykkelveien. Det må være samsvar mellom de to planene. Siden det er reguleringsplanen som er juridisk bindende, må denne endres slik at byggegrensen ikke legges nærmere enn dagens bygg. For nytt bygg kan utstikket aksepteres som vist i situasjonsplanen. Punkt 2 i rekkefølgebestemmelsene må suppleres med at utbedret kryss skal godkjennes av Statens vegvesen Byplankontorets kommentar: Det er levert nytt plankart og illustrasjonsplaner i målestokk 1:500 som legges ved saken. Byggegrensen er foreslått lagt inn til byggets fasade mot Olav V. gate, noe som også er nedfelt i forslag til reguleringsbestemmelser ( 2). I punkt 2 i rekkefølgebestemmelsene er det foreslått tatt inn bestemmelse om at utbedret kryss (Børtindgata/Olav V. gate) skal godkjennes av Statens vegvesen. 7. Uttalelse av , fra Fylkesmannen i Nordland Ingen særskilte merknader til planforslaget

140

141 Vedlegg 2 BESKRIVELSE TIL PLANFORSLAGET 1. INNLEDNING 1.1 Oppdragsgiver Til å forestå utarbeidelsen av reguleringsendringen har Amundsen Invest AS engasjert Norconsult AS. 1.2 Eiendomsforhold- og eierforhold Planområdene eies i dag av Amundsen Invest AS. 1.3 Planleggeropplysninger om kompetanse/godkjenning Hovedkontoret til Norconsult AS er lokalisert til Sandvika i Oslo. Avdelingskontoret i Bodø har en stab på 50 personer og har postadresse: Alsgården, Notveien 17, 8013 Bodø. Norconsult AS har sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 på alle relevante fagområder som rådgiverfirma. 1.4 Hensikt med planen Hensikten med planarbeidet har vært å: 1. Bidra til å videreutvikle de ideer som er gitt i kommunedelplan for Bodø sentrum. 2. Tilrettelegge for oppføring av forretning og kontorbygg. 3. Tilrettelegge for videre bruk og utbygging av tilstøtende arealer. 4. Sørge for at den arkitektoniske delen blir vektlagt. 5. Bidra til at tilstøtende eiendommer får et godt miljø. 6. Belyse trafikkforholdene ved tilstøtende veier 1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og evt. andre juridiske forhold Kommunedelplan for Bodø sentrum med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Plankart Kart er utlevert av Bodø kommune som sosi-fil i EUR89 med eiendomsgrenser innlagt. 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet, størrelse og avgrensing Planområdet berører Gnr/Bnr 138/39 og 138/3809. Planområdets størrelse er ca 3,1 daa. I nord grenser planområdet mot Påls vei, øst Børtindgata og sør Olav V gate. For detaljerte opplysninger, vises det til side 4 og 5 i denne beskrivelsen.

142 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Innenfor planområdet er det oppført bygg som benyttes til rørleggerbutikk og verksted med tilhørende lager. På den sørvestlige del av tomten har Bodø Energi plassert en trafo. Trafo er forutsatt bevart, eventuelt bygd inn i planlagt bygning. Det kan bli nødvendig å foreta noen mindre endringer på kabelføringer. 2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdig bebyggelse Ut fra befaring og dokumentasjon som planlegger har mottatt, er det ikke avdekket fornminner innenfor planområdet. Påstående bygninger er ikke verneverdig. 2.4 Demografiske forhold Planområdet ligger i et eksisterende kontor- og lettere industriområde langs Olav V gate og Påls vei. 2.5 Barnehage, skole, forretninger Planområdet ligger i gangavstand til skole (Østbyen skole) og forretning (Trekanten og City nord). Nærmeste barnehage ligger ca 500 meter fra planområdet. 2.6 Topografi og vegetasjon registrering/inntegning av verdifull vegetasjon Området er flatt. Hele området er opparbeidet. Det er nesten ingen høydeforskjell innfor planområdet av betydning Klimatiske forhold sol og vind Planområdet har gode solforhold. Utsikten fra planområdet er mot Børvasstindene (sør), mot vest Straumøya, nord Rønvikfjellet og øst Keiservarden. Fremherskende vindretning er, som ellers i Bodø, fra øst i vintermånedene. 2.8 Støy vegtrafikk, fly og andre støykilder Det er ikke foretatt støyberegninger, ei heller av flystøy. Av vedlagte kart fremgår det at planområdet ligger utenfor rød flystøysone. 2.9 Atkomstforhold og veier/gater innen planområdet Dagens atkomst til planområdet er fra Påls vei. Tomten er omsluttet av veier på tre sider Børtindgata i øst, Olav V gate sør og Påls vei i nord. Det har vært avholdt møte med Statens vegvesen og Bodø kommune for å avklare den fremtidige trafikksituasjon for krysset Børtindgata/Olav V gate og en mulig omlegging av Hangåsveien som går ned til Bodø hovedflystasjon Grunnforhold Bonitet: Det er ikke foretatt grunnboringer for å kartlegge dybden til fjell Tekniske anlegg i området Vann og avløp Kartgrunnlag for eksisterende ledningsanlegg er tatt fra kartgrunnlag som er lagt ut på nett av Bodø kommune. Ved utarbeidelse av bebyggelsesplan er det tatt hensyn til eksisterende ledningsanlegg og mulig tilkoplingspungt for vann og avløp. Se vedlegg 9. El og teleanlegg Det er innhentet kartgrunnlag fra Bodø Energi AS på ledninger til og fra trafo. Det vises til vedlagte kartutsnitt. Se vedlegg PLANPROSESSEN 3.1 Deltakere i planarbeidet

143 Planarbeidet har vært utført av Norconsult AS v/rådg. ing MRIF Inge Jakob Risjord etter oppdrag fra Påls vei Eiendom AS v/ Trond og Jørgen Amundsen. I planprosessen for øvrig har følgende deltatt: Bodø kommune, plankontoret Bjørn Føre, saksbehandler Bodø kommune, plankontoret Jørn Roar Moe, plansjef Bodø kommune, plankontoret Kristin Aspelund Norconsult AS Rådg. ing. MRIF Roar Olufsen Arkitektstudio AS Siv ARK Jo Aastorp Statens vegvesen Toril Barthel Det er avholdt oppstartsmøte, foretatt befaring av planområdet samt avklaringsmøter underveis, for å klare opp i forhold som har blitt avdekket under utarbeidelse av bebyggelsesplan. 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Vi viser her til vedlagt kopi av annonsetekst, vedlegg Innspill som er mottatt etter tilskriving og annonsering av oppstart på planarbeidet. Nedenfor er de mottatte innspillene til planarbeidet opplistet med planleggers kommentar. B1 Brev av 17. oktober 2006 fra Statens vegvesen Planområde ligger inntil Børtindgata og Olav V gate. Frisiktsonen i krysset må dimensjoneres i hht. Vegnormalen 017. Mellom gang/sykkelvei og tilstøtende eiendom er det behov for snøopplag. Byggegrensen er knapp og må ikke innskrenkes. Planleggers kommentar: 1. Etter at innspill ble mottatt, er det avholdt møte med representanter fra Bodø kommune og Statens vegvesen vedrørende kryssløsning Børtindgata og Olav V gate. Innspill fra Statens vegvesen og Bodø kommune tas til følge. Det vises også til punkt 4.1, 5.1, bestemmelser og illustrasjonsplan 01. B2 Brev av 23. oktober 2006 Fylkesmann i Nordland Fylkemannen viser til at det må utarbeides ROS-analyse for å skaffe seg en dekkende oversikt over aktuelle faremomenter. Planleggers kommentar: Etter gjennomgang av sjekkliste er det ikke avdekket faremoneter. B3 Brev av 26. oktober 2006 Nordland Fylkeskommune Kulturetaten Fylkeskommunen har ingen merknader i forbindelse med oppstarten. De forbeholder seg retten til å gi uttalelse når planforslag legges ut til offentlig ettersyn.

144 De bemerker at det må legges til rette for tilgjengelighet for alle, PBL krav til estetikk må vektlegges. Det må også legges til rette for medvirkning i tråd med PBL. Det er ikke avdekket verneverdige kulturminner. Planleggers kommentar: Innspill innarbeides i plan og bestemmelser. 3.4 Samarbeid jfr. Plan- og bygningslovens 27-1 Innkomne innspill fra berørte parter i høringsperioden Tilrettelegging for videre utbygging av tilstøtende områder. Møte med Bodø kommune og Statens vegvesen for avklaring av dagens og fremtidige trafikkforhold i område. 3.5 Krav om konsekvensutredning (KU) Det ble tatt opp i oppstartsmøte om tiltaket utløser krav om KU. Det ble her konkludert med at tiltaket ikke utløser krav om KU. 4.0 PLANFORSLAGET 4.1 Reguleringsformål i planen Generelt Formålet med bebyggelsesplan er å etterkomme krav i sentrumsplan for Bodø sentrum. Planområde ligger i sone 16 del 2 som er avsatt til næringsformål. I bestemmelser er dette utdypet nærmere. Innen for dette område tillattes tiltak som industri, lager, produksjon, forretning, kontor og diverse institusjonsvirksomhet. Kopi av bestemmelser til kommunedelplan for Bodø sentrum er vedlagt saksdokumentet. Atkomst Atkomst til område er tatt opp med kommunale og statlige myndighet. Det vises også til trafikkanalyse/mulighetsstudie av 2006 som er utarbeidet av Norconsult AS på vegene av Bodø kommune. Etter avholdt møte er det konkludert med at det må arbeides videre med en ny kryssløsning Børtindgata, Olav V gate og mulig omlegging av Hangåsveien. Kryssløsning behandles i en egen reguleringsplan. Bebyggelsesplan berører ikke dette arealet. Det vises også til pkt. 5.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder, med forslag om tiltak. 4.2 Arealanvendelse/arealoppgave Planområdet dekker et areal på 3 129m². Arealene fordeler seg slik: Forretning/kontor/industri/ m² 4.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengde Utnyttelsesgraden Utnyttelsesgraden er påført plankart, denne er satt til %-BYA=100 % Høyder Viser til vedlagte reguleringsbestemmelser. Struktur og mengde Situasjonsplan, som er vedlagt, viser mulig plassering av bygning, uteplasser, hovedadkomst og parkering. Skisse av fasade mot Olav V gate er vedlagt planforslaget. Skissen viser høyde på

145 bygning og forslag til fasadeuttrykk. De vedlagte skisser er å forstå som byggetrinn 1. Byggetrinn 2 er planlagt i 4 etasjer. Tiltakshaver er klar over at dette bygget kan gi føringer for fasadeuttrykk på øvrige eiendommer langs Olav V gate. Parkering må legges under bakke hvis hele tomten bebygges. På vedlagte situasjonsplan har en vist en mulig plassering av første byggetrinn. (4.4 Demografiske forhold ) 4.5 Vegetasjon Intet. 4.6 Klima Ved planlegging av atkomst må det tas hensyn til Bodø-halvøyens fremherskende vindretning. 4.7 Støy Planområdet ligger inntil Olav V gate som er hovedvei inn til Bodø lufthavn. Ved utforming og valg av fasade må det tas hensyn til at fasade skal dempe trafikk- og flystøy. 4.8 Trafikk Atkomst inn til eiendom vil bli slik den er i dag fra Påls vei. Atkomst er vist på plankartet. (4.9 Utvendig opphold og aktivitetsareal/lekeplasser) 1. ANDRE TILTAK I FORBINDELSE MED PLANEN 5.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder, med forslag om tiltak Planforslaget bygger videre på de forutsetninger som ligger i kommunedelplan for Bodø sentrum. Ved å utnytte eiendom slik det er lagt opp til i bebyggelsesplan vil dette medføre tiltak på kryssutforming Børtindgata og Olav V gate. Våre betenkninger er forelagt administrasjonen og drøftet med dem. I første omgang bør det opparbeide en utvidelse på vestsiden av Olav V gate slik at trafikk som skal mot rv 80 kan kjøre forbi biler som skal svinge til venstre. Videre må også gang og sykkelvei legges om slik den er vist på illustrasjonsplan 01. Illustrasjonsplan 02 viser sporingsmønster etter omlegging. Illustrasjonsplan 03 viser en mulig ny rundkjøring som må behandles i en egen reguleringsplan. Viser her til medfølgende bestemmelser. 5.2 Evt. økonomiske konsekvenser for Bodø kommune Bebyggelsesplanen vil i første omgang ikke medføre økonomiske utlegg for Bodø kommune. Kryss Olav V gate og Børtindgata må utbedres. Det vises her til kryssløsninger som er vedlagt plansaken. Hvordan dette skal løses, bør avklares i en egen reguleringsplan. 5.3 Vannforsyning og avløp Hovdetrasé for vann og avløpsledninger vil ikke bli berørt. 5.4 EL-/teleinstallasjoner Påstående trafo og kabler kan bli justert når de endelige tegninger for fundamenter foreligger. Justeringer tas opp med Bodø Energi AS og avklares før rammesøknad sendes. 5.5 Spesielle forhold Ved utforming av bygningen må en ta hensyn til at dette bygg vil gi føringer for fasadeuttrykk langs Olav V gate vestover. Det henstilles til arkitekt om å vektlegge dette ved utarbeidelse av fasader som vedlegges rammesøknad. 5.6 Forurensning i grunn

146 Bodø Etter det vi kjenner til, har det ikke vært aktivitet som skulle tilsi at det er forurensning i grunn. Vi har heller ikke mottatt eller blitt formidlet opplysninger som skulle medføre at det må tas prøver for å kartlegge eventuell forurensning i grunn.

147

148 Vedlegg 3 PÅLS VEI REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL BEBYGGELSESPLAN BODØ KOMMUNE Dato for siste behandling i planutvalget.. Plan nr. 1 GENERELT Det regulerte området er på plankart vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området gjelder de reguleringsbestemmelser som er beskrevet nedenfor. Planområdet, som er beskrevet på plankartet, er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: PBL 25. Ledd nr. 1 Byggeområder Kontor/forretning/industri med tilhørende lager. 2 BYGGEOMRÅDER Kontor/forretning/industri med tilhørende lager Det tillates oppført bygg for kontor/forretning/industri med tilhørende lager innenfor det avsatte område. Utnyttelsesgrad Største tillatte bebygd areal %-BYA= 100 % hvis ikke annet er påført plankart.

149 Byggehøyder Gesims/mønehøyde skal ikke overskride 15 meter over planert terreng, dersom ikke annet er påført plankart. Det tillates en toppetasje over angitt byggehøyde på maks 80 % av utnyttelsesgraden. Trappehus og heis sjakt kan stikke over toppetasjen. Parkering Parkering skal foregå på egen eiendom. Det vises her til parkeringsvedtekter for Bodø kommune av 20. september Generelt For definisjon viser en til de enhver tid gjeldende lovverk, tekniske forskrifter og vedtekter. Byggegrense Det vises her til plankart hvor denne er vist. Der byggegrense ikke er angitt, er den sammenfallende med formålsgrense eller planlagt bygg. Byggegrense i vest, mot Påls vei nr. 8, skal være 4 meter fra eiendomsgrensen. Byggegrensen mot sør er lagt inn til planlagt yttervegg. Mindre deler (maks 6,0 meter i lengderetning) av fasaden mot Olav V. gate kan utkrages. Utkragingen kan bryte byggegrensen, etter godkjenning av Statens vegvesen. Estetikk Retningslinjer for kommunens fastsettelse av tiltaksklasse, jfr. PBL 93b, som ledd i å ivareta kvalitetskrav knyttet til bygningens planløsning og utforming, jfr. PBL 74. Utearealer skal også gis en tiltalende utforming. 3 REKKEFØLGE BESTEMMELSER 1. Bygninger og anlegg i planområdet skal med hensyn til plassering, utforming og materialvalg holde god kvalitetsmessig standard. Utomhusanlegg og uterom, som vurderes som viktige deler av det offentlige rom, må ved plassering, beplantning, møblering, skilting og belysning tilfredsstille estetiske kvalitetskrav som fastsetts av kommunen. 2. Før ferdigattest kan gis, skal krysset Olav V gate og Børtindgata utbedres slik det er angitt på vedlagt illustrasjonsplan 01. Utbedret kryss skal godkjennes av Statens vegvesen. 3. Ved innsendelse av rammesøknad skal det redegjøres for parkeringsdekning for omsøkt tiltak. Dette gjelder også ved senere endring. 4. Det skal inngås utbyggingsavtale mellom utbygger/tiltakshaver og Bodø kommune, før byggearbeidene tar til. Bodø

150

151 Vedlegg 4 Sammendrag av innkomne uttalelser og byplankontorets kommentarer 1. Uttalelse av , fra Telenor Servicesenter for Nettutbygging Ingen kommentarer til planforslaget, men det gjøres oppmerksom på at gravearbeider må varsles Geomatikk for påvisning på vanlig måte. 2. Uttalelse av , fra Kommunalteknisk kontor Kommunal vannledning ligger i gang-/sykkelveien langs Olav V. gate. Det må påses at bygg på eiendommen ikke kommer nærmere enn 4 meter fra denne ledningen. Rekkefølgebestemmelsene setter krav til utbedring av krysset Børtindgata/Olav V. gate, og da burde krysset ha inngått i bebyggelsesplanen. Byplankontorets kommentar: Den kommunale vannledningen ligger etter det vi kan se mer enn 5 meter fra planlagt kontorbygg. I samråd med Statens vegvesen er det aksept for at krysset Olav V. /Børtindgata ikke inngår i planområdet. 3. Uttalelse av , fra Ole Kr. Ertsvik AS Ole Kr. Ertsvik as er eier av Påls vei nr. 8, som grenser til planområdet i vest. Firmaet er eier av Bodø Garderoberenseri as og Salten Vask og Rens as, og har planer om å flytte deler av virksomheten til Påls vei nr. 8. Vaskerivirksomheten har sin hoved-tiltransport av tøy fra bl.a. hurtigruta, Nordlandssykehuset, kommunale sykehjem og alle hoteller i byen. Virksomheten er døgnkontinuerlig, og er avhengig av enkle kommunikasjonsforbindelser fra annet veinett. Et framtidig vaskeribygg vil også ha spesielle krav til bygningsmessig utforming. Tilgjengelighet og parkering for ansatte og besøkende vil derfor være avgjørende for en fleksibel og framtidsrettet drift. For Ole Kr. Ertsvik as er det i Påls vei nr. 8 viktig å planlegge en effektiv utnyttelse, parkerings-, og atkomstareal inne på egen tomt og inn-/utkjøring i to ender av tomta. Et framtidig vaskeribygg skal tilpasses de bygningsmessige omgivelsene, og ha høy estetisk kvalitet m.h.t. bygningsform, volum og materialbruk. Foreliggende forslag til reguleringsplan/bebyggelsesplan for Påls vei ivaretar ikke omfanget av problemstillinger rundt trafikk, parkering og uteområder som i framtiden vil komme i området. Andre eiendommer enn Påls vei må kunne forvente samme rammebetingelser m.h.t. grad av utnytting og byggehøyder, som det som framgår av planforslaget.

152 Byggegrensen som er avsatt i planforslaget, som er lagt i grensen mot Påls vei nr. 8, må trekkes minimum 4 meter fra eiendomsgrensen. Ole Kr. Ertsvik as ønsker at forslag til reguleringsplan/bebyggelsesplan utvides til å omfatte et større område som har innvirkning på trafikksikkerhet, parkering, atkomst og uteareal, slik at trafikksystem/parkering, helhetlig bygningsutforming og uteareal sikres og vurderes helhetlig. Byplankontorets kommentar: I kommunedelplan for Sentrum er det satt som plankrav at det skal utarbeides bebyggelsesplan for tiltak i sone 16.2, som foreliggende forslag til bebyggelsesplan/reguleringsplan hører inn under. Siden dette er et privat planforslag som er sendt kommunen til behandling, kan ikke tiltakshaver pålegges å utvide planområdet til å omfatte et større område enn det som omfattes av Påls vei I Sentrumsplanen er sone 16.2 vurdert til å kunne bygges ut med den infrastruktur som eksisterer i området. Etter det en forstår, foreligger det i dag ikke konkrete, umiddelbare planer for Påls vei nr. 8. For å bygge ut eiendommen vil det, i likhet med prosjektet for Påls vei nr , måtte utarbeides en egen bebyggelsesplan, med de rammer som Sentrumsplanen setter. Når det gjelder byggegrense i vest, mot Påls vei nr. 8, så foreslår byplankontoret at denne legges 4 meter fra eiendomsgrensen i foreliggende planforslag. 4. Uttalelse av , fra Avinor Planforslaget er av Avinor vurdert m.h.t. den eventuelle påvirkning et nytt bygg vil ha på flynavigasjonssystemer tilhørende Bodø Lufthavn. Forhold som er knyttet til hinderflater ut fra senterlinje på rullebane, vil vurderes av flyplasseier, som er Forsvaret. Avinor har sett på nybygget i Påls vei nr ved østre ende av rullebanen og kommet til at bygget ikke vil påvirke navigasjonsanlegget for innflyging fra øst. Det er mulig at øverste etasje i planlagt bygg vil være synlig fra glidebane 25, men slik bygget framstår på tilsendte tegninger, er øverste etasje utformet med mange vinkler og ingen store, sammenhengende flater. Dette er gunstig og bør ikke endres vesentlig. Det anses ikke påkrevd med noen radioteknisk vurdering ut over dette. Byplankontorets kommentar: Uttalelsen tas til underretning. Planforslaget er sendt Forsvaret v/flyplassdrift, Bodø Hovedflystasjon til uttalelse, men det er ikke mottatt noen uttalelse derfra. 5. Uttalelse av , fra Nordland fylkeskommune Det kan på et senere tidspunkt bli aktuelt med et byggetrinn 2 på tomta. Det er i planmaterialet ikke presisert størrelsen på BYA for byggetrinn 1. Fylkeskommunen

153 mener at BYA (bebygd areal) er uegnet til å beskrive tiltakets grad av utnytting og ber om at kommunen benytter BRA (bruksareal) med gode byggegrenser i stedet. Det vil være mer egnet i forhold til større bygninger. Byggegrensene og formålsgrensene er ikke samsvarende. Bygning for byggetrinn 1, er inntegnet med utkraging utover byggegrensene. Bygegrensene må derfor tolkes til å gjelde for første etasje, selv om dette ikke går fram av bestemmelsene til planforslaget. Fylkeskommunen mener dette er svært uheldig, da bygningen vil komme tilsvarende nærmere Olav V. gate, som er en av hovedinnfartsårene inn mot sentrum og Bodø Lufthavn. Avstanden fra Olav V. gate til bebyggelsen bør være relativt stor, både for å sikre sikt og oversiktlighet, samt å skape gode arbeidsmiljø innendørs. Dette har også mye å si for fotgjengere og syklister i gaterommet. Byggegrensene legger også opp til en utnyttelse av resterende deler av tomta gjennom byggetrinn 2 som er meget uheldig i forhold til områdets karakter. Området er preget av frittliggende bygninger med åpne byrom. Fylkeskommunen ber kommunen tilse at områdets karakter ivaretas gjennom å avsette arealer til grøntområder mot Olav V. gate og Børtindgata og at bygningen trekkes totalt innenfor fastsatte byggegrenser, slik at utkragninger ikke blir hengende ut over arealer utenfor. Fylkeskommunen anbefaler ikke at det åpnes for en så stor utbygging som er forespeilet med en BYA på 100 %, men at det bevares åpne områder også på selve tomtearealet. Tiltaket virker arkitektonisk spennende og faller relativt godt inn i nærmiljøet. Tiltakets byggetrinn 2 er etter fylkeskommunens mening ikke blitt tilstrekkelig opplyst i tilsendte dokumenter. Det anbefales derfor at det ikke blir gitt tillatelse til byggetrinn 2 gjennom forestående vedtak. Ved en evt. utvidelse må det da vedtas en ny reguleringsplan for tiltaket. Nordland fylkeskommune kan heller ikke se at alternative energiløsninger har blitt belyst gjennom reguleringsplanen. I følge fylkeskommunens arealpolitiske retningslinjer skal alternative energiløsninger bli vurdert for alle offentlige bygg. Dette er spesielt viktig sett i sammenheng med en forestående etablering av fjernvarmeanlegg i Bodø. Nordland fylkeskommune anbefaler derfor at det i dette tilfellet settes krav om vannbåren varme. Nordland fylkeskommune vil også bemerke at avbøtende trafikale tiltak bør være gjennomført før bygningen tas i bruk. Dette bør også vurderes opp mot trafikk generert i anleggsperioden. Så langt fylkeskommunen kjenner til, er planforslaget ikke i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. Det vises imidlertid til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jfr. kulturminnelovens 8, 2. ledd. Det forutsettes at nevnte pålegg bringes videre til de som skal utføre arbeidet i marken. Byplankontorets kommentar: Gjeldende kommunedelplan for Bodø sentrum har fastsatt grad av utnytting til BYA=100 %, noe som er retningsgivende for innholdet i foreliggende planforslag. Det er i planforslaget vist en mulig utvidelse av bygningsmassen, et byggetrinn 2, der byggehøyden er noe lavere og harmonisert mot bebyggelsen på nordsiden av Påls vei.

154 Det er ikke planer om å bebygge hele tomta. Det er lagt inn et grøntbelte mellom bygning og gang-/sykkelveien langs Olav V. gate og mot krysset Børtindgata/Olav V. gate. Tiltakshaver har planlagt tilretteleggelse av vannbåren varme for oppvarming av bygget. Det vil også bli mulighet for tilkobling av fjernvarme, samt at det er satt av plass i bygget til evt. varmepumpe. Dette er løsninger som vil bli nærmere drøftet med kommunen i forbindelse med selve byggesaken. Byggegrensen foreslås flyttet inn til planlagt yttervegg og det anbefales at det i reguleringsbestemmelsenes 2 føyes til at: Mindre deler (maks 6 meter i lengderetning) av fasaden mot Olav V. gate kan utkrages. Utkragingen, som gjelder de øvre etasjene, kan bryte byggegrensen, og må ha godkjenning fra Statens vegvesen. Spørsmålet har vært drøftet mellom tiltakshaver og Statens vegvesen. 6. Uttalelse av , fra Statens vegvesen Plankartet har en ukurant målestokk på 1:400 og har ikke målsatte avstander for byggegrenser. Det ønskes derfor at avstander som byggegrense, gang-/sykkelveibredde, veibredde m.m. blir målsatt i planen, slik at den blir mer klar og entydig. I illustrasjonsplanen er hoveddelen av bygningskroppen lagt i samme avstand fra riksveien som eksisterende bygg, mens et utstikk kommer litt nærmere. I reguleringsplanen er imidlertid byggegrensen trukket nærmere riksveien og den er kun om lag 3 meter fra gang-/sykkelveien. Det må være samsvar mellom de to planene. Siden det er reguleringsplanen som er juridisk bindende, må denne endres slik at byggegrensen ikke legges nærmere enn dagens bygg. For nytt bygg kan utstikket aksepteres som vist i situasjonsplanen. Punkt 2 i rekkefølgebestemmelsene må suppleres med at utbedret kryss skal godkjennes av Statens vegvesen Byplankontorets kommentar: Det er levert nytt plankart og illustrasjonsplaner i målestokk 1:500 som legges ved saken. Byggegrensen er foreslått lagt inn til byggets fasade mot Olav V. gate, noe som også er nedfelt i forslag til reguleringsbestemmelser ( 2). I punkt 2 i rekkefølgebestemmelsene er det foreslått tatt inn bestemmelse om at utbedret kryss (Børtindgata/Olav V. gate) skal godkjennes av Statens vegvesen. 7. Uttalelse av , fra Fylkesmannen i Nordland Ingen særskilte merknader til planforslaget

155

156

157

158 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 03/5098 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/47 Komite for plan, næring og miljø /112 Planutvalget /137 Bystyret Reguleringsplan for Festvåg Camping Sammendrag For et område ved Festvåg, nærmere bestemt gnr. 17 bnr. 9, foreligger det et forslag til reguleringsplan. Etter denne planen kan arealet nyttes som campingplass. Til campingplassarealet fører det en offentlig vei. Denne veien er etablert, men innmunning i riksveien flyttes og utformes på nytt. Plandokumentene har vært utlagt til offentlig ettersyn og det er ikke kommet noen innvendinger eller innsigelser. Planleggeren har tatt innholdet av merknadene til følge og planen er blitt justert. Byplansjefen anbefaler at planen realitetsbehandles i sin foreliggende form. Saksopplysninger Tidligere behandling Planutvalget foretok en ny vurdering av forespørselen om regulering av det aktuelle arealet til campingplass (jfr. sak 04/48, møte den ) og vedtok i møte den under sak 05/52 følgende uttalelse: "Planutvalget har ingen innvendinger mot at reguleringsplanarbeidet igangsettes." Oppstart planarbeid ble av planleggeren varslet den Byplansjefen fattet med hjemmel i delegert myndighet vedtak at plandokumentene skulle legges ut til offentlig ettersyn i perioden fra til Planforslaget Planforslaget foreligger i justert form, datert Planen framstilles med hjelp av kart med tilhørende bestemmelser og beskrivelse (se vedlegg 1). Merknader Etter utlegging til offentlig ettersyn ble det mottatt merknader fra 1. Sametinget, 2. Statens vegvesen, 3. Gerd Charlotte Blomstrand Kristensen, 4. Kommunalteknisk kontor,

159 5. Nordland Fylkeskommune, 6. Fylkesmannen i Nordland, 7. Byggesakskontoret. Merknadene ble oversendt planleggeren og planen ble justert (se vedlegg 2 - brev fra Plan-Evo AS, ). Merknadene legges ved saken som utrykte vedlegg. Risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS) Det vises til planleggerens utredning og innsendt planforslag, datert (utrykt vedlegg 5, bilag 5). Barn og unges interesser i planleggingen (RPR) Det vises til vedlagt planbeskrivelse. Punktet er ikke utredet spesielt. Behandlingshjemmel Planforslaget inneholder endringer i forhold til gjeldende regulering og må derfor behandles i henhold til plan- og bygningslovens og Vurderinger Byplankontorets kommentar Byplankontoret har ingen ytterlige kommentarer til foreliggende planforslag etter at planleggeren har justert planen i henhold til innkomne merknader. Byplankontoret har ingen merknader til foretatt ROS-analyse. Momenter i RPR for barn og unges interesser, punkt 4 og 5, anses ikke for å være relevant i denne sammenheng. Planen oppfyller dermed de betingelser som legges til grunn for å få en godkjenning av de kommunale myndigheter. Konklusjon og anbefaling Behandling av merknader Det vises til planleggerens behandling av merknader og uttalelser. Planforslaget er blitt justert i alt vesentlige i forhold til disse merknader som er blitt dermed tatt til følge. Byplansjefen anbefaler å behandle innkomne merknadene i samsvar med den foretatte behandling. Forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens og vedtar Bodø bystyre foreliggende forslag til reguleringsplan for eiendommen gnr./bnr. 17/9 i Festvåg "Festvåg Camping", datert Innkomne merknader tas til følge, planen er justert i henhold til merknadenes innhold. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Jon Albert Alstad fratrådte som inhabil.

160 Votering Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens og vedtar Bodø bystyre foreliggende forslag til reguleringsplan for eiendommen gnr./bnr. 17/9 i Festvåg "Festvåg Camping", datert Innkomne merknader tas til følge, planen er justert i henhold til merknadenes innhold. Jørn Roar Moe byplansjef Svein Blix rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Johannes Neef Trykte vedlegg: 1. Reguleringsplankart, datert , Reguleringsbestemmelser, Planbeskrivelse. 2. Planleggerens kommentar til innkomne merknader. 3. Dokumentliste. Utrykte vedlegg: Sakspapirer og merknader i henhold til dokumentliste.

161 VEDLEGG 1 Reguleringsplan Festvåg Camping" Campingplass på eiendom G.nr. 17 / B.nr.9 Plan nr. 3029

162 Plan-Evo AS Bodø, januar INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Beskrivelse 2. Planbestemmelser 3. Plankart Bilag: BILAG 1 Planutvalgets vedtak av BILAG 2 Referat fra oppstartsmøte BILAG 3 Oppstartsannonse BILAG 4 Brev om varsel oppstart reg.arbeide m/ adresseliste. BILAG 5 Risiko- og sårbarhetsanalyse Uttalelser i forbindelse med annonsering oppstart BILAG 6 Sametinget BILAG 7 Statens vegvesen BILAG 8 Nordland fylkeskommune BILAG 9 Fylkesmannen i Nordland (Bilagene følger saken som utrykte vedlegg)

163 1. Innledning:.1 Oppdragsgiver: Grunneier Arne Smådal, Festvåg, 8016 Bodø..2 Eiendoms- og eierforhold: Planområdet omfatter del av eiendom 17/9 og eies av Arne Smådel, Festvåg, 8016 BODØ. Tilstøtende eiendommer er: Ove Sture Ovesen 17/10 Festvåg 8016 BODØ Turid Ovesen 17/10 Festvåg 8016 BODØ Kristian FR. Jensen 17/80 Snorres vei BODØ Hans Viggo Møller 17/81 Reinslettvn 41 B 8009 BODØ Kjartan Hunstad 17/82 Kleivaveien 38 A 8009 BODØ Gerd C B Kristensen 17/86 Tjeldberget BODØ Erling Glad Ovesend 17/89 Pb MOSS Inger R. Tyldum 17/89 Snekkerfaret 12E 1537 MOSS Arne Smådal 17/108 Festvåg 8016 BODØ Festvåg Velforening ( grendehuset ) v/ leder Tommy Jensen 17/131 Festvåg 8016 BODØ.3 Planlegger: Plan-Evo AS v/ Svein Ersvik er engasjert av grunneier og forestår planarbeidet. Telefon: , Fax: , E-post: post@plan-evo.no..4 Hensikt med planen:

164 Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en reguleringsplan hvor det legges til rette areal for campingplass med tilhørende anlegg..5 Gjeldende planverk og evt. andre juridiske forhold (heftelser, krav om konsekvensutredninger etc. Planforslaget omhandler ingen forhold som utløser krav om konsekvensutredbning. 2. Planområdet, eksisterende forhold:.1 Beliggenhet og størrelse: Området omfatter del av G.nr 17, B.nr 9 og ligger sentralt i Festvåg. Området ligger ved kommunal vei ved grendehuset. Avstand fra Bodø til Festvåg er ca 26 km langs RV 834. Totalt regulert areal er 13.5 daa,.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelser: Nedlagt gårdsbruk, med noe innmark og noe skogvokst. Del C1 av planområdet har hittil vært benyttet til formål for utleieplasser for campingvogner..3 Bebyggelse: På området ( C1 ) står det to mindre bygninger som foreslås beholdt og ombygget til servicebygg ( sanitærbygg og kjøkken ). Forøvrig ingen bebyggelse. (.4 Demografiske forhold ) (.5 Barnehager, skole, forretninger ).6 Topografi og vegetasjon Området ligger i slakt skrånende terreng mot vest og nord og grenser ned mot sjøen. Tidligere landbruksareal og skogbevokst i randsoner..7 Klimatiske forhold sol og vind: Området ligger naturskjønt til med god utsikt over Osen. Området ligger, som Festvåg for øvrig, relativt utsatt til for østavind. Det er gode solforhold med sol til ca kl i juni/juli. Soloppgang ca kl midt på sommeren..8 Adkomstforhold: Adkomst via eksisterende kommunal vei fra Rv 834.

165 .9 Grunnforhold Området består i hovedsak av sand-/fjellgrunn med ett relativt tynt matjordlag..10 Vann og avløp, el.kabler og teleanlegg: Det vil bli opparbeidet privat anlegg for avløp og feltet tilknyttes offentlig vannverk Det går en høyspenttrase gjennom del av området med byggeforbudsone på 15 m. Strøm vil bli lagt inn i feltet. 3. Planprosessen:.1.. Planprosess / Deltakere i prosessen: Ihht planutvalgets vedtak av ( saksnr 03/5098 ) ble det besluttet å igangsette reguleringsplanarbeide for område på eiendom gnr/bnr 17/9 med formål campingplass BILAG 1. Plan-Evo AS er engasjert til å bistå i arbeidet med utarbeidelsen av planen. Det har vært avholdt oppstartskonferanse vedlagt referat, BILAG 2. Hensikt: Klargjøring av innhold og prosess i forbindelse med reguleringsplanarbeide for Festvåg Camping : 1) Varsling av oppstart reguleringsplanarbeide gjennom Avisa Nordland og brev til berørte parter. 2) Det utarbeides standard beskrivelse med plankart og reguleringsbestemmelser - ihht Bodø kommunes planprosess. 3) Område på sørsiden av bygdevei - C3 søkes begrenset mest mulig og beplantes i randsone for å motvirke åpenheten. 4) Planforslag må sikre at bygninger får en god og harmonisk utforming. 5) Gangvei langs sjø sikres for allmennheten..2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid: Oppstartsannonse i Avisa Nordland BILAG 3. Varsling av offentlige myndigheter og grunneiere ved brev av ihht adresseliste - BILAG 4..3 Innspill til planarbeidet: Det er mottatt følgende kommentarer til planarbeidet: BILAG 6 Sametinget Foreløpig ingen merknader. Avventer ferdig planforslag. BILAG 7 Statens Vegvesen, Region Nord Ingen anmerkninger under forutsetning av at adkomst skjer via kommunal vei, og at krysset med Rv 834 tilfredsstiller kravene til veinormalen 017 mhp. geometri. BILAG 8 Nordland Fylkeskommune Ingen merknader. Standard opplisting av generelle plankrav.

166 BILAG 9 Fylkesmannen i Nordland Ingen merknader ut over krav til ROS-analyse. (.4 Samarbeid. Jfr. Plan- og bygningsloven 27-1 ) Planforslaget: Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en reguleringssplan for campingplass med tilhørende anlegg hvor en bygger videre på eksisterende forhold i orrådet..1 Planens formål, kort beskrivelse av hvert formål: Det legges opp til følgende formål: a b c d Spesialområder: - Område C1 C3 for campingplass med tilhørende anlegg Offentlig trafikkområder: - Område T1 for biladkomst eksisterende kommunal vei. Fellesområder: - Område FG1 for felles gangareal åpent for alminnelig ferdsel. Fareområder: Byggeforbudsone på 15 m ( 2 x 7,5 m fra senter linje ) i forbindelse med høyspenttrasè gjennom området..2 Arealoppgave: Spesialområde / campingplass: - Område C1 C3 12,49 daa Offentlig trafikkområde: - Kjørevei / adkomst T1 0,89 daa Fellesområder: - Område FG1 for felles gangareal. 0,14 daa TOTALT REGULERT AREAL 13,52 daa..3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur, og mengder: CAMPINGPLASS: C1 C3 Område for campingplass med tilhørende anlegg ( utleiehytter, servicehus, langtidsplasser for campingvogner, bobiler og telt )..a Område C1. Område tillatt for servicehus, utleiehytter og campingvogner. Mobilt tilbygg ( spikertelt ) kan tillates. I området tillates oppsett av inntil 3 stk campingvogner og 3 stk utleiehytter (maksimum størrelse på 6 x 8 m )..b Område C2 Område tillatt for, bobiler, campingvogner og telt. Mobilt tilbygg ( spikertelt ) kan tillates.

167 I området tillates også etablert leke- og aktivitetsapparat..c Område C3 Område tillatt for, bobiler, campingvogner og telt. Mobilt tilbygg ( spikertelt ) eller annen bebyggelse tillates ikke. Krav om situasjonsplan: Plassering av bobiler, vogner og utleiehytter skal være i henhold til en til enhver tid godkjent situasjonsplan godkjent av Bodø kommune. (.4 Demografiske forhold ).5 Vegetasjon behandling av eksisterende og ny: Område C3 på sørsiden av T1 søkes begrenset mest mulig og beplantes i randsone for å motvirke åpenheten. Evt. sprengningskanter / skjæringer skal tilsåes og beplantes. (.6 Klima: Planens innvirkning på klimatiske forhold ).7 Trafikk - samordnet areal og trafikkplanlegging Adkomst via eksisterende kommunal vei med avkjørsel fra Rv Andre tiltak i forbindelse med planen:.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder med forslag om tiltak: Kryss mellom kommunal vei ( adkomstvei ) og Rv 834 utformes iht Statens vegvesen s norm ( håndbok 017)..2 Eventuelle økonomiske konsekvenser for Bodø kommune barnehage, skole, kommunaltekniske anlegg og lignende: Det er ingen kjente konsekvenser for Bodø kommune i forbindelse med planen. Plan-Evo AS, 22. januar 2007.

168 VEDLEGG 3 DOKUMENTLISTE 1. Planutvalgsvedtak i sak 04/48, møte den Planutvalgssak og møteprotokoll, sak 05/52, møte den Møtereferat fra oppstartskonferansen, Plan-Evo, fra Kunngjøring om oppstart planarbeid, Plan-Evo, datert Utkast til reguleringsplan, datert Byplansjefens vedtak om utlegging av plandokumentene til offentlig ettersyn, datert Annonsering av utleggingen, datert Orientering av planutvalget om byplansjefens vedtak om utlegging, møte den Uttalelse fra Sametinget, datert Uttalelse fra Statens vegvesen, datert Merknad fra Gerd Charlotte Blomstrand Kristensen, datert Merknad fra Kommunalteknisk kontor, datert Uttalelse fra Nordland fylkeskommune, datert Innspill fra Fylkesmannen i Nordland, datert Uttalelse fra Byggesakskontoret, datert Planleggerens kommentering av uttalelser og merknader, innsending av justert planforslag, datert PNM-sak, møte den PU-sak, møte den Bysyresak, møte den Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178

179

180

181 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Vedlegg 3 Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /5098 L12/17/9 DOKUMENTLISTE 1. Planutvalgsvedtak i sak 04/48, møte den Planutvalgssak og møteprotokoll, sak 05/52, møte den Møtereferat fra oppstartskonferansen, Plan-Evo, fra Kunngjøring om oppstart planarbeid, Plan-Evo, datert Utkast til reguleringsplan, datert Byplansjefens vedtak om utlegging av plandokumentene til offentlig ettersyn, datert Annonsering av utleggingen, datert Orientering av planutvalget om byplansjefens vedtak om utlegging, møte den Uttalelse fra Sametinget, datert Uttalelse fra Statens vegvesen, datert Merknad fra Gerd Charlotte Blomstrand Kristensen, datert Merknad fra Kommunalteknisk kontor, datert Uttalelse fra Nordland fylkeskommune, datert Innspill fra Fylkesmannen i Nordland, datert Uttalelse fra Byggesakskontoret, datert Planleggerens kommentering av uttalelser og merknader, innsending av justert planforslag, datert PNM-sak, møte den PU-sak, møte den Bysyresak, møte den Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert

182 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 05/ Saksnummer Utvalg Møtedato 08/42 Komite for plan, næring og miljø /108 Planutvalget /138 Bystyret Fastsetting av planprogram for kommunedelplan Ytre havn Oppsummering av høring Sammendrag Bystyret skal fastsette endelig planprogram for kommunedelplan for ytre havn. Det er kommet inn 15 innspill og merknader til planprogrammet i høringsperioden. Planprogrammet gir grunnlag for det videre planarbeidet ned kommunedelplanen. Planprogrammet utvides/endres med noen tillegg /presiseringer som omtalt i saksframlegget. I høringsperioden ba vi spesielt om tilbakemelding på å ta Kvalvikodden ut av kommunedelplanen for egen planprosess. Det er det ikke kommet noen innvendinger mot at Kvalvikodden, med adkomst, tas ut av planprosessen og at det kjøres en egen planprosess for det området. Alle innspill som omhandler Kvalvikodden er tatt ut av planprogrammet og videreføres i egen planprosess. Saksopplysninger Forslag til planprogram for kommunedelplan for ytre havn ble lagt ut til høring av planutvalget i møtet Planutvalgets vedtak i sak 07/ Planutvalget vedtar at forslag til planprogram legges til grunn for planarbeidet og legger planprogrammet ut på høring i 6 uker. 2. Bystyret vil fastsette endelig planprogram på bakgrunn av høringsuttalelser og egne vurderinger. Bystyret skal i denne saken fastsette planprogrammet. Det har kommet inn 15 innspill/merknader til planprogrammet. I hørigsperioden ba vi spesielt om tilbakemelding på å ta Kvalvikodden med adkomst ut av planprogrammet for å kjøre en egen reguleringsplanprosess på denne delen av planområdet. Det har ikke kommet noen innvendinger mot dette forslaget. Alle innspill som omhandler Kvalvikodden er tatt ut av planprogrammet og videreføres i egen planprosess. Vurderinger I dette kappitlet diskuteres innspillene og hvorvidt det som tas opp der, skal videreføres i planarbeidet. Det er kommet få merknader som fører til behov for endring av høringsdokumentet men det er behov for en del presiseringer og oppklaringer av innhold i de enkelte punktene. I

183 planprogrammet tas det inn noen tillegg i forhold til innspill som er kommet i høringen. Oppsummering av høringsinnspillene ligger som trykt vedlegg til saken. Nedenfor følger en opplisting av de presiseringer til utredningstema som vi foreslår blir tatt inn i planprogrammet. Utredningstema: Støy Under utredningstema støy bør det også tas med at støy under anleggsvirksomhet skal utredes, og støybegrensede tiltak som kan gjennomføres. Marinarkeologi Under kolonne antatte problemstillinger bør strandsonen bygges etappevis ned med kaier og pirer erstattes med når det utføres inngrep i fjæresonen og sjø ved utfylling, kaibygging og andre tiltak Kulturminner Kulturminner bør ikke skille mellom samiske og nordiske. Utredning kulturminner under en felles overskrift. MOP (miljøoppfølgingsprogramm) Det bør innarbeides at det skal utredes et MOP i tillegg til konsekvensutredningen. Seilingsleder Endring og omlegging av seilingsleder bør utredes nærmere. Dette gjelder også konsekvensene for fritidsflåten ved endrede seilingsforhold. Nytt utredningstema Egent utredningstema for hvilke trafikk og godstransporter en ny havn generer samt utviklingen fram til en evt. ny utbygging. Trafikale forhold. Her bør det utredes hvilke nye størrelser en ny havn vil generere samt hvilke konsekvenser dette har for veg og miljø gjennom byen og Rønvikleira. Naturressurser Under tema naturressurser må de utredes med hensyn på pukkressursene innenfor planområdet med hensyn til kvalitet og mengde. Det må også framkomme hvor mye som skal inngå i utbygging av prosjektet og hvor mye som vil bli solgt på det åpne markedet. I den forbindelse er det viktig å klarlegge areal som blir direkte berørt av steinuttak og volum som tenkes tatt ut.

184 Konklusjon og anbefaling Det anbefales at planprogrammet fastsettes av bystyret med de tillegg og kommentarer som er gitt i saksframlegget. Planprogrammet er grunnlaget for det videre arbeidet med kommunedelplan for ytre havn. Forslag til vedtak 1. Bystyret fastsetter planprogram for ytre havn. Planprogrammet utvides med de tilleggene/presiseringen som er tatt inn i saksframlegget. 2. Bystyret vedtar at det utarbeides en ny reguleringsplan for Kvalvikodden med adkomst. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Notat fra Team Bodø KF, datert ble omdelt. Skogstad lager et redigert notat som følger saken videre Fellesforslag nytt pkt. 3: Komiteen ber planutvalget om å innarbeide nødvendige presiseringer for å sikre en god plan for en ønsket utvikling av området. Presiseringen bør ta utgangspunkt i de drøftingene som gjøres i notatet fra Team Bodø KF av Votering Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til innstilling 3. Bystyret fastsetter planprogram for ytre havn. Planprogrammet utvides med de tilleggene/presiseringen som er tatt inn i saksframlegget. 4. Bystyret vedtar at det utarbeides en ny reguleringsplan for Kvalvikodden med adkomst. 5. Komiteen ber planutvalget om å innarbeide nødvendige presiseringer for å sikre en god plan for en ønsket utvikling av området. Presiseringen bør ta utgangspunkt i de drøftingene som gjøres i notatet fra Team Bodø KF av

185 Jørn Roar Moe Byplansjef Svein Blix Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Saksbehandler: Svein Bjørgo Larsen Trykte vedlegg: Oppsummering av høringsinnspill til planprogrammet Trykt utgave av høringsutkast planprogram Uttrykte vedlegg: Høringsinnspill til planprogrammet

186 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv /07 05/ Vedlegg Forslag til planprogram for Kommunedelplan Ytre havn Forord Forslag til planprogram for konsekvensutredning (KU) og kommunedelplan for Ytre Havn er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens 33-3 og 5 i forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven datert 1.april Ansvarlig myndighet og tiltakshaver er Bodø kommunet. Bodø kommune ved byplankontoret som tiltakshaver er etter bestemmelsene pålagt å utføre konsekvensutredningen. Nytt i forskriften av 1. april 2005 er en forenkling av utredningsplikten og at konsekvensutredningen skal være en integrert del av planprosessen. Forslag til planprogram for overordnete planer skal avklare rammer og premisser, og klargjøre formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger sorterer tiltaket/planen under 2 planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes, jfr. vedlegg I, kolonne A. Planen omfatter punkt 1: industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr. eller et bruttoareal på mer enn m2. Planen omfatter punkt 2: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 daa samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar. Planen kommer også inn under punkt 26: Nyetablering av havner og havneanlegg, inklusive fiskerihavner og offshore- relaterte havneinstallasjoner, samt havner og installasjoner for trafikk på innlands vannveier der skip på over tonn kan seile og anløpe Bodø kommune ved Byplankontoret legger forslag til planprogram ut til offentlig høring og behandler uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Planprogrammet retter fokus på temaer som anses å være relevante for tiltaket. Det vil deretter bli gjennomført en konsekvensutredning og utarbeidet kommunedelplan i henhold til det fastsatte programmet. Bodø kommune som ansvarlig myndighet tar stilling til om det er behov for tilleggsutredninger og om utredningsplikten er oppfylt. Bodø kommune vedtar kommunedelplan for området, samt forklare hvordan virkningene av planforslaget med konsekvensutredning og innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Planprogrammet legges med dette ut til offentlig høring. På bakgrunn av innkomne bemerkninger og eventuelle forslag til øvrige relevante utfordringer fastsetter ansvarlig myndighet det endelige planprogrammet.

187 Bodø kommune, som er tiltakshaver, er ansvarlig myndighet for utarbeidelse av planprogram med påfølgende kommunedelplan og konsekvensutredning. Merknader og uttalelser til planprogrammet skal sendes til: Bodø kommune, byplankontoret, postboks 543, 8001 Bodø Høringsinnspill kan med fordel sendes digitalt til: I høringsperioden kan spørsmål om planprogrammet rettes til: - Bodø kommune: Svein Bjørgo Larsen, tlf , e-post: svein.b.larsen@bodo.kommune.no

188 Bakgrunn for kommunedelplanplanarbeidet Bakgrunn Bodø er av Stortinget definert som en av landets nasjonalhavner. Det betyr bl.a. at havna er tiltenkt overordnede funksjoner som knutepunkt i samferdselsmønsteret. I pågående nasjonale planer og prosesser stilles det klare krav til nasjonalhavnene, bl.a. med hensyn til å ta ansvar for utvikling av havnene som knutepunktshavner. Det har nå gått vel 20 år etter utfyllingen av Rønvikleira. Terminalfunksjoner og behov er under endring. Vi ser også at reservene til næringsareal minker. Bodø har i dag lite areal til å ta imot større etableringer med sjø-/havnerelatert virksomhet, eller etablering som krever tilgang til kai. Bodø har også begrensede muligheter for større kaianlegg, bl.a. dypvannskai i indre havnebasseng. I sum aktualiserer dette utvikling av en ytre havn, basert på arealene på Burøya, Kvalvikodden og Lille Hjertøy, med Nyolmsundet og Hjertøysundet som sjøareal tilknyttet nye havneanlegg (ref. kart). Oversiktskart over planområde ytre havn Lille Hjertøy og Kvalvikoddden er i gjeldende kommuneplan (vedtatt ) forutsatt som et utviklingsområde for havnefunksjoner.

189 Tanken om utnyttelse av Lille Hjertøy, har modnet over tid, og ble i sin tid vurdert samtidig som man fylte ut Rønvikleira. Ideen ble tatt opp igjen på et seminar høsten 2000, hvor det ble tegnet noen framtidsbilder for utvikling av Lille Hjertøy. Seminaret ble fulgt opp av et internt utviklingsarbeid i Bodø kommune, som endte opp i sak til bystyret , hvor man bl.a. gikk inn for utvikling av ytre havn. Bystyrets vedtak av 2002 ble ikke fulgt opp før formannskapet i 2004 ( ) vedtok igangsetting av Bodø nasjonalhavn utviklingsprogram , med en tverretatlig organisering og en egen finansiering for gjennomføring av analyser og planoppgaver. Formålet med nasjonalhavnprogrammet er å sette fortgang i en påkrevd videreutvikling av Bodø nasjonalhavn. Programmet omfatter både en kortsiktig oppgradering av indre havn og en langsiktig tilrettelegging av et ytre havneavsnitt. I forbindelse med nasjonalhavnprosjektet, fikk Bodø kommune gjennomført en analyse av Rambøll Norge AS, som bl.a. omhandler utviklingsmulighetene for Ytre havn. Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet en prosjektplan for realisering av det man kom fram til på seminaret høsten De har hatt spesielt fokus på muligheten som ligger på Kvalvikodden og Lille Hjertøy, og hvordan komme seg til de to områdene. Burøya er videre beskrevet og hvilke utviklingsmuligheter vi har der. Havnebruksplan Oppsummering av Rambøllrapporten og andre utredninger har endt opp i en Havnebruksplan for Bodø nasjonalhav som peker ut de videre strategier for nasjonalhavnen. Denne ble vedtatt av Bodø bystyre , og danner rammene for det videre arbeid med bl.a. konsekvensutredning av ytre havn. Gjennom behandlingen av Havnebruksplanen, ga bystyret sin tilslutning til følgende hovedkonklusjoner: Beholde godsterminalfunksjoner knyttet til jernbane, bil og båt på Rønvikleira, men: o Sørge for kapasitetsutbygging, bedre planløsning og optimalisering av trafikken på og mellom terminalene samt inn/ut av området. o Skjerme områder for godstrafikk og håndtering mot øvrig byutvikling og sikre framtidige utvidelsesmuligheter Videreutvikle Burøya-/Valenområdet til fiskeri/marin virksomhet. I tillegg beholde kystflåten på fiskerikaia på moloen i omtrent samme omfang som i dag. Bruke Kvalvikodden som en første etappe for utvikling av ytre havn. Dette i form av fylling over Kvalvika for adkomst, kjøp av Kvalvikodden/Bratten fra Forsvaret og start fylling mot Lille Hjertøy fra Kvalvikodden. Dette muliggjør også skjerming av Nyholmsundet mot nordvest og dermed etablering av et ytre havneavsnitt med kaier på utsiden av Burøya. Planavklare Lille Hjertøy slik at en utbygging kan igangsettes raskt ved behov. Beholde funksjoner knyttet til passasjertrafikk som i dag. Eventuelle cruiseanløp plasseres på Rønvikleira. Prioritere å etablere lystbåt-/småbåtanlegg utenfor de sentrale deler av Bodø havn, for eksempel i Kvalvika, utenfor dagens molo (ny molo) eller utenfor bykjernen.

190 Vurdere videreutvikling av Langstranda i form av utfylling i samråd med eiendomsbesittere. Mulighet for virksomhet knyttet til offshore, marin eller annen næring. Kobling mot flyplassen prioriteres. Offshoreaktivitet kan være aktuelt i flere områder av havna, avhengig av omfang og funksjon. Plassering av oljeinstallasjoner tas opp til vurdering når Lille Hjertøy eventuelt tas i bruk. En økning i LNG-virksomhet bør skje på Kvalvikodden eller Lille Hjertøy. Videre vises det i bystyrets vedtak også til de prioriteringer som styringsgruppa for Bodø nasjonalhavn utviklingsprogram gjorde mht. utbyggingsprosjekter. Disse framgår også av saksframlegget, og er som følger: Bystyrets vedtak ble som følger: 1. Bystyret slutter seg til hovedkonklusjonene slik det fremgår av saksfremlegget. Havnebruksplan for Bodø nasjonalhavn, med plassering av hovedfunksjoner i havna slik det framgår av planen. Bystyret ber om at havnebruksplanen legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av Bodø nasjonalhavn, men at man fortsatt holder åpne alternative løsninger der det er vesentlige usikkerhetsfaktorer knyttet til foreslåtte løsning. 2. Bystyret slutter seg til de prioriteringer som styringsgruppa for Bodø nasjonalhavn utviklingsprogram har gjort mht. utbyggingsprosjekter, slik at dette legges til grunn for videre prioritering i økonomiplanen. 3. Bystyret ber Bodø Havn KF starte arbeidet med et forprosjekt med sikte på å utvikle et småbåtanlegg på utsiden av dagens molo. Bystyret bevilger inntil kr over disposisjonsfondet til dette arbeidet. Konklusjon av forprosjektet bør legges fram for bystyret innen juni Forprosjektet må sees i sammenheng med Kommunedelplan sentrum. Burøya Burøya er et område preget av fiskeindustrien og næring knyttet opp mot fiskeindustrien. De fleste kaier på Burøya er i privat eie. Det er minimale muligheter for etablering av nye gode kaier på yttersiden av Burøya. En eventuell fylling mellom Lille Hjertøya og Kvalvikodden vil naturligvis skape en helt ny situasjon. Adkomsten til Nyholmens skanse må strammes opp gjennom dette planarbeidet. En evt tettere arealutnyttelse vil kanskje være med på å utbedre dette. Burøya, ved Langskjæret, er et viktig brohode for et av alternativene for adkomst til Lille Hjertøya.

191 Kvalvikodden Bodø kommune har kjøpt eiendommen Kvalvikodden/Bratten fra Skifte eiendom. Kommunen benyttet sin forkjøpsrett til eiendom, da den blir sett på som et viktig sentrumsnært næringsområde med stort potensiale. Det foreligger egne vurderinger av området i form av takst utarbeidet for Skifte eiendom, samt analyser foretatt av Rambøll. Foreløpige analyser viser at: Utsprengt området på ca 70 da kan benyttes til et generelt industriområde. I tillegg har området utvidelsesmuligheter etter uttak av stein på tilsvarende areal. Masseuttak og byggbar tomt (15 da) kan etableres ytterst på Kvalvikodden Utsprengte område har god byggegrunn for aktuelle typer utbygging. Det har ingen begrensninger når det gjelder belastning og fundamenteringskostnadene vil være relativt lave Det kan ikke forventes full utnyttelses av området så lenge steinuttaket er i drift. Området gir tilgang til steinmasser, som både kan benyttes til etablering av fylling mot Lille Hjertøy, utfylling på andre områder (for eksempel Langstranda) eller til salg til annet formål herunder også betong- og asfaltproduksjon. Området er et strategisk brohode for en framtidig adkomst til Lille Hjertøy

192 Adkomstløsninger Eksisterende vegløsning fra Rv 812 gjennom bebyggelsen i Kvalvika er vurdert som lite egent som framtidig adkomst til Kvalvikodden. Da denne adkomsten går gjennom et boligområde, og framtidig bruk av Kvalvikodden med næring og stor andel tungtrafikk, ser vi på dette som en uheldig løsning. Det tilrådes i stedet etablert adkomst fra Mælen via tunnel og fylling med bru over Kvalvika. Rambøll, med sin utredning, foreslår to alternativer. 1. Ytre alternativ (alt. 1) har en totallengde på 460 m. Traseen lander ved Essos oljeanlegg, og videre adkomst inn på området og eventuelt over til Lille Hjertøy må avklares (enten via skjæring bak Essos anlegg eller gjennom eksisterende tunnel). Adkomsten er kostnadsberegnet til 41.6 mill kr. 2. Indre alternativ (alt. 2) har en totallengde på 440 m. Traseen lander ved åpningen av eksisterende tunnel. Adkomsten er beregnet til 44.2 mill kr Ytre alternativ gir muligheter for etablering av småbåthavn i Kvalvika for ca 150 båter. Dette kan være med på å delfinansiere fyllingen med mill kr. En egen rapport fra SINTEF vurderer dette som en god løsning for ei lystbåthavn. I tillegg har Rambøll utredet et tredje alternativ på land fra Rv. 812 mellom naustene og bebyggelsen. Alternativet er kostnadsvurdert til ca 10 mil kr. Da dette alternativet vil komme i konflikt med et viktig friluftsområde anser vi det ikke som viktig at dette utredes videre.

193 Egen planprosess/ utredning for adkomst Kvalvikodden framtidig bruk av Kvalvikodden Bodø kommune ønsker i denne høringen av planprogram for ytre havn å få tilbakemelding på forslag om at Kvalvikodden med adkomst tas ut av Kommunedelplanarbeidet, og at det startes en eget reguleringsplanarbeide med tilhørende konsekvensutredning for området. Fordelen med at det kjøres en parallell prosess på dette er at da kan Kvalvikodden som næringsområde tidligere planavklares og tidligere tas i bruk. Det er for tiden stort behov for nye sentrumsnære næringsområder og Kvalvika har store mengder stein som er planlagt tatt ut. Denne steinen kan brukes i diverse utbyggingsprosjekter rundt om i byen, så som ny molo utenfor moloen, div utfyllinger. I tillegg kan den brukes til å skape ytterligere næringsareal på Kvalvikodden. Lille Hjertøya Det foreligger planer helt tilbake til 1980 for adkomst og utnyttelse av Lille Hjertøy, med primært fokus på bru fra det nå landfaste Langskjæret i Nyholmsundet. Gjennom Rambølls analyser er det skissert et nytt alternativ, med adkomst via Kvalvikodden (molo) basert på uttak av store steinmasser på Lille Hjertøy med der tilhørende størrelse på arealer på øya. En oppsummering av Rambølls beregninger: Adkomst via Kvalvikodden (molo): o Kostnad ca 220 mill kr, hvorav molo 125 mill kr o Eventuell bro i molo vil koste ca 10 mill kr o Utsprengt/utfylt areal/kaiområde, ca 320 daa o Råtomtepris ca 700 kr/m2 Adkomst via Burøya (bru): o Kostnad ca 150 mill kr, hvorav bro 60 mill og tunnel 27,5 mill o o Utsprengt/utfylt areal/kaiområde, ca 50 daa Råtomtepris ca kr/m2 (tomteområdet er da oppskalert med 60 daa for å få sammenlignbar kostnad med Kvalvikalternativet)

194 Fra Kvalvikodden ligger det an til en stegvis utbygging av adkomsten til Lille Hjertøy, som samtidig gir avskjerming av området på utsiden av Burøya: Første steg vil være en ca 230 m lang og 150 m bred fylling fra Kvalvikodden mot Lille Hjertøy (se bilde). Det legges opp til bruk av 1 mill m 3 løse masser som hentes fra steinbruddet på Kvalvikodden. Kostnad ca 50 mill kr. Dette gir: Et næringsareal på 35 daa á 1428 kr/m2 (inkl. vegarealer m.m.) Et bakareal for en eventuell utvidelse av eksisterende kaianlegg på Kvalvikodden (Esso) En mulighet for etablering av gode kaifasiliteter (dypvann og relativt godt skjermet) på innsiden av fyllingen En delvis avskjerming av yttersiden av Burøya, noe som åpner for etablering av kaier for bl.a. fiskeflåten. Et første steg mot Lille Hjertøy Neste steg er en 540 m lang fylling fra Lille Hjertøy mot Kvalvikodden. Rambøll foreslår 100 m bredde, noe som gir 1,7 m 3 faste masser og en kostnad på 75 mill kr + bro til ca 10 mill kr. Totalt er adkomstløsning og nedsprenging av arealer på Hjertøya beregnet til ca 220 mill kr inkl. MVA. Den kritiske faktoren for å få nye utviklingsområder er knyttet til adkomst til Lille Hjertøy, samt skjerming av Burøya - ikke bredde på moloen. Det bør derfor vurderes en langt smalere fylling enn i Rambølls forslag. En reduksjon til 20 m bredde på toppen, vil gi en omtrent en halvering av masser og et mindre broareal, og dermed også langt lavere kostnader. 1 En kostnadsreduksjon på mill kr ligger innenfor rekkevidde.

195 En smalere molo gir ikke samme utnyttbare areal på selve moloen, og gir i første omgang også mindre areal på selve Hjertøya (fordi man sprenger ut mindre masse som deretter dumpes i sjøen). Likevel gir dette en langt lavere initiell kostnad for strandhugg på Hjertøya, og masser på øya kan hentes ut til annet bruk enn fylling i fjorden. Dersom det senere oppstår et økt arealbehov kan fyllingen utvides, men dette vil gi en høyere anleggskostnad. I tillegg til adkomst til Lille Hjertøy, vil en videreføring av moloen samtidig gi en avskjerming av hele ytre havn/nyholmsundet. Dette gir svært gode havneforhold i Nyholmsundet. Stenging av sundet vil imidlertid endre strømforholdene, noe som må sees nærmere på. Alternativ adkomst via Langskjæret er beregnet å være noe rimeligere enn via Kvalvikodden. Dersom alternativet via Kvalvikodden gjøres slankere, vil kostnadsforskjellen mellom alternativene være marginal, samtidig som alternativet med fylling har tre klare fortrinn: Avskjerming av Nyholmsundet som en viktig bieffekt Større arealer på Lille Hjertøy (og molo) gjøres tilgjengelig gjennomsnittlig tomtekostnad blir lavere Man vil ikke få ei bru med restriksjoner mht. seilingshøyde En utfylling i Nyholmsundet må analyseres nærmere, bl.a. med tanke på grunnforhold, strømningsforhold, massebalanse osv. Anlegget antas å utløse krav til konsekvensutredning. I en slik analyse bør man også ta med alternativ adkomstløsning via Langskjæret. Alternativvurdering Skisserte løsninger nevnt ovenfor skal ikke oppfattes som endelig planforslag. Konsekvensutredningen skal belyse om den foreslåtte arealdisponeringen er realistisk eller om en annen bruk av arealet eller en omstrukturering av arealformålene gir et bedre utslag i konsekvensvurderingen. Med utgangspunkt i de skisserte løsningen foreslås det følgende alternativer: Alternativ 1: Ytbygging av LilleHjertøy med adkomst via Kvalvikodden Alternativ 2: Ytbygging av LilleHjertøy med adkomst via Langskjeret på Burøya Alternativ 3: Bare utbygging av Kvalvikodden 0- alternativ I følge den nye forskriften om konsekvensutredninger (1. april 2005) krever konsekvensutredning for planer for tiltak fremdeles en beskrivelse av 0-alternativ. 0- alternativet vil være det samme planområdet, men uten at det bygges et havneanlegg med tilliggende næringsarealer.

196 Den videre planprosessen: konsekvensutredning av kommunedelplan For å kunne utarbeide kommunedelplan for ytre havn som havne og næringsområde må den foreslåtte kommunedelplanen, i følge den nye forskriften om konsekvensutredning av 1. april 2005, konsekvensutredes. Konsekvensutredning Utredningsplikten Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlig konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Man kan ikke fatte planvedtak eller gi tillatelse etter særlov før utredningsplikten er oppfylt og det dermed foreligger en godkjent konsekvensutredning. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger vedlegg 1 ( tiltak som skal konsekvensutredes etter forskriftens 2) Planen omfatter punkt 1: industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr. eller et bruttoareal på mer enn m2. Planen omfatter punkt 2: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 daa samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar. Planen kommer også inn under punkt 26: Nyetablering av havner og havneanlegg, inklusive fiskerihavner og offshore- relaterte havneinstallasjoner, samt havner og installasjoner for trafikk på innlands vannveier der skip på over tonn kan seile og anløpe Dette innebærer at etablering av ny havn på Lille Hjertøy og/eller Kvalvika skal konsekvensutredes. Ansvarlig myndighet er for kommunedelplan er Bodø kommune. I forskrift for konsekvensutredninger er det krav om at det lages en konsekvensutredning for nye utbyggingsområder. Områder som allerede er planavklart omfattes ikke av bestemmelsene. I forskrift for konsekvensutredning 2 heter det: Følgende planer og tiltak skal alltid behandles etter forskriften,: b) kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. Plan og bygningslovens 20-4 I forskriftens kap.iii er det angitt i 5-12 regler for planprogram og saksbehandling. Utredninger skal gjøres for tema som er beslutningsrelevante. For eksempel er det på kommunedelplannivå aktuelt å utrede utbyggingsområder og alternativer for lokalisering, men ikke utforming selve tiltaket. Det legges opp til at utredningene skal være beslutningsrelevante og ikke omfatte mer enn nødvendig i forhold til dette. Utredningene skal gi svar på hvilke konsekvenser de enkelte tiltak har for samfunn, miljø og naturverdier. Det skal redegjøres for hva som kan gjøres for å tilpasse tiltaket til omgivelsene, og for å avbøte skader eller ulemper.

197 Forslag til planprogram for kommunedelplan Ytre havn Antatte problemstillinger/ utredningstema. Dette kapittelet gir en beskrivelse av de forhold som anses som vesentlige for plansaken, og som derfor skal utredes nærmere. Det er her gjort utvalg av problemstillinger og temaer, ut fra hva som vurderes som vesentlige faktorer og premisser i prosessen frem mot et anbefalt planforslag, og hva som antas å være beslutningsrelevante spørsmål ved behandling av planforslaget. Det blir utarbeidet et alternativ til kommunedelplan. Utredningstema Målet med utredningen er å finne ut hvilke konsekvenser arealformålene, her havn og næring, har for andre verdier i området og for nåværende bruk av planområdet. Forenelighet med andre arealinteresser skal ikke bare utredes innenfor selve planområdet, men også i influensområdet. Dersom arealformålene kolliderer med andre arealinteresser bør det introduseres avbøtende tiltak som kan føre til et kompromiss mellom to konkurrerende arealinteresser. Resultater/konklusjoner skaldanne grunnlag for utforming av reguleringsplanen med formål og bestemmelser. Eksisterende planer En redegjørelse for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer og hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendig for gjennomføring vil bli gitt i konsekvensutredningen. Det skal gjøres spesielt oppmerksom på dersom de nye arealformålene er i strid med eksisterende planer eller gjeldende retningslinjer for området. Sektorplaner som er gjeldende i planområdet behandles i de respektive delutredningene. Aktuelle utredningstema Det foreslås at følgende tema utredes i denne konsekvensutredningen i henhold til Statens vegvesen sin håndbok 140 om konsekvensanalyser, og forskriftens (T 1446) vedlegg II, kolonne A og B punkt. Konsekvenser av den foreslåtte kommunedelplanen skal beskrives i forhold til planer, målsettinger og retningslinjer for miljø, naturressurser og samfunn. Tema Antatte problemstillinger for naturressurser, miljø og samfunn Utredninger Naturressurser Botanikk (terrestrisk) Innledningsvis skal naturmiljøet (herunder naturressurser) beskrives og analyseres. Da hele området planlegges planert Det skal foretas følgende undersøkelser: og asfaltert, forsvinner den naturlige vegetasjonen i området. Kartlegging av natur - /vegetasjonstyper og andre botaniske verdier (i planområdet og. evt influensområdet)

198 Kartlegging av rødlistearter (sjeldne, sårbare el. truede arter) samt fremstilling av rødelistearter i et vegetasjonskart Informasjon om planter verdisettes ut i fra kriterier som mangfold, helhet, sjeldenhet sårbarhet og særpreg. Områder som ansees som sårbare skal avgrenses både i tid og rom, og det skal konkretiseres hva de er sårbare for (risiko- og sårbarhetsanalyse).. Zoologi (terrestrisk) Habitatet for diverse arter blir Det skal foretas følgende undersøkelser: ødelagt, da hele området blir nedbygd og påvirket av ggingen: utby Kartlegging av fugler og annet dyreliv myrområdet dreneres, tilgang til Kartlegging av rødlistea rter (sjeldne, strandsonen forsvinner, beiteareal sårbare el. truet e arter samt deres går tapt, støynivå og trafikk øker. biotoper (+kart) Kartlegge hekke -/yngleplasser, trekkveier, leveområder Informasjon om dyr verdisettes ut i fra kriterier som mangfold, helhet, sjeldenhet sårbarhet og særpreg. Områder som ansees som sårbare skal avgrenses både i tid og og rom, det skal konkretiseres hva de er sårbare. for Marinbiologi (flora og fauna) Strandsonen blir nedbygd og den Det skal foretas følgende undersøkelser: tilgrensende havbunnen påvirket gjennom kaibygging og utbygging av Kartlegging av toralsonen lit (fauna og havnebassenget. flora), inkl. tangvoller (både hardbunns - og bløtbunnsområder) Kartlegging av sublittoralsonen (bunnfauna/ -flora) Landskapsbilde Omreguleringen kan betraktes som Analyse et av landskapsbildet bygges på betydelig inngrep i det naturlige denne informasjonen og innebærer landskapet. følgende: Utbygging av området lir svært b synlig, og kan påvirke landskapsopplevelsen. Lokale topografiske forhold og terrengform Landskapsregion Områdets rolle i det overordna landskapet Fjernvirkning (visu ell/estetisk opplevelsesverdi) ved hjelp av

199 Klima Forurensing (i grunn) visualisering / fotomontasje Verdier knyttet til de visuelle kvaliteter vurderes ut fra mangfold, helhet og intensitet. Snø-, vind- og solforhold er De lokale snø -, vind- og solforhold skal avgjørende faktorer når utbygging beskrives. av et område planleg ges. Selv om et Derfra avledes et mulig nærings - eller havneområde ikke utbyggingsmønster området i som er stiller de samme kravene som et tilpasset de lokale klimaforholdene. boligområde, kan store snøansamlinger gjøre drift i et industriområde vanskelig. I egnethetsanalysen ble det oppdaget Følgende undersøkelser utføres: forurenset grunn i området (pga. forsvarets virksomhet). Jordprøver ved fire utvalgte lokaliteter Dersom forurensingen er betydelig Avklaring om prøvene overstiger SFTs krever det visse tiltak før området normverdier. kan Dersom ja, bør det gjøres bebygges. en risikovurdering. Forurensing (til luft) Beredskap og ulykkesrisiko Det er høy sannsynlighet at fremtidig Det skal utarbeides et teoretisk virksomhet i havne - og regnestykk om en antatt luftforurensing industriområde samt luftbelastning som fra er generert i planområdet/ trafikk forårsaker utslipp, som kan influensområdet. Resultater vurdere s være skadelig både for miljø og opp mot SFTs forskrift om luftkvalitet mennesker. (TA-1940). Beregningen lages for en worst -case - situasjon og baseres på: Utslipp til luft fra vegtrafikk Utslipp til luft fra industrivirksomhet Utslipp til luft fra aktiviteter i havneområdet Å ha beredskap og å vurdere Den eksisterende, naturgitte situasjonen ulykkesrisiko er særlig viktig i (fare for flom, ras, tidevann, etc.) skal forbindelse med en storindustrihavn beskrives og analyseres. og tilknyttede industriområder. Dette gjelder både de naturlige En ROS-analyse for et fremtidig havneanlegg samt industriområde faremomenter som flom, utrasing, etc. som diverse stoffer som utarbeides. Herved spiller momenter inn som transporteres, lagres er ell brukes i området. Farlig industri roduksjon (p og lagring) Eksplosjonsfare Farlig gods, skipstrafikk/kaianlegg Utrasing pga. fylling/mudring Det skal også redegjøres for hvilke tiltak og infrastruktur som finnes for å kunne håndtere en uforutsigbar situasjon.

200 Norske kulturminner og Kulturminner på overflaten og under Følgende undersøkelser skal foretas: kulturmi ljøet bakken er svært utsatt for ødeleggelse dersom hele området Beskrivelse og kartlegging av planeres. automatisk fredete og nyere tids kulturminner (SEFRAK, etc.), samt krigsminner Klargjøre status/tilstand for kjente/registrerte kulturminner, knytte disse til den historiske bruken av området Vurdering av potensialet for funn av hittil ukjente kulturminner; behov for ytterligere registreringer Belyse spesielle konsekvenser av de ulike kulturspor som kan være i ferd med å forsvinne i området Kulturmiljøer skal avgrenses og kulturminner vurderes i forhold til landskapet og den generelle kulturhistorien i området. Samiske kulturminner og Kulturminner på overflaten og er undfølgende undersøkelser skal foretas: kulturgrunnlag bakken er svært utsatt for ødeleggelse dersom hele området Beskrivelse og kartlegging av planeres. automatisk fredete og nyere tids kulturminner Marinarkeologi Klargjøre status/tilstand for kjente/registrerte kulturminner, og knyte disse til den historiske samiske bruken av området. Vurdere potensialet for funn av hittil ukjente kulturminner, og behov for ytterligere registreringer Belyse spesielle konsekvenser til kulturspor som kan være i ferd med å forsvinne i området Kulturmil jøer skal avgrenses og kulturminner vurderes i forhold til landskapet og den generelle kulturhistorien i området. Nedgravede kulturminner i marine Strandsonen og havbunnen må vurderes sedimenter fra tidligere epoker med mht. potensielle funn og evt. befares. ulik vannstand vil være utsatt for Dersom man oppdager ødeleggelse når strand sonen bygges marinarkeologiske funn må disse etappevis ned med kaier og pirer. beskrives og kartlegges (både automatisk fredete og nyere tids kulturminner)

201 status/tilstand må klargjøres og funnene knyttes til den historiske samiske bruken av området potensialet vurderes for funn av hittil ukjente kulturminner, og behov for ytterligere registreringer Friluftsliv Omregulering av planområdet til For å vurdere konsekvenser for friluftsliv havne- og industriformål fører med må følgende undersøkes: seg at muligheter for friluftsliv går tapt. Type friluftslivområde Størrelse, geografisk beliggenhet, plassering i forhold til andre -frilufts /grøntområder Områdets bruk og tilgjengelighet (adkomst, tilrettelegging, ) Områdets potensiale for friluftsliv (opplevelsesmomenter,etc) Verdien av området for friluftsliv Alternative friluftslivområder Områdets verdi for jakt og fritidsfiske Det må foretas en verdivurdering av området for friluftsliv. Næring & sysselsettingplanområdet og på sikt også Transformasjon av området må influensområdet transformeres fra beskrives et. (unntatt håndbok 140) spredt bebygd, landbrukspreget området til et utstrekt havne - og Konsekvenser av det planlagte næringsområdet må beskrives for industriområdet, hvor det oppstår en konsentrasjon av arbeidsplasser i 2. samfunnet (sysselsetting, etc) og næringslivet (ringsvirkninger, cluster - og 3. sektor. fordeler, etc) både i anleggs - og i driftsfasen. Influensområdet må defineres med hensyn til om man velger et lokalt eller regionalt perspektiv. Trafikale forhold (på land) Hva medfører nye veier og nye industriområder av økt trafikk i området Støy Trafikk, industriell virksomhet og For en støyberegning/ -vurdering må havnedrift er kilder til støy, som kan støymengden estimeres og drøftes i være belastende for mennesker i forhold til SFTs grenseverdier (T-1442). selve planområdet (arbeidsplasser) Kilder til støy (alle former for støy: og i influensområdet (boligbebygging, lydstøy, vibrasjon, etc.) er: etc). vegtrafikk båtstrafikk

202 industriellvirksomhet i havne - og næringsområdet Støyberegningen bygger bl.a. på trafikkprognosen for området. (Kommunal) teknisk infrastruktur Havne- og næring sområdet For å vise prissatte konsekvenser for omspenner ved full utbygging videreføring av (kommunal) teknisk kommer til å ha behov for div. infrastruktur må det stipuleres kostnader (kommunal) teknisk infrastruktur for bygging av ledningstraséer for: vann og avløp elkraft telefoni Innseilingsforhold Manøvrering sforhold Innseiling fra åpent hav og inn til det Det skal beskrives og undersøkes aktuelle havneområdet må følgende: undersøkes mht. naturlige hindringer/begrensninger og den økte ytre seilingsled mellom Hjertøyene skipstrafikken i forhold til dagens. indre seilingsled Hjertøysundet Innseilingen vurderes ut fra følgende kriterier: Hindringer/begrensninger, strømforhold, sikkerhet/risiko, oppankrings - /venteområder, annen sjøtrafikk, behov for nymerking. Manøvrering til og fra kaier må Manøvreringsforhold vurderes ut fra vurderes mht. risiko for havarie, etc. følgende kriterier: sjøareal (størrelse, snudiameter,etc) vind bølgehøyde nær kai dypder strøm Havnetekniske forhold Avhengig av grunnforho ld, dybde og For valg av type kai må det undersøkes landform/terreng kreves det ulike følgende: kailøsninger med tilpassede plasseringer. grunnforhold sjø For plassering av kaier for ulike formål må det tas i tillegg hensyn til kystlinjen og grunne/dype avsnitt i sjøen langs kysten. Med hensyn til fyllmaterial skal det undersøkes om det er tilgjengelige lett masser i nærheten.

203 Valg av alternativ og avbøtende tiltak Etter at delutredningene er gjennomført, lages det en oversikt av samtlige konsekvenser fra de ulike deltemaene. I denne oversikten skal den samlede effekten av reguleringen drøftes. Basert på en sammenligning og vurdering av alternativene blir det på et faglig grunnlag anbefalt et alternativ. For utforming av kommunedelplan er avbøtende tiltak viktig for å dempe eventuelle arealkonflikter. Avbøtende tiltak oppfattes som konstruktive forslag i planprosessen. Det skal også gjøres oppmerksom på om de planlagte aktivitetene krever et miljøoppfølgingsprogram, og hvilke aspekter dette programmet skal overvåke. Organisering Figuren viser hvordan utviklingsprogram for Bodø nasjonalhavn er organisert. Byplankontoret har det administrative ansvar for ledelsen av planarbeidet. Organiseringen av utviklingsprogrammet foreslås etter en vanlig struktur slik at: Oppdragsgiver = Bodø bystyre gjennom formannskapet Prosjektansvarlig (PA) = rådmannen Styringsgruppe (SG, som PA kan rådføre seg med) = ordfører, havnestyrets leder, planutvalgets leder og eventuelt en representant fra fylkeskommunen. Prosjektleder (PL) = utpekes av rådmannen Prosjektgruppe = prosjektlederes samarbeidspartner fra Bodø havn, byplankontoret, eiendomskontoret, kommunalteknisk kontor og Team Bodø KF (som kommunens fagetat i næringsspørsmål) Ressurs- / referansegruppe = representanter fra brukere, andre fagetater, næringslivet etc. Medvirkning Det legges opp til flere nivåer av medvirkning. Kommunen ønsker god kontakt og samarbeid med fylkeskommunen og regional statlige etater i planarbeidet. Kommunen vil ta kontakt med disse organisasjonene gjennom planprosessen. Det kan også være aktuelt å legge fram deler av planarbeidet og eventuelt prinsipielle avklaringer til politisk behandling i tillegg til det som kommer fram i framdriftsplanen. Det vil gjennomføres orienteringer til planutvalget og bystyret ved behov. Det vil være veldig viktig at brukerne av havna (næringslivet) får anledning til å påvirke planarbeidet i hele planprosessen. Det bør derfor avholdes møter med egne brukergrupper jevnlig. Det er et mål å nå de fleste som blir berørt av kommunedelplanarbeidet. Dette gjelder næringsutøvere, barn og unge og grupper med spesielle behov. Det arrangeres temamøter etter behov.

204 Folkemøter Det skal gjennomføres folkemøter under høringen av planprogrammet og under høringen av planforslaget med konsekvensutredning. Informasjon Det er nødvendig å bruke media og nettsider til informasjon. En egen nettside for prosjektet opprettes. Framdriftsplan Aktivitet Ansvar Tid Forslag planprogram høring Vedtak planutvalget Høring planprogram Byplankontoret 1. des februar 2008 Høringsmøter Oppsummering høring/ Prosjektleder/prosjektgruppe Mars 2008 justering av planprogram Fastsette planprogram Bystyret Mars 2008 Forberede KU Prosjektleder/prosjektgruppe Februar - mars Gjennomføring Prosjektleder/prosjektgruppe Mars- juni 2008 KU/fagrapporter Utarbeide plan Prosjektleder/prosjektgruppe Mars - august Høring KU og forslag til Vedtak utsending på høring Oktober 2008 Kommunedelplan av planutvalget Merknadsbehandling. Vedtak av plan og godkjenning av konsekvensutredning Vedtak bystyret Februar 2009

205 Oppsummering merknader planprogram ytre Havn Merknader som går på Kvalvikodden er ikke med i denne oppsummeringen. Nordland Fylkekommune Planfaglig vurdering En stenging av sundet mellom Kvalvikodden og Lille Hjertøy kan gi særlig negative konsekvenser utover at skipsleden forsvinner. Nordland fylkeskommune anbefaler derfor at utredningen belyser vannkvaliteten spesielt. Nordland fylkeskommune ber om at det lages et miljøoppfølgingsprogram for tiltak det viser seg at konsekvensene er usikre eller for å vurdere avbøtende tiltak. Kommunen oppfordres til å være gjennomtenkt og restriktiv med tanke på hvilke aktiviteter som kan tillates etablert på Lille Hjerøya. Dette særlig med tanke på de visuelle konsekvensene.. Kulturminnefaglig vurdering Det er ikke gjort systematiske arkeologiske registreringer i området. Under en registrering er det påvist 3 steinalderlokaliteter på Lille Hjertøya. Det er grunn til å tro at det kan finnes langt flere automatisk fredede kulturminner der. Etniske merkelapper på fornminner er meningsløst, ikke skille mellom norske og samiske fornminner. Kystverket Kommunedelplanens områder omfatter sjøarealer som har betydning for Kystverkets myndighetsutøvelse siden Bodø både er fiskerihavn og knutepunktshavn, og også direkte i forhold til Kystverkets planer slik de ligger i forslag til Nasjonal Transportplan På denne bakgrunn vil Kystverket anmode om at det gjøres utredninge knyttet til omlegging av leder, endret trafikkmønster osv. Fortidsminneforeningen Vi er kjent med at det er registrert fornminner på Lille Hjerøya, ønsker å bli informert om den videre planprosessen. Universitetet i Tromsø, Marinarkeologisk innspill Omfang av planlagte tiltak i sjø er så omfattende at Tromsø museum må varsle marinarkeologisk befaring av samtlige tiltaksområder i sjø. Forslag til presisering av tekst for Marinarkeologi.

206 Bodø turistforening Høringsuttalelsen tar for seg de konsekvensene en utbygging av ytre havn vil ha for friluftslivet i planområdet. For friluftslivet framstår 0-alternativet som det optimale. Jernbaneverket Tiltaket berører ikke direkte dagens jernbaneareal på Rønvikleira. Jernbaneverket har derfor ingen vesentlige merknader til planprogrammet. Det mangler et punkt om hvilke trafikk og godstransporter en ny havn genererer samt utviklingen fram til en eventuell utbygging. Videre utredningstema trafikale forhold på land nokså lite beskrevet. Her bør det utredes hvilke nye størrelser en ny havn vil generere samt hvilke konsekvenser dette har for veg og miljø gjennom byen og Rønvikleira. Fiskeridirektoratet. Utredningsforslaget burde ha en mer offensiv holdning til den lokalekystflåtens virksomhet ved moloen. Vedrørende omlegging av leder vil en stenging av sundet mellom Lille Hjertøy og Kvalvikodden medføre en 2-3 nautiske mil lengre seiling for de som kommer fra nord. Salten IKS Viktig av støy under anlegg etablering av virksomhet for utvikling av området utredes nøye. Stødempende tiltak bør også beskrives. Statens vegvesen Det må gjennomføres en trafikkanalyse for konsekvensene av en utvikling av planområdet. Det må også utredes problemstillinger knyttet til framkommelighet og trafikksikkerhet på det tilstøtende vegnettet. Avbøtende tiltak på eksisterende vedgnett må vurderes dersom tiltak medfører trafikfarlige merbelastninger. Sametinget Sametinget er ikke kjent med at det er registrert fredede kulturminner i det aktuelle planområdet, men minner om meldeplikten. Helsemyndighetens uttalelse Se uttalelse Salten IKS.

207 Bodø Kajakklubb Deres uttalelse går på konsekvensr for natur miljø og friluftsliv. De beskriver hvilke alternativ de prioriterer. Ser fram til den videre planprosess og ønsker å delta i den BNF Inge merknader til planprogrammet og støtter forslaget om å ta Kvalvikkodden ut og kjøre egen prosess. Reindriftsforvaltningen Ingen merknader. Bergvesenet. Under utredningstema naturressurser i området må det bli foretatt en enkel utredning med hensyn til pukkressurser innenfor planområdet med hensyn til kvalitet og mengde. Det må framgå hvor my som skal inngå i utbyggingen av prosjektet og hvor mye som vil bli solgt på det åpne marked. I denne forbindelse er det viktig å klarlegge areal som blir direkte berørt av stenuttak og volum som tenkes tatt ut. Fylkesmannen i Nordland Konsekvenser for vannkvalitet ved stenging av sund må utredes. Støv og støykonsekvenser må utredes.

208 Notat til oppfølging Svein Bjørgo Larsen Dato: Saksbehandler:... Steinar Skogstad Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /08 Saksnr./vår ref.:... 05/5328 Arkivkode: Forslag til planprogram for kommunedelplan Ytre Havn. Uttalelse Jeg viser til vårt møte der etterfølgende synspunkter ble lagt fram og diskutert og til samtale i dag under PNM-komiteens møte. Denne uttalelsen burde formelt ha vært framsendt før. Team Bodø KF uttaler seg her som kommunens fagetat i næringsspørsmål. Dette er en faglig, administrativ vurdering. Uttalelsen blir framlagt for vårt styre til orientering. Våre referanser er bl.a.: - Tidligere utbyggingsanalyser for Lille Hjertøy (rundt 1980) - Bodø nasjonalhavn forstudie Bystyrets vedtak Havnebruksplanen for Bodø nasjonalhavn. Bystyrets vedtak Kommuneplanens arealdel, siste revisjon der Lille Hjertøy er avsatt til byutviklingsformål - Forvaltning av kommunens næringsarealer. Formannskapsvedtak Påfølgende kommunalt erverv av Kvalvikodden / Bratten. - Arbeidet med kommunedelplanene for Indre Havn og Rønvik / Saltvern. Utgangspunktet for denne planoppgaven er bl.a.: - et planområde som omfatter sjø- og landarealer på mange hundre mål - et utviklingspotensial som betyr et bymessig kvantesprang de neste tiårene og som i noen grad er sammenlignbart med oppfylling av Rønvikleira for 30 år siden - krevende utfordringer med hensyn til arealbruksmuligheter på sjø- og land, brukerinteresser, tekniske løsninger, massehåndtering, økonomi, gjennomføringstakt og samarbeidsmuligheter Forslaget til planprogram oppfattes ikke som tilstrekkelig klart med hensyn til hva som er formålet med selve arbeidet. Av teksten (s. 13) framkommer det at målet med utredningen er å finne ut hvilke konsekvenser arealformålene, her havn og næring, har for andre verdier i området og for nåværende bruk av planområdet. Av dette (og av programforslaget for øvrig) leser vi at hovedformålet blir selve konsekvensutredningen, underforstått at man allerede har en plan for arealdisponering, utforming og bruk av de aktuelle områdene. Det er vår mening at hovedfokus må ligge på selve planen og arealdisponeringen, og at formålet må være (gjennom bl.a. å belyse muligheter og utfordringer) å lage en god plan for en ønsket utvikling av det aktuelle området.

209 Foreliggende utredningsmateriale som bl.a. havnebruksplanen, har karakter av mulighetsstudier. Det er ikke ment å være grunnlag for beslutninger om arealbruk, valg av utviklingsgrep eller tekniske løsningsmåter. Et eksempel er hovedadkomsten til Lille Hjerøy. Denne utfordringen er ikke tilstrekkelig utredet til å gi en faglig anbefaling om løsningsalternativ. Slike forstudier må nødvendigvis følges opp av mer grundige utredninger / forprosjekt for viktige deltema i denne plansaken. Vi må derfor sterkt framheve behovet for en ordinær, grunnleggende og tverrfaglig kartlegging og analyse av planmessige, tekniske, økonomiske, gjennomføringsmessige utfordringer og muligheter før planalternativer tegnes ut og gjøres til gjenstand for konsekvensutredning og formell saksbehandling. Vi foreslår at byplankontoret innkaller til et internt drøftingsmøte med berørte fagetater der hensikten er å finne fram til omforente grep for håndtering av denne tverrfaglige planoppgaven. Ut fra dette møtet bearbeides og innstrammes planprogrammet med sikte på å avlede rasjonelle tilnærmingsmåter og en hensiktsmessig planprosess. Dette må gjøres før saken fremmes for politisk behandling. Her pekes det på noen momenter i en slik bearbeiding: 1. Formålet med planarbeidet for Ytre Havn må tydeliggjøres bedre. Vi ser det slik at: - Hovedmålet er å vise hvordan land- og sjøarealer innenfor planområdet (på daa?) kan disponeres i et 50 års-perspektiv til nytte for bysamfunnet og til videreutvikling av Bodøs havnefunksjoner og sjørettede næringsutviklingsmuligheter. Dette er først og fremst en byutviklingsoppgave. - Prosjektmålet (= sluttproduktet av denne utviklingsfasen) er et planverk som arbeidsredskap for å iverksette beslutninger om realisering av dette byløftet gjennom systematisk og målrettet arbeid over tid Dette er en krevende planoppgave som må få tilstrekkelig oppmerksomhet både med hensyn til tid og ressurser. 2. Innhold og tema i hovedutredningen / utforming av kdp må konkretiseres nærmere Det er som kjent betydelige utfordringer og uavklarte spørsmål knyttet til planområdet. Kartleggings- og analysearbeidet må bl.a. belyse: - Naturgitte forutsetninger og kvaliteter, jf også elementer i en påfølgende KU - Aktuelle hovedfunksjoner på Lille Hjertøy og i Kvalvika. Det forutsettes behovsanalyser og kontakt med mulige brukerinteresser innenfor marine næringer, ulike lagerfunksjoner (herunder olje- og gass), petroleumsnæringen, betong og steinindustri m. fl. Det kan også ligge til rette for funksjonsmessig rokkeringer mellom sentrale næringsarealer og for eksempel Kvalvika. - Terrengmodellering og vurdering av mulige bruksarealer (på bakkeplan og eventuelt i fjell) med avledede beregninger av tilgang på masser, behov for masseforflytninger i og ut av området m.m. - Bruken av havnebassenget til havne- og marine formål, strømningsanalyser omlegging av farleder - Grunnundersøkelser knyttet til aktuelle adkomster, mulige utfyllinger og tekniske anlegg Forslag til planprogram for kommunedelplan Ytre Havn. Uttalelse 2 av 3

210 - Masseproblematikken: bruksmuligheter / kvaliteter, alternativ bruk av overskuddsmasser i og utenfor Bodø, tidsperspektivet omkring uttak m.m. - Alternative løsninger for hovedadkomst og framføring av kommunaltekniske anlegg - Utbyggingsmodeller, etappeløsninger og utbyggingsøkonomi - Samarbeidsløsninger og partnerskap regionalt og nasjonalt - Utforming av kommunedelplan med alternative løsningsvarianter. I beskrivelsen sammenfattes hovedpoeng i kartlegging og analysen Kommunedelplanen må ha sin basis i slike analyser der det også gis rom for å håndtere usikkerhet over tid. Dette materialet vil også i stor grad legge grunnlag for påfølgende konsekvensanalyser. 3. Framdrift, arbeidsmåte og ressursbruk Fra vårt ståsted synes det formålstjenlig å kjøpe utredningstjenester knyttet til hovedutredning og utforming av kommunedelplanen. Framdriftsplanen foreslås justert slik at forannevnte hovedutredning kan startes umiddelbart etter bystyrets vedtak av planprogrammet i september Konsulentoppgaven bør defineres / utlyses parallelt med bearbeiding og behandling av planprogrammet. Ut fra foranstående kommenteres ikke enkeltheter i programmet. Det er unøyaktigheter som må rettes opp og detaljer om løsningsmåter som med fordel kan sløyfes Med hilsen Steinar Skogstad daglig leder Kopi: Rådmannen Team Bodøs styre Forslag til planprogram for kommunedelplan Ytre Havn. Uttalelse 3 av 3

211 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 08/1628 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Planutvalget /139 Bystyret Forslag til reguleringsplan for Støver Øst fase 1. Ny behandling Sammendrag Forslag til reguleringsplan for Støver Øst fase 1, ble fremmet for bystyret den med positiv innstilling. Bystyret fattet følgende vedtak: Bystyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 å sende reguleringsplanen for Støver Øst fase 1 tilbake til planutvalget, og ber om at det blir innarbeidet krav om gjerde langs begge sider av jernbanesporet. På bakgrunn av bystyrets vedtak, har det vært møte mellom utbygger og ledelsen av planutvalget/pnm-komiteen om saken. Den 22. august ble det avholdt befaring i Støver Øst, der representanter fra PNM-komiteen/planutvalget, Innstranda bydelsutvalg, Støver Boligpark og byplankontoret deltok. Konklusjonen fra befaringen ble at utbygger skulle sende kart, som viser gjerdeplassering på nordsiden av jernbanelinja, over til byplankontoret. Og at administrasjonen på denne bakgrunn skulle legge fram sak for planutvalget i møtet den 2. september. Saksopplysninger Det vises til saksframstilling av planforslaget datert og tilleggssak datert , med innstilling til bystyrets møte den Bystyrets vedtak om å sende saken tilbake til planutvalget, for å få innarbeidet krav om gjerde på begge sider av jernbanesporet, innebærer at det må tas stilling til gjerde også på nordsiden av jernbanesporet, på et areal som ligger utenfor planområdet. Etter administrasjonens syn, er det anledning til å knytte rekkefølgebestemmelser til tiltak utenfor planområdet. I dette tilfellet er utbygger/støver Boligpark villig til å gjennomføre og bekoste gjerde på nordsiden av jernbanesporet, for å etterkomme bystyrets vedtak. På nevnte befaring den 22. august kom en fram til et omforent forslag til gjerdeplassering, slik det går fram av vedlegg 4. I forslag til reguleringsbestemmelser, i rekkefølgebestemmelsenes 10.4, er tiltak om oppføring av gjerde mot jernbanesporet ivaretatt. Vurderinger Det er først og fremst av hensyn til barns ferdsel i området at det er viktig å få satt opp sikkerhetsgjerder langs jernbanelinja. Sikkerhetsgjerde på sørsiden av jernbanesporet er allerede oppført mot bebyggelsen. Det er viktig at det settes opp gjerde også på nordsiden av jernbanesporet, i tilknytning til turstiene som nyttes av

212 beboerne i området. Etter befaringen i området den 22. august, er det foreslått en plassering av et slikt gjerde, som vil bidra til at gangtrafikk langs turstien ikke ledes inn mot jernbanelinja men mot gangbrua over denne. Støver Boligpark har vist vilje til å finne en løsning som imøtekommer bystyrets vedtak av Eksisterende utbyggingsavtale mellom Støver Boligpark og Bodø kommune bør reforhandles, i den grad det er nødvendig for å sikre at gjerdet blir realisert. Konklusjon og anbefaling Planforslaget anbefales vedtatt som innstilt til bystyremøtet den 19. juni i år. I tillegg foreslås det tatt inn rekkefølgebestemmelser om oppføring av gjerde nord for jernbanelinja, slik det går fram av denne saken, jfr. også vedlegg 4. Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2, vedtar Bodø bystyre Reguleringsplan for Støver Øst fase 1, datert og , med tilhørende reguleringsbestemmelser. Gjerde mot jernbanelinjas nordside skal etableres som vist i vedlegg 4, jfr. regulerings - bestemmelsenes Saksbehandler: Bjørn Føre Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Jørn Roar Moe byplansjef Trykte vedlegg: 1. Plankart 2. Beskrivelse 3. Reguleringsbestemmelser 4. Kart over planlagt gjerde på nordsiden av jernbanelinja

213

214 STØVER ØST FASE 1 Bodø kommune REGULERINGSPLAN R Plan- Evo AS Januar

215 REGULERINGSPLAN Støver Boligpark AS Støver Øst, Fase 1, Plan nr. R Plan-Evo AS (del av eksisterende reguleringsplan nr ) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Beskrivelse 2. Plankart 3. Reguleringsbestemmelser 4. Illustrasjonsplan 5. Parkeringsplan 6. ROS - analyse Bilag - bilag 1 Brev fra Bodø kommune av bilag 2 Brev fra Støver Boligpark AS av bilag 3 Oppstartsprotokoll - bilag 4 Annonsering oppstart - bilag 5 Skjematisk arealoversikt. \\bkntm13\ephortedok$\2008\05\21\ doc

216 REGULERINGSPLAN Støver Boligpark AS Støver Øst, Fase 1, Plan nr. R Plan-Evo AS (del av eksisterende reguleringsplan nr ) 1. Innledning:.1 Oppdragsgiver: Støver Boligpark AS, v/ prosjektleder Svein O. Kildemo, Postboks 3024, 8086 Bodø..2 Eiendoms- og eierforhold: Anlegget ligger sentralt på Støver begrenset mellom Rv80 i sør og jernbane i nord, samt mellom utbyggingsfelt Støver vest mot vest og Gammel-Støver-vei mot øst. Arealene omfatter del av eiendommene: G.nr.55, B.nr.1 - Eier: Bjørn Terje Støver, Aldor Ingebrigtsens vei 32, 9010 Tromsø G.nr.55, B.nr Eier: Støver Boligpark AS, pb 3024, 8086 Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Støver Utvikling AS, pb 1345, 8001 Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Støverhagen Borettslag, pb 214, 8001 Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Støver B11 borettslag, pb 231 v/ Økonor Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Støver B13 borettslag, Myrullveien 3a, 8027 Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Øvre Støver borettslag, pb 231 v/ Økonor Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Anatoli Boumistov og Natali Boumistrova, Sorenskr. Astrups vei 1, 8030 Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Lin Røste Croston og Ruben Q Cleaver, Høglia 60, 8027 Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Mufrid Krilic og Heidi Kaspersen, Sorenskr. Astrups vei 3, 8030 Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Berit H Hedenstad og Svein H Hedenstad, Sorenskr. Astrups vei 15, 8030 Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Siv Elisabeth og Richard S. Meløysund, Sorenskr. Astrups vei 9, 8030 Bodø G.nr.55, B.nr Eier: Thomas Sivertsen og Line Horn Grenersen, Sorenskr. Astrups vei 11, 8030 Bodø Tilstøtende eiendommer er: G.nr.55, B.nr.49 og 51 ( Eiere: Liv Sandberg og Hans Petter Bjørnevåg). Jernbaneverket Region Nord, Pirsenteret, 7005 Trondheim. Nordland vegkontor, 8002 Bodø..3 Planlegger: Plan-Evo AS v/ Svein Ersvik er engasjert av Støver Boligpark AS og forestår planarbeidet. Telefon: , Fax: , E-post: svein.ersvik@plan-evo.no..4 Hensikt med planen: I brev av fra Bodø kommune v/byggesakskontoret vises det til bygningssjefens vedtak ( sak 06 / 1689 ) om å oppheve bebyggelsesplan B samt krav om at det må utarbeides ny reguleringsplan for planområdet - se BILAG 1. \\bkntm13\ephortedok$\2008\05\21\ doc

217 REGULERINGSPLAN Støver Boligpark AS Støver Øst, Fase 1, Plan nr. R Plan-Evo AS (del av eksisterende reguleringsplan nr ) Hensikten med planarbeidet er å således å videreføre utbygging av Støverfeltet i henhold til føringer i eksisterende reguleringsplan (plan nr. R ) med den endring at parkering skal tas med i beregning av grad av utnytting. Støver Boligpark AS oversendte brev ( datert ) til planutvalgets medlemmer, hvor planprosessen oppsummeres så langt, og en presisering av utbyggers oppfatning / tolkning av gjeldende plangrunnlag se BILAG 2..5 Gjeldende planverk og evt. andre juridiske forhold (heftelser, krav om konsekvensutredninger etc.: Gjeldende reguleringsplan for området, plan nr. R , ble vedtatt Reguleringsplan R Støver Øst-fase1 vil være en videreføring av utbyggingen i Støverfeltet øst for bebyggelsesplan B , Støver Vest, vedtatt Planen vil erstatte bebyggelsesplan B Planområdet, eksisterende forhold:.1 Beliggenhet og størrelse: Planområdet omfatter i hovedsak feltene B3.2, B4 og FA2 i gjeldende reguleringsplan R , og ligger på Bertnes, ca. 10 km sørøst for Bodø sentrum. Totalt regulert areal er 56,2 daa..2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelser: Området består av dyrket mark, beiteland og delvis bevokst med kratt og mindre trær i randsonene, men for det meste et landskap som har åpent preg. Området benyttes i dag ikke til landbruksformål. Utbyggingsområdet er en naturlig fortsettelse av pågående utbygging av Støver Vest..3 Bebyggelse: Innenfor planområdet er det to eksisterende gårder i begge tilfeller beholdes våningshus mens driftsbygninger er sanerert. Området mellom disse vil bli bebygget med frittliggende eneboliger. Ingen av bygningene som omfattes av planen ansees å ha noen spesiell arkitektonisk eller verneverdig kvalitet. (.4 Demografiske forhold ).5 Barnehager, skole, forretninger Barnehagedekningen i området er god. Feltet vil sogne til Mørkvedmarka skole, ca 1 km unna, som har både barne- og ungdomstrinn. I forbindelse med utbygging av 1. byggetrinn i Støver Vest er det etablert trafikksikker skolevei helt fram til Mørkvedmarka. Bodin videregående skole og Høgskolen ligger begge i gangavstand (ca 2 km) fra feltet. \\bkntm13\ephortedok$\2008\05\21\ doc

218 REGULERINGSPLAN Støver Boligpark AS Støver Øst, Fase 1, Plan nr. R Plan-Evo AS (del av eksisterende reguleringsplan nr ) Naturlig bruk av forretninger, bank og post i området vil være i Kongsgården ved Mørkvedmarka skole og i Mørkvedsentret (ca 2 km).6 Topografi og vegetasjon: Området er, i likhet med Støver Vest, sydvendt og har god utsikt mot Saltenfjorden, Børvasstindan og Sulitjelmafjellene. Området er svakt skrånende fra riksvei 80 i sør opp mot jernbanen i nord lokalt noe kupert. Det meste av området er åpen tidligere slåttmark/beite. Noe vegetasjon, lauvskog, i randsone mot jernbane, i åskammen på nordsiden av jernbanen og rundt eksisterende bebyggelse..7 Klimatiske forhold sol og vind: Området har meget gunstige sol- og lysforhold, pga eksponeringen mot syd. Feltet ligger relativt godt skjermet for dominerende vindretninger (sørvest og nordlig) i sommerhalvåret men noe mer eksponert for østavind som er den dominerende vindretning i vinterhalvåret..8 Støy vegtrafikk, fly og andre støykilder: På reguleringsplanstadiet ble trafikkstøybildet fra riksvei 80 utredet og konkludert i at boligdelen skjermes fra riksvei med støyskjerm. Delvis etablert i forbindelse med parkerings-/garasjeanlegget ( FAG 2 ) som eget støygjerde / garasjebygninger og delvis ved støyvoll / terrengtilpasninger. Området er ikke eksponert for flystøy eller andre støykilder..9 Adkomstforhold: Adkomst fra riksvei 80 via forlengelse av etablert hovedadkomst S2 Støverveien som går langs sørside av Støver Vest. Det vil også bli etablert planfri kryssing av riksvei 80 i Støverbakken via gangbru i forbindelse med eksisterende buss-stopp..10 Grunnforhold: Det er foretatt grunnundersøkelser i området, Støver Øst har samme grunnforhold som i Støver Vest grunn som i hovedsak består av relativt tynt matjordlag over fjell..11 Vann og avløp, el.kabler og teleanlegg: Offentlig ledningsanlegg, med god kapasitet, for vann og avløp er etablert i feltet og er enkelt å tilkople. Avløp føres til etablert pumpestasjon plassert sør for Rv80 ved Nessielva. VVA-planarbeidet er oppstartet og vil bli koordinert med kommunalteknisk seksjon. Feltet er også godt tilrettelagt for El- og teleanlegg i forbindelse med utbyggingen i Støver Vest. Blant annet er det etablert ny trafo i området. \\bkntm13\ephortedok$\2008\05\21\ doc

219 REGULERINGSPLAN Støver Boligpark AS Støver Øst, Fase 1, Plan nr. R Plan-Evo AS (del av eksisterende reguleringsplan nr ) 3. Planprosessen:.1 Planprosess / Deltakere i prosessen: Utbyggingsselskap Støver Boligpark AS har deltatt ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Plan-Evo AS er engasjert til å bistå i arbeidet med utarbeidelse av planen..2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid: Det ble avholdt plankonferanse med Bodø kommune, plankontoret For oppstartsprotokoll - se BILAG 3. Oppstart planarbeidet ble kunngjort i Avisa Nordland 20. september se BILAG 4..3 Innspill til planarbeidet: Det er ikke kommet tilbakemeldinger, verken offentlige instanser eller privatpersoner. (.4 Samarbeid. Jfr. Plan- og bygningsloven 27-1) 4. Planforslaget:.1 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål: På grunn av reguleringsplanens detaljeringsnivå bortfaller krav om egen bebyggelsesplan. Det legges opp til følgende reguleringsformål: a) Byggeformål: Byggeområder (PBL 25.1 ledd nr. 1). Boliger m/ tilhørende anlegg. B 11 B19: Det legges til rette for 202 boenheter. 8 stk. eneboliger ( herav 1 eksisterende bolig ) og 194 boenheter i rekkehus/flermannsboliger - med to, tre- og fireroms leiligheter. b) Trafikkformål: Offentlige trafikkområder (PBL 25.1 ledd nr. 3). Kjørevei m/fortau, Gang-og sykkelvei og Annen veigrunn. S2, B1, B2, G/S11 og AV1: Offentlig veigrunn; Kjørevei og fortau. Veiene bygges som type samlevei S2, adkomstvei A2 og gang- og sykkelvei GS1 iht Statens vegvesens klassifiseringssystem i håndbok 018. Det etableres fortau både langs samlevei S2 og adkomstveier B1 og B2. I likhet med Støver Vest er gang- og sykkelvei langs S2 gjort om til fortau. \\bkntm13\ephortedok$\2008\05\21\ doc

220 REGULERINGSPLAN Støver Boligpark AS Støver Øst, Fase 1, Plan nr. R Plan-Evo AS (del av eksisterende reguleringsplan nr ) Gang-og sykkelvei G/S 11, følger eksisterende adkomstvei (Gammel-Støver vei) fra busstopp ved Rv 80 og opp i feltet veien tillates også benyttet som adkomstvei til eksisterende boliger samt nye eneboliger. G/S 11vil bli knyttet sammen med sykkelveinett på sørsiden av Rv 80 ved at det blir etablert planfri kryssing via ny bru. G/S 11 vil i fase 2 av utbyggingen av Støver Øst bli bygget videre ut med planfri overgang med jernbanen og inn i Støvermarka. På initiativ fra grunneiere som driver uttak av tømmer i Støvermarka, er det opparbeidet traktorvei gjennom hele området opp til bueskytterbanen innenfor Breiva med tilknytning til Soløyvannsveien for uttransport av trevirke - slik at opprinnelig tenkt tømmertransport langs G/S 11 gjennom Støver Øst vil utgå. Båndlagt areal for framtidig riksveitrase er foreslås omregulert dels til felles grøntanlegg og dels til boligformål. Denne endring er avhengig av endelig vedtak i Veipakke Salten om å legge framtidig riksveitrasè enten på nordsiden av jernbanen eller utvidelse av dagens veitrasè. c) Friområder: Offentlige friområder (PBL 25.1 ledd nr. 4). Sti / turvei. Sti Stier binder sammen lekeplasser / friområder i delfeltene på en trafikksikker måte og knytter Støverfeltet ( både Vest og Øst ) til stisystemet i elveparken langs Futelva. d) Spesialområder: Spesialområder (PBL 25.1 ledd nr. 6). Frisiktsone ved vei. Frisiktsoner: Her skal det ikke plasseres faste eller løse objekter som kan være til hinder for tilstrekkelig sikt. e) Fellesområder: Felles lekeareal for barn, FLB 2-4. Fellesareal for garasjer, FAG 2. Felles grøntanlegg, FGA 1 Felles avkjørsel FA 13. Fellesområdene skal eies og vedlikeholdes av beboerne i felleskap. \\bkntm13\ephortedok$\2008\05\21\ doc

221 REGULERINGSPLAN Støver Boligpark AS Støver Øst, Fase 1, Plan nr. R Plan-Evo AS (del av eksisterende reguleringsplan nr ).2 Arealoppgave: Totalt regulert areal 56,2 daa. Byggeformål: Boliger B 11 B19 m/ tilhørende anlegg Trafikkformål: Kjørevei m/fortau, Gang-og sykkelvei, og annen veigrunn S2, B1-B2, G/S11 og T11: Friområder: Sti / turveier. Sti Fellesområder: Felles lekeareal for barn FLB 2-5 Felles grøntanlegg FGA 1 Fellesareal for garasjer/parkering FAG2. 30,0 daa 14,3 daa 0,6 daa 11,3 daa For skjematisk framstilling av arealene - se BILAG 5..3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur, og mengder: Utnyttelsesgrad og byggehøyder er fastsatt i reguleringsplanen. BYA er satt til 36 % for alle byggeområder samlet. % BYA for hvert delfelt tillates å variere innenfor følgende maksimumsgrenser: B11 55% BYA B12 37% BYA B13 48% BYA B14 54% BYA B15 34% BYA B16 36% BYA B17 30% BYA B18 28% BYA B19 28% BYA FAG2 40% BYA Maks mønehøyde varierer fra 9 m for delfelt B12, B13, B17 til 11 m for delfeltene B11, B14, B15, B16, B19 og 12 m for B18 ( grunnet parkeringskjeller ). B15 og B19 bygges i sin helhet i 3 etasjer mens øvrige felt vil være ha en variasjon mellom 2 og 3 etasjer. Felles garasjeanlegg FAG 2 har BYA på 40 % og maks mønehøyde på 5 m..4 Demografiske forhold: Planområdet antas etter utbygging å ha mellom beboere. Da området vil få en relativt variert sammensetning av boligtyper, vil forskjellige segment \\bkntm13\ephortedok$\2008\05\21\ doc

222 REGULERINGSPLAN Støver Boligpark AS Støver Øst, Fase 1, Plan nr. R Plan-Evo AS (del av eksisterende reguleringsplan nr ) av befolkningen kunne forventes å bosette seg her. Det er likevel grunn til å anta at en overvekt av unge barnefamilier i etableringsfase vil komme til å dominere. Innslag av yngre beboere vil også være stort. Feltets nærhet til marka, elveparken og gode adkomst til skoler (alt fra barneskole til høgskole) prefereres ofte av barnefamilier..5 Vegetasjon behandling av eksisterende og ny: Området er for det meste åpent, med eksisterende åker og eng. Randvegetasjon og vegetasjon rundt eksisterende bebyggelse søkes bevart. Ny beplantning, spesielt med tanke på leplanting vil gi områdets uteareal bedre kvalitet..6 Klima: Planens innvirkning på klimatiske forhold Utbyggingen vil ikke ha nevneverdig innvirkning på de lokalklimatiske forhold. Området er relativ utsatt for østavind slik at det vil være fordelaktig med etablering av levegger for å sikre gode uteplasser.7 Trafikk - samordnet areal og trafikkplanlegging: Trafikkstøy. Støyskjermingstiltak for trafikkstøy fra Rv 80 langs hele planområdet i form av støygjerde/garasjer i FAG 2. Parkeringsdekning. - For eneboligfelt B17 settes krav til 2 plasser på egen tomt for hovedleilighet og 1 plass for evt. bileilighet / hybel. - For leilighetsbygg settes krav til ca 1,5 biloppstillingsplass for hver leilighet enten på egen tomt eller tilordnet i felles parkeringsanlegg FAG2. Feltet vil få etablert planfri kryssing med Rv 80 i Støvebakken via bru for gang- og sykkelvei G/S11. Adkomst til feltet skjer gjennom forlengelse av etablert samlevei S2 Støverveien. Adkomst- og samlevei i feltet etableres med fortau. Det er også en sammenhengende forbindelse av fortau/ gang-og sykkelsti ut av området, samt ett nett av stier og grøntområder mellom delfeltene i boligområdet, noe som gir en god tilrettelegging for syklister og fotgjengere både internt i feltet og videre ut i området bl. annet elveparken langs Futelva.. Når det gjelder kollektivtrafikk, finnes det i dag ett relativt godt rutetilbud langs RV 80 med stoppested i Støverbakken. Busstrafikk inn i området synes ikke aktuelt pr i dag kan kanskje bli aktuelt ved full utbygging!.8 Utvendige oppholds- og lekeareal / lekeplasser: Feltet har en rekke lekeplasser og oppholdssoner. Sammen med Støver Vest etableres ett sammenhengende sentralt gangstisystem helt fra Futelva som vil knytte hele Støverfeltet direkte til elveparken og gjennom planfri kryssing med jernbane også til Vallemarka. I tillegg til regulerte lekeplasser vil felles grøntarealer langs jernbane gi store muligheter for varierte uteaktiviteter. \\bkntm13\ephortedok$\2008\05\21\ doc

223 REGULERINGSPLAN Støver Boligpark AS Støver Øst, Fase 1, Plan nr. R Plan-Evo AS (del av eksisterende reguleringsplan nr ) Kort beskrivelse av områdets fire lek-/oppholdsareal: Lek-/oppholdsområde FLB 2. Er feltes store oppholdsareal. Her skal det være tillatt å bygge gapahuk, danseplatting og lignende. Toppen av området har god utsikt og vil kunne være ett signalpunkt for felles uteaktiviteter ihele feltet. Areal lengst mot nord er relativt flatt, ligger lunere til og er egnet for utplassering av lekeutstyr for småbarnslekeplass med sandkasse, huske, bord og benker. Lek-/oppholdsområde FLB 3. Lekeplassen ligger relativt lunt til og er solrik og er i tilknytning til gangstier. Er relativ flatt og egner seg for en balløkke på ca 20 x 10 m For øvrig utsyres den med lekeutstyr for litt større barn. Lek-/oppholdsområde FLB 4. Lekeplassen ligger lunt til, er solrik og inneholder en liten skog som skal bevares. Utsyres med lekeutstyr som for småbarnslekeplasser. Lek-/oppholdsområde FLB 5 Ligger solrikt og lunt til. Liten bekk gjennom området blir for en stor del lagt i rør langs dette lekeareal kan det være mulig å la bekken være åpen og lage noe spennende i forbindelse med det (f.eks lita bru, liten andedam etc) Utsyres med lekeutstyr som for småbarnslekeplasser. Generelt for alle lekeplasser er at de avskjermes mot vei/trafikkområde med gjerde. 5. Andre tiltak i forbindelse med planen:.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder med forslag om tiltak: Det forventes en positiv effekt i endring av trafikkforholdene i området Støverbakken ved at privat avkjørsel fra riksvei 80 stenges og at eksisterende fotgjengerfelt erstattes med planfri kryssing med gangbru..2 Eventuelle økonomiske konsekvenser for Bodø kommune barnehage, skole, kommunaltekniske anlegg og lignende: Det er ingen kjente økonomiske konsekvenser for Bodø kommune i forbindelse med planen. Det er inngått utbyggingsavtale med kommunen i forholdet til tilrettelegging og opparbeiding av feltet. Plan-Evo AS, \\bkntm13\ephortedok$\2008\05\21\ doc

224 BODØ KOMMUNE FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN PLAN R STØVER ØST FASE 1. Dato for siste behandling i planutvalget den Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER 1. PLANOMRÅDE: Disse bestemmelser gjelder for et område som er avmerket på reguleringsplan R , i målestokk 1:1000 og datert med plangrense. Planområdet s areal er på 56,26 daa. På grunn av reguleringsplanens detaljeringsnivå bortfaller krav om egen bebyggelsesplan. 2. OMRÅDET REGULERES TIL FØLGENDE FORMÅL:. Byggeområder: Område for boliger med tilhørende anlegg.. Offentlige trafikkområder: Gate med fortau Gang- og sykkelvei Jernbane Annen veigrunn. Friområder: Turvei / sti. Spesialområder: Frisiktsoner ved vei. Fellesområder: Fellesareal for garasjer Felles lekeplass for barn Felles avkjørsel Felles grøntanlegg

225 3 BYGGEOMRÅDER: B11- B19. Område for boliger med tilhørende anlegg. 3.1 Byggehøyde: B12, B13 og B17: Innen området kan det oppføres boligbygg med tilhørende garasjer og uteboder. Mønehøyde eller bygningens største høyde skal ikke være over 9,0 m. Høydene måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. B11, B14, B15 og B16: Innen området kan det oppføres boligbygg med tilhørende garasjer og uteboder. Mønehøyde eller bygningens største høyde skal ikke være over 11,0 m. Høydene måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. B18: Innen området kan det oppføres boligbygg med tilhørende garasjeanlegg i sokkel. Mønehøyde eller bygningens største høyde skal ikke være over 12,0 m. Høydene måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. B19: Innen området kan det oppføres boligbygg med tilhørende garasjeanlegg i sokkel. Mønehøyde eller bygningens største høyde skal ikke være over 12,0 m. Høydene måles fra gjennomsnittlig planert terreng. For alle byggeområdene innen planområdet skal det anlegges lekeplass ved inngangssonen til bolighusene, i henhold til kommunens vedtekt til plan- og bygningslovens 69 nr Utnyttelsesgrad. Utnyttelsesgraden er maksimum 36 % BYA for hele byggeområdet ( B11-B19 ) samlet. % BYA for hvert delfelt tillates å variere innenfor følgende maksimumsgrenser: B11 55% BYA B12 37% BYA B13 48% BYA B14 54% BYA B15 34% BYA B16 36% BYA B17 30% BYA B18 28% BYA B19 28% BYA FAG2 40% BYA 3.3 Parkeringsdekning. - For eneboligfelt B17 settes krav til 2 plasser på egen tomt for hovedleilighet og 1 plass for evt. bileilighet / hybel. - For leilighetsbygg settes krav til ca 1,5 biloppstillingsplass for hver leilighet enten på egen tomt eller tilordnet i felles parkeringsanlegg FAG2.

226 - For felt B19 skal 50 % av biloppstillingsplassene anlegges i eller under bebyggelsen i feltet. 4 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER: Alle offentlige trafikkområder oppbygges og dimensjoneres iht kommunalteknisk norm for Bodø kommune. 4.1 Gate med fortau. Veigrunn for å sikre areal for kjørevei med fortau. Reguleringsbredde 12,5 m for vei S2. Reguleringsbredde 11,0 m for vei B1 og B Gang- og sykkelvei. Veigrunn for å sikre areal for gang- og sykkelvei. Reguleringsbredde 6,5 m for vei GS-11. For del av parsell ( Sorenskriver Astrupsvei ) tillates kjøring til eiendommer langs denne. 4.3 Jernbane. Eksisterende areal til jernbane. Byggegrense på 30 m fra senter jernbanespor. 4.4 Annen veigrunn. Område som er nødvendig for å sikre areal til veiformål fyllinger og terrengbearbeiding. 5 FRIOMRÅDER: 5.1 Turvei / stier. Areal til gruset stisystem som binder sammen lekeplasser i området, danner en felles grønn tråd gjennom hele Støverutbyggingen og tilknyttes elveparken langs Futelva. Reguleringsbredde 4,0 m. 6 SPESIALOMRÅDER: 6.1 Frisiktsoner ved vei. Her skal det ikke plasseres faste eller løse objekter som kan være til hinder for tilstrekkelig sikt. 7 FELLESOMRÅDER: 7.1 FAG 2. Fellesanlegg parkering. Felles parkeringsplass for feltene B11, B12, B14, B15, og B16. Det fremmes egen bebyggelsesplan for området om det skal utnyttes til garasjeanlegg.

227 Mønehøyde eller bygningens største høyde skal ikke være over 5,0 m. Høydene måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. BYA får ikke overstige 40%. 7.2 FLB 2-4. Felles lekeareal for barn. Hvor det legges til rette for lekeplass i inngangssone iht gjeldene kommunalteknisk norm pr. januar Innenfor området kan det plasseres installasjoner som naturlig hører til leke- og oppholdsanlegg. 7.3 FA 13. Felles avkjørsel. Felles avkjørsel til eiendommene B17.6, B17.7 og B17.8 i delfelt B FGA 1. Felles grøntanlegg. Felles friområde for hele planområdet. Innenfor området kan det plasseres installasjoner som naturlig hører til leke- og oppholdsanlegg, samt kolonihager. 8. FELLESBESTEMMELSER: 8.1 Sikkerhetsgjerde mot jernbane. Gjerde langs jernbane skal etableres i hel lengde innen brukstillatelse for boliger gis. 8.2 Veitrafikkstøy. Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn Lden 55 db på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden ( 20-07) ikke overstige L5AF 70 db. Krav til innendørs støynivå skal være tilfredstilt med de krav til luftskifte/ventilasjon som følger av teknisk forskrift Støyberegninger skal foreligge ved byggesøknad for feltene B11, B12, B16 og B Mindre vesentlige unntak fra disse reguleringsbestemmelser kan hvor særlige grunner taler for det, tillates av planutvalget innenfor rammen avplan- bygningslov og gjeldende bygningsvedtekter for kommunen. 9. VERNEVERDIGE FUNN: 9.1 Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner, REKKEFØLGEBESTEMMELSER: 10.1 Planskilt overgang i form av bru over Rv80 med tilslutning til Gammelveien, skal være etablert innen det gis brukstillatelse for boliger i den østre enden av feltet, dvs. feltene B16, B18 og B Støyskjerm mot veitrafikkstøy, slik den er vist på plankartet, skal være etablert før det gis brukstillatelse for berørte boliger.

228 10.3 Leke- og oppholdsareal innen planområdet skal være opparbeidet og ferdigstilt før det gis brukstillatelse for nye boliger Sikkerhetsgjerde mot jernbanelinjas nordside skal være satt opp, og være godkjent av Jernbaneverket før det gis brukstillatelse for nye boliger. Gjeldende utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og utbygger av Støver Øst skal reforhandles med sikte på å få realisert sikkerhetsgjerde på nordsiden av jernbanelinja.

229

230 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 08/140 Bystyret Saltenstrategier Sammendrag Salten Regionråd har i møte 5. juni 2008 under SR-sak 15/08 fattet følgende enstemmige vedtak: Forslag til Saltenstrategier for perioden vedtas som Regionrådets strategidokument for inneværende valgperiode. Dokumentet legges til grunn for partnerskapsavtale med Nordland Fylkeskommune. Strategiene konkretiseres i eget handlingsprogram som utarbeides i samråd med partnerskapet og framlegges for Regionrådet til godkjenning høsten Salten Regionråd har ved brev av 7. juli 2008 bedt om at kommunene i Salten slutter seg til vedtatte strategier. Saksutredning Innledning Salten Regionråd har de siste valgperiodene utviklet en egen strategiplan knyttet til det regionale samarbeid kalt Saltenstrategier. Dette har blitt en innarbeidet prosess, som over tid har bidratt både til å klargjøre fokus for det regionale samarbeidet, prioritere oppgaver og sette klare forventninger til omgivelsene om hva regionrådet skal beskjeftige seg med. Til å lede arbeidet med å utarbeidet Saltenstrategier har det vært nedsatt en styringsgruppe bestående av: Kjell Magne Johansen leder regionrådsleder/ordfører Saltdal Odd-Tore Fygle ordfører Bodø Berit Woie Berg politiker opposisjonen Steigen Elin Eidsvik rådmann Hamarøy Ole Petter Nybakk rådmann Beiarn Jørn M Sørvig plan- og næringssjef Nordland fylkeskommune Terje Hammerfjeld har av styringsgruppa vært engasjert som prosjektleder for arbeidet. Gjennomført prosess i regionen Saltenstrategiene har denne gang vært underlagt en bredere prosess enn tidligere; - Høsten 2007 utarbeidet en egen prosjektgruppe et utfordringsdokument, som trakk opp noen sentrale strategiske utfordringer for Salten. - Dette dokumentet ble sendt ut til kommuner, organisasjoner og andre sentrale aktører som utgangspunkt for å gi innspill til det videre strategiarbeidet. - Første vurdering av materialet ble gjort i regionrådets møte 21. februar Saltentinget (med de 9 kommunestyrene i Salten) ble avholdt i Bodø mars 2008, hvor innspill til Salten-strategiene var hovedtema. - Innkomne innspill og konklusjoner fra debattene i Regionrådet og Saltentinget er av styringsgruppa oppsummert i foreliggende dokument som ble vedtatt i Regionrådet i møte møte 5. juni 2008 (SR-sak 15/08).

231 Overordnede mål for det regionale samarbeidet De overordnede målene for det regionale samarbeidet i Salten kan oppsummeres i tre hovedpunkt: A. Salten skal være i front nasjonalt mht. velfungerende regionalt samarbeid. Gjennom felles innsats skal det skapes positive resultater for alle de 9 kommunene, og samarbeidet skal være kjennetegnet av; - fokus på konkrete resultater - bred og inkluderende arbeidsform - åpne og tillitsfulle prosesser B. Salten Regionråd skal være et effektivt redskap for kommunene, fylkeskommunen og staten sitt behov for regional helhetstenkning. Gjennom konkrete samarbeidsprosjekter skal regionrådet bidra til resultater innenfor; - løsning av offentlige driftsoppgaver - løsning av regionale utviklingsoppgaver - planlegging og realisering av god offentlig infrastruktur C. Salten-strategiene definerer regionens felles ambisjoner, og vi skal måles på gjennomføringen av disse - at vi gjør det vi sier vi skal gjøre! Felles regionale satsinger i perioden Det legges her opp til tre typer satsinger de neste fire årene: - Hovedsatsingen - Andre viktige utviklingsoppgaver i regionen - Andre oppgaver i Salten Regionråd Det legges opp til en (1) stor hovedsatsing, med hovedfokus på rekruttering og kompetanse. Den vil i stor grad måtte finansieres ved bruk av regionale utviklingsmidler, fortrinnsvis en kombinasjon av fylkeskommunens utviklingsmidler og DA-midler i Bodø. Videre er det definert ytterligere 3 sentrale regionale utviklingsoppgaver, som vil kreve mindre grad av ekstra finansiering i perioden. Til slutt er det oppsummert en del andre oppgaver i regi av Salten Regionråd, som det vil være behov for å ha oppmerksomhet på i perioden. Forslag til vedtak 1. Bodø kommune slutter seg til vedlagte Salten Strategier for Bystyret i Bodø vil prioritere interkommunalt samarbeid i tråd med de vedtatte strategiene og bidra aktivt når disse skal konkretiseres i eget handlingsprogram høsten Svein Blix Rådmann

232 Trykte vedlegg: Salten Strategier

233 Salten Regionråd Dokument: doc Saltenstrategier Side: 1 av 10 SALTENSTRATEGIER mai INNLEDNING Salten Regionråd har de siste valgperiodene utviklet en egen strategiplan knyttet til det regionale samarbeid kalt Saltenstrategier. Dette har blitt en innarbeidet prosess, som over tid har bidratt både til å klargjøre fokus for det regionale samarbeidet, prioritere oppgaver og sette klare forventninger til omgivelsene om hva regionrådet skal beskjeftige seg med. Saltenstrategiene har denne gang vært underlagt en bredere prosess enn tidligere; - Høsten 2007 utarbeidet en egen prosjektgruppe et utfordringsdokument, som trakk opp noen sentrale strategiske utfordringer for Salten. - Dette dokumentet ble sendt ut til kommuner, organisasjoner og andre sentrale aktører som utgangspunkt for å gi innspill til det videre strategiarbeidet. - Første vurdering av materialet ble gjort i regionrådets møte 21. februar Saltentinget (med de 9 kommunestyrene i Salten) ble avholdt i Bodø mars 2008, hvor innspill til Salten-strategiene var hovedtema. - Etter den tid har en egen styringsgruppe, ledet av ordfører og regionrådsleder Kjell Magne Johansen (Saltdal), utarbeidet foreliggende forslag til plandokument. Dokumentet er ført i pennen av innleid rådgiver Terje Hammerfjeld. Det er viktig å presisere at dette er en strategisk plan, som har som formål å peke ut retning og hovedoppgaver for det regionale arbeidet i denne valgperioden. I løpet av høsten 2008 vil det utvikles konkretiserte handlingsplaner innenfor hvert av de prioriterte satsingsområdene, inkludert økonomispørsmål. Vedtatt i Salten Regionråd 5. juni 2008 (SR-sak 15/08) Dato: Revisjon: A

234 Salten Regionråd Dokument: doc Saltenstrategier Side: 2 av BEHOV FOR SAMLET GREP I SALTEN Arbeidet med de ny Salten-strategiene har vist at det skjer store endringer i behovene for regionalt samarbeid, samtidig som forutsetningen for å løse oppgaver i fellesskap er endret. Spesielt følgende forhold gjør det nødvendig å fornye regionens strategiske samarbeidsplattform Salten-strategiene; Behovet for flere innbyggere og bedre tilgang på arbeidskraft Det er i ferd med å oppstå et stort gap mellom antall arbeidsplasser og antall arbeidstakere i regionen. I løpet av de neste årene vil både offentlige og private virksomheter ha behov for å rekruttere et betydelig større antall arbeidstakere enn det som per dato finnes i Salten. I enkelte kommuneorganisasjoner er nå over halvparten av de ansatte over 50 år, og tilsvarende situasjon finnes i en rekke enkeltbedrifter og bransjer. Befolkningstallene for de siste årene viser i tillegg at regionen mister innbyggere i aldersgruppen år. Det er netto utflytting i denne aldersgruppen i samtlige kommuner. Folketallsveksten i Salten er i all hovedsak knyttet til store fødselsoverskudd i Bodø kommunene, mens de øvrige kommunene i lang tid har opplevd nedgang i antall innbyggere, og da spesielt i de yngre årskullene. På den ene siden har vi altså behov for et stort antall nye arbeidstakere, mens vi på den andre siden per dato ikke evner å rekruttere nye innbyggere i den mest kritiske aldersgruppen (20 40 år). Dersom vi ikke evner å håndtere denne situasjonen vil vi i løpet av få år oppleve problemer med å opprettholde velferdstilbud i offentlig sektor og se redusert aktivitet i mange private virksomheter. Tradisjonelt har vi hatt sterk fokus på å utvikle nye/flere arbeidsplasser i regionen. Dette er fortsatt viktig, men det er i dag viktigere å sikre tilgang på arbeidskraft og nye innbyggere i alle deler av regionen. DA-satsingen i Bodø Bodø har høyere arbeidsgiveravgift enn resten av regionen/landsdelen. Som kompensasjon for dette tilbakeføres det betydelige ressurser til Bodø-samfunnet, i form av såkalte DA-midler. I en periode på 7 år kan Bodø forvente å motta ca 1 milliard kroner, som settes inn i store utviklingsoppgaver. De største satsingene er knyttet til Universitetsoppbygging, Havneutvikling og Kulturkvartalet. Utover dette skal det brukes betydelige beløp på bedriftsutvikling, byutvikling og infrastruktur. Det ligger en stor utfordring i å sikre at denne satsingen får størst mulig nytte for hele regionen. Det dreier seg om to forhold; - At DA-midlene brukes på oppgaver av stor regional betydning. Dette er blant annet sikret gjennom fokus på Havn, Kulturkvartal og Universitet. Vedtatt i Salten Regionråd 5. juni 2008 (SR-sak 15/08) Dato: Revisjon: A

235 Salten Regionråd Dokument: doc Saltenstrategier Side: 3 av 10 - At større utviklingsoppgaver finansiert av DA-midler blir koblet sammen med tilsvarende satsinger i de andre kommunene i regionen. Dersom ikke dette skjer vil vi kunne oppleve at satsinger i Bodø og Salten blir parallelle satsinger. Det ligger derfor en stor utfordring i Salten-samarbeidet framover; Vi må evne å samordne regionale satsinger med DA-satsingen i Bodø. De betydelige ressursene som ligger i DA-systemet vil gi Bodø mulighet til å ta en motor-rolle i mange sammenhenger, som resten av regionen må utnytte best mulig. Dette stiller også krav til at Bodø evner å inkludere resten av regionen i utviklingsoppgaver som er av stor felles interesse/betydning for regionen. Ny partnerskapsordning mellom Salten og Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune har varslet en ny praksis i det regionale utviklingsarbeidet fra Målet er å legge ut en vesentlig del av fylkets utviklingsmidler til de ulike regionene i fylket. Det arbeides med en modell for hvordan dette skal skje, inkludert beløpsstørrelser og organisasjonsmodell. Det forventes at det etableres en partssammensatts styringsmodell i Salten, bestående av regionrådet/kommunene, næringslivet og FOU-institusjoner, på linje med den styringsmodellen som ble benyttet i RDA-samarbeidet. Salten kan forvente 8-10 millioner kroner per år i planperioden, hvor det også vil bli stilt krav om lokal medfinansiering utover dette beløpet. Behov for en finansiell strategi Situasjonen kan altså kort oppsummeres slik; - Det er store behov for felles innsats i regionen - Bodø kompenseres med betydelige midler på grunn av høyere arbeidsgiveravgift (DA) - Nordland fylke tilfører regionen utviklingsmidler i en samlet pott. På denne bakgrunn anbefales det etablert en prinsipiell finansiell strategi for finansiering av regionale utviklingsoppgaver i Salten i perioden ; I finansiering av felles satsinger skal fylkeskommunale utviklingsmidler og DAmidler i Bodø sees i sammenheng, hvor DA-midlene vil bidra til å gi regionale utviklingsoppgaver økt kraft. Litt om tidsperspektivet Den nye partnerskapsavtalen med fylkeskommunen vil bli utviklet høsten 2008, med sikte på realisering fra Det betyr at det vil være en del uavklarte spørsmål knyttet til økonomi og styring/organisering når denne strategiplanen behandles i Regionrådet og den enkelte kommune. Dette får også som konsekvens at høsten 2008 må brukes til å forberede de satsingene som ligger i dette plandokumentet. Endelig igangsetting av kostnadskrevende aktivitet må vente til begynnelsen av Vedtatt i Salten Regionråd 5. juni 2008 (SR-sak 15/08) Dato: Revisjon: A

236 Salten Regionråd Dokument: doc Saltenstrategier Side: 4 av OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN De overordnede målene for det regionale samarbeidet i Salten kan oppsummeres i tre hovedpunkt: A. Salten skal være i front nasjonalt mht. velfungerende regionalt samarbeid. Gjennom felles innsats skal det skapes positive resultater for alle de 9 kommunene, og samarbeidet skal være kjennetegnet av; - fokus på konkrete resultater - bred og inkluderende arbeidsform - åpne og tillitsfulle prosesser B. Salten Regionråd skal være et effektivt redskap for kommunene, fylkeskommunen og staten sitt behov for regional helhetstenkning. Gjennom konkrete samarbeidsprosjekter skal regionrådet bidra til resultater innenfor; - løsning av offentlige driftsoppgaver - løsning av regionale utviklingsoppgaver - planlegging og realisering av god offentlig infrastruktur C. Salten-strategiene definerer regionens felles ambisjoner, og vi skal måles på gjennomføringen av disse - at vi gjør det vi sier vi skal gjøre! 4. FELLES REGIONALE SATSINGER Det legges her opp til tre typer satsinger de neste fire årene: - Hovedsatsingen - Andre viktige utviklingsoppgaver i regionen - Andre oppgaver i Salten Regionråd Det legges opp til en (1) stor hovedsatsing, med hovedfokus på rekruttering og kompetanse. Den vil i stor grad måtte finansieres ved bruk av regionale utviklingsmidler, fortrinnsvis en kombinasjon av fylkeskommunens utviklingsmidler og DA-midler i Bodø. Videre er det definert ytterligere 3 sentrale regionale utviklingsoppgaver, som vil kreve mindre grad av ekstra finansiering i perioden. Til slutt er det oppsummert en del andre oppgaver i regi av Salten Regionråd, som det vil være behov for å ha oppmerksomhet på i perioden. Vedtatt i Salten Regionråd 5. juni 2008 (SR-sak 15/08) Dato: Revisjon: A

237 Salten Regionråd Dokument: doc Saltenstrategier Side: 5 av HOVEDSATSINGEN: PROFILERING, OMDØMMEBYGGING, REKRUTTERING OG KOMPETANSE FLERE SIDER AV SAMME SAK Vi må ta inn over oss følgende virkelighet: - Vi har behov for flere innbyggere og arbeidskraft - Det er økende mobilitet i arbeidsmarkedet - Begge i et parforhold er opptatt av karriere - De yngre generasjonene er mer kravstore til jobb og bosted. - Kultur- og fritidstilbud har stor betydning for bostedsvalg - Vi må øke vår attraktivitet og konkurranseevne overfor de som kan tenke seg en framtid i Salten. For å møte denne virkeligheten må vi kombinere internt og eksternt rettede strategier; Internt i regionen må vi øke innsatsen knyttet til kompetanseutvikling og sikre oss at de som bor her i dag, vil være her i framtiden også. Eksternt må vi styrke regionens rekrutteringsevne, fra andre deler av landet og fra utlandet. Dette vil kreve at regionens profil/omdømme blir langt mer synlig utenfor Salten, slik at vi blir sett som et reelt alternativ for langt flere enn i dag. Det er derfor et sett av prosjekter og virkemidler som må på plass i en samlet tung satsing for å skape mer robusthet og vekstkraft i alle deler av regionen. Følgende hovedoppgaver skal ha høy prioritet i planperioden: Oppgave 1: Profil- og rekrutteringsprogram nasjonalt og internasjonalt Det skal i løpet av høsten 2008 utvikles et flerårig profil- og rekrutteringsprogram for regionen. Formålet er å starte et langsiktig arbeid med profilbygging, og iverksette operative tiltakt for økt rekruttering, det være seg mot utdanningssteder, utflyttede saltenværinger, utvalgte områder i utlandet, mv. Utgangspunktet for prosjektutviklingen skal være prosjektet Bodø i vinden, som er et nylig igangsatt prosjekt i Bodø, finansiert i hovedsak fra DA Bodø. Det forutsettes lagt inn tilsvarende finansiering fra regionen for øvrig, i hovedsak finansiert gjennom fylkeskommunens utviklingsmidler. Oppgave 2: Salten Kompetanse Det arbeides med å etablere en felles kompetansesatsing i Salten, forankret i Høgskolen i Bodø / Universitetssatsingen og øvrige kompetansetilbydere i regionen. Målsettingen er å styrke rekruttering av arbeidskraft med rett kompetanse til privat og offentlig sektor, gjennom oppbygging av et samlet system for utdanning og etter- /videreutdanning, tilrettelagt i alle deler av regionen. Vedtatt i Salten Regionråd 5. juni 2008 (SR-sak 15/08) Dato: Revisjon: A

238 Salten Regionråd Dokument: doc Saltenstrategier Side: 6 av 10 Salten kompetanse vil kunne fokusere på flere parallelle strategier; - Skape maksimal effekt av Universitetsetableringen i Bodø - Samordne lokale tjenester knyttet til kompetanseheving, bl.a. RKK og Studiesenter Salten. - Sørge for av kompetanseleverandørene er oppdatert på kompetansebehovet i privat/offentlig sektor - Være en pådriver for økt FOU-arbeid i regionen Det skal utvikles en egen prosjektplan for Salten Kompetanse i løpet av høsten 2008, hvor oppgaver og økonomi er tydeliggjort og forankret godt hos Høgskolen og de øvrige partene i prosjektet. Oppgave 3: Satsing på lærlinger og trainee-ordninger Det skal utvikles en felles program for økt bruk av lærlinger og traineer i regionen, basert på det pågående trainee-programmet i regionens næringsliv. Det er viktig å inkludere også kommuneorganisasjonenes behov for slike løsninger. Hensikten er å gi ungdom i regionen og nyutdannede fra andre områder mulighet til en god påkobling til arbeidsmarkedet i regionen. Høsten 2008 brukes til å utvikle/videreutvikle programmet mht. målsettinger, aktiviteter og finansieringsmodeller. Oppgave 4: Videreutvikle næringssamarbeidet i regionen Næringsapparatet i kommunene står helt sentralt i utvikling og gjennomføring av lokale og regionale satsinger/prosjekter. Det er av stor betydning at næringsselskap og kommunale næringsmedarbeidere utvikler sitt nettverkssamarbeid videre, og at man klarer å ivareta de gode samarbeidsarenaene med næringslivet som ble skapt gjennom RDA-ordningen. Dette nettverket bør i fortsettelsen også drøfte muligheten for felles bransjerettede prosjekter/program i Salten, og spille inn slike muligheter. Vedtatt i Salten Regionråd 5. juni 2008 (SR-sak 15/08) Dato: Revisjon: A

239 Salten Regionråd Dokument: doc Saltenstrategier Side: 7 av ANDRE VIKTIGE REGIONALE UTVIKLINGSOPPGAVER Realisering av viktige samferdselsspørsmål i regionen Arbeidet med å forsterke samferdselsløsningen innad i regionen og mot omverdenen er et langsiktig og krevende arbeid. Salten Regionråd har så langt vært en aktiv pådriver for å sikre felles regionale prioriteringer innenfor denne sektoren, og initiert arbeidet med Saltenpakken. Det er gjennom årene lagt ned betydelig innsats for å påvirke nasjonale beslutninger knyttet til flyplass, havnespørsmål, jernbanespørsmål og veispørsmål. I den siste perioden er det foretatt et felles innspill til arbeidet med Nasjonal Transportplan, som det er av stor betydning å følge opp. I dette ligger også behovet for å realisere Båtpakke Salten. Oppgave 5: Bli enige om framtidig prioriteringer innenfor samferdselssektoren. Det er nødvendig i løpet av denne valgperioden å gjennomføre en tydeligere prioriteringsprosess i regionen. Dette vil øke sannsynligheten for at samferdselsprosjekter i regionen vinner fram i den regionale og nasjonale kampen Et aktivt folkehelsearbeid Folk i Norge og Salten har god helse. Levealderen er blant de høyeste i verden. Men vi bruker like fullt stadig mer av samfunnets midler til sykestell. Salten har gode forutsetninger for å lykkes i et målrettet folkehelsearbeid. Det politiske miljøet ser utfordringene, vi har et utstrakt regionalt samarbeid og flere gode enkelteksempler. Satsingen i Hamarøy kommune er forbilledlig og Salten Friluftsråd er en solid drivkraft i regionen. Nordland fylkeskommune skal i årene framover satse mer ressurser på dette området og søker samarbeid med regionene i Nordland. I tillegg til dette har vi en natur og en kultur som gir grobunn for aktivitet og rike og varierte opplevelser for befolkningen. Det er ikke uten grunn at 92 % av nordlendingene går på tur. Målsettingen med en forsterket fokus på folkehelse må være at befolkningen får flere og bedre leveår. Et viktig ledd i arbeidet er også å utjevne forskjellene i helsestatistikken knyttet til ulike sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Et godt tilbud innenfor forebyggende helsearbeid og friluftsliv kan i tillegg gi en positiv profilering av regionen/kommunene. Oppgave 6: Frisk i Salten Salten Regionråd vil sammen med Salten Friluftsråd arbeide for en enda bedre satsing på folkehelse, i nært samspill med blant annet Nordland fylkeskommune. Dette skal ikke erstatte det arbeidet som gjøres i hver enkelt kommune, men snarere bidra til å forsterke dette. Det forutsettes at det i løpet av høsten 2008 utvikles en egen prosjektplan på dette området, som også bidrar til å avklare hva som er lokale oppgaver og hvilke oppgaver som løses bedre på regionalt nivå. Vedtatt i Salten Regionråd 5. juni 2008 (SR-sak 15/08) Dato: Revisjon: A

240 Salten Regionråd Dokument: doc Saltenstrategier Side: 8 av Regionalt kultursamarbeid Det er nylig igangsatt et felles kultursamarbeid i Salten, som det er knyttet store forventninger til. Visjonen er at Salten skal framstå som en samlet kulturregion der tradisjon, opplevelse og tilhørighet er bærende elementer. De sentrale oppgavene i dette arbeidet vil være; - Utvikle nettverk for kultursjefer / -rektorer - Salten Kulturfond - International Youth Film Festival Salten - Kulturhistoriske knagger - Ungdomscamp - Kompetansebank - Kultur som næring Oppgave 7: Gjennomføre vedtatt handlingsplan for kultursamarbeidet Kultursamarbeidet er tuftet på en egen handlingsplan, og satsingene er finansiert i fellesskap av kommunene, Nordland fylkeskommune og Salten Forvaltning. Vedtatt i Salten Regionråd 5. juni 2008 (SR-sak 15/08) Dato: Revisjon: A

241 Salten Regionråd Dokument: doc Saltenstrategier Side: 9 av ANDRE VIKTIGE OPPGAVER I SALTEN REGIONRÅD Regionrådets viktigste rolle er å initiere og få i gang de satsingene som er definert foran, samt å sikre at sentrale aktører innenfor de ulike satsingsfeltene blir involvert og koordinert. I tillegg til dette prosjektrettede utviklingsarbeidet vil Salten Regionråd også bruke tid på følgende oppgaver i den kommende perioden; - Være arena for kommunenes behov for å finne fram til gode interkommunale løsninger for sin tjenesteproduksjon Mange oppgaver er i dag løst interkommunalt. Eksemplene er mange (se vedlegg). Det forventes økt behov for interkommunale løsninger på flere saksområder i årene framover. Spesielt vil dette kunne merkes i de minste kommunene, som i verste fall vil kunne oppleve problemer med å rekruttere nødvendig kompetanse/kapasitet innenfor sin tjenesteproduksjon. Det er i denne sammenheng viktig at regionrådet gjøres til en arena for drøfting av slike spørsmål, og at det etableres regionale prosjekter der dette er formålstjenlig for å vurdere grunnlaget for samarbeidsløsninger. Det bør gjennomføres en drøfting/vurdering av hvordan slike samarbeidsløsninger skal organiseres i framtiden, i form av Interkommunale selskaper eller ved bruk av vertskommunemodellen. - Bidra til økt fokus på miljøspørsmål, innenfor samferdsel, offentlig planlegging, kraftproduksjon og utbygging/drift av kommunale anlegg. Regionrådet vil i sitt arbeid legge vekt på miljømessig gode løsninger på ovennevnte områder, og sikre at miljøperspektivet blir en integrert del av arbeidet. Det er for øvrig igangsatt egen prosess knyttet til klimaplaner innenfor kommunenes egen driftsoppgaver, i regi av Salten Forvaltning. - Drive aktivt påvirkningsarbeid for å sikre regionens og den enkelte kommunes interesser i nasjonale spørsmål og landsdelsspørsmål Det vil løpende dukke opp saker som krever felles drøfting og uttalelse eller handling fra regionrådet. Det kan være spørsmål av felles interesse for hele regionen, eller spørsmål som er viktig for en enkelt kommune - hvor man har nytte av å få regionen med seg. - I all sin virksomhet er det viktig at Regionrådet er et åpent og tillitsfullt samarbeidsorgan for kommunene i Salten, som inviterer til samarbeid og gode kompromisser. Det betyr at det jevnlig må legges opp til gode prosesser mellom kommunene, utover det arbeidet som skjer i selve Regionrådet. Saltentinget hvor alle kommunestyrene møtes skal gjennomføres minst en gang til i denne valgperioden. Vedtatt i Salten Regionråd 5. juni 2008 (SR-sak 15/08) Dato: Revisjon: A

242 Salten Regionråd Dokument: doc Saltenstrategier Side: 10 av ORGANISERING OG STYRING Gjennomføringen av Saltenstrategier vil være forankret i to styringsorgan; Partnerskap Salten og Salten Regionråd. Partnerskap Salten Dette vil være det regionale styret for forvaltning av regionale utviklingsmidler tildelt av Nordland fylkeskommune, og underlagt en egen partnerskapsavtale. I all hovedsak vil det være Hovedsatsingen Profilering, rekruttering, kompetanse som vil være naturlig å forankre her. Det forventes at Hovedsatsingen må kunne disponere en vesentlig andel av de regionale utviklingsmidlene som tildeles fra fylket i planperioden. Salten Regionråd For de andre satsingsfeltene/oppgavene i strategiplanen forutsettes de gjennomført innenfor rammen av dagens organisering av Salten Regionråd / sekretariatet. Gjennomføringsapparatet Utviklingsarbeidet i Salten er i sterk utvikling, spesielt på grunn av DA-satsingen i Bodø og en ny partnerskapsmodell med fylkeskommunen. Det er i dag en rekke aktører som bidrar sterkt i ledelse, koordinering og gjennomføring av utviklingsoppgaver; - Team Bodø - DA Bodø (forankret i Nordland fylkeskommune) - Fagmiljøet i Nordland fylkeskommune - Salten Forvaltning - Salten Regionråd (sekretariatet) - Meløy Næringsutvikling - Fauna (Fauske) - Saltdal Industri- og Næringshage - Sjøfossen Næringsselskap (Beiarn og Gildeskål) - Næringsmedarbeidere i Nord-Salten-kommunene I sum utgjør dette en betydelig styrke for Salten-regionen, men det er over tid en fare for at vi arbeider for mye parallelt og uten god koordinering. I løpet av høsten 2008 vil den nye partnerskapsordningen med fylkeskommunen komme på plass, og det vil i den sammenheng være naturlig/nødvendig å engasjere en leder/koordinator for dette arbeidet. Det er med andre ord lett at vi etablerer ytterligere en utviklingsadministrasjon i regionen. Salten Regionråd vil derfor ta initiativ til en drøfting av denne problemstillingen med de berørte partene, ikke minst for å sikre et mest mulig effektivt samarbeid og en god/tydelig arbeidsdeling mellom de ulike aktørene. VEDLEGG Eksisterende samarbeidsløsninger i Salten-regionen Vedtatt i Salten Regionråd 5. juni 2008 (SR-sak 15/08) Dato: Revisjon: A

243 Interkommunalt samarbeid og eierskap i Salten Forpliktende årlige driftsutgifter (2006) Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold KS ? Salten Regionråd Salten Friluftsråd Sekretariat kontrollutv Salten Kommunerevisjon Helse- og miljøtilsyn Labora Kultursamarbeid Ytre S ? RKK Indre Salten RKK Ofoten PPT Indre Salten PPT Meløy Gildeskål PPT Ofoten Interkomm. Arkiv i Nordland Salten interk. Regnsk.kontr LVK Utmarkskomm. Sammensl Salten IUA (akutt forurensn) Ofoten IUA Beredskapsnummer brann Brannalarmer (aut overvåk) Teaterinstruktør Felles legevakt Fauske-Sørf STH-felles skogetat STH-felles kultur/nær.fond STH-felles legevakt Salten Brann IKS Samarbeidsprosjekter Bredbånd (3 år) Nasjonal tjenestekatalog Studiesenter i Salten Samarb. Økonomiprogr Samarb. Barnevernprogr Samarb. Fengsel STH-felles landbr/miljø Stiftelser opprettet i samarbeid med andre kommuner Salten Museum Nordland Nasjonalparksenter Organisasjoner med avtale om økonomisk støtte Bodø Krisesenter ? ? Nord-Salten Forsøksring Sør-Salten Forsøksring Reiseliv i Hamsuns rike Radio Nord-Salten Veterinærsam. indre Salten Sum

244 Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold Eierskap i interkommunale selskaper Salten Forvaltning X X X X X X X X X Salten Kommunerevisjon X X X X X X X X X Helse- og miljøtilsyn X X X X X X X X X Salten Brann X X X X X X X X Eierskap andre selskap Bodø Industri X X X Salten Kraftsamband X SB Nordlandsbuss X X X Nordland Reiseliv X OVDS X X Sjøfossen Energi AS X Nord-Salten Kraftlag X X Siso Vekst X X A/L Biblioteksentralen X X X

245 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 08/141 Bystyret Forvaltningsrevisjonsrapport - kommunale bygg i Bodø kommune Saksgang: Møtedato: Kontrollutvalget Vedlegg: Salten kommunerevisjon IKS : Rapport: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Kommunale bygg i Bodø kommune Bakgrunn for saken Kontrollutvalget vedtok i sin sak 14/06 at det skulle gjennomføres en forvaltningsrevisjon av kommunens forvaltning og organisering av kommunale bygg. Salten kommunerevisjon IKS har utarbeidet en rapport som nå foreligger til behandling. Formålet med prosjektet er å vurdere om organisering og forvaltning av kommunens bygg er god og om man følger anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning. Følgende to problemstillinger er undersøkt: 1. Hvordan er status og dokumentasjon for forvaltningen av kommunens bygningsmasse (mht vedlikehold og kvalitet)? 2. Ivaretar kommunen anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning? Av hensyn til forvaltningsrevisjonens omfang er det for det første utelatt vurdering av behovsdekning for prioriterte brukergrupper, og dernest er det fra revisors side heller ikke gjort egne vurderinger av byggenes tilstand. Revisjonskriterier (krav og forventinger som kan stilles til den funksjon/aktivitet som undersøkes av revisjonen) er i første rekke NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle (Eiendomsforvaltningsutvalget). Herfra kommer følgende kriterier for god eiendomsforvaltning: Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. Generelle delkriterier: o Tilfredsstille prioriterte brukerbehov o Effektiv arealutnyttelse o Godt, verdibevarende vedlikehold o Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning o Målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter o En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen o Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens

246 langsiktige karakter Lovpålagte krav ovenfor eiere og brukere blir ivaretatt Problemstilling 1: Hvordan er status og dokumentasjon for forvaltningen av kommunens bygningsmasse (mht vedlikehold og kvalitet)? Fakta: Bodø kommune eier og forvalter ca m2 bygningsmasse, inkludert ca m2 boligareal. I 2000 gjennomførte Eiendomskontoret en verdivurdering av kommunens bygningsmasse. Bygningsmassen utenom boliger er i gjennomsnitt vurdert til tilstandsgrad 1, altså at bygningsmassen har hatt relativt godt vedlikehold over tid. Eiendomskontoret mener tilstandsgraden fra juli 2000 også er dagens fordeling. Totalt oppgraderingsbehov = vedlikeholdsetterslep beregnes pr 2006 å være kr 130 mill. Bodø kommune har en relativt ung bygningsmasse der nesten alt er oppført etter Vedlikeholdsinnsatsen opplyses å prioriteres der hvor behovet er størst, med satsning på skolebygg de siste 5 år (innemiljø, ventilasjon) Utvikling av vedlikeholdsinnsats pr kvadratmeter tjenestebygg : Vedlikehold tjenestebygg Kr pr m Investering Drift Utvikling av vedlikeholdsinnsats pr kvadratmeter boligareal : Vedlikehold boliger kr pr m Drift

247 Revisjonens vurderinger: Tjenestebygg: Vedlikehold har holdt et nokså lavt nivå i , med et vedlikehold i snitt tilsvarende kr 54 pr m2. Det vises til at fagmiljøer anbefaler kr 100 pr m2 som norm for å opprettholde standarden på kommunale bygg. Kommunen beveger seg i retning økt kvalitet for tjenestebygg fra 2000 til Oppsummert påpeker revisor at det i større grad gjennom nybygging og ikke vedlikehold at kommunens bygningsmasse fornyes. Kommunen har et ikke ubetydelig etterslep i vedlikeholdet etterslepet har ikke minket i 6-årsperioden. Økonomiplan ser ikke ut til å ta sikte på å rette opp situasjonen. Boliger: Det foreligger ikke en samlet oversikt som viser tilstandsvurdering/standard for boligene. Dette innebærer et for dårlig grunnlag til rapportering og etterprøvbarhet i forhold til eiernivået (kommunestyret). Problemstilling 2: Ivaretar kommunen anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning? Problemstillingen er vurdert i forhold til følgende revisjonskriterier, jfr Eiendomsforvaltningsutvalget: 1. Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen. 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendoms-forvaltningen. 3. Generelle delkriterier A - tilfredsstille prioriterte brukerbehov, B - effektiv arealutnyttelse, C - godt verdibevarende vedlikehold, D - kostnadseffektiv eiendomsforvaltning, E - målrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter, F - en hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen, G - riktige økonomiske rammebetingelser som er tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter. 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt. Revisjonens funn og vurderinger: 1. Det foreligger et overordnet politisk mål for eiendomsforvaltningen, men målsettingen er nokså overordnet og støttes ikke opp av delmål som operasjonaliserer målsettingen. Kommuneplanens målsetting i forhold til kommunale bygg må sies å ha liten betydning og innvirkning på praksis for byggforvaltningen. 2. Det foreligger ikke et eget plansystem som sier noe om målsettinger/delmål/strategier. Eiendomskontoret har ikke en egen vedlikeholdsplan hvor det fremgår hvordan vedlikeholdet skal gjennomføres fremover. Rapporteringen består i stor grad av informasjon om hvilke prosjekter som er igangsatt eller gjennomført, men det fremkommer ikke informasjoner/vurdering i forhold til om gjennomføringen er i tråd med forutsetningene. Rapporteringen er ikke systematisk i forhold til å si noe om hva gjennomføringen betyr i forhold til statusen for kommunens bygg. Statusen i forhold til etterslepet i vedlikeholdet rapporteres ikke. Rapporteringen bidrar derfor ikke til å gi eier god nok informasjon om tilstanden på området. 3. I forhold til de generelle delkriteriene for god eiendomsforvaltning vises følgende a. Eiendomskontoret gjør ikke bruk av brukerundersøkelser eller andre systematiske undersøkelser for å teste brukertilfredshet. Revisjonens egen undersøkelse gir et relativt positivt inntrykk av brukernes tilfredshet. b. Utnyttelsesgraden av boliger og tjenestebygg er svært høy.

248 c. Vurdert over noen år har Bodø kommune ikke praktisert et godt verdibevarende vedlikehold d. Sammenligningstall fra Kostra tyder på at Bodø kommune ikke avviker i spesielt stor grad fra snittet i sin Kostra-sammenligningsgruppe. Kommunen har i perioden tydelige fallende netto driftsutgifter til eiendomsdrift mens snittet for sammenligningsgruppen er stabilt. e. Det er ikke grunn til å mene at kommunen har drevet en målrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter: målsettingen har vært høyst overordnet; planleggingen har i stor grad manglet. f. Eiendomsforvaltningen i Bodø er organisert i tråd med de faglige anbefalingene med adskilte roller for eier, forvalter og bruker av eiendommene. Som for 89% av kommunene i landet har også Bodø kommunal etat som organisasjonsmodell. Eiendomsforvaltningen i Bodø kommune framstår i begrenset grad som et selvstendig styrt/planlagt område. Spørsmålet er om den ville vært bedre tjent med å vært mer løsrevet. g. Som for 80% av norske kommuner opplever Bodø kommune manglende prioritering av ressurser til planmessig vedlikehold. Det er gjort store investeringer de siste årene, men vedlikeholdsetterslepet har ikke blitt redusert. 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker. Omfattes ikke av undersøkelsen. Revisors konklusjoner og anbefalinger: Konklusjon 1: Status og dokumentasjon for forvaltning av kommunens bygningsmasse mht vedlikehold og kvalitet: Nivået på vedlikeholdet for tjenestebygg har vært for lavt til å opprettholde standarden (eller innhente vedlikeholdsetterslepet), og det samme er ifølge kommunen selv, tilfelle for boliger. Vedlikeholdet kan derfor neppe sies å ha vært verken verdibevarende eller langsiktig. Konklusjon 2: Ivaretar kommunen anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning: Forvaltningsområdet mangler et planverk og styres gjennom kommunens økonomiplan/- investeringsprogram samt en registrering/prioriteringsliste over vedlikeholdsetterslepet. Etter revisjonens oppfatning er en konsekvens av dette at systematisk informasjon og tilbakemelding til eiernivået (kommunestyret), ikke har god nok kvalitet i forhold til å rapportere om tilstand og utvikling i bygningsmassen. Den politiske målsetningen for eiendomsforvaltningen er nokså overordnet og ser ikke ut til å ha hatt så stor praktisk betydning. I forhold til organisering, anbefaler eiendomsforvaltningsutvalget at eiendomsforvaltningen bør sikres en viss selvstendighet i forhold til øvrig forvaltning. Mangel på slik frihet oppfattes som en svakhet med organisering som kommunal etat. Etter vårt syn virker Eiendomskontoret svært tett integrert i det kommunale systemet og kanskje å mangle noen av denne friheten. Anbefaling: Det kan være hensiktsmessig å vurdere om andre organisasjonsformer kan bidra til å sikre et mer verdibevarende vedlikehold samt en mer strategisk, forretningsmessig og kunderettet praksis for eiendomsforvaltningen.

249 Det kan ikke utelukkes at valg av en ny modell (kommunalt foretak/ interkommunalt foretak/ aksjeselskap) kan bidra til å bedre en del av de forhold som er kommentert. Rådmannens kommentar: Jfr kommunelovens 77 nr 6, har rapporten vært forelagt rådmannen til uttalelse. Han sier seg enig i de fleste konklusjonene, men viser til erfaringer som tilsier at foretaksmodellen ikke entydig har gitt positive erfaringer i kommuner hvor den har vært praktisert. Vurdering Salten kommunerevisjon IKS har gjennomført en revisjon i samsvar med kontrollutvalgets bestilling, men med den avgrensning at av hensyn til undersøkelsenes omfang er vurderingen av behovsdekning for prioriterte brukergrupper utelatt. Undersøkelsene som er gjennomført synes for øvrig relevante og belyser grundig de to problemstillinger som er formulert. Det trekkes fra revisjonens side konklusjoner både når det gjelder spørsmålet om status og dokumentasjon for forvaltning av kommunens bygningsmasse, og om kommunen ivaretar anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning. På begge områder forklares status, og det påpekes svakheter ved forvaltningen. Revisors anbefaling er altså at det kan være hensiktsmessig å vurdere om andre organisasjonsformer kan bidra til å sikre et mer verdibevarende vedlikehold. Dette i tråd med anbefalinger fra Eiendomsforvaltningsutvalget. Revisjonens funn peker på ulike faktorer som forklaring på status for forvaltningen av kommunale bygg. Det er f.eks vist til et konkret tall på kr 130 mill som vedlikeholdsetterslep, det vises til at ressursinnsatsen per kvadratmeter er lavere enn hva en fagnorm tilsier, og det vises til nedadgående utvikling av vedlikeholdsinnsats pr kvadratmeter bygningsmasse i perioden Dette er i det vesentlige faktorer av bevilgningsmessig art, og er dermed et spørsmål om politisk prioritering. På den andre side peker revisjonen også på klare styrings- og rapporteringsmessige svakheter ved eiendomsforvaltningen. Svakheter på dette området kan medføre at beslutninger fattes på et utilfredsstillende grunnlag. Uansett eventuelle vurderinger av endret organisasjonsform eller behov for økte bevilgninger, bør det vurderes forbedringer av styringsinformasjon (herunder planlegging) og rapportering jfr de funn rapporten viser til. Som et innspill til kontrollutvalgets videre arbeide oversendes saken med følgende Innstilling til vedtak (innstiling til bystyret): 1. Forvaltningsrevisjonsrapporten Kommunale bygg i Bodø kommune er forelagt bystyret i Bodø og tas til etterretning. 2. Administrasjonen bes merke seg revisors konklusjoner og anbefalinger. 3. Kommunestyret vil trekke frem og påpeke følgende forhold for videre oppfølgning fra administrasjonen a. Rapportens påpekninger av styrings- og rapporteringsmessige svakheter ved eiendomsforvaltningen.

250 Inndyr, 30. mai 2008 Lars Hansen Sekretær for kontrollutvalget Trykte vedlegg: - rapporten - saksprotokoll fra kontrollutvalget

251 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET KOMMUNALE BYGG I BODØ KOMMUNE Februar 2008

252 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for kommunene i henhold til kommunelovens 78 nr 2. Formålet med forvaltningsrevisjon er å utføre systematiske undersøkelser av den kommunale tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og økonomiske forvaltning, herunder se etter muligheter til forbedringer, eventuelt påpeke svakheter og mangler. Kontrollutvalget i Bodø kommune vedtok i sak 14/06 den , at Salten kommunerevisjon skulle gjennomføre en undersøkelse av kommunens forvaltning og organisering av kommunale bygg. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen har vært forvaltningsrevisor Svein Erik Moholt. Bodø, den Arne Willy Hillestad oppdragsansvarlig revisor Svein Erik Moholt forvaltningsrevisor 2

253 INNHOLD: 0. SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER Formål Problemstillinger Definisjoner og avgrensninger METODE OG GJENNOMFØRING REVISJONSKRITERIER FAKTA OG VURDERINGER Hvordan er status og dokumentasjon for forvaltningen av kommunens bygningsmasse (mht vedlikehold og kvalitet)? Fakta Vurderinger Praktiseres god eiendomsforvaltning i tråd med definisjonen? Revisjonskriterier Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsf Generelle delkriterier KONKLUSJONER ANBEFALINGER RÅDMANNENS KOMMENTAR 31 VEDLEGG NR. 1 Rådmannens kommentarer VEDLEGG NR. 2 Anbefaling i forhold til organisering av eiendomsforvaltningen VEDLEGG NR. 3 Vedlikehold av eiendommer VEDLEGG NR. 4 Brukerundersøkelse Bodø kommune VEDLEGG NR 5 Brukerundersøkelse Tronheim Eiendom VEDLEGG NR 6 Betraktning vedr. tilstand i bygningsmassen, Tjenestebygg, Bodø Kommune 3

254 0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon har i dette prosjektet hatt som formål å undersøke om organisering og forvaltning av kommunens bygg er god og om man følger anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning. 1. For det første har vi vurdert hvordan status og dokumentasjon for forvaltning av kommunens bygningsmasse er mht vedlikehold og kvalitet. 2. For det andre har vi vurdert om kommunen ivaretar anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning Foruten den rene tilstandsvurderingen i forhold til bygningsmassen, har kriteriene til god eiendomsforvaltning fastsatt i utredningen til Eiendomsfovaltningsutvalget 1, vært lagt til grunn i denne rapporten. Utviklingen har fra år 2000 til 2006, når det gjelder tjenestebygg, medført en stor satsing på nybygg (over prioritert standard) samtidig som relativ andel i tilstandsklasse 1 (anbefalt standard) har gått noe tilbake. Volumet i tilstandsklasse 2 (under prioritert standard), har økt samtidig som den relative andelen er redusert. På boligsiden finnes ikke en samlet tilstandsklassifisering, noe som vanskeliggjør rapportering i forhold til eiernivået. Nivået på vedlikeholdet for tjenestebygg har vært for lavt til å opprettholde standarden (eller innhente vedlikeholdsetterslepet), og det samme er ifølge kommunen selv, tilfelle for boliger. Vedlikeholdet kan derfor neppe sies å ha vært verken verdibevarende eller langsiktig. Det er derfor behov for å øke vedlikeholdsinnsatsen i årene fremover. Det er også revisjonens oppfatning at kommunen ikke har hatt et godt nok system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen, og at kommunens overordnede målsetning ikke har hatt så stor betydning for praksisen. I forhold til organisering av eiendomsforvaltning anbefaler Eiendomsforvaltningsutvalget at den bør sikres en viss grad av selvstendighet i forhold til øvrig forvaltning. Etter revisjonens syn virker Eiendomskontoret svært tett integrert i det kommunale systemet. Det kan derfor være grunn til å anta at eiendomsforvaltningen ikke har den selvstendighet Eiendomsforvaltningsutvalget etterlyser. Det kan derfor være aktuelt å vurdere om andre organisasjonsformer kan bidra til å sikre et mer verdibevarende vedlikehold samt en mer strategisk, forretningsmessig og kunderettet praksis for eiendomsforvaltningen. Rådmannen har hatt rapporten til gjennomgang og er enig i de fleste av rapportens konklusjoner, men mener at eiendomsforvaltningen i all hovedsak er godt organisert. 1 NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle 4

255 1. INNLEDNING I følge forskrift skal kommunens virksomhet være gjenstand for forvaltningsrevisjon. Gjennomføringen av prosjektet er godkjent av- og på oppdrag fra kontrollutvalget i Bodø kommune, sak 14/06. Kontrollutvalget ønsker belyst om organisering og forvaltning av Bodø kommunes bygningsmasse er hensiktsmessig, og muligheter og begrensninger i denne forbindelse. Mange av vurderingene/kriteriene i denne rapporten baserer seg på føringer i NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. november 2003, Avgitt til Kommunal- og regionaldepartementet 5. november Meldingen gjør en utgreining om bl.a. eiendomsforvaltning generelt, om forutsetninger for organisering av kommunal eiendomsforvaltning og om tilstanden for kommunal og fylkeskommunal eiendomsforvaltning. 2. FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER 2.1 Formål Formålet med dette prosjektet er å vurdere om organisering og forvaltning av kommunens bygg er god og om man følger anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning. 2.2 Problemstillinger Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Hvordan er status og dokumentasjon for forvaltningen av kommunens bygningsmasse (mht vedlikehold og kvalitet)? 2. Ivaretar kommunen anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning? 2.3 Avgrensninger Forvaltning av kommunale bygg kan omhandle alle faser i et byggs livssyklus, alt fra erverv, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (fdvu), avhending, riving, gjenbruk og deponering. I denne forvaltningsrevisjonen vil fokus være rettet mot å gi en beskrivelse av status og dokumentasjon for kommunale bygg samt hvilke rutiner for vedlikehold/internkontroll man har. For å avgrense denne rapporten har det vært nødvendig å utelate å vurdere behovsdekning for prioriterte brukergrupper. Prioriteringen her fremkommer i kommunens ferske Boligsosiale handlingsplan. Dette er i seg selv en omfattende oppgave. 5

256 Når det gjelder data for tilstandsvurdering for bygg (grupper), baserer denne revisjonen seg på tall fra Eiendomskontoret. Det er ikke gjort en egen vurdering av byggenes tilstand. 3. METODE OG GJENNOMFØRING Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Innsamlingen av data baserer seg både på intervju med aktuelle personer på Eiendomskontoret, innsamling av statistiske data, dokumentstudier og spørreskjemaundersøkelse blant utvalgte brukere av kommunale bygg. 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utledning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. I denne undersøkelsen har vi lagt til grunn: - Virksomhetsplan for kommunen - Økonomiplan - Norsk Kommunalteknisk Forening Kartlegging av kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger. - KOSTRA - NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, (Eiendomsforvaltningsutvalget). 4.1 Organisering av eiendomsforvaltningen Det finnes ikke noe veileder eller kriterier for internkontroll for god eiendomsforvaltning i kommunene, men utredningen fra Eiendomsforvaltningsutvalget, NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, angir kriterier for god eiendomsforvaltning. Denne er det viktigste revisjonskriterium som legges til grunn i denne rapporten. Eiendomforvaltningssutvalget (2004) mener at organisering av eiendomsforvaltning bør ta utgangspunkt i rollene som eier, forvalter og bruker av eiendommen. Den vanligste modellen for kommunale bygninger er at kommunestyret ivaretar eierrollen, et bygge- og eiendomskontor ivaretar forvalterrollen og de enkelte fagetatene som skole, helse og omsorg osv. utgjør brukerrollen for sine respektive bygninger. Se mer detaljert om dette i vedlegg God eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltningsutvalget (2004) definerer god eiendomsforvaltning som det å gi brukerne gode og effektive bygninger til lavest mulig kostnader. I sin innstilling anbefaler utvalget kriterier for god eiendomsforvaltning. Disse kriteriene er: 6

257 Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. Generelle delkriterier: o Tilfredsstille prioriterte brukerbehov o Effektiv arealutnyttelse o Godt, verdibevarende vedlikehold o Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning o Målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter o En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen o Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter Lovpålagte krav ovenfor eiere og brukere blir ivaretatt 5. FAKTA OG VURDERINGER 5.1 Hvordan er status og dokumentasjon for forvaltningen av kommunens bygningsmasse (mht vedlikehold og kvalitet)? FAKTA Materialet i faktadelen baserer seg på innspill fra Eiendomskontoret i kommunen. I brev fra Eiendomskontoret til Salten kommunerevisjon IKS, fremgår det at: Innledning Bodø kommune eier og forvalter ca m² bygningsmasse inkludert ca m² boligareal. I boligareal inngår også boliger eid av Bodø kommunale boligstiftelse. Bygninger eid gjennom kommunale foretak inngår ikke i grunnlaget. Å sikre riktig vedlikehold av alle kommunale bygg og boliger er en hovedutfordring for Bodø kommune. Målet er å tilby brukere bygninger og lokaler med en akseptabel standard. Det skal ikke medføre helserisiko å oppholde seg i kommunens bygninger. Tilstandsvurdering I år 2000 ble det foretatt en gjennomgang av kommunens tjenestebygg, Verdivurdering av kommunens bygningsmasse. Hensikten var å etablere en overordnet oversikt av tilstand og verdi på kommunens bygningsmasse, og på bakgrunn av dette anslå oppgraderingsbehov. Tilstandsvurderingen er gjennomført i henhold til prinsippene i NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk. Hvert bygg er vurdert med hensyn til teknisk tilstand, innemiljø og funksjonalitet i hht en skala der tilstandsgrad 0 kjennetegner meget god tilstand, og tilstandsgrad 3 kjennetegner meget dårlig tilstand. Kommunens bygningsmasse (gjelder ikke boliger) er i gjennomsnitt vurdert til tilstandsgrad 1. Dette indikerer at store deler av bygningsmassen har hatt et relativt godt vedlikehold over tid. 7

258 Tabell 1 2 under viser utvikling i standard for kommunens tjenestebygg fra 2000 til Kontorbygg M2 Kultur- og forskningsb M2 Tilstandsgrad Beredskapsbygg/lager/ verksted M2 Helsebygninger M2 Sum M2 % fordeling % 37% % 39% % 23% % 1% Totalt % 100% Tistand 0-1 Tilstand ,9 % 15,1 % 77,9 % 22,1 % 68,4 % 31,6 % 78,4% 56,4 % 21,6% 43,6 % 51,6 % 48,4 % 60,4 % 39,6 % 73,9 % 26,1 % 74,4% 76,1% 25,6% 23,9% Andelsøkning på 1,7% for T 0-1 totalt Tabell 1 - Utvikling i standard i perioden (tall for Skjerstad er trukket ut av materialet). Tabellen viser kommunens tjenestebygg fordelt på tilstandsgrad og type bygg. Tabellen er oppdatert med nye bygg frem til Tilstandsklasse 0 er tilnærmet nybygg, - Tilstandsklasse 1 innebærer at bygget er stort sett uproblematisk, - Tilstandsklasse 2 innebærer at bygget er lite hensiktsmessig, - Tilstandsklasse 3innebærer at bygget er i meget dårlig stand. Tabellen viser at kommunen beveger seg i retning av økt kvalitet for tjenestebygg totalt sett i 6-års perioden, men at også volumet for tilstandsklasse 2 har økt: - Tilstandsklasse 0: 44,6% økning i antall kvadratmeter. - Tilstandsklasse 1: 13% økning i antall kvadratmeter. - Tilstandsklasse 2: 14,9% økning i antall kvadratmeter. - Tilstandsklasse 3: uendret antall kvadratmeter I denne perioden har andelen bygg med tilstandsgrad 1 eller bedre, økt med 1,7% totalt sett (bygningsmassen fra Skjerstad er trukket ut). For de store servicesektorene kulturbygg (skole, barnehage med mer) og helsebygninger har volumet bygg med tilstandsgrad 1 eller bedre, økt med hhv 10% og 13,5%. Dette har vært en meget stor satsing, og standardhevingen skyldes i stor grad nybygg. Økningen i volum under tilstandsklasse 0 (ny) skyldes at bygg klassifiseres nedover. I et eget notat fra Eiendomskontoret (Vedlegg nr 6), Betraktning vedrørende tilstand i bygningsmassen, gis en vurdering av dynamikken i utviklingen i tilstand for bygningsmassen (tjenestebygg). Her fremgår det at: Dersom det bygges en skole på 3600m2 og man tar utgangspunkt i at bygget kan karakteriseres som tilstandsgrad 0 utgjør ikke dette mer enn knapt 2% av samlet bygningsmasse. Når det samtidig er større løpende slitasje på eksisterende bygg enn Bodø 2 Tabellen er satt sammen av data fra den nevnte rapporten fra år 2000 og data fra Eiendomskontoret fra Tabellen er satt sammen av tall for 2000 fra rapporten Verdivurdering av kommunens bygningsmasse, Multiconsult AS, år 2000, og tall for år 2006 fra Bodø kommune, Eiendomskontoret. 8

259 kommune reparerer og vedlikeholder, blir det samlede resultat knapt målbart. Vi kan derfor, med rimelig stor sikkerhet, fastslå at den tilstandsgrad vi registrerte i juli år 2000 også er dagens fordeling. Oppgraderingsbehov Om dette sier Eiendomskontoret følgende: Bodø kommunes tjenestebygg er i gjennomsnitt vurdert til tilstandsgrad 1. Det er imidlertid en del bygg med tilstandsgrad 2, og enkelte med tilstandsgrad 3. Det er blant disse byggene det eksisterer et oppgraderingsbehov. Totalt oppgraderingsbehov er i 2006 vurdert til 130 mill kr. Oppgraderingsbehovet fremkommer som prisen for å løfte dagens bygningsmasse opp til valgt ambisjonsnivå. Bystyret har i kommuneplanen for 2004 målsatt ambisjonen til tilstandsgrad 1 i henhold til NS 3424, Tilstandsanalyse av byggverk. Oppgraderingsbehovet er synonymt med vedlikeholdsetterslepet. Administrasjonen har i tillegg foretatt egen gjennomgang av bygningsmassen. Det er registrert nærmere 500 vedlikeholdsoppgaver. Kostnadene er grovt beregnet til 132 mill kr. Alderssammensetning av all bygningsmasse Om dette sier Eiendomskontoret følgende: Bodø kommune har en relativt ung bygningsmasse. Tilnærmet all bygningsmasse er ført opp etter Tabellen under viser oppføring av nybygg fordelt på 10-års perioder. Det er ikke foretatt beregninger av vektet gjennomsnittlig alder. ÅR Boliger Kontor bygg Kultur- og forskn.bygg, skole Kultur- og forskn.bygg, barnhage. Kultur- og forskn.bygg, andre Helsebygn. Sykehjem Helsebygn. øvrige Beredskapsbygg/ lager/ verksted Før (4)* (4)* Sum *Antall moderniseringer (påbygn/ombygning.) Tabell 2 Alderssammensetning av all bygningsmasse (tabell fra Eiendomskontoret) Sum Vedlikeholdsinnsats tjenestebygg Om dette sier Eiendomskontoret følgende: Vedlikeholdsinnsatsen innenfor tjenestebygg har over tid blitt prioritert dit hvor behovet har vært størst. De siste fem år har det i første rekke vært satset på skolebygg. Mye av innsatsen er knyttet til forbedring av innemiljø gjennom blant annet etablering av ventilasjon. 9

260 Ordinært vedlikehold skal i utgangspunktet opprettholde opprinnelig standard i bygningsmassen. Tiltak som følger av nye forskriftskrav søkes finansiert over investeringsbudsjettet. I planperioden frem til 2010 prioriteres brannsikring av bygg samt ventilasjon i skole og barnehager. Tilnærmet all kommunal bygningsmasse er i bruk, unntak er gammel svømmehall og tidligere Bodin sykehjem. Svømmehallen er i håndgitt til en gruppering som vurderer bygningen til kunsthall. Bodin sykehjem er midlertidig lokale for barnehagen Barnas hus. Tabellen under viser utvikling av vedlikeholdsmidler for bygg i kategorien tjenestebygg. Midler finansiert over investering er i all hovedsak knyttet opp til tiltak som følge av endrede forskriftskrav. Tabellen viser også utvikling av antall kvadratmeter bygningsmasse. Drift Investering Sum Antall År kr kr kr m Tabell 3 - Utvikling av vedlikeholdsmidler for tjenestebygg (tabell fra Eiendomskontoret). Diagrammene under viser utvikling av vedlikeholdsinnsats pr kvadratmeter tjenestebygg og for boligareal. Vedlikehold tjenestebygg Kr pr m Investering Drift Diagram 1 Vedlikehold tjenestebygg år (diagram fra Eiendomskontoret). 10

261 Vedlikehold boliger kr pr m Drift Diagram 2 Vedlikehold boliger år (diagram fra Eiendomskontoret). Boliger Det legges i større grad enn før økt vekt på skreddersøm av boliger. Nye og eksisterende boliger skreddersys i forhold til målgruppene. Boligsosial plan er rullert i Kommunen har derfor et oppdatert grunnlag i forhold til behov for boliger. Boligene er prioritert i forhold til følgende brukergrupper: - personer med rusproblemer - personer med psykiske lidelser - personer med andre funksjonshemminger - nybosatte flyktninger - økonomisk svakstilte Det foreligger ellers ikke en samlet standard/tilstandsoversikt for boligsiden. Standarden oppfattes av Eiendomskontoret å være generelt bra. Når det gjelder eldreboligene på Volden ble det en god del fokus i media. Ifølge Eiendomskontoret var det en spesiell situasjon omkring disse boenhetene. Disse skulle inngå i et eget fortettingsprosjekt på 90-tallet. Vedlikehold på boligene var derfor utsatt. Når prosjektet likevel ikke ble noe av, ble boligene tatt inn i porteføljen igjen, og de hadde da en dårlig tilstand. I avslutningsfasen av dette forvaltningsrevisjonsprosjektet fikk vi tilgang til et notat fra Eiendomskontoret til Økonomikontoret ang Perspektivbudsjett status og utfordringer i eiendomsforvaltningen. I forhold til det brevet fra Eiendomskontoret vi baserer vår rapport på, er det slik vi ser det ikke informasjoner som endrer vurderinger i denne rapporten VURDERINGER Tjenestebygg Som vist så har kommunen en relativt ung bygningsmasse siden tilnærmet alt er ført opp etter Og eksempelvis er det eldste sykehjemmet fra Og det har de siste årene vært investert i betydelig grad i nye bygg. 11

262 Som det fremgår av Diagram 1, så har vedlikeholdet i perioden holdt et nokså lavt nivå. Dette når man ser bort fra investeringskomponenten (som ifølge Eiendomskontoret i hovedsak har gått til tiltak som følge av endrede forskriftskrav ). For fireårsperioden har vedlikeholdsnivået i gjennomsnitt vært på kr 54,- per kvadratmeter, og som vist til i vedlegg 3 Vedlikehold av eiendommer, har fagmiljøer konkludert med at kr 100,- per kvadratmeter bør være en norm for å opprettholde standarden på kommunale bygg. Dette betyr at kommunen ikke klarer å prioritere nok ressurser til å opprettholde standarden på byggene. Tabell nr 1 viser at kommunen beveger seg i retning av økt kvalitet for tjenestebygg totalt sett i 6-års perioden. Endring i standard i en stor bygningsmasse er tids- og kostnadskrevende, men i denne perioden har andelen bygg med tilstandsgrad 1 eller bedre, økt med 1,7% totalt sett. For de store servicesektorene kulturbygg (skole, barnehage med mer) og helsebygninger har volumet bygg med tilstandsgrad 1 eller bedre, økt med hhv 10% og 13,5%. Dette har vært en meget stor satsing, og standardhevingen skyldes nærmest utelukkende nybygg. For 6-års perioden ( ) var det også en vekst i volumet på nærmere 15% for bygg i tilstandsklasse 2. Dette betyr at to mindre eller ett større bygg er nedklassert til standard 2. Vedlikeholdsnivået bidrar til at tilstanden på byggene er dalende. Bygg med standard 0, nedgraderes til standard 1, og bygg med standard 1, nedgraderes til 2. Oppsummert må det sies at det i større grad er gjennom nybygging og ikke vedlikehold, at kommunens bygningsmasse fornyes. Dette betyr at brukere av eldre bygg i begrenset grad vil oppleve store forbedringer i standard. I spørreskjemaundersøkelsen gjennomført i denne rapporten i forhold til ledere i skolesektoren (se side 17), fremgår likevel følgende: 7 mente at teknisk standarden i eget bygg var forbedret siste tre år, 6 mente den var uendret og 5 mente den var redusert (av 21 aktuelle skoler i kommunale bygg). Det opplevde inntrykket er på ingen måte udelt negativt. Kommunen har et ikke ubetydelig etterslep i vedlikeholdet, og etterslepet har ikke minket i 6- årsperioden. Det ser ut fra Økonomiplan heller ikke ut til at det for kommende fireårsperiode tas sikte på å rette opp denne situasjonen. Boliger På boligsiden foreligger det altså ikke en samlet oversikt/statistikk som viser tilstandsvurdering/standard for boligene. Etter vårt syn gir dette et for dårlig grunnlag til rapportering og etterprøvbarhet i forhold til eiernivået (kommunestyret). Som det går frem av Diagram 2, brukes det en god del ressurser på vedlikehold. Men slitasjen er stor og ifølge årsmeldingen for 2005 mener kommunen selv at: innsatsen må økes for å opprettholde et riktig vedlikeholdsnivå. Her går det også frem at planlagt vedlikehold utsettes til fordel for kortsiktig vedlikehold for å gjøre boligene utleibare. Eiendomskontoret mener likevel selv at standarden på boligene generelt sett er forsvarlig, og at situasjonen for boligene på Volden, var et unntak. 12

263 5.2 Praktiseres god eiendomsforvaltning i tråd med definisjonen? Revisjonskriterier Eiendomsforvaltningsutvalget (2004) sin definisjon på god eiendomsforvaltning er: 1. Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen. 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. 3. Generelle delkriterier A - tilfredsstille prioriterte brukerbehov, B - effektiv arealutnyttelse, C - godt verdibevarende vedlikehold, D - kostnadseffektiv eiendomsforvaltning, E - målrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter, F - en hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen, G - riktige økonomiske rammebetingelser som er tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter. 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt. Gjennomgang av kriteriene: Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen. FAKTA I NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, presiseres dette kriteriet på følgende måte: Politisk bestemte mål, strategier og planer for eiendommene og den forvaltningen som skal ivareta disse, bør utformes skriftlig og vedtas formelt for å gi grunnlag for en god eiendomsforvaltning. Ved evalueringen av eiendomsforvaltningen i en bestemt kommune er det disse politiske målene som blir kriterier for god eiendomsforvaltning i denne kommunen. For at eiendomsforvaltningen skal kunne foregå på en rasjonell, målrettet og effektiv måte i forhold til de overordnede målene, må det også stilles krav til eiendomsforvaltningens planleggings- og styringssystem på det taktiske nivået. Som vist til ovenfor under pkt 5.1 Målsettinger for og organisering av eiendomsforvaltningen, foreligger det et overordnet politisk mål for eiendomsforvaltningen. Dette framgår av kommuneplan , langsiktig målsetting (LM) 12: Kommunale bygg: Som mål og øvre begrensning for kvaliteten i kommunens bygningsmasse settes tilstandsgrad 1 etter NS 3424 ved at vedlikeholdsinnsatsen finansieres over internhusleie. Tilstandsgrad 1 kan kort beskrives som godt nok. Det vil si at dersom virksomheten i bygningen ikke fungerer etter hensikten, så må årsaken søkes i andre forhold enn bygningens tilstand/inneklima. 13

264 Litt av tenkningen som ligger bak målsettingen, finnes også i budsjett 2004, Økonomiplan : Tilstandsgrad 1 innebærer at bygningene har svakheter som kan virke forstyrrende på virksomheten som drives der. Kostnadene ved å holde et høyere ambisjonsnivå står ikke i et rimelig forhold til negative konsekvenser av slike forstyrrelser. VURDERING Målsettingen er et resultatmål og gir en konkret og klar føring for hvordan status/tilstand kommunale bygg skal ha. Til tross for dette er målsettingen nokså overordnet og støttes ikke opp av delmål som operasjonaliserer målsetningen i forhold til hva det skal tas tak i og når det skal være ferdig. Dette kommer vi mer inn på i kriteriet under som går på planlegging og styring. Målsettingen trådte i kraft fra 2004, men av materialet ovenfor går det fram at fra år 2000 til 2006 var utviklingen i standarden for kommunale bygg, ikke i tråd med målsettingen. Andelen bygg i klasse 0 har økt betraktelig på grunn av stor nybyggingsaktivitet, og andelen med tilstandsklasse 1 har gått tilbake. Det har også vært en økning i volumet bygg med tilstandsklasse 2, selv om den relative andelen er redusert. Kommunen har lagt vekt på å fase ut gamle bygg til fordel for nye mer funksjonelle. Men i forslaget til ny Økonomiplan , framgår det at: Bodø kommune har de siste årene hatt svært høye investeringsutgifter. Analysen viser at dette ikke kan fortsette. Av hensyn til den store lånebelastningen må kommunen redusere nybyggaktiviteten fremover. Ikke på grunn av at det ikke er i tråd med kommuneplanens målsetting. Vurdert på denne bakgrunn må kommuneplanens målsetting i forhold til kommunale bygg sies å ha hatt liten betydning og innvirkning på praksis for byggforvaltningen. I målsettingen ligger det også en formulering om at vedlikeholdet skal finansieres over internhusleie. Dette har så langt bare trådt i kraft på boligsiden Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. FAKTA Om dette kriteriet fremgår det at: Dette innebærer at eiendomsforvaltningen planlegger sine aktiviteter og sin ressursbruk ut fra vedtatte mål og rapporterer om tilstand, prosesser og resultater i forhold til målene. 14

265 Målsetning for eiendomsforvaltningen Det foreligger ikke en egen plan for eiendomsforvaltningen i kommunen, men i kommuneplan for finnes følgende målsetninger for området: Kommunale bygg (langsiktig målsetting 12): - Som mål og øvre begrensning for kvaliteten i kommunens bygningsmasse settes tilstandsgrad 1 etter NS 3424 ved at vedlikeholdsinnsatsen finansieres over internhusleie. Tilstandsgrad 1 kan kort beskrives som godt nok. Det vil si at dersom virksomheten i bygningen ikke fungerer etter hensikten, så må årsaken søkes i andre forhold enn bygningens tilstand/inneklima. Kommunens boligpolitikk: - Etter sosialtjenesteloven er kommunen forpliktet til å finne husvære for den som ikke klarer det selv og har ansvar for planlegging, etablering og drift av boliger med heldøgns omsorgstjenester for dem som på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker har behov for det. Dette ansvaret ivaretas gjennom handlingsplan for eldreomsorg, eldreplan og handlingsplan for psykisk helse. - Medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Ulike grupper der det er behov for et kommunalt boligengasjement: ungdom, økonomisk vanskeligstilte, bostedsløse, omsorgs/trygdeboliger, sosialt vanskeligstilte. Planlegging/styring Kommunen har et investerings- og vedlikeholdsprogram som en del av budsjett og økonomiplan. Av denne framgår alle større investeringstiltak i planperioden, inkludert nye bygninger og større vedlikeholdsprosjekter. Men det foreligger ikke et eget plansystem som sier noe om målsettinger/delmål/strategier for byggforvaltningen. Bodø kommune ved Eiendomskontoret har ikke en egen vedlikeholdsplan hvor det fremgår hvordan vedlikeholdet skal gjennomføres fremover. Det foreligger med det heller ingen delmål i forhold til hva som skal være gjennomført innen gitte tidspunkter (milepæler). Det er derfor ikke noen målsetninger virksomheten kan vurderes i forhold til. Brukerne kan ikke etterprøve intensjoner om når deres prosjekt skal være ferdig. Politikerne kan ikke informeres om systematisk fremdrift/oppnådde delmål/strategier i forhold til en plan. I forhold til tjenestebygg er enhetslederen sluttbruker, og i forhold til boliger er beboeren sluttbruker. For tjenestebygg reguleres bruken av bygget gjennom bruksavtalen. Foreløpig er bruksavtalen innført for skoler og barnehager. Bruksavtalen revideres årlig. Gjennomgangen gir ifølge Eiendomskontoret som oftest ingen innspill. I tillegg tas det en årlig gjennomgang/kontakt med enhetsledere for å registrere behov for utbedringer. I tillegg kan enhetsledere melde inn behov fortløpende. I Årsrapport 2005 sies følgende: 15

266 Det er igangsatt et arbeid som skal dokumentere teknisk tilstand i kommunens tjenestebygg. Dokumentasjonen er noe mangelfull og ikke tilstrekkelig tilgjengelig ute på byggene. I forhold til tjenestebygg har man en database/liste med ca 500 registrerte vedlikeholdsoppgaver. Disse har en estimert kostnad på 132 millioner kroner, og utgjør etterslepet i vedlikehold. I forhold til boligene gjennomføres ikke rutinemessig tilsyn, men de gjennomgås ved utflytting. Det er nokså stor turnover: for 2005 var det ca 240 utflyttinger av 750 boliger. Når leiligheten er ledig settes den i stand. Følgende kriterier legges til grunn for prioriteringer av tiltak i vedlikeholdsprogrammet: 1. Sikkerhet for bruker. (Det skal ikke være forbundet med fare å oppholde seg i kommunal eiendom eid av Bodø Kommune) 2. Sikkerhet for bygget. (Bygninger eid av Bodø Kommune skal ivaretas slik at det ikke oppstår følgeskader som gir akselererende verdiforringelse.) 3. Driftsforstyrrelser. ( Eks. Dersom en vv-bereder ryker i et tjenestebygg må denne skiftes umiddelbart dersom virksomheten skal kunne opprettholdes.) I Økonomiplan for framgår det av tjenesteområde Eiendom, at man har en målsetning om i 2007 å utarbeide en vedlikeholdsplan for kommunens samlede bygningsmasse. I forhold til etterslepet i vedlikehold som ble påpekt i rapporten fra år 2000, omtales ikke dette særskilt i budsjett 2004, økonomiplan , eller budsjett 2005, økonomiplan Dokumentene omtaler ikke/har ikke strategier i forhold til håndtering av etterslepet. Men i forhold til Bolig og Eiendomsformål sies det at man skal: Gjennomføre vedtatte prosjekter i kommunens investerings- og vedlikeholdsprogram. Først i økonomiplan , nevnes det under Særlige utfordringer: Håndtere etterslep i vedlikehold av bygningsmassen. Kostnadene er beregnet til 132 mill kr. Og først i økonomiplan , begynner man å operere med Mål og utfordringer i perioden Blant det som nevnes er: - Håndtere etterslep i vedlikehold av bygningsmassen. - Etablere et vedlikeholdsnivå for bygningsmassen som opprettholder verdien I Økonomiplan legges det samtidig opp til en reduksjon i driftsrammene for tjenesteområde Eiendom. Resultat/rapportering I forhold til rapportering, så var det i Årsmelding 2003 presentert en gjennomgang av årets investeringer og vedlikeholdsprosjekt fordelt på sektorene. Det var også en fyldig gjennomgang av Eiendomskontorets aktiviteter og virksomhet. Men spørsmålet om etterslepet i vedlikeholdet, og hvilken effekt årets aktiviteter har hatt i forhold til dette, berøres ikke. 16

267 I Årsmelding 2004 kommenteres det at det høye investeringsnivået har ført til en rask økning i kommunens lånegjeld. Situasjonen i forhold til vedlikeholdsetterslepet berøres ikke. I Årsmelding 2005 er det også fokus på høyt investeringsnivå. I forhold til vedlikehold sies det: For å etablere et riktig vedlikeholdsnivå må innsatsen over tid økes, særlig gjelder dette for kommunens utleieboliger. Etterslepet i vedlikehold for tjenestebygg nevnes ikke. VURDERING Som det fremgår har kommunen (kommuneplanen) en overordnet målsetning som sier hvilken standard kommunens bygg skal ha og hvordan dette skal oppnås. Vedlikeholdsinnsatsen skal finansieres over internhusleie. Så langt er ikke dette innført for tjenestebygg. Målsetningen er overordnet og støttes ikke opp av et målsystem som gir prioriteringer for hvilke områder det skal satses på, og hvilke delmål som skal være oppnådd til gitte tidspunkt. Ut fra dette må det sies at kommunen ikke har et fullgodt plansystem. Eiendomskontoret har likevel en målsetning om å få på plass en vedlikeholdsplan i løpet av Økonomiplanene har vært nokså vage i forhold til målsettinger/delmål på området. Men i Økonomiplan har man begynt å nevne etterslepet i vedlikeholdet som en utfordring. Og i Økonomiplan er begrepet Mål tatt inn, og etterslepet samt det å etablere et vedlikeholdsnivå for bygningsmassen som ivaretar vedlikeholdet, er nevnt først. Dette må sies å være en forbedring. Ut fra dette må det også forventes en mer systematisk tilbakemelding i årsrapportene. Rapporteringen består i stor grad av informasjon om hvilke prosjekter som er igangsatt eller gjennomført, men det fremkommer ikke informasjoner/vurdering i forhold til om gjennomføringen er i tråd med forutsetningene. Rapporteringen er ikke systematisk i forhold til å si noe om hva gjennomføringen betyr i forhold til statusen for kommunens bygg. Statusen i forhold til etterslepet i vedlikeholdet rapporteres ikke. Rapporteringen bidrar derfor ikke til å gi eier god nok informasjon om tilstanden på området. I utredningen fra Eiendomsforvaltningsutvalget anbefales det at eiendomsforvaltningen bør ha en viss selvstendighet i forhold til øvrig forvaltning. Det er et inntrykk at eiendomsforvaltningen kanskje ikke i tilstrekkelig grad framstår som et selvstendig styrt/planlagt område, men at den er nokså tett innvevd og integrert i kommunens drift. Totalt sett framstår det for revisjonen som at det i forhold til planlegging og styring av Eiendomsetaten, mangler litt strategisk fokus. Etter revisjonens oppfatning er det delvis derfor det har tatt lang tid for Eiendomskontoret å fremskaffe/utarbeide bakgrunnsinformasjon og besvare henvendelser i forbindelse med dette prosjektet. 17

268 5.2.3 Generelle delkriterier tilfredsstille prioriterte brukerbehov FAKTA For å avgrense denne rapporten har det vært nødvendig å utelate å gå inn å se på behovsdekning for prioriterte brukergrupper, slik disse fremkommer i kommunens ferske Boligsosiale handlingsplan. Dette er i seg selv en omfattende oppgave. Men i forhold til definisjonen av dette delkriteriet, fremgår det at: Brukertilfredshet vil være en av flere indikatorer på i hvilken grad delkriterium 3.1 er oppfylt. Bodø kommune/eiendomskontoret gjør ikke bruk av brukerundersøkelser eller andre systematiske undersøkelser for å teste brukertilfredshet. Verken i forhold til bolig eller tjenestebyggsiden. Ifølge Eiendomskontoret oppfattes det å være mer aktuelt for kommuner som praktiserer internhusleie. Derfor har det vært en del av dette prosjektet å gjennomføre en kort/enkel brukerundersøkelse for en avgrenset brukergruppe av kommunale tjenestebygg. Vi har derfor gjennomført en spørreskjemaundersøkelse med 9 spørsmål rettet mot grunnskoler med tilhold i kommunale bygg. Totalt utgjorde dette 21 skoler. Se spørreskjemaet i vedlegg 4. Etter purring var svardeltakelsen på 100%. Undersøkelsen dreier seg om følgende: - tilfredshet med standard på eget bygg - tilfredshet med vedlikehold av bygget - kjennskap til eget vedlikeholdsansvar og mulighet til å ivareta det - tilfredshet med service fra forvalter Resultatet fra undersøkelsen er som følger: 1. I hvor stor grad er du som enhetsleder tilfreds med vedlikehold av teknisk tilstand på eget bygg? 10 9 Antall skoler I høy grad 5 I nokså høy grad Både og 6 I nokså liten grad 0 0 I liten grad Vet ikke Diagram 3 Tilfredshet med vedlikehold av teknisk tilstand på eget bygg. 18

269 2. I hvor stor grad er du som enhetsleder tilfreds med teknisk tilstand på eget bygg? Antall skoler I høy grad 5 I nokså høy grad Både og 5 I nokså liten grad 0 I liten grad 1 Vet ikke Diagram 4 Tilfredshet med teknisk tilstand på eget bygg. 3. Hvordan vil du si utviklingen har vært i teknisk tilstand på ditt bygg i løpet av de tre siste år? (er bygget nyere, vurder fra nytidspunkt eller svar ikke aktuelt) Antall skoler Tilstanden er forbedret 6 Tilstanden er uendret 5 Tilstanden er redusert 2 Ikke aktuelt 1 Vet ikke Diagram 5 Utvikling i teknisk tilstand på eget bygg de siste tre år. 4. I hvor stor grad er du som enhetsleder tilfreds med funksjonell standard på eget bygg? Antall skoler I høy grad 8 I nokså høy grad 9 Både og 1 I nokså liten grad 2 I liten grad 1 Vet ikke Diagram 6 Tilfredshet med funksjonell standard på eget bygg. 19

270 5. Er du som enhetsleder informert om ditt vedlikeholdsansvar for eget bygg? Antall skoler I høy grad 6 I nokså høy grad 4 Både og I nokså liten grad I liten grad Vet ikke Diagram 7 Kjennskap til vedlikeholdsansvar for eget bygg. 6. Har du som enhetsleder økonomi i eget budsjett til å ivareta ditt vedlikeholdsansvar for eget bygg? Antall skoler I høy grad I nokså høy grad Både og 6 I nokså liten grad 3 I liten grad 2 Vet ikke Diagram 8 Økonomi i eget budsjett til å ivareta vedlikeholdsansvar for eget bygg. 7. Blir vedlikeholdet på bygget gjennomført innen det du oppfatter som rimelig tid? Antall skoler I høy grad 1 I nokså høy grad Både og 5 5 I nokså liten grad I liten grad 0 Vet ikke Diagram 9 Gjennomføring av vedlikehold innen rimelig tid. 20

271 8. I hvilken grad opplever du at Eiendomskontoret i Bodø kommune er serviceinnstilt? Antall skoler I høy grad 7 I nokså høy grad 4 Både og 2 2 I nokså liten grad I liten grad 4 Vet ikke Diagram 10 Opplevd serviceinnstilling fra Eiendomskontoret. 9. I hvilken grad opplever du at Bodø byggservice er serviceinnstilt? 10 9 Antall skoler I høy grad 6 I nokså høy grad 4 Både og 1 I nokså liten grad 0 I liten grad Vet ikke Diagram 11 Opplevd serviceinnstilling fra Bodø byggservice. VURDERING Som nevnt ovenfor benytter ikke Eiendomskontoret/Bodø kommune brukerundersøkelser i forhold til eiendomsforvaltningen verken når det gjelder tjenestebygg eller boliger. Som det går frem er det stor omskiftning blant leietakerne på boligsiden. Det er derfor mulig at det på boligsiden ikke vil være hensiktsmessig med brukerundersøkelser. Men når det gjelder tjenestebygg vil det etter vårt syn være naturlig å gjøre bruk av et slikt verktøy. Kommunen har en nokså stor bygningsmasse og mange tjenesteenheter. Det ligger mye læring i å gjennomføre brukerundersøkelser, og kommunikasjonen forbedres. Brukerundersøkelser kan også være et godt hjelpemiddel for å avstemme forventinger med realiteter. Eksempelvis gjør man i Trondheim kommune bruk av et skjema som er noe mer detaljert enn det vi har brukt ovenfor (skjemaet ligger som vedlegg 5). I Trondheim kommune utføres alle bruker/kunde-undersøkelsene av kommunens utviklingsenhet. 21

272 Når det gjelder resultatene fra undersøkelsen, vil vi tolke disse med noe varsomhet. Undersøkelsen viser først og fremst brukernes grad av tilfredshet med en del forhold. Det tilbakemeldingene viser er bl a at tilfredsheten med teknisk tilstand og vedlikehold på skolebyggene, er relativt blandet. Verken entydig positivt eller negativt. I forhold til utvikling i teknisk standard de tre siste årene, svarer en tredel av respondentene (7 svar) at tilstanden for bygget er forbedret, 6 mener at tilstanden er uendret, og 5 mener at tilstanden er redusert. I forhold til om bygget er praktisk (funksjonell standard), svarer 8 at de i nokså høy grad er tilfreds, mens 9 svarer både og. Bare 3 svarer at de i nokså liten eller i liten grad er tilfreds med funksjonell standard. I forhold til om vedlikehold av bygget gjennomføres innen rimelig tid, svarer 1 i nokså høy grad, 10 svarer både og, og 10 svarer i nokså liten eller i liten grad. Tilfredsheten er relativt dårlig i forhold til hvor fort vedlikeholdet utføres. Når det gjelder spørsmålet om enhetslederne er kjent med sitt vedlikeholdsansvar for eget bygg, er det et positivt resultat. De svarer i stor grad at de er gjort kjent med det, men noen tar selvkritikk på at de ikke har hatt nok fokus på dette selv. Når det gjelder om man har økonomi i eget budsjett til å ivareta dette ansvaret, er svaret mer negativt. Ingen svarer i høy eller i nokså høy grad, 10 svarer både og, 9 svarer i nokså liten eller liten grad. Angående tilfredshet med servicen fra Eiendomskontoret, er det et relativt positivt inntrykk. 9 svarer i høy eller nokså høy grad, 4 svarer både og, og 4 svarer i nokså liten eller liten grad. Også i forhold til Bodø byggservice er det et positivt inntrykk, selv om flere på dette spørsmålet ikke vet, fordi de ikke har hatt kontakt med dem effektiv arealutnyttelse FAKTA Bodø kommune har ikke dokumentasjon på i hvor stor grad brukerne av kommunale bygg (tjenestebygg) gjør bruk av hele- eller deler av byggene de disponerer. I forhold til disse er det derfor ikke mulig å belyse dette kriteriet. Når det gjelder boliger er tilnærmet hele boligmassen til en hver tid utleid. Eiendomskontoret oppgir utleiegraden å være ca 98,5%. Ellers har også kommunen avhendet en del bygg de siste år. Det foreligger ikke dokumentasjon for omfanget på dette. VURDERING I forhold til boligmassen, må det sies at utnyttelsesgraden er svært høy, tilnærmet 100%. I forhold til tjenestebygg, har en del vært avhendet, slik at det er lite som ikke benyttes. Når det gjelder utnyttelsesgrad for bygg som er i bruk, foreligger det ikke informasjon om dette. 22

273 godt verdibevarende vedlikehold FAKTA Om dette kriteriet fremgår det bl a at: Det er dårlig totaløkonomi å vedlikeholde eiendom dårlig. Effektene av dårlig vedlikehold rammer imidlertid ikke umiddelbart, og i en anstrengt budsjettsituasjon kan det være fristende eller til og med nødvendig å skjære ned på vedlikeholdet. Som det fremgår av pkt 5.2 om status og dokumentasjon for Bodø kommune sin bygningsmasse, så har kommunen over en viss tid hatt et ikke ubetydelig etterslep i vedlikeholdet. Dette til tross for at kommunen har en nokså ny bygningsmasse sammenlignet med mange andre kommuner (tilnærmet all bygningsmasse er ført opp etter 1945). Som det fremgår har kommunen de siste år satset betydelige ressurser på vedlikehold gjennom investeringer/nybygg. Dette dreier seg delvis om å fase ut uhensiktsmessige bygg, men også om å kompensere tidligere tiders manglende vedlikehold. I økonomiplan for fremgår det at foruten å håndtere etterslepet i vedlikeholdet, skal kommunen: - etablere et vedlikeholdsnivå for bygningsmassen som opprettholder verdien. Det er første gangen at dette nevnes som målsetting i økonomiplanen. VURDERING Vurdert i et tidsperspektiv over noen år, må det sies at Bodø kommune ikke har praktisert et godt verdibevarende vedlikehold. Kommunen bygde opp et ikke ubetydelig etterslep. Dette etterslepet viser seg vanskelig å hente inn, og det søkes delvis gjort gjennom å bygge nytt. De dårligste byggene med kategori 2 og 3, er de samme i 2006 som i år 2000 (samt at volumet for kategori 2 har økt noe). De har i forhold til klassifisering, uendret status. Dette tyder på at kommunen har vanskeligheter med, eller ikke prioriterer å løfte disse byggene opp til vedtatt standard. Det er i Vedlegg 3 Vedlikehold av eiendommer (side 35), vist til en faglig anbefaling på kr 100 per kvadratmeter i årlige vedlikeholdskostnader, og til at det var gjort undersøkelser som avdekte at kommunesektorens utgifter til bygningsmessig vedlikehold i 1999, i gjennomsnitt lå på 46 kroner per kvadratmeter. Som det fremgår under avsnitt 5.1.1, så lå snittet i vedlikehold per kvadratmeter for årene , på kr 54 per kvadratmeter. Til tross for at kommunen har en relativt ny bygningsmasse, ser det ikke ut til at vedlikeholdsnivået har vært tilstrekkelig høyt. Økningen i volum med tilstandsklasse 2, og et vedvarende etterslep viser at man ikke har et godt nok verdibevarende vedlikehold. 23

274 kostnadseffektiv eiendomsforvaltning FAKTA I utredningen fra Eiendomsforvaltningsutvalget 4 fremgår det at: Utvalget har konstatert at det i liten grad er lagt til rette for benchmarking innenfor eiendomsforvaltningen. Dette har dels å gjøre med hvordan eiendomsforvaltningen rent faktisk er organisert i kommuner og fylkeskommuner, med til dels fragmentering av funksjonene i eiendomsforvaltningen. Dette bidrar til at det ikke er enkelt å foreta en sammenligning av kostnadseffektivitet mellom kommuner. En sammenstilling av tall fra KOSTRA viser likevel følgende: Type utgift Bodø Gr 13 Bodø Gr 13 Bodø Gr 13 1 Nto dr.utg, komm eiend. drift, kr/innb Nto dr.utg, adm. lokaler, kr/innb Nto dr.utg, førskolelokaler, kr/innb Nto dr.utg, skoler, kr/innb Nto dr.utg, botilb i inst, kr/innb Nto dr.utg, komm.disp.boliger, kr/innb Nto dr.utg, komm eiend dr i % av 10,3 8,7 9,9 8,3 7,7 8,8 samlede nto dr.utg 8 Bto inv utg, komm. eiend dr, kr/innb Bto inv utg, admin lokaler, kr/innb Bto inv utg, førskolelokaler, kr/innb Bto inv utg, skoler, kr/innb Bto inv utg, botilbud i inst, kr/innb Bto inv utg, komm disp boliger, kr/innb Bto inv utg, komm. eiend dr, i % av 27,7 54,6 28,2 49,5 31,7 47,8 samlede bto inv utg. 15 Lønnsutg komm eiend dr, i % av 12,4 12,9 13,0 14,8 15,4 13,5 bto dr utg 16 Vedlikeh utg for komm eiend dr, i 13,0 7,9 9,8 7,4 12,2 7,9 % av bto dr utg Gr 13= snitt for kommunene i KOSTRA- gruppe 13 Tabell 4 Drifts- og investeringsutgifter for eiendomsdrift. 4 NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle 24

275 VURDERING Vurdert ut fra materialet for årene 2003, 2004 og 2005 fra Kostra, kan følgende kommenteres: - Bodø kommune ser ikke ut til å avvike i spesielt stor grad fra snittet i Kostra-gruppe Når det gjelder netto driftsutgifter til kommunal eiendomsdrift i kroner per innbygger i kommunen, har Bodø kommune gått fra å ligge over snittet i gruppe 13, til å ligge klart under (pkt 1). - Når det gjelder netto driftsutgifter til kommunal eiendomsdrift, i % av kommunens samlede netto driftsutgifter, så fremgår følgende: Bodø kommune har for disse tre årene beveget seg fra å ligge noe over snittet i Kostra-gruppe 13, til å ligge noe under snittet. Driftsutgiftene har blitt relativt lavere enn de kommunen sammenlignes med (pkt 7). - I forhold til brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsdrift, i kroner per innbygger, har nivået for Bodø svingt fra betydelig under snittet, til å ligge noe over (pkt 8). - Nivået for brutto investeringsutgifter til eiendomsdrift, i % av samlede brutto investeringsutgifter, viser nokså tydelig at Bodø har lagt på en lavere andel (pkt 14). - Når det gjelder lønnsutgifter til eiendomsdrift i % av brutto driftsutgifter har Bodø vært omentrent på nivå med snittet i gruppe 13 (pkt 15). - Vedlikeholdsutgifter for eiendomsdrift i % av brutto driftsutgifter har vært jevnt høyere enn sammenligningsgruppen (pkt 16). Oppsummert: Det mest oppsiktsvekkende trekk ut fra tallene i tabell 4, er at kommunen i tidsrommet har fallende netto driftsutgifter til kommunal eiendomsdrift, mens snittet for sammenligningsgruppen viser stabilitet målrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter FAKTA Om kriteriet framgår det at: Det er vanskelig å belegge dette kriteriet med data. Statlige satsninger har i vesentlig grad påvirket eiendomsutviklingen innenfor eldreomsorgen og undervisningssektoren de siste årene, jf omtalen av disse i vedlegg 6. Den beskjedne bruken av systemer for planmessig vedlikehold som er rapportert blant annet i kapittel 7, kan være et uttrykk for en generell mangel på systematikk og målrettethet i kommunens eiendomsforvaltning. VURDERING Vi har ovenfor vært inne på det vi mener er en svakhet for Bodø kommune i forhold til det som her omtales som systematikk og målrettethet. (Jf avsnitt 2; Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen.) Det er derfor vår oppfatning at det ikke er så mye grunnlag for å påstå at kommunen har drevet en målrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter. Målsetningen har vært høyst overordnet og planleggingen har i stor grad manglet. 25

276 Innen den tidsperioden vi har sett på, så må det sies å ha vært et sterkere fokus på nybygg enn målrettet vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen FAKTA Eiendomskontoret er direkte underlagt rådmannen og betjener alle kommunale enheter i forhold til lokaler. Det er fire underlagte seksjoner/fagområder, se figur 4 under. Rådmann Eiendomssjef Boliger Grunn Prosjekt Tjenestebygg - Utleie av boliger - Vedlikehold av boliger - Leietakeradministrasjon - Utvikling av boligmassen - Salg og kjøp av eiendom - Erverv av rettigheter - Utbyggingsavtaler - Utredning/ utvikling - Programmering - Byggeprosjekter - Byggforvaltning - Vedlikehold - Bruksavtaler - Faglig assistanse Figur 1 - Organisering av eiendomskontoret (Kilde: Eiendomskontoret). Seksjon for tjenestebygg forvalter alle institusjons- og administrasjonsbygg med kommunens administrasjon og tjenesteytende avdelinger/enheter som brukere. Forvaltningsområdet omfatter ca 120 bygg med tilhørende utearealer. Kommunale bygg huser den kommunale virksomheten som omfatter ca 2500 ansatte og ca 8500 faste daglige brukere (barnehager, skoleelever, sykehjemsbeboere med mer). Boligseksjonen forvalter og leier ut kommunale boliger og boliger som kommunen disponerer i borettslag. Behovet for boliger defineres av HS-avdelingen og OK-avdelingen (Flyktningekontoret). Tildelingen av boliger skjer i møter mellom boligseksjonen og bestillerinstansene. Avdelingen disponerer totalt ca 750 boliger. Av disse er: - Gruppe A: 54 boliger innleid fra private - Gruppe B: 75 borettslagsleiligheter kjøpt fra BBL - Gruppe C: 18 boliger leid fra BBL - Gruppe E: 209 kommunale boliger/bodø kommunale leiegårder - Gruppe F: 394 boliger tilhørende Bodø kommunale boligstiftelse Bodø kommunale boligstiftelse (BKBS) er formelt aktiv, men spiller i praksis ikke en aktiv rolle. Boligene som ligger under stiftelsen forvaltes/vedlikeholdes på samme måte som øvrige boliger. Av denne grunn vies ikke BKBS noe nærmere oppmerksomhet i denne rapporten. 26

277 Rollene i eiendomsforvaltningen fungerer i tråd med anbefalingene i Eiendomsutvalget (2004). I som vist i figur 1 (i avsnitt 4.1) organiseres rollene som eier, forvalter og bruker av eiendommen. Bystyret er eier av eiendommene, eiendomskontoret er forvalter av bygg, boliger og grunn, og utvikler eiendommene. Bruk av bygg reguleres gjennom bruksavtaler. Bodø byggeservice ivaretar renholdstjenester, vaktmestertjenester og vedlikeholdstjenester. Figur 5 viser hvordan samarbeidsrelasjonen er mellom Eiendomskontoret, Bodø byggservice og kommunale leietakere. Eiendomsforvaltning i Bodø kommune Kjøp/salg Kjøp/salg grunn/eiendom/ grunn/eiendom/ eksterne eksterne tjenest. tjenest. Forvalter - Bygg - Boliger - Grunn Eiendomskontoret Utvikler/ gjennomfører Kjøp Kjøp av av eksterne eksterne tjenester tjenester Vedlikeholdsprogram Bruksavtaler Bodø Bodøbyggservice --renholdstjenester --vaktmestertjenester --vedlikeholdstjenester Investeringer Bruker/leietaker (HS/OK/TA/SA) Figur 2 - Organisering av eiendomsforvaltningen i Bodø kommune (Kilde: Eiendomskontoret). VURDERING Eiendomsforvaltningen i Bodø kommune er som det fremgår organisert i tråd med anbefalingene til Eiendomsforvaltningsutvalget (avsnitt 4.1) med utgangspunkt i rollene som eier, forvalter og bruker av eiendommen. I likhet med ca 89% av kommunene har også Bodø kommune kommunal etat som organisasjonsmodell. Dette innebærer i følge meldingen at eiendomsforvaltningen fortsatt er fragmentert i mange kommuner, noe som svekker mulighetene for en helhetlig forvaltning. Dette ser likevel ikke ut til å være tilfelle i Bodø. Kontoret er som det framgår sentralt organisert og later til å være en godt strukturert enhet. Eiendomskontoret er på samme måte som f eks Innkjøpskontoret direkte underlagt rådmannen som en stabs/støttefunksjon som betjener hele kommuneorganisasjonen. Både organisatorisk og styringsmessig framstår kontoret som nokså nært knyttet og tett sammenvevd med kommunens sentrale administrasjon. Det kan på den ene siden bidra til et godt samspill mellom eier, forvalter og bruker på alle nivåer, både strategisk, taktisk og operativt,... Styringsdokumentene tyder i stor grad på det. Men det kan også bidra til (som vist til under pkt 4.1) at eiendomsforvaltningen ikke sikres tilstrekkelig selvstendighet. Som vist til ovenfor må tjenesteområdet sies å ha et svakt plan og 27

278 styringssystem ved at man ikke har en vedlikeholdsplan. Tjenesteområdets planlegging og rapportering er integrert i kommunens økonomiplan/ årsmelding. Eiendomsforvaltningen i Bodø kommune framstår derfor i begrenset grad som et selvstendig styrt/planlagt område. Spørsmålet er om den ville vært bedre tjent med å vært mer løsrevet riktige økonomiske rammebetingelser som er tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter. FAKTA I utredningen 5 fra Eiendomsforvaltningsutvalget vises det til følgende: I Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse svarer nærmere 80% av kommunene og fylkeskommunene at manglende politisk prioritering av ressurser til planmessig vedlikehold er en av de viktigste årsakene til mangelfullt vedlikehold. Årsaken til den manglende prioriteringen er sammensatt, men det synes som om dagens system der politikere må prioritere mellom kortsiktige driftstiltak og langsiktige forebyggende tiltak ved den årlige budsjettbehandlingen, ikke sikrer at de langsiktige tiltakene blir prioritert i tilstrekkelig grad. I Økonomiplan sies det under Utfordringer og hovedprioriteringer i perioden (for Eiendomskontoret): Å sikre riktig vedlikehold av alle kommunale bygg og boliger er en hovedutfordring for Bodø kommune. Dagens vedlikeholdsnivå er ikke tilstrekkelig til å opprettholde bygningenes standard og funksjon i årene fremover. Og i Årsmelding 2005 sies det at: For å etablere et riktig vedlikeholdsnivå må innsatsen over tid økes, særlig gjelder dette for kommunens utleieboliger. I Økonomiplan gis det uttrykk for følgende i forhold hvilket rom det i kommende år vil være for store satsinger: Bodø kommune har de siste årene hatt svært høye investeringsutgifter. Analysen viser at dette ikke kan fortsette. Og om behovet: Kommunens bygningsmasse har stort sett bra kvalitet, men en del av boligene vil måtte oppdateres og utbedres i lys av endrede funksjonskrav og krav til sikkerhet. 5 NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. 28

279 VURDERING Som vist svarer 80% av norske kommuner/fylkeskommuner at de opplever manglende prioritering av ressurser til planmessig vedlikehold. Dette må også sies å være situasjonen for Bodø kommune. Til tross for nokså store investeringer de siste år, er ikke etterslepet i vedlikeholdet blitt redusert. Og som det vises til må det høye investeringsnivået man har hatt, nå reduseres fremover. Kommunens lånebelastning er blitt høy. Fra 2000 til 2006 økte altså volumet i bygningsmassen med tilstandskategori 2, med nesten 15%. Og i kommende fireårsperiode er det lagt opp til en reduksjon i tjenesteområdets driftsrammer. Det ser derfor vanskelig ut i forhold til å komme over den bøygen som stadig ligger der Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt. Om dette kriteriet fremgår det at: Det er en selvfølge at kommunal eiendomsforvaltning skal ivareta de krav som lovgivningen stiller til både forvaltningsprosessene, til bygningen og til lokalene i forhold til den aktuelle bruken. I utredningen 6 fra Eiendomsforvaltningsutvalget gjøres det rede for hva disse kravene innebærer i kapittel 4 og 5. Dette dreier seg både om tekniske og juridiske forhold (oppfølging av lover på en rekke områder) omkring eiendomsforvaltningen. Det er for omfattende i denne forvaltningsrevisjonen å gå inn på alle disse forholdene. Et eksempel på hva dette dreier seg om skal likevel nevnes. For å oppfylle krav i brannforskriften pågår det et arbeid i forhold til følgende: Utarbeidelse av særskilt tiltaksplan pågår. For å tilfredsstille krav har bystyret foreslått en bevilgning på 20 mill kr fordelt over en 4 års periode. Kilde: Årsmelding NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. 29

280 6. KONKLUSJONER I dette prosjektet har målsettingen vært å besvare følgende to problemstillinger: 1. For det første har vi vurdert hvordan status og dokumentasjon for forvaltning av kommunens bygningsmasse er mht vedlikehold og kvalitet. Konklusjon: Utviklingen har fra år 2000 til 2006, når det gjelder tjenestebygg, medført en stor satsing på nybygg (over prioritert standard) samtidig som relativ andel i tilstandsklasse 1 (anbefalt standard) har gått noe tilbake. Volumet i tilstandsklasse 2 (under prioritert standard), har økt samtidig som den relative andelen er redusert. På boligsiden finnes ikke en samlet tilstandsklassifisering, noe som vanskeliggjør rapportering i forhold til eiernivået. Nivået på vedlikeholdet for tjenestebygg har vært for lavt til å opprettholde standarden (eller innhente vedlikeholdsetterslepet), og det samme er ifølge kommunen selv, tilfelle for boliger. Vedlikeholdet kan derfor neppe sies å ha vært verken verdibevarende eller langsiktig. 2. For det andre har vi vurdert om kommunen ivaretar anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning Konklusjon: En hovedinnvending mot praksisen for eiendomsforvaltningen i Bodø kommune, går på det vi oppfatter som en mangel når det gjelder å ha et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen (kriterium 2, Eiendomsforvaltningsutvalget). Forvaltningsområdet mangler et planverk og styres gjennom kommunens økonomiplan/- investeringsprogram samt en registrering/prioriteringsliste over vedlikeholdsetterslepet. Etter revisjonens oppfatning er en konsekvens av dette at systematisk informasjon og tilbakemelding til eiernivået (kommunestyret), ikke har god nok kvalitet i forhold til å rapportere om tilstand og utvikling i bygningsmassen. Den politiske målsetningen for eiendomsforvaltningen er nokså overordnet og ser ikke ut til å ha hatt så stor praktisk betydning. Totalt sett framstår det for revisjonen som at det i forhold til planlegging og styring av Eiendomsetaten, mangler litt strategisk fokus. Etter revisjonens oppfatning er det delvis derfor det har tatt lang tid for Eiendomskontoret å fremskaffe/utarbeide bakgrunnsinformasjon og besvare henvendelser i forbindelse med dette prosjektet. I forhold til organisering, anbefaler eiendomsforvaltningsutvalget at eiendomsforvaltningen bør sikres en viss selvstendighet i forhold til øvrig forvaltning. Mangel på slik frihet oppfattes som en svakhet med organisering som kommunal etat. Etter vårt syn virker Eiendomskontoret svært tett integrert i det kommunale systemet og kanskje å mangle noen av denne friheten. 30

281 7. ANBEFALINGER Det kan være hensiktsmessig å vurdere om andre organisasjonsformer kan bidra til å sikre et mer verdibevarende vedlikehold samt en mer strategisk, forretningsmessig og kunderettet praksis for eiendomsforvaltningen. Det kan ikke utelukkes at valg av en ny modell (kommunalt foretak/ interkommunalt foretak/ aksjeselskap) kan bidra til å bedre en del av de forhold som er kommentert. Som nevnt i utredningen til Eiendomsforvaltningsutvalget var det ikke mindre enn 14% av kommunene som vurderte endring i organiseringen av eiendomsforvaltningen. 8. RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannen mener rapporten gir en god oversikt over problemstillingene knyttet til kommunens forvaltning av bygningsmassen, og er enig i de fleste av konklusjonene i rapporten. I rådmannens kommentar pekes det på at foretaksmodellen som organisasjonsform for eiendomsforvaltningen ikke har gitt entydig positive erfaringer i kommuner som har praktisert den. Rådmannens kommentar er i sin helhet vedlagt jf vedlegg 1. Revisjonen har ikke i forbindelse med dette prosjektet gjort en evaluering av kommuners erfaring med foretaksmodellen. I forbindelse med anbefalingen om å vurdere foretaksmodellen ligger Eiendomsforvaltningsutvalgets anbefalinger til grunn. Slik vi ser det endrer ikke rådmannens kommentarer konklusjonene i rapporten. 31

282 Vedlegg 1 Rådmannens kommentarer BODØ KOMMUNE Rådmannen Salten kommunerevisjon IKS v/arne Willy Hillestad Postgården Dato: Saksbehandler:...Svein Blix Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2008 Saksnr./vår ref.: /1752 Arkivkode: Forvaltningsrevisjon kommunale bygg - Bodø kommune - rådmannens kommentarer 1. Innledning Det vises til kommunerevisjonens rapport om organisering og forvaltning av kommunens bygg. Rapporten gir en god oversikt over problemstillinger knyttet til forvaltning av kommunens bygningsmasse, status og utfordringer for de kommende årene. Vi er enig i de fleste av konklusjonene i rapporten, men finner likevel grunn til å gi noen kommentarer til både analysen og konklusjonene. 2. Tilstand for bygningsmassen. Utfordringer I år 2000 ble det som det framgår av rapporten, gjennomført en funksjonsvurdering av kommunens bygningsmasse. Formålet var å etablere oversikt over tilstand, og å anslå behovet for oppgradering. Hovedkonklusjonen i rapporten var at store deler av bygningsmassen holdt god standard. Siden undersøkelsen ble gjennomført er den gjennomsnittlige standarden for skoler, barnehager og kulturbygg i all hovedsak blitt bedre. Det samme er tilfelle for bygg til helseformål. Forbedringene har i all hovedsak skjedd gjennom nybygg, og ikke i form av vedlikehold. For kontorbygg har standarden falt som følge av lavt vedlikehold. Kommunen har de siste 15 årene investert betydelige beløp i nye tjenestebygg til både skole og omsorgsformål. De senere årene har det høye investeringsnivået og de driftsmessige konsekvensene av investeringene innenfor stramme økonomiske rammer medvirket til at det løpende vedlikeholdet av den eldre bygningsmassen har blitt redusert. Både utgifter til vedlikehold i driftsbudsjettene og investeringsbudsjettene er redusert i perioden 2002 til I samme periode har arealet som krever vedlikehold økt betydelig. I fireårs perioden har utgiftene til vedlikehold i gjennomsnitt bare vært ca halvparten av hva som faglig anbefales. Skoler og barnehager som har hatt størst behov for løpende vedlikehold har blitt 32

283 prioritert. Mye av innsatsen har vært knyttet til forbedring av inneklima gjennom installering av nye ventilasjonsanlegg, og det er dessuten lagt vekt på følgende: - Det skal ikke være forbundet med fare å oppholde seg i byggene. - Bygningene skal ivaretas slik at det ikke oppstår følgeskader som medfører akselererende verdiforringelse. Derfor har også ytre vedlikehold blitt prioritert - Vedlikeholdet skal være slik at driftsforstyrrelser i størst mulig grad unngås. Trass i at vedlikeholdet har vært lavt i forhold til hva som anbefales faglig forsvarlig, har likevel vedlikeholdsutgiftene i % av brutto driftsutgifter i perioden vært jevnt over høyere enn i de andre kommunene Bodø sammenliknes med i statlig statistikk. Det mest markerte trekket er at Bodø kommune i perioden har fallende netto driftsutgifter til kommunal eiendomsdrift, mens nivået i sammenliknbare kommuner har vært stabilt. Tidligere konsulentrapporter viste at Bodø kommune har en kostnadseffektiv eiendomsforvaltning, og kostratallene for perioden bekrefter dette. Rapporten viser at planmessig og systematisk vedlikehold lett blir nedprioritert når driftsrammene er stramme, og investeringer i nye bygg og anlegg er høye. Det samme skjer jevnt over i Kommune-Norge, viser offisielle utredningsrapporter. Årsaken til det er neppe verken mangel på kunnskap eller informasjon. Problemstillingene har vært særskilt belyst ved flere anledninger, tidlig på 1990 tallet, rundt år 2000, og i et eget vedlegg til økonomiplanen for Nære og viktige oppgaver i nåtid har lett for å bli prioritert foran langsiktige utfordringer. Oversiktene viser at kommunens bygg jevnt over har en bra teknisk standard, og at brukerne stort sett er fornøyd med byggene selv om vedlikeholdet har vært lavt. Når tilstanden stort sett er bra, har det sammenheng med at det har kommet til en rekke nye bygg de siste årene. Utfordringene det neste tiåret vil bli betydelig større. Årsakene til det er bl.a: - Bygningsmassen har økt betydelig de siste årene. - Nye bygg vil etter hvert kreve økt vedlikehold. - Vedlikeholdet for eldre bygg, særlig skolebygg og administrasjonsbygg vil måtte økes markert om det ikke forfallet skal akselerere og skape driftsforstyrrelser av vesentlig art. - Kommunen har fortsatt et omfangsrikt og stort planlagt investeringsnivå for nybygg. Det vil innen gitte rammer for hva kommunen kan makte å forsvare i form av renter og avdrag, trolig presse ut investeringer knyttet til vedlikehold. - Demografiske endringer og et stramt arbeidsmarked bidrar til å øke driftsutgiftene mer enn veksten i skatt og rammetilskudd. Det har vært tifelle i 2007, og er det også i Trolig vil dette fortsette i de kommende årene. Hvilke grep bør kommunen foreta seg for å unngå en uønsket utvikling på dette området de kommende årene? 3. God eiendomsforvatning og forbedringspunkter. I rapporten er det vist til Eiendomsforvaltningsutvalgets utredning og definisjon på hva som er kriteriene for god eiendomsforvaltning. Som det framgår av rapporten krever det: 33

284 - At det foreligger overordnede politiske og konkrete mål for eiendomsforvaltningen. - At det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. - Generelle del kriterier som o å tilfredsstille brukerbehov o effektiv arealutnyttelse o godt verdibevarende vedlikehold o kostnadseffektiv eiendomsforvaltning o målrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter o hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen o riktige rammebetingelser som er tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter o At lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt 4. Med utgangspunkt i rapporten mener rådmannen at følgende områder bør / kan forbedres med tanke på de utfordringer kommunen står overfor de neste årene. 4.1 Overordnede konkrete politiske mål for eiendomsforvaltningen. Kommunen har til nå ikke hatt overordnede og konkrete politiske mål for å sikre at verdibevarende vedlikehold prioriteres foran løpende drift og nye investeringsoppgaver. Det vil det være behov for de kommende årene. Det vil bli en utfordring å gjøre målene styrende for prioriteringsprosessene slik at et forsvarlig vedlikehold går foran løpende driftoppgaver og nye investeringsoppgaver. Hvis kommunen skal klare et verdibevarende vedlikehold de neste 5-10 årene, må både det løpende og periodiske vedlikeholdet økes. Med gitte økonomiske rammer må andre driftsformål nedprioriteres, og investeringer i nye anlegg skyves ut i tid. 4.2 Rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsdriften. Kommunen har ikke i dag et samlet system for planlegging og styring av eiendomsdriften, men bruker flere del systemer. Systemene som nå brukes tilfredsstiller neppe de krav som for framtida må stilles til god eiendomsforvatning. Det er derfor en prioritert oppgave å anskaffe nye og bedre datasystemer for forvaltning, drift og vedlikehold slik at både forvalter og brukere kan få enda bedre oversikt over de utfordringer og oppgaver som knytter seg til kommunens bygningsmasse. 4.3 Generelle kriterier Tilfredstile brukerbehov Å tilfredsstille brukerbehov er etter rådmannens syn, sammen med et godt og verdibevarende vedlikehold, et av de viktigste kriteriene for god eiendomsforvaltning. Det er innført et system med brukeravtaler og brukermøter for de fleste av tjenestebyggene. Men det er behov for å styrke kommunikasjonen mellom forvalter og brukere gjennom bla brukerundersøkelser Effektiv arealutnyttelse 34

285 Effektiv arealutnyttelse er et viktig element for både å holde kapital- og driftskostnadene på et forsvarlig nivå. Driftskostnadene belastes de enkelte formål, mens kapitalkostnadene dekkes innenfor fellesområdet, og er således ikke synlig, eller har direkte konsekvens for brukere når de etterspør areal. Vi har tidligere vurdert og drøftet om intern husleie kan være et virkemiddel til å oppnå effektiv arealbruk, men har valgt ikke å forestå bruk av et slikt tiltak på grunn av både metodiske og praktiske problemer. Når nye bygg planlegges, vurderes hva som er god og forsvarlig arealbruk. Både bruker og forvalter deltar i disse vurderingene. For skoler og institusjonsbygg vil imidlertid behovene endre seg over tid, bla som følge av endringer i antall brukere. Redusert behov for areal vil ikke automatisk føre til lavere etterspørsel etter areal med gjeldende rutiner. De vil være behov for å gjennomgå bygningsmassen og leieavtalene for å vurdere om kommunen kan redusere arealbruken på de fleste områdene sett i lys av både tjenesteutøvelse og administrative oppgaver i et framtidig perspektiv Verdibevarende vedlikehold Verdibevarende vedlikehold forutsetter at vedlikeholdet gis prioritet, og at det finnes gode dokumentasjons- og beslutningssystemer for hva som menes med et verdibevarende vedlikehold. Det vil derfor bli utarbeidet en samlet vedlikeholdsplan for all bygningsmasse slik at beslutningstakerne for enda bedre grunnlag for å foreta prioriteringer innenfor knappe økonomiske rammer Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning. Kostratallene bekrefter at kommunen har en kostnadseffektiv eiendomsforvaltning. Det var også en av konklusjonene i en konsulentrapport som ble utarbeidet på 1990 tallet der kommunens eiendomsforvaltning ble sammenliknet med andre kommuner. En fortsatt effektiv eiendomsforvaltning forutsetter at kommunen klarer å beholde og utvikle den når erfarne medarbeidere går av ved oppnådd pensjonsalder Hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen. Eiendomsforvatningen er etter rådmannens mening i all hovedsak godt organisert. Det er neppe en god løsning å skape større avstand fra resten av kommuneorganisajonen gjennom å legge forvatningen til foretak slik det antydes i revisjonsrapporten. Erfaringer er lagt fra entydig positive i større kommuner som har praktisert foretaksmodellen for eiendomsforvaltning. Bruk av foretak vil trolig kreve at det innføres husleie for tjenestebygg. Det kan bidra til bedre rammer rundt et verdibevarende vedlikehold, men kan gå på bekostning av fleksibiliteten som nåværende system har når det gjelder prioritering av både drifts- og investeringsmidler over tid. Bare dersom det foreligger en erkjennelse av at kommunen verken politisk eller administrativt makter eksplisitt å prioritere drifts og investeringsmidler til et verdibevarende vedlikehold, bør foretaksmodellen velges. Med hilsen Svein Blix rådmann 35

286 Vedlegg 2 Anbefaling i forhold til organisering av eiendomsforvaltningen Det finnes ikke noe veileder eller kriterier for internkontroll for god eiendomsforvaltning i kommunene, men utredningen fra Eiendomsforvaltningsutvalget, NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, angir kriterier for god eiendomsforvaltning. Denne er det viktigste revisjonskriterium som legges til grunn i denne rapporten. Eiendomforvaltningssutvalget (2004) mener at organisering av eiendomsforvaltning bør ta utgangspunkt i rollene som eier, forvalter og bruker av eiendommen. Den vanligste modellen for kommunale bygninger er at kommunestyret ivaretar eierrollen, et bygge- og eiendomskontor ivaretar forvalterrollen og de enkelte fagetatene som skole, helse og omsorg osv. utgjør brukerrollen for sine respektive bygninger. Figur 1 Rollene som eier, forvalter og bruker Anbefalinger i forhold til organisering Undersøkelser, bl a gjennom NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, viser at de langt fleste kommuner fortsatt velger å organisere hele eller deler av eiendomsforvaltningen som en kommunal etat. Dette innebærer i følge meldingen at eiendomsforvaltningen fortsatt er fragmentert i mange kommuner, noe som svekker muligheten for en helhetlig forvaltning. Utvalget bak NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, har vurdert de formelle organisasjonsmodellene som kommuner og fylkeskommuner kan velge mellom i dag. I denne vurderingen har man sett på hvor egnet de ulike modellene er i forhold til utvalgets anbefalte kriterier for byggforvaltning (avsnitt 9.1 i meldingen). Blant de mest utbredte modellene er: 36

287 Organisasjonsmodell 1. Kommunal etat (dagens vanligste modell) 2. Tjenestekjøp fra private markedet 3. Kommunalt foretak (KF) 4. Aksjeselskap 5. Interkommunalt selskap Utbredelse 89% 9,0% 1,7% 0,9% 0 Av de 89% som har kommunal etat hadde 74% sentralisert ansvaret for eiendomsforvaltningen (fdv) til en egen fagenhet innenfor den sentrale administrasjonen. De øvrige 15% av kommunene hadde lagt ansvaret for eiendomsforvaltningen i ulik grad til brukerne, enten desentralisert til den enkelte brukerinstitusjon (ca 8%) eller delvis sentralisert under ulike sentrale fagenheter for skole, helsetjenester osv (ca 7%. Når det gjelder sammenhengen mellom organisasjonsmodell og status i byggforvaltningen sier utvalget følgende: Utvalget har sett nærmere på eventuelle sammenhenger mellom organisering og resultater fra tilstandsvurderingene. Det er imidlertid ikke mulig å påvise noen klare sammenhenger mellom vurderingene av tilstanden på bygningene og organisering. Når man ser på de kommunene som har valgt å organisere sin eiendomsforvaltning som kommunalt foretak, finner man at disse i snitt rapporterer om en noe dårligere tilstand på bygningene enn snittet for øvrig. Man kan her tenke seg at dårlig bygningsmessig tilstand i disse kommunene har vært en medvirkende årsak til at kommunen har valgt å skille eiendomsforvaltningen ut i et eget foretak. Av meldingen framgår det også at rundt 14% av kommunene har konkrete planer om å endre organisasjonsmodell for eiendomsforvaltningen, og 42% av disse (6% av kommunene) angir at de vurderer å organisere sin eiendomsforvaltning i et kommunalt foretak (KF). I meldingen understrekes det dessuten at: Betydningen av organiseringen av eiendomsforvaltningen kan ikke bare bedømmes ut fra valg av formell modell, men må også baseres på kommunens valg av organisatoriske løsninger innenfor rammen av den enkelte modell. Med det menes at god eiendomsforvaltning er avhengig av et godt samspill mellom eier, forvalter og bruker på alle nivåer, både strategisk, taktisk og operativt, og at ulike modeller fordeler disse funksjonsnivåene for eier- og forvalterrollene på litt forskjellige måter mellom kommunestyret og eiendomsenheten. Fordeler/ulemper med de enkelte modellene: Kommunal etat En leder for en eiendomsetat/fdvu-virksomhet vil ikke kunne få sin myndighet og den økonomiske rammen tildelt direkte fra kommunestyret innenfor denne modellen. Eiendomsforvaltningen sikres ikke tilstrekkelig selvstendighet. Utvalget vurderer dette som 37

288 en svakhet ved den. Det vurderes også slik at det med denne modellen finnes en akutt fare for å prioritere mer kortsiktige og akutte behov fremfor langsiktig kostnadsoptimalt vedlikehold. For større kommuner vil det kunne være rom til å etablere en bred og god kompetanse og god kapasitetsutnyttelse for en slik enhet. Kommunalt foretak (KF) Kommunestyret vil ha myndighet til å oppnevne styret, endre styrets sammensetning, instruere styret eller omgjøre dets beslutninger. Foretakets autonomi gjelder i forhold til administrasjonssjefen. Utvalget oppfatter det som uheldig i forhold til kriteriene for god eiendomsforvaltning, at kommunestyret når som helst i budsjettåret vil kunne endre de økonomiske forutsetningene. Kommunestyret kan selv pålegge seg bindinger mot dette. Formålet med modellen er å skille ut deler av kommunens virksomhet som kan eller bør oppfattes som selvstendige enheter. For større kommuner vil det kunne være rom til å etablere en bred og god kompetanse og god kapasitetsutnyttelse for en slik enhet. Utvalget mener modellen i hovedsak oppfyller kriteriene for god eiendomsforvaltning. Interkommunalt selskap (IKS) Ingen finnes i dag for eiendomsforvaltning. Vil kunne være spesielt gunstig for mindre kommuner. Modellen vil kunne være gunstig for å oppfylle kriteriene for god eiendomsforvaltning. Kommunalt aksjeselskap (AS) Alminnelige prinsipper for aksjeselskaper gjelder også for kommunale aksjeselskaper. Kommunens mulighet til påvirkning må skje gjennom representanter til generalforsamlingen. Formen tilfredsstiller kriteriene til god eiendomsforvaltning i forhold til tilstrekkelig autonomi i forhold til eier, kriteriet ang samling av kompetanse, kriteriet om mulighet for hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling og kriteriet om tilstrekkelig oversikt og tilpasset fullmaktsstruktur. UTVALGETS SAMLEDE VURDERINGER: (oppsummert utdrag) - Det bør være samsvar mellom de mål og strategier den enkelte kommune har satt, og den modellen som blir valgt. - En kommune bør fortsatt ha mulighet til å legge forvaltningen til den ordinære kommunale administrasjonen, men utvalget ser at modellen har svakheter i forhold til kriteriene. - Som den motsatte ytterlighet må kommuner også kunne praktisere en strategi som innebærer at eiendomsforvaltningen overlates til private gjennom langsiktige avtaler eller gjennom oppretting av aksjeselskap. 38

289 Vedlegg 3 - Vedlikehold av eiendommer 3.1 Definisjon av vedlikehold Definisjon og avgrensing av begrepene vedlikehold og påkostning i det kommunale regnskapssystemet er beskrevet i kommentarene til 7 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner: Som vedlikehold av bygninger regnes tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig som nybygg. Tiltak som fører bygningen til en annen stand eller bedre standard enn den har vært i tidligere, regnes som påkostning (dvs. investering). 7 Det er vedlikehold når: Bygninger males/beises. Ytterkledninger blir skiftet til tilsvarende kledning. Vinduer blir skiftet ut. Taktekking blir skiftet ut. Komponenter i ventilasjonsanlegg blir skiftet ut. Det er derimot en påkostning når: Det blir foretatt ombygging eller påbygging. Det blir byttet til bygningsdeler med en vesentlig høyere standard. Det blir etterisolert i forbindelse med skifte av ytterkledning eller taktekking. Det bli installert ventilasjonsanlegg i en bygning som fra før har naturlig ventilasjon. rvaltning del II De ulike utgiftsgruppene kan oppsummeres i en tabell i forhold til NS 3454, der i tillegg til overnevnte grupper, også opereres med kategorien driftsutgifter. Driftsutgifter ihht NS 3454 Vedlikeholdsutgifter ihht NS 3454 Påkostninger (utvikling ihht NS 3454) Utgifter knyttet til bruken av bygningen så som: Utgifter ifm planlagte arbeider som er nødvendige for å opprettholde Påkostninger er utgifter som følge av ombyggingsarbeider, påbygg, - Løpende drift byggverket på et fastsatt tilbygg og aktiviteter som hever - Renhold kvalitetsnivå: byggets kvalitet. - Energi - Planlagt vedlikehold - Vann og avløp - Utskiftninger Utvikling omfatter også - Avfallshåndtering tilpasninger til krav fra brukerne - Vakt og sikring og myndighetene. Tabell 1 Ulike utgiftsgrupper ved eiendomsforvaltning 3.2 Planlagt vedlikehold Eiendomsutvalget (2004) har i sin utredning konkludert med at planmessig vedlikehold på et faglig riktig nivå er lønnsomt og vil over tid føre til at forvaltningskostnadene blir lavere enn ellers. Utsettelse av vedlikeholdet for å spare penger er altså kortsiktig og fører til økte kostnader i det lange løp. Med planmessig vedlikehold menes tiltak som tar sikte på å opprettholde kvaliteten eller forsinke forringelsen av de tekniske egenskapene som er 7 KRD: Merknader til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 39

290 nødvendig for at bygningsdelene skal kunne funksjonere som forutsatt. I dette inngår også utskiftinger av materialer og komponenter, for eksempel utskifting av fugemasse, utskifting av listverk, dører, vinduer osv. Vedlikeholdet sikter altså mot å forlenge den tekniske levetiden til bygningen og bevare estetiske kvaliteter som ellers ville blitt forringet. 8 Etter NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Prinsipper og struktur er vedlikehold å forstå som periodisk vedlikehold og utskiftninger. Vedlikehold er derfor pr. definisjon planmessig. Andre tiltak som ikke skjer planmessig er da en reparasjonskostnad, men regnes vanligvis likevel med til vedlikeholdet. Regelmessig ettersyn og renhold defineres som en driftskostnad og er altså ikke vedlikehold etter standardens definisjon, selv om også disse tiltakene er svært viktige for å opprettholde teknisk, miljømessig og estetisk kvalitet. Norges byggforskningsinstitutt har utviklet en modell for optimalt vedlikehold i forhold til grad av vedlikehold. 9 Figuren viser de totale årskostnadene (y-aksen) avhengig av planmessig vedlikehold (x-aksen). De totale årskostnadene vil da bestå av tre hoveddeler: årskostnadene til vedlikehold, som øker proporsjonalt med omfanget av planmessig vedlikehold, andre årskostnader, som for enkelthetsskyld er antatt å være tilnærmet uavhengige av vedlikeholdet, og kostnader til reparasjoner og utbedring av følgeskader. Når vedlikeholdsinnsatsen øker, vil avkastningen i form av redusert skadehyppighet og skadeomfang avta. Det er derfor logisk at det vil finnes et nivå som tilsvarer et kostnadsmessig optimalt vedlikehold. Vedlikehold som ligger under dette nivået, vil føre til at de totale årskostnadene øker. Opp til dette nivået vil altså et planmessig vedlikehold gi lavere kostnader til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) i det lange løp. 10 Figur 3 Optimalt vedlikehold i forhold til grad av vedlikehold (Norges byggforskningsinstitutt) Eiendomsforvaltning del II 8 NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. 9 I Riksrevisjonen dokument nr 3:13 Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger. 10 NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. 40

291 I en rapport til Riksrevisjonen viser Norges byggforskningsinstitutt til en rekke vurderinger som er gjort av ulike fagmiljøer og konkluderer med at kr 100 per kvadratmeter i årlige vedlikeholdskostnader bør være en norm for å opprettholde standarden på kommunale bygg (her skolebygninger). 11 Undersøkelser Riksrevisjonen har gjort i kommunene viser at kommunene gjennomsnittlig anbefaler et nivå på kr 78 per kvadratmeter i årlige vedlikeholdskostnader. 12 I forhold til normtallene er det gjennomført undersøkelser som viser at kommunesektorens utgifter til bygningsmessig vedlikehold i 1999 lå på 46 kr/m Anslaget bygger på flere undersøkelser: ECON rapport 03/2001 Vedlikehold av kommunale bygninger, FOBE rapport 2004, Beregning av etterslep i vedlikehold av fylkeskommunale og kommunale bygninger, kirker og verger i Nord Trøndelag, FOBE rapport 2000 Nøkkeltall for kommunale bygninger. 12 Riksrevisjonen Dokument nr. 3:13 Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger 13 SINTEF rapport 2004: Gjennomgang og oppsummering av tilgjengelig informasjon om kommunal eiendomsforvaltning 41

292 Vedlegg 4 - Brukerundersøkelse Bodø kommune Spørreskjema Til skoleledere i Bodø kommune angående vedlikehold av eget bygg. Undersøkelse i forbindelse med forvaltningsrevisjon av kommunale bygg. (Ett kryss for hvert spørsmål) 1. I hvor stor grad er du som enhetsleder tilfreds med vedlikehold av teknisk tilstand* på eget bygg? I HØY I NOKSÅ BÅDE/ I NOKSÅ I LITEN VET GRAD HØY GRAD OG LITEN GRAD GRAD IKKE Eventuelle kommentarer: I hvor stor grad er du som enhetsleder tilfreds med teknisk tilstand* på eget bygg? I HØY I NOKSÅ BÅDE/ I NOKSÅ I LITEN VET GRAD HØY GRAD OG LITEN GRAD GRAD IKKE Eventuelle kommentarer: Hvordan vil du si utviklingen har vært i teknisk tilstand på ditt bygg i løpet av de tre siste år? (er bygget nyere, vurder fra nytidspunkt eller svar ikke akutelt) TILSTANDEN TILSTANDEN TILSTANDEN IKKE VET ER FORBEDRET ER UENDRET ER REDUSERT AKTUELT IKKE Eventuelle kommentarer: I hvor stor grad er du som enhetsleder tilfreds med funksjonell standard** på eget bygg? I HØY I NOKSÅ BÅDE/ I NOKSÅ I LITEN VET GRAD HØY GRAD OG LITEN GRAD GRAD IKKE Eventuelle kommentarer:

293 5. Er du som enhetsleder informert om ditt vedlikeholdsansvar for eget bygg? I HØY I NOKSÅ BÅDE/ I NOKSÅ I LITEN VET GRAD HØY GRAD OG LITEN GRAD GRAD IKKE Eventuelle kommentarer: Har du som enhetsleder økonomi i eget budsjett til å ivareta ditt vedlikeholdsansvar for eget bygg? I HØY I NOKSÅ BÅDE/ I NOKSÅ I LITEN VET GRAD HØY GRAD OG LITEN GRAD GRAD IKKE Eventuelle kommentarer: Blir vedlikeholdet på bygget gjennomført innen det du oppfatter som rimelig tid? I HØY I NOKSÅ BÅDE/ I NOKSÅ I LITEN VET GRAD HØY GRAD OG LITEN GRAD GRAD IKKE Eventuelle kommentarer: I hvilken grad opplever du at Eiendomskontoret i Bodø kommune er serviceinnstilt? I HØY I NOKSÅ BÅDE/ I NOKSÅ I LITEN VET GRAD HØY GRAD OG LITEN GRAD GRAD IKKE Eventuelle kommentarer: I hvilken grad opplever du at Bodø byggservice er serviceinnstilt? I HØY I NOKSÅ BÅDE/ I NOKSÅ I LITEN VET GRAD HØY GRAD OG LITEN GRAD GRAD IKKE Eventuelle kommentarer:

294 Kommentarer: *Teknisk tilstand: med dette menes eksempelvis: - kvalitet på gulvbelegg - kvalitet på vinduer - kvalitet på toaletter - kvalitet på dusjanlegg - funksjon på ventilasjonsanlegg - funksjon på varmeanlegg **Funksjonell standard: med dette menes eksempelvis: - at bygget er praktisk i daglig bruk - at bygget er praktisk i forhold til romløsninger - at bygget er praktisk i forhold til plassering av ulik infrastruktur 44

295 Vedlegg 5 - Brukerundersøkelse Trondheim eiendom VEDLEGG 1: GJENNOMSNITTSVERDI FOR HVERT ENKELT SPØRSMÅL Påstander Score 1. Når jeg kommer med henvendelser til Trondheim eiendom, så følges dette raskt opp. 3,1 2. Trondheim eiendom løser uforutsette problemer raskt. 2,9 3. Trondheim eiendom er serviceinnstilt. 3,4 4. I vår kontakt med Trondheim eiendom opplever vi at kontaktpersonene er faglig dyktige. 3,5 5. Trondheim eiendom informerer tilfredsstillende om leieavtalen. 3,3 6. Trondheim eiendom informerer tilfredsstillende om tjenester som er knyttet til leieforholdet. 3,2 7. Trondheim eiendom leverer tjenester som avtalt i leieavtalen. 3,2 8. Jeg er fornøyd med driftstjenestene (vaktmestertjenester) som utføres på min enhet. 2,9 9. Jeg er fornøyd med renholdstjenestene som utføres på min enhet. 3,2 10. Jeg informerer Trondheim eiendom om gjentatte avvik knyttet til drift og renholdstjenester. 11. Den generelle kundeinformasjonen som Trondheim eiendom legger ut på Interna er nyttig. 12. Trondheim eiendom gir informasjon om vedlikeholdstiltak i god tid. 2,9 13. Vedlikeholdet er i samsvar med beskrivelsen i vedlikeholdsplanen. 3,2 14. Trondheim eiendom er opptatt av å levere bygninger som er tilpasset vår virksomhet. 3,1 15. Leveransen av vakt og sikringstjenester er tilfredsstillende. 3,1 16. Jeg opplever servicemedarbeidere i Trondheim byggservice som blide og imøtekommende. 17. Servicemedarbeiderne i Trondheim byggservice gjør oss oppmerksomme på mangler og feil. 18. Jeg opplever at servicemedarbeiderne i Trondheim byggservice er offensive og at de tar initiativ. 19. Jeg opplever at servicemedarbeiderne i Trondheim byggservice er pålitelige. 3,5 20. Jeg opplever at Trondheim byggservice er en pålitelig samarbeidspartner. 3,2 21. Jeg opplever at Trondheim byggservice har kunnskap om vår bygningsmasse. 3,1 22. Når jeg kommer med avviksmeldinger til Trondheim byggservice følges dette straks opp. 3,1 3,3 3,3 3,7 2,8 2,6 23. Får du levert brukertjenester (f.eks. ekstra vaktmestertjenester, renhold etc.) fra Ja/nei spørsmål holdt utenfor. X Trondheim byggservice? * Brukertjenester utføres på en tilfredsstillende måte. 3, Jeg opplever at det er enkelt å bestille brukertjenester. 3,5 45

296 24. Jeg vil bestille brukertjenester fra Trondheim eiendom i ,5 25. Sett under ett er jeg godt fornøyd med Trondheim byggservice som samarbeidspartner/ leverandør. 3,2 46

297 Vedlegg 6 - Betraktning vedr. tilstand i bygningsmassen, Tjenestebygg, Bodø Kommune I 2000 fikk Bodø Kommune utarbeidet en tilstandsrapport av bygningsmassen ihht NS.3424 Tilstandsgrader. 0. Ingen symptomer: Teknisk standard ok, Innemiljømessig standard. ok, Funksjonell standard ok 1. Svake symptomer: Teknisk standard med svakheter, men ingen utbedringspålegg. Innemiljømessige krav med visse svakheter. Funksjonell standard med noen svakheter 2. Middels kraftige symptomer: Behov for viktige tekniske utbedringer. Innemiljømessige krav med vesentlige svakheter. Funksjonell standard med betydelige svakheter 3. Kraftige symptomer: Betydelige tekniske utbedringspålegg. Innemiljømessige krav ikke tilfredsstillende. Betydelig manglende funksjonalitet. Resultat: Tilstandsgrad 0-1, 74%, Tilstandsgrad 2, 25%, Tilstandsgrad 3, 1%. Undersøkelesen var omfattende, hvor teknisk, innemiljømessig og funksjonell standard, ble vurdert. Bygningsmassen, tjenestebygg, som utgjør ca m², er i stadig prosess vedr. tilbygg, ombygging, vedlikehold og sanering. Likevel skal det stor produksjon til for å endre vesentlig på de registrerte % verdier som undersøkelsen landet på. Eks. Dersom det bygges en skole på 3600 m² og man tar utgangspunkt i at bygget kan karakteriseres som tilstandsgrad 0 utgjør ikke dette mer enn knapt 2% av samlet bygningsmasse. Når det samtidig er større løpende slitasje på eksisterende bygg enn Bodø Kommune reparerer og vedlikeholder, blir det samlede resultat knapt målbart. Vi kan derfor, med rimelig stor sikkerhet, fastslå at den tilstandsgrad vi registrerte i Juli år 2000 også er dagens fordeling. Odd-Erik Svensen Fagansvarlig Tjenestebygg. 47

298 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: SAKSPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I BODØ Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Bodø /08 20/08 Forvaltningsrevisjonsrapport Kommunale bygg i Bodø kommune Innstilling til vedtak (innstiling til bystyret): 1. Forvaltningsrevisjonsrapporten Kommunale bygg i Bodø kommune er forelagt bystyret i Bodø og tas til etterretning. 2. Administrasjonen bes merke seg revisors konklusjoner og anbefalinger. 3. Kommunestyret vil trekke frem og påpeke følgende forhold for videre oppfølgning fra administrasjonen a. Rapportens påpekninger av styrings- og rapporteringsmessige svakheter ved eiendomsforvaltningen. Omforent forslag (innstilling til bystyret): 1. Forvaltningsrevisjonsrapporten Kommunale bygg i Bodø kommune er forelagt bystyret i Bodø og tas til etterretning. 2. Administrasjonen bes merke seg revisors konklusjoner og anbefalinger. 3. Bystyret vil trekke frem og påpeke følgende forhold for videre oppfølgning fra administrasjonen: a. Rapporten viser at Bodø kommune mangler et rasjonelt og målrettet system for eiendomsforvaltning. b. Det er behov for en samlet oversikt over kommunens bygningsmasse. c. Det er behov for større fokus på drift av eiendom. Votering: Omforent forslag (innstilling til bystyret)ble enstemmig vedtatt. Vedtak (innstilling til bystyret): 1. Forvaltningsrevisjonsrapporten Kommunale bygg i Bodø kommune er forelagt bystyret i Bodø og tas til etterretning. 2. Administrasjonen bes merke seg revisors konklusjoner og anbefalinger. 3. Bystyret vil trekke frem og påpeke følgende forhold for videre oppfølgning fra administrasjonen:

299 a. Rapporten viser at Bodø kommune mangler et rasjonelt og målrettet system for eiendomsforvaltning. b. Det er behov for en samlet oversikt over kommunens bygningsmasse. c. Det er behov for større fokus på drift av eiendom. Rett utskrift: Dato: 9. juni 2008 Lars Hansen Sekretær for kontrollutvalget Saksprotokoll sendt: Bodø bystyre. 2

300 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 08/142 Bystyret Forvaltningsrevisjonsrapport - internkontroll pleie og omsorg i Bodø kommune Saksgang: Møtedato: Kontrollutvalget Vedlegg: Salten kommunerevisjon IKS Forvaltningsrevisjonsrapport Internkontroll pleie- og omsorg i Bodø kommune Bakgrunn for saken: Kontrollutvalget i Bodø vedtok i sak 16/06 gjennomføring av prosjektet: Internkontrollsystemer i omsorgstjenesten Bodø kommune. Prosjektet har som formål å Kartlegge og vurdere hvordan kommunen følger opp de formelle krav til internkontroll og kvalitetssikring i omsorgstjenesten. Ut fra dette formålet er følgende to problemstillinger gjennomgått og vurdert i prosjektet: 1. Hvordan dokumenterer kommunen sitt internkontrollsystem i omsorgstjenesten? 2. Fungerer internkontrollen i praksis? Internkontroll innen pleie- og omsorgssektoren har til hensikt å bidra til faglig forsvarlige helsetjenester. Et internkontrollsystem er et verktøy som skal bidra til at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til krav som følger av lover og forskrifter. For å belyse problemstillingene har revisor intervjuet en ansatt i Helse- og sosialavdelingen og enhetsledere i sektoren (Stadiontunet sykehjem og Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik), i tillegg til at det er samlet inn rutiner, materiale og dokumentstudier. Funnene i undersøkelsen er vurdert i forhold til et sett revisjonskriterier, altså de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som undersøkes. I dette prosjektet er revisjonskriteriene utledet av bl.a Kommunehelsetjenesteloven, og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, samt veileder til forskriften. Forskriftens formål er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Jfr forskriften skal følgende grunnleggende forhold være tilfredsstilt for at tilstrekkelig internkontroll skal oppnås: a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og

301 myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten a b c d Revisjonens funn I dokumentene i kommunens system for kvalitetsledelse fremkommer beskrivelse av virksomhetens mål, men ikke dens hovedoppgaver. Det foreligger ikke egne mål for forbedringsarbeidet. Organisering og lederstruktur er bare til en viss grad beskrevet. I HMS-håndboka fremkommer oversikt over aktuelle lover og regler, og den er tilgjengelig på intranettet. Videre fremgår at opplæring er et lederansvar, og at kompetanse skal dokumenteres. Basisdokumentet (kvalitetshåndbok) inneholder en oversikt over hvilke typer stillinger som har / ikke har stillingsbeskrivelser. Ingen av de undersøkte enhetene (Stadiontunet og Nordsia/Nedre Rønvik) har egen opplæringsplan eller oversikt over gjennomførte opplæringstiltak. Både basisdokument og HMS-håndboken påpeker arbeidstakernes medvirkning. Ved de undersøkte enhetene gjennomføres en rekke møter (personalmøter, sykepleiemøter etc), men det har ikke vært gjennomført medarbeidersamtaler de to siste årene Revisjonens vurderinger Internkontrollsystemet har noen mangler i forhold til at det ikke foreligger beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål for forbedringsarbeidet samt fordeling av ansvar oppgaver og myndighet. Det virker som kommunale målsetninger er litt uavklart siden det refereres til flere ulike kilder. Det fremgår i tilstrekkelig grad av styringsdokumentene at det skal være tilgang på regelverk. Det fremgår i tilstrekkelig grad at medarbeider skal ha opplæring i bruk av regelverksamlinger. Opplæringen kan bli bedre enkelte steder, og det bør legges vekt på dokumentasjon av gjennomført opplæring på området. Totalt sett må det på dette området sies å være rom for forbedring i forhold til planlegging og dokumentasjon. Hensynet til ivaretakelse av medbestemmelse og medvirkning er rimelig godt ivaretatt i styringsdokumentene. I de undersøkte enhetene ser det ut til at medvirkning ivaretas, selv om dette ikke skjer gjennom kvalitetssirkel. Det må sies å være et forbedringspotensial i forhold til å gjøre bruk av medarbeiderundersøkelser i

302 e f g h I basisdokumentet fremgår at det skal arbeides for å videreutvikle brukermedvirkning. Ingen av de to undersøkte enhetene har rutiner for innhenting av brukererfaring, men baserer seg på kommunens brukerundersøkelser. Det lages ikke egne klageoversikter. Basisdokumentet sier ingenting om rutiner i forhold til risiko- og sårbarhetsanalyser eller avdekking av områder hvor det er fare for svikt. De undersøkte enhetene har ikke egen risiko- eller sårbarhetsanalyse. Stadiontunet dokumenterer enkelte risikoforhold, og det brukes skjema for registrering av uønskede hendelser. Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik kartlegger hvert hjem. Det fremgår ikke av basisdokument/ kvalitetshåndbok at det skal gjennomføres egne inspeksjonsrunder eller systemrevisjoner. Det gjøres ikke bruk av klageoversikter. Stadiontunet er i gang med en totalgjennomgang og fornying av sitt kvalitetssystem. Ved de undersøkte enhetene er det ikke gjennomført systematiske systemrevisjoner. utviklingsarbeidet. Revisor mener medarbeidersamtaler må kunne la seg gjennomføre over noe tid. Det fremgår ikke av kommunens styringsdokumentasjon at erfaringer fra brukerne skal nyttiggjøres i forbedringsarbeidet. Det er positivt med sentralt organiserte brukerundersøkelser, men det vises til at en ev tjenesteenhetene er kritisk til gjennomføringen av undersøkelsene. Revisjonen har inntrykk av at klager tas på alvor og følges opp. Basisdokumentet/kvalitetshåndboken har en mangel i forhold til risiko/sårbarhetsanalyser. På tross av denne mangelen er det mange andre tiltak for å hindre svikt eller uønskede hendelser. Basisdokumentet viser at kommunen har på plass viktige elementer i forhold til å avdekke, rette opp og forebygge svikt. Men det opereres ikke med regelmessige rutiner for gjennomgang / overvåkning av virksomheten. Av HMS-håndboka fremgår at det skal gjennomføres slike systematiske revisjoner. Det jobbes med løpende forbedringer i forhold til internkontroll, men det gjennomføres ikke systematiske systemrevisjoner. Revisors konklusjoner og anbefalinger I forhold til den undersøkte problemstillingen Hvordan dokumenterer kommunen sitt internkontrollsystem i omsorgstjenesten?, mener revisor følgende: Av kontaktpersoner i kommunen er det gitt uttrykk for at kvalitetssystemet ikke er oppdatert, og at man derfor er i gang med en gjennomgang både i forhold til innhold i systemene og når det gjelder tilgang. Vi har ovenfor vist til at vi mener kommunens overordnede dokumenter på området har en del mangler i forhold til fokus på eksempelvis; medbestemmelse/medvirkning fra personalet, gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/-pårørende i utviklingsarbeidet, risiko/sårbarhetsanalyser i forhold til å avdekke svikt og rutiner/systematisert kontroll med egen virksomhet. I forhold til den undersøkte problemstillingen Fungerer internkontrollen i praksis?, mener revisor følgende: Det er vårt inntrykk at det i de undersøkte enhetene er en god del innsats i forhold til å ivareta internkontroll og utviklingsarbeid i den forbindelse. Enhetene må derfor sies å ha en fungerende internkontroll. Det er en del svakheter som i hovedsak knytter seg til følgende forhold: Det er noen mangler i forhold til opplæring i egne regelverkssamlinger, det er bare delvis gjennomført kompetansekartlegging og det har vært lite planlegging i forhold til opplæring. Kommunen gjennomfører regelmessig medarbeider- og brukerundersøkelser. Som vist er disse bare delvis blitt tatt i bruk. Når det gjelder brukerundersøkelsen oppgis den å ha så store svakheter at den av en tjenesteenhet ikke ansees spesielt egnet til oppfølging. Det gjennomføres ikke systematiske/periodiske risiko- eller sårbarhetsanalyser, men det må antas at dette delvis kompenseres gjennom løpende utviklingsarbeid.

303 I sin anbefaling viser revisor til rapportens konklusjoner, og peker på følgende forhold hvor det kan gjøres forbedringer: - kommunens overordnede styringsdokumenter - dokumentasjon i de enkelte tjenesteenhetene - internkontrollens funksjon i tjenesteenhetene Rådmannens kommentar Kommentaren er tatt med i rapporten i sin helhet (vedlegg 1). Rådmannen mener rapporten gir et godt bilde av tilstanden innenfor internkontroll i pleie- og omsorgssektoren. Han viser til at kommunen har et fungerende internkontrollsystem, men påpeker at internkontrollen bør kunne forbedres på noen områder. Vurdering Salten kommunerevisjon IKS har gjennomført en revisjon i samsvar med kontrollutvalgets bestilling. Konkrete problemstillinger er belyst, og revisjonen har gitt anbefalinger til forbedringer. Revisors gjennomgang og vurdering av internkontroll i pleie- og omsorgstjenesten gir et bilde av at kommunens kvalitetssystem og kommunens HMS-håndbok sammen eller hver for seg fanger opp vesentlige elementer av forskriftens krav om internkontroll innen pleie og omsorg. For hvert av forskriftens enkeltstående krav til innhold i kommunens internkontroll, er det gjort vurderinger opp mot dokumentasjon i kvalitetssystem og dokumentasjon i HMS-håndbok, og det kan vises til at kravene er helt eller delvis oppfylt. Samtidig viser dette at det ikke finnes et samlet dokumentert system for internkontroll på dette området. Blir dokumentasjonen av internkontroll for fragmentert, kan dette føre til manglende oversikt og dermed ulik praksis i tjenesteenhetene i forhold til dokumentasjon, avvikshåndtering etc etc. Videre dokumenteres at der hvor overordnede styringsdokumenter er på plass, resulterer dette ikke alltid i gjennomføring og/ eller dokumentasjon av gjennomføring på tjenesteenhetene. Som et innspill til kontrollutvalgets videre arbeid legges saken frem med følgende Innstilling til vedtak (innstilling til bystyret): 1. Rapport fra Salten kommunerevisjon IKS: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Internkontroll pleie og omsorg i Bodø kommune, tas til etterretning. 2. Rapporten viser at vesentlige elementer av internkontroll er på plass, men at det er områder hvor det kan gjennomføres forbedringer. Kommunestyret ber rådmannen merke seg de områder hvor revisjonen påpeker svakheter, og sette i verk nødvendige tiltak for å gjennomføre forbedringer av internkontrollsystemet. Inndyr, 2. juni 2008 Lars Hansen

304 Sekretær for kontrollutvalget Trykte vedlegg: - rapport - saksprotokoll fra kontrollutvalget - Rådmannens kommentarer til rapporten

305 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE Februar 2008

306 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med forvaltningsrevisjon er å utføre systematiske undersøkelser av den kommunale tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og økonomiske forvaltning, herunder se etter muligheter til forbedringer, eventuelt påpeke svakheter og mangler. Kontrollutvalget i Bodø kommune vedtok i sak 16/06 at Salten kommunerevisjon skulle gjennomføre en undersøkelse av om kommunen har et internkontrollsystem som bidrar til å sikre at tjenesten drives i tråd med helse- og sosiallovgivningen. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen har vært forvaltningsrevisor Svein Erik Moholt. Bodø, den Arne Willy Hillestad oppdragsansvarlig revisor Svein Erik Moholt forvaltningsrevisor 2

307 INNHOLD: 0. SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER Formål Problemstillinger Definisjoner og avgrensninger METODE OG GJENNOMFØRING REVISJONSKRITERIER System for internkontroll og kvalitetssystem i helse og sos. tj Internkontrollforskriften Kontrollmomenter på et sykehjem FAKTA OG VURDERINGER Hvordan dokumenterer og gjennomfører kommunen sitt internkontrollsystem? Sammendrag - vurdering Totalvurdering av dokumentasjonen Fungerer internkontrollen i praksis? KONKLUSJONER ANBEFALINGER RÅDMANNENS KOMMENTARER VEDLEGG NR. 1 Rådmannens kommentar VEDLEGG NR. 1 Sjekkliste internkontrollsystem Stadiontunet sykehjem VEDLEGG NR. 2 Sjekkliste internkontrollsystem Hjemmetjenesten Nordsia/NR 3

308 0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon IKS har i denne undersøkelsen forsøkt å kartlegge og vurdere Bodø kommune sitt internkontrollsystem for omsorgstjenesten. I hvilken grad kommunen følger opp de formelle krav til internkontroll i omsorgstjenesten. Av dette har vi utledet to problemstillinger: 1. Hvordan dokumenterer kommunen sitt internkontrollsystem i omsorgstjenesten? (Vurdere selve systemet, skriftlige prosedyrer, dokumentasjon av kvalitetssikringsrutiner, se dette opp mot hva et slikt system bør og skal inneholde, jf. forskrift og veiledning til denne) 2. Fungerer internkontrollen i praksis? Teste kommunens praksis (to utvalgte tjenesteenheter) i forhold til de enkelte delelementer i internkontrollforskriften. Innsamlingen av data baserer seg på intervju med en ansatt i Helse- og sosialavdelingen, intervju av to enhetsledere i sektoren, innsamling av rutiner og materiale og dokumentstudier. Av omfangsmessige årsaker er undersøkelsen avgrenset til å se på oppfølging i forhold til internkontrollforskriften. Undersøkelsen er derfor en systemrevisjon og fokuserer derfor ikke på kvalitet på ytelser direkte til brukere. Rapporten konkluderer med at vi mener kommunens overordnede dokumenter på området har en del mangler i forhold til fokus på eksempelvis; medbestemmelse/medvirkning fra personalet, gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/pårørende i utviklingsarbeidet, risiko/sårbarhetsanalyser i forhold til å avdekke svikt og rutiner/systematisert kontroll med egen virksomhet. I de to undersøkte enhetene er mye på plass, men det mangler en del dokumentasjon, dels fordi tiltak ikke er iverksatt, og dels fordi dokumentasjon ikke er utarbeidet. Manglende dokumentasjon gjelder i hovedsak: delvis i forhold til gjennomført opplæring, delvis i forhold til gjennomførte fagmøter, delvis i forhold til tilbakemeldinger fra pårørende. Det er vårt inntrykk at det i de undersøkte enhetene er en god del innsats i forhold til å ivareta internkontroll og utviklingsarbeid i den forbindelse. Enhetene må derfor sies å ha en fungerende internkontroll. Det er en del svakheter som i hovedsak knytter seg til følgende forhold: Det er noen mangler i forhold til opplæring i egne regelverkssamlinger, det er bare delvis gjennomført kompetansekartlegging og det har vært lite planlegging i forhold til opplæring. Kommunen gjennomfører regelmessig medarbeider- og brukerundersøkelser. Bare i den ene enheten har undersøkelsen foreløpig blitt tatt i bruk. Når det gjelder brukerundersøkelsen oppgis den å ha så store svakheter at den av en tjenesteenhet ikke ansees spesielt egnet til oppfølging. Det gjennomføres ikke systematiske/periodiske risiko- eller sårbarhetsanalyser, men det må antas at dette delvis kompenseres gjennom løpende utviklingsarbeid. I rapportens anbefaling er det pekt på følgende forhold vi mener det kan foretas forbedringer i forhold til. Dette gjelder blant annet: - kommunens overordnede styringsdokumenter, - dokumentasjon i de enkelte tjenesteenhetene, og - internkontrollens funksjon i tjenesteenhetene Rapporten er forelagt rådmannen til uttalelse. Han mener at rapporten gir et godt bilde av tilstanden på dette området, at kommunen har et fungerende internkontrollsystem, men at det kan forbedres på noen områder. 4

309 1. INNLEDNING I følge forskrift skal kommunens virksomhet være gjenstand for forvaltningsrevisjon. Gjennomføringen av prosjektet er godkjent av- og på oppdrag fra kontrollutvalget i Bodø kommune, sak 16/06, 25. september Kontrollutvalget ønsker kartlagt og vurdert hvordan kommunen følger opp de formelle krav til internkontroll og kvalitetssikring i omsorgstjenesten. Helsetjenesten ble i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten fra og med pålagt å etablere system for internkontroll. I Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten ( ) ble det med utgangspunkt i denne bestemmelsen, satt som mål at alle som yter helsetjenester skal ha etablert interkontrollsystem/kvalitetssystem for hele virksomheten innen år Kvalitet i omsorgstjenestene er et område som det fra sentrale myndigheter er høyt prioritert å sikre. Derfor er det laget en rekke dokumenter som skal veilede kommunene i dette arbeidet. Spesielt gjelder dette forskrift og veileder om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene og veileder om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. I tillegg til kommunens egne føringer på området er det disse dokumentene som legges til grunn for de vurderinger som gjøres i denne forvaltningsrevisjonen. Bidragene i boka Kvalitetsstyring i pleie og omsorg 1, har også vært et viktig bidrag i arbeidet med denne rapporten. I denne fremgår det at: Hensikten med internkontroll er å bidra til faglig forsvarlige helsetjenester. Et internkontrollsystem er et verktøy som skal sikre at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til krav som følger av lover og forskrifter. 1 Kvalitetsstyring i pleie og omsorg, Oslo kommune, Kommunerevisjonen, Kommuneforlaget. 5

310 2. FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER 2.1 Formål Formålet med dette prosjektet er å kartlegge og vurdere hvordan kommunen følger opp de formelle krav til internkontroll og kvalitetssikring i omsorgstjenesten. 2.2 Problemstillinger Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Hvordan dokumenterer kommunen sitt internkontrollsystem i omsorgstjenesten? Vurdere selve systemet, skriftlige prosedyrer, dokumentasjon av kvalitetssikringsrutiner, se dette opp mot hva et slikt system bør og skal inneholde, jf forskrift og veiledning til denne. 2. Fungerer internkontrollen i praksis? Teste kommunens praksis (to utvalgte tjenesteenheter) i forhold til de enkelte delelementer i internkontrollforskriften. 2.3 Definisjoner og avgrensninger Definisjoner I boka Kvalitetsstyring i pleie og omsorg 2, gis følgende definisjon på internkontroll for helsesektoren: Hensikten med internkontroll er å bidra til faglig forsvarlige helsetjenester. Et internkontrollsystem er et verktøy som skal sikre at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til krav som følger av lover og forskrifter. Kvalitet er også et vesentlig element/begrep i denne undersøkelsen. Kvalitet kan defineres som 3 : Kvalitet er helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov Avgrensninger Denne forvaltningsrevisjonen gjennomgår kommunens internkontrollsystem på et overordnet nivå, og vurderer det opp mot internkontrollforskriften. Av omfangsmessige årsaker vurderes ikke kommunens praksis i forhold til kvalitetsforskriften. Prosjektet er derfor en systemrevisjon, og ikke en revisjon i forhold til konkret tjenestetilbud til brukere. 2 Kvalitetsstyring i pleie og omsorg, Oslo kommune, Kommunerevisjonen, Kommuneforlaget. 3 Kvalitetsledelse og kvalitetssikring, terminologi (1994) Norsk Standard 6

311 3. METODE OG GJENNOMFØRING Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Innsamlingen av data baserer seg på intervju med en ansatt i Helse- og sosialavdelingen, intervju av enhetsledere i sektoren, innsamling av rutiner og materiale og dokumentstudier. To enheter er tilfeldig utvalgt for å belyse praksis i kommunen. Et sykehjem og en hjemmetjeneste. 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utledning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. I denne undersøkelsen har vi lagt til grunn: - Kommunehelsetjenesteloven - Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten - Veileder til forskrift - Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten - St meld nr 45 ( ) om bedre kvalitet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene - Kvalitetsstyring i pleie og omsorg, Oslo kommune, Kommunerevisjonen, Kommuneforlaget 4.1 System for internkontroll og kvalitetssystem i helse- og sosialtjenesten For å bidra til kvalitetsforbedring innen sektoren er det foruten lovverket, tre elementer som skal bidra til å ivareta og utvikle denne: det er kvalitetsforskriften, internkontrollforskriften og forslag til nasjonal strategi for kvalitetsforbedring (se figur). Kvalitetsforskriften er i stor grad rettet mot brukerne og den enkelte ansatte, mens internkontrollforskriften først og fremst er rettet mot ledelse og organisering. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring har som mål både å styrke brukeren, styrke utøveren og forbedre ledelsen og organisasjonen. Forbedringskunnskap er også noe som vektlegges både i utdanningen og evalueringen av tjenestene. 7

312 De tre dokumentene, sammen med det aktuelle lovverket på området, griper i hverandre som denne figuren illustrerer: (kilde: Veileder kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene) Lovverket bl.a. : kommunehelsetjenesteloven sosialtjenesteloven pasientrettighetsloven helsepersonelloven lov om psykisk helsevern spesialisthelsetjenesteloven Kvalitetsforskriften: sikre respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel sikrer hjelp til rett tid, i henhold til individuell plan, helhetlige tjenester med medbestemmelse for brukere og pårørende utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer for å ivareta grunnleggende behov Forslag til Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring: styrke brukeren styrke utøveren forbedre ledelsen og organisasjonen styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningen følge med i og evaluerer tjenestene Internkontrollforskriften : krav om dokumentasjon som sikrer at lover og forskrifter overholdes systemer for å utnytte ansattes kunnskap og erfaringer systemer for medvirkning nødvendige prosedyrer, instrukser og rutiner systemer for avviksbehandling og revisjon 4.2 Internkontrollforskriften Formål I forhold til internkontroll spesifikt er det internkontrollforskriften 4 som regulerer aktiviteten. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosialog helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. 4 Forskriften trådte i kraft 1. januar

313 Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. I tillegg skal internkontrollen dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Og dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig. For kommunale helsetjenester skal internkontrollen omfatte kommuneadministrasjonens styring og ledelse av helsetjenesten, herunder kommuneadministrasjonens og kommunelegens arbeid med blant annet miljørettet helsevern og smittevern. I tillegg skal det være internkontroll på de områdene der kommunen yter helsetjenester. Som regel vil det gjelde ved helsestasjon, i skolehelsetjenesten, i jordmortjenesten, i hjemmesykepleien, ved kommunale sykehjem og boformer for heldøgns omsorg og pleie og i kommunalt drevne legepraksiser og fysioterapipraksiser Innholdet i internkontrollen Forskriften fastsetter ikke en detaljert standardmal for hvordan internkontrollen i den enkelte virksomhet skal se ut, men beskriver hvilke funksjoner internkontrollen skal ivareta. Virksomhetene stilles langt på vei fritt til å bestemme hvilke prosedyrer og andre administrative tiltak internkontrollen skal omfatte. Det er likevel noen grunnleggende elementer som må være på plass for at virksomheten skal ha tilstrekkelig internkontroll: (fra forskriften) a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. 9

314 4.3 Kontrollmomenter på et sykehjem Kontroll av produksjonssystemet Kontrollen kan bl a bestå av følgende: Når det gjelder produksjonssystemet, er det fordelaktig å starte med å undersøke om det er bygd opp et internkontroll- eller kvalitetssystem som sikrer at de daglige arbeidsoppgavene blir planlagt, gjennomført og forbedret med utgangspunkt i gjeldende regelverk. En kan sjekke om virksomheten har bygd opp en passende dokumentasjon med overordnede hovedområder som oppgaver og mål for virksomheten, organisasjonskart, fullmakter, regelverk, ansattes kompetanse, medvirkning, planer, prosedyrebeskrivelser, sjekklister osv. En kan videre undersøke hvordan tiltak, hendelser, effekter og avvik registreres og rapporteres. 5 5 Kvalitetsstyring i pleie og omsorg, Oslo kommune, Kommunerevisjonen, Kommuneforlaget. 10

315 5. FAKTA OG VURDERINGER 5.1 Hvordan dokumenterer og gjennomfører kommunen sitt internkontrollsystem i omsorgstjenesten? Det er noen grunnleggende elementer som må være på plass for at virksomheten skal ha tilstrekkelig internkontroll: (fra forskriften) A Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. I forskriften fremgår det at: Virksomhetens hovedoppgaver innen sosial- og/eller helsetjenesten skal avklares. Dersom virksomheten er oppdelt i flere deltjenester, avdelinger eller lignende, bør hovedoppgavene til hver av disse være spesifisert. Målet for tjenestene, eventuelt også for deltjenestene, mv bør fastsettes. Det samme gjelder målene for planlagte forbedringstiltak. Det skal foreligge en oversikt over hvordan tjenestene og eventuelt deltjenestene er organisert. Denne oversikten bør vise lederstrukturen, og hvordan oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt. Eksempler på aktuelle dokumenter: Organisasjonskart Delegasjonsreglement Funksjonsbeskrivelser Oversikt over ansatte Planer Budsjett A - FAKTA Bodø kommune praktiserer total kvalitetsledelse. I dette systemet inngår både internkontroll, HMS- arbeid og kvalitetsarbeid. Dokumentene i dette systemet som forvaltningsrevisjonen tar utgangspunkt i, er følgende: - Basisdokument (kvalitetshåndbok) - Prosedyrebank (dokument med prosedyresamling) - HMS- håndbok Bodø kommune er i gang med en gjennomgang av kvalitetssystemet både i forhold til innhold i systemene og når det gjelder tilgang. I denne forbindelse er det gitt uttrykk for fra kommunens side, at dokumenter ikke er så oppdatert som ønskelig. 11

316 BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETENS HOVEDOPPGAVER Ingen av de nevnte dokumentene inneholder en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver. MÅL I basisdokumentet fremgår følgende: Visjon, definisjon, mål, forutsetninger og arbeidsmåte for kvalitetssystemet, samt målsetting og overordnede handlingsmål for Helse- og sosialavdelingen. I HMS- håndboken finnes filosofi, mål og strategier for HMS- arbeidet. MÅL FOR FORBEDRINGSARBEIDET Det foreligger ikke egne mål for forbedringsarbeidet i basisdokumentet eller HMShåndboken. ORGANISERING Basisdokumentet inneholder organisasjonskart over Helse- og sosialavdelingen. Det fremgår en prinsippskisse for hvordan total kvalitetsledelse skal fungere, og det fremgår også et organisasjonskart for organisering av kvalitetsarbeidet. For de enkelte kvalitetsstyrer, råd mm, framgår det sammensetning og funksjon. HMS- håndboken inneholder organisasjonskart for kommunen og de enkelte avdelinger, men organisasjonskart for HS- avdelingen mangler. LEDERSTRUKTUR Det fremgår ikke en nærmere beskrevet lederstruktur i basisdokumentet. I HMShåndboken fremgår ansvarsavklaring i forhold til arbeidsgivers, arbeidsleders og arbeidstakers ansvar. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Stadiontunet sykehjem Sykehjemmet har eget mål for tjenesten samt eget mål for forbedringsarbeidet samt organisasjonskart/oversikt over lederstruktur. I sykehjemmets egen Introduksjonsplan for nytilsatte vises det også til målsetting for Helse- og sosialavdelingen. Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Overordnet mål og mål for forbedringsarbeidet er kommunens overordnede system slik det fremkommer i Veilederen Kvalitet, Omsorg, Respekt skaper utvikling og vekst. I lederavtalen fremgår også eget målekart med resultatmål for både kommunen, for tjenesteområdet og for denne tjenesteenheten. Det foreligger også organisasjonskart/oversikt over lederstruktur. A - VURDERING Internkontrollsystemets dokumenter har noen mangler i forhold til at det ikke foreligger beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål for forbedringsarbeidet samt fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Tjenesteenhetene har delvis egne målsetninger og viser også til målsettinger nedfelt i målekart i lederavtaler. I dette fremgår også kommunale mål. Det virker som at kommunale målsettinger er litt uavklart siden det refereres til flere ulike kilder. Som vi har vist til fremgår målsettingene av ulike typer dokumenter. 12

317 B Sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. I forskriften fremgår det at: Ledere og øvrige medarbeidere skal ha tilgang til de deler av sosial- og helselovgivningen som gjelder for virksomheten eller virksomhetens ansatte. Regelverket kan være tilgjengelig elektronisk eller i papirformat. I tillegg til selve lov- og forskriftstekstene, bør aktuelle rundskriv, veiledninger og lignende finnes tilgjengelig. Under dette punktet bør det gjøres en vurdering av hvilke myndighetskrav som er relevante for virksomheten. Eksempler på tiltak: Gi medarbeidere tilgang til elektroniske regelverkssamlinger Opplæring av medarbeiderne i å bruke tilgjengelige regelverkssamlinger Eksempler på dokumenter: Lov- og forskriftssamlinger Rundskriv Veiledere Faglige retningslinjer Når det gjelder hvilke dokumenter som skal inngå i systemet, står virksomhetene fritt utover minstekravet som er lover og forskrifter. Forarbeider til loven og ulike lærebøker i aktuelle rettsområder kan være eksempler på hva som kan føyes til. B - FAKTA Tilgang I basisdokumentets pkt 4.4 Lover, forskrifter og rundskriv som er relevant for tjenesten, fremgår en oversikt over lover, forskrifter og rundskriv. I dette punktet fremgår det at: Det finnes elektroniske oversikter over lover, forskrifter, rundskriv og brosjyrer. Se linker til offentlig info på Bodø kommunes intranett side. I HMS- håndboka fremgår en oversikt over aktuelle lover og forskrifter, og den er tilgjengelig på intranettet. Opplæring Det fremgår av basisdokumentet pkt 1.4 Dokumentstyring, at det skal foretas opplæring av medarbeiderne i å bruke tilgjengelige regelverkssamlinger: - Lederen på sone/enhet/avdeling har ansvar for opplæring/informasjon til sine medarbeidere - Hver enkelt medarbeider har ansvar for å gjøre seg kjent med endringer og nye metodebeskrivelser. I HMS- håndboka fremgår det under pkt Kompetanseutvikling/opplæring, at: Opplæring er et lederansvar og gjelder all kommunal virksomhet på alle ansvarsnivåer, fra ledelse og nedover i organisasjonen. Dette gjøres ved intern og 13

318 ekstern opplæring, hvor opplæringen skal tilpasses den enkelte. Og i tillegg at kompetanse skal dokumenteres: Spesiell kompetanse skal dokumenteres i kap Dokumentasjon av spesiell kompetanse. Annen opplæring, herunder helse, miljø og sikkerhet kan dokumenteres under kap Dokumentasjon av gjennomføring av opplæring i HMS og kap Dokumentasjon av kompetanse/opplæring. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Stadiontunet sykehjem Det er tilgang til regelverkssamlinger elektronisk og i perm. Det er 2 datamaskiner på hvert vaktrom, og pc på legekontor og møterom, hvor betjeningen kan slå opp kommunens regelverkssamling på kommunens intranett. I tillegg er det tilgang til lover og forskrifter på internett. I forhold til opplæring, har denne etter deres egen oppfatning ikke vært god nok. Det er dokumentert (den 25/4 07) gjennomgang/opplæring i forhold til lovverk og forskrifter som gjelder for virksomheten, men ellers er opplæring ikke dokumentert. Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Basen på Volden har 4 pc er hvor betjeningen kan slå opp kommunens regelverkssamlinger på intranett. Opplæring i regelverkssamlinger foregår i personalmøtene, og tas i følge enhetsleder opp hver gang. B - VURDERING Det fremgår i tilstrekkelig grad av styringsdokumentene at det skal være tilgang til regelverkssamlinger. Det fremgår i tilstrekkelig grad at det skal gjennomføres opplæring av medarbeiderne i å bruke tilgjengelige regelverkssamlinger. Ut fra tilbakemeldingene kan opplæringen enkelte steder bli bedre. Det bør i alle fall legges sterkere vekt på dokumentasjon i forhold til gjennomført opplæring i regelverkssamlinger. 14

319 C Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. I forskriften fremgår det at: Virksomheten skal sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å utføre sine oppgaver. Dette forutsetter at virksomheten kartlegger kompetansebehov og rekrutterer personell med nødvendig kompetanse samt sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning. Ressursbehovet kan tydeliggjøres gjennom opplæringsplaner og opplæringsbudsjett. Kommunehelseloven 6-2 inneholder bestemmelser om videre- og etterutdanning. Sosialtjenesteloven har i 2-3 bestemmelser om opplæring av sosialtjenestens personell. Dette gjelder alle personellgrupper, også de som er «ufaglærte» for eksempel støttekontakter, avlastere, assistenter og vikarer. Disse bestemmelsene kan med fordel ses i sammenheng med dette punktet i forskriften. Eksempler på tiltak Kurs Veiledning Etter- og videreutdanning Mentorordninger Eksempler på dokumenter Funksjonsbeskrivelser Ansettelsesavtaler Kompetanseoversikter (CV) Kartleggingsskjema for kompetansebehov Opplæringsplaner Oversikter over gjennomførte opplæringstiltak og deltakere C - FAKTA I basisdokumentet er ikke kompetanseutvikling et særskilt tema, det ivaretas i HMShåndboka. Som vist til ovenfor under pkt B, så påpekes det at leder på hver enhet har opplærings/informasjonsansvar i forhold til sine medarbeidere når det gjelder nye og reviderte metodebeskrivelser. Basisdokumentet inneholder en oversikt over hvilke typer stillinger som har/ikke har stillingsbeskrivelser. I HMS- håndboka fremgår det under pkt Kompetanseutvikling/opplæring, at: Opplæring er et lederansvar og gjelder all kommunal virksomhet på alle ansvarsnivåer, fra ledelse og nedover i organisasjonen. Dette gjøres ved intern og ekstern opplæring, hvor opplæringen skal tilpasses den enkelte. Og i tillegg at kompetanse skal dokumenteres: Spesiell kompetanse skal dokumenteres i kap Dokumentasjon av spesiell kompetanse. Annen opplæring, herunder helse, miljø og sikkerhet kan dokumenteres under kap Dokumentasjon av gjennomføring av opplæring i HMS og kap Dokumentasjon av kompetanse/opplæring. 15

320 HMS- håndboka har funksjonsbeskrivelse i forhold til arbeidsgivers ansvar, arbeidsleders ansvar og arbeidstakers ansvar. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Stadiontunet sykehjem Sykehjemmet har ikke egen opplæringsplan eller oversikt over gjennomførte opplæringstiltak. Opplæring gjennomføres fortløpende etter opplevd behov. Introduksjonsplan for nytilsatte inneholder flere sjekklister i forhold til opplæring samt oppfølgingssamtale etter 3 uker hvor det gås igjennom at alle punkt er oppfylt. Fra mai i år skal det gjennomføres mer planmessig opplæring. Møtekalender er også laget for resten av året. Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Enheten har ikke en egen opplæringsplan eller overordnet oversikt over gjennomført opplæringstiltak, men gjennomfører opplæring fortløpende. Det enkelte gjennomførte kurs er dokumentert med deltakere. Både fast ansatte og sommervikarer må på kurs. I 2005 ble det utarbeidet eget kompetansekartleggings-skjema. Dette har lagt til grunn for en del av opplæringstiltakene. Dette har man en ambisjon om å friske opp i år, samt utarbeide opplæringsplan (enhetsleder var ute i permisjon i fjor). Alle ansatte skal ha medisinkurs og opplæring i Gerica. Det gjennomføres også fagmøter for alle ansatte hver 8 uke. C - VURDERING Internkontrollen når det gjelder forhold omkring de ansatte ivaretas i HMS- håndboken. Her er det egne avsnitt som går på generell kompetanseutvikling/opplæring og på opplæring/- opplæringsplan HMS. Krav om opplæring må derfor slik sett sies å være ivaretatt i styringsdokumentene. Som det fremgår har ikke de undersøkte enhetene opplæringsplan, og det mangler delvis også dokumentasjon av gjennomførte opplæringstiltak. Det er også bare delvis gjennomført en kompetansekartlegging. Totalt sett må det på dette området sies å være rom for forbedring både i forhold til planlegging og dokumentasjon. 16

321 D Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. I forskriften fremgår det at: Medarbeidernes engasjement og deltakelse i prosesser bør motiveres og belønnes, tilbakemeldinger bør tas på alvor, påpekt svikt bør korrigeres og forslag til forbedringer bør følges opp gjennom konkrete tiltak. Eksempler på tiltak Arbeidsgrupper Kvalitetssirkler Medarbeidersamtaler Forslagskasser Avviksbehandling Forbedringsarbeid Eksempler på dokumenter Skriftlig arbeidsgiverpolitikk med angivelse av hva som forventes av arbeidstakere og ledere Rutiner for problemanalyser og problemløsning Handlingsplaner D - FAKTA I basisdokumentet under pkt 1.8 Organisering av kvalitetsarbeidet, fremgår det at det skal være kvalitetssirkler. Det er også et Kvalitetsstyre hvor en av funksjonene er å sikre medvirkning fra brukere og fagorganisasjoner. I HMS- håndbokens kapittel Direkte medvirkning, gis en eksplisitt opplisting av hvordan arbeidstakere skal medvirke. I håndboken er det også en skriftlig arbeidsgiverpolitikk i forhold til at det er angitt hva som er Arbeidsgivers ansvar, Arbeidsleders ansvar og Arbeidstakers ansvar. Det ligger også inne en veiledning om medarbeidersamtaler. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Stadiontunet sykehjem Man har til nå ikke hatt kvalitetssirkel ved institusjonen, men fra mai i år skal det i gang. Det gjennomføres ukentlige personalmøter og det gjennomføres sykepleiermøter annenhver måned (fra er referat fra disse sendt til hver enkelt sykepleier, men er ikke dokumentert i organisasjonen). På personalmøtene tar man opp aktuelle spørsmål og tar f eks opp avviksmeldinger. Arbeidsmiljø tas opp. Annenhver onsdag gjennomføres personalmøte og annenhver internundervisning. Man planlegger ut året hvilke tema man skal gjennomføre. Onsdagsmøtene er innarbeidet i turnus. Nattevaktmøter gjennomføres, men referat foreligger ikke siden 17/ Koordinatormøter gjennomføres ukentlig (dokumentert) og møte koordinator - VH-leder gjennomføres ukentlig/sporadisk (udokumentert). Husmøter gjennomføres sporadisk (udokumentert). Når det gjelder medarbeidersamtaler har ikke det vært gjennomført de to siste årene. Nylig har det vært gjennomført utviklingssamtaler i en av avdelingene i forhold til å bedre arbeidsmiljøet. En undersøkelse om medarbeidererfaringer er gjennomført av kommunen i Resultatene av denne har ikke vært brukt aktivt i faglig utvikling på sykehjemmet. Man kan ikke finne dokumentasjonen fra undersøkelsen. 17

322 Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Fagmøte gjennomføres hver 6-8 uke. For bofellesskapene er det den enkelte fagkoordinator som er ansvarlig for gjennomføring. I forhold til hjemmetjenesten er det enhetsleder. Alle ansatte i omsorgsboligene signerer på at referatene fra møtene er lest. De ansatte i hjemmetjenesten oppfordres til å lese referatene, og leder mener at det gjøres. De får utlevert skriftlig referat fra møtene. Det gjennomføres også sykepleiermøter og hjemmehjelpmøter. Referat fra møtene er dokumentert. Medarbeiderundersøkelse er gjennomført i regi av kommunen og enheten har fått rapport for sin enhet. Denne var tema på en egen fagdag. Resultatet av dette ble tre prioriterte tiltak: - Etablert egen gruppe for opplæring/fagutvikling (verneombud+ 2 tillitsvalgte), - Starte opp tilbud om medarbeidersamtale, - Reoppstart av arbeidsmiljøgruppe Når det gjelder medarbeidersamtaler er det en frivillig ordning. Det gis tilbud om det for de som ønsker det. Med 99 ansatte er dette en ressurskrevende oppgave. I 2006 ble det ikke gjennomført medarbeidersamtaler og det flere år siden sist det er gjort. Det foreligger egen mal og sjekkliste for medarbeidersamtale. D - VURDERING Etter revisjonens oppfatning er hensynet til ivaretakelse av medbestemmelse og medvirkning rimelig godt ivaretatt i de aktuelle styringsdokumentene. I de undersøkte enhetene fremgår det at det gjennomføres fagmøter av ulik art. Faglig utvikling og forbedringsarbeid er tema på disse. Selv om man ikke har kvalitetssirkel, så ser det ut til at hensynet til medvirkning ivaretas av andre forum. For spesielt den ene av virksomhetene er rutinene i forhold til dokumentasjon av denne aktiviteten ikke god nok. Kommunen gjennomførte medarbeiderundersøkelse i 2006, og denne har bare vært brukt aktivt av en av de undersøkte enhetene. Det må derfor sies å være et forbedringspotensial i forhold til å gjøre bruk av medarbeiderundersøkelser i utviklingsarbeidet. De undersøkte enhetene praktiserer ikke medarbeidersamtaler. Det er forståelig ut fra størrelsen på staben. Likevel må det antas at utøvelse av medarbeidersamtaler kunne vært organisert/inndelt slik at det over noe tid ville la seg gjennomføre. Selv om medarbeidersamtaler må antas å være et godt virkemiddel ikke minst i forhold til å fremme et godt arbeidsmiljø, vil vi tro at rene fagmøter i stor grad ivaretar behovet for faglig utvikling og medvirkning fra de ansatte. 18

323 E Gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. I forskriften fremgår det at: Virksomheten skal skaffe seg innsikt i hva tjenestemottakere, pasienter og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes. Dette kan gjøres på flere måter. Eksempler på tiltak: Brukerundersøkelser i egen regi ved enkle spørreskjema og «postkasse» Brukerundersøkelser i andres regi Pårørende og brukerpanel Ombudsordninger Systematisering av innholdet i klager Eksempler på aktuelle dokumenter: Rutiner for innhenting og bruk av brukererfaringer Rapporter fra kartlegginger eller undersøkelser om brukererfaringer Erfaringene fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende bør brukes aktivt til forbedring av de deler av virksomheten som ikke fungerer godt nok. Brukererfaringene bør ses i sammenheng med annen kunnskap virksomheten har om de aktuelle områdene. E - FAKTA I basisdokumentet/kvalitetshåndboken er følgende Overordnede handlingsmål nr 2: Arbeide for å videreutvikle brukermedvirkning. En av kvalitetsstyrets funksjoner er å: Sikre medvirkning fra brukere og fagorganisasjonene. Det fremgår ellers ikke noe om brukerundersøkelser eller rutiner for innhenting av brukererfaringer. I HMS- håndboken gjøres det etter det vi kan se ikke synlige henvisninger til å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/brukere til forbedring av virksomheten. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Stadiontunet sykehjem Det foreligger ikke rutiner for innhenting av brukererfaringer i enheten, men kommunen gjennomfører brukerundersøkelser. Det ble sist gjennomført brukerundersøkelse i april Personalet er blitt orientert om svarandel fra undersøkelsen, men den har ikke vært lagt til grunn i utviklingsarbeidet. Enhetsleder har fått tilgang til rapport fra bruker og medarbeiderundersøkelser, men konstituert leder har ikke hatt tilgang til dem. Det finnes ingen oversikt over innkomne klager. Man har fått skriftlige klager via Fylkesmannen. I det daglige registreres klager i pasientjournalen. Man har en perm med 19

324 referater fra møter med pårørende i avdelingene i 3 og 4 etasje. Men ikke i 1 og 2 etasje. Slikt sett har praksis vært noe ulik mellom avdelingene. Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Det foreligger ikke rutiner for innhenting av brukererfaringer i enheten, men man baserer seg på at kommunen gjennomfører brukerundersøkelser annethvert år. Enheten har ikke formalisert bruk av tilbakemeldinger, men håndterer tilbakemeldinger i forhold til hvert enkelt tilfelle. Tilbakemeldinger registreres i journalen og rapporteres eventuelt til ledelsen i tjenesteenheten. Kommunen har nylig gjennomført brukerundersøkelse, og enheten har fått rapport om resultatene for sin enhet. Den ble sendt ut til 63 brukere og det kom 20 svar. Enhetsleder og ansatte er kritisk til gjennomføring av denne undersøkelsen. Den har vært sendt ut til brukere som ikke er i stand til å svare på egen hånd. Den burde i større grad gått til pårørende. Man ser derfor ikke så stor grunn til å legge så stor vekt på resultatene. Det lages ikke egne klageoversikter. Klager forekommer nesten ikke, men rapporteres til kommunaldirektøren ved behov. Klager registreres i journalen. E - VURDERING Etter revisjonens oppfatning fremgår det ikke av dokumentasjonen i tilstrekkelig grad at erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere/pårørende skal nyttiggjøres i forbedringsarbeidet. Det er nærmest fraværende. Det er likevel svært positivt at kommunen gjennomfører sentralt organiserte brukerundersøkelser, og at det lages rapporter til hver enkelt institusjon om sine resultater. Men som det vises til er man ved en av tjenesteenhetene svært kritisk til måten undersøkelsen er gjennomført på. Det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til om målgruppen for undersøkelsen er i stand til å svare på den. Den oppfattes derfor å ha metodiske svakheter som svekker påliteligheten til resultatene. Undersøkelsen må for en av tjenesteenhetene derfor antas å ha liten praktisk betydning i forhold til utviklingsarbeidet. I den andre enheten er det orientert om resultatet fra undersøkelsen, men ikke tatt i bruk aktivt foreløpig. Undersøkelsen er nokså fersk, så det er mulig at det vil skje på et senere tidspunkt. Ut fra dette må det kunne reises tvil om erfaringer og tilbakemeldinger fra brukere generelt sett håndteres godt nok og har innvirkning på utviklingsarbeidet i enhetene. Fra Helse- og sosialavdelingen understrekes det at det i avdelingen vil utarbeides forpliktende handlingsplaner i forhold til resultatene i både brukerundersøkelsen og medarbeiderkartleggingen. Det rapporteres om lite klager fra brukerne, og revisjonen har inntrykk av at klager tas på alvor og følges opp. Det fremgår likevel at det internt i en enkelt institusjon er noe uensartet praksis mellom avdelingene i forhold til dokumentasjon av klager. 20

325 F Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. I forskriften fremgår det at: Virksomheten må foreta en systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å finne fram til de aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverk. Målet for kartleggingen er å: finne fram til områder der svikt kan inntre oftere enn akseptabelt finne fram til områder der svikt kan få alvorlige eller uheldige følger for klienter, pasienter eller andre hindre at svikt skjer. Eksempler på tiltak: Risiko- og sårbarhetsanalyser. Etablere ordninger for registrering av feil og uønskede hendelser Bruk av avviksmeldinger i forbedringsarbeidet Systemer for håndtering av tilbakemeldinger fra brukere Eksempler på aktuelle dokumenter: Rutine for avdekking av områder i virksomheten hvor det er fare for svikt Rutine for risiko- og sårbarhetsanalyse Rapporter fra risiko- og sårbarhetsanalyser Sjekklister F - FAKTA Basisdokumentet/kvalitetshåndboken sier ingen ting i forhold til rutiner i forhold til risiko- og sårbarhetsanalyse eller avdekking av områder hvor det er fare for svikt. Men det ligger inne prosedyre i forhold til avvikshåndtering. Prosedyrebanken har sjekkliste for å forebygge hjemmeulykker. Det fremgår ikke å være system for håndtering av tilbakemelding fra brukere. HMS- håndboken har skjema for melding om avvik, avviksprotokoll og avviksbehandling. Den har også skjema for risikoanalyse. Det er også skjema for registrering/melding etter ulykker/nestenulykker. Det fremgår ikke å være system for håndtering av tilbakemelding fra brukere. Bodø kommune v/helsekontoret har utarbeidet egen beredskapsplan ved pandemisk influensa. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Stadiontunet sykehjem Fungerende leder kjenner ikke til at det er laget særskilt risiko- eller sårbarhetsanalyse, men enkelte risikoforhold er dokumentert og innarbeidet i den årlige handlingsplanen (dokumentert). Det gjennomføres årlige vernerunder i alle avdelinger (dokumentert). 21

326 Det brukes et eget skjema for registrering av uønskede hendelser, men det brukes i mindre grad enn avviksskjema. Det forekommer etter eget utsagn en del forveksling i bruken mellom de to typer skjema (skjema dokumentert). Avviksmeldinger brukes mye i organisasjonen og følges opp. Det tas opp i personalmøtet og fagmøter. Kopi av behandlingen gis til avviksmelder etter at avviket er behandlet. Antall avvik gikk ned med 8% fra desember til april, sammenlignet med året før. Skjemaet brukes i stor grad (skjema dokumentert). Sjekklister brukes i forhold til medisinering og renhold. Det brukes også sjekklister/ introduksjonsplan for nytilsatte. Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Hvert hjem er kartlagt. Eget skjema brukes for arbeidsplassforbedring i brukers hjem. I dette gjennomgås en rekke forhold med sikte på å forebygge uheldige hendelser. Utover dette er det ikke særskilt risiko- eller sårbarhetsanalyse. Det brukes eget småskadeskjema ved uhell og skader, og Rikstrygdeverkets skjema for melding om yrkesskade ved større skader. Småskadeskjemaene sendes inn kvartalsvis til personalkontoret. Avviksmeldinger tas opp i personalmøtet og fagmøter. Per i år er det 87 avvik, og i 2006 var det 338. Sjekklister brukes på flere områder, bla i forhold til medisinering. Det er også detaljerte arbeidslister i forhold til hva som skal gjøres hos den enkelte bruker (dokumentert). F - VURDERING Vurdert ut i fra dokumentasjonen fremstår det som at basisdokumentet/kvalitetshåndboken har en mangel i forhold til risiko/sårbarhetsanalyser og avdekking av områder hvor det er fare for svikt. Dette må sies å være en svakhet. HMS- håndboken har derimot både dette inne, samt skjema for avvikshåndtering. Ingen av systemene har dokumentasjon i forhold til håndtering av tilbakemelding fra brukere. I de undersøkte enhetene er det ikke gjennomført risiko- eller sårbarhetsanalyser for virksomhetene totalt sett. Men det er dokumentert gjennomføring av årlige vernerunder, og i forhold til hjemmetjenesten brukes skjema for arbeidsplassforbedring i brukers hjem. Dette bidrar til å forebygge uheldige hendelser. Det gjøres aktiv bruk av avviksskjema og skjema for registrering av uønskede hendelser. Det er også revisjonens inntrykk at avviksregistrering brukes i forbedringsarbeidet. Det er også dokumentert bruk av sjekklister på flere områder. Selv om en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse ikke finnes, så er det mange andre tiltak med sikte på å hindre svikt eller uønskede hendelser. 22

327 G Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen. I forskriften fremgår det at: Dette punktet omfatter faglige og administrative rutiner generelt, samt avviksbehandling spesielt. Tiltakene som hører inn under dette punktet, utgjør den største delen av virksomhetens internkontrollsystem. I tiltakene inngår en vurdering av om de eksisterende ordninger, rutiner og praksis er tilfredsstillende, og eventuelt utvikle og iverksette nye og forbedrede rutiner, instrukser, mv der det er behov for det. De ulike funksjoner og arbeidsprosesser bør gjennomgås og vurderes i et risiko- og sårbarhetsperspektiv Videre bør virksomheten sørge for at det iverksettes rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge uønskede hendelser. Slike tiltak som vanligvis kalles avviksbehandling, behøver ikke bare omfatte hendelser som representerer lov- og forskriftsbrudd. Den kan med fordel omfatte andre typer hendelser eller svikt som virksomheten ønsker å bruke til læring og forbedring. Ansvaret for å avdekke svikt er ikke avgrenset til enkeltstående hendelser eller avvik, men er en generell plikt til å registrere og følge opp virksomhetens resultater. Ved mange former for undersøkelse og behandling vil det være en viss risiko for at skader oppstår, eller usikkerhet knyttet til utfallet. Selv om hvert enkelt tilfelle er innenfor det som betraktes som en normal risiko ved tiltaket og synes faglig adekvat håndtert, kan likevel resultatene sett over noe tid indikere behov for forbedringer. Registrerte uønskede hendelser bør gjennomgås av de involverte i samarbeid med deres nærmeste overordnede. Årsaker til og konsekvenser av hendelsen bør klargjøres. For uønskede hendelser som kan gjenta seg og som er av en viss betydning, skal det iverksettes tiltak for å forhindre gjentakelse. Dersom det foreligger tiltak som kan forhindre gjentakelse og gjennomføringen av disse ikke krever urimelig store ressurser, bør forebyggende tiltak gjennomføres og effekten evalueres (se bokstav h). Det ligger til lederansvaret å følge med i den daglige driften og påse at tiltak og tjenester fungerer som forutsatt/planlagt. Dette kan gjøres gjennom: Rutinemessig rapportering fra medarbeiderne i for eksempel medarbeidersamtaler, personalmøter eller skriftlig rapportering Overvåkning av avvik, klager, ventetider (eksternt og internt), ekstern kvalitetskontroll eller lignende Gjennomgang av mål- og resultatoppnåelse Praksisbesøk Eksempler på aktuelle dokumenter: Faglige prosedyrer Administrative prosedyrer Avviksrapporter Klageoversikter 23

328 Instrukser Resultat av prosess- og resultatmålinger (produktivitet, ventetider, mv) Møtereferater Nødprosedyrer ved uhell, svikt, feil, mv G - FAKTA I basisdokumentet/kvalitetshåndboken er Overordnet handlingsmål nr 4: Arbeide for å kvalitetssikre helse- og sosialtjenestene. Helse- og sosialavdelingen har en rekke styrer, utvalg og råd som skal arbeide for å kvalitetssikre tjenesten: Kvalitetsstyret (kommunaldirektørens ledermøte) er det overordnede kvalitetsorgan, og har bl a som funksjon å: Utarbeide, følge opp og revidere plan for kvalitetsutvikling. I tillegg er det et Kvalitetsutvalg (dvs fagenhetsledernes møte), Kvalitetsråd (dvs seksjonsledernes møte), Kvalitetssirkelen (medarbeiderne). Basisdokumentet/kvalitetshåndboken har også en rutine for avvikshåndtering: Når et forhold ikke er i overensstemmelse med eller det er brudd på lover, forskrifter eller interne prosedyrer/regler er det å anse som et avvik. Det fremgår ikke av dokumentasjonen at det skal gjennomføres egne inspeksjonsrunder eller systemrevisjoner, eller at det er rutiner for regelmessig gjennomgang av virksomheten. Det gjøres ikke bruk av klageoversikter. I HMS- håndboken fremgår det i forordet at: Våre egne systemrevisorer vil gjennom systematiske revisjoner føre tilsyn med at HMSsystemet er aktivt i hele organisasjonen. Håndboken har et eget avsnitt om systemrevisjon. I dette fremgår det at: Formålet med kommunens systemrevisjonen er å planlegge, gjennomføre og dokumentere at internkontrollsystemet er etablert og virker etter hensikten for å bedre aktiviteten innen HMSarbeidet. Dette gjelder all kommunal virksomhet. Det er også en systematikk for avviksbehandling; avviksskjema, avviksprotokoll og avviksbehandling. Det gjøres ikke bruk av klageoversikter. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Stadiontunet sykehjem Sykehjemmet er i gang med en totalgjennomgang og fornying av sitt kvalitetssystem, og har gjennom det et betydelig fokus på forbedring og utvikling. Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik 24

329 Hjemmetjenesten har vist til at ulykker i egen organisasjon har bidratt til utvikling av nye prosedyrer som er tatt inn i kommunens prosedyrebank. Konkret gjaldt dette en prosedyre ved feil på epilepsialarm. G - VURDERING Basisdokumentet/kvalitetshåndboka dokumenterer at kommunen har på plass viktige elementer i forhold til å avdekke, rette opp og forebygge svikt. Men det ser ut fra dokumentasjonen ut til at basisdokumentet/kvalitetshåndboka ikke opererer med regelmessige rutiner for gjennomgang/overvåkning av virksomheten. Det ser derfor ut til at dette hensynet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad i kvalitetssystemet. Derimot fremgår det av HMS- håndboken at det gjennomføres systematiske revisjoner. HMShåndboken ser ut til å ha denne type systematikk bedre innarbeidet. I forhold til de undersøkte enhetene må det sies å være mye fokus på utviklingsarbeid. Den ene enheten jobber med full gjennomgang av sitt system, og den andre har vist til utvikling av nye prosedyrer gjennom egen praksis. H Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. I forskriften fremgår det at: Foregående punkt omfattet tiltak for å sikre at krav til tjenestene gitt i sosial- og helselovgivningen, blir overholdt. Dette punktet har fokus på ledelsens ansvar og oppgaver når det gjelder oppfølging og kontroll med egen virksomhet. Det innebærer blant annet at den øverste ledelsen må ha tilstrekkelig innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør forbedres, og at ledelsen setter i verk nødvendige forbedringstiltak ved behov. Virkemidler for systematisk overvåkning og gjennomgang av drift og resultater kan være intern rapportering, muntlig eller skriftlig, eller mer systematiske gjennomganger som f eks interne revisjoner. Eksempler på tiltak: Ledermøter Inspeksjonsrunder Systemrevisjoner Eksempler på aktuelle dokumenter Rutine for regelmessig gjennomgang av virksomheten og dokumentasjon av resultatene Sjekkliste for intern virksomhetsgjennomgang H - FAKTA I basisdokumentet/kvalitetshåndboken er Overordnet handlingsmål nr 4: Arbeide for å kvalitetssikre helse- og sosialtjenestene. Kvalitetsstyret (kommunaldirektørens ledermøte) er det overordnede kvalitetsorgan, og har bl a som funksjon å: Utarbeide, følge opp og revidere plan for kvalitetsutvikling. 25

330 Det fremgår ikke av dokumentasjonen at det skal gjennomføres egne inspeksjonsrunder eller systemrevisjoner, eller at det er rutiner for regelmessig gjennomgang av virksomheten. I HMS- håndboken fremgår det i forordet at: Våre egne systemrevisorer vil gjennom systematiske revisjoner føre tilsyn med at HMSsystemet er aktivt i hele organisasjonen. Håndboken har et eget avsnitt om systemrevisjon. I dette fremgår det at: Formålet med kommunens systemrevisjonen er å planlegge, gjennomføre og dokumentere at internkontrollsystemet er etablert og virker etter hensikten for å bedre aktiviteten innen HMSarbeidet. Dette gjelder all kommunal virksomhet. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Stadiontunet sykehjem Det har ikke vært gjennomført systematiske systemrevisjoner. En årlig vernerunde gjennomføres (dokumentert) samt at man går igjennom HMS-planen. Det foreligger ikke sjekkliste for regelmessig gjennomgang av virksomheten, bortsett fra skjema for vernerunde. Resultatet av disse rundene gjennomgås i personalmøter (ikke dokumentert). Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Årlig vernerunde gjennomføres samt at man går igjennom HMS-planen. Vernerunde sist gjennomført (dokumentert). Eget skjema for dette brukes. I forhold til internkontroll foretas ikke systematiske gjennomganger, men man oppgir å jobbe med dette kontinuerlig. Gjennomgang av resultater fra vernerunder tas opp i personalmøter (dokumentert). H - VURDERING Det ser ut fra dokumentasjonen ut til at basisdokumentet/kvalitetshåndboka ikke har fastsatt regelmessige rutiner for gjennomgang/overvåkning av virksomheten. Det ser derfor ut til at dette hensynet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad i kvalitetssystemet. Derimot fremgår det av HMS- håndboken at det gjennomføres systematiske revisjoner. HMShåndboken ser ut til å ha systematikken bedre innarbeidet. Inntrykket som fremgår av styringsdokumentene understrekes også av den praksisen som gjennomføres i de undersøkte enhetene. Det jobbes med løpende forbedringer i forhold til internkontroll, men det gjennomføres ikke systematiske systemrevisjoner. 26

331 5.2 Sammendrag - vurdering Totalvurderinger av dokumentasjonen Overordnede dokumenter/system Som det fremgår av gjennomgangen ovenfor, har dokumentasjonen en del mangler i forhold til kravene i internkontrollforskriften. - Det er mangler i forhold til beskrivelse av virksomheten, mål for forbedringsarbeidet og delvis i forhold til ansvar, oppgaver og myndighet. - Styringsdokumentene ivaretar hensynet til medbestemmelse og medvirkning fra personalet. - Verken basisdokumentet/kvalitetshåndboka eller HMS- håndboka viser i synlig grad til at man skal ta hensyn til erfaringer fra pasienter/brukere til forbedring av virksomheten. - Basisdokumentet/kvalitetshåndboka har en mangel i forhold til risiko/sårbarhetsanalyser og avdekking av områder hvor det er fare for svikt. - Basisdokumentet/kvalitetshåndboka opererer ikke med regelmessige rutiner for gjennomgang/overvåkning av virksomheten for å sikre overholdelse av krav til tjenestene. - Basisdokumentet/kvalitetshåndboka dokumenterer ikke at ledelsen har rutiner/systematisert fokus på kontroll med egen virksomhet. Stadiontunet sykehjem Sykehjemmet har på plass dokumentasjon av en rekke forhold som; regelverkssamling (elektronisk og i perm), målsetting, mål for forbedringsarbeidet, organisasjonskart/oversikt over lederstruktur, gjennomføring av introduksjonsplan for nytilsatte, gjennomføring av vernerunde, vurdering av risikoforhold, skjema for avviksmelding og sjekklister i forhold til medisinering/renhold/introduksjonsplan. Dokumentasjon mangler i forhold til gjennomført opplæring, delvis i forhold til gjennomføring av kvalitetsmøter/fagmøter, delvis i forhold til tilbakemeldinger fra pårørende. På enkelte områder mangler dokumentasjon bl a fordi tjenesteenheten ikke har på plass det aktuelle tiltak, eksempelvis opplæringsplan, kvalitetssirkel, medarbeidersamtaler og systematisk gjennomgang av internkontroll (bortsett fra HMS-runde). Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Hjemmetjenesten har på plass dokumentasjon av en rekke forhold som; regelverkssamling (elektronisk og i perm), målsetting, mål for forbedringsarbeidet, organisasjonskart/oversikt over lederstruktur, dokumentasjon av gjennomførte kurs (med deltakere), kompetansekartleggingsskjema (litt gammelt), gjennomføring av fagmøter for alle ansatte, personalmøter, sykepleiermøter og hjemmehjelpmøter, registrering av klager i journal, arbeidsplassforbedring i brukers hjem, avviksskjema, småskadeskjema, skjema for melding av 27

332 yrkesskader, sjekklister for medisinering/ arbeidslister, gjennomføring av vernerunde, vurdering av risikoforhold og skjema for avviksmelding. På enkelte områder mangler dokumentasjon bl a fordi tjenesteenheten ikke har på plass det aktuelle tiltak, eksempelvis opplæringsplan, medarbeidersamtaler, systematisk gjennomgang av internkontroll (bortsett fra HMS-runde) og risiko- eller sårbarhetsanalyser Fungerer internkontrollen i praksis? Når det gjelder vurderinger i forhold til om internkontrollen fungerer i praksis, legges fakta presentert foran i rapporten til grunn. Undersøkelsen i forhold til praksis i de to tjenesteenhetene viser at svært mye er på plass i forhold til kravene i internkontrollforskriften, men at det også er en del svakheter. A Enhetene har fastsatt målsettinger og har organisasjonskart med oversikt over ansvarsforhold B Medarbeiderne har tilgang til elektroniske regleverkssamlinger, men det mangler litt i forhold til opplæring i disse, samt dokumentasjon av gjennomført opplæring. C Kompetansekartlegging er bare gjennomfør ved en av enhetene, og denne er ikke oppdatert. Ingen av enhetene har opplæringsplan og det er også noe mangel på dokumentasjon i forhold til gjennomført opplæring. D Medvirkning fra de ansatte i forbedringsarbeid ivaretas gjennom fagmøter av ulik art. Her mangler noe dokumentasjon. Medarbeidersamtaler praktiseres i hovedsak ikke. Dette er forståelig ut fra enhetenes størrelse, men kunne kanskje vært organisert slik at det over noe tid ville la seg gjennomføre. Kommunen gjennomfører medarbeiderundersøkelser, og i en av enhetene har denne ikke vært brukt i utviklingsarbeidet. Den andre har brukt den aktivt. E Medvirkning fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende og innhenting av brukererfaringer søkes ivaretatt gjennom kommunens brukerundersøkelse. En av enhetene gir uttrykk for at denne har metodiske svakheter, og derfor er lite egnet til oppfølging. Enhetene har ellers ikke egne rutiner for innhenting/registrering av brukererfaringer. I en av enhetene praktiseres det delvis at man tar vare på referater fra møter med pårørende i en perm. Det lages ikke egne klageoversikter, men klager registreres i journal og følges opp i hvert enkelt tilfelle. F Det er ikke gjennomført risiko- eller sårbarhetsanalyser i enhetene, men årlig HMSvernerunde praktiseres. I den undersøkte hjemmetjenesten brukes skjema for arbeidsplassforbedring i brukers hjem. Det gjøres bruk av avviksskjema og skjema for registrering av uønskede hendelser, og det er revisjonens inntrykk at disse brukes aktivt i forbedringsarbeidet. Det brukes også sjekklister på flere områder. G I forhold til utvikling, iverksetting og forbedring av prosedyrer, er det revisjonens inntrykk, at enhetene har fokus på forbedring av sine systemer. Den ene enheten jobber med en total gjennomgang av sitt kvalitetssystem, og den andre viser til konkrete nyutviklede prosedyrer ut fra erfaringer gjennom egen praksis. 28

333 H Enhetene har ikke rutiner for regelmessig gjennomgang av internkontrollen, men oppgir å jobbe med forbedringer løpende. 29

334 6. KONKLUSJONER Formålet med prosjektet er å kartlegge og vurdere hvordan kommunen følger opp de formelle krav til internkontroll og kvalitetssikring i omsorgstjenesten. I forhold til de to fastsatte problemstillingene har vi følgende konklusjon: 1. Hvordan dokumenterer kommunen sitt internkontrollsystem i omsorgstjenesten? Vurdere selve systemet, skriftlige prosedyrer, dokumentasjon av kvalitetssikringsrutiner, se dette opp mot hva et slikt system bør og skal inneholde, jf forskrift og veiledning til denne. Konklusjon: Av kontaktpersoner i kommunen er det gitt uttrykk for at kvalitetssystemet ikke er oppdatert, og at man derfor er i gang med en gjennomgang både i forhold til innhold i systemene og når det gjelder tilgang. Vi har ovenfor vist til at vi mener kommunens overordnede dokumenter på området har en del mangler i forhold til fokus på eksempelvis; medbestemmelse/medvirkning fra personalet, gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/-pårørende i utviklingsarbeidet, risiko/sårbarhetsanalyser i forhold til å avdekke svikt og rutiner/systematisert kontroll med egen virksomhet. I de to undersøkte enhetene er mye på plass, men det mangler en del dokumentasjon, dels fordi tiltak ikke er iverksatt, og dels fordi dokumentasjon ikke er utarbeidet. Det førstnevnte omtales nedenfor, manglende dokumentasjon gjelder i hovedsak: delvis i forhold til gjennomført opplæring, delvis i forhold til gjennomførte fagmøter, delvis i forhold til tilbakemeldinger fra pårørende. 2. Fungerer internkontrollen i praksis? Teste kommunens praksis (to utvalgte tjenesteenheter) i forhold til de enkelte delelementer i internkontrollforskriften. Konklusjon: Det er vårt inntrykk at det i de undersøkte enhetene er en god del innsats i forhold til å ivareta internkontroll og utviklingsarbeid i den forbindelse. Enhetene må derfor sies å ha en fungerende internkontroll. Det er en del svakheter som i hovedsak knytter seg til følgende forhold: Det er noen mangler i forhold til opplæring i egne regelverkssamlinger, det er bare delvis gjennomført kompetansekartlegging og det har vært lite planlegging i forhold til opplæring. Kommunen gjennomfører regelmessig medarbeider- og brukerundersøkelser. Som vist er disse bare delvis blitt tatt i bruk. Når det gjelder brukerundersøkelsen oppgis den å ha så store svakheter at den av en tjenesteenhet ikke ansees spesielt egnet til oppfølging. Det gjennomføres ikke systematiske/periodiske risiko- eller sårbarhetsanalyser, men det må antas at dette delvis kompenseres gjennom løpende utviklingsarbeid. 30

335 7. ANBEFALINGER Som nevnt er kommunen i gang med en gjennomgang av sitt internkontroll/kvalitetssystem. Vi håper derfor denne rapporten kan være et hjelpemiddel i denne forbindelse. I konklusjonen er det pekt på forhold vi mener det kan foretas forbedringer i forhold til. Dette gjelder blant annet: - kommunens overordnede styringsdokumenter - dokumentasjon i de enkelte tjenesteenhetene - internkontrollens funksjon i tjenesteenhetene 8. RÅDMANNENS KOMMENTARER Rådmannen mener rapporten gir et godt bilde av tilstanden innenfor internkontroll i pleie- og omsorgsektoren, og at selv om kommunen har et fungerende internkontrollsystem bør denne kunne forbedres på noen områder. Det gjelder blant annet dokumentasjon og gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser. Rådmannens kommentarer er i sin helhet tatt inn i vedlegg 1. 31

336 Vedlegg 1 BODØ KOMMUNE Rådmannen Salten kommunerevisjon IKS v/ Arne Willy Hillestad Dato: Saksbehandler:...Svein Blix Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2008 Saksnr./vår ref.: /1752 Arkivkode: Forvaltningsrapport. Internkontroll i Pleie og omsorgssektoren. Rådmannens kommentarer 1. Innledning Det vises til kommunerevisjonens forvaltningsrapport om internkontroll i pleie- og omsorgssektoren. Et av formålene ved internkontroll-systemet er å sikre administrasjonens styring og ledelse på en slik måte at brukerne får tjenester av god kvalitet i henhold til lover og forskrifter. Risikoen for feil og mangler skal være innenfor akseptable rammer. De ansatte skal ikke utsettes for helsemessig risiko eller skade av vesentlig art. Rapporten gir etter vår vurdering et godt bilde av tilstanden på dette området, og de utfordringer som kommunen står overfor i framtida. Som det framgår av rapporten, har kommunen et fungerende internkontroll system. Men internkontrollen bør som det framgår, kunne forbedres på noen områder. Systemene for dokumentasjon bør forbedres. Det samme gjelder metodene for å fange opp, og å bruke informasjon fra brukerne og pårørende i arbeidet med tiltak som skal bedre kvaliteten i tjenesten. Det bør også gjennomføres egne risiko- og sårbarhetsanalyser for å gi et samlet bilde av mulige uheldige hendelser, samt risikoen for at de skal inntreffe. Den største utfordringen knytter seg imidlertid til kravene om faglig kompetanse. Omsorgsektoren har mange ansatte med lav eller liten formell utdanning, og mange i deltidsstillinger. Utfordringene på dette området vil ikke bli mindre de kommene årene. 2. Kvalitet i tjenestetilbudet. For at det skal være god kvalitet i tjenestetilbudet, må tilbudet både være i samsvar med de behov og forventninger brukere og pårørende har, og det faglige innholdet i tjenestene må være godt. Det forutsetter både kompetente ledere og medarbeidere, god organisering 32

337 av tjenestetilbudene, med bla prosedyrebeskrivelser, systemer for avviksrapportering og behandling, systematiske tilbakemeldinger fra brukere, og risiko og sårbarhetsanalyser. 2.1 Krav til kompetanse og kompetanseutvikling. Gode omsorgstjenester er avhengig av gode kunnskaper og holdninger blant ansatte i omsorgsektoren. Med de perspektiver som rår for området, vil trolig kravene øke de neste årene. Derfor er det de to siste årene avsatt betydelige midler for å gi ansatte muligheter til å delta på kompetansegivende kurs eller ta etterutdanning. Målet er å styrke de ansattes kompetanse i tråd med de krav som stilles til god kvalitet i tjenesten. Rapporten viser at det mangler tilstrekkelig dokumentasjon for hva som er gjennomført av kurs og opplæring. Det vil bli satt i verk tiltak for å for bedre dokumentasjon på dette området. Kommunen har også gjennomført et lederprogram det alle virksomhetsledere har deltatt. Programmet har hatt som formål å styrke kommunikasjon og samhandling mellom kommunens øverste administrative ledelse og virksomhetslederne på den ene siden, og mellom virksomhetsledere og ansatte på den andre siden. Et ledd i programmet har vært å ta i bruk målrettende lederavtaler mellom de to ledernivåene, bl.a knyttet til brukerfokus og kompetanseutvikling. Kvaliteten på tjenesten avhenger også av et godt og stabilt og samkjørt personale på den enkelte arbeidsplass. Tiltak som kan redusere sykefravær og tidlig avgang fra yrket vil også virke positivt inn på kvaliteten i tjenestetilbudet. De tiltakene kommunen alt har satt i verk vil trolig ha flere positive virkninger, bla på tjenestekvaliteten. 2.2 Tilbakemeldinger fra brukere. Til nå har den systematiske tilbakemeldinga kommet gjennom brukerundersøkelser og gjennom brukerrådene ved institusjonene. Det er knyttet en rekke praktiske og metodiske problemer til statistiske brukerundersøkelser innen dette området, særlig når de gjennomføres som totalundersøkelser, og ikke som utvalgsundersøkelser, og skal brytes ned til den enkelte sone eller institusjon. I lys av dette bør det derfor i tillegg utarbeides et system som på en bedre måte enn nå, fanger opp og systematisere de tilbakemeldinger som brukere og pårørende gir, slik at informasjonen kan brukes til å forbedre tjenestene. Familiemedlemmer og brukernes erfaringer er viktig informasjon for både ansatte og ledere i arbeidet med å gjøre tjenestetilbudet bedre kvalitetsmessig. 2.3 Medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte. Som nevnt var et av formålene ved den lederopplæringa som har foregått å styrke samspill og medvirkning fra de ansatte i ledelse og drift i bla omsorgssektoren. Dessuten gjennomføres det annet hvert år medarbeiderundersøkelse for å innhente systematisk informasjon om arbeidsmiljøet og trivselen på arbeidsplassene. Kommunen har i flere år også brukt et system for medarbeidersamtaler. Det er som det går fram av rapporten, vanskelig å gjennomføre slike systematiske samtaler innefor områder av omsorgssektoren hvor virksomhetsledere har svært mange ansatte. Det vurderes for tiden flere alternativer som kan bidra til å forbedre den direkte tilbakemeldinga fra ansatte til ledere. 33

338 2.4 Risiko og sårbarhetsanalyser. Det er som det framgår av dokumentet i begrenset grad foretatt egne risiko- og sårbarhetsanalyser. I hjemmetjenesten er det foretatt kartlegging av forhold som kan være til fare eller skade for de som har andres hjem som sin arbeidsplass. Kartlegging av slike forhold er til hjelp når ulike hensyn i den hjemmebaserte tjenesten skal veies opp mot hverandre. På den ene siden skal det tas hensyn til de ansattes arbeidsforhold, og herunder unngå situasjoner som kan være en fare for ansattes helse, og på den andre siden skal det tas hensyn til at det er brukernes hjem som tjenestene utføres i. Både HMS systemet og kvalitetshandboka er viktige virkemidler for å fange opp uheldige hendelser, og skal danne grunnlag for å iversette tiltak som kan innebære forbedringer. Vi er enig med revisjonen i at det i tillegg bør gjennomføres egne risiko- og sårbarhetsanalyser for de viktigste områdene av tjenesten for å få fram en samlet oversikt over de ulike risikofaktorene og konsekvenser, og hvor stor sannsynlighet det er for at de skal inntreffe. 2.5 Organisering Vi mener at tjenesten i all hovedsak er hensiktsmessig organisert ut fra de rammer tjenesten arbeider under. Både sykehjemmene og hjemmetjenestesonene må være av en slik størrelse som i dag, og som for øvrig er vanlig i kommune- Norge, for å få til effektiv bruk både av bygninger og personell. For ledere medfører det imidlertid et stort kontrollspenn som kan medføre problemer med å følge opp den enkelte medarbeider. Det kan virke negativt inn, og begrense mulighetene til å skape gode arbeidsmiljø med tett oppfølging av ansatte. Flere tiltak er under vurdering. Et mulig tiltak er å gi fagkoordinatorene på sykehjemmene og i hjemmetjenesten et klarere personalansvar. Med hilsen Svein Blix rådmann 34

339 SJEKKLISTE INTERNKONTROLLSYSTEM Vedlegg 2 Institusjon: Bodø kommune, Stadiontunet sykehjem, 26. april, 2007 Møte med Ann Kristin J Bech kst virksomhetsleder, denne oppsummeringen ble verifisert A Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. - Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål, mål for forbedringsarbeidet, organisering og lederstruktur? Funn: Har eget mål som fremgår av Introduksjonsplan for nytilsatt. Sykehjemmet har også eget mål for forbedringsarbeidet samt organisasjonskart/oversikt over lederstruktur. Alt er dokumentert. B Sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. - Tilgang til regelverkssamlinger (elektronisk)? Funn: Det er tilgang til regelverkssamling elektronisk og i perm. Det er 2 pc er på hvert vaktrom, og pc på legekontor og møterom, hvor betjeningen kan slå opp kommunens regelverkssamling på intranettet. Sykehjemmet er i ferd med å lage nytt eget kvalitetssystem. - Opplæring i bruk av regelverkssamlinger? Funn: Det har ikke vært gjennomført god nok opplæring i bruk av systemene. Men det ble gjennomført opplæring/kort gjennomgang av lovverk og forskrifter som gjelder for virksomheten 25/ Det er ellers ikke dokumentasjon i forhold til opplæring. C Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. - Opplæringsplan/ oversikt over gjennomførte opplæringstiltak (og deltakere)? Funn: Enheten har ikke en egen opplæringsplan eller oversikt over gjennomført opplæringstiltak, men gjennomfører opplæring fortløpende. Opplæring gjennomføres på den måten at en person sendes på kurs og fungerer som kompetanseperson som lærer opp kollegaene. Introduksjonsplan for nytilsatte inneholder flere sjekklister i forhold til opplæring samt oppfølgingssamtale etter 3 uker hvor det gås igjennom at alle punkt er oppfylt. Fra mai i år gjennomføres mer planmessig opplæring gjennom året. Møtekalender er laget for resten av året. 35

340 D Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. - Kvalitetssirkler/ medarbeidersamtaler? Funn: Man har til nå ikke hatt kvalitetssirkel ved institusjonen, men fra mai i år skal det i gang. Det gjennomføres ukentlige personalmøter og det gjennomføres sykepleiermøter annenhver måned (fra er referat fra disse sendt til hver enkelt sykepleier, men er ikke dokumentert i organisasjonen). På personalmøtene tar man opp aktuelle spørsmål og tar f eks opp avviksmeldinger. Arbeidsmiljø tas opp. Annenhver onsdag gjennomføres personalmøte og annenhver internundervisning. Man planlegger ut året hvilke tema man skal gjennomføre. Onsdagsmøtene er innarbeidet i turnus. Nattevaktmøter gjennomføres, men referat foreligger ikke siden 17/ Koordinatormøter gjennomføres ukentlig (dokumentert) og møte koordinator - VH-leder gjennomføres ukentlig/sporadisk (udokumentert). Husmøter gjennomføres sporadisk (udokumentert). Når det gjelder medarbeidersamtaler har ikke det vært gjennomført de to siste årene. Akkurat nå har det vært gjennomført utviklingssamtaler i en av avdelingene i forhold til å bedre arbeidsmiljøet. Undersøkelse om medarbeidererfaringer gjennomført av kommunen i Resultatene av denne har ikke vært brukt aktivt på sykehjemmet. Man kan ikke finne dokumentasjonen. E Gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. - Rutiner for innhenting og bruk av brukererfaringer? Funn: Det foreligger ikke rutiner for innhenting av brukererfaringer i enheten, men kommunen gjennomfører brukerundersøkelser. Det ble sist gjennomført brukerundersøkelse i april Det er blitt orientert om svarandel fra undersøkelsene, men de har ikke vært lagt til grunn i utviklingsarbeidet. - Rapporter fra kartlegging eller undersøkelser om brukererfaringer? Funn: Enhetsleder har fått tilgang til rapport fra bruker og medarbeiderundersøkelser, men konstituert leder har ikke hatt tilgang til dem. - Klageoversikter? Funn: Det finnes ingen oversikt over innkomne klager. Man har fått skriftlige klager via Fylkesmannen. I det daglige registreres klager i pasientjournalen. Man har en perm med referater fra pårørende i avdelingene i 3 og 4 etasje. Men ikke i 1 og 2 etasje. Slikt sett har praksis vært noe ulik mellom avdelingene. 36

341 F Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. - Er det gjort risiko- eller sårbarhetsanalyser? Funn: Fungerende leder kjenner ikke til at det er laget særskilt risiko- eller sårbarhetsanalyse, men enkelte risikoforhold er dokumentert og innarbeidet i den årlige handlingsplanen (dokumentert). Det gjennomføres årlige vernerunder i alle avdelinger (dokumentert). - Er det ordning for registrering av feil og uønskede hendelser? Funn: Det brukes et eget skjema for registrering av uønskede hendelser, men det brukes i mindre grad enn avviksskjema. Det forekommer en del forveksling i bruken mellom de to typer skjema (skjema dokumentert). - Brukes avviksmeldinger i forbedringsarbeidet? Funn: Avviksmeldinger brukes mye i organisasjonen og følges opp. Det tas opp i personalmøtet og fagmøter. Kopi av behandlingen gis til avviksmelder etter at avviket er behandlet. Antall avvik gikk ned med 8% fra desember til april, sammenlignet med året før. Skjemaet brukes i stor grad (skjema dokumentert). - Brukes sjekklister? Funn: Sjekklister brukes i forhold til medisinering og renhold. Det brukes også sjekklister/ introduksjonsplan for nytilsatte. G Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen. - Faglige prosedyrer? Funn: Enheten har fokus på å kvalitetssikre tjenestene gjennom utvikling og bruk av prosedyrer. - Administrative prosedyrer? Funn: Enheten har fokus på å kvalitetssikre tjenestene gjennom utvikling og bruk av prosedyrer. - Nødprosedyrer ved uhell, svikt, feil mv? Funn: Det foreligger ikke egne nødprosedyrer. H Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at 37

342 den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. - Systemrevisjoner/ inspeksjonsrunder Funn: Det har ikke vært gjennomført systematiske systemrevisjoner. En årlig vernerunde gjennomføres (dokumentert) samt at man går igjennom HMS-planen. - Sjekkliste for regelmessig gjennomgang av virksomheten? Funn: Ikke utover skjema for vernerunde. - Rutine for gjennomgang/ dokumentasjon av resultatet? Funn: Gjennomgang i personalmøter (ikke dokumentert). 38

343 SJEKKLISTE INTERNKONTROLLSYSTEM Vedlegg 3 Institusjon: Bodø kommune, Hjemmetj. Nordsia/Nedre Rønvik, 18. april, Møte med leder Mary-Ann Alstad. Oppsummeringen verifisert A Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. - Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål, mål for forbedringsarbeidet, organisering og lederstruktur? Funn: Mål og mål for forbedringsarbeidet er kommunens overordnede system. Av lederavtalen fremgår det eget målekart med resultatmål, både felles for kommunen, resultatmål for tjenesteområdet, og resultatmål for denne konkrete virksomheten. B Sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. - Tilgang til regelverkssamlinger (elektronisk)? Funn: Basen på Volden har 4 pc er hvor betjeningen kan slå opp kommunens regelverkssamling på intranettet. I tillegg er det permer med Kvalitetshåndbok og HMS-håndbok. - Opplæring i bruk av regelverkssamlinger? Funn: De ansatte gis opplæring i regelverket. Dette tas opp i hvert enkelt personalmøte. Personellet læres opp til å etterspørre rutiner. Gjennomføring av personalmøter er dokumentert. C Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. - Opplæringsplan/ oversikt over gjennomførte opplæringstiltak (og deltakere)? Funn: Enheten har ikke en egen opplæringsplan eller overordnet oversikt over gjennomført opplæringstiltak, men gjennomfører opplæring fortløpende. Det enkelte gjennomførte kurs er dokumentert med deltakere. Både fast ansatte og sommervikarer må på kurs. I 2005 ble det utarbeidet eget kompetansekartleggingsskjema. Dette har lagt til grunn for en del av opplæringstiltakene. Dette har man en ambisjon om å friske opp i år, samt utarbeide opplæringsplan (enhetsleder var ute i permisjon i fjor). Alle ansatte skal ha medisinkurs og opplæring i Gerica. Det gjennomføres også fagmøter for alle ansatte hver 8 uke. 39

344 D Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. - Kvalitetssirkler/ medarbeidersamtaler? Funn: Fagmøte gjennomføres hver 6-8 uke. For bofellesskapene er det den enkelte fagkoordinator som er ansvarlig for gjennomføring. I forhold til hjemmetjenesten er det enhetsleder. Alle ansatte i omsorgsboligene signerer på at referatene fra møtene er lest. De ansatte i hjemmetjenesten oppfordres til å lese referatene, og leder mener at det gjøres. De får utlevert skriftlig referat fra møtene. Det gjennomføres også sykepleiermøter og hjemmehjelpmøter. Referat fra møtene er dokumentert. Medarbeiderundersøkelse er gjennomført i regi av kommunen og enheten har fått rapport for sin enhet. Denne var tema på en egen fagdag. Resultatet av dette ble tre prioriterte tiltak: - Etablert egen gruppe for opplæring/fagutvikling (verneombud+ 2 tillitsvalgte), - Starte opp tilbud om medarbeidersamtale, - Reoppstart av arbeidsmiljøgruppe Når det gjelder medarbeidersamtaler er det en frivillig ordning. Det gis tilbud om det for de som ønsker det. Med 99 ansatte er dette en ressurskrevende oppgave. I 2006 ble det ikke gjennomført medarbeidersamtaler og det flere år siden sist det er gjort. Det foreligger egen mal og sjekkliste for medarbeidersamtale. E Gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. - Rutiner for innhenting og bruk av brukererfaringer? Funn: Det foreligger ikke rutiner for innhenting av brukererfaringer i enheten, men kommunen gjennomfører brukerundersøkelser annethvert år. Enheten har ikke formalisert bruk av tilbakemeldinger, men håndterer tilbakemeldinger i forhold til hvert enkelt tilfelle. Tilbakemeldinger registreres i journalen og rapporteres evt til ledelsen i avdelingen. - Rapporter fra kartlegging eller undersøkelser om brukererfaringer? Funn: Kommunen har nylig gjennomført brukerundersøkelse, og enheten har fått rapport om resultatene for sin enhet. Den ble sendt ut til 63 brukere og det kom 20 svar. Enhetsleder og ansatte er kritisk til gjennomføring av denne undersøkelsen. Den har vært sendt ut til brukere som ikke er i stand til å svare på egen hånd. Den burde i større grad gått til pårørende. Man ser derfor ikke så stor grunn til å legge så stor vekt på resultatene. - Klageoversikter? Funn: Det lages ikke egne klageoversikter. Klager forekommer nesten ikke, men rapporteres til kommunaldirektøren. Klager registreres i journalen. 40

345 F Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. - Er det gjort risiko- eller sårbarhetsanalyser? Funn: Hvert hjem er kartlagt. Eget skjema brukes for arbeidsplassforbedring i brukers hjem. I dette gjennomgås en rekke forhold med sikte på å forebygge uheldige hendelser. Utover dette er det ikke særskilt risiko- eller sårbarhetsanalyse. - Er det ordning for registrering av feil og uønskede hendelser? Funn: Det brukes eget småskadeskjema ved uhell og skader, og Rikstrygdeverkets skjema for melding om yrkesskade ved større skader. Småskadeskjemaene sendes inn kvartalsvis til personalkontoret. - Brukes avviksmeldinger i forbedringsarbeidet? Funn: Avviksmeldinger tas opp i personalmøtet og fagmøter. Per i år er det 87 avvik, og i 2006 var det Brukes sjekklister? Funn: Sjekklister brukes på flere områder, bla i forhold til medisinering. Det er også detaljerte arbeidslister i forhold til hva som skal gjøres hos den enkelte bruker (dokumentert). G Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen. - Faglige prosedyrer? Funn: Enheten har fokus på å kvalitetssikre tjenestene gjennom utvikling og bruk av prosedyrer. I forbindelse med en ulykke ble det laget to nye prosedyrer: for informasjon og kommunikasjon, og for feil ved alarm. Disse er godkjent og lagt inn i kommunens prosedyrebank. - Administrative prosedyrer? Funn: Enheten har fokus på å kvalitetssikre tjenestene gjennom utvikling og bruk av prosedyrer. - Nødprosedyrer ved uhell, svikt, feil mv? Funn: Det foreligger nødprosedyrer i forhold til om Epi alarmen ikke virker, i forhold til epidemier eller ved dødsfall (dokumentert). 41

346 H Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. - Systemrevisjoner/ inspeksjonsrunder Funn: En årlig vernerunde gjennomføres samt at man går igjennom HMS-planen. Vernerunde sist gjennomført (dokumentert). Man har et eget skjema for denne gjennomgangen. I forhold til internkontroll foretas ikke systematiske gjennomganger, men det jobbes med kontinuerlig. - Sjekkliste for regelmessig gjennomgang av virksomheten? Funn: I forhold til vernerunde (dokumentert). - Rutine for gjennomgang/ dokumentasjon av resultatet? Funn: I arbeidet med forbedringer i vernearbeidet involveres ansatte. 42

347 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: SAKSPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I BODØ Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Bodø /08 21/08 Forvaltningsrevisjonsrapport Internkontroll pleie og omsorg i Bodø kommune Innstilling til vedtak (innstilling til bystyret): 1. Rapport fra Salten kommunerevisjon IKS: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Internkontroll pleie og omsorg i Bodø kommune, tas til etterretning. 2. Rapporten viser at vesentlige elementer av internkontroll er på plass, men at det er områder hvor det kan gjennomføres forbedringer. Bystyret ber rådmannen merke seg de områder hvor revisjonen påpeker svakheter, og sette i verk nødvendige tiltak for å gjennomføre forbedringer av internkontrollsystemet. Omforent forslag (innstilling til bystyret): 1. Rapport fra Salten kommunerevisjon IKS: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Internkontroll pleie og omsorg i Bodø kommune, tas til etterretning. 2. Rapporten viser at vesentlige elementer av internkontroll er på plass, men at det er områder hvor det kan gjennomføres forbedringer. Dette gjelder blant annet: i. kommunens overordnede styringsdokumenter ii. dokumentasjon i de enkelte tjenesteenhetene iii. internkontrollens funksjon i tjenesteenhetene a) Tjenesteenhetene innen pleie og omsorg skal ha egen opplæringsplan og oversikt over gjennomførte opplæringstiltak. b) Bruker og arbeidstagermedvirkning må styrkes med større bruk av henholdsvis brukerog medarbeiderundersøkelser. c) For å forbedre arbeidet med reduksjon av risikoforhold bes tjenesteenhetene innen pleie og omsorg gjennomføre systematiske risiko- og sårbarhetsanalyser. Bruk av sjekkliste for medisinering understrekes. d) Risikoforhold med hensyn til brann må gjennomgås. Bystyret ber om status på området. Votering: Omforent forslag (innstilling til bystyret) ble enstemmig vedtatt.

348 Vedtak (innstilling til bystyret): 1. Rapport fra Salten kommunerevisjon IKS: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Internkontroll pleie og omsorg i Bodø kommune, tas til etterretning. 2. Rapporten viser at vesentlige elementer av internkontroll er på plass, men at det er områder hvor det kan gjennomføres forbedringer. Dette gjelder blant annet: i. kommunens overordnede styringsdokumenter ii. dokumentasjon i de enkelte tjenesteenhetene iii. internkontrollens funksjon i tjenesteenhetene a. Tjenesteenhetene innen pleie og omsorg skal ha egen opplæringsplan og oversikt over gjennomførte opplæringstiltak. b. Bruker og arbeidstagermedvirkning må styrkes med større bruk av henholdsvis bruker- og medarbeiderundersøkelser. c. For å forbedre arbeidet med reduksjon av risikoforhold bes tjenesteenhetene innen pleie og omsorg gjennomføre systematiske risiko- og sårbarhetsanalyser. Bruk av sjekkliste for medisinering understrekes. d. Risikoforhold med hensyn til brann må gjennomgås. Bystyret ber om status på området. Rett utskrift: Dato: 9. juni 2008 Lars Hansen Sekretær for kontrollutvalget Saksprotokoll sendt: Bodø bystyre. 2

349 BODØ KOMMUNE Rådmannen Salten kommunerevisjon IKS v/ Arne Willy Hillestad Dato: Saksbehandler:...Svein Blix Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2008 Saksnr./vår ref.: /1752 Arkivkode: Forvaltningsrapport. Internkontroll i Pleie og omsorgssektoren. Rådmannens kommentarer 1. Innledning Det vises til kommunerevisjonens forvaltningsrapport om internkontroll i pleie- og omsorgssektoren. Et av formålene ved internkontroll-systemet er å sikre administrasjonens styring og ledelse på en slik måte at brukerne får tjenester av god kvalitet i henhold til lover og forskrifter. Risikoen for feil og mangler skal være innenfor akseptable rammer. De ansatte skal ikke utsettes for helsemessig risiko eller skade av vesentlig art. Rapporten gir etter vår vurdering et godt bilde av tilstanden på dette området, og de utfordringer som kommunen står overfor i framtida. Som det framgår av rapporten, har kommunen et fungerende internkontroll system. Men internkontrollen bør som det framgår, kunne forbedres på noen områder. Systemene for dokumentasjon bør forbedres. Det samme gjelder metodene for å fange opp, og å bruke informasjon fra brukerne og pårørende i arbeidet med tiltak som skal bedre kvaliteten i tjenesten. Det bør også gjennomføres egne risiko- og sårbarhetsanalyser for å gi et samlet bilde av mulige uheldige hendelser, samt risikoen for at de skal inntreffe. Den største utfordringen knytter seg imidlertid til kravene om faglig kompetanse. Omsorgsektoren har mange ansatte med lav eller liten formell utdanning, og mange i deltidsstillinger. Utfordringene på dette området vil ikke bli mindre de kommene årene. 2. Kvalitet i tjenestetilbudet. For at det skal være god kvalitet i tjenestetilbudet, må tilbudet både være i samsvar med de behov og forventninger brukere og pårørende har, og det faglige innholdet i tjenestene må være godt. Det forutsetter både kompetente ledere og medarbeidere, god organisering av tjenestetilbudene, med bla prosedyrebeskrivelser, systemer for avviksrapportering og behandling, systematiske tilbakemeldinger fra brukere, og risiko og sårbarhetsanalyser. Krav til kompetanse og kompetanseutvikling. Gode omsorgstjenester er avhengig av gode kunnskaper og holdninger blant ansatte i omsorgsektoren. Med de perspektiver som rår for området, vil trolig kravene øke de neste årene. Derfor er det de to siste årene avsatt betydelige midler for å gi ansatte muligheter til å delta på kompetansegivende kurs eller ta etterutdanning. Målet er å styrke de ansattes kompetanse i tråd med de krav som stilles til god kvalitet i tjenesten. Rapporten viser at det mangler tilstrekkelig dokumentasjon for hva som er gjennomført av kurs og opplæring. Det vil bli satt i verk tiltak for å for bedre dokumentasjon på dette området. Rådmannen Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø, Sentralbord: postmottak@bodo.kommune.no Besøksadresse: Ekspedisjon: svein.blix@bodo.kommune.no Bankkonto: Rådhuset, 8006 Bodø Telefax:

350 Kommunen har også gjennomført et lederprogram det alle virksomhetsledere har deltatt. Programmet har hatt som formål å styrke kommunikasjon og samhandling mellom kommunens øverste administrative ledelse og virksomhetslederne på den ene siden, og mellom virksomhetsledere og ansatte på den andre siden. Et ledd i programmet har vært å ta i bruk målrettende lederavtaler mellom de to ledernivåene, bl.a knyttet til brukerfokus og kompetanseutvikling. Kvaliteten på tjenesten avhenger også av et godt og stabilt og samkjørt personale på den enkelte arbeidsplass. Tiltak som kan redusere sykefravær og tidlig avgang fra yrket vil også virke positivt inn på kvaliteten i tjenestetilbudet. De tiltakene kommunen alt har satt i verk vil trolig ha flere positive virkninger, bla på tjenestekvaliteten. Tilbakemeldinger fra brukere. Til nå har den systematiske tilbakemeldinga kommet gjennom brukerundersøkelser og gjennom brukerrådene ved institusjonene. Det er knyttet en rekke praktiske og metodiske problemer til statistiske brukerundersøkelser innen dette området, særlig når de gjennomføres som totalundersøkelser, og ikke som utvalgsundersøkelser, og skal brytes ned til den enkelte sone eller institusjon. I lys av dette bør det derfor i tillegg utarbeides et system som på en bedre måte enn nå, fanger opp og systematisere de tilbakemeldinger som brukere og pårørende gir, slik at informasjonen kan brukes til å forbedre tjenestene. Familiemedlemmer og brukernes erfaringer er viktig informasjon for både ansatte og ledere i arbeidet med å gjøre tjenestetilbudet bedre kvalitetsmessig. Medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte. Som nevnt var et av formålene ved den lederopplæringa som har foregått å styrke samspill og medvirkning fra de ansatte i ledelse og drift i bla omsorgssektoren. Dessuten gjennomføres det annet hvert år medarbeiderundersøkelse for å innhente systematisk informasjon om arbeidsmiljøet og trivselen på arbeidsplassene. Kommunen har i flere år også brukt et system for medarbeidersamtaler. Det er som det går fram av rapporten, vanskelig å gjennomføre slike systematiske samtaler innefor områder av omsorgssektoren hvor virksomhetsledere har svært mange ansatte. Det vurderes for tiden flere alternativer som kan bidra til å forbedre den direkte tilbakemeldinga fra ansatte til ledere. 3 Risiko og sårbarhetsanalyser. Det er som det framgår av dokumentet i begrenset grad foretatt egne risiko- og sårbarhetsanalyser. I hjemmetjenesten er det foretatt kartlegging av forhold som kan være til fare eller skade for de som har andres hjem som sin arbeidsplass. Kartlegging av slike forhold er til hjelp når ulike hensyn i den hjemmebaserte tjenesten skal veies opp mot hverandre. På den ene siden skal det tas hensyn til de ansattes arbeidsforhold, og herunder unngå situasjoner som kan være en fare for ansattes helse, og på den andre siden skal det tas hensyn til at det er brukernes hjem som tjenestene utføres i. Både HMS systemet og kvalitetshandboka er viktige virkemidler for å fange opp uheldige hendelser, og skal danne grunnlag for å iversette tiltak som kan innebære forbedringer. Vi er enig med revisjonen i at det i tillegg bør gjennomføres egne risiko- og sårbarhetsanalyser for de viktigste områdene av tjenesten for å få fram en samlet oversikt over de ulike risikofaktorene og konsekvenser, og hvor stor sannsynlighet det er for at de skal inntreffe. Forvaltningsrapport - Internkontroll i pleie- og omsorgssektoren. Rådmannens kommentarer2 av

351 Organisering Vi mener at tjenesten i all hovedsak er hensiktsmessig organisert ut fra de rammer tjenesten arbeider under. Både sykehjemmene og hjemmetjenestesonene må være av en slik størrelse som i dag, og som for øvrig er vanlig i kommune- Norge, for å få til effektiv bruk både av bygninger og personell. For ledere medfører det imidlertid et stort kontrollspenn som kan medføre problemer med å følge opp den enkelte medarbeider. Det kan virke negativt inn, og begrense mulighetene til å skape gode arbeidsmiljø med tett oppfølging av ansatte. Flere tiltak er under vurdering. Et mulig tiltak er å gi fagkoordinatorene på sykehjemmene og i hjemmetjenesten et klarere personalansvar. Med hilsen Svein Blix rådmann 3 Forvaltningsrapport - Internkontroll i pleie- og omsorgssektoren. Rådmannens kommentarer3 av

352

353 PS 08/143 Referatsaker 2

354 0a Utlendingsdirektoratet TIL ALLE LANDETS ORDFØRERE / Oslo, Landsomfattende etablering av nye statlige mottak for asylsøkere Som det framgår av den senere tids medieoppslag er UDI nå i gang med en omfattende utvidelse av kapasiteten i det statlige mottaksapparatet. Vi etablerer nye mottak og utvider kapasiteten på mottak som allerede er i drift, og alle landsdeler og mange kommuner blir berørt. Derfor sender vi nå ut informasjon til alle landets kommuner om den aktuelle situasjonen, om hvordan mottaksetableringen foregår og om hva det innebærer å være vertskommune for et statlig mottak. Stort plassbehov Antallet asylsøkere som kommer til Norge har økt meget raskt i år. Den siste tiden har det daglig kommet mellom 30 og 60 asylsøkere, og vi regner med at et totaltall på ca innen utgangen av året. Det er nesten tre ganger så mange som i fjor, og vi snakker i realiteten om en ekstraordinær situasjon som krever nasjonal innsats og koordinering. UDI jobber på spreng for å kunne gi de som kommer det innkvarteringstilbudet som de har et lovfestet krav på. Så langt har vi etablert 4000 nye plasser, men vi vil trenge minst 5000 til. Den prekære situasjonen med manglende tilbud på mottaksplasser gjør at UDI vil søke å etablere ytterligere 500 plasser innen august ved direkte kjøp. Det vil også bli satt i gang forberedelser til ny tilbudskonkurranse umiddelbart. Forventet utlysning i Doffin er 21. juli med påfølgende annonsering i aviser. En hovedutfordring er å finne egnet boligmasse i dagens situasjon der eiendomsmarkedet i mange kommuner er presset. Asylsøkerne kommer fra en lang rekke land, mange av dem, som Irak, Somalia og Afghanistan, er preget av krig og konflikt. I motsetning til situasjonen for seks til sju år siden, da vi sist hadde store asylankomster, er det nå relativt få søknader som kan behandles som åpenbart grunnløse. Utlendingsdirektoratet Pos tadresse : Postboks 8108 Dep Oslo Besøksadresse : F-lausmanns gate 21 Oslo Telefon: Bankkontonr Telefaks: Organisasjonsnr E-post: udiaudi no Internett : Mm udi no

355 UDIs etableringsprosedyrer og kommunenes informasjonsbehov Regelverket for offentlige anskaffelser gjelder også for mottaksetablering. Mottakssystemet er slik lagt opp at UDI kjøper mottaksdriften av driftsoperatører. Disse kan være kommuner selv, ideelle organisasjoner eller private firmaer. UDI annonserer etter interesserte driftsoperatører i Doffin - Database for offentlige innkjøp, går i forhandlinger og inngår avtaler med dem som har de beste tilbudene hva pris og kvalitet angår. I visse situasjoner, for eksempel ved masseankomster eller når en tilbudsrunde ikke gir det antall plasser vi trenger, kan vi inngå driftsavtaler uten konkurranse, såkalt direkte kjøp. En potensiell driftsoperatør må kunne vise at det foreligger nødvendige brukstillatelser for den bygningsmassen han tilbyr UDI. Under denne sonderingsrunden blir muligheten for en fremtidig mottaksetablering for første gang kjent for kommunen. Straks utfallet av tilbudskonkurransen er klart, tar UDIs lokale regionkontor kontakt med den politiske og administrative ledelsen, med informasjon om etableringen og den videre prosessen. Kommunal godkjenning er ingen forutsetning for å starte opp et mottak, så lenge brukstillatelsene er i orden. Men sett fra kommunens ståsted kommer etableringen ofte brått på. Ikke minst nå, med et raskt økende plassbehov, kan det gå kort tid fra vår første henvendelse og til beslutning om å etablere mottaket. Vi har forståelse for at kommuneledelsen ønsker seg større medbestemmelse og mer og tidligere informasjon, men det er krevende å få til når etableringen skal skje så raskt som nå. Vi vet at et velfungerende mottaksapparat er avhengig av et godt faglig samarbeid med vertskommunene, og at grunnlaget for dette legges i etableringsfasen. Selv om de lovpålagte etableringsprosedyrene våre gir visse begrensninger, jobber vi kontinuerlig for å bedre informasjonsrutinene våre, og vi står hele tiden til kommunenes disposisjon når det gjelder spørsmål og avklaringer. Mottak er et frivillig botilbud Å bo i mottak er frivillig, men det store flertallet av asylsøkere velger å benytte seg av dette tilbudet. Målsettingen er at mottaket skal være et mest mulig normalt bosted, samtidig som det er knyttet rettigheter og plikter til oppholdet. Statens ordning for dekning av utgifter til livsopphold administreres av mottakene. UDI driver flere typer mottak. I transittmottakene bor asylsøkerne en kort periode til helseundersøkelse og asylintervju er gjennomført. Deretter overføres de til ordinære mottak mens søknadsbehandlingen pågår. Det er i mottakssystemet egne plasser for enslig mindreårige asylsøkere og andre asylsøkere med særskilte behov. Såkalte ventemottak er for dem som har fått endelig avslag på søknaden sin, men som ikke reiser ut frivillig. Ordinære mottak består oftest av en sentralisert bygningsmasse, men kan også være desentralisert i flere spredte boenheter. Desentraliserte løsninger gir spesielt barnefamilier mer privatliv, og bedre muligheter til vanlig familieliv. Standarden skal være nøktern, men forsvarlig.

356 Vertskommunens oppgaver Asylsøkere har samme rettigheter i forhold til det kommunale tjenesteapparatet som befolkningen ellers. Vertskommunene får tilskudd for å kompensere for de merutgiftene et mottak gir. Satsene ble doblet i årets reviderte statsbudsjett: Vertskommunetilskuddet består av en grunnsats på kroner, og et beløp per mottaksplass på kroner. Hvis mottaket har avdeling for enslige mindreårige, eller forsterkede plasser for personer med særlige oppfølgingsbehov, er plasstilskuddet henholdsvis på kroner og kroner. Disse nye satsene gjelder fra og skal dekke gjennomsnittsutgiftene til helse- og barnevernstjenester, samt til nødvendig tolkebruk og administrasjon. Bruk av tolk er nødvendig, både for å gi beboerne et fullverdig tjenestetilbud og for å ivareta den alminnelige veilednings- og informasjonsplikten som kommuneforvaltningen har. Den instansen som trenger tolk for å utføre sitt arbeid bestiller og betaler for tjenesten. Asylsøkeres rett til helsetjenester gjelder både fastlege og sykehusbehandling. Den inkluderer også skolehelsetjeneste for barn i grunnskolen, kommunal tannhelsetjeneste og helsekontroll for de yngste. Barnevernsloven gjelder for alle barn og barnefamilier, også om de bor i mottak. Dersom det blir aktuelt med omsorgsovertakelse, blir utgiftene refundert av fylkeskommunen på vanlig vis. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring når det er forventet at de blir i landet mer enn tre måneder. Ungdom som har gjennomført norsk grunnskole, eller tilsvarende, har lovfestet rett til videregående opplæring i tre år. I år overtok barnevernet ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, mens de over 15 år fortsatt er UDIs ansvar. De får plass i egne avdelinger med særlig tilsyn, og skal tildeles hjelpeverge av overformynderiet. Særlige tilskuddsordninger Barnevern: Hvis barnevernet har gjort vedtak om omsorgsovertakelse, kan kommunen søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om et særskilt tilskudd på kroner per person per år. Grunnskole: Det gis et tilskudd for elever i grunnskolealder som også skal dekke utgifter til særskilt norsk- og morsmålsopplæring. Ordningen er omtalt i eget rundskriv F fra det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Statens utdanningskontor har ansvar for utbetalingen. Utdanningskontorene administrerer også en tilskuddsordning for eksamensrettet grunnskoleopplæring for ungdom mellom 16 og 20 år. Den omtales i rundskrivene F fra KUF og F fra Statens utdanningskontorer. Nærmere retningslinjer for tilskuddet gis i årlige rundskriv fra Kunnskapsdepartementet (KUD).

357 Videregående skole: Det gis tilskudd til ekstra språkopplæring for minoritetsspråklige elever/lærlinger i videregående skole. Tilskuddet omtales i årlige rundskriv fra KUD og administreres av utdanningskontorene. Norskonglæring: Asylsøkere over 16 år kan få inntil 250 timer med norskopplæring i kommunal regi. Ordningen er omtalt i rundskriv a fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og forvaltes av utdanningskontorene. Mottak og lokalsamfunn Samarbeidet mellom mottak og kommune handler ikke bare om kommunens tjenestetilbud, men om å skape gode relasjoner til det nærmiljøet mottaket blir en del av. Det er i vertskommunen asylsøkeren gjør sine første erfaringer og forbereder seg for livet i Norge, enten oppholdet blir midlertidig eller varig. Målet er at så mange som mulig, både voksne og barn, blir aktive deltakere i lokalsamfunnet under ventetiden. Når mottaket og kommunen går sammen om å legge til rette for dette, får det positive ringvirkninger, og mottaket kan bli en ressurs både for kultur- og næringsliv. UDIs brosjyre, Vertskommune for statlige mottak, inneholder mye av den samme informasjonen som dette orienteringsbrevet. Den kan lastes ned fra våre nettsider og brukes i kommunens eget informasjonsarbeid. For øvrig oppfordrer vi kommunene til å kontakte UDIs lokale regionkontor dersom dere har spørsmål om den pågående mottaksoppbyggingen. Adresser og telefonnummer finnes også på nettsidene våre. Med vennlig hilsen 4, - r1^4-^ Ida Børresen direktør

358 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Utlendingsdirektoratet. regionktr Nord v/paul Knudsen Postboks Narvik Dato: Saksbehandler:... Harald Thinn Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2008 Saksnr./vår ref.: /6087 Arkivkode:...F31 Planlagt asylmottak i Bodø - tilbakemelding på prosess og realiteter Det vises til møte mellom UDI Nord ved Paul Knudsen og Bodø kommune. Vi syntes det var viktig å få til en uforpliktende samtale rundt de foreliggende planer for etablering av asylmottak i Bodø, og er glade for at det lot seg gjøre så raskt. Bodø kommune er en gammel bosettingskommune, og vi har gjort oss mange erfaringer opp gjennom årene. Vi har bl.a. opplevd svingninger i tallet på flyktninger i forhold til hva som har vært planlagt, slik at vi kjenner godt til hva som er kommunens rolle og utfordringer i dette arbeidet. Bodø kommune har også tidligere hatt asylmottak. Bodø kommune er positiv til etablering av asylmottak i Bodø. Det understrekes slik det også ble gjort i møtet at vi som kommune ønsker å ha et godt og konstruktivt samarbeid med UDI i denne saken. Det er likeledes viktig at en får til et godt og konstruktivt samarbeid med en eventuell drifter av mottak. Og at en i fellesskap kan bli enige om plass for eventuell etablering og at mottaket etableres i gode og tjenelig lokaler. Lokaliteter må kunne godkjennes av Helserådet. I det følgende redegjøres det for en del aktuelle problemstillinger kommunen får ved etablering av et asylmottak: Boliger. Dette er klart vår største utfordring, og den forsterkes dersom asylsøkerne blir en ny gruppe som skal konkurrere om et for lite antall boliger. Bodø er et pressområde, og vi frykter en situasjon der vi ikke vil kunne ta imot vår ordinære kvote med flyktninger pga. at aktuelle boliger allerede er disponert. Eksempelvis har Skien kommune bare tatt imot 10 av en kvote på 70 flyktninger pga. at desentralisert asylmottak har forstyrret relevant boligmarked. På bakgrunn av dette ber vi UDI nøye vurdere hvor mange mottaksplasser som blir lagt Bodø. Antallet bør begrenses til 120 plasser slik det er vanlig ved de fleste andre mottak i landet. Primært ber vi om at UDI benytter lokaler som ikke konkurrerer med ordinære boliger i et presset boligmarked. Dersom asylmottak legges til lokaler som Løding leir o.l, må kommunen være trygg på at lokalene holder en tilfredsstillende bostandard. Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø, Sentralbord: postmottak@bodo.kommune.no Besøksadresse: Ekspedisjon: harald.thinn@bodo.kommune.no Bankkonto: Kongensgt 23, 8006 Bodø Telefax: