Tilstandsrapport vidaregåande opplæring i Telemark 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport vidaregåande opplæring i Telemark 2014"

Transkript

1 Tilstandsrapport vidaregåande opplæring i Telemark 2014 Bildet eigas av Telemark fylkeskommune, Fotograf: Jan Fredrik Vinje

2 Innhald 1. Innleiing Skoleeigarskap Skolen i fortid og framtid Krava til framtidsretta skoleeigarskap Hovudområder og indikatorar Elevar og lærlingar Elevar per årsverk Læringsmiljø Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Resultat Avvik eksamen og standpunkt Eksamenskarakterar Standpunktkarakterar Gjennomføring Gjennomføring Fråvær: Fagopplæring System for oppfølging (internkontroll) Kompetanseheving pedagogisk personell Evaluering av tiltak Ny giv Samfunnskontraktar og Talent for framtida Tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering for læring Digitale verkty som arena for læring Særskilt språkopplæring for elevar frå språklige minoritetar Oppfølgingstenesta Konklusjon, anbefalingar og vidare arbeid Side 2 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

3 1. Innleiing Frå skoleeigar, administrasjonen, skolane, bedrifter og opplæringskontor, og støttetenester vert det lagt ned mykje arbeid og det prioriteras ressursar for at elever, lærlingar og lærekandidatar skal lykkas i sitt utdanningsløp. Krav og forventingar til skoleeigarrolla så vel som lærarrolla er både høge og mange. Gjennom dialog og samhandling søker vi å oppnå heilskap og samanheng i styring, leiing, profesjonsutøving og dermed vidare kvalitetsutvikling med dei ulike rollene i den vidaregåande opplæringa. Samla sett er det små årlige svingingar i elevanes inntakspoeng, fagleg læringsutbytte, fråværsdagar og ulike læringsmiljøindikatorar. Dei fleste av indikatorane syner ein svak framgang frå året før. For eksamensresultat er det resultata i teoretisk matematikk har markert framgang på 0,5 karakterpoeng. For praktisk matematikk er endringa ein nedgang på 0,2, eit snitt på 2,03. Engelsk har framgang med 0,35 karakterpoeng til snittkarakter 4. Norsk hovudmål har ein snittkarakter på 2,65. Det er positivt at mange av læringsmiljøindikatorane syner svak framgang, særlig at både motivasjon, meistring, fråvær av mobbing, og arbeidsro alle har positiv utvikling. Det er difor viktig å fortsette å arbeida med både vurderingspraksis, tilpassa opplæring, og læringsleiing. Dette er tre sentrale område for å styrke elevanes motivasjon og meistring, som igjen innverkar på faglege resultat og aukar sjansen for å fullføre og bestå opplæringa, under føresetnad av at fråværet kan reduseras og haldas nede. Ansvaret for å redusere fråværet ligg både på skolen, eleven og dei føresette i et nært samarbeid. Arbeidet med å nå Samfunnskontraktens mål er godt i gang gjennom fleire tiltak både i eigen regi og saman med samarbeidspartnarar som til dømes NAV, partane i arbeidslivet og opplærings-kontora. Gjennomføringa av den vidaregåande opplæringa i Telemark, fullført og bestått vidaregåande opplæring etter fem år, syner eit forbetra resultat. Siste måling for 2013 (2008-kullet) ga ei gjennomføring på 70,2%, ein framgang frå 69,0 året før. For informasjon om yrkesopplæringa, sjå eiga sak med Kvalitetsmelding for fag- og yrkesopplæring i Telemark Utdanningssektoren i Noreg, og i Telemark, pregas av eit stort mangfald av tiltak, store og små, som har som mål å forbetra kvaliteten i opplæringa og skape betre resultat. Det "eine gode grepet" som skal løyse alt, finns ikkje. Men tiltak må prioriteras for å få effekt: det som synas å virke over tid, må vi halda fast ved. Og berre det. Kvalitetsforbetringar kan sjeldan registreras i korte intervall, men når ein held fast ved mål over nokre år, vil vi kunne sjå om de verker eller ikkje. For ein del tiltak innafor skoleutvikling meiner vi at vi i gjennomsnitt må vente mellom 5 og 7 år på effektar av tiltak. Informasjonen som finnes i denne tilstandsrapporten må altså sjåas i samanheng med det vi fann i tidlegare år for å få et godt grunnlag for vidare satsingar. Det er og viktig å slutte med tiltak, dersom desse ikkje gjer effekt over tid. Utdanningsforskaren Tom Tiller skreiv for mange år sidan en bok som heiter "Kenguruskolen", med undertittelen "Skolen som hoppar frå kurs til kurs". Her peker han på det same: en må halde ein kurs over tid, og ikkje hoppe til nye tiltak før en har sjekka av effekten av tidlegare tiltak. Både tiltaka og vurderingane som gjeras i Tilstandsrapporten må vera basert på kunnskap, ikkje synsing. TFK tar utgangspunkt i pedagogisk forsking, elevanes verdiar, preferansar og resultat, samt den profesjonelle pedagogiske ekspertisen som lærarar og skoleleiarar forvaltar. Når ulike Side 3 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

4 kunnskapskjelder på denne måten vert drøfta og systematisk får spele saman praktisk og teoretisk skapar vi gyldig kunnskap. Det er viktigast å systematisk undersøke det som fungerer godt, da det er det vi vil ha meir av. Vi har uansett rikeleg kunnskap om det som ikkje fungerer. Det leggas også til grunn at alle, både medarbeidarar og ungdom, får dei beste resultata dersom dei har sterk indre motivasjon for arbeidet dei skal gjera. Industrisamfunnets ytre verkemiddel, "gulrot og pisk", verker ikkje effektivt i vårt postmoderne og kunnskapsbaserte samfunn. Den einskilte må sjølv forstå hensikta med det han skal gjera for å gjera det godt. Når vi satsar på dei gode løysingane, skapas det meir entusiasme og motivasjon, og kvalitetsutviklinga vert sjølvforsterkande og sjølvgåande. Motivasjon er ein viktig indikator når vi skal undersøke om vi er på rett veg Tilstandsrapporten baseras på openheit. Dess opnare tilgangen til viktig informasjon er, dess lettare kan alle aktørar arbeida, og samarbeida, om å vidareutvikla kvaliteten i opplæringa. Årets tilstandsrapport er bygd opp med Undervisingsdirektoratet sin mal. I LTP og MOB vert strategiske føringar og meir detaljerte tiltak og mål definert. Tala i rapporten er henta frå Skoleporten Skoleeigarskap Kvalitetsutvalets innstilling NOU 2002:10 «Førsteklasses fra første klasse» nytta omgrepet skoleeigar gjennomgåande, og definerte det slik: Begrepet skoleeier refererer både til kommune, fylkeskommune og private skoleeiere når det er tale om plassering av oppgaver og ansvar i utdanningssektoren. Kommune og fylkeskommune skal forstås som det politiske/folkevalgte forvaltningsnivå.» I NIFU STEP og ILS evalueringar av Kunnskapsløftet "Det nasjonale styringsnivået, intensjoner, forventninger og vurderinger", hevdar forskarane at det nasjonalt herskar eit diffust skoleeigaromgrep. Hovudkonklusjonen er at grunnopplæringa er prega av uklarheit når det gjeld styring og ansvarsplassering. Dette diffuse skoleeigaromgrepet gjeld særleg for fylkeskommunenes rolle som skoleeigar i fagopplæringa, der 2+2 modellen inneber at fylkeskommunen er formell skoleeigar berre i den første delen av opplæringa. Fylkeskommunen har ansvar for å skaffe lærlingplassar og formidle desse til lærlingane / lærekandidatane. Lærlingane/lærekandidatane inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt med lærebedrifta eller eit opplæringskontor" Kunnskapsdepartement og Utdanningsdirektoratet har i dei siste åra arbeidd svært aktivt med å definere kvalitet og plassere ansvarsforhold i fagopplæringsdelen av vidaregåande opplæring. Direktoratet har bestilt ei rekke utredningsrapporter, sjå til dømes eksempel "Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Fokus på skoleopplæringen (Høst: 2013) og har utvikla Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringa, tidlegare kalt NKVE-FY(Se Utdanningsdirektoratet: 2013). I systemet finnes kunnskapsgrunnlag (forsking), mål for fagopplæringa, oversikt over 12 kvalitetsområde og ulike verkty til bruk i kvalitetsutvikling, mellom anna lærlingundersøkinga, som er parallellen til elevundersøkinga i skolen. Skoleeigar har mange ansvar etter opplæringsloven m/forskrift. Skoleeigar må også samarbeide med sentrale myndigheiter som ofte spesielt i reformperiodar tar initiativ, utarbeider planar og bidrar med midlar til til dømes etterutdanning. Skoleeigars ansvar defineras da av sentrale myndigheiter gjennom lovendringar, stortingsvedtak basert på stortingsmeldingar eller stortingsproposisjonar, eller gjennom forskrifter i dei tilfelle departementet har heimel til dette i lov. Alle desse sentralt definerte ansvarsområda kan oppfattas og defineras avgrensande eller utvidande, basert på kor aktivt ein ynskjer å utøva skoleeigarskapet. Eksempelvis kan ein nytte tilgjengelege måleresultat til kontrollføremål, eller ein kan nytta dei som analysegrunnlag, konkludera og sette i Side 4 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

5 verk utviklings- og/eller forbetringstiltak, og bidra med aktive støttefunksjonar overfor skolane i deira utviklings- og forbetringsarbeid. Vår felles oppgåve er å legge til rette for at alle i opplæringa får nytta sitt potensial for læring og utvikling Skolen i fortid og framtid Norsk skole har vore gjennom ei rekke reformar som i liten grad har gitt endringar inn i det einskilte klasserom. Reformene har ikkje treft eleven fordi læraren har fortsatt sin praksis uavhengig av forsøk på styring ovanfrå. Det finns fleire forskingsrapportar som dokumenterer at reformene på denne måten har fått liten effekt på elevanes læring. Ulike forskings- og utviklingsmiljø har i dei siste åra sett fokus på skoleeigarrolla, og i store trekk er det samanfallande forskingsresultat både nasjonalt og internasjonalt (Hargreaves, Fullan, Stoll, Roald). Resultat syner kor viktig det er at endring kjem som eit resultat av kollektiv læring på skolane at pedagoganes profesjonelle kompetanse ver delt. Dei landa som får dei beste resultata i dei internasjonale testane (Pisa, TIMSS, PIRLS) er dei landa som i størst grad klarar å nytte den profesjonelle kompetansen hos skoleleiarar og lærarar og legge til rette for kollektiv kunnskapsutvikling. "Å være profesjonell i sin yrkesutøvelse handler i vesentlig grad om å innfri to grunnleggende forhold (Elmore 2004): 1. Å kunne stå til ansvar overfor andre profesjonelle. 2. Å ha kunnskapsbasert grunnlag for yrkesutøvingen. Lærere og ledere som i kraft av sin yrkesutøvelse arbeider i samsvar med disse profesjonsbetingelsene, vil stimulere til både individlæring og organisasjonslæring. Å utvikle skoler med høy kvalitet krever at god praksis kan oppskaleres. En slik oppskalering skjer gjennom at dyktige og talentfulle profesjonsutøvere samhandler om gode og forpliktende løsninger som svar på felles utfordringer." I "Den gode skoleeier" (KS/KD 2013) vert det hevda at «vi må etterstrebe en læringsorientert og dialogbasert arbeidsform som grunnlag for lokal og regional myndighetsutøvelse. Skoleeiere som legger vekt på å bygge utviklingskapasitet, kjennetegnes av bevisst utvikling av møtefora og møteformer preget av medskapende dialog. Gode skoleeiere sørger for tydelige lederroller gjennom lederutvikling og klare forventinger. For å bidra til oppfylling av forventningene gis veiledning og støtte». "En lærende organisasjon kan defineres som en organisasjon som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis det det er nødvendig" ("Lærer elever mer på lærende skoler? en snarvei til kompetanseberetningen for Norge 2005, Utdannings- og forskningsdepartementet") 1.3. Krava til framtidsretta skoleeigarskap I "Den gode skoleeier" vert det hevda at følgande kjenneteikn på eigarstyring har eit potensial til å støtte utvikling av høg kvalitet i barnehagar og skoler: tillitsbyggande (retningsgivande og forutseieleg) open (som deler informasjon om resultat og arbeidsmåtar for å oppnå utvikling) systematisk (som følger opp, arbeider planmessig og uthaldande) kunnskapsbasert (som nyttar dei tre kjeldene til kunnskap som basis for tiltak) resultat- og læringsrelatert (lærande organisasjonsperspektiv) Side 5 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

6 kapasitetsbyggande (som bidrar til at skolen/opplæringskontoret/bedrifta kan utføre opplæringa av eleven eller lærlingen på ein best muleg måte) forventningsbasert (som er klar i forventingar til kva som skal oppnåas). Følgjeforsking av skoler og skolesystem med gode resultat syner at det i enda sterkare grad er vesentleg å legge vekt på dei tilsettes kontinuerlege profesjonsutvikling i samspel med kollegaer på eigen arbeidsplass, Meld.St. nr. 22 (2010/11) Motivasjon, meistring, muligheiter og Meld.St.nr. 20 (2012/13)- På rett vei. "Skoleeiere som prioriterer lærernes og skoleledernes profesjonsutvikling, synes å nå lengst i å utvikle skoler med gode læringsresultater og miljøer. Disse har utviklingsstrategier som konsentrerer innsatsen om få mål som følges opp systematisk" Utdanningsmyndigheitenes syn på funksjonane i skoleeigarrolla kjem fram i Utdanningsdirektoratets skoleeigaranalyse. Analysen kan delas i 5 hovudområder eller funksjonsområde under hovudoverskrifta kvalitetsutvikling; 1. mål, roller og ansvar 2. kunnskap om tilstand, kunnskap om forsking og utvikling, kompetanseutvikling 3. møteplasser og arenaer, tilbakemeldingssløyfer 4. ressursar og ressursforvaltning 5. lovetterleving. Visse av skoleeigars funksjonar understøttar i sterkare grad enn andre det profesjonelle læringsfellesskapet (PLC), til dømes møteplasser og arenaer og tilbakemeldingssløyfer. Dette må vera eit satsingsområde framover dersom vi støttar oss på nyare forskingsresultat om kva som gjev god kvalitetsutvikling. Det må vidare skaffas kunnskap om tilstanden i sektoren som kan vera eit felles referansepunkt for den profesjonelle utvekslinga, og denne må verta tatt i bruk til profesjonelle diskusjonar om kvalitetsforbetring på alle nivå. På denne måten kan vi handla basert på evidens (samanfall mellom data, kollektiv erfaring og forskingsresultat) 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og lærlingar Om Elevar og lærlingar Indikator og nøkkeltall Talet på elevar (R94) 1 Talet på elevar (Kunnskapsløftet) Talet på lærlingar (R94) Talet på lærlingar (Kunnskapsløftet) Elevar per årsverk Talet på elevar per årsverk Telemark fylkeskommune skoleeigar, Vidaregåande opplæring Indikatoren viser talet på elevar per årsverk i vidaregåande opplæring. Tala er viste på fylkesnivå. Side 6 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

7 Elevar per årsverk ,9 10,1 10,1 9,9 9,9 Telemark fylkeskommune skoleeigar, Vidaregåande opplæring Talet på elevar per lærarårsverk har vore stabilt de siste åra. For landet totalt er snitte 8,9 elevar per lærarårsverk. For fylka varierer det frå 7,4 i Sogn og Fjordane til 11,4 i Oslo. Sjå sak 14/14 i Hovudutval for kompetanse for drøfting av dette temaet Læringsmiljø Lokale mål Ingen indikatorar i læringsmiljøet skal vise negativt resultat (dvs raudt på elev -og lærlingundersøkinga.) I elevundersøkinga er det berre Eigenvurdering som har eit «raudt» nivå i Telemark. Dette er også tilfellet nasjonalt. Dette tyder at det fins elevar som seier at dei får vera med å vurdere skolearbeidet, men ein bør stille spørsmål ved om det er for mange elever som ikkje meiner dette. Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. For skuleåret var Elevundersøkinga omarbeidd og det er difor ikkje mogeleg å få gode samanlikningar over år for alle indikatorar. For desse punkta vert det lagt inn ei eiga vurdering som tek føre seg utviklinga frå tidlegare undersøkingar. Tilhøvet mellom fagleg utfordring og støtte frå lærarar (tilpassa opplæring) Opplæring handlar om å stille krav og forventingar som er realistiske. Det handlar om å gje faglege utfordringar på den eine sida, og støtte på den andre. Faglege utfordringar inneber å gje elever utfordringar som er innafor deira mogelegheitsrom, men som også gjer at dei må strekke seg. Når elevene når dei oppsette måla dei har vore utfordra på, opplevas mestring. Det er ein naturleg samanheng mellom tilpassa opplæring, meistring og motivasjon. Bandura (1997, 2006) omtalar korleis forventingar om meistring av arbeidsoppgåver er ei viktig kjelde til motivasjon og innsats. Resultat frå elevundersøkinga syner at elevar som ikkje får nok faglege utfordringar kjeder seg. Bandura (2012) seier at dersom meistringsforventingane skal auke, må eleven oppleve meistring etter innsats. For å utvikla robuste meistringsforventingar, er det viktig med erfaringar i å overkoma utfordringar gjennom uthaldande innsats og utvikling gjennom å lære korleis ein taklar utfordringar. Elever som aldri vert utfordra, og som difor lykkas utan større innsats, lærer ikkje å takle utfordringar. Det å oppleva fagleg utfordring stimulerer til innsats, meistring og motivasjon for elevar uavhengig av prestasjonsnivå. Det er rimeleg å anta at den faglege utfordringa må vera på eit nivå som eleven har mogelegheit for å meistre. Under visas svarfordelinga for elevane plassert i en firefeltstabell som syner forholdet mellom støtte frå lærarane og faglege utfordringar. Den horisontale aksen har variabelen 1.3. Fagleg utfordring, mens den vertikale aksen har 3.1. Støtte frå lærarane. Oppsettet er basert på samanhengar mellom variablar som har kome fram gjennom statistisk analyse utført av Conexus/Læringslaben. Side 7 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

8 Om figuren: Øvre høgre kvadrant: mye støtte fra lærere, nok faglig utfordring. I Telemark ligg den største enkeltgruppa av elevar i denne kvadranten (36%). Her er elevane som svarar at dei både får mykje støtte frå lærarane og nok faglege utfordringar i dei ulike faga. Det vert forventa at elever med denne svarprofilen i opplever at opplæringa i relativt stor grad er tilpassa deira læreføresetnader. Øvre venstre kvadrant: mindre støtte frå lærarane, nok faglege utfordringar I følge elevundersøkinga har vi rundt 16% av Telemark-elevane i denne kvadranten. Her er dei elevane som svarar at dei får mindre støtte frå lærarane, men nok faglige utfordringar i dei ulike faga. Venteleg opplever denne gruppa elever at krava vert for høge, sett opp mot støtta dei får. Dersom støtta frå lærar aukar, kan elevane få større læringsutbytte gitt same faglege utfordring. Midten 22% av Telemark-elevene ligger rundt origo basert på svara i elevundersøkinga. Denne elevgruppa kjenneteiknas ved at dei får middels fagleg støtte og nokre faglege utfordringar. Desse vil venteleg få betre læringsprogresjon ved å verta utfordra og støtta meir. Nedre høgre kvadrant: mykje støtte frå lærarar, mindre grad av fagleg utfordring I Telemark har 14% av elevane denne svarprofilen i elevundersøkinga. Elevane opplever mykje støtte frå lærarane, men vert ikkje utfordra nok fagleg til å gjere sitt beste. Nedre venstre kvadrant: mindre støtte frå lærarane, mindre grad av fagleg utfordring 11% av elevene i Telemark svarar i elevundersøkinga at dei verken får mykje støtte frå lærarar eller faglege utfordringar. Her kan vi vente oss passivitet i læringsarbeidet. Her trengs det både tettare oppfølging og høgare forventingar (større faglege utfordringar). Denne firefeltstabellen kan tas fram heilt ned på klassenivå. For å kunne tilpasse opplæringa på ein optimal måte, er det viktig for læraren å nytta denne informasjonen aktivt, til dømes gjennom å drøfte i klassa kva elevane tenker om å vera i dei ulike kvadrantane, og kva som skal til for at dei skal få nok utfordringar og nok støtte i skolekvardagen til å oppleve meistring. Side 8 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

9 Støtte frå lærarane Indeksen syner korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Telemark Nasjonalt Telemark Telemark Snitt (13-14) (13-14) (12-13) (11-12) 3.1 Støtte frå lærarane 3,89 3,92 2,79 2,81 Tala for og er tala frå svara på spørsmål 9.5 Støtte og hjelp i tidlegare undersøkingar og tala kan difor ikkje samanliknas direkte Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Telemark Nasjonalt Telemark Telemark Snitt (13-14) (13-14) (12-13) (11-12) 4.1 Vurdering for læring 3,44 3, Frå tidlegare Elevundersøking 4.1 Trygghet 4,10 4, Læringsmål og vurdering 2,72 2, Kriteriebasert vurdering 3,19 3, Faglig veiledning 2,91 2,93 Nokre elevar seier at dei har lærarar som forklarer måla, fortel kva som er bra med arbeidet og kva dei kan gjera for å bli betre i faga, men det finns ei gruppe elevar som ikkje meiner dette. Resultatet er også nærmare raudt nivå enn grønt Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Telemark Nasjonalt Telemark Telemark Snitt (13-14) (13-14) (12-13) (11-12) 3.5 Læringskultur 3,48 3,50 3,36 3, Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 9 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

10 Snitt 1. Motivasjon og mestring Telemark (13-14) Nasjonalt (13-14) Telemark (12-13) Telemark (11-12) 1.1 Motivasjon 3,72 3,72 3,65 3, Innsats 3,88 3,85 3,70 3, Mestring 3,87 3,89 3,73 3, Faglig utfordring 4,21 4,23 4,17 4, Elevdemokrati og medverknad Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høg verdi betyr positivt resultat. Snitt 3.3 Elevdemokrati og medverknad Telemark (13-14) Nasjonalt (13-14) Telemark (12-13) Telemark (11-12) 3,27 3,28-3,33 T 16.5 Elevdemokrati 3,53 3,49 3,31 3,27 T18 - Medbestemmelse 2,83 2,62 2,52 2, Mobbing på skolen Elevene skal ikkje bli utsett for krenkande ord eller handlingar, som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme. Opplæringslova understreker altså behovet for å hyre til og trygghet samt fråvær av mobbing og annan krenkande åtferd i læringsmiljøet. Tabellen syner omfanget av elever som ikkje opplever mobbing. Snitt Telemark (13-14) Nasjonalt (13-14) Telemark (12-13) Telemark (11-12) 2.3 Mobbing på skolen 4,86 4,86 4,79 4,75 Ikkje i det hele tatt En sjeldan gong Er du blitt mobba på skolen dei siste månadene? 2 eller 3 gonger/mnd Omlag 1 gong/veke Fleire gonger i veka TFK 13-14) 90,72% 6,77% 1,07% 0,52% 0,92% 4,86 Nasj(13-14) 90,77% 6,74% 1,05% 0,50% 0,94% 4,86 TFK(12-13) 86,11% 9,65% 2,14% 0,86% 1,24% 4,79 TFK(11-12) 84,31% 10,44% 2,43% 1,09% 1,72% 4,75 Har du blitt mobba av elevar i gruppa/klassa? Snitt Side 10 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

11 TFK(13-14) 91,54% 6,05% 1,09% 0,46% 0,86% 4,87 Nasj(13-14) 91,35% 6,31% 0,99% 0,52% 0,83% 4,87 TFK(12-13) 88,64% 7,47% 2,23% 0,60% 1,06% 4,82 TFK(11-12) 86,85% 8,40% 2,34% 0,93% 1,49% 4,78 Har du blitt mobba av andre elevar på skolen? TFK(13-14) 92,80% 5,30% 0,83% 0,42% 0,65% 4,89 Nasj(13-14) 92,73% 5,40% 0,96% 0,36% 0,55% 4,89 TFK(12-13) 91,46% 5,82% 1,66% 0,30% 0,76% 4,87 TFK(11-12) 89,55% 6,78% 2,13% 0,39% 1,15% 4,83 Har du blitt mobba av ein eller fleire lærarar? TFK(13-14) 93,96% 4,23% 0,71% 0,29% 0,81% 4,90 Nasj(13-14) 93,29% 4,61% 0,92% 0,41% 0,77% 4,89 TFK(12-13) 91,27% 5,50% 1,71% 0,68% 0,83% 4,86 TFK(11-12) 89,85% 5,97% 2,62% 0,42% 1,15% 4,83 Har du blitt mobba av andre vaksne på skolen? TFK(13-14) 97,43% 1,53% 0,37% 0,15% 0,52% 4,95 Nasj(13-14) 96,87% 1,81% 0,49% 0,20% 0,62% 4,94 TFK(12-13) 96,42% 1,79% 1,03% 0,19% 0,57% 4,93 TFK(11-12) 94,61% 2,41% 1,58% 0,39% 1,01% 4, Resultat Om Resultat Karaktersnitt i fellesfag og programfag syner eksamenssnittet i norsk hovudmål, engelsk og matematikk (fleire fagkoder). Valet av eksamenskarakterar har årsak i at fleire forskingsrapportar peikar på utfordringar med skolanes standpunktvurdering. I NIFUs rapport «Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst (2010)» syner ein til at vurdering som gis ved eksamen er langt meir styrt, diskutert og regulert gjennom forskrift og vurderingsvegleiingar frå sentralt hold, enn det som er gjort for å kvalitetssikre standpunktvurderinga i fag. NIFU skriv at lærarar fortel om store variasjonar i praksis for standpunktvurdering. Forskarane trekk fram at dei siste åras satsing på vurdering i liten grad har omfatta standpunktvurdering, noko som kan forklare avvika mellom læraranes oppfatning av sluttvurdering og forskriften Avvik eksamen og standpunkt I Telemark er det til dels store avvik mellom standpunkt og eksamen. For fellesfaga er avviket på fylkesnivå størst i engelsk i skoleåret 13/14 (0,87). Tidlegare år har vi hatt minst avvik i engelsk og størst avvik i matematikk. Side 11 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

12 Den neste tabellen syner ei oversikt over avvik mellom standpunkt og eksamen i dei vanlegaste fellesfaga. Utrekninga er basert berre på dei elevene som er oppe til eksamen, så avvikstalet er reelt. Det vanlege er at elevane i snitt har lågare karakterar til skriftlig eksamen. Indikatorane syner avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterar. Positiv verdi: eksamenskarakter > standpunktkarakter. Negativ verdi: eksamenskarakter < standpunktkarakter. Nasjonalt Telemark Avvik mellom standpunkt- og Snitt Snitt Snitt Snitt eksamenskarakterar - fellesfag Fransk II (FSP5023) -0,66-0,48-0,88 Spansk II (FSP5095) -0,60-0,75-0,62-0,41 Tysk II (FSP5122) -0,53-0,12-0,81-0,38 Engelsk (ENG1002) -0,59-0,40-0,49 0,06 Engelsk (ENG1003) -0,78-0,87-0,90-0,72 Norsk, skriftlig (NOR1206) -0, ,58-0,55 Norsk hovudmål, skriftlig (NOR1211) -0,44-0,56-0,48-0,57 Norsk sidemål, skriftlig (NOR1212) -0,35-0,52-0,22-0,26 Norsk hovudmål, Vg3 PB, skriftlig (NOR1231) -0,61-0,87-0,60-0,69 Norsk Sidemål, Vg3 PB, Skriftlig (NOR1232) -0,40-0,38-0,33-0,50 Matematikk 1P-Y (MAT1001) -0,26-0,13 0,26-0,02 Matematikk praktisk (MAT1015) -0,77-0,85-0,25-0,89 Matematikk 2P-Y (MAT1005) -0,89-0,82-0,68-0,86 Matematikk 1P (MAT1011) -0,92-0,78-1,17-0,84 Matematikk 1T (MAT1013) -0,42-0,47-0,76-0,39 Religion og etikk (REL1001) 0,15 0,02 0,10 0, Eksamenskarakterar Indikatoren viser gjennomsnittsresultat frå lokalgitt skriftleg eksamen. I karaktersetjinga vert det nytta ein skala frå 1 til 6, der 6 er beste karakter. For matematikk: P er nemninga på den varianten av matematikk som er praktisk retta. T er nemninga på den varianten av matematikk som er teoretisk retta. Lokale mål Faglege resultat i dei viktigaste fellesfaga skal ligge minst på nasjonalt nivå Inga fellesfag i matematikk skal ha eit negativt avvik på meir enn 0,2 karaktereiningar samanlikna med nasjonalt nivå. Lærlingar med bestått resultat skal utgjere 95 %. Heva lærekontraktar skal ikkje utgjere meir enn 5 % av det totale talet på kontraktar. Side 12 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

13 Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Under er førebels karakterar frå Skoleporten for skoleåret Endelege tal kjem i desember, men ein ventar ikkje store endringar frå dette biletet. Side 13 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

14 Indikator og nøkkeltall TFK Nasjonalt Differanse Engelsk fellesfag studieførebuande eksamen 3,8 3,6 0,2 Engelsk fellesfag yrkesfaglig eksamen 2,5 2,8-0,3 Spansk 2 fellesfag eksamen 3,1 3,3-0,2 Tysk 2 fellesfag eksamen 3,4 3,3 0,1 Fransk 2 fellesfag eksamen 2,6 3,3-0,7 Matematikk 1P studieførebuande eksamen 2,2 2,5-0,3 Matematikk 1T studieførebuande eksamen 3,5 3,5 0 Matematikk 2P studieførebuande eksamen 2,7 2,7 0 Matematikk 2P-Y påbygg eksamen 2,2 2,4-0,2 Norsk hovudmål studieførebuande eksamen 3,3 3,4-0,1 Norsk hovudmål påbygg eksamen 2,7 2,7 0 Norsk sidemål studieførebuande eksamen 3,2 3,2 0 Norsk sidemål påbygg eksamen 2,9 2,7 0, Standpunktkarakterar Indikatoren viser gjennomsnittsresultat frå lokalgitt skriftleg eksamen. I karaktersetjinga blir det brukt ein skala frå 1 til 6, der 6 er beste karakter. For matematikk: P er nemninga på den varianten av matematikk som er praktisk retta. T er nemninga på den varianten av matematikk som er teoretisk retta. Side 14 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

15 Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 15 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

16 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Gjennomføringa blir godkjend med eit kompetansebevis og er grunnlaget for vidare studium eller inngang til arbeidslivet Gjennomføring Gjennomføringstall syner kor mange prosent av elevane på eit utdanningsprogram ved ein skole som har fullført og bestått alle fag i skoleåret for alle årskull. Vi har også tatt med kor stor prosentdel av elevane som har slutta i skoleåret. Dei andre elevane har anten ikkje bestått opplæringa, manglar fag, held på med opplæringa fortsatt, eller har opplæring etter alternativ plan. Karakterar frå ungdomsskolen: 40,5 Poeng fra Ungdomsskolen 40 39, , Nasj Gjennomsnittleg karakterpoengsum er karakterane frå ungdomsskolen som er med inn i vidaregåande opplæring. Det er regna eit snitt av ungdomskolekarakterane for heile utdanningsprogrammet (alle nivå) som var i opplæring i skoleåret. Illustrasjonane er henta frå Skoleporten Side 16 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

17 Figuren syner elevstatus fem år etter byrja vidaregåande opplæring i Telemark. For dei som starta i vidaregåande opplæring i 2008 er Telemarks tal slik samanlikna med Noreg totalt. Gjennomføringsutfordringar praktisk tilnærming I forskingsrapporten "Utdanning lønner seg" NIFU 1/14, der forskarane har analysert kompetanseoppnåing på fleire nivå, frå vidaregåande etter fem og etter ni år, og frå all utdanning ved 25 års alder, fann dei at dei unges bakgrunn, skole-engasjement og kunnskapsnivå ved starten av vidaregåande er viktig for oppnådd kompetanse. Rapporten seier følgande i vurderingskapittelet: "For det første fant vi at kunnskapene ved slutten av ungdomsskolen, målt med karakterer, har betydning for kompetanseoppnåelse fra videregående opplæring, men også fra all utdanning frem Side 17 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

18 til 25 års alder. Dette kunnskapsnivået som elevene har tilegnet seg i løpet av grunnskolen kan påvirkes gjennom målrettet og tidlig innsats, gjennom god undervisning og tilpasset opplæring. For det andre fant vi at skoleengasjement, målt med trivsel, atferd, egenvurdering, ambisjoner, motivasjon, innsats og fremmøte, har betydning for kompetanseoppnåelse både på videregående nivå og ved 25 års alder. Dette er interessant fordi det viser at forhold ved tida i videregående skole og elevenes opplevelse av dette, fortsatt har betydning for kompetanseoppnåelse når elevene er 25 år gamle. Det er også interessant fordi dette er forhold som kan påvirkes når elevene er i videregående. Vidaregåande skole har mulighet, gjennom det som skjer i klasserommene i relasjonen mellom lærer og elev, til å modifisere effekten av de unges bakgrunn ved å påvirke og utvikle deres kunnskaper og ferdigheter og deres skole-engasjement. Så selv om vi altså observerer sterke, vedvarende mekanismer og strukturer i utdanningssystemet som bidrar til å opprettholde ulikhet, kan dette påvirkes. Gjennom godt pedagogisk arbeid, tilpasset opplæring og tidlig innsats er det mulig å påvirke elevenes skole-engasjement og deres kunnskapsnivå (karakterer) ut av tiende klasse. Det er ingen naturlov at utdanningssystemet skal opprettholde eller forsterke ulikhet; det fins et handlingsrom og det er mulig for utdanningssystemet å bidra til å redusere ulikhet basert på sosiale forskjeller. Viktig i et slikt arbeid er å akseptere at det er Forskjell på folk (Markussen m.fl. 2006). Skal elever, som kommer til skolen svært ulike når det gjelder kunnskapsnivå og skole-engasjement, nå lengst mulig, kan de ikke behandles likt, de må behandles ulikt: «Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev» (Generell del av læreplanen: 2). Stikkordet er god tilpasset opplæring, i tråd med Opplæringslovas formulering: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten» ( 1-3). Tilpasset opplæring kan bl.a. handle om pedagogikk, om møtet mellom den enkelt elev og den enkelte lærer på læringsarenaen, det kan handle om organisering (f.eks. tilbud om praksisbrev eller lærekandidatordning), og det kan handle om tidsdifferensiering, om å la ulike elever bruke ulik lang tid på vidaregåande opplæring. Vi har også analysert overgang til arbeidsmarkedet for de som ikke har begynt i høyere utdanning, og har observert en meget tydelig bivariat sammenheng mellom oppnådd kompetanse og status i arbeidsmarkedet: jo høyere utdanningsnivå som er avsluttet, også på nivåer under fullført vidaregåande, jo større andel er sysselsatt, og jo lavere andel er utenfor i form av ledighet og mottak av offentlig støtte. Også i den multivariate analysen fant vi det samme; jo høyere kompetanse, jo større sannsynlighet for å være i jobb som 25-åring. Vi fant også at en rekke bakgrunnsvariabler hadde effekt på jobbsannsynligheten. Men når vi inkluderte tidligere erfaring med arbeidslivet i analysen, fant vi altså at erfaring med heltidsarbeid var det forhold som hadde størst betydning for om man var i arbeid som 25-åring eller ikke. Da ble effekten av de fleste andre forhold eliminert eller redusert, slik at det nå, i tillegg til variablene for erfaring med arbeidslivet, bare var kjønn, det å ikke ha bodd sammen men noen av foreldrene som 15-åring, samt det å ha dobbelkompetanse eller fagbrev, som hadde direkte betydning for om man var innenfor eller utenfor arbeidslivet.( ) Hovedkonklusjonen er derfor at det er viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig utdanning i vidaregåande opplæring, også når dette gjelder på nivåer under fullført og bestått. Vidaregåande opplæring må derfor, etter vår vurdering, ha som siktemål å holde på flest mulig elever og bringe flest mulig lengst mulig oppover i kompetansehierarkiet. Fullført Vg1 er bedre Side 18 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

19 enn grunnskole, Vg2 er bedre enn Vg1, studiekompetanse og yrkeskompetanse fra skole er bedre enn Vg2, og fagbrev og dobbelkompetanse er den sikreste veien inn i arbeidsmarkedet. Og har man fagbrev samtidig som man kommer seg tidlig i jobb, er man nesten sikret å være i fullt arbeid som 25-åring. ( ) I den siste stortingsmeldingen om grunnopplæringen fra tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen heter det «Fortsatt er det rundt 20 prosent av et elevkull som har svært lav sannsynlighet for å fullføre og bestå vidaregåande opplæring etter rettighetsperioden på fem år» (Meld. St. 20 ( ): 100). På grunnlag av egen tidligere forskning (Markussen m.fl. 2008) slutter vi oss til denne vurderingen. Men også for disse 20 prosent må altså målet være at de skal nå lengst mulig. For noen av dem er dette kanskje et fullført Vg1 eller Vg2, mens for andre igjen kan det være å oppnå planlagt grunnkompetanse gjennom praksisbrev- eller lærekandidatordningen. Uansett, vidaregåande opplæring bør holde på elevene lengst mulig for å gi dem høyest mulig kompetanse, både med sikte på en fremtidig plass i arbeidsmarkedet, men også for å ruste dem som mennesker og samfunnsdeltakere." Fråvær: Talet på fråværsdagar verkar sterkt inn på om elevane fullfører og består, og om dei oppnår gode resultat. Ofte er det ein samanheng mellom talet på fråværsdagar og gjennomsnittleg karakterpoengsum inn i vidaregåande Fagopplæring Sjå eig vedlegg: Kvalitetsmelding for fag- og yrkesopplæring i Telemark 2013 som er lagt ved denne saka. Side 19 av 29 Tilstandsrapport for VGO i Telemark for 2014

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Spørsmålsrunde

Spørsmålsrunde Spørsmålsrunde 02.11.16 Kvifor har ikkje Sogn og Fjordane søkbare tilbod for alternativ opplæring? I Norge har fellesskolen lange tradisjoner. Fellesskolen er gjennomsyret av prinsippene om inkludering,

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/1090-106 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik, Stig Aasland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Opplærings- og helseutvalet 03.12.2015

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Utviklingsplan

Utviklingsplan 1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring

Detaljer

TILTAK FOR Å BETRE KVALITETEN I OPPLÆRING I BEDRIFT

TILTAK FOR Å BETRE KVALITETEN I OPPLÆRING I BEDRIFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201202258-3 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 07.05.2013

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE

Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE Sentrale hensyn bak bestemmelsene (frå udir sin gjennomgang) Ivareta søkernes rettssikkerhet Likere praksis Hindre usaklig forskjellsbehandling Prioritet i inntaket

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus

Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus 1 Rett og plikt i alderen 6 15 år Retten slår inn når det er sannsynleggjort

Detaljer

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedlegg 1 Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Heimel: Fastsett av fylkestinget 14.10.2014, med heimel i forskrift til opplæringslova

Detaljer

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( )

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( ) Tiltaksplan 2017 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringa (2015-2019) Tett

Detaljer

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer:

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven og forskrift om endringer i forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskoleloven I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane

Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane 2012 2015 Fagopplæringsnemnda er fagopplæringa sitt utøvande faglege organ i fylket. Paragrafane 12-3 og 12-4 i opplæringslova omhandlar kva

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2014

Kvalitetsmelding for 2014 Kvalitetsmelding for 2014 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2014 er det som opplæringslova

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Minoritetsspråklege søkarar/ elevar

Minoritetsspråklege søkarar/ elevar -Ein tydeleg medspelar Minoritetsspråklege søkarar/ elevar Kari Volden, 19 oktober 2016 Kari Volden 2 Kari Volden 3 Søknadsfrist 6-8. Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til vidaregåande opplæring er

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor.

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor. Side 1 av 6 Opplæringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Bekka Skaasheim E-post: bekka.skaasheim@sfj.no Tlf.: 57 65 62 10 Vår ref. Sak nr.: 13/6104-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4160/14

Detaljer

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2015/2016

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2015/2016 Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Skuleåret 2015/2016 1 Innhald 1:Innleiing... 3 2.1 Den statlege ordninga - Kompetanse for kvalitet... 4 2.2 Etterutdanning:... 4 3:Vidareutdanning...

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Foto: Stina Glømmi/Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Formål... 3

Detaljer

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017 Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS Molde 2. februar 2017 Innleiing - Bakgrunn for fagdagen 10:00-11:00 - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang v/ Fylkesmannen i M &

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Nasjonal dugnad Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Vest-Telemark PPT IKS Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Besøksadresse:

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer