EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner"

Transkript

1 FoU-prosjekt nr EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Sluttrapport Versjon 1.0 ( ) FoU-prosjekt ADMINISTRATIVT ANSVARLIG STATSBYGG (NAVN, DATO OG SIGN.) Morten Ryjord PROSJEKTANSVARLIG STATSBYGG (NAVN, DATO OG SIGN.) Jan Rune Martinsen PROSJEKTLEDER (NAVN, DATO OG SIGN.) Arne Jorde FORFATTERE (TITTEL, NAVN OG FIRMA) Odd Arnesen, InterConsult Group ASA Kjell Bergh, Nemko AS Bjørn Fossum, Post- og teletilsynet Terje Heggelund, InterConsult Group ASA Arne Jorde, InterConsult Group ASA Geir Nærland, Telesafe AS Jon Erik Skau, ABB Installasjon AS Arne Uv, Siemens A/S ELEKTRONISK ARKIVADRESSE P:\516216\FORSIDE.DOC PROSJEKTNR OPPDRAGSGIVER Statsbygg FINANSIERT AV Statsbygg Norges forskningsråd InterConsult Group ASA Post- og teletilsynet Siemens A/S Nemko AS Telesafe AS ABB Installasjon AS SAKSNR. OG DOKUMENTNR. Henvendelser kan rettes til: Statsbygg Postboks 8106 dep 0032 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Rapporten er utarbeidet av på oppdrag fra Statsbygg.

2 FORORD Anvendelse av elektroteknisk utstyr i bygningsinstallasjoner har økt vesentlig gjennom de senere år. Elektroteknisk utstyr omgir seg med elektriske og magnetiske felt samt ledningsbundet elektrisk støy. Samtidig skal det fungere i det totale "støybilde" der også annet elektrisk utstyr bidrar. EU's EMC-direktiv har satt overordnede krav til elektromagnetisk sameksistens (EMC) og har utarbeidet en rekke standarder for elektroteknisk utstyr. Standardene dekker imidlertid ikke installasjoner og sammensatte anlegg. Statsbygg eier og forvalter en stor og kompleks bygningsmasse som varierer fra de enkleste kontorbygg til avanserte forsknings- og laboratoriebygg. Gjennom flere år er det registrert problemer med ofte manglende elektromagnetisk kompatibilitet i byggene. Statsbygg har derfor i samarbeid med InterConsult Group ASA tatt initiativ til å få utarbeidet en praktisk rettet EMC-håndbok for planlegging og utførelse av elektromagnetisk kompatible installasjoner i bygninger. Håndboken er bearbeidet i en arbeidsgruppe bestående av sentrale medarbeidere fra deltagende firma/organisasjoner, som med ulike ståsted har erfaring fra behandling av elektrotekniske installasjoner. Håndboken er skrevet med tanke på å kunne brukes av "alle", men henvender seg spesielt til saksbehandlere hos byggherrer, rådgivende ingeniører og installatører. Håndboken er ment å være en oppslagsbok, og har kapittelinndeling i henhold til bygningsdelstabellen NS Prosjektet er finansiert av Statsbygg, NFR-programmet "Norinstall" og deltagende firma. Oslo, desember 1998 Statsbygg

3 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 KONSEKVENSER FOR ANDRE FAG... 5 BYGG / ARKITEKT...5 VVS...6 KONKRETE EMC-RETNINGSLINJER ELKRAFT Generelle anlegg Bæresystemer Jording Lynvernanlegg Høyspenning Fordelingskabler Nettstasjoner Fordelinger Inntaks- og stigeledninger Hovedfordeling Underfordelinger Fordelinger for drift av VVS LYS Kursopplegg for lys og stikk Kursopplegg for nødlysanlegg Belysningsutstyr Utstyr for nødlys Elvarme Kursopplegg for varme Varmeovner Flatvarmeanlegg Varmekabler Driftsteknisk , 4612 Kursopplegg for drift og virksomhet , 463 Utstyr for bygningsdrift og virksomhet TELE OG AUTOMATISERING Generelle anlegg Datakommunikasjon Telefon Alarm- og signal Lyd- og bilde Automatisering ANDRE INSTALLASJONER Reservekraft Reservekraftaggregat Avbruddsfri strømforsyning (UPS) Heisanlegg Frekvensomformere UTENDØRSANLEGG Utendørs elkraft VEDLEGG A TERMINOLOGI OG TEKNISKE BEGREPER... 65

4 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 3 Innholdsfortegnelse VEDLEGG B EMC SOM PROBLEMOMRÅDE B.1 HVA ER EMC?...71 B.2 ULIKE TYPER FORSTYRRELSER...72 VEDLEGG C DIREKTIVER OG NORMER C.1 SAMMENFATNING OM DIREKTIVER...74 C.2 SAMMENFATNING OM EMC-NORMER...75 C.3 SAMMENFATNING OM INSTALLASJONSNORMER...76 C.4 DIREKTIVER...76 C.5 EMC-DIREKTIVET...77 C.6 NORMER...78 C.6.1 EMC normkonseptet C.6.2 Miljøklasser C.6.3 Installasjonsnormer/veiledninger/forskrifter C.7 ANNEKS 1 - HARMONISERTE EUROPANORMER...87 C.7 ANNEKS 2 - BASISNORMER...89 VEDLEGG D GENERELLE EMC-RETNINGSLINJER FOR BYGNINGER D.1 SPENNINGSSYSTEMER...91 D.2 UTFØRELSE AV JORDELEKTRODE...92 D.3 STRUKTURERING AV JORDINGSANLEGGET I ET BYGG...92 D.4 STRUKTURERING FOR ELEKTROMAGNETISK SAMEKSISTENS...96 D.5 TELEMATIKK- OG SIGNALTEKNISKE ROM...97 VEDLEGG E ETTERKONTROLL OG DOKUMENTASJON E.1 DOKUMENTKONTROLL...98 E.1.1 EMC Arkiv E.2 ETTERKONTROLL...99 E.2.1 Kontroll underveis E.2.2 Visuell kontroll E.2.3 Kontrollmåling E.2.4 Elektrisk kontroll E.2.5 EMC målinger E.3 INNDELING AV INSTALLASJONER VEDLEGG F MÅLEPROSEDYRER F.1 MÅLING AV OVERGANGSMOTSTAND FOR JORDELEKTRODE F.2 MÅLING AV STRÅLT OG LEDNINGSBUNDEN STØY F.3 ESD-MÅLINGER (ELEKTROSTATISKE UTLADNINGER), STATISK ELEKTRISITET F.4 MÅLING AV ISOLASJONSMOTSTAND/LEKKSTRØMMER TIL JORD F.5 MÅLING AV MAGNETISKE FELT F.6 EMC MÅLING AV KABLER VEDLEGG G EMC-FORHOLD VED FØRINGSVEIER

5 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 4 Innledning Innledning Elektrotekniske installasjoner i bygg var i tider før moderne elektronisk utstyr ble vanlig, basert på bruk av elektrisiteten som energielement. Spenninger og strømmer var generelt av en slik størrelse at mindre avvik fra normale verdier ikke hadde vesentlig betydning for funksjonsdyktigheten av det utstyr som ble forsynt. Belastningsobjektene var dessuten med få unntak passive; det ble ingen uheldige tilbakevirkninger i nettet fra belastningene. Gjennom de senere år har det skjedd en stadig økende bruk av elektrisiteten som signalelement, først og fremst gjelder dette tele-/datakommunikasjon, men også gjennom utstrakt bruk av elektronikk på utstyrssiden. Nivåene på de strømmer og spenninger som brukes i signalteknikken, er av en slik størrelse at de utilsiktet kan bli påvirket på flere måter. Det kan eksempelvis være uønskede signaler via det elektriske ledningsnettet. Kraftelektroniske utstyrskomponenter for motor- og varmestyringer, likerettere i PCutstyr, UPS-installasjoner etc. gir harmoniske strøm- og spenningskomponenter i kraftforsyningsnettene og kan forstyrre annet tilkoblet utstyr. Elektriske ledninger og elkrafttekniske utstyrskomponenter som transformatorer omgir seg dessuten med elektromagnetiske (luftbårne) felt som kan forstyrre elektroniske kretser og utstyr. Det er derfor nødvendig å sette grenser, både for utsendelse (emisjon) av støy fra et gitt utstyr, og for utstyrets evne til å tåle støy (støyfølsomhet, immunitet). Dette fordi utstyr for ulike formål skal fungere sammen uten å påvirke hverandres funksjonalitet, og det må gis regler for elektromagnetisk sameksistens/forenlighet/kompatibilitet (electromagnetic compatibility = EMC). Gjennom EØS-samarbeidet er Norge forpliktet til å følge EUdirektiv 89/336/EØS, som omhandler krav til EMC. Direktivet blir fulgt opp med en rekke standarder som også blir forpliktende for Norge. Standardene knyttet til EMC setter først og fremst krav til det enkelte utstyr, mens det så langt er gjort mindre med retningslinjer for riktig utførelse av elektroinstallasjonene som helhet. Noen av de installasjonsretningslinjer/-veiledninger som finnes er benyttet som underlagsmateriale for denne boken. En rekke byggherrer (bl.a. Statsbygg) har erfart problemer omkring manglende elektromagnetisk kompatibilitet i nyere bygg der det har vært utstrakt bruk av elektronisk utstyr. EMC- relaterte problemer vil i ytterste konsekvens kunne ha negative økonomiske følger for byggherrer og brukere. Med erkjennelse av at kompetansen på området er liten i Norge, har Statsbygg derfor tatt initiativet til å utarbeid en håndbok for ivaretakelse av EMC-forhold i bygninger. Håndboken bygger på en forprosjektrapport utarbeidet av ICG (IGP). Hovedmål har vært å utarbeide en anvendelsesrettet EMC-håndbok med mest mulig konkrete retningslinjer tilpasset saksbehandlere som planlegger eller følger opp utførelsen av elektrotekniske installasjoner i bygninger. Det presiseres at EMC-håndboken ikke må betraktes som en forskrift eller et myndighetskrav, men derimot anbefalinger til en god installasjonspraksis mhp. EMC i bygningsinstallasjoner. Bygningsdelstabellen i NS 3451 er lagt til grunn for redigeringen av håndbokens hoveddel og de enkelte punktene her er søkt behandlet ut fra de mest aktuelle "problemer" og tiltak for å løse disse. Standarder og normer er under stadig endring. Dette medfører at de henvisningene som er benyttet i denne sammenhengen ikke til enhver tid vil være de gjeldende, og det anbefales at brukerne av denne håndboken holder seg orientert om utviklingen innen dette fagfeltet.

6 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 5 Konsekvenser for andre fag Konsekvenser for andre fag Bygg / arkitekt For at den elektromagnetisk sameksistens (EMC) i et nybygg eller eksisterende bygg skal bli best mulig, er det av avgjørende betydning å kunne påvirke plassering av tekniske rom og føringsveier på et tidligst mulig stadie i et bygge- eller rehabiliteringsprosjekt. Helst bør dette være fastsatt på et overordnet nivå allerede i byggeprogram. De viktigste EMC-relaterte retningslinjer og avklaringer for bygg-/arkitektfaget er som følger: Påse at av elkrafttekniske rom slik som; transformatorrom, hovedtavlerom, UPS-rom, etc. plasseres i tilstrekkelig avstand fra tele-/datarom og personellrom, se forøvrig beskrivelse kap.411, 42 og 432. Se til at jordelektrode utføres som beskrevet i kap.412. Tilrettelegge for aktiv bruk av armering og ledende konstruksjoner i bygget til utjevningsjording. Dette krever planlegging og koordinering tverrfaglig. For bygg med lynvernanlegg, må løsninger på oppfangernett på tak og nedleder utvendig på fasade drøftes så tidlig som mulig i prosjektet. Spesielt hvis metalliske konstruksjoner skal brukes aktivt som nedledere, krever dette spesielle tiltak i byggeperioden. Lynvernanlegg er nærmere beskrevet i kap.413, samt vedlegg C. Tilfluktsrom har spesielle krav til jording, kabelgjennomføringer og nødstrømforsyning som må avklares og koordineres. Det er av avgjørende betydning at det tilrettelegges for optimale føringsveier med hensyn på EMC. Dette krever koordinering tverrfaglig så tidlig som mulig i et prosjekt. Avklare på et tidlig tidspunkt behovet for skjermrom (sentrale telematikk- og datarom bør skjermes i henhold til totalforsvarets forskrift om EMP-beskyttelse av telekommunikasjonsanlegg). Plassering og detaljert løsninger for utførelsen av skjermrom må fastsettes tidlig i planleggingsfasen.

7 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 6 Konsekvenser for andre fag VVS For at den elektromagnetisk sameksistens (EMC) i et nybygg eller eksisterende bygg skal bli best mulig, er det av avgjørende betydning å koordinere plassering av tekniske rom i forhold til hverandre, samt påse at føringsveier for VVS ikke innfører EMC-problemer. Det er derfor viktig at en på et tidligst mulig stadie i bygge- eller rehabiliteringsprosjekter, koordinerer og fastsetter aktuelle EMC-relaterte krav knyttet til VVS anlegget. De viktigste EMC-relaterte retningslinjer og avklaringer for VVS-faget er som følger: Plassere kraftkrevende VVS anlegg nærmest mulig hovedfordeling og fordelingstransformator. Dette må koordineres så tidlig som mulig i et byggeprosjekt.. Jordingsmuffe (tjømemuffe) på avløpsrør av plast er ikke lengre påkrevet i bygg med TN-S spenningssystem. For bygg med IT-spenningssystem skal tjømemuffe bare brukes etter nærmere vurderinger i forbindelse med våtrom. Dette må avklares og koordineres før byggingen starter. Som hovedregel søke å unngå gjennomgående rør og kanaler gjennom tele-/datarom. Hvis rør likevel må gå gjennom denne typen rom, må det påmonteres en isolerende overgang på utsiden av rommet. Se kap.411. Det må påses at det stilles EMC-krav til fordelinger og utstyr for VVS inkl. frekvensomformere. Dette er nærmere beskrivelse kap.434 og kap.63.

8 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 7 Denne håndboken omhandler anbefalinger til god installasjonspraksis. Kapittelinndelingen er basert på bygningsdelstabellen i NS Anbefalingene er redigert inn i de kapitlene som elektroentreprisene omhandler. Dette gjelder: 4 Elkraft 5 Tele-og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs For hvert underkapittel er det beskrevet diverse relevante henvisninger, konkrete retningslinjer for prosjektering og utførelse, samt retningslinjer for dokumentasjon og etterkontroll. Spesielt kan det nevnes at det for en del av EMC-kravene som settes til utstyr, er det muligheter for etterkontroll, men i stor grad vil mulighetene for å oppnå et akseptabelt elektromagnetisk miljø være avhengig av den dokumentasjon som skal foreligge fra leverandør med hensyn til støyemisjon og immunitet. Derfor vil de tekniske underlagsdokumenter for utstyret være viktige ved eventuelle usikkerheter om spesifiserte krav er tilfredsstilt. Ved overtakelse av bygget er det særdeles viktig for byggets eier at alle dokumenter blir systematisert, og at eventuelle uklarheter omkring EMC-messige forhold blir tatt opp med involverte utstyrsleverandører. All dokumentasjon av denne art må inngå som egne dokumenter i et "EMC-arkiv" og skal være en del av internkontrollen for bygget. Slike dokumenter kan dermed hentes frem ved eventuelle nyinstallasjoner/endringer av apparater/utstyr. Relevante normer og installasjonsretningslinjer er presentert i vedlegg C. 4 Elkraft Bygningsdelstabellens kapittel 4 inneholder underkapitler som omhandler alle typer elkrafttekniske anlegg. Håndboken omhandler alle underkapitlene på 2-sifret nivå. Når det gjelder 3- og 4-sifret nivå så er ikke alle disse underkapitlene omhandlet som et eget kapittel. Kapittel 4 inneholder følgende: 41 Generelle anlegg 42 Høyspenning 43 Fordelinger 44 Lys 45 Elvarme 46 Driftsteknisk 41 Generelle anlegg Under generelle anlegg omhandles følgende: 411 Bæresystemer 412 Jording

9 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side Lynvernanlegg 411 Bæresystemer Henvisning Forskrifter og myndighetskrav: Lavspenningsforskrifter; FEB 91 FEL 99 Normer og installasjonsretningslinjer: NEK 400 EN Orientering Med bæresystemer menes følgende komponenter: kabelbroer/kabelstiger kabelkanaler/veggkanaler/gulvkanaler armaturskinner nedføringstaver kombinerte føringer for gass og elektro branntettinger, gass og trykktette gjennomføringer, inntaksrør, etc. Bæresystemer kan være kilde til elektromagnetisk støy som følge av: Strømmer i bæresystemene ved : - jordfeil på de elektriske installasjoner eller utstyr tilknyttet disse - sammenkobling mellom nøytral- og jord ute i installasjonen, dvs. IKKE rendyrket 230/400 TN-S systemer. Potensialforskjell mellom metalliske bæresystemer Retningslinjer prosjektering Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til bæresystemer må ivaretas i forbindelse med prosjektering: Plassere sentrale føringsveier for kraftkabler med god avstand ( >1m) til følsomt elektronisk utstyr. IT-kabler og kraftkabel på sentrale føringsveier bør plasseres i god avstand fra hverandre. Det må derfor påses at det tas høyde for en avstand mellom føringsveier for IT- og elkraft slik at anbefalte kabelavstander i tabell (kap.431) kan opprettholdes. Benytte bæresystemene aktivt som jordplan i bygg ved at disse kobles sammen der det er mulig, dvs. mest mulig kontinuerlige. Sentrale føringsveier bør om mulig legges utenfor rom med følsomt elektronisk utstyr.

10 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 9 Alle inn- og utgående føringer/forbindelser til bygg, IT-rom, etc. anbefales i et felles punkt ("single entry"), jmf. figur C.2 (vedlegg C). Strukturere elkraft- og tele/data-installasjoner etter samme topologi, dvs. samme føringstrasèer frem til fordelinger og videre frem til uttak/utstyr innenfor hvert dekningsområde. Dette for å skape minst mulig sløyfer mellom IT- og kraftkabler, samt kabler og jordsystemet. Figur viser typisk måte å strukturere elkraft- og tele/data på i nye bygg. Her må man imidlertid ta hensyn til de anbefalte avstandskrav mellom IT- og elkraftkabler, jmf. tabell og Figur 411.1: Strukturering av "felles" føringstrasèer for elkraft og tele-/data i bygninger Retningslinjer utførelse Følgende EMC-relaterte installasjonsretningslinjer knyttet til bæresystemer må ivaretas: Benytte metalliske skilleplater for oppdeling av elkraft- og tele-/datatekniske kabler i metalliske kanaler og på broer der minimumsavstander ikke kan oppnås. Det er viktig at skilleplater er kontinuerlig forbundet til kanaler/broer. Metalliske kabelbroer og kanaler skal ha en kontinuerlig elektrisk forbindelse. Dersom det av praktiske eller branntekniske årsaker må brytes gjennom brannskiller e.l., skal kabelbroer likevel forbindes med hverandre. Tilbehøret ved skjøting og avgrening skal ha samme overflatebehandling som kabelstiger/kanaler.

11 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 10 Alle metalliske deler forbindes med hverandre på en slik måte at det oppnås god elektrisk kontakt i alle skjøter, etc. Eventuelle lakkerte flater må rengjøres. I tvilstilfeller kan tannskiver som skjærer gjennom overflaten benyttes. Se forøvrig vedlegg G. Retningslinjer for dokumentasjon og etterkontroll Dokumentert kontroll av bæresystemet med henblikk på kontinuitet og jording. Dette bør verifiseres i form av sjekkliste/testprotokoll. Dokumentert kontroll av minimumsavstander mellom føringsveier for IT og elkraft slik at man oppnår fornuftige kabelavstander. Kontrollere at prosjekteringsunderlaget og dokumentasjonen er i henhold til de forutsetningene som er lagt til grunn for installasjonen. Kontrollere at installasjonene er utført i henhold til prosjekteringsunderlaget og monteringsanvisninger.

12 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side Jording Henvisning Forskrifter og myndighetskrav: Lavspenningsforskrifter; FEB 91 FEL 99 Forskrifter for forsyningsanlegg, FEA-F 95 Forskrift om elektrisk utstyr, FEU 95 Normer og installasjonsretningslinjer: NEK 400 IEC IEC EN ITU rec. K.27 Bonding configurations and earthing inside a telecommunication building ITU rec. K.31 Bonding configurations and earthing of telecommunication installations inside a subscriber's building EN , avsnitt Orientering Jordingssystemets formål er først og fremst å ivareta personbeskyttelse (beskyttelsesjording) og å sikre lavspenningssystemets funksjonsdyktighet (systemjording). I tillegg skal jordingen ivareta utstyrsbeskyttelse ved overspenninger og feil i anlegget. Et typisk jordingssystem omfatter følgende: Jordelektrode Hovedjordleder Hovedjordskinne Beskyttelsesleder (PE) Utjevningsforbindelser Skjermjording / signal referansejord (SRE) Jording av bæresystemer Jording av utstyr Jording er en viktig faktor for å oppnå EMC. Av faktorer som kan være årsak til elektromagnetisk støy kan nevnes: Strømmer i bæresystemene og ledende konstruksjoner ved: - feil på de elektriske installasjoner og utstyr tilknyttet denne - bruk av TN-C spenningssystemer - jordfeil i 230V IT-system Mangelfull jording og skjerming

13 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 12 Bruk av flere separate jordingssystemer i samme installasjon Ledningsbundet overføring av lynoverspenninger via elkraft-, tele-, antennekabler inn/ut av bygg. Koplingstransienter fra høyspenningsnettet til lavspenningsnettet. Elektriske og magnetiske felt fra jordforbindelser, ledende konstruksjoner, ol. Kravene til utførelse av beskyttelsesjording som er nedfelt i forskrifter er ufravikelige. Beskyttelsesjordingen bør struktureres og utføres slik at det samtidig gir en effektiv system-/funksjonsjording. Hovedprinsippet er å unngå jordfeilstrømmer og derav potensialforskjeller i jordingssystemet. Dette oppnås best ved å eliminere drifts- og feilstrømmer i jordingssystemet, og om nødvendig bruke utjevningsforbindelser. Retningslinjer prosjektering Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til jording må ivaretas i forbindelse med prosjektering: Anbefale og beskrive elektriske fordelingssystemer med direkte jordet nøytralpunkt og egen jordleder tilbake til transformator (dvs. benytte TN-S eller TN-C-S system). 230/400V TN-C system må unngås, og er heller ikke tillatt i bygningsinstallasjoner i Norge, jmf. FEL 99. Jordelektrode i henhold til lavspenningsforskrifter, se forøvrig kap.413 og vedlegg D. Lavspenningsjord knyttes sammen med høyspenningsjord der nettstasjonen er mindre enn 20 meter fra bygget. Kun ett jordelektrodesystem for utbyggingsområde/bygg. Etablere en hovedjordskinne plassert i byggets hovedtavlerom. Følgende anleggsdeler skal være forbundet til hovedjordskinne: - Jordelektrode - Vannledningsrør foran hovedvannkran (godkjent jordingsklemmer) - Hovedjordleder (forbindelse mellom jordelektrode og hovedjordskinne) - Gassrørledninger - Antenneanlegg - Sprinkleranlegg (hovedvannkran for dette) - Byggets stålkonstruksjoner - Føringsskinner for heiser - Kabelstiger - Ventilasjonskanaler, andre rørsystemer og kanaler - Evt. separat SRE-jording for lyd- og bildeutstyr Benytte armering, stålkonstruksjoner og bæresystemer aktivt som jordplan i bygg, ved at det etableres forbindelser til hovedjordskinne eller jordelektrode. I tillegg bør det

14 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 13 påses at disse metalliske konstruksjoner kobles sammen så ofte som mulig. Forlegge elkraft- og tele-/datakabler og fordelinger etter samme topologi, dvs. samme føringsveier, fordelinger plassert ved siden av hverandre og samme dekningsområde for kursopplegg/spredenett. Dette for å få minst mulige sløyfer mellom kraft-/tele- /datakabler og mot jordsystemet, se figur Her må man imidlertid ta hensyn til de anbefalte minimumsavstander mellom IT- og kraftkabler, jmf. tabell og Egen elfordeling for sentrale IT-rom, med strømforsyning direkte fra hovedfordeling. Jordleder/skjerm i kraftkabel benyttes kombinert som beskyttelsesjordleder (PE) og signalreferansejord (SRE) frem til lokal jordingspunkt/skinne. Minimum jordtverrsnitt på 16 mm 2 Cu. For utstyr og systemer som benytter jord/skjerm som en del av signalveien, bør separat SRE ledning fremføres fra hovedjordskinne. Dette forutsetter at utstyret er konstruert slik at SRE og PE ikke blir sammenkoblet via chassis. I sentrale IT-rom etableres lokalt jordingspunkt, som alle skap/rack, kabelbroer, etc. forbindes til. For bygg med lynvernanlegg må jordelektrode prosjekteres slik at induktansen blir lavest mulig, med bl.a. nødvendig antall nedledere. Det bør også vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig å benytte bygningskropp aktivt som nedledere. Se kap.413. Det bør utarbeides en jordingsplan med sonestrukturering av jordforbindelser og utjevningsforbindelser. Foreta skjerming av støykilder som har høyere emisjon enn det som er fastsatt som miljøkrav for området/rommet. Kabler og rør for vann, kjøling, luftkanaler, m.m., som skal inn i sentrale IT-rom eller rom hvor følsomt elektronisk utrustning benyttes, må i størst mulig grad føres inn i et avgrenset område på den ene veggen i rommet ("singel entry"), og jordes til lokalt jordingspunkt. Rør for vann, kjøling, luftkanaler og lignende (ikke føringsveier for kabler) bør unngås ført gjennom IT-rom. Hvis dette ikke kan unngås bør metalliske rør og kanaler utstyres med isolerte muffer i sonegrensene. Denne isoleringen bør skje utenfor IT-rommet, slik at man ikke får et svakt punkt m.h.p. lekkasje. Metalliske rør og kanaler i ITrommet jordes til lokal jordskinne. Alt IT-utstyr blir jordet via beskyttelsesleder (PE) i kraftkabel. Eventuelle skjermer i signalkabler termineres i begge ender (NB! Der hvor det er 230V IT-system kan det være fordelaktig å kun terminere skjerm i ene enden av signalkabelen). Gulvbelegg i IT-rom bør være utført med halvledende gulvbelegg som jordes til lokalt jordingspunkt/skinne. Dette for å motvirke utladninger av statisk elektrisitet (ESD) fra personell som oppholder seg i rommet. For at dette skal ha full virkning, må personell i tillegg benytte halvledende sko og klær med antistatiske egenskaper eller halvledende avkoblingsbånd når man betjener utstyr i rommet.

15 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 14 UPS-anlegg i bygg med 230/400V TN-S system bør utstyres med skilletransformator i bypasskretsen. Nøytralpunkt på utgangen av UPS'en kan da direktejordes. Se forøvrig kap.612. Typisk jordingsstruktur i yrkesbygg er vist i figur D.3, vedlegg D. Retningslinjer utførelse Følgende EMC-relaterte installasjonsretningslinjer knyttet til jording må ivaretas: Påse at det ikke er forbindelse mellom strømførende faser og jord (PE) på transformatorkretsen, dvs. stående jordfeil må utbedres så raskt som mulig. Dette gjelder spesielt IT-system (NB! krav om jordfeilvarsling). Påse at det ikke er forbindelse mellom nøytral (N) og jord (PE) ute i installasjonen, dvs. rendyrket TN-S system. Jordleder/skjerm i kraftkabler benyttes som kombinert PE og SRE jordleder. Skjerm skal termineres i begge ender. Jordleder/skjerm i kraftkabler kan evt. suppleres med en separat SRE jordleder forlagt sammen med kraftkabel, hvis utstyret krever det.. Alle jordledere, skjøter, klemmer, etc. skal ha isolasjon/plastkappe ved forlegning på kabelbroer, ledende konstruksjoner og gjennom vegger. Jordforbindelser, avgreninger og koblingspunkt skal fortrinnsvis termittsveises eller presskjøtes med godkjent pressverktøy (minimumstrykk: 118 kn). Kabelbroer tilknyttes jordskinne i nærmeste elfordeling. Sentrale føringsveier (kabelbroer) tilknyttes fortrinnsvis hovedjordskinne. Kabelbroer jordes til lokale jordingspunkt ved innføringspunkt i IT-rom. Kabelbro og kanaler skal være kontinuerlige. Dersom de av praktiske årsaker må brytes gjennom brannskiller e.l., bør kabelbro stroppes over med to PE-lisser eller 2 stk. RK 6 mm 2. Jordskinner isoleres fra underlaget og merkes. Kabelskjerm skal jordes (termineres) til skap eller umiddelbart etter innføring i skap og komponenter. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet, skal kabelskjerm føres helt frem til dette utstyret, og skjerm jordes til kabinett. Skjerm i signalkabler jordes på følere, givere, etc. som har metallisk forbindelse til ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer.

16 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 15 Retningslinjer for dokumentasjon og etterkontroll Kontrollere visuelt at kabelbroer, rørføringer, etc. er bondet som spesifisert Isolasjonsmåling, dvs. kontrollere at det ikke er jordfeil Kontrollere at N- og PE-leder er adskilt, dvs. kun forbundet sammen ved transformator eller i hovedfordeling. Måling av jordforbindelser, dvs. motstand mellom beskyttelsesjord (PE) og utsatte anleggsdeler, bygningskropp, rør, ventilasjonskanaler, etc. Dokumentere utført jordingstest i henhold til EN , avsnitt 20.2 Dokumentere utført isolasjonstest i henhold til EN , avsnitt 20.3 Kontrollere at prosjekteringsunderlaget og dokumentasjonen er i henhold til de forutsetningene som er lagt til grunn for installasjonen. Kontrollere at installasjonene er utført i henhold til prosjekteringsunderlaget og monteringsanvisninger.

17 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side Lynvernanlegg Henvisning Forskrifter og myndighetskrav: Lavspenningsforskrifter, FEB 91 FEL 99 Forskrifter for forsyningsanlegg, FEA-F-95 Forskrifter om elektrisk utstyr, FEU 95 Normer og installasjonsretningslinjer: NEK 400 IEC IEC Protection against lightning electromagnetic impulse; Part 1: General principles IEC Protection against lightning impulse (LEMP) - Part 2: Shielding of structures, bonding inside structures and earthing IEC Requirements of surge protective devices relating to LEMP. IEC Protection against LEMP for existing structures IEC Lightning protection of structures. Part 1: General principles Guide B: Protection of structures against lightning. Part 1 - General principles - Section 2: Guide B: Design, construction, maintenance and inspection of lightning protection systems. IEC 1662 Assessment of the risk of damage due to lightning IEC 1662/A1 Amendment No 1 to IEC 1662 Assessment of the risk of damage due to lightning Annex C: Structures containing electronic systems ITU-T K.11 Principles of protection against overvoltages and overcurrents ITU-T K.27 Bonding configurations and earthing inside a telecommunication building ITU-T K.31 Bonding configurations and earthing of telecommunication installations inside a subscriber's building ITU-T K.39 Risk assessment of damages to telecommunication sites due to lightning discharges ITU-T K.40 Protection against LEMP in telecommunications centres Orientering Når lynstrømmen avledes gjennom et lynvernanlegg, vil det genereres ledningsbundet og luftbåren støy. I tillegg kan lynnedslag langt fra bygningen, samt lastomkoblinger i nettet generere transienter i byggets kabelnett via inntaket. For å begrense eventuelle transienter benyttes overspenningsvern. Viktige momenter ved prosjektering av lynvernanlegg for å oppnå en god EMC-utførelse vil være: Beskyttelsesnivå Antall nedledere Avstand mellom nedledere Avstand fra nedledere til kabler og annet elektrisk utstyr i bygget. Gode transientegenskaper for jordelektroden og nedledere

18 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 17 Viktige momenter ved prosjektering av overspenningsvern for å oppnå en god EMCutførelse vil være: Plassering Vernenivå Vurdere behov for finvern Jording Retningslinjer prosjektering Det må foretas en analyse om hvor stor risiko det er for nedslag og hvilken størrelse man kan forvente at eventuelle nedslag vil ha (ref. lynvernregistrering som er gjort på stedet eller i nærliggende områder). Forhold som spesielt må vurderes er hvorvidt det er spesielle oppfangende bygningskonstruksjoner på eller nær bygget. Dette kan være antennemaster eller lignende. Antall nedledere bestemmes ut fra ønsket besyttelsesnivå etter norm IEC Avstandskrav mellom nedledere og brennbart materiale for det aktuelle beskyttelsesnivået kommer frem av norm IEC Hva angår avstandskrav mellom føringsveier/nedledere og elektronisk utstyr må konsekvensene av driftsforstyrrelser ved lynnedslag vurderes opp mot ulemper/kostnader ved avstandskrav på 0.5 m, 1.0 m, osv. I spesielle situasjoner kan det være behov for å bruke flere nedledere enn det normen anbefaler. Gode transiente jordingsforhold kan oppnås ved følgende: Ved lynvernanlegg vil basiselektrode være ringelektroden rundt bygningen eller i fundamentet. Gjennomsnittlig radius r av området som ligger innenfor ringelektroden, skal ikke være mindre enn verdien l i i figur Dersom den påkrevde verdien av l i er større enn ønsket verdi av r, skal jordingsanlegget suppleres med minst 2 radielle eller vertikale/skråstilte elektroder. Disse elektrodene skal hver for seg ha en lr = li r eller lv = ( l r) / 2. v Minste lengde li Jordresistivitet i ohmm Figur 413.1: Minste lengde l i som funksjon av jordresitivitet

19 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 18 For installasjoner uten utvendig lynvernanlegg, men med overspenningsvern, kan man benytte samme jordelektrode som for en installasjon uten lynvernanlegg. Dette forutsetter at den totale lengden av jordelektroden ikke er mindre enn l i for horisontale elektroder eller l i /2 for vertikale eller skrå elektroder jmf. figur Hvorvidt bruk av vertikale elektroder er nødvendig, må vurderes i forhold til hvor mye jordresitiviteten avtar med dybden. Overspenningsvern skal plasseres i byggets inntak foran hovedsikringene, men etter inntakets kortslutningsvern. Videre vil følsomhetsnivået på tilknyttet utstyr i installasjonen avgjøre om det på nivåer lenger ut mot lastpunktet er nødvendig med ekstra overspenningsvern (sekundærvern). Benyttes det sekundærvern må dette ha høyere tennspenning enn overspenningsvernet ved inntaket (primærvern). Hvis ikke dette er tilfredsstilt så vil ikke primærvernet tenne. Overspenningsvern monteres mellom fase og jord. I TN-S system må det i tillegg monteres overspenningsvern mellom nøytral og jord. Vernenivå dimensjoneres ut fra forventet impuls. Man må være spesielt oppmerksom på at avlederen klarer å avlede den energimengden som vil bli generert. Retningslinjer utførelse For oppfangernett, nedføringer og ledningsanlegg for lynvernanlegg, stilles det spesielle krav til utforming og festeutstyr m.v. for å optimalisere avledningsegenskapene til lynvernanlegget. Følgende punkter bør derfor påaktes: Minste bøyeradius for utstyrskomponenter, ledningsforbindelser, o.l. skal være 20cm. Minste bøyevinkel skal være 90. Forbindelser mellom oppfangernett og nedledere o.l. skal termittsveises eller presskjøtes (118 kn). Minste tverrsnitt på separate nedledere skal ikke være mindre enn 25 mm 2 Cu eller 50 mm 2 Al. Minste tverrsnitt på utjevningsforbindelser mellom store ledende gjenstander m.v. og nedledere skal ikke være mindre enn 25 mm 2. Festemateriell og ledere skal utføres av materiale som ikke har korroderende virkning på hverandre. Takrenner, nedløpsrør, takbeslag og andre større ledende gjenstander/bygningsdeler i bygget eller på takflaten skal forbindes til oppfangernettet.

20 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 19 Oppfangere skal minimum rekke 20 cm over skorsteiner, tak etc. Større metallgjenstander på takflaten skal forbindes til oppfangernettet. Avlederanlegget skal utformes mest mulig symmetrisk og ha kortest mulig avstand til jord. Nedledere skal fortrinnsvis føres utvendig på bygningens fasader og ned til ringelektrode ved byggenes fundamenter. Det er viktig at nedledere har tilstrekkelig avstand til elektronisk utstyr og kabler i bygget. Se figur C.4 (vedlegg C). Retningslinjer for dokumentasjon og etterkontroll Måling av motstand mellom ulike punkter på oppfangernettet og hovedjordskinne slik at eventuelle svake koblinger/skjøter kan detekteres. Måling av overgangsmotstand mellom hovedjordskinne og "sann" jord. Det er ikke praktisk mulig å få til en anvendbar metode for måling av jordelektrodens transientegenskaper. Man har derimot muligheten til å måle verdien av overgangsmotstanden mellom hovedjordskinne og sann jord med lavfrekvens (vanligvis Hz). Det anses som god installasjonspraksis å forsikre seg om at motstanden er lav, helst under 5 Ω. Derfor bør denne overgangsmotstanden måles. Det må foretas periodisk inspeksjon med tanke på korrosjonsangrep eller andre forhold som har innvirkning på anleggets funksjon. Kontrollere at prosjekteringsunderlaget og dokumentasjonen er i henhold til de forutsetningene som er lagt til grunn for installasjonen. Kontrollere at installasjonene er utført i henhold til prosjekteringsunderlaget og monteringsanvisninger.

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder:

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder: Tema: Spenningssystemer Foredragsholder: Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør COWI AS Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 21009200 / 9307 Mobil tlf.: 959 48 764 Telefax:

Detaljer

Design og utførelse data-/kommunikasjonsrom - Jording - EMC - Strømforsyning

Design og utførelse data-/kommunikasjonsrom - Jording - EMC - Strømforsyning UNINETT kurs 6 desember 2005 Tema: Foredragsholder: Design og utførelse data-/kommunikasjonsrom - Jording - EMC - Strømforsyning Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør COWI AS Grenseveien 88 Postboks

Detaljer

Jording i kabelnett. Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen

Jording i kabelnett. Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen Jording i kabelnett Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen Jordleder Krav til tverrsnitt For jordelektrode: Minimum tverrsnitt på jordelektrode: 25 mm 2 Cu. ( 4-11, veiledning, 5-5, veiledning) REN

Detaljer

Regelverk med krav til jording

Regelverk med krav til jording Regelverk med krav til jording 14. Februar 2012 AS Ingeniørtjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no 1 Dagens agenda Jording og

Detaljer

Strømforsyning, jording og EMC for IKT anlegg

Strømforsyning, jording og EMC for IKT anlegg UNINETT KURS TRONDHEIM, 6. FEBRUAR 2008 Tema: Strømforsyning, jording og EMC for IKT anlegg Foredragsholder: Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør COWI AS Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad

Detaljer

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes

Detaljer

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Jording og jordingssystemer Bergen 12.-13. 13. Februar 2008 Tekna Av Øystein Gåserud Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 1-11 Formål Elektriske

Detaljer

Rev.: 3 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9

Rev.: 3 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG 2 2 KRAV TIL ISOLASJON 3 21 Isolasjonsavstander i kontaktledningsanlegget 3 22 Isolasjonsnivå i kontaktledningsanlegg

Detaljer

Formålet med jording i elektriske anlegg

Formålet med jording i elektriske anlegg Formålet med jording i elektriske anlegg Arne Petter Brede SINTEF Energi AS Kursdagene 2014 TEKNA-NTNU 9. -10. januar 2014 Trondheim Teknologi for et bedre samfunn 1 Innledningsforedrag "Elkraftjording"

Detaljer

NEK 400-8-805 Områder med ekstreme ytre påvirkninger

NEK 400-8-805 Områder med ekstreme ytre påvirkninger 466 NEK 400-8-805:2014 NEK NEK 400-8-805 Områder med ekstreme ytre påvirkninger 805.1 Omfang Kravene i NEK 400-8-805 gjelder for områder med ekstreme ytre påkjenninger og/eller hvor eier/bruker/prosjekterende

Detaljer

Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner

Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner Tekna / kursdagene 2014 Jording og jordingssystemer. Trond Ohnstad Statnett Teknologi og Utvikling Innhold Utfordringer Maskenett Planering av løsmasse, utlegging,

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

Jording Utjevningsforbindelser Vern EMC

Jording Utjevningsforbindelser Vern EMC LAVSPENNINGSANLEGG Jording Utjevningsforbindelser Vern EMC Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for elektriske anlegg 20.09.2007 12:53 Oversikt Jording - utjevningsforbindelser

Detaljer

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1.

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. VG3 Elektriker Jording og beskyttelse mot jordfeil Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. Beskyttelse mot jordfeil 2 separate tiltak 1. Beskyttelsesjording

Detaljer

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64

kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64 kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64 Nettsystemer Betegnes med bokstavkoder 1. bokstav Forholdet mellom fordelingssystemet og jord T I direkte forbindelse

Detaljer

Jernbaneverket FELLES ELEKTRO Kap.: 4 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.08

Jernbaneverket FELLES ELEKTRO Kap.: 4 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.08 Generelle tekniske krav Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MILJØ OG SIKKERHET...3 2.1 Elektromagnetisk miljø... 3 2.2 Personsikkerhet... 3 3 ELEKTROTEKNISK MILJØ I OG VED JERNBANESPORET... 4 3.1 Anvendelse

Detaljer

OVERSPENNINGSVERN SEKUNDÆRVERN (PLUGGVERN)

OVERSPENNINGSVERN SEKUNDÆRVERN (PLUGGVERN) OVERSPENNINGSVERN SEKUNDÆRVERN (PLUGGVERN) TESTSPESIFIKASJONER Utgitt av April 2005 Revidert august 2005 Disse testspesifikasjoner er utarbeidet av Normkomité NK 81 nedsatt av Norsk Elektroteknisk Komité

Detaljer

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer

Jernbaneverket 7(/( Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99

Jernbaneverket 7(/( Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99 .DEHODQOHJJ Side: 1 av 10 +(16,.72*20)$1* )81.6-21(//(.5$9 3DUNDEHO )LEHUNDEHO *5(16(61,77.5$97,/6,..(5+(7 3HUVRQVLNNHUKHW /DVHUO\V,QGXVHUWHVSHQQLQJHU.9$/,7(7 7LOJMHQJHOLJKHWVEHUHJQLQJHU (UIDULQJVWDOONDEHO

Detaljer

Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Eric Veng Andersen

Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Eric Veng Andersen Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Eric Veng Andersen 1 EMC direktiv 2004/108/EC 2 Elektromagnetisk kompatibilitet EMC (electromagnetic compatibility) - eller forenlighet:

Detaljer

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Erland S. Østgård Øyvind Bergsrønning Frode Øverby Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Justis

Detaljer

Jording av stasjonsinstallasjoner med spenning over 1 kv AC NEK 440:2010

Jording av stasjonsinstallasjoner med spenning over 1 kv AC NEK 440:2010 Jording av stasjonsinstallasjoner med spenning over 1 kv AC NEK 440:2010 Kåre Espeland REN AS 2 Kap 3 Termer og definisjoner 3.4.11 impedans til jord, Z E impedance to earth (of an earthing system), Z

Detaljer

Overspenningsvern i alle installasjoner

Overspenningsvern i alle installasjoner Overspenningsvern i alle installasjoner Et riktig tiltak mot uakseptabel risiko? Valg, installasjon og koordinering av vern Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner Side: 1 / 7 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 4. Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) Side: 2 / 7 Innholdsfortegnelse A.4 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC)...

Detaljer

Rev.: 9 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10

Rev.: 9 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Fordelingssystem...3 2.2 Overvåkning... 3 2.3 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

FORPROSJEKT Honningsvåg Svømmehall

FORPROSJEKT Honningsvåg Svømmehall Rådgivende ingeniører Elektroteknikk og IKT Energiteknikk Styresystemer Prosjektledelse Analyser/Utredninger 9503 Alta Postboks 1033 Kontor: Løkkeveien 25 Tlf. 78 44 63 80 Fax. 78 44 63 90 Bankgiro: 7575.05.62973

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.00

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.00 Kabelanlegg Side: 1 av 10 1 Hensikt og omfang...2 2 Funksjonelle krav...3 2.1 Parkabel...3 2.2 Fiberkabel...3 3 Grensesnitt...4 4 Krav til sikkerhet...5 4.1 Personsikkerhet...5 4.1.1 Laserlys... 5 4.1.2

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer... Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...7 Definisjoner,

Detaljer

Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012

Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 1 AUTOMATISERINGSPRISEN 2008 2 De nominerte, fra venstre Svein Vatland ABB, på vegne av Norske Shell, Eric Veng Andersen Glava og

Detaljer

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner 5-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for utførelse av lavspenningsinstallasjoner med nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning og 1500

Detaljer

Jording i jernbaneanlegg

Jording i jernbaneanlegg Jording i jernbaneanlegg Jernbaneverket Teknologi Jernbaneteknikk Øyvind Stensby, 5. februar 2016 Plan for presentasjonen Introduksjon til elektrisk jernbane og ulike kontaktledningssystemer Lovgrunnlag

Detaljer

1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 JORDINGSPLAN/-TEGNING...4 4 JORDLEDERE...5 5 UTGJEVNINGSFORBINDELSER...6 6 JORDELEKTRODER...7

1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 JORDINGSPLAN/-TEGNING...4 4 JORDLEDERE...5 5 UTGJEVNINGSFORBINDELSER...6 6 JORDELEKTRODER...7 Jording Side: 1 av 7 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 JORDINGSPLAN/-TEGNING...4 4 JORDLEDERE...5 5 UTGJEVNINGSFORBINDELSER...6 6 JORDELEKTRODER...7 Jording Side: 2 av 7 1 OMFANG Kapitlet gir utløsende krav

Detaljer

Anskaffelseskatalog Elektro

Anskaffelseskatalog Elektro Anskaffelseskatalog Område Kontrakt Sendes ut Kontraheres Byggestart Rev. Dato E 4001 12.12.2011 27.03.2012 avtales E 4101 Sykeromskanaler 04.06.2012 01.10.2012 avtales E 4401 Belysningsutstyr 07.05.2012

Detaljer

Rev.: 4 Sporvekselvarme Side: 1 av 8

Rev.: 4 Sporvekselvarme Side: 1 av 8 Sporvekselvarme Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 SPORVEKSELVARMESYSTEM... 3 2.1 Sporvekselvarmeanlegg... 3 2.1.1 Strømforsyning...3 2.2 Fordelingsskap for sporvekselvarmeanlegg... 3 2.3 Aktivering,

Detaljer

Jording i elektriske anlegg

Jording i elektriske anlegg IFEA Oslo 14 FEBRUAR 2012 Jording i elektriske anlegg Forskrifter/normer og utførelse onshore/ offshore, systemavklaring Jording system i lavspenning og høyspente anlegg Praktisk gjennomføring, el sikkerhet

Detaljer

Jernbaneverket FELLES ELEKTRO Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.09

Jernbaneverket FELLES ELEKTRO Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.09 Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MILJØ, SIKKERHET OG SÅRBARHET... 3 2.1 Elektromagnetisk miljø... 3 2.1.1 For utstyr og produkter...3 2.1.2 For personer i bygg...3 2.2 Personsikkerhet...

Detaljer

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene Spesifikasjon 211-05 NETTSTASJON ROM I BYGG OG UNDERJORDISK - ELEKTROTEKNISKE KRAV Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kim Ove Asklund Gyldig fra: 2015-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Felles elektro/prosjektering og bygging/isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse

Felles elektro/prosjektering og bygging/isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Felles elektro/prosjektering og bygging/isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Felles elektro Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang

Detaljer

Sjekkliste for kontroll av næringsbygg

Sjekkliste for kontroll av næringsbygg Sjekkliste for kontroll av næringsbygg Dette er en sjekkliste for hva som minst skal gjennomgås av elektriske anlegg og utstyr i næringsbygg basert på gjeldende kontrollnorm og føringer fra Finans Norge

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Generelle bestemmelser Side: 1 av 6 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Dispensasjoner...3 3 NORMGIVENDE REFERANSER...4 4 DOKUMENTASJON...5 4.1 Kompetanse...5

Detaljer

Hovedpunktene i normsamlingen NEK 440

Hovedpunktene i normsamlingen NEK 440 Hovedpunktene i normsamlingen NEK 440 v/hans Brandtun, REN Norsk Elektroteknisk Komite 1 NK 99 - Stasjonsanlegg Ansvar Stasjonsanlegg over 1 kv Medlemmer Øystein Gåserud, NVE (leder) Stein Kotheim, Gudbrandsdal

Detaljer

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. 1 Forord: Forskrifter og normer er ikke alltid like enkelt å ta seg frem i. EFA har derfor forsøkt å lage

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 5 TEGNINGER... 6

INNHOLDSFORTEGNELSE 5 TEGNINGER... 6 Spesifikasjon 013-02 FELLESFØRING FIBEROPTISK KABEL I DISTRIBUSJONSNETTET Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Jens Tore Holene Gyldig fra: 2009-03-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Standard inntak i Eidsiva Nett AS

Standard inntak i Eidsiva Nett AS Standard inntak i Eidsiva Nett AS Eksempler på hvordan inntak kan utføres for tilknytning til Eidsiva sitt fordelingsnett. Henvisning til Eidsiva Nett AS «Tilknytningsforutsetninger» Oppdatert 1. mai 2008

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Kabellegging og kabelkanaler Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 GENERELLE KRAV...3 2.1 Kabelfritt profil...3 2.2 Retur- og matekabler...4 2.3 Beskyttelsesledere...4 2.4 Tillatte konfigurasjoner av

Detaljer

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00 Innvendig Sikringsanlegg Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 UTFØRELSE AV ROM FOR SIKRINGSANLEGG...3 2.1 Bygninger og rom...3 2.1.1 Temperatur...3 2.1.2 Fuktighet...4 2.1.3 Støv...4 2.2 Omformerrom...4

Detaljer

Regulerte motordrifter Jording, skjerming og skapbygging

Regulerte motordrifter Jording, skjerming og skapbygging Regulerte motordrifter Jording, skjerming og skapbygging Tema Mekanisk oppbygging Krav til konstruksjon Kapslingsgrad Varmeavgivelse / Kjølekonsepter EMC-korrekt installasjon Sonekonsept Grunnregler for

Detaljer

RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE

RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE Generelt Målepunkt i lavspenningsinstallasjoner skal installeres og eventuelt ombygges i henhold til retningslinjer angitt i denne spesifikasjonen

Detaljer

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Alice Karlsen Norsk Eltakst Forbund alice.marie.karlsen@elradgivern.no Tlf. 916 85 992 Agenda Lover og forskrifter Kvalifikasjonskrav Krav til kvalitet Risiko/Faresignaler

Detaljer

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Lavspenning og 22 kv Vedlikehold Innhold 1 Omfang 2 Generelt 2.1 Kontroll etter sporarbeid 2.2 Beskyttelse

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.10

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.10 Kabelanlegg Side: 1 av 13 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FUNKSJONELLE KRAV... 3 2.1 Parkabel... 3 2.2 Fiberkabel... 3 3 GRENSESNITT... 4 3.1 Balansert... 4 3.2 Halvfelt... 4 4 KRAV TIL SIKKERHET... 5 4.1 Personsikkerhet...

Detaljer

Sammenheng mellom. til jordingssystemet. Krav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg. veiledning til fef en normer Bransjeretningslinjer

Sammenheng mellom. til jordingssystemet. Krav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg. veiledning til fef en normer Bransjeretningslinjer Sammenheng mellom Forskrift om elektriske forsyningsanlegg(fef) veiledning til fef en normer Bransjeretningslinjer Krav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg til jordingssystemet Sjefingeniør Espen

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

231-02 Høyspenningsnett

231-02 Høyspenningsnett Spesifikasjon 231-02 Høyspenningsnett Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kjell Ødegård Gyldig fra: 2014-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 1.1 HØYSPENNINGS

Detaljer

Vern for. Overspenning. Brosjyre. Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen.

Vern for. Overspenning. Brosjyre. Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen. Vern for Overspenning Brosjyre SIVILINGENIØR Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen.no Hva er overspenning? Overspenninger er svært raske spenningstopper

Detaljer

De ulike tiltak er nærmere beskrevet i konkurransegrunnlagets generelle krav og bestemmelser.

De ulike tiltak er nærmere beskrevet i konkurransegrunnlagets generelle krav og bestemmelser. 4. ELKRAFTINSTALLASJONER 4.0 Generelle krav og bestemmelser. 4.0.1 Omfang. Prosjektet ved Festningsåsen barnehage omfatter følgende: Nybygg med tilhørende ombygging i eksisterende del. De ulike tiltak

Detaljer

INNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og "justert" TFM

INNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og justert TFM DEL 2 BYGG 21 253 Luker 211 Klargjøring av tomt 254 Gulv og overflate 212 Byggegrop 255 Himling og overflate 213 Forsterkning av grunn 257 Utstyr 214 Fundamenter 26 215 Bærelag 261 Primærkonstruksjoner

Detaljer

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.99

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 5 Side: 2 av 5 Hensikten med kapittelet er å sikre at sporvekselvarmeanlegg bygges i henhold til prosjekterte planer, at monteringen av utstyr i sporvekselen ikke påvirker funksjonen til anlegget,

Detaljer

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL ELSIKKERHET VED INSTALLASJON AV AMS - PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 4 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.04

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 4 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.04 Generelle tekniske krav Side: 1 av 8 1 OMFANG...2 2 GENERELLE KRAV...3 2.1 Tid til utbedring av feil...3 2.2 Funksjonstest...4 2.3 Verktøy for prøving, måling og vedlikehold...4 2.4 Jording...4 2.5 Rust...5

Detaljer

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 436 NEK 400-7-729:2014 NEK NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 722.1 Omfang De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: forbrukerkurser beregnet på å forsyne elektriske kjøretøy ved lading;

Detaljer

EMC Elektromagnetisk forenlighet

EMC Elektromagnetisk forenlighet EMC Elektromagnetisk forenlighet v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Dette er andre artikkel i en serie av to. Her tar vi for oss kabelforlegning, nipler og potensialutjevning knyttet til kraft- og

Detaljer

Jording av anleggsdeler for Trikk (Forstadsbaner og bysporvei) samt metroanlegg i Sporveien Oslo AS.

Jording av anleggsdeler for Trikk (Forstadsbaner og bysporvei) samt metroanlegg i Sporveien Oslo AS. Jording av anleggsdeler for Trikk (Forstadsbaner og bysporvei) samt metroanlegg i Sporveien Oslo AS. 1 Kort om Sporveien Oslo AS > Frakter mennesker med Metro og Trikk, samt busser i Oslo > Ca 222 mill

Detaljer

Metodikk for tiltak mot høgfrekvent støy

Metodikk for tiltak mot høgfrekvent støy Kursdagene 2014: Jording og jordingssystemer 2014 Trondheim, 9. og 10. januar 2014. Metodikk for tiltak mot høgfrekvent støy av Nils Arild Ringheim, Statnett SF Innhald Innleiing Definisjonar og terminologi

Detaljer

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET NEK 400 Bolig Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 14

Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 14 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 14 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL ISOLASJON... 3 2.1 Høyspenningsanlegg... 3 2.1.1 Isolasjonsnivå i 15 kv anlegget...3 2.1.2 Isolasjonsnivå

Detaljer

3-fase lavspent 0,1-30 kva, IP23

3-fase lavspent 0,1-30 kva, IP23 3-fase lavspent 0,1-30 kva, IP23 3LT-23 Kapslede 3-fase transformatorer med effekter opp til 30 kva. Standard utførelse leveres med adskilte primær- og sekundærviklinger, såkalt skilletrans-formator, som

Detaljer

Overspenningsvern. installeres før skaden skjer.

Overspenningsvern. installeres før skaden skjer. Overspenningsvern installeres før skaden skjer. Hvorfor og når skal vi bruke overspenningsvern? Overspenningsvern 230-400 V for montering på DIN-skinne med utbyttbar patron/vern. Naturen kan komme med

Detaljer

Lavspent 0,1-30 kva, IP23

Lavspent 0,1-30 kva, IP23 Lavspent 0,1-30 kva, IP23 Type 3LT-23 Kapslede 3-fase transformatorer med effekter opp til 30 kva. Standard utførelse leveres med adskilte primær- og sekundærviklinger, såkalt skilletransformator, som

Detaljer

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG Innføring i jernbaneteknikk Mål Litt elektro Generelt om Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Jording som beskyttelse Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og

Detaljer

Instrukser Utarbeidet av: Godkjent: Dato: Utgave nr.: Thomas Øyvang/ Eivind Fjelddalen

Instrukser Utarbeidet av: Godkjent: Dato: Utgave nr.: Thomas Øyvang/ Eivind Fjelddalen 19.09.14 1 1 7 Instruks for bygging av nye provisoriske forsøksinstallasjoner og endring av eksisterende provisoriske installasjoner. 1. Instruksens formål. Instruksen gir praktiske retningslinjer for

Detaljer

Generiske arbeidsrutiner - Elektro Lavspenning

Generiske arbeidsrutiner - Elektro Lavspenning Generiske arbeidsrutiner - Elektro Lavspenning Sist oppdatert: 01.01.2015 Oppdatert AR nummer Beskrivelse Navn Dato EL-LYS-0000-01 Belysning - Arealbelysning HMA 01.01.2015 EL-LYS-0000-02 Belysning - Nødlys/tunnelbelysning

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett:

Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett: Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett: 1 Definisjoner... 2 2 Praktisk utførelse av stikkledninger... 2 2.1 elding om installasjonsarbeid (OI)... 2 2.2 Tilkobling/måleroppsett... 3 2.3 Stikkledning

Detaljer

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Jording Side: 1 av 13 1 OMFANG...2 2 PROSEDYRE FOR MÅLING AV OVERGANGSMOTSTAND MOT JORD FOR ENKELTELEKTRODER ELLER SAMLING AV ELEKTRODER...3 2.1 Bruksområde...3 2.2 Beskrivelse av metoden...3 2.3 Sikkerhetstiltak...5

Detaljer

LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner

LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner NR 4002 VER 3.1 05 / 2015 LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner Beskrivelse: Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner Innhold 1 Definisjoner og referanser:...

Detaljer

Falig Forum Nordland. Fauske 04. og 05. september 2011. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Falig Forum Nordland. Fauske 04. og 05. september 2011. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Falig Forum Nordland Fauske 04. og 05. september 2011 1 Er det tilfredsstillende med plugg og stikkontakt til en varmepumpe som får strømtilførselen til inne -delen? Må det monteres sikkerhetsbryter i

Detaljer

REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner direktemåling

REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner direktemåling NR 4001 - VER 1.4-01.10.2010. REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner direktemåling Hva skal utføres? Målepunkt i lavspenningsinstallasjoner direktemålte anlegg skal installeres

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tilknytningsskap. ved. Nyanlegg. Eksisterende anlegg

Retningslinjer for bruk av tilknytningsskap. ved. Nyanlegg. Eksisterende anlegg 99 Gyldig fra: 04.01.2016 Retningslinje (Beste Praksis) Ref.nr.: TEN.K2.5.3-29 Neste revisjon: 04.01.2017 [ ] Gradering: Åpen Retningslinjer for bruk av inntaksskap i TEN Utgave: 1.01 Dok. ansvarlig.:

Detaljer

FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON

FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON MOT ELEKTROMAGNETISKE FELT Når man skal bygge nytt, eller rehabilitere, i det 1. århundre bør man så definitivt ta hensyn til MILJØ OG HELSE Gjennom å isolere, spare energi

Detaljer

MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT

MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT VERIFISERING MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT ELIT AS 2010 Denne kortversjonen av brukerveiledningen er ment for hurtig igangsetting ved bruk av EUROTEST 61557BT til verifikasjon av en elektrisk

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09 Togvarme Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 TOGVARMEANLEGG...3 2.1 Område for togvarmeanlegget... 3 2.2 Fordelinger og vern...4 2.2.1 Høyspenningsfordeling...4 2.2.2 Hovedkabel...5 2.2.3 1000V-fordeling...5

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Hva må vi vite om kursen som skal beskyttes? Viktige valgkriteria for vern Krav fra NEK 400 for overstørmsbeskyttelse Andre vernelaterte nyheter i 2010 utgaven

Detaljer

Jording i Ex-områder. * Hvilke krav gjelder * Spesielle hensyn ved praktisk utførelse * Eksempler

Jording i Ex-områder. * Hvilke krav gjelder * Spesielle hensyn ved praktisk utførelse * Eksempler Jording i Ex-områder * Hvilke krav gjelder * Spesielle hensyn ved praktisk utførelse * Eksempler IFEA, Gardermoen, 15. feb 2012 Arne Nossum Ansvarshavende for Statoil sine elektriske anlegg på norsk sokkel

Detaljer

Energibedriftenes landsforening. EBL Prøveseksjonen E K S A M. Installatørprøven. Prøvedato. E 16. november 2006 N

Energibedriftenes landsforening. EBL Prøveseksjonen E K S A M. Installatørprøven. Prøvedato. E 16. november 2006 N Energibedriftenes landsforening EBL Prøveseksjonen E K S A M Installatørprøven Prøvedato E 16. november 2006 N Eksamenstid: 6 timer Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler, som for eksempel.:

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 8 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C. Elektrotekniske anlegg 1. Kraftforsyning Side: 2 / 8 Innholdsfortegnelse C Generelle krav... 3 C.1 Kraftforsyning... 3 C.1.1 Funksjonelle og

Detaljer

Bernt Prestkvern. Tilstandskontroll av elektriske anlegg. + 2 mil

Bernt Prestkvern. Tilstandskontroll av elektriske anlegg. + 2 mil + 2 mil Tilstandskontroll av elektriske anlegg Bernt Prestkvern El- og spenningskvalitet, Medlem NEK, NK8, Standard spenninger, strømmer, frekvenser (System aspects of electrical energy supply) Sikker

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DEFINISJONER... 3 3 SYMBOLER... 8

1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DEFINISJONER... 3 3 SYMBOLER... 8 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DEFINISJONER... 3 3 SYMBOLER... 8 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG Hensikten er å gi

Detaljer

GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) Sjekkliste Institusjon: Studiested: Rom: Dato:

GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) Sjekkliste Institusjon: Studiested: Rom: Dato: GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) ns innhold 1. Strukturert kabling UFS 102 1) Overordnet krav kap 2.1 2) Horisontal kabling kap 2.2 3) Vertikal kabling kap 2.3 4) Patching?

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Forvaltning, Drift og Vedlikehold. FDV - Instruks

Forvaltning, Drift og Vedlikehold. FDV - Instruks Forvaltning, Drift og Vedlikehold FDV - Instruks Elektrotekniske anlegg. Til bruk for teknisk vedlikeholdspersonell. Sjølyststranda A-1 Utarbeidet av: 1. ADRESSELISTE. FDV Dokumentasjon. INNHOLDSFORTEGNELSE.

Detaljer