Årsplan Grønlund barnehage. Generell del

Transkript

1 Årsplan Grønlund barnehage Generell del 1

2 INNHOLD: Presentasjon av barnehagen: Grønlund barnehages visjon Barnehagens formål Åpningstider Barnegruppene Personalet Ferie og planleggingsdager Styrings- og samarbeidsformer Samarbeidspartnere Foreldresamarbeid Den pedagogiske delen Barnehagens formålsparagraf Rammeplanen Årsplanen Barnehagens pedagogiske plattform Fagområdene Basiskunnskaper 2

3 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Grønlund barnehage er en kommunal heldagsbarnehage. Barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager. Barnehagens visjon: Et godt sted å være, hvor vi kan leke og lære, trøste og bære Barnehagens formål: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3

4 Åpningstider. Barnehagen er åpen fra kl Barnegruppene. Barnehagen tar imot rundt 65 barn i alderen 0-6 år. Barna er fordelt på 4 avdelinger. Vi har følgende aldersgrupper: Jordbærenga og Blåbærtua tar imot barn fra 0-3 år. Kreklingkroken og Rognebærlia tar imot barn fra 3-6 år I Gammelbygget holder Rognebærlia og Blåbærtua til. I Nybygget har vi Kreklingkroken og Jordbærenga. Personalet Styrer: Anne Karin Nyhus Blåbærtua Pedagogisk leder Karen-Sofie Martila ( Vikarierer for Kjersti Holtlien fram til nyttår) 100% Barne- og ungdomsarbeider Sissel Haugen 90% Birgitte Høgås 10% Assistent Ingveig Frosterud 100% Jordbærenga Pedagogisk leder Mette Evensen 100% Førskolelærer 2 Marit Fjellheim 90% Barne- og ungdomsarbeider Birgitte Høgås 60% Assistenter Tone Kristoffersen 100% Berit Hansen 50% 4

5 Kreklingkroken Pedagogisk leder Turid Sevilhaug 100% Barne- og ungdomsarbeider Lise Døhlen 100% Assistenter Britt Inger Pedersen 100% Rognebærlia Pedagogisk leder Inger Turid Frandsen 100% Barne- og ungdomsarbeider Torill Stokkan 100% Assistent Renate Kristiansen Lærling Carina Engebretsen 100% Ferie og planleggingsdager. Barnehagen er stengt jul- og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl Barna skal ha minst 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret. 3 av disse ukene skal være sammenhengende og avvikles i tidsrommet 15 juni til 15 august. Juli måned er betalingsfri. Personalet har 5 planleggingsdager i løpet av et barnehageår. Disse dagene er barnehagen stengt. Disse dagene er 13 og 14 august, 30 oktober, 4 januar og 6 mai. Styrings- og samarbeidsformer. Foreldrerådet: Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehagen. Av disse velges 8 foreldre til et arbeidsutvalg.(fau). Disse skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Det er ønskelig at disse sitter i 2 år av gangen. Samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakten mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Samarbeidsutvalget består av: 2 representanter for foreldrene 2 representanter for personalet 1 representant for eier. Barnehagens styrer har møte-, tale- og forslagsrett i samarbeidsutvalget. 5

6 Møter avholdes etter behov. Det er frivillig hvorvidt eier stiller med representant. Samarbeidspartnere. PPT Alle kommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) der foresatte kan søke råd og hjelp. Tilpasset læringsmiljø i barnehagen er en rettighet for alle barn. Barn som er under opplæringspliktig alder og har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldreveiledning. Foresatte kan komme direkte til PPT uten å gå gjennom barnehagen. Barnehagen henvender seg til PPT kun etter samtykke fra foreldrene. Helsestasjonen. Helsestasjon er en lovpålagt kommunal tjeneste som skal gi et helsefremmende og forebyggende tilbud. Alle barn som er bosatt i Gjerdrum har rett på helsekontroller ved Gjerdrum helsestasjon. Det omfatter helseundersøkelser, vaksinering, oppsøkende virksomhet, råd og veiledning om ulike tema som er aktuelt for barn og deres familier. Barnehagen samarbeider med helsestasjonen i planlagte tverrfaglige møter og i enkeltsaker der det er behov. Barnehagens samarbeid med helsestasjonen forutsetter et samtykke fra foreldrene. Helsestasjonen kan også gi råd, undervisning og veiledning til barnehagen om kroniske sykdommer, smittsomme sykdommer eller andre tema som er relevante. Barnevernet er en lovbestemt kommunal serviceinstitusjon som skal hjelpe kommunens innbyggere. Barneverntjenesten skal bidra til at alle barn får den omsorgen, tryggheten og de utviklingsmuligheter de har krav på, og skal da hjelpe barn og foreldre. Barnehagen samarbeider med barnevernet i barnevernssaker. Barnehagen skal melde til barnevernet når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt, mishandling eller vedvarende alvorlige atferdsvansker. I de fleste tilfeller samarbeider vi med foreldrene hvis det er behov for å få hjelp fra barnevernet. Skolene. Barnehagen samarbeider med skolene i forbindelse med overgangen barnehage/ skole. All informasjon som gis skolene gis etter tillatelse fra foreldrene. Samarbeidet har til formål å lette overgangen barnehage- skole og tilrettelegge skolestarten best mulig for det enkelte barn. 6

7 Foreldresamarbeid. I barnehageloven er dette samarbeidet nedfelt i formålsparagrafen. Der står det: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Former for foreldresamarbeid. Daglig kontakt ser vi som den mest verdifulle kontakten mellom foreldre og barnehagen. Den gir oss muligheten til å utveksle informasjon om hverdagens hendelser og gjøremål. Foreldresamtaler. Dere gis tilbud om foreldresamtaler 2 ganger i året. I disse samtalene snakker vi om hvordan barnet har det, hvordan det utvikler seg og om det er noe spesielt vi bør gjøre for å støtte barnets utvikling. Foreldremøte avholdes på høsten. Foreldrekaffe. Da inviterer vi dere til en uhøytidelig sammenkomst på avdelingen. Dere inviteres også til andre arrangement i løpet av barnehageåret. Foreldrenes rettigheter. Foreldrene har rett til: å påvirke barnehagens innhold og arbeidsformer. å få vite alt som skjer i forhold til eget barn. (innsynsrett) å uttale seg i saker som er av betydning for deres forhold til barnehagen. å ha representanter i samarbeidsutvalget. Når barnets foreldre ikke bor sammen, har likevel begge rett til opplysninger om barnet. Unntak gjelder når opplysningene kan være til skade for barnet, eller når fylkesmannen har fratatt den ene av foreldrene retten til opplysninger. Kommunalsjefen for oppvekst har gitt disse retningslinjene for praktisering av informasjonsplikten. Barnehagen har informasjonsplikt til den av foreldrene som barnet bor hos. Barnehagen gir opplysninger til den av de biologiske foreldrene som barnet ikke bor hos når denne ber om det. Dette gjelder når fylkesmannen ikke har fratatt denne personen retten til opplysninger. Foreldrenes plikter. Foreldrene har plikt til: å lese oppslag og holde seg orientert om planer og skriv å møte på foreldresamtaler. å holde avtaler man er blitt enige om. å melde fra hvis det oppstår smittsomme sykdommer. å respektere barnehagens åpningstider. å gi beskjed dersom andre skal hente barnet. å overholde oppsigelsestiden dersom man skal slutte. 7

8 DEN PEDAGOGISKE DELEN Barnehagens formål 1 i barnehageloven. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er å gi barnehagens personale en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg vektlegges sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder som er en viktig del av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanen poengterer at læring i lek og sosialt samspill er sentralt i barnehagen. Barnehagedagen skal innebære glede og humor, opplevelser, varme og omsorg, gode normer og vanlige hverdagsaktiviteter for å nevne noe. Årsplanen. På bakgrunn av Barnehageloven og Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver samt Kommunal handlingsplan lager barnehagen hvert år en årsplan. Denne sier noe om barnehagens pedagogiske plattform, og gir en oversikt over planlagte aktiviteter kommende år. Årsplanen vil si noe om hva som skal skje, hvordan vi arbeider for 8

9 å nå våre mål, og ikke minst hvorfor vi gjør det vi gjør i barnehage BARNEHAGENS PEDAGOGISKE PLATTFORM Læring og utvikling skjer for en stor del gjennom hverdagsaktiviteter som rutinesituasjoner, lek og arbeid. Vi er derfor opptatt av å sikre kvaliteten på det daglige arbeidet. Gjennom å skape ro og struktur på avdelingen gis det rom for at barna kan få utfolde seg i lek og samvær med andre barn. Vi bruker de dagligdagse situasjonene til nærhet og omsorg til hvert enkelt barn og støtte opp om et godt samspill og samarbeid mellom barna. Vi bruker hverdagssituasjoner til å gi barna omsorg, kunnskaper om seg selv og verden utenfor. Dette gjennom samtale i garderoben, under måltidet og rundt bordene. Vi gir barna mulighet til å mestre selv, utvikle selvstendighet, hjelpe hverandre og vise omsorg for hverandre. Vi er opptatt av at de grensene vi setter skal gi rom for latter og glede og at de skal hjelpe barna til å utvikle toleranse og solidaritet. Avdelingens fysiske utforming skal tilpasses barnas behov slik at det legges til rette for at barna naturlig deler seg inn i smågrupper i lek og aktiviteter. Barnehagens dagsrytme skal gi barna trygghet gjennom faste rutiner og kunnskaper om hva som skal skje, samtidig som den må gjennomføres med fleksibilitet og tanke for barnas behov og ønsker. Vi er særlig opptatt av å skape gode betingelser for lek på avdelingene. En stor del av tiden i barnehagen brukes til lek. I leken foregår viktige læreprosesser i den tidlige barndommen, og leken fremmer utviklingen på alle områder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I leken styrker og utvikler barnet sin identitet og selvfølelse. Vi vil at alle barna skal delta i rollelek. Rollelek er den viktigste aktiviteten for barn under skolealder. De har det gøy sammen, de lærer seg å samarbeide og forstå hverandre, og de bearbeider både gode og vanskelige opplevelser og erfaringer gjennom leken. De voksne i barnehagen bør ha kunnskap om lek, slik at de kan være læremestre, inspiratorer og lekekamerater, alt etter behov. Vi er opptatt av vennskap mellom barna og prøver gjennom ulike aktiviteter å gi barna flere venner og stimulere til lek mellom gutter og jenter. 9

10 FAGOMRÅDENE Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Bhg.loven 2). Flere fagområder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Barnehagen arbeider tverrfaglig og det legges vekt på at lek, kreativitet, glede og humor gjennomsyrer arbeidet på alle læringsområder. For hvert fagområde har Rammeplanen formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og det er foretatt en presisering av personalets ansvar for hvert fagområde. Vi har følgende fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form 1. Kommunikasjon, språk og tekst. Det å tilegne seg det muntlige språket er et sentralt område i førskolebarns utvikling, og tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. I barnehagen arbeider vi med muntlig fortelling, overført tekst og med barns egen tekstskaping etter hvert som de nærmer seg skolestart. Både den non-verbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk 2. Kropp, bevegelse og helse. I løpet av førskolealderen tilegner barn seg grunnleggende fysisk/motoriske ferdigheter. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. I barnehagen vektlegger vi lek, gjennom den erfarer barna kroppens muligheter, øver og prøver ut egne ferdigheter. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. 3. Kunst, kultur og kreativitet. Barnehagen må gi mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. 10

11 Estetiske fag er viktige redskap for sansing, opplevelse, tenkning og kommunikasjon. Estetiske fag omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk litteratur, film arkitektur og design. Kreativitet og oppfinnsomhet står i nær sammenheng med tilegnelsen av kunnskap, ferdigheter og holdninger i vid forstand. All kreativ utfoldelse innenfor det estetiske området er også kommunikasjon. Gjennom forming, musikk, dans, bevegelse og rollelek meddeler barnet seg til omverdenen. Ved å bruke mange innfallsvinkler til de estetiske fagene, får barna varierte muligheter for utvikling av kreativitet, uttrykk og personlig vekst. 4. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Vi forsøker å gi barna erfaringer fra friluftsliv og naturopplevelser. Dette for å fremme kunnskap og holdninger til natur og miljø og bidra til at barna blir glad i natur og friluftsliv. 5. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnehagen, samtidig som det skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle, religiøse og verdimessige tilknytning. Barn er undrende overfor de grunnleggende spørsmål i tilværelsen, det må gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Overføring av normer og verdier står sentralt i kulturformidlingen. Vi vil gi barna erfaring i at alle mennesker tilhører samfunnet og er viktige for fellesskapet. 6. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnehagen skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, tradisjoner og levesett. 7. Antall, rom og form. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn 11

12 sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. I TILLEGG TIL FAGOMRÅDENE VEKTLEGGER VI FØLGENDE: Glede og humor: Glede og humor har en viktig plass i barnas liv, det gir livsglede og overskudd. Dette kan vi fremme gjennom sang, dans og skapende prosesser som for eksempel forming og ordspill. Gjensynsglede og gruppeglede bør også bli verdsatt i barnehagen. Varme og omsorg: Barn som er omgitt av varme og omsorg blir trygge og glade barn. Mye av innholdet i barnehagen vil være knyttet til omsorg, slik som måltid, stell, påkledning osv. Det er da viktig å ha tid, nærhet og engasjement. Dette er en viktig del av personalets ansvar. Opplevelser: Opplevelser stimulerer lærelyst og lek. Det gir mulighet til forventning og glede. Vi ønsker å ta vare på mulighetene i hverdagen, gi variasjon, naturopplevelser, mestringsopplevelser og små utflukter. Kreativitet: Vi må ivareta barns naturlige nysgjerrighet og utforskertrang. Kreativitet og oppfinnsomhet står i nær sammenheng med tilegnelsen av kunnskap, ferdigheter og holdninger i vid forstand. Kreativitet kan fremmes gjennom f.eks. lek, forming, musikk, dans og bevegelse. Konfliktløsning: Konflikter er en naturlig del av barnas hverdag. En god konfliktløsning bidrar til at barna får økt følelsesmessig innsikt, økt evne til å sette seg inn i andres sted og forståelse for egne og andres behov. Begreper som riktig og galt, rettferdighet og omsorg kan tydeliggjøres i løsning av konflikter. God konfliktløsning er en kompetanse man oppøver gjennom erfaringer i et miljø hvor man tar hensyn og viser omsorg. Barna må få trening i å medvirke i positive former for samspill. Verdier og holdninger: Foreldrene har hovedansvaret for barnas verdimessige oppdragelse. Barnehagens deltagelse i oppdragelsen skal så langt det er mulig bygge på foreldrenes ønsker og oppfatninger. Barnehagen må være bevisst på hva slags holdninger og verdier de formidler. De skal bygge på kristen og humanistisk arv og tradisjon. 12

13 Normer: Vi forsøker å være bærere av normer som er sentrale i vårt samfunn. Dette er ærlighet, redelighet, rettferdighet, nestekjærlighet, likeverd, toleranse, tilgivelse, respekt for liv og tillit til samfunnsfellesskapet. Hverdagsaktiviteter: Alle de praktiske situasjonene i hverdagen gir mulighet for både individuell og gruppevis omsorg og støtte. Her kan man benytte de mange mulighetene som er til stede for samtale og læring. Alle barnehagens fagområder kan flettes inn i disse stundene. Samtale og kos rundt stellesituasjonen for de minste, en god samtale om f.eks «hvorfor steinen er hard» kan være nyttig for de litt eldre. 13