Arbeidstid og helse. Pål Molander Direktør, Prof., Dr.Scient. Karl Christian Nordby Avd.dir., Dr.Med. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Transkript

1 Arbeidstid og helse Pål Molander Direktør, Prof., Dr.Scient. Karl Christian Nordby Avd.dir., Dr.Med. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Presentasjon arbeidstidsutvalget

2 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Det nasjonale forskningsinstituttet på arbeidsmiljøområdet, underlagt Arbeidsog sosialdepartementet Faglig uavhengighet Ca. 120 ansatte, tverrfaglighet; Medisinere, naturvitere, samfunnsvitere, personell i støttefunksjoner Stort internasjonalt samarbeidsnettverk Faglig og startegisk støttespiller for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Fagråd bestående av arbeidslivets parter

3 Partsbalanse Arbeidsgiverorganisasjoner Arbeidsmiljømyndighetene Arbeidstakerorganisasjoner

4 Evaluering av medisinsk/helsefaglig/biologisk forskning NFR In a global context Norway is a very small country science-wise, with an overall publication share of 0.7% (all fields). However, in several health-related research subfields this proportion is significantly higher. For example, in the subfield occupational health the portion is twice as high STAMI får meget god individuell evaluering Occupational health (arbeidshelse) ble identifisert og trukket frem som et av de spesielt sterke forskningsfeltene i Norge Gode forskningsmiljøer, med STAMI som den desidert ledende aktøren Unik tilgang til arbeidslivet (trepartssamarbeidet) Unik motivasjon til å delta i og initiere forskning fra arbeidslivet (trepartssamarbeidet) Høy grad av offentlig finansiering av arbeidshelseforskning (trepartssamarbeidet)

5 Konvensjonell visdom: Arbeid gir god helse Westerlund et al, The Lancet, 2009 Men: Pensjonering kan bedre helsen hvis arbeidsmiljøet er dårlig

6 6 Kilde SSB AKU

7 Omfang, skiftordninger (SSB/AKU) Arbeidstidsordning/ kjønn Dagtid, menn 70,7% 69,5% Dagtid, kvinner 61,7% 63,9% Skift/turnus, menn 19,2% 21,0% Skift/turnus, kvinner 28,0% 27,9% *Utenom dagtid, menn 10,2% 9,5% *Utenom dagtid, kvinner 10,3% 8,3% *) regelmessig arbeidstid utenom kl 8-16 mandag-fredag (ikke tilfeldige variasjoner)

8 Prosentandel ansatte etter arbeidstidsordning og næring, 2013 Primærnæringer, industri og utvinning Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Skift/turnus Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Utenom dagtid, ikke skift/turnus Informasjon og kommunikasjon Finansiering, forsikr. og forr.messig tj.yt Dagtid Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kilde SSB AKU

9 Prosentandel ansatte etter arbeidstidsordning og næring, endring skiftandel, Primærnæringer, industri og utvinning Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner +5,6 Skift/turnus Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet -1,0 +1,0 Utenom dagtid, ikke skift/turnus Informasjon og kommunikasjon Finansiering, forsikr. og forr.messig tj.yt -2,6 +1,4 Dagtid Off.adm., forsvar, sosialforsikring -1,0 Undervisning Helse- og sosialtjenester +1,0 Personlig tjenesteyting -1,6 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kilde SSB AKU

10 Systematic critic reviews Cochrane-samarbeidet (helse) Tar utgangspunkt i et litteratursøk Gjennomfører dette på en systematisk, sporbar og etterprøvbar måte Identifiserer de vitenskapelige fagfellebedømte artiklene som er relevante for problemstillingen Gjennomfører en kvalitetsvurdering (rating) av de identifiserte artiklene iht. forhåndsdefinerte metodekrav Vurderer intern og ekstern validitet Eksluderer de artiklene som ikke møter kvalitetskravene Sammenskriving basert på de inkluderte artiklene Konklusjonene kun basert på kvalitesmessig gode studier

11 Jenny-Anne S, Lie m. fl. (2008, 2014) Kunnskapsgrunnlaget

12 STAMI-rapporter nr og nr Eksponeringsfaktorer Skiftarbeid Lange arbeidsdager Helserelaterte utfall Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet -ulykker Dødelighet Psykiske plager Hjerte- karsykdommer Diabetes Mage- og tarmplager Muskel- og skjelettplager Kreft Fertilitet, reproduksjon Litteraturen ble gjennomgått i 2 omganger for studier som hadde mål for sammenhengen mellom eksponering og utfall

13 Sortering og kvalitetsvurdering Søk i 5 databaser referanser ( ) 450 tilsynelatende relevante Inklusjons- Kriterier? Kvalitets- vurdering

14 Sortering og kvalitetsvurdering Søk i 5 databaser referanser ( ) 450 tilsynelatende relevante Inklusjons- Kriterier? 161 oppfyller kriteriene: Eksponering = skiftarbeid el lang arbeidstid Utfall = helse, sikkerhet el funksjon Statistisk analyse av sammenhengen Kvalitets- vurdering

15 Sortering og kvalitetsvurdering Søk i 5 databaser referanser ( ) 450 tilsynelatende relevante Inklusjons- Kriterier? 161 oppfyller kriteriene: Eksponering = skiftarbeid el lang arbeidstid Utfall = helse, sikkerhet el funksjon Statistisk analyse av sammenhengen Kvalitets- vurdering Metode (studiedesign) Svarprosent, feilkilder, tilfeldigheter,

16 Sortering og kvalitetsvurdering Søk i 5 databaser referanser ( ) 450 tilsynelatende relevante Inklusjons- Kriterier? 161 oppfyller kriteriene: Eksponering = skiftarbeid el lang arbeidstid Utfall = helse, sikkerhet el funksjon Statistisk analyse av sammenhengen Kvalitets- vurdering Metode (kohortstudie, tverrsnittsstudie) Svarprosent, feilkilder, tilfeldigheter, 99 artikler ble inkludert i rapporten

17 Hva viser forskningen om arbeidstid og helse? Kan vi stole på forskningsresultatene?

18 Vurdering av forskningsartiklene Hver artikkel ble vurdert av to forskere, uavhengig av hverandre. Antall forskningsartikler i perioden som ble identifisert i søk var ca Ca 450 ble igjen etter grovsortering og 161 artikler ble gjennomgått i detalj vedr: Bakgrunnsvariable Eksponering og utfall Analyser Konklusjon Kvalitet Vi endte opp med 99 artikler av høy nok kvalitet til at de ble tatt med i rapporten. Sammendragsartikler (n=23) ble omtalt dersom de var systematiske. Uenighet om vurdering av en artikkel ble diskutert blant en større del av gruppen (flere enn to forskere)

19 Fordeling av artikler på utfall, 2014-rapporten Utfall Antall vurderte artikler Inkluderte artikler Reviews Søvn- og søvnforstyrrelser, fatigue Funksjon Ulykker, sikkerhet Psykiske plager, utbrenthet, stress Hjerte- / karsykdommer, Diabetes, Metabolsk syndrom, overvekt Kreft Andre helseutfall (mage/tarm, muskel/skjelett, fertilitet /reproduksjon, annet) Funksjon i forbindelse med nye arbeidstidsbestemmelse for leger i USA, SUM

20 STAMI-rapporter nr og nr Metode: systematisk-kritisk litteraturgjennomgang med uavhengig scoring av fagfellebedømte vitenskapelige artikler Kontrollert eksperiment Kohortstudier Case-kontrollstudier Tverrsnittsstudier Caserapporter (ikke med) design

21 STAMI-rapporter nr og nr Metode: systematisk-kritisk litteraturgjennomgang med uavhengig scoring av fagfellebedømte vitenskapelige artikler Kontrollert eksperiment Kohortstudier Case-kontrollstudier Tverrsnittsstudier Caserapporter (ikke med) design utvalg variabler statistikk og -styrke skåre

22 STAMI-rapporter nr og nr Metoder: litteraturgjennomgang med uavhengig scoring av fagfellebedømte vitenskapelige artikler Kontrollert (naturlig eller kunstig) eksperiment: prinsippet er å variere kun en faktor gir kontroll over øvrige faktorer kun korttidseffekter kan studeres, inklusive mekanismer og fysiologiske responser Kohortstudier: følger en gruppe over tid, registrerer eksponering under oppfølgingstiden og utfall ved slutten av oppfølgingstiden. Case-kontrollstudier: identifiserer de som er blitt syke i en populasjon, undersøker om de som er blitt syke har større odds for å ha vært eksponert enn det populasjonen har, gir mål på sammenheng eksponering-sykdom Tverrsnittsstudier: studerer et utvalg ved et gitt tidspunkt. Sammenholder eksponering og utfall. Seleksjon og manglende tidsaspekt gjør at generaliserbarheten blir dårlig og studiene gir tolkningsvansker (omvendt kausalitet)

23 STAMI-rapporter nr og nr Tolkning: Positive studier, non-positive studier, negative studier Positive studier indikerer sammenheng dersom ikke skjevheter eller konfundering kan forklare (hele) den observerte effekten (størrelsen på sammenhengen kan være uttynnet av samme grunner som nedenfor) Non-positive studier: Muligheter vedr sann sammenheng: Det er ingen sann sammenheng Det er en sann sammenheng, men studien er for liten til å vise denne Det er en sann sammenheng, men eksponeringsmålene er ikke gode nok Det er en sann sammenheng, men utfallsmålene er ikke gode nok De to siste punktene: gir underestimering (uttynning) av den observerte sammenheng, evt helt ned til null effekt. De fleste observasjonelle studier som ikke finner effekt må tolkes som non-positive Konfundering: observert sammenheng mellom bruk av leppestift og forekomst av brystkreft er ikke kausal, men sees fordi kvinner er i flertall både for eksponering og utfall Konfundering fører til for høye eller for lave anslag på observert effekt

24 Mer om krav til tolkning av en studie som ekte negativ Negative studier forutsetter at man har en tilstrekkelig stor studie, gode eksponeringsmål og gode mål på (det sanne) utfallet. Slike studier er sjeldne blant observasjonelle studier, men har en stor betydning for å avkrefte sammenhenger mellom eksponering og utfall Studier planlegges gjerne for å finne positive effekter (altså risikoøkning) og ekte negative studier blir derfor sjeldne En spesiell situasjon er studier som viser terskeleffekter for eksponering dvs opp til en viss eksponering er det ikke observerbare effekter siden studier ofte blir planlagt for å ha Styrke til å vise en gitt overrisiko med en gitt statistisk sannsynlighet, blir dette aspektet ofte ikke tillagt nok vekt ved planlegging av studier.

25 Eksempel: er arbeidstiden i timer et godt nok eksponeringsmål i studiene som foreligger? Arbeidstid utover 8 timer viser en økt risiko på rundt 50 prosent og over 12 timer på rundt 100 prosent for ulik typer ulykker, med en kumulativ effekt med økende lengde av arbeidsdagen. Studiene har ofte en god beskrivelse av arbeidsdagens lengde, men få studier har detaljinformasjon om hva man gjør i arbeidstiden. Hvis manglende hvile er en viktig mekanisme, burde eksponeringsmålet ta hensyn til hvile i arbeidstiden. Hvis stress og fysisk utmattelse er viktig, burde eksponeringsmålet ta hensyn til faktorer som stresser og utmatter. Hvis balansen krav/kontroll er viktig, trengs informasjon om denne dimensjonen. Arbeidstiden kan derfor være et unøyaktig mål for eksponering, siden eksponeringen omfatter mer enn tid.

26 Natt- og skiftarbeid STAMI rapport 2008 STAMI rapport 2014 Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet -ulykker Psykiske plager Hjertekarsykdommer Diabetes. Metabolsk syndrom Kreft Muskel- og skjelettplager, Mage- og tarm Fertilitet, reproduksjon Veldokumentert sammenheng, betydelig effekt Veldokumentert. Betydelig nedsatt funksjon v nattarbeid Veldokumentert. Betydelig økt ulykkesrisk ved nattarbeid Veldokumentert moderat eff. ubehag/ plager. Studier av psyk diagn. Veldokumentert. Økt risiko for hjerteog karsykdommer. Begrenset dok. Trolig økt risiko for diabetes ved nattarbeid. Begrenset dokumentasjon for brystkreft, lite for andre kreftformer. Økt risiko for brystkreft Begrenset dok. for subjektive muskelog skjelett-plager ved natt og skift. Trolig økt risiko for enkelte mage- og tarmplager ved nattarbeid. Begrenset dok. Moderat økt risk for spontanabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet Mange påfølgende nattskift,og tidlig start på morgenskiftet,øker søvnprobl. Arbeidsoppg m/oppmerksomhetkrav om natten er utsatt for feilhandlinger. Økt risiko for ulykker og skader ved nattskift Få nye artikler. Liten innflytelse over egen arbeidstid ser ut til å redusere psy. helse. Sammenheng mellom skift-/nattarbeid og økt risiko for disse sykdommene, sterkest i kombinasjon med usunn livsstil. Begrenset dok. for de fleste kreftformer. Flere års arbeid med mange påflg. nattskift ser ut til å øke risikoen for brystkreft. Ikke ytterligere dokumentasjon Få nye art. Indikasjoner på lav fødselsvekt ved lange arbeidsdager og blant skiftarbeidere.

27 Lang arbeidstid STAMI rapport 2008 STAMI rapport 2014 Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet -ulykker Dødelighet Psykiske plager Hjerte- karsykdommer Diabetes. Metabolsk syndrom Mange studier. Ikke entydig effekt. Lange nattskift uheldig Relativt veldokumentert. Gradvis redusert effekt ved lange økter Veldokumentert. Gradvis økt ulykkesrisk ved lange økter Lite dokumentasjon. Ingen klar sammenheng. Veldokumentert, men moderat eff. vedr ubehag/plager. Mangler studier av psyk diagn. Dokument begrenset. Noe økt risiko ved lange arbeidsøkter. Lite dokumentasjon og ingen klar sammenheng angående diabetes Veldokumentert. Lange skift kombinert med natt uheldig. Nedsatt kognitiv funksjon og motorikk. Oppgaver som krever stor oppmerksomhet bør ikke legges til lange skift. Større risiko for ulykker ved arbeidsdager > 10 timer. Økt dødelighet av hjerte- og karsykdom, særlig blant de med dårlig fysisk form. Risikoen for depressive symptomer øker ved lange arbeidsdager, og forsterkes hvis det ofte jobbes lange uker. Jevnlig bruk av overtid øker risikoen for hjerte-karsykdom. Dårlig fysisk form forsterker risikoen. Ikke ytterligere dokumentasjon Kreft Manglende dokumentasjon Ikke ytterligere dokumentasjon Muskel- og skjelettplager, Mage- og tarm Begrenset dok. Noe økt risiko for subjektive muskel- og skjelettplager. Ikke ytterligere dokumentasjon Fertilitet, reproduksjon Manglende dokumentasjon Lite dok. Økt risiko for lav fødselsvekt ved arbeidstid > 40 timer/uke. 27

28 Søvnforstyrrelser er vanligste konsekvens av skiftarbeid og trolig en hovedmekanisme for risikoøkning knyttet til helseutfall og ulykker Søvnmangel og -kvalitetsendring fører til en rekke fysiologiske responser: omstilling av de biologiske klokkene, stressresponser, hormonelle forandringer av betydning for utvikling av helseplager, og til økt ulykkesrisiko

29 Nye resultater angående nattskift Lavere funksjon om natten, spesielt mht oppgaver som er kompliserte eller krever stor nøyaktighet Flere påfølgende nattskift ser ut til å gi bedre funksjon enn én eller to påfølgende netter Det første av flere påfølgende nattskift en spesiell utfordring, hvis ikke dagsøvn tas ut på forhånd Mange påfølgende nattskift over lang tid, kan bety økt risiko for brystkreft

30 Etter STAMI-rapport nr : Langtidsvirkning på kognitiv funksjon av skiftarbeid, virkningen holdt seg v/ 5-års oppfølging, men var opphevet ved 10-årsoppfølgingen hos de som gikk ut av skiftarbeid 5-10 år tidligere. (Marquié, longitudinal) Forandring fra dagaarbeid til skiftarb økte ulykkesrisiko med faktor på HR=2.6, motsatt skifte: HR=2.3 (fortløpende i skift (HR=1.9) sml stadig dagjobb HR=1) (Wong, 2014 longitudinal) Virkningsfulle intervensjoner mot nattskift-effekter. Hurtig foroverroterende nattskift (bedret søvnkvalitet/kvant, BT og kolesterol), lysbehandling (10 min-6 t) evt med solbriller hjem (bedret søvn, melatonin, kortisol og kroppstemp), helsefremmende programmer for fysisk aktivitet og sunn diett (bedret søvn, kolesterol, BT, kroppstemperaturfunksjon, alkoholrisk). Sovetabletter hadde mer varierende effekt. (Neil, 2014 review av 44 publiserte artikler) Metaanalyse av publiserte og upubliserte studier: Tretti % økt risiko for diabetes ved lange arbeidsdager i lav sosioøkonomisk gruppe, ingen økning i høy sosioøkonomisk gruppe (Kivimäki 2014 review)

31 VG forrige uke oktober 2013

32 Etter STAMI-rapport nr Legers arbeidstid og helse/ulykker. 11 gode av totalt 110 identifiserte fulltekstartikler ble inkludert, en ble publisert 1997, resten Det ble funnet en oppsummert sammenheng mellom lange arbeidsøkter og stikkskader, samt veitrafikkulykker hjem fra arbeid, både for lange enkeltvakter og for lange arbeidsuker. Det ble funnet usikre sammenhenger mellom lange arbeidstider og generell helse og humørforstyrrelser. Forff. konkluderer med en generell økt risiko for ulykkesrelaterte feilhandlinger dersom man øker arbeidstiden for leger fra dagens situasjon. Fordelen av ensartethet når det gjelder bakgrunnsvariabler gjør denne oppsummeringen spesielt interessant. (Rodriguez-Jareno, 2014 systematisk review)

33

34 Risikofaktorer ved skift- og nattarbeid Risikoøkning knyttet til: Mange påfølgende skift Mange påfølgende nattskift Få hviletimer mellom skift Skiftrotasjon mot klokka Lange arbeidsøkter Mange timer pr. uke

35 Risikofaktorer ved skift- og nattarbeid Risikoøkning knyttet til: Mange påfølgende skift Mange påfølgende nattskift Få hviletimer mellom skift Skiftrotasjon mot klokka Lange arbeidsøkter Mange timer pr. uke Tilleggsbelastninger/-risiko Lav innflytelse på arbeidstid Hyppighet av lange dager Kompliserte oppgaver Sikkerhetskritiske oppgaver Tungt fysisk arbeid Døgnpreferanse (A-men.) Alder?

36 Behov for mer forskning på: Eksponering: Lange arbeidstider/komprimert arbeidstid Bedre eksponeringsmål (ikke bare arbeidstiden, men de belastninger og restitueringshendelsene som skjer under arbeidstiden som studeres) Utfall: Kreft: bedre mål for eksponering (nattarbeid) Sikkerhet: redusere underrapportering Hjerte-karsykdommer Design: Flere oppfølgningsstudier. Studier som er egnet til å finne terskeleffekter Gjelder studier av de fleste utfall

37 Mestringsstrategier for skiftarbeid Trening Sunt kosthold Tette familie- og sosiale bånd En positiv holdning til jobben Beskyttelse mot dagslys om morgenen Mørkt soverom om dagen En lur før nattskift Egenkontroll over arbeidstid og -innhold

38 Konklusjon Det er godt dokumenterte sammenhenger mellom nattarbeid/skiftarbeid, lange arbeidsøkter og helseutfall, redusert kognitiv funksjon og økt potensial for skader/ulykker Arbeidsinnhold (eksponeringer utover det å jobbe på nettene/lange arbeidsdager i seg selv) har selvsagt betydning for risiko Hvis man ønsker å ta økt risiko må man vurdere arbeidets organisering/tilrettelegging nøye for å evt. å kunne oppveie noe for det økte risikopotensialet