Grønn IT ambassadører Didaktisk konsept for IT Peer opplæring Norsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grønn IT ambassadører Didaktisk konsept for IT Peer opplæring Norsk"

Transkript

1 Kontrakt N : IEE/12/997/SI Startdato for prosjektet: 03/04/2013 Sluttdato for prosjektet: 02/04/2016 Grønn IT ambassadører Didaktisk konsept for IT Peer opplæring Norsk Hovedleverandør for dette konseptet: UBZ Stmk. og KULT, NTNU Forfattere: UBZ Stmk. Cosima Pilz (WP4 ledelse) & Ulrike Auer: Kapittel 1 5 KULT, NTNU Sara Heidenreich: Kapittel 6 Oversettelse fra engelsk (Kapittel 1 5): Sara Heidenreich Prosjektpartner i Norge: Knut H Sørensen, Robert Næss & Sara Heidenreich Institutt for tverrfaglige kulturstudier Norges teknisk naturvitenskapelige universitet 7491 Trondheim Kontakt: Leveringsdato: 21/04/2015 Eneansvaret for innholdet i denne leveransen ligger hos forfatterne. Det gjenspeiler ikke nødvendigvis den oppfatning av EU. Verken EASME eller EU kommisjonen er ansvarlig for bruk som kan gjøres av informasjonen som finnes her. facebook.com/green.use instagram.com/useitsmartly# twitter.com/useitsmartly

2 Part. N Participant name Short name Country code CO1 University of Wuppertal UW DE CB2 Inter-University Research Centre for Technology, Work and Culture IFZ AT CB3 Danish Building Research Institute SBI DK CB4 Radboud Universiteit Nijmegen RU NL CB5 Dune Works B.V. DW NL CB6 Smart Homes SMH NL CB7 Norwegian University of Science and Technology NTNU NO CB8 Umwelt-Bildungs-Zentrum UBZ AT CB9 AURA energi AE DK 2

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON OM PEER OPPLÆRING ORGANISERING AV IT PEER OPPLÆRINGEN RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRINGEN SOSIALE ASPEKTER LINKER OG LITTERATUR IT PEER OPPLÆRING I NORGE OPPLÆRINGSPROGRAM FOR GRØNN IT AMBASSADØRER ØKT 1: INTRODUKSJON ØKT 2: IKT OG ENERGIBRUK ØKT 3: REFLEKSJON AV EGEN BRUK AV IKT ØKT 4: KLIMAENDRINGER OG UNGDOMMERS ENGASJEMENT (KLIMAAMBASSADØRER) ØKT 5: RÅMATERIALER, GJENVINNING, GJENBRUK ØKT 6: INTERNETT OG ENERGIBRUK ØKT 7: GRØNN IT (IT EKSPERT) ØKT 8: VERKTØYKASSEN ØKT 9: KOMMUNIKASJON OG FORMIDLING ØKT 10: IDÉWORKSHOP ØKT 11: SELVSTENDIG JOBBING MED ELEVPROSJEKTENE (MED VEILEDNING) ØKT 12: AVSLUTNING ANNEX 1: EVALUERINGSSKJEMA

4 1. Introduksjon 1 Den daglige bruken av virtuelle produkter og tjenester er en selvfølge for de fleste ungdommer, og de er godt kjent med håndteringen av ulikt IT utstyr. Men den grenseløse bruken av IT har både miljø og samfunnsmessige konsekvenser. Knapt noen er klar over dette. I EU prosjektet "use IT smartly" har partnere i Tyskland, Danmark, Nederland, Norge og Østerrike sammen med ungdommer undersøkt hvordan IT kan brukes på en mer energieffektiv måte. Fokusgrupper og kreativitetsworkshops med skoleklasser ble gjennomført og en verktøykasse med resultatene ble utarbeidet. Resultatene av dette arbeidet vil nå bli spredt blant andre ungdommer ved hjelp av såkalte IT Peers (eller grønn IT ambassadører 2 ). Dette didaktiske konseptet inneholder retningslinjer for IT Peer opplæring relatert til Intelligent Energy Europe (ITT) prosjektet "Peer to peer education for youth on smart use of Information and Communication Technologies (kort: UseITsmartly). Blant annet har dette prosjektet som mål å redusere energiforbruket knyttet til IT bruk (både på husholdnings og systemnivå), utvikle nye metoder for å legge til rette for praksisendringer, og bygge kapasitet for energieffektiv IT bruk blant ungdommer. levere konkrete tall for potensialet til reduksjon av CO2 utslipp og energisparing gjennom atferdsendring innen IT bruk. gi ungdommer mulighet til å opptre som formidlere på sine skoler og andre sosiale sammenhenger for å spre informasjon og kunnskap om smart energieffektiv IT bruk og om potensialet for energisparing. fremme kapasitetsbygging for energieffektiv IT bruk blant ungdommer ved å etablere IT Peers i skoler, som skal fungere som multiplikatorer for tematikken. Videre har prosjektet som mål å initiere ressurseffektivt og klimavennlig bruk av IT i skolen. Dette didaktiske konseptet er en leveranse fra WP (arbeidspakke) 4 av UseITsmartly prosjektet. På grunnlag av resultatene fra WP 2 og WP 3, vil de respektive konsortiepartnere i hvert land opplære en gruppe ungdommer som IT Peers, som vil formidle kunnskap om og motivere til smart og energieffektiv IT bruk i deres sosiale miljø. Opplæringen forbereder fremtidige IT Peers til å være formidlere i ulike læringsarenaer: i formelle læringsarenaer som skoler og i uformelle læringsarenaer (f.eks. ungdomsorganisasjoner eller familieaktiviteter). Målgruppe Ungdommer (16 til 20 år): Den primære målgruppen for «UseITsmartly" er ungdommer i deres rolle som IT brukere og fremtidige 1 Følgende didaktiske konsept er basert på diskusjoner med UseITsmartly prosjektpartnere spesielt i de forrige konsortiummøter. 2 I IT-Peer opplæringen i Norge ble begrepet grønn IT-ambassadør brukt for IT-Peer for å understreke både miljøog klimakonteksten og formidlingsoppgaven til IT-Peer ene. Men i den generelle delen av dette didaktiske konseptet (kap. 1-5) brukes begrepet IT-Peer. 4

5 beslutningstakere. De vil være aktivt involvert i alle arbeidspakkene i prosjektet. Ungdommer vil bli utdannet som IT Peers og vil være målgruppen som skal nås av de opplærte IT Peers. Skoler: Skolen er hovedarenaen for IT Peer opplæringen. I tillegg er skoler involvert gjennom deres rolle som offentlige innkjøpere av IT utstyr. Skoler vil bli direkte kontaktet av partnerne i hvert land. Samarbeid med skolemyndigheter og skolenettverk vil bli etablert. Ungdomsorganisasjoner og annet Institusjoner for ikke formell ungdomsarbeid vet hva ungdommer er opptatt av og er svært viktige kommunikasjonspartnere mellom ungdom og samfunnet. Ungdomsarbeidere har svært høy sosial og pedagogisk kompetanse og gode kontakter med mange ungdommer. Hvert år gjennomføres et høyt antall prosjekter sammen med ungdommene. Basert på et generelt konsept utarbeidet av lederen til arbeidspakke 4 (WP4), blir innholdet og organiseringen av IT Peer opplæringen tilpasset de spesifikke behov (f.eks landsspesifikke problemstillinger, forkunnskap av fremtidige IT Peers). Som et resultat vil det eksistere et spekter av opplæringskonsepter, som kan videre tilpasses til flere andre land. Den opprinnelige leveransen (D4.2) fungerer som rammeverk og grunnlag, som det videre arbeidet fra alle partnere vil bygge på. På slutten av prosjektet vil vi utvikle retningslinjer for en europeisk IT peer opplæring som inneholder en samling av informasjon samt en utveksling av undervisnings og formidlingsserfaringer, best practice og "lessons learned av alle partnere. Det foreliggende konseptet inneholder en oversettelse av noen kapitler fra det generelle konseptet (D4.2) som ble utarbeidet av lederen til arbeidspakke 4 (kap. 1 5) samt en fremstilling av det norske IT Peer opplæringskonseptet (kap. 6) 2. Om Peer Opplæring Aktuelle resultater i ungdomsforskningen viser at flere og flere unge mennesker lever med det inntrykket av å ha knapt noen innflytelse på politiske beslutninger. På den ene siden føler de en slags hjelpesløshet, på den annen side påpeker de at de under spesielle omstendigheter ville være klare til å ta ansvar. Forutsetninger for ungdommers deltakelse i prosjekter er: Ungdommene ønsker å bli tatt på alvor. Ungdommene ønsker å ha noe å si om hvilke og hvordan aktiviteter gjennomføres. Ungdommene ønsker å dele erfaringer. Ungdommene ønsker å ha det gøy i prosjektet. For å styrke ungdommers engasjement er peer opplæring en svært effektiv tilnærming Hva er Peer Opplæring? Peer opplæring er en populær læringsstrategi som er basert på en rekke kjente atferdsteorier som Social Learning Theory (Bandura 1986), Theory of Participatory Education (Freire, 1970), Diffusion of Innovation Theory (Rogers, 1983) og mange andre. Opprinnelig ble den brukt i helsesektoren i USA, men 5

6 peer opplæring får mer og mer betydning også i europeiske land som en pedagogisk metode innen området bærekraft Hvorfor Peer Opplæring? Ideen bak denne læringsstrategien er at godt opplærte vanlige ungdommer (Peers) er i den beste posisjon til å dele sin kunnskap, sine holdninger, sin tro eller atferd relatert til ulike emner som for eksempel helse eller økologi med andre jevnaldrende. Kort sagt: det er en dialog mellom jevnbyrdige. Jevnbyrdige er mennesker som har noe til felles, for eksempel alder, kjønn, nabolag, inntekt, etnisk gruppe, kultur, idealer. Peer opplæring blir sett på som en effektiv strategi for atferdsendring. Den fungerer bra, fordi den er deltakende og involverer unge i diskusjoner og aktiviteter. Peer opplæring styrker ungdommer i å være aktive. I peer udanningen lærer ungdommene mer gjennom leaning by doing enn ved bare å bli informert. Sosial nærhet og felles språk blant jevnaldrende danner de beste forhold for å initiere troverdige sosiale læringsprosesser og kan ytterligere påvirke holdninger og atferd. (Appel, Kleiber, 1998) Fordelene ved peer opplæringen Forskning viser at personlige vaner formes i tidlig barndom. Derfor må forebygging begynne så tidlig som mulig og bør utføres av dem, som er allment akseptert som jevnbyrdige. Ungdommer lytter til ungdommer. Peers diskuterer, støtter og informerer andre ungdommer på best mulig måte, fordi de har samme språk og samme posisjon. 3. Organisering av IT Peer opplæringen Før man begynner å organisere IT Peer opplæringen bør følgende spørsmål besvares: Hvem deltar (målgruppe)? Hvorfor gjennomføres IT Peer opplæringen (målsettinger)? Hva trenger deltakerne og hva er innholdet i utdanningsprogrammet? Hvor og når blir opplæringen gjennomført (sted, tid)? Hvordan blir opplæringen gjennomført og moderert (metoder)? 3.1. Rekruttering av IT Peers Rekrutteringen av IT Peers (målgruppe: ungdommer, alder: 16 20) er det første skrittet i utviklingen av ITpeer opplæringen og avgjørende for å lykkes med opplæringen. Før man begynner å ta kontakt med skoler og/eller ungdomsorganisasjoner bør følgende punkter vurderes og forberedes: Forberedelse Lag en klar strategi for hvor og hvordan potensielle IT Peers kan nås. Bestem hvor mange IT Peers man trenger og ikke glem å vurdere ressursene man har. 6

7 Design et klar og veldefinert, aktiv og ungdomsorientert program for IT peer opplæringen slik at rektorer og lærere så vel som elever har en klar idé om læringsutbyttet av opplæringen og det videre arbeidet med de jevnaldrende IT Peers. Ikke glem å vurdere fordeler for deltakerne som for eksempel støtte, insentiver (f.eks. publisering, sertifisering, priser, offentlig anerkjennelse) for å rekruttere dem og holde dem involvert. Lag en klar jobbeskrivelse for arbeidet som IT Peer ene skal gjennomføre. Utvikle tiltalende rekrutteringsmateriale og ikke glem å angi kontaktdetaljer som telefonnummer eller e postadresse (samt de riktige logoer). Hvis du ikke har erfaring med ungdomsarbeid gjør noen pre tester med noen ungdommer for å finne ut om materialet og programmet er attraktivt for dem. Identifiser rekrutteringskilder (f.eks. skoler, partnerorganisasjoner, prosjektdeltakere, frivillige organisasjoner innen utdanning, bærekraft, miljø, ungdomsarbeid etc. med gode kontakter til ungdommer). Involver relevante aktører for å sikre lokalsamfunnets støtte. Vær oppmerksom på likestillingsspørsmål og sikre at programmet samt peer opplæringen i seg selv vil fokusere på likestilling. Formell opplæring skolekontakter Ta kontakt med relevante skoler. Bruke skolenettverk som har bærekraft, teknologi eller miljø i sine retningslinjer. IT Peers kan rekrutteres fra tidligere vehicle prosjekt (instrument baserte læringsprosjekt; se useitsmartly rapport D4.1). Vurder denne muligheten før du starter med vehicle prosjektet og informer deltakerne om muligheten for å bli en IT Peer så snart vehicle arbeidet starter. Hvis det er mulig, ta kontakt med skoler som du allerede er kjent med (kanskje gjennom tidligere prosjekter). Vanligvis er det ikke nok bare å sende en e post til skolen for å få ungdommer som deltakere i IT Peer opplæringen. Spør skoleledere og lærere om et personlig møte, slik at du kan presentere programmet selv. Hvis programmet ikke passer til skolens rammeverk av spør kontaktpersonene fra skolen om hva man kan endre i programmet for å få det bedre skikket til utdanningssystemet. Sørg likevel for at rammebetingelsene for grønn IT Peer opplæringen kan opprettholdes! Planlegg nok tid for at de adresserte personene kan overveie og svare på tilbudet. Lag klare regler for refusjon av IT Peer utgiftene. Transport og måltider bør anses som en grunnstøtte. Ikke formell opplæring kontakter med frivillige organisasjoner og ungdomsnettverk Kontakt frivillige organisasjoner, hvor ungdommer tilbringer sin fritid (f.eks ungdomssentre, ungdomsorganisasjoner, frivillige organisasjoner med ulike interesser som miljøvern eller bærekraft). IT Peers kan rekrutteres fra tidligere vehicle prosjekt (instrument baserte læringsprosjekt, se useitsmartly rapport D4.1). Vurder denne muligheten før du starter med vehicle prosjektet og informer deltakerne om muligheten for å bli en IT Peer så snart vehicle arbeidet starter. Spør ungdomsarbeidere om deres støtte, fordi de er i nær kontakt med ungdommene og de kan kanskje peke ut potensielle ungdommer som IT Peers, som blir respektert av de andre. Lag ungdomsorientert og lett forståelig reklame og spre det gjennom ulike kommunikasjonskanaler (f.eks personlig kommunikasjon, plakater, flyer, sosiale medier, nettsteder). Lag et rettferdig insentivsystem for ungdommenes IT Peer arbeid i fritiden (diskuter om du ønsker å betale ungdommene eller andre insentiver for eksempel sosiale og rekreasjonsmuligheter, utvekslings 7

8 og reisemuligheter, offentlig anerkjennelse; erfaring viser at penger ikke alltid garanterer lojalitet fra IT Peers). Sørg for at de potensielle deltakernee vet på forhånd om kriteriene for å motta premier og andre insentiver. Lag klare regler for refusjon av IT Peer utgiftene. Transport og måltider bør anses som en grunnstøtte. Knytte teorien om instrument basert læring (vehicle teorien) til IT Peer opplæringen For noen elever kan en instrument basert læringsworkshop (vehicle workshop) være mer attraktivt enn IT Peer opplæringen, fordi de føler seg bedre adressert av et prosjekt hvor de selv utvikler innovative produkter enn gjennom bare å få kunnskap. Tilby en instrument basert læringsworkshop (vehicle workshop) for en eller flere klasser, men ikke bruk begrepet "vehicle workshop". I stedet kall det "kreativitetsworkshop" eller noe lignende. Informer deltakerne om hele useitsmartly prosjektet, spesielt om IT Peer opplæringen. Velg ett eller flere læringsinstrumenter (vehicles) sammen med elevene, som passer til elevenes egne interesser. Mens den instrument baserte læringsworkshoppen gjennomføres, gi elevene mer informasjon og fakta om smart, energieffektiv IT bruk. Hvis det er mulig, prøv å idenfisere noen elever, som ønsker å delta i IT Peer opplæringen. Deltakerne som kommer fra de instrument baserte læringsworkshop kan spille en viktig rolle i IT Peer opplæringen f.eks. ved å presentere sine produkter og resultater. Resultatene av de instrument baserte læringsworshop kan også integreres i formidlingsprosessen som å spille teater, musikaler og vise andre forestillinger foran et stort publikum (f.eks skoler, store events) Utvelgelsesprosess Hvis det er for mange søkere til IT Peer opplæringen er en utvelgelsesprosess nødvendig: Utvikle kriterier for valg av IT Peers (f.eks geografisk opprinnelse, evne og vilje til å vie tilstrekkelig tid til opplæring og multiplikasjonsprosess, tidligere erfaring og kunnskap, relevante personlige egenskaper som motivasjon, engasjement, potensialet for en multiplikator funksjon, fleksibilitet, teamorienterthet, kjønn, alder, antall jevnaldrende personen kan formidle til). Sørg for at utvelgelsesprosessen er rettferdig og etisk riktig og dokumenter prosessen tydelig. Utvalgsbeslutninger skal være gjennomsiktige og forståelige og kommuniseres til kandidatene så snart som mulig Identifisere målgruppen Hensikten med opplæringen er å styrke ungdomme til å opptre som formidlere på sine skoler og i andre sosiale sammenhenger for å spre informasjon og kunnskap om smart og energieffektiv IT bruk og energisparingspotensialer. I hele prosjektet skal ca ungdommer nås direkte gjennom IT Peers, i tillegg til lærerne og familiene til IT Peers. Diskuter målene og hvordan de kan oppnås. Identifiser målgruppene. Beregn antall unge mennesker hver IT Peer skal nå. 8

9 Eksempel Østerrike: Et minimum av 5,000 til 6,000 elever skal nås direkte. 32 elever vil delta i den østerrikske IT Peer opplæringen. Etter opplæringen har IT Peers som oppgave å fungere som en multiplikator på egen skole og å kontakte ytterligere to skoler. Sammen med en annen IT Peer (i grupper på to) vil de gi presentasjoner på skolene, og kan også hyres av skolene til å utvikle videre aktiviteter. For å nå det foreslåtte mål på 5,000 til 6,000 elever må hver IT Peer formidle til minst 150 elever Etablering av et insentivsystem Som beskrevet ovenfor bør et system for støtte og insentiver etableres. Sørg for at i det minste noen insentiver eller belønninger gis. Sørg for at belønningssystemet er rettferdig og gjennomsiktig. Eksempel Østerrike: Ved å forbedre og verdsette opplæringen og arbeidet til IT Peers, vil ungdommene får et sertifikat, som vil karakterisere dem som "IT Peer. På sertifikatet oppgis personopplysninger, skole, tidsomfanget av opplæringen og elevenes eget praktisk arbeid som formidlere. Innholdet i opplæringen er oppført på baksiden av sertifikatet. Således kan det brukes som en verdifull tilleggskvalifisering for elevenes egen karriere. Sertifikatet vil overrekkes til elevene i en høytidelig seremoni Kvalifisering av IT Peer veiledere Mye av resultatene i en læringsprosess kan føres tilbake til veiledere. Derfor bør IT Peer veiledere, moderatorer og tilretteleggere velges ut svært nøye. Uansett hvilken kompetanse man føler mangler hos veilederen eller teamet bør man søke støtte fra fagfolk. Veilederne bør... ha erfaring i peer opplæring og medvirkningsprosesser. være godt informert om emnet "smart bruk av IT". like å jobbe med ungdommer. være lydhør overfor bekymringer fra ungdommer og ha andre nødvendige «soft skills». være sensitive overfor kjønn og likestillingsproblematikken. ha metodiske ferdigheter og ha erfart metodene selv. ha forutseende tenkning. forstå gruppe og maktdynamikk og kunne opptre fleksibelt (med tanke på at opplæringsprogrammet ofte trengs å bli endret på grunn av ulike læringssituasjoner). 9

10 3.6. Oppgavebeskrivelse for IT Peers Formålet med IT peer opplæringen er å styrke ungdommer til å være formidlere på sine skoler og i andre sosiale sammenhenger for å spre informasjon og kunnskap om smart IT bruk og energisparingspotensialer. IT Peers bidrar ved å gi informasjon og kunnskap om smart IT bruk til andre elever ved hjelp av ulike tilnærminger og metoder som f.eks.: o presentasjoner o gruppearbeid med interaktive handlinger o arbeidsark utvikle innovative og målgruppeorientert undervisningsmateriale dele erfaringer med andre IT Peers Arbeidsoppgaver og ansvar Delta aktivt i IT Peer opplæringen som varer minst timer. Lage en portefølje Utvikle kreativt informasjons og undervisningsmateriale, som skal brukes av IT Peer en selv. Diskutere problemer/bekymringer mens de oppstår i skolen eller IT Peer ens sosiale miljø. Spre informasjon og kunnskap om smart IT bruk til minst 150 jevnaldrende gjennom innovative (presentasjons ) metoder og videre til to andre skoler. Obligatoriske kvalifikasjoner Interesse for grønn IT Evne til å jobbe selvstendig, men også i grupper Evne til å reflektere og evaluere eget arbeid og egne formidlingsaktiviteter Evne til å nå ut til og snakke med andre jevnaldrende Evne til selvstendig å opptre som tilrettelegger og multiplikator (med veiledning fra UseITsmartly veiledere og lærere) Refleksjon og evaluering Hver økt i IT Peer opplæringen bør reflekteres og dokumenteres av veilederne og deltakerne i IT peer opplæringen. Dette skal bidra til å identifisere hvilke aspekter av opplæringsprogrammet fungerer godt, hvilke som trenger endringer eller forbedringer og i hvilken grad programmet tilsvarer ønsket læringsutbytte og målsettinger. IT peer opplæringen bør kontinuerlig evalueres av veilederne Opplæringsstedet Opplæringsstedet bør sikre en avslappet atmosfære og et lyst og vennlig interiør. Ikke glem at rommene skal være store nok for gruppearbeid. Mulige plasser hvor IT Peer opplæringen kan gjennomføres: 10

11 Klasserom Rom i ungdomsorganisasjoner Eksterne seminarrom 3.9. Settings for IT Peer opplæring Det finnes ulike mulige settings for IT Peer opplæringen. Tidligere erfaring viser at to typer settings (formelle og uformelle læringsarenaer) gir de beste resultatene. Disse beskrives her: Opplæring av IT Peers fra ulike skoler i skoletiden (formell læringsarena) Her er settingen for IT Peer opplæringen det formelle skolesystemet. Fra 4 8 ulike skoler kan 2 4 IT Peers (per skole) delta i IT Peer opplæringen (dvs elever totalt). Opplæringen finner sted i skoletiden på et eksternt møtested. Opplæringen har en god multiplikasjonseffekt fordi elevene kommer fra ulike skoler og målgruppen økes dermed. Elevene kan fungere som formidlere både i sine skoler og sitt sosiale miljø. På denne måten kan et meget høyt antall ungdommer nås, selv om bare noen få IT Peers blir opplært direkte. Det begrensede antall deltakere i opplæringen fører vanligvis til at høyt motiverte og genuint interesserte ungdommer blir valgt som deltakere av lærerne. Erfaring viser at det er en stor ære for disse elevene å være en del av IT peer opplæringen som tilbys på landsbasis. En viktig motivasjon for elevene er relasjonsog nettverksaspektet. Ungdommer som til daglig er aktiv innen bærekraft eller miljøvern føler ofte at de er alene om gjøre oppmerksom på miljø og klimaproblematikken. I denne settingen for IT Peer opplæringen møtes elever fra ulike skoler for å dele og utveksle ideer og lage prosjekter og aktiviteter sammen. Å jobbe sammen styrker ungdommene. Dette fører til bedre resultater i multiplikasjonsprosessen. Også etter opplæringen kan de bruke det sosiale nettverket som ble etablert gjennom opplæringen. Erfaring viser at elevene i etterkant av opplæringen er veldig interessert i hva de andre IT Peers har fått til på andre skoler ikke bare i å presentere egne prosjekt og få sertifikatet. Å møte ungdommer fra andre skoler er en morsom faktor i seg selv. At ungdommene bor sammen på et fint sted under opplæringen kan også være attraktivt for deltakerne i denne settingen for IT Peer opplæringen. Hvis det organiseres noen gruppeaktiviteter under opplæringen eller sosiale aktiviteter i fritiden er det enda bedre! Opplæring av IT Peers i fritiden (uformell læringsarena) En alternativ setting for IT peer opplæringen er å jobbe sammen med ungdommer i fritiden deres (f.eks. helge eller ettermiddagsøkter). Ungdomsorganisasjoner og frivillige organisasjoner gjennomfører vanligvis en rekke prosjekter med ungdommer, og det kan være en god mulighet for å integrere IT peer opplæring i denne settingen. Ungdommer som besøker ungdomssentre eller andre ungdomsorganisasjoner er svært heterogen og har ulik utdanningsnivå. Det kan være vanskelig å få disse ungdommene til å delta i prosjektet som frivillige, og det vil trolig kreve mer innsats å få nok deltakere for IT peer opplæring samt for videreformidlingsprosessen enn i en formell skolekontekst. Det må tas i betraktning at IT Peer opplæringen i ungdommenes fritid er mer tidkrevende, fordi det er vanskeligere å få til en forpliktende deltakelse over tid blant ungdommene. Det er en større risiko for dropouts. Derfor er det nødvendig å ha en annen fremgangsmåte og en annen pedagogisk tilnærming til 11

12 ungdommene enn i en formell skolekontekst. I en formell skolekontekst fokuserer opplæringen først på kunnskap og forståelse og deretter på gjennomføringen av ungdommenes formidlingsprosjekt. I en uformell fritidskontekst må man tilby en mer lavterskel tilnærming til de unge. Funfaktoren spiller en viktig rolle og er motivasjonen for de unge til å delta. Det er lurt å gjennomføre opplæringen som et praktisk prosjekt, dvs. at deltakerne jobber med noe praktisk og få kunnskap og forståelse gjennom jobbingen med det praktiske prosjektet i stedet for å få teoretisk opplæring. Det andre fokuset bør være på sosiale aktiviteter, som også spiller en viktigere rolle i fritidskonteksten enn i den formelle skolekonteksten. Den instrument baserte læringsteorien (vehicle teorien) kan være nyttig særlig i denne uformelle fritidskonteksten (Vehicle teorien er beskrevet i leveransen D4.1.). 12

13 4. Retningslinjer for opplæringen Sosiale aspekter For å lykkes med IT peer opplæringen er ikke bare teknisk kunnskap og faktakunnskap, men også problemløsningsferdigheter, samt andre "myke ferdigheter" nødvendig. Også etiske spørsmål må vurderes. Derfor er en viktig del av opplæringen viet til personlighetsutviklingen av de fremtidige IT peers. Følgende aspekter bør integreres i IT peer opplæringsprogrammet: Empowerment Under opplæringen skal de fremtidige IT peers oppfordres til å våge å engasjere seg. Ungdommer blir styrket i personligheten og vokser med oppgavene. Motivasjon Fremtidige IT Peers skal reflektere egen motivasjon. Hvorfor delta i IT Peer opplæringen? Integrasjon av deltakernes kunnskap og ferdigheter Fremtidige IT Peers skal motiveres til å bidra med egne ideer, kunnskap, ferdigheter og evner både under opplæringen og når de jobber som IT Peers. Deltakernes bidrag bør tas på alvor av veiledere og lærere. Aktivitetsorientering IT Peer opplæringsprogrammet skal spesielt fokusere på å stimulere aktivitet og learning by doing. Dette er basert på det vi vet om læring: Vi lærer 10 % når vi leser, 20 % når vi lytter, 30 % når vi ser på noe, 50 % når vi lytter og ser på noe, og 90 % når vi aktivt gjør ting. Oppdatert, korrekt og fordomsfri informasjon IT Peer opplæringsprogrammet bør ha som høy prioritet å kommunisere aktuell og fordomsfri informasjon. Utdanningsnivået til deltakerne bør tas i betraktning når undervisningen og metodene planlegges. Personlig ansvar, selvbestemmelse, uavhengighet De fremtidige IT Peers bør lære å ta personlig ansvar for sitt arbeid og sine handlinger. Dette er svært viktig, spesielt på grunn av deres funksjon som rollemodeller for andre. De skal videre kunne tenke kritisk om fakta og vaner (som tas for gitt), og de skal kunne finne kreative og alternative løsninger til ikke bærekraftig praksiser som har en tendens til å dominere i IT bruken. Under IT Peer opplæringen bør derfor selvrefleksjoner over verdier fremmes og verdier bør ikke pålegges deltakerne. Ekstremt nyttig er spørsmål, som hjelper fremtidige IT Peers til å utforske og undersøke sine verdier. Bevissthet om individuelle grenser Strukturen på opplæringen bør være utformet på den måten, at deltakerne blir utfordret nok men ikke overbelastet. Ofte tror IT Peers at de må løse alle verdens problemer, selv om det faktisk er ganske begrenset hva en ungdom har makt og krefter til å endre. Under opplæringen bør ungdommene derfor lære (i en hjelpende og rådgivende prosess) at de fokuserer arbeidet sitt på problemer de selv kan løse og de selv har kontroll over. Alt annet avhenger av mulighetene og viljen til personen som IT Peer en skal formidle kunnskap til og motivere for å endre sine praksiser. Deltakende demokratisk orientering IT Peer opplæring fokuserer på informerte borgere, som er aktivt involvert i samfunnet i stedet for å spille en passiv rolle og overlate alle politiske saker til noen få utvalgte ledere. IT Peers trenger å internalisere grunnleggende demokratiske verdier og gi andre jevnaldrende relevant informasjon, bygge kapasitet og fremme bærekraftige verdier relatert til smart energieffektiv IT bruk. 13

14 Transparens Alle vedtak fattet i løpet av IT peer opplæringen og videreformidlingsprosessen bør være transparent og klart dokumentert. Refleksivitet Evne til å reflektere bør stimuleres gjennom "refleksjonsark", som reiser spørsmål som: "Hva er min mening til emnet?", "Hva var mest / minst interessant?" Bærekraft De fremtidige IT Peers vil argumentere for innføringen av en bærekraftig og energieffektiv bruk av IT. Kjønn og mangfold Prinsippene i feministisk pedagogikk bør tas hensyn til i IT Peer opplæringen. Dette betyr: "Ikke å forutsette kategorier (som kjønn," ikke miljøinteressert"), ikke reproduser stereotypier (f.eks. bare å ha enten mann eller kvinne" kategorier i spørreundersøkelser); tillate forskjeller: forskjellige måter å lære, forskjellige kunnskaper, ulike typer handlinger; styrk elevene: f.eks. gi rom for personlige erfaringer og løsninger, ikke la de samme elevene dominere hele grupppen. 3 3 Gender and Diversity, presentasjon av Els Rommes, Radboud Univerristeit Nijmengen på konsortium møtet i København, Oct.9th,

15 5. Linker og litteratur Bandura, A. (1986): The social learning theory. URL: theories.com/social learningtheory bandura.html. (accessed: 13/03/2014) Backes, H; Schönbach K. (2002): Peer Education ein Handbuch für die Praxis.Köln: Bundeszentrale für gesundheitliche Aufklärung. BITKOM (2011): Jugend 2.0. Eine repräsentative Untersuchung zum Internetverhalten von 10 bis 18. Jährigen.Berlin: BITKOM. URL: (accessed: 21/09/2014) Bundesministerium für Bildung, Wissenschaft und Kultur, Abt.1/4a (2006): Peer Mediation in Schulen. Wien. Bundesministerium für Bildung, Wissenschaft und Kultur, Abt.1/4. URL: https://www.bmbf.gv.at/schulen/unterricht/ba/peermed06_13866.pdf?4dzgm2 (accessed: 10/08/2014). Departement of Environment and Conversation NSW (2006): How to use peer education for sustainability.getting a handle of a slippery fish. Sydney: Departement of Environment and Conversation NSW. URL: (accessed: 10/08/2014). Education and Culture DG (2008): European qualification framework, (accessed: 08/09/2014). FHI (2010) Evidence Based Guidelines for Youth Peer Education. New York: FHI. https://www.iywg.org/sites/iywg/files/peer_ed_guidelines.pdf (accessed 15/10/2014). Freire, P. (1997): Mentoring the mentor: a critical dialogue with Paulo Freire, Counterpoints: Studies in the Postmodern Theory of Education, Vol 60. Greenpeace (2014): Clicking Clean: Wie Unternehmen ein umweltfreundliches Internet erschaffen (Zusammenfassung). Hamburg. URL: ckingclean_ pdf (accessed: 21/09/2014). IFM SEI (2010): More than just recycling:peer education for a sustainable world. Brüssel: IFM SEI. URL: (http://www.coe.int/t/dg4/youth/source/training/study_sessions/2010_ifm SEI_en.pdf (accessed: 10/08/2014). Kleiber, D., Appel, E. (2002): Evaluation des Modellprojektes Peer Education in Peer Education ein Handbuch für die Praxis.Köln: Bundeszentrale für gesundheitliche Aufklärung. Rogers, E (1983): Diffusions of Innovations, New York. Umweltbundesamt (2009): Ressourcen effiziente IT in Schulen. Optionen des energie und materialeffizienten Einsatzes von Inforamtionstechnik (IT). Dessau Reßlau: Umweltbundesamt. (accessed: 21/09/2014). 15

16 Umweltbundesamt (n.d.) Green IT. Arbeitsmaterialien für Schülerinnen und Schüler. Dessau Roßlau: Umweltbundesamt, Cre.pdf (accessed 10/08/2014) United Nations Population Fund (2005) Training of Trainers Manual. New York: United Nations Population Fund. (accessed 15/10/2014) United Nations Population Fund (2005) Standards for Peer Education Programmes. New York: United Nations Population Fund. f (accessed 15/10/2014) Url: projects.eu/default.aspx (accessed 30/07/2014) 16

17 6. IT peer opplæring i Norge Opplæringsprogram for grønn ITambassadører 4 Programmet for IT Peer opplæringen i dette kapitlet er tilpasset til større grupper av fremtidige grønn ITambassadører (ca elever) i en formell skolekontekst. Som nevnt før krever en opplæring i fritidskonteksten og/eller for mindre grupper andre pedagogiske tilnærminger. Det er også viktig å være fleksibelt og å tilpasse programmet til elevene underveis. Arbeidet med ungdommer er en prosess som fort kan føre til programendringer som følge av ungdommenes behov, interesser og krav. Noen ganger må f.eks. teambuildingsmetoder eller andre øvelser, som kan fremme en god læringsatmosfære, spontant integreres i programmet. Derfor er det nødvendig å ha en klar agenda, men også nok fleksibilitet. Regelmessige evalueringer av opplæringen er også del av programmet, f.eks. etter hver økt, tema eller opplæringsdag (se Annex 1: Evalueringsskjema). Disse bør vurderes fortløpende av veilederne og programmet tilpasset tilsvarende. Programmet som er beskrevet nedenfor kan gjennomføres på 4 5 skoledager. Det er viktig at elevene få nok tid de siste 2 3 dagene for å jobbe med sine grønn IT ambassadør prosjekt, utvikle en formidlingsstrategi for prosjektene og starte formidlingsprosessen. Eksempel på en opplæringsplan 4 Det er lurt å tenke strategisk når man rekrutterer skoler/elever for grønn IT-ambassadør opplæringen, dvs. prøv å få elever med relevant kunnskap og ferdigheter og med interesse for tematikken (IT, energi, miljø, formidling, medier). 17

18 6.1. Økt 1: Introduksjon Mål: Elevene kjenner til UseITsmartly prosjektet, målsettingen til IT Peer opplæringen og planen for IT Peer opplæringen Elevene kan beskrive oppgavene som IT Peer (grønn IT ambassadører) både under opplæringen og som formidlere etter opplæringen. Elevene reflekterer egen bruk av IKT (spørreskjema) Materialer: PowerPoint presentasjon, spørreskjema Innhold/Fremgangsmåte/Metode: Velkommen og kort introduksjon av IT Peer veilederne Spørreskjema om egen bruk av IKT Presentasjon (PowerPoint) med følgende innhold a) kort om UseITsmartly prosjektet b) hva er en IT Peer (grønn IT ambassadør) og hvorfor er IT Peers viktige (motivere elevene) c) eksempler på IT Peer prosjekt d) plan for opplæringen e) andre praktiske ting Bemerkning: Når deltakerne ikke kjenner hverandre er det viktig å bruke tid på at deltakerne lærer hverandre å kjenne (spill etc.). Det er viktig å skape en åpen og positive atmosfære og å motivere og engasjere deltakerne. Presentasjon: 18

19 19

20 6.2. Økt 2: IKT og energibruk Mål: Elevene kan nevne grunnleggende fakta om energibruken til IKT. Elevene kan identifisere energiintensive IKT praksiser i hverdagen. Elevene begynner prosessen med å utvikle grønn IT ambassadør prosjektene (hvilke praksiser har vi lyst å jobbe med). Materialer: Kahoot quiz, PowerPoint presentasjon Innhold/fremgangsmåte/metode: Kahoot quiz Presentasjon (PowerPoint) om generelle fakta om energibruken til IKT Presentasjon (PowerPoint) av 8 energiintensive IKT praksiser Gruppearbeid: Hvilke praksiser har vi lyst å jobbe med? Presentasjon: 20

Opplæring av Grønn IT-ambassadører En håndbok

Opplæring av Grønn IT-ambassadører En håndbok Opplæring av Grønn IT-ambassadører En håndbok Imprint: Utgiver: useitsmartly Environmental Peer-to-Peer Education for Youths on Smart use of Information and Communication Technologies Koordinator: Jennifer

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Denne modulen er rettet mot lærere som del av deres

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Nordic Urban Design Association

Nordic Urban Design Association Nordic Urban Design Association Sommerskole 2009, Sandefjord, 18-19 juni Foto: Knut Sten Hvordan skaper vi gode, attraktive og velfungerende plasser i våre byer- og tettsteder? - undervisning i metode,

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse

Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse Hovedbudskap Mange organisasjoner rekrutterer ansatte eller eksterne organisasjoner til å arbeide med personer med demens. Som

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy 1 Norwegian Centre for Offshore Wind Energy Partners R&D partners: Christian Michelsen Research Uni Research University of Agder University of Bergen University of Stavanger Aalborg University (DK) Industry

Detaljer

SOSIALT ANSVAR OG KOMMUNIKASJON

SOSIALT ANSVAR OG KOMMUNIKASJON SOSIALT ANSVAR OG KOMMUNIKASJON Kristin Fjeld, H&M Norge kristin.fjeld@hm.com H&Ms FORRETNINGSIDE H&M grunnlagt av Erling Persson i Sverige i 1947 H&M tilbyr mote og kvalitet til beste pris. Bærekraft

Detaljer

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Huldraheimen

Prosjektbeskrivelse Huldraheimen Prosjektbeskrivelse Huldraheimen Huldraheimen skal være et kreativt rom for barn og ungdom å utvikle fortelleregenskaper gjennom teater, spill og skriving. Målet er å forsterke barn og ungdoms evne til

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE MIN SMARTE IDÈ! SMARTERE ENERGI-KAMPANJEN 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE FRAMDRIFTSPLAN FOR SMARTERE ENERGI PÅ TRE DAGER... 3 SMARTDAG 1... 3 SMARTDAG 2... 3 SMARTDAG

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Facebook for nettbaserte dialoger utfordringer og muligheter for læring Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Figur 1 En klasse i videregående skole som har en lukket

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Lederprogrammet del 1 Formålet med våre butikker: Vi ønsker å drive spennende, attraktive og lønnsomme butikker som blir foretrukket av kundene Hva driver

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Kom godt i gang med GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn Det offentlige er storforbruker av varer og tjenester. Å iverksette grønne offentlige innkjøp

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer