Grønn IT ambassadører Didaktisk konsept for IT Peer opplæring Norsk

Transkript

1 Kontrakt N : IEE/12/997/SI Startdato for prosjektet: 03/04/2013 Sluttdato for prosjektet: 02/04/2016 Grønn IT ambassadører Didaktisk konsept for IT Peer opplæring Norsk Hovedleverandør for dette konseptet: UBZ Stmk. og KULT, NTNU Forfattere: UBZ Stmk. Cosima Pilz (WP4 ledelse) & Ulrike Auer: Kapittel 1 5 KULT, NTNU Sara Heidenreich: Kapittel 6 Oversettelse fra engelsk (Kapittel 1 5): Sara Heidenreich Prosjektpartner i Norge: Knut H Sørensen, Robert Næss & Sara Heidenreich Institutt for tverrfaglige kulturstudier Norges teknisk naturvitenskapelige universitet 7491 Trondheim Kontakt: sara.heidenreich@ntnu.no Leveringsdato: 21/04/2015 Eneansvaret for innholdet i denne leveransen ligger hos forfatterne. Det gjenspeiler ikke nødvendigvis den oppfatning av EU. Verken EASME eller EU kommisjonen er ansvarlig for bruk som kan gjøres av informasjonen som finnes her. facebook.com/green.use instagram.com/useitsmartly# twitter.com/useitsmartly member@useitsmartly.com

2 Part. N Participant name Short name Country code CO1 University of Wuppertal UW DE CB2 Inter-University Research Centre for Technology, Work and Culture IFZ AT CB3 Danish Building Research Institute SBI DK CB4 Radboud Universiteit Nijmegen RU NL CB5 Dune Works B.V. DW NL CB6 Smart Homes SMH NL CB7 Norwegian University of Science and Technology NTNU NO CB8 Umwelt-Bildungs-Zentrum UBZ AT CB9 AURA energi AE DK 2

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON OM PEER OPPLÆRING ORGANISERING AV IT PEER OPPLÆRINGEN RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRINGEN SOSIALE ASPEKTER LINKER OG LITTERATUR IT PEER OPPLÆRING I NORGE OPPLÆRINGSPROGRAM FOR GRØNN IT AMBASSADØRER ØKT 1: INTRODUKSJON ØKT 2: IKT OG ENERGIBRUK ØKT 3: REFLEKSJON AV EGEN BRUK AV IKT ØKT 4: KLIMAENDRINGER OG UNGDOMMERS ENGASJEMENT (KLIMAAMBASSADØRER) ØKT 5: RÅMATERIALER, GJENVINNING, GJENBRUK ØKT 6: INTERNETT OG ENERGIBRUK ØKT 7: GRØNN IT (IT EKSPERT) ØKT 8: VERKTØYKASSEN ØKT 9: KOMMUNIKASJON OG FORMIDLING ØKT 10: IDÉWORKSHOP ØKT 11: SELVSTENDIG JOBBING MED ELEVPROSJEKTENE (MED VEILEDNING) ØKT 12: AVSLUTNING ANNEX 1: EVALUERINGSSKJEMA

4 1. Introduksjon 1 Den daglige bruken av virtuelle produkter og tjenester er en selvfølge for de fleste ungdommer, og de er godt kjent med håndteringen av ulikt IT utstyr. Men den grenseløse bruken av IT har både miljø og samfunnsmessige konsekvenser. Knapt noen er klar over dette. I EU prosjektet "use IT smartly" har partnere i Tyskland, Danmark, Nederland, Norge og Østerrike sammen med ungdommer undersøkt hvordan IT kan brukes på en mer energieffektiv måte. Fokusgrupper og kreativitetsworkshops med skoleklasser ble gjennomført og en verktøykasse med resultatene ble utarbeidet. Resultatene av dette arbeidet vil nå bli spredt blant andre ungdommer ved hjelp av såkalte IT Peers (eller grønn IT ambassadører 2 ). Dette didaktiske konseptet inneholder retningslinjer for IT Peer opplæring relatert til Intelligent Energy Europe (ITT) prosjektet "Peer to peer education for youth on smart use of Information and Communication Technologies (kort: UseITsmartly). Blant annet har dette prosjektet som mål å redusere energiforbruket knyttet til IT bruk (både på husholdnings og systemnivå), utvikle nye metoder for å legge til rette for praksisendringer, og bygge kapasitet for energieffektiv IT bruk blant ungdommer. levere konkrete tall for potensialet til reduksjon av CO2 utslipp og energisparing gjennom atferdsendring innen IT bruk. gi ungdommer mulighet til å opptre som formidlere på sine skoler og andre sosiale sammenhenger for å spre informasjon og kunnskap om smart energieffektiv IT bruk og om potensialet for energisparing. fremme kapasitetsbygging for energieffektiv IT bruk blant ungdommer ved å etablere IT Peers i skoler, som skal fungere som multiplikatorer for tematikken. Videre har prosjektet som mål å initiere ressurseffektivt og klimavennlig bruk av IT i skolen. Dette didaktiske konseptet er en leveranse fra WP (arbeidspakke) 4 av UseITsmartly prosjektet. På grunnlag av resultatene fra WP 2 og WP 3, vil de respektive konsortiepartnere i hvert land opplære en gruppe ungdommer som IT Peers, som vil formidle kunnskap om og motivere til smart og energieffektiv IT bruk i deres sosiale miljø. Opplæringen forbereder fremtidige IT Peers til å være formidlere i ulike læringsarenaer: i formelle læringsarenaer som skoler og i uformelle læringsarenaer (f.eks. ungdomsorganisasjoner eller familieaktiviteter). Målgruppe Ungdommer (16 til 20 år): Den primære målgruppen for «UseITsmartly" er ungdommer i deres rolle som IT brukere og fremtidige 1 Følgende didaktiske konsept er basert på diskusjoner med UseITsmartly prosjektpartnere spesielt i de forrige konsortiummøter. 2 I IT-Peer opplæringen i Norge ble begrepet grønn IT-ambassadør brukt for IT-Peer for å understreke både miljøog klimakonteksten og formidlingsoppgaven til IT-Peer ene. Men i den generelle delen av dette didaktiske konseptet (kap. 1-5) brukes begrepet IT-Peer. 4

5 beslutningstakere. De vil være aktivt involvert i alle arbeidspakkene i prosjektet. Ungdommer vil bli utdannet som IT Peers og vil være målgruppen som skal nås av de opplærte IT Peers. Skoler: Skolen er hovedarenaen for IT Peer opplæringen. I tillegg er skoler involvert gjennom deres rolle som offentlige innkjøpere av IT utstyr. Skoler vil bli direkte kontaktet av partnerne i hvert land. Samarbeid med skolemyndigheter og skolenettverk vil bli etablert. Ungdomsorganisasjoner og annet Institusjoner for ikke formell ungdomsarbeid vet hva ungdommer er opptatt av og er svært viktige kommunikasjonspartnere mellom ungdom og samfunnet. Ungdomsarbeidere har svært høy sosial og pedagogisk kompetanse og gode kontakter med mange ungdommer. Hvert år gjennomføres et høyt antall prosjekter sammen med ungdommene. Basert på et generelt konsept utarbeidet av lederen til arbeidspakke 4 (WP4), blir innholdet og organiseringen av IT Peer opplæringen tilpasset de spesifikke behov (f.eks landsspesifikke problemstillinger, forkunnskap av fremtidige IT Peers). Som et resultat vil det eksistere et spekter av opplæringskonsepter, som kan videre tilpasses til flere andre land. Den opprinnelige leveransen (D4.2) fungerer som rammeverk og grunnlag, som det videre arbeidet fra alle partnere vil bygge på. På slutten av prosjektet vil vi utvikle retningslinjer for en europeisk IT peer opplæring som inneholder en samling av informasjon samt en utveksling av undervisnings og formidlingsserfaringer, best practice og "lessons learned av alle partnere. Det foreliggende konseptet inneholder en oversettelse av noen kapitler fra det generelle konseptet (D4.2) som ble utarbeidet av lederen til arbeidspakke 4 (kap. 1 5) samt en fremstilling av det norske IT Peer opplæringskonseptet (kap. 6) 2. Om Peer Opplæring Aktuelle resultater i ungdomsforskningen viser at flere og flere unge mennesker lever med det inntrykket av å ha knapt noen innflytelse på politiske beslutninger. På den ene siden føler de en slags hjelpesløshet, på den annen side påpeker de at de under spesielle omstendigheter ville være klare til å ta ansvar. Forutsetninger for ungdommers deltakelse i prosjekter er: Ungdommene ønsker å bli tatt på alvor. Ungdommene ønsker å ha noe å si om hvilke og hvordan aktiviteter gjennomføres. Ungdommene ønsker å dele erfaringer. Ungdommene ønsker å ha det gøy i prosjektet. For å styrke ungdommers engasjement er peer opplæring en svært effektiv tilnærming Hva er Peer Opplæring? Peer opplæring er en populær læringsstrategi som er basert på en rekke kjente atferdsteorier som Social Learning Theory (Bandura 1986), Theory of Participatory Education (Freire, 1970), Diffusion of Innovation Theory (Rogers, 1983) og mange andre. Opprinnelig ble den brukt i helsesektoren i USA, men 5

6 peer opplæring får mer og mer betydning også i europeiske land som en pedagogisk metode innen området bærekraft Hvorfor Peer Opplæring? Ideen bak denne læringsstrategien er at godt opplærte vanlige ungdommer (Peers) er i den beste posisjon til å dele sin kunnskap, sine holdninger, sin tro eller atferd relatert til ulike emner som for eksempel helse eller økologi med andre jevnaldrende. Kort sagt: det er en dialog mellom jevnbyrdige. Jevnbyrdige er mennesker som har noe til felles, for eksempel alder, kjønn, nabolag, inntekt, etnisk gruppe, kultur, idealer. Peer opplæring blir sett på som en effektiv strategi for atferdsendring. Den fungerer bra, fordi den er deltakende og involverer unge i diskusjoner og aktiviteter. Peer opplæring styrker ungdommer i å være aktive. I peer udanningen lærer ungdommene mer gjennom leaning by doing enn ved bare å bli informert. Sosial nærhet og felles språk blant jevnaldrende danner de beste forhold for å initiere troverdige sosiale læringsprosesser og kan ytterligere påvirke holdninger og atferd. (Appel, Kleiber, 1998) Fordelene ved peer opplæringen Forskning viser at personlige vaner formes i tidlig barndom. Derfor må forebygging begynne så tidlig som mulig og bør utføres av dem, som er allment akseptert som jevnbyrdige. Ungdommer lytter til ungdommer. Peers diskuterer, støtter og informerer andre ungdommer på best mulig måte, fordi de har samme språk og samme posisjon. 3. Organisering av IT Peer opplæringen Før man begynner å organisere IT Peer opplæringen bør følgende spørsmål besvares: Hvem deltar (målgruppe)? Hvorfor gjennomføres IT Peer opplæringen (målsettinger)? Hva trenger deltakerne og hva er innholdet i utdanningsprogrammet? Hvor og når blir opplæringen gjennomført (sted, tid)? Hvordan blir opplæringen gjennomført og moderert (metoder)? 3.1. Rekruttering av IT Peers Rekrutteringen av IT Peers (målgruppe: ungdommer, alder: 16 20) er det første skrittet i utviklingen av ITpeer opplæringen og avgjørende for å lykkes med opplæringen. Før man begynner å ta kontakt med skoler og/eller ungdomsorganisasjoner bør følgende punkter vurderes og forberedes: Forberedelse Lag en klar strategi for hvor og hvordan potensielle IT Peers kan nås. Bestem hvor mange IT Peers man trenger og ikke glem å vurdere ressursene man har. 6

7 Design et klar og veldefinert, aktiv og ungdomsorientert program for IT peer opplæringen slik at rektorer og lærere så vel som elever har en klar idé om læringsutbyttet av opplæringen og det videre arbeidet med de jevnaldrende IT Peers. Ikke glem å vurdere fordeler for deltakerne som for eksempel støtte, insentiver (f.eks. publisering, sertifisering, priser, offentlig anerkjennelse) for å rekruttere dem og holde dem involvert. Lag en klar jobbeskrivelse for arbeidet som IT Peer ene skal gjennomføre. Utvikle tiltalende rekrutteringsmateriale og ikke glem å angi kontaktdetaljer som telefonnummer eller e postadresse (samt de riktige logoer). Hvis du ikke har erfaring med ungdomsarbeid gjør noen pre tester med noen ungdommer for å finne ut om materialet og programmet er attraktivt for dem. Identifiser rekrutteringskilder (f.eks. skoler, partnerorganisasjoner, prosjektdeltakere, frivillige organisasjoner innen utdanning, bærekraft, miljø, ungdomsarbeid etc. med gode kontakter til ungdommer). Involver relevante aktører for å sikre lokalsamfunnets støtte. Vær oppmerksom på likestillingsspørsmål og sikre at programmet samt peer opplæringen i seg selv vil fokusere på likestilling. Formell opplæring skolekontakter Ta kontakt med relevante skoler. Bruke skolenettverk som har bærekraft, teknologi eller miljø i sine retningslinjer. IT Peers kan rekrutteres fra tidligere vehicle prosjekt (instrument baserte læringsprosjekt; se useitsmartly rapport D4.1). Vurder denne muligheten før du starter med vehicle prosjektet og informer deltakerne om muligheten for å bli en IT Peer så snart vehicle arbeidet starter. Hvis det er mulig, ta kontakt med skoler som du allerede er kjent med (kanskje gjennom tidligere prosjekter). Vanligvis er det ikke nok bare å sende en e post til skolen for å få ungdommer som deltakere i IT Peer opplæringen. Spør skoleledere og lærere om et personlig møte, slik at du kan presentere programmet selv. Hvis programmet ikke passer til skolens rammeverk av spør kontaktpersonene fra skolen om hva man kan endre i programmet for å få det bedre skikket til utdanningssystemet. Sørg likevel for at rammebetingelsene for grønn IT Peer opplæringen kan opprettholdes! Planlegg nok tid for at de adresserte personene kan overveie og svare på tilbudet. Lag klare regler for refusjon av IT Peer utgiftene. Transport og måltider bør anses som en grunnstøtte. Ikke formell opplæring kontakter med frivillige organisasjoner og ungdomsnettverk Kontakt frivillige organisasjoner, hvor ungdommer tilbringer sin fritid (f.eks ungdomssentre, ungdomsorganisasjoner, frivillige organisasjoner med ulike interesser som miljøvern eller bærekraft). IT Peers kan rekrutteres fra tidligere vehicle prosjekt (instrument baserte læringsprosjekt, se useitsmartly rapport D4.1). Vurder denne muligheten før du starter med vehicle prosjektet og informer deltakerne om muligheten for å bli en IT Peer så snart vehicle arbeidet starter. Spør ungdomsarbeidere om deres støtte, fordi de er i nær kontakt med ungdommene og de kan kanskje peke ut potensielle ungdommer som IT Peers, som blir respektert av de andre. Lag ungdomsorientert og lett forståelig reklame og spre det gjennom ulike kommunikasjonskanaler (f.eks personlig kommunikasjon, plakater, flyer, sosiale medier, nettsteder). Lag et rettferdig insentivsystem for ungdommenes IT Peer arbeid i fritiden (diskuter om du ønsker å betale ungdommene eller andre insentiver for eksempel sosiale og rekreasjonsmuligheter, utvekslings 7

8 og reisemuligheter, offentlig anerkjennelse; erfaring viser at penger ikke alltid garanterer lojalitet fra IT Peers). Sørg for at de potensielle deltakernee vet på forhånd om kriteriene for å motta premier og andre insentiver. Lag klare regler for refusjon av IT Peer utgiftene. Transport og måltider bør anses som en grunnstøtte. Knytte teorien om instrument basert læring (vehicle teorien) til IT Peer opplæringen For noen elever kan en instrument basert læringsworkshop (vehicle workshop) være mer attraktivt enn IT Peer opplæringen, fordi de føler seg bedre adressert av et prosjekt hvor de selv utvikler innovative produkter enn gjennom bare å få kunnskap. Tilby en instrument basert læringsworkshop (vehicle workshop) for en eller flere klasser, men ikke bruk begrepet "vehicle workshop". I stedet kall det "kreativitetsworkshop" eller noe lignende. Informer deltakerne om hele useitsmartly prosjektet, spesielt om IT Peer opplæringen. Velg ett eller flere læringsinstrumenter (vehicles) sammen med elevene, som passer til elevenes egne interesser. Mens den instrument baserte læringsworkshoppen gjennomføres, gi elevene mer informasjon og fakta om smart, energieffektiv IT bruk. Hvis det er mulig, prøv å idenfisere noen elever, som ønsker å delta i IT Peer opplæringen. Deltakerne som kommer fra de instrument baserte læringsworkshop kan spille en viktig rolle i IT Peer opplæringen f.eks. ved å presentere sine produkter og resultater. Resultatene av de instrument baserte læringsworshop kan også integreres i formidlingsprosessen som å spille teater, musikaler og vise andre forestillinger foran et stort publikum (f.eks skoler, store events) Utvelgelsesprosess Hvis det er for mange søkere til IT Peer opplæringen er en utvelgelsesprosess nødvendig: Utvikle kriterier for valg av IT Peers (f.eks geografisk opprinnelse, evne og vilje til å vie tilstrekkelig tid til opplæring og multiplikasjonsprosess, tidligere erfaring og kunnskap, relevante personlige egenskaper som motivasjon, engasjement, potensialet for en multiplikator funksjon, fleksibilitet, teamorienterthet, kjønn, alder, antall jevnaldrende personen kan formidle til). Sørg for at utvelgelsesprosessen er rettferdig og etisk riktig og dokumenter prosessen tydelig. Utvalgsbeslutninger skal være gjennomsiktige og forståelige og kommuniseres til kandidatene så snart som mulig Identifisere målgruppen Hensikten med opplæringen er å styrke ungdomme til å opptre som formidlere på sine skoler og i andre sosiale sammenhenger for å spre informasjon og kunnskap om smart og energieffektiv IT bruk og energisparingspotensialer. I hele prosjektet skal ca ungdommer nås direkte gjennom IT Peers, i tillegg til lærerne og familiene til IT Peers. Diskuter målene og hvordan de kan oppnås. Identifiser målgruppene. Beregn antall unge mennesker hver IT Peer skal nå. 8

9 Eksempel Østerrike: Et minimum av 5,000 til 6,000 elever skal nås direkte. 32 elever vil delta i den østerrikske IT Peer opplæringen. Etter opplæringen har IT Peers som oppgave å fungere som en multiplikator på egen skole og å kontakte ytterligere to skoler. Sammen med en annen IT Peer (i grupper på to) vil de gi presentasjoner på skolene, og kan også hyres av skolene til å utvikle videre aktiviteter. For å nå det foreslåtte mål på 5,000 til 6,000 elever må hver IT Peer formidle til minst 150 elever Etablering av et insentivsystem Som beskrevet ovenfor bør et system for støtte og insentiver etableres. Sørg for at i det minste noen insentiver eller belønninger gis. Sørg for at belønningssystemet er rettferdig og gjennomsiktig. Eksempel Østerrike: Ved å forbedre og verdsette opplæringen og arbeidet til IT Peers, vil ungdommene får et sertifikat, som vil karakterisere dem som "IT Peer. På sertifikatet oppgis personopplysninger, skole, tidsomfanget av opplæringen og elevenes eget praktisk arbeid som formidlere. Innholdet i opplæringen er oppført på baksiden av sertifikatet. Således kan det brukes som en verdifull tilleggskvalifisering for elevenes egen karriere. Sertifikatet vil overrekkes til elevene i en høytidelig seremoni Kvalifisering av IT Peer veiledere Mye av resultatene i en læringsprosess kan føres tilbake til veiledere. Derfor bør IT Peer veiledere, moderatorer og tilretteleggere velges ut svært nøye. Uansett hvilken kompetanse man føler mangler hos veilederen eller teamet bør man søke støtte fra fagfolk. Veilederne bør... ha erfaring i peer opplæring og medvirkningsprosesser. være godt informert om emnet "smart bruk av IT". like å jobbe med ungdommer. være lydhør overfor bekymringer fra ungdommer og ha andre nødvendige «soft skills». være sensitive overfor kjønn og likestillingsproblematikken. ha metodiske ferdigheter og ha erfart metodene selv. ha forutseende tenkning. forstå gruppe og maktdynamikk og kunne opptre fleksibelt (med tanke på at opplæringsprogrammet ofte trengs å bli endret på grunn av ulike læringssituasjoner). 9

10 3.6. Oppgavebeskrivelse for IT Peers Formålet med IT peer opplæringen er å styrke ungdommer til å være formidlere på sine skoler og i andre sosiale sammenhenger for å spre informasjon og kunnskap om smart IT bruk og energisparingspotensialer. IT Peers bidrar ved å gi informasjon og kunnskap om smart IT bruk til andre elever ved hjelp av ulike tilnærminger og metoder som f.eks.: o presentasjoner o gruppearbeid med interaktive handlinger o arbeidsark utvikle innovative og målgruppeorientert undervisningsmateriale dele erfaringer med andre IT Peers Arbeidsoppgaver og ansvar Delta aktivt i IT Peer opplæringen som varer minst timer. Lage en portefølje Utvikle kreativt informasjons og undervisningsmateriale, som skal brukes av IT Peer en selv. Diskutere problemer/bekymringer mens de oppstår i skolen eller IT Peer ens sosiale miljø. Spre informasjon og kunnskap om smart IT bruk til minst 150 jevnaldrende gjennom innovative (presentasjons ) metoder og videre til to andre skoler. Obligatoriske kvalifikasjoner Interesse for grønn IT Evne til å jobbe selvstendig, men også i grupper Evne til å reflektere og evaluere eget arbeid og egne formidlingsaktiviteter Evne til å nå ut til og snakke med andre jevnaldrende Evne til selvstendig å opptre som tilrettelegger og multiplikator (med veiledning fra UseITsmartly veiledere og lærere) Refleksjon og evaluering Hver økt i IT Peer opplæringen bør reflekteres og dokumenteres av veilederne og deltakerne i IT peer opplæringen. Dette skal bidra til å identifisere hvilke aspekter av opplæringsprogrammet fungerer godt, hvilke som trenger endringer eller forbedringer og i hvilken grad programmet tilsvarer ønsket læringsutbytte og målsettinger. IT peer opplæringen bør kontinuerlig evalueres av veilederne Opplæringsstedet Opplæringsstedet bør sikre en avslappet atmosfære og et lyst og vennlig interiør. Ikke glem at rommene skal være store nok for gruppearbeid. Mulige plasser hvor IT Peer opplæringen kan gjennomføres: 10

11 Klasserom Rom i ungdomsorganisasjoner Eksterne seminarrom 3.9. Settings for IT Peer opplæring Det finnes ulike mulige settings for IT Peer opplæringen. Tidligere erfaring viser at to typer settings (formelle og uformelle læringsarenaer) gir de beste resultatene. Disse beskrives her: Opplæring av IT Peers fra ulike skoler i skoletiden (formell læringsarena) Her er settingen for IT Peer opplæringen det formelle skolesystemet. Fra 4 8 ulike skoler kan 2 4 IT Peers (per skole) delta i IT Peer opplæringen (dvs elever totalt). Opplæringen finner sted i skoletiden på et eksternt møtested. Opplæringen har en god multiplikasjonseffekt fordi elevene kommer fra ulike skoler og målgruppen økes dermed. Elevene kan fungere som formidlere både i sine skoler og sitt sosiale miljø. På denne måten kan et meget høyt antall ungdommer nås, selv om bare noen få IT Peers blir opplært direkte. Det begrensede antall deltakere i opplæringen fører vanligvis til at høyt motiverte og genuint interesserte ungdommer blir valgt som deltakere av lærerne. Erfaring viser at det er en stor ære for disse elevene å være en del av IT peer opplæringen som tilbys på landsbasis. En viktig motivasjon for elevene er relasjonsog nettverksaspektet. Ungdommer som til daglig er aktiv innen bærekraft eller miljøvern føler ofte at de er alene om gjøre oppmerksom på miljø og klimaproblematikken. I denne settingen for IT Peer opplæringen møtes elever fra ulike skoler for å dele og utveksle ideer og lage prosjekter og aktiviteter sammen. Å jobbe sammen styrker ungdommene. Dette fører til bedre resultater i multiplikasjonsprosessen. Også etter opplæringen kan de bruke det sosiale nettverket som ble etablert gjennom opplæringen. Erfaring viser at elevene i etterkant av opplæringen er veldig interessert i hva de andre IT Peers har fått til på andre skoler ikke bare i å presentere egne prosjekt og få sertifikatet. Å møte ungdommer fra andre skoler er en morsom faktor i seg selv. At ungdommene bor sammen på et fint sted under opplæringen kan også være attraktivt for deltakerne i denne settingen for IT Peer opplæringen. Hvis det organiseres noen gruppeaktiviteter under opplæringen eller sosiale aktiviteter i fritiden er det enda bedre! Opplæring av IT Peers i fritiden (uformell læringsarena) En alternativ setting for IT peer opplæringen er å jobbe sammen med ungdommer i fritiden deres (f.eks. helge eller ettermiddagsøkter). Ungdomsorganisasjoner og frivillige organisasjoner gjennomfører vanligvis en rekke prosjekter med ungdommer, og det kan være en god mulighet for å integrere IT peer opplæring i denne settingen. Ungdommer som besøker ungdomssentre eller andre ungdomsorganisasjoner er svært heterogen og har ulik utdanningsnivå. Det kan være vanskelig å få disse ungdommene til å delta i prosjektet som frivillige, og det vil trolig kreve mer innsats å få nok deltakere for IT peer opplæring samt for videreformidlingsprosessen enn i en formell skolekontekst. Det må tas i betraktning at IT Peer opplæringen i ungdommenes fritid er mer tidkrevende, fordi det er vanskeligere å få til en forpliktende deltakelse over tid blant ungdommene. Det er en større risiko for dropouts. Derfor er det nødvendig å ha en annen fremgangsmåte og en annen pedagogisk tilnærming til 11

12 ungdommene enn i en formell skolekontekst. I en formell skolekontekst fokuserer opplæringen først på kunnskap og forståelse og deretter på gjennomføringen av ungdommenes formidlingsprosjekt. I en uformell fritidskontekst må man tilby en mer lavterskel tilnærming til de unge. Funfaktoren spiller en viktig rolle og er motivasjonen for de unge til å delta. Det er lurt å gjennomføre opplæringen som et praktisk prosjekt, dvs. at deltakerne jobber med noe praktisk og få kunnskap og forståelse gjennom jobbingen med det praktiske prosjektet i stedet for å få teoretisk opplæring. Det andre fokuset bør være på sosiale aktiviteter, som også spiller en viktigere rolle i fritidskonteksten enn i den formelle skolekonteksten. Den instrument baserte læringsteorien (vehicle teorien) kan være nyttig særlig i denne uformelle fritidskonteksten (Vehicle teorien er beskrevet i leveransen D4.1.). 12

13 4. Retningslinjer for opplæringen Sosiale aspekter For å lykkes med IT peer opplæringen er ikke bare teknisk kunnskap og faktakunnskap, men også problemløsningsferdigheter, samt andre "myke ferdigheter" nødvendig. Også etiske spørsmål må vurderes. Derfor er en viktig del av opplæringen viet til personlighetsutviklingen av de fremtidige IT peers. Følgende aspekter bør integreres i IT peer opplæringsprogrammet: Empowerment Under opplæringen skal de fremtidige IT peers oppfordres til å våge å engasjere seg. Ungdommer blir styrket i personligheten og vokser med oppgavene. Motivasjon Fremtidige IT Peers skal reflektere egen motivasjon. Hvorfor delta i IT Peer opplæringen? Integrasjon av deltakernes kunnskap og ferdigheter Fremtidige IT Peers skal motiveres til å bidra med egne ideer, kunnskap, ferdigheter og evner både under opplæringen og når de jobber som IT Peers. Deltakernes bidrag bør tas på alvor av veiledere og lærere. Aktivitetsorientering IT Peer opplæringsprogrammet skal spesielt fokusere på å stimulere aktivitet og learning by doing. Dette er basert på det vi vet om læring: Vi lærer 10 % når vi leser, 20 % når vi lytter, 30 % når vi ser på noe, 50 % når vi lytter og ser på noe, og 90 % når vi aktivt gjør ting. Oppdatert, korrekt og fordomsfri informasjon IT Peer opplæringsprogrammet bør ha som høy prioritet å kommunisere aktuell og fordomsfri informasjon. Utdanningsnivået til deltakerne bør tas i betraktning når undervisningen og metodene planlegges. Personlig ansvar, selvbestemmelse, uavhengighet De fremtidige IT Peers bør lære å ta personlig ansvar for sitt arbeid og sine handlinger. Dette er svært viktig, spesielt på grunn av deres funksjon som rollemodeller for andre. De skal videre kunne tenke kritisk om fakta og vaner (som tas for gitt), og de skal kunne finne kreative og alternative løsninger til ikke bærekraftig praksiser som har en tendens til å dominere i IT bruken. Under IT Peer opplæringen bør derfor selvrefleksjoner over verdier fremmes og verdier bør ikke pålegges deltakerne. Ekstremt nyttig er spørsmål, som hjelper fremtidige IT Peers til å utforske og undersøke sine verdier. Bevissthet om individuelle grenser Strukturen på opplæringen bør være utformet på den måten, at deltakerne blir utfordret nok men ikke overbelastet. Ofte tror IT Peers at de må løse alle verdens problemer, selv om det faktisk er ganske begrenset hva en ungdom har makt og krefter til å endre. Under opplæringen bør ungdommene derfor lære (i en hjelpende og rådgivende prosess) at de fokuserer arbeidet sitt på problemer de selv kan løse og de selv har kontroll over. Alt annet avhenger av mulighetene og viljen til personen som IT Peer en skal formidle kunnskap til og motivere for å endre sine praksiser. Deltakende demokratisk orientering IT Peer opplæring fokuserer på informerte borgere, som er aktivt involvert i samfunnet i stedet for å spille en passiv rolle og overlate alle politiske saker til noen få utvalgte ledere. IT Peers trenger å internalisere grunnleggende demokratiske verdier og gi andre jevnaldrende relevant informasjon, bygge kapasitet og fremme bærekraftige verdier relatert til smart energieffektiv IT bruk. 13

14 Transparens Alle vedtak fattet i løpet av IT peer opplæringen og videreformidlingsprosessen bør være transparent og klart dokumentert. Refleksivitet Evne til å reflektere bør stimuleres gjennom "refleksjonsark", som reiser spørsmål som: "Hva er min mening til emnet?", "Hva var mest / minst interessant?" Bærekraft De fremtidige IT Peers vil argumentere for innføringen av en bærekraftig og energieffektiv bruk av IT. Kjønn og mangfold Prinsippene i feministisk pedagogikk bør tas hensyn til i IT Peer opplæringen. Dette betyr: "Ikke å forutsette kategorier (som kjønn," ikke miljøinteressert"), ikke reproduser stereotypier (f.eks. bare å ha enten mann eller kvinne" kategorier i spørreundersøkelser); tillate forskjeller: forskjellige måter å lære, forskjellige kunnskaper, ulike typer handlinger; styrk elevene: f.eks. gi rom for personlige erfaringer og løsninger, ikke la de samme elevene dominere hele grupppen. 3 3 Gender and Diversity, presentasjon av Els Rommes, Radboud Univerristeit Nijmengen på konsortium møtet i København, Oct.9th,

15 5. Linker og litteratur Bandura, A. (1986): The social learning theory. URL: theories.com/social learningtheory bandura.html. (accessed: 13/03/2014) Backes, H; Schönbach K. (2002): Peer Education ein Handbuch für die Praxis.Köln: Bundeszentrale für gesundheitliche Aufklärung. BITKOM (2011): Jugend 2.0. Eine repräsentative Untersuchung zum Internetverhalten von 10 bis 18. Jährigen.Berlin: BITKOM. URL: (accessed: 21/09/2014) Bundesministerium für Bildung, Wissenschaft und Kultur, Abt.1/4a (2006): Peer Mediation in Schulen. Wien. Bundesministerium für Bildung, Wissenschaft und Kultur, Abt.1/4. URL: (accessed: 10/08/2014). Departement of Environment and Conversation NSW (2006): How to use peer education for sustainability.getting a handle of a slippery fish. Sydney: Departement of Environment and Conversation NSW. URL: (accessed: 10/08/2014). Education and Culture DG (2008): European qualification framework, (accessed: 08/09/2014). FHI (2010) Evidence Based Guidelines for Youth Peer Education. New York: FHI. (accessed 15/10/2014). Freire, P. (1997): Mentoring the mentor: a critical dialogue with Paulo Freire, Counterpoints: Studies in the Postmodern Theory of Education, Vol 60. Greenpeace (2014): Clicking Clean: Wie Unternehmen ein umweltfreundliches Internet erschaffen (Zusammenfassung). Hamburg. URL: ckingclean_ pdf (accessed: 21/09/2014). IFM SEI (2010): More than just recycling:peer education for a sustainable world. Brüssel: IFM SEI. URL: ( SEI_en.pdf (accessed: 10/08/2014). Kleiber, D., Appel, E. (2002): Evaluation des Modellprojektes Peer Education in Peer Education ein Handbuch für die Praxis.Köln: Bundeszentrale für gesundheitliche Aufklärung. Rogers, E (1983): Diffusions of Innovations, New York. Umweltbundesamt (2009): Ressourcen effiziente IT in Schulen. Optionen des energie und materialeffizienten Einsatzes von Inforamtionstechnik (IT). Dessau Reßlau: Umweltbundesamt. (accessed: 21/09/2014). 15

16 Umweltbundesamt (n.d.) Green IT. Arbeitsmaterialien für Schülerinnen und Schüler. Dessau Roßlau: Umweltbundesamt, Cre.pdf (accessed 10/08/2014) United Nations Population Fund (2005) Training of Trainers Manual. New York: United Nations Population Fund. (accessed 15/10/2014) United Nations Population Fund (2005) Standards for Peer Education Programmes. New York: United Nations Population Fund. f (accessed 15/10/2014) Url: projects.eu/default.aspx (accessed 30/07/2014) 16

17 6. IT peer opplæring i Norge Opplæringsprogram for grønn ITambassadører 4 Programmet for IT Peer opplæringen i dette kapitlet er tilpasset til større grupper av fremtidige grønn ITambassadører (ca elever) i en formell skolekontekst. Som nevnt før krever en opplæring i fritidskonteksten og/eller for mindre grupper andre pedagogiske tilnærminger. Det er også viktig å være fleksibelt og å tilpasse programmet til elevene underveis. Arbeidet med ungdommer er en prosess som fort kan føre til programendringer som følge av ungdommenes behov, interesser og krav. Noen ganger må f.eks. teambuildingsmetoder eller andre øvelser, som kan fremme en god læringsatmosfære, spontant integreres i programmet. Derfor er det nødvendig å ha en klar agenda, men også nok fleksibilitet. Regelmessige evalueringer av opplæringen er også del av programmet, f.eks. etter hver økt, tema eller opplæringsdag (se Annex 1: Evalueringsskjema). Disse bør vurderes fortløpende av veilederne og programmet tilpasset tilsvarende. Programmet som er beskrevet nedenfor kan gjennomføres på 4 5 skoledager. Det er viktig at elevene få nok tid de siste 2 3 dagene for å jobbe med sine grønn IT ambassadør prosjekt, utvikle en formidlingsstrategi for prosjektene og starte formidlingsprosessen. Eksempel på en opplæringsplan 4 Det er lurt å tenke strategisk når man rekrutterer skoler/elever for grønn IT-ambassadør opplæringen, dvs. prøv å få elever med relevant kunnskap og ferdigheter og med interesse for tematikken (IT, energi, miljø, formidling, medier). 17

18 6.1. Økt 1: Introduksjon Mål: Elevene kjenner til UseITsmartly prosjektet, målsettingen til IT Peer opplæringen og planen for IT Peer opplæringen Elevene kan beskrive oppgavene som IT Peer (grønn IT ambassadører) både under opplæringen og som formidlere etter opplæringen. Elevene reflekterer egen bruk av IKT (spørreskjema) Materialer: PowerPoint presentasjon, spørreskjema Innhold/Fremgangsmåte/Metode: Velkommen og kort introduksjon av IT Peer veilederne Spørreskjema om egen bruk av IKT Presentasjon (PowerPoint) med følgende innhold a) kort om UseITsmartly prosjektet b) hva er en IT Peer (grønn IT ambassadør) og hvorfor er IT Peers viktige (motivere elevene) c) eksempler på IT Peer prosjekt d) plan for opplæringen e) andre praktiske ting Bemerkning: Når deltakerne ikke kjenner hverandre er det viktig å bruke tid på at deltakerne lærer hverandre å kjenne (spill etc.). Det er viktig å skape en åpen og positive atmosfære og å motivere og engasjere deltakerne. Presentasjon: 18

19 19

20 6.2. Økt 2: IKT og energibruk Mål: Elevene kan nevne grunnleggende fakta om energibruken til IKT. Elevene kan identifisere energiintensive IKT praksiser i hverdagen. Elevene begynner prosessen med å utvikle grønn IT ambassadør prosjektene (hvilke praksiser har vi lyst å jobbe med). Materialer: Kahoot quiz, PowerPoint presentasjon Innhold/fremgangsmåte/metode: Kahoot quiz Presentasjon (PowerPoint) om generelle fakta om energibruken til IKT Presentasjon (PowerPoint) av 8 energiintensive IKT praksiser Gruppearbeid: Hvilke praksiser har vi lyst å jobbe med? Presentasjon: 20