PROSJEKT: Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Rapport fra prosjektgruppa

Transkript

1 PROSJEKT: Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring Rapport fra prosjektgruppa

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning s Informasjon om prosjektet s Sammendrag s Definisjoner, presiseringer og sammendrag s Tilpasset opplæring i form av systemtiltak samt kompetansekartlegging og spesialpedagogisk praksis s Rapport fra arbeidsgruppe systemtiltak s Prosjektgruppas kommentarer og anbefalinger s IKT ved skolene i Ski s Prosjektgruppas kommentarer og anbefalinger s Prosjektgruppas beskrivelse av kompensatoriske tiltak i grunnskolen s Ressurskoordinator og ressursteam s Informasjonsmateriell til foreldre om samarbeid skole - PPT s Konkrete tiltak med tanke på å involvere foreldre i barnets opplæring s Årshjul for grunnskolen s Utviklingsområder s Rapport fra arbeidsgruppe 2: System for tilsyn, vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen s Prosjektgruppas kommentarer og anbefalinger s Prosjektgruppas forslag til nøkkel for fordeling av spesialundervisningsressursen s Sluttkommentar s. 29 VEDLEGG 1. Spørreskjema, kompetansekartlegging m.v. Vedlegg fra arbeidsgruppe systemtiltak: 1. Plan for systemtiltak ved skolen 2. Informasjon/vurdering av systemtiltak 3. Vurdering av praktisk trivselstiltak, u.trinn 4. Intervjuskjema for trivsel og motivasjon, u.trinn 5. Leselogg 6. Stillingsinstruks leseveiledere (Bøleråsen skole) 7. Forslag til strategiplan på kartlegging og systemtiltak i lese- og skriveopplæringen 8. Forslag til gode systemtiltak fra Elevbedrifter for mellomtrinnet 10. Forslag til systemtiltak for ungdomstrinnet 2. Eksempel på organisering av systemtiltak og spesialundervisning på u.trinnet 3. Vedlegg fra arbeidsgruppe 2

3 INNLEDNING Kommunalsjef for Oppvekst opprettet i mars 2009 et prosjekt som fikk navnet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Antall elever med behov for spesialundervisning steg fra ca. 3 % i 2001 til ca. 8 % per mars Økningen i behovet for spesialundervisning er et landsomfattende fenomen, og årsakene er nok sammensatte. Det antas at en hovedårsak er ressursknapphet som slår ulikt ut i de forskjellige kommunene; avhengig av økonomisk prioritering. Hovedmålet med prosjektet var å gjøre Ski-skolen bedre i stand til å favne flest mulig elever innenfor et tilpasset opplæringstilbud og dermed redusere behovet for spesialundervisning. Det ble etablert en prosjektgruppe som rapporterte til rådmannens ledergruppe - som også var styringsgruppen - med kommunalsjef for oppvekst som kontaktperson. Fristen for prosjektrapport ble satt til Mandat a) Vurdere mandatforslaget og komme med forslag til endringer og / eller presiseringer, samt lage spesifisert milepælsplan, med tidspunkt for rapportering underveis til Skoleutviklingsgruppa og LM-O samt rapportpunkter til styringsgruppa. b) Innhente og bearbeide relevante data om tilpasset opplæring, systemtiltak og spesialpedagogisk praksis på den enkelte skole i Ski. c) Identifisere og anbefale tiltak for å bedre opplæringstilbudet innenfor nåværende ressursramme, herunder: - Utarbeide informasjonsmateriell til alle i Ski-skolen om prosjektet. - Definere tilpasset opplæring og spesialundervisning. - Definere og anbefale systemtiltak i en tiltakspakke samt anbefale hvordan systemtiltak og spesialundervisning skal organiseres. - Definere andre kompenserende tiltak. - Definere koordinator for spesialpedagogikks rolle og spes.ped.teamets rolle ( ressursteam ). - Utarbeide informasjonsmateriell til foreldre om samarbeid skole PPT - Utarbeide konkrete tiltak med tanke på å involvere foreldre i barnets opplæring - Vurdere nåværende årshjul og samhandling mellom PPT og skolene. - Definere utviklingsområder. d) Anbefale hvordan de sentrale elementene i prosjektet med endringer, maler, skjemaer mv. skal innarbeides i System for tilsyn, vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen, samt anbefale hvordan dette systemet kan driftes, vedlikeholdes og utvikles. e) Lage forslag til endret nøkkel for fordeling av spesialundervisningsressursen. Prosjektleder: Gunnar Kvikne Prosjektdeltakere: PPT-leder Arnfinn Almås Rektorer fra barnetrinnet: Terje Gulliksen og Anne Melsom Rektor fra 1-10 skole: Marit Rismyhr Rektor fra ungdomstrinnet: Stein Kjelland Olsen Ansatterepresentant utpekt av TMU: Bodil Kirkerød Arbeidsgrupper: Etablere arbeidsgrupper etter behov ut ifra konkret bestilling fra prosjektleder. Eksempel på oppgaver for slike arbeidsgrupper kan være å:

4 Utarbeide oversikt over hvordan spesialundervisning og tilbud til gråsoneelever organiseres på den enkelte skole i Ski og oversikt over den spesialpedagogiske kompetansen på den enkelte skole Utarbeide informasjonsmateriell om samarbeid hjem - skole - PPT - barnevern - andre Utarbeide oversikt over lovpålagte tilretteleggingstiltak elever har rett til i grunnskolen Utarbeide oversikt over hva som finnes av egnet læremateriell og pedagogisk programvare og anbefale hva som en felles programpakke, som stilles til skolenes disposisjon, bør inneholde. Arbeidsgrupper/delprosjekter Prosjektleder opprettet to arbeidsgrupper: Mandat: ARBEIDSGRUPPE SYSTEMTILTAK anbefale konkrete systemtiltak i en tiltakspakke fra trinn (innenfor rammen til tidligere prosjektarbeid omkring systemtiltak) utarbeide anbefaling omkring hvordan systemtiltak skal organiseres utarbeide en oversikt over hva som finnes av egnet læremateriell og pedagogisk programvare og anbefale frikjøp av en Ski-pakke Leder: Britt Dahl, PPT Medlemmer: Ann Kristin Nybø, PPT og spes.ped. koordinatorene ved skolene i Ski Mandat: ARBEIDSGRUPPE 2 anbefale hvordan de sentrale elementene i prosjektet med endringer, maler, skjemaer mv. skal innarbeides i System for tilsyn, vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen anbefale hvordan dette systemet kan driftes, vedlikeholdes og utvikles Leder: Trine Rolstad Medlemmer: Kjell Martin Apalnes - Haugjordet ungdomsskole Nina Sandnes Ski skole Rune Solberg Bøleråsen skole Arbeidsgruppene leverte sine rapporter med anbefalinger rundt årsskiftet 2009/2010. INFORMASJON OM PROSJEKTET Prosjektet ble gjort kjent i Ski-skolen ved informasjon til rektorgruppa, i møte med skolenes spes.ped. koordinatorer (ressurskoordinatorer) og på et seminar på Sørmarka, der nøkkelpersoner fra alle skoler, plangruppene inkludert, ble orientert om prosjektet og mandatet. Prosjektleder har i tillegg informert KFAU om prosjektet.

5 SAMMENDRAG Mandatet har et hovedmål, mange delmål og bestillinger. Prosjektgruppa har derfor stort sett valgt å bearbeide og gi sine anbefalinger i samme rekkefølge som i oppsettet i mandatet. For å sikre felles forståelse for hva vesentlige begreper som er brukt i rapporten innebærer, har prosjektgruppa valgt å innlede med definisjoner av henholdsvis spesialundervisning, tilpasset opplæring og systemtiltak. Med de forbehold som framkommer i rapporten, anbefaler prosjektgruppa at elever med leseskrivevansker som hovedvanske eller tilleggsvanske, tilkjennes spesialundervisning i form av systemtiltak. Dette kan innføres umiddelbart. På sikt tenker man at elever med denne typen vansker skal få hjelp i form av ordinære undervisningstiltak som inkluderer tilpasset opplæring. Prosjektgruppa anbefaler videre at ovenstående ordning prøves ut i matematikk og engelsk ved en eller flere skoler for elever der PPT i sin sakkyndige vurdering har konkludert med behov for lite omfang. Forsøk finansieres av midler fra reservepotten. Prosjektgruppa anbefaler at kjøpes kommunelisenser for en Ski- pakke med egnet programvare for tilpasset opplæring / spesialundervisning. Grunninvesteringen ved et frikjøp for alle skolene foreslås dekket av midler avsatt til spesialundervisning, da godt verktøy i form av egnet IKTprogramvare er en av forutsetningene for å kunne gjennomføre effektive spesialpedagogiske tiltak. Prosjektgruppa vurderer at egnet programvare i kjernefagene også vil være gode kompenserende tiltak for elever i gråsonen. Prosjektgruppa foreslår at det opprettes en arbeidsgruppe som får som mandat å skreddersy foreslåtte systemtiltak i kjernefagene og for elever med samspillvansker. Det foreslås at systemtiltakene med skreddersøm legges inn i en skoleportal som opprettes sentralt. Aktuelle tiltak som det i løpet av 1-2 år vurderes å være mulig å få i havn vil være; lesekurs basert på Helhetslesing som er utarbeidet av Bredtvet kompetansenter språkverksted basert på metodikk utarbeidet av Bredtvet kompetansesenter mestringsgrupper (sosial ferdighetstrening) basert på blant annet PALS-metodikk. PPT vil her være en viktig støttespiller for tiltak i skolene. Systemtiltak i kjernefagene matematikk og engelsk samt systemtiltak av praktisk/trivselsfremmende art. Det vises her til anbefalte tiltak i rapporten fra arbeidsgruppa. Se vedlegg. I tillegg anbefales det at det opprettes en arbeidsgruppe som utarbeider / opparbeider en skoleportal for Ski-skolen.

6 DEFINISJONER, PRESISERINGER OG KOMMENTARER Definisjon, spesialundervisning: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. (Opplæringsloven, 5-1, 1. ledd) Presisering: I opplæringslovens 5-1, 2. ledd presiseres følgende vedrørende spesialundervisning: I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Kommentar: Elevens rett etter 5-1 første ledd er en individuell rettighet. Dette innebærer at dersom eleven oppfyller vilkårene for rett til spesialundervisning, har eleven krav på slik opplæring. Skoleeier kan ikke ut fra økonomiske hensyn avvise eller begrense denne retten. Elever med rett til spesialundervisning, skal ha et forsvarlig opplæringstilbud ( 5-1, andre ledd). Et viktig prinsipp i forbindelse med spesialundervisning er likeverdsprinsippet som innebærer at elever med rett til spesialundervisning, skal gis et tilbud som gir dem et opplæringstilbud som er likeverdig med det tilbudet andre elever får. Rektor har ansvar for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Elevens rett til spesialundervisning innebærer likevel ikke plikt til å motta et slikt tilbud. Definisjon, tilpasset opplæring: Begrepet tilpasset opplæring er ikke konkret definert i lovverket, men retten til tilpasset opplæring er hjemlet i 1-3, 1. ledd, som sier: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Presisering: Fagdepartementet sier blant annet dette om tilpasset opplæring: Departementet legger til grunn at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og skal være et gjennomgående prinsipp for alle elever i hele grunnopplæringen. Tilpasset opplæring er ikke en individuell rett som fordrer enkeltvedtak. Kommentar: En viktig forutsetning for likeverdsprinsippet og inkluderende opplæring er prinsippet om tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Kjernen i prinsippet er at opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte eleven og tilrettelegges på en slik måte at eleven får et forsvarlig læringsutbytte. Stortinget har sett det så avgjørende for elevenes læringsutbytte med tilpasset opplæring og tidlig innsats, at følgende avsnitt i 1-3 ble føyd til den : På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Definisjon, systemtiltak: Systemtiltak er ikke hjemlet i opplæringsloven, men er en konkretisering av tilpasset opplæring utarbeidet i Ski kommune. Ressurser til systemtiltak er øremerkede midler til tilpasset opplæring. Skolene skal innrapportere systemtiltak for kommende skoleår til skoleeier,

7 skolefaglig ansvarlig og PPT. Alle systemtiltak skal ha en definert målgruppe og en konkret målsetning. Systemtiltak organiseres fleksibelt og vanligvis over perioder med kartlegging av eleven i forkant og etterkant av tiltaket. Vanlige systemtiltak er målerettede kurs i norsk og matematikk; lesekurs og matematikk-kurs. Det kan også være tiltak innenfor det sosialpedagogiske området som turgruppe, elevbedrift, musikkgruppe e.l. Etter regelmessig kartlegging jf. kommunal standard for kartlegging vil elever få tilbud om systemtiltak som et konkret tilpasset opplæringstiltak jf. Opplæringslova 1-3. Foresatte kan reservere seg mot systemtiltak, men dette vil skolene ha dokumentert og dokumentasjonen legges på elevens mappe. Systemtiltak er på mange måter et forebyggende tiltak, men kan også benyttes til elever som har spesialundervisning. I og med at PPT kjenner til skolens systemtiltak, kan elever som blir utredet og vurdert av PPT bli vurdert å ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet på gitte systemtiltak. Dette på grunn av at retten til spesialundervisning er relativ. Dersom skolen har gode systemtiltak (en god verktøykasse) vil det være mindre behov for spesialundervisning; eksempelvis i forhold til norsk og matematikk.

8 TILPASSET OPPLÆRING I FORM AV SYSTEMTILTAK SAMT KOMPETANSEKARTLEGGING OG SPESIALPEDAGOGISK PRAKSIS Prosjektgruppa gjennomførte høsten 2009 en kompetansekartlegging m.v. i forhold til tilpasset opplæring og spesialundervisning i grunnskolen. Spørreskjemaet følger som vedlegg til rapporten (Vedlegg 1). Etter å ha analysert innkomne resultater, ble det trukket noen hovedkonklusjoner: Antall spesialpedagoger varierer sterkt mellom skolene. Det er ikke samsvar med antall spesialpedagoger og behovet for spesialundervisning ved enkelte skoler. Dette gjelder både for barne- og ungdomstrinnet og innebærer at det ved flere skoler i stor grad gis spesialundervisning av faglærere/allmennlærere. Antall leseveiledere har vist en gledelig økning. 8 skoler har leseveiledere eller lærere som er i etterutdanning for å få formell kompetanse på dette feltet. Dette burde borge for en kvalitativ hevning av leseopplæringen på alle trinn. Svært få lærere ønsker å jobbe mer med spesialundervisning/tilpasset opplæring. Dette er bekymringsfullt og viser antakelig at spesialundervisning er lite attraktivt og har lav status blant lærerne. Samme trend vises ved at bare halvparten av skolene har et robust ressursteam. Fem skoler opplyste at en eller ingen ønsker å delta i ressursteamet! Dette er betenkelig, og det må arbeides bevisst for å gjøre ressursteamet mer attraktivt å delta i, samt heve ressursteamets status. Prosjektgruppas anbefalinger i forbindelse med ovenstående funn, framkommer under avsnittet Rapport fra arbeidsgruppe systemtiltak. Ski-skolen har i en årrekke hatt systemtiltak som et viktig element i arbeidet med å gi best mulig tilpasset opplæring. Skolenes systemtiltak for påfølgende skoleår sendes skoleeier og PPT og blir underlagt en kvalitativ vurdering. Alle skolene vurderes å ha hensiktsmessige og effektive kursrekker i kjernefag og av sosialpedagogisk karakter, som fremmer læringsutbyttet for elever i gråsonen og for elever som strever med sosial tilpasning. Samtidig har PPT til enhver tid oversikt over skolenes kurstilbud og kan veilede i forhold til disse. Prosjektgruppa ser det likevel som ønskelig at systemtiltak som har vist seg særlig læringsfremmende, blir ytterligere foredlet, og på sikt inngår i en kommunal minstestandard. Dette vil være en helt vesentlig forutsetning for at en del eller hele det spesialpedagogiske tilbudet for elever med lite behov kan erstattes med systemtiltak. Det må likevel gis rom for egne tiltak ut over en kommunal pakkeløsning, da skolene har ulike rammeforutsetninger og til dels ulike utfordringer. Som tidligere nevnt, må relativt mye av spesialundervisningen utføres av allmennlærere/faglærere. For de skolene som har størst misforhold mellom spesialpedagogisk kompetanse og reelt behov, må det være en klar målsetting å prioritere rekruttering av spesialpedagoger. Store skoler kan få logistikkproblemer i forhold til timeplanlegging, og det kan gi negative utslag for spesialundervisningen. Dersom skolene sliter med rekruttering av nye lærere, er første prioritet for rektor å sørge for at alle klasser/grupper får kontaktlærer. Dette kan i verste fall medføre at time- planlegging av spesialundervisningen kommer i annen rekke, og at spesialundervisningen blir en slags salderingspost og lite helhetlig organisert. Prosjektgruppas anbefalinger om hvordan systemtiltak og spesialundervisning bør organiseres, framkommer under avsnittet Rapport fra arbeidsgruppe systemtiltak.

9 RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SYSTEMTILTAK Prosjektgruppa har valgt å gjengi hele rapporten, da arbeidsgruppas anbefalinger fullt ut støttes av prosjektgruppa. Kommentarer og anbefalinger fra prosjektgruppa framkommer som avslutning av del 1 og del 2. Arbeidsgruppa har bestått av: Sissel Andersen (spes.ped.koordinator Siggerud skole) Maj-Brit Andreassen (spes.ped.koordinator Langhus skole) Vera Grønneberg (spes.ped.koordinator Bøleråsen skole) Vigdis Halvorsen (spes.ped.koordinator Finstad skole) Elisabeth Korslund (spes.ped.koordinator Haugjordet ungdomsskole) Kirsten Nysæther (spes.ped.koordinator Kråkstad skole) Halvor Røysland (spes.ped.koordinator Ski skole) Brit Skjerdingstad (spes.ped.koordinator Ski ungdomsskole) Randi Ystmark (spes.ped.koordinator Hebekk skole) Anne Kristin Nybø (logoped) Britt Dahl (pp-rådgiver og leder for arbeidsgruppen) Rapporten fra arbeidsgruppen er to-delt: Del l omhandler systemtiltak og del 2 omhandler IKT DEL 1 SYSTEMTILTAK Utgangspunkt for arbeidet med systemtiltak Lovverk: Opplæringslova 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats (trinn 1-4: særlig høy lærertetthet og særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning) Midtlyngutvalget: Prosedyre for bedre oppfølging og tidlig innsats. Utgangspunkt: Eleven har ikke forventet eller ønsket læringsutvikling Vurdering: Basert på faglig skjønn og/eller formaliserte kartlegginger Tilpasninger: Tettere oppfølging, differensiering av tempo og nivå, bruk av andre læringsarenaer/læringsmetoder/læringsmidler Forutsetninger:Informasjon til foresatte og tett samarbeid skole/hjem Dokumentasjon: Mål, tilpasninger og mål for evaluering beskrives i læringsboka Arbeidsgruppe systemtiltak 2007 Definisjon på systemtiltak: Hovedmålsetting og en målgruppe Konkret, tydelig oppstart og avslutning Dokumentasjonskrav kartlegging i forkant og evaluering i etterkant Systemtiltak er ikke generell styrking på trinn Oppsummering av situasjonen på skolene nå. Skjematisk oversikt tilsendt gruppeleder oktober 2009 : 1. Systemtiltak de fleste skolene har: Jul første trinn sommerferie andre trinn Lesekurs på alle/de fleste trinn Matematikkurs på de fleste trinn 2. Systemtiltak mange skoler har: Leseveileder (som oftest også gjennomfører lesekurs og jul til sommerferie ) A(rbeids)plan gruppe Sos.ped gruppe/uteskole/deling i smågrupper for tettere oppfølging (organisering og innhold kan være litt avhengig av kompetanse på den enkelte skole) Leksehjelp (varierer om dette regnes inn blant systemtiltakene)

10 3. Systemtiltak spesialtilpasset enkeltskole(r) Gymgruppe ekstra trening for gymvegrere Bandgruppe Engelskkurs/praktisk engelsk på verksted (engelsk fordypning) Datakurs (for elever som får egen PC fra NAV) Krisepott De fleste skolene har systematisk kartlegging i forkant og etterkant på systemtiltakene i gruppe 1, og de har i varierende grad skriftlige planer med læringsmål, metoder og bruk av IKT. Flertallet har også en eller annen form for skriftlig rapportering etter kursene i gruppe 1. I forhold til systemtiltakene i gruppe 2 og 3 rapporteres mindre fast struktur og større grad av tilpasninger til de enkelte elevenes behov kombinert med noen faste mål og rammer for tiltakene. Rapportering på organisering viser to klare tendenser: Vertikal modell: Systemressurs legges til noen få lærere med spes.ped.kompetanse (og noen med leseveilederkompetanse) som dekker mesteparten av systemtiltakene på skolen. Lærerne jobber i tett team med organisering, mål, metoder, kartlegging og rapportering på systemtiltakene. Horisontal modell: Systemressurs legges ut på hver klasse/trinn/base, og klassen/trinnet/basen har ansvar for å organisere systemtiltak for sine elever. På noen skoler har de samme krav til kartlegging, skriftlige planer og rapportering fra trinn/base, andre skoler overlater mer til det enkelte trinn. Denne organiseringen sprer systemtiltakene på mange lærere og det blir vanskeligere med tett samarbeid mellom lærere som har systemtiltak. Kan gi store variasjoner fra klasse til klasse/trinn til trinn/base til base. Noen skoler har en kombinasjon av disse modellene: de fleste timene lagt til to-tre lærere, men noen lagt ut på trinn. Lettere å få til samarbeid og standardisering her. En skole har tidligere hatt den vertikale modellen med få lærere, men har i år den horisontale modellen. De ønsker å gå tilbake til den vertikale modellen med få lærere i tett team neste skoleår, mener dette fungerte bedre i forhold til systematikk og felles standarder. Forutsetninger for gode systemtiltak. Skolenes svar på en kort spørreundersøkelse kan oppsummeres slik: Skolene må ha ressurser til å gjennomføre tiltakene Tiltakene legges til få lærere med høy kompetanse Tiltakene må ha klare mål Tiltakene må ha god organisering Tiltakene må ha konkrete og oversiktlige planer og det må foreligge gode maler for informasjon og tilbakemelding Godt samarbeid mellom systemtiltakslærer(e), kontaktlærer, elev og foresatte God oppfølging av elevene inne i klassen i kursperioden og i etterkant Skolen bør ha noen tiltak av praktisk karakter Organisering av systemtiltak på skolene. Oppsummering av drøfting i gruppen. Barneskolene er mest positive til den vertikale modellen der få lærere med kompetanse tar ansvar for planlegging, gjennomføring og veiledning i forhold til systemtiltak. Systemtiltakene legges opp og gjennomføres i hovedsak for hvert trinn, liten aldersblanding. Ungdomsskolene er mest positive til den horisontale modellen, der ressursene legges ut på klassen/ basen/trinnet. Det er vanskelig å parallellegge timer på flere klasser, og elever er lite motivert for å gå ut av andre fag for å delta på systemtiltak. Èn ungdomsskole har som mål å parallellegge timer på tre og tre klasser neste skoleår. Noen få skoler har lagt ett eller flere kurs utenom skoletid for å unngå dette problemet.

11 Styrking på trinnet brukes både til systematiske tiltak med skriftlige planer som leveres inn til administrasjonen, og noe til individuelle tilpasninger for å tette hull. Øvrige kommentarer fra spes.ped.koordinatorene: Kanskje ikke riktig at det skal gjøres likt på alle skolene. Det viktigste er at systemtiltakene tilfredsstiller målene på skolene. Må kanskje tenke en idèbank, der man kan plukke det som passer. Viktig at tiltaket er tjenlig for eleven - ikke bare ser bra ut på papiret. Ikke bare kurs- noen trenger kontinuerlig oppfølging. De samme elevene går på kurs år etter år. Nyttig å ha disse elevene i en gruppe som får oppfølging hele året. Hvor stor skal gruppa være: liten gruppe/systemtiltak : Elevene skal ha godt utbytte av å delta kan være akseptable antall Litt avhengig av hvem det er noen må være i mindre gruppe Temagruppe i matematikk kan være opp mot ti. Konklusjoner fra arbeidsgruppen Organisering av systemtiltak Systemtiltakene på skolene organiseres fortrinnsvis etter den vertikale modellen: Systemtiltakene legges til få lærere som har god kompetanse på og interesse for tilpasset opplæring/spes.ped. Forutsetninger for at denne organisasjonsformen skal lykkes: Skolen parallellegger fag på timeplanen for deler av trinn, hele trinn eller på flere trinn der det er mulig og hensiktsmessig Lærerne som skal ha systemtiltakene, får utvikle og vedlikeholde kompetanse gjennom videreutdanning, kurs, team- og nettverkssamarbeid og god tilgang til litteratur. Skolens systemtiltakslærere, evt. leseveileder og spes.ped.koordinator danner et team som får rom og rammer for godt og tett samarbeid. Noen forslag til plan for kompetanseheving Lesing/leseveileder: Flere lærere i Ski har tatt videreutdanning som leseveiledere og noen er inne i den utdanningen nå. Det blir viktig å ta vare på denne kompetansen i kommunen gjennom å bruke leseveiledere på hver skole og organisere nettverk på tvers av skoler. Bøleråsen skole har utarbeidet en stillingsinstruks for leseveiledere. Denne ligger som vedlegg til rapporten og kan brukes som utgangspunkt for andre skoler. Lesekurs: 1-2 leseveiledere ved hver skole som følger opp både den generelle leseopplæringen og innholdet i systemtiltakene på lesing Skolenes lesekurs legges opp etter Helhetsmetoden fra Bredtvet kompetansesenter Hver skole har fått ett eksemplar av Spesialpedagogisk leseopplæring - en veileder, der Helhetsmetoden gjennomgås i detalj Lesekurslærere får kurs i Helhetsmetoden ved Bredtvet Matematikkurs: Matematikkurs kan gjerne baseres på Matematikksenterets håndbok: Alle teller.

12 Her er kartleggingstester og veiledning om misoppfatninger og misforståelser på området tall og tallforståelse på alle trinn fra Boken er en veiledning til den generelle matematikkundervisningen, men viser også hvordan man kan hjelpe elever som har kommet skjevt ut i matematikk. Matematikkurs kan baseres på forslagene til tiltak etter kartleggingen, og kartleggingen kan brukes for å evaluere utbyttet av kurs. Tidsbruk Behovet for bruk av tid vil variere mellom forskjellige fag og trinn: Systemtiltak i lesing anbefales fra Bredtvet kompetansesenter med mange uketimer (8 uketimer i Skedsmo-modellen) i en intensiv periode på 10 uker høst og vår. I vår kommune har vi på de fleste barneskolene et lavere nivå på lesekurs: 3 4 uketimer i en periode på 8 uker, og dette er vel det nivået vi realistisk kan legge oss på videre. Matematikkursene bør også være intensive i perioder for elever som har sporet av i ett eller flere emner og det er ønskelig med et tilsvarende timetall her. Når det gjelder engelskkurs, kortere rettskrivingskurs, datakurs og kurs i praktiske aktiviteter/sosial trening, vil behov og muligheter lokalt på den enkelte skole være retningsgivende for tidsbruken. Gruppestørrelse Det grunnleggende kravet må være at eleven skal ha godt utbytte av å delta på systemtiltaket elever kan være akseptable antall Litt avhengig av hvem det er noen må være i mindre gruppe Temagruppe i matematikk kan være opp mot ti. Målgruppe Målgruppen for systemtiltakene må være elever som ikke har forventet eller ønsket læringsutvikling (jfr. Midtlyngutvalget) Ski kommunes obligatoriske kartleggingstester vil hjelpe skolene med å finne de elevene som har behov for systemtiltak i grunnleggende ferdigheter. Når det gjelder systemtiltak mer rettet mot sosial kompetansetrening og praktiske aktiviteter, vil utvelgelsen i større grad måtte baseres på faglig skjønn, men her kan man også støtte seg på undersøkelser/intervjuskjemaer. Se for eksempel vedlagte Intervjuskjema for trivsel og motivasjon for ungdomstrinnet. Struktur på systemtiltakene Skolen setter opp en plan over systemtiltakene de organiserer. Vedlegg 1 Skolen informerer foresatte om systemtiltaket eleven skal delta på. Vedlegg 2, Informasjon/Vurdering av systemtiltak 1. halvdel Vedlegg 3, Vurdering av praktisk trivselstiltak for ungdomstrinnet 1. halvdel Kartlegging av elevene ved oppstart og avslutning av tiltaket Teamet avtaler egnet kartlegging Vedlegg 4, Intervjuskjema trivsel og motivasjon Vurdering av systemtiltak legges i elevens mappe Vedlegg 2, Informasjon/Vurdering av systemtiltak Vedlegg 3, Vurdering av praktisk trivselstiltak for ungdomstrinnet Forslag til videre arbeid drøftes med kontaktlærer, evt. kort skriftlig notat

13 Konkrete forslag til systemtiltak Gruppeleder har samlet alle systemtiltakene i lesing i en plan koblet opp mot våre obligatoriske tester. Vedlegg 7: Forslag på strategiplan på kartlegging og systemtiltak i lese- og skriveopplæringen Arbeidsgruppen foreslår at en leselogg følger eleven fra trinn. Idèen er hentet fra Skedsmo og omarbeidet for å samsvare med kartleggingstestene i Ski kommune. Leseloggen er et foreløpig forslag som kan videreutvikles og individuelt tilpasses den enkelte skole. Vedlegg 5: Leselogg Arbeidsgruppen har utarbeidet noen konkrete forslag til systemtiltak. Forslagene er basert på opplysningene innhentet fra de forskjellige skolene og spes.ped.koordinatorenes kunnskaper om egen skole: Vedlegg 8: Forslag til gode systemtiltak fra 1 10 Vedlegg 9: Elevbedrifter for mellomtrinnet Vedlegg 10: Forslag til systemtiltak for ungdomstrinnet Vedlegg til rapport vedr. systemtiltak. Struktur: 1. Plan for systemtiltak ved skolen - skjema 2. Informasjon/vurdering av systemtiltak 3. Vurdering av praktisk trivselstiltak for ungdomstrinnet 4. Intervjuskjema på trivsel og motivasjon for ungdomstrinnet 5. Leselogg 6. Stillingsinstruks leseveiledere (Bøleråsen skole) Konkrete forslag til tiltak: 7. Forslag til strategiplan på kartlegging og systemtiltak i lese- og skriveopplæringen 8. Forslag til gode systemtiltak fra Elevbedrifter for mellomtrinnet 10. Forslag til systemtiltak for ungdomstrinnet PROSJEKTGRUPPAS KOMMENTARER OG ANBEFALINGER: Prosjektgruppa tar til etterretning arbeidsgruppas oppsummering av situasjonen ved skolene vedrørende systemtiltak per oktober Det understrekes at det er skriftlig rapporteringsplikt på gjennomførte systemtiltak. Rapporten skal inneholde evaluering av tiltaket. Prosjektgruppa slutter seg til arbeidsgruppas beskrivelse av hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at kvalitativt gode systemtiltak skal kunne gjennomføres. Prosjektgruppa anbefaler at den vertikale modellen som hovedregel anvendes på alle trinn; både i forhold til systemtiltak og spesialundervisning. En viktig forutsetning for at en slik organisering skal lykkes, er at skolen parallellegger fag for deler av trinn, hele trinn eller på flere trinn der det er mulig og hensiktsmessig. Små skoler må gis rom for en viss aldersblanding i gruppene. En annen viktig forutsetning for å lykkes, er at skolene har tilstrekkelig kompetanse blant lærerne. Skoler som har liten spesialpedagogisk kompetanse i forhold til reelt behov, må arbeide bevisst med å rekruttere fagpersonell ved nytilsettinger. Skolens ressursteam og i særdeleshet skolens ressurskoordinator vil spille en helt sentral rolle i dette arbeidet, og alle skolene må arbeide målbevisst for å få etablert et robust team som minimum må innbefatte rektor, ressurskoordinator og leseveiledere ; ev. også spesialpedagoger, rådgiver (e) og sos.ped.lærere. Prosjektgruppa viser gjennom sitt forslag til instruks for ressurskoordinator og ressursteam hvilken verdi og betydning disse oppgavene omfatter, og forventer at dette kan bidra til høynet status og større ønske om deltakelse for de skolene som har rekrutteringsutfordringer blant lærerne. Prosjektgruppa slutter seg til anbefalingene fra arbeidsgruppa hva angår kompetanseheving, tidsbruk, gruppestørrelse, målgruppe og struktur på systemtiltakene. Arbeidsgruppa har utferdiget et vedleggskompendium (vedlegg 1-10 fra arbeidsgruppe systemtiltak) som omfatter både det strukturelle aspektet og konkrete forslag til systemtiltak på

14 alle trinn i grunnskolen. Det vises også til prosjektgruppas konkretisering av systemtiltak for ungdomstrinnet (Vedlegg 2). Disse dokumentene vil være et utmerket grunnlag for å utarbeide en felles kommunal tiltakspakke i det systemiske tilbudet som på sikt kan favne flest mulig elever innenfor et tilpasset opplæringstilbud og dermed redusere behovet for spesialundervisning. Prosjektgruppa anbefaler av den grunn at det opprettes en arbeidsgruppe som med utgangspunkt i ovennevnte dokumenter, får som mandat å skreddersy systemtiltak i kjernefagene, for elever med samspillsvansker eller som trivselsfremmende tiltak. For elever med lese- skrivevansker kan i stor grad spesialundervisning erstattes med systemtiltak umiddelbart. Dette beror på følgende forhold: Ski-skolen far gjennom mange år hatt lese- og skriveopplæring som et prioritert satsningsområde og har opparbeidet høy kompetanse på dette feltet De aller fleste skoler har en eller flere leseveiledere (og enda flere er under etterutdanning) som har høy veiledningskompetanse Ski-skolen har gode, gjennomprøvde systemtiltak som gir god læringseffekt samt velegnet IKT-programvare PPT bistår aktivt skolene med veiledning Når det gjelder systemtiltak i andre kjernefag m.v., anbefaler prosjektgruppa at tilsvarende ordning som nevnt overfor vedrørende lese- skrivevansker, prøves ut i matematikk og engelsk ved en eller flere skoler, for elever der PPT i sin sakkyndige vurdering har konkludert med behov for lite omfang. Dersom forsøket får tilsiktet effekt, vil dette kunne resultere i en reduksjon av spesialundervisningen i flere fag uten at forsvarligeten reduseres for målgruppen. En tenker seg her en tidsramme for prosjektet på ett til to år med oppstart inneværende år. DEL 2: IKT VED SKOLENE I SKI Rapporten er utarbeidet etter tilbakemelding fra skolene, diskusjoner med representantene fra skolene i arbeidsgruppa og møte med IKT-avdelingen i Ski kommune. I tillegg har det vært kontakt med ulike forhandlere av programvare og med Læringsmiddelsenteret ved Bredtvet kompetansesenter. Mandat: Utarbeide en oversikt over hva som finnes av egnet databasert læremateriell og pedagogisk programvare og anbefale frikjøp av en Ski-pakke. Hva finnes på skolene i dag: Oversikten er en oppsummering av skriftlig tilbakemelding fra fem skoler, samt muntlig tilbakemelding fra de øvrige skolene. Tilbakemeldingen fra skolene viser at ungdomsskolene har behov for en datamaskin til hver elev for å kunne utnytte læringseffekten av IKT optimalt. Dette har de ikke i dag. Barne- og ungdomsskolene har egne datarom, og barneskolene har bærbare maskiner og permanente maskiner på grupperom. Gjennomgående for alle tilbakemeldingene er at skolene ønsker seg mer kursing til hele personalet både innen bruk av generelle programvare som word og power point, og spesielle programmer som for eksempel bruk av talesyntese og C-penn (tekst- skanner). I tillegg ønskes hjelp til å orientere seg for å finne brukbare programmer i norsk, matte og engelsk. De ønsker seg også en oversikt over nettbasert programvare som finnes. Programvare som finnes ute på skolene i dag er noe ulikt fra skole til skole, men følgende brukes i dag: drillpro e-lector Lexia Kartlegging (Kartleggeren) M+ Bokstavlek Formel (fungerer ikke på nye maskiner) Mattebiten Læreverkenes nettbaserte programvare og annen gratis programvare som for eksempel Gruble.net

15 Tekstbehandling og retteprogrammer Noen skoler bruker Likt et opplæringsprogram i IKT for grunnskolen. It`s learning brukes som læringsplattform i Ski Hva ønsker skolene i forhold til IKT. Hardware: Skolene har forskjellige behov og forskjellig organisering, men gruppen har et forslag til hvordan det kunne være ønskelig å organisere IKT på skolene. Ungdomsskolene ønsker seg en maskin til hver elev. Barneskolene bør ha: et datarom med maskin til hver elev 5-6 maskiner på hvert grupperom 4-5 maskiner på hvert klasserom Klassesett med bærbare PCèr til bruk på rullering. Særskilt utstyr til elever med spesialundervisning/tilrettelagt undervisning: C-penn (evt. annen tekst- skanner) Det kan for eksempel være tre C-penner pr. skole. Head sett m. mikrofon til hver elev God tilgang til datamaskiner Software: IFinger E-lector eller tilsvarende talesyntese (Cd-ord, Voxit Budget pro, Textpilot) Kidspiration/Inspiration Skolepakken 2 LOGOS Relemo Magnimaster LIKT Kunnskap om word, excel og power point til bruk i tilrettelagt undervisning. I tillegg ønsker gruppen at det blir laget en ressursbank der skolene kan hente adresser til gratis programvare og bruken av disse. Logos: Det er kjøpt en kommunelisens på kartleggingsprogrammet LOGOS via sentrale midler. Det er gitt tilbud om kursing for en person ved hver skole. Dette vil øke skolenes mulighet til å kartlegge lese- og skrivevansker for å kunne tilrettelegge undervisningen og som et verktøy i forhold til å avdekke spesifikke vansker. Organisering av IKT på skolene: Det bør være en IKT-gruppe på hver skole med en IKT-ansvarlig samt for eksempel to superbrukere som kan dekke både teknisk kompetanse og kompetanse om programvare og bruken av disse. Spes.ped. koordinator bør delta i gruppen i forhold til programvare som er spesielt egnet for tilpasset opplæring. IKT- avdelingen i Ski: Skolenes servere sentraliseres på Rådhuset i vårhalvåret. Programmer med kommunelisens legges inn på disse serverne og gir tilgang for alle skolene. IKT-avdelingen kan legge inn en ressursbank på serveren i form av snarveier til programmer som kan hentes ned fra nettet og snarveier til egnede internettsider. LOGOS må legges på egne maskiner på skolene av hensyn til personvern. Kommunen har utviklet en IKT-plan for bruk i skolen i Ski på alle klassetrinn. En arbeidsgruppe har satt ned en prioritert liste over programmene skolene bruker i hovedsak i forhold til den ordinære undervisningen. Forslag til frikjøp av en IKT-Ski-pakke:

16 Det finnes mange ulike produkter på markedet. Gruppa har diskutert rundt hvilket behov som synes mest viktig, og har plukket ut noen av de produktene som kan tilfredsstille ønskene. Arbeidsgruppa har sett på muligheten for å bruke IKT mer systematisk i tilrettelagt opplæring. Vi har prøvd å få en samlet oversikt over hvordan de ulike skolene bruker IKT i dag og hvordan de kan tenke seg IKT brukt mer effektivt fremover. Behovene innen programvare i IKT er naturlig nok ulike i forhold til elevgruppen. Noen bør være tiltenkt i ordinær undervisning og følge kommunens IKT- plan. Programmet LIKT som brukes av noen skoler i Ski i dag, er et slikt program. Dette innholder en systematisk opplæring innen IKT i henhold til L-97 og senere oppjustert i henhold til Kunnskapsløftet. Arbeidsgruppa ser at dette programmet kunne økt kompetansen innen IKT for både elever og lærere. Vi ønsker at programmet kunne bli kjøpt inn sentralt, for eksempel via et investeringsbudsjett. Læremiddelsenteret på Bredtvet velger mer og mer å bruke ordinære programmer som word, power point og photo story. Dette er programmer som de fleste allerede har på skolen, men det kan være behov for kursing i hvordan disse kan brukes både i ordinær undervisning og tilrettelagt/spes.ped. undervisning. Bredtvet anbefaler å tenke alminneliggjøring i bruk av IKT som pedagogisk virkemiddel. Bl.a. kan alle elever ha god nytte av syntetisk tale i engelsk. Power point og photo story kan også brukes av alle, bare det tilrettelegges. PPT har derfor gitt alle skolene Bredtvet sitt hefte Tast lurt der det er samlet ulike funksjoner i de ordinære programmene som kan være til god nytte ved tilrettelagt undervisning. Ski-pakke: Listen er prioritert av prosjektgruppen, men alle programmene nedenfor regnes som viktige. (Det tas forbehold om ev. feil i prisene.) Produkt Pris ved bestilling Engangssum Årlig sum Skoleavtalen 2.0 Mikroverksted Inpiration/ Kidspiration E-lector Kommunelisens kr.25.- pr. elev i grunnskolen 20% + kurs 1 dag à to grupper stykker (forhåndsbetale via invisteringsbudsjett ikke driftsbudsjettkan åpne for mer rabatt) Dersom alle skolene kjøper lisens får man begge programmene. Skolelisens kr. 2900,- pr. år i inngangspris+ kr.100,- pr.mnd. ut året Ved kjøp av lisens til 4% av elevene får skolen programmet til fri bruk lisenser kr eks.mva pr.år lisenser Kr eks. mva pr.år 20+ kr Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr.600,- pr.skole Leies på årlig basis fra dato til dato. 10 skoler: Kr Kr.600,- pr. skole 10 skoler: Kr

17 E-taleboka eks.mva pr.år etaleboka elever kr eks.mva elever Kr eks. mva eks. mva Kr.2500,- Likt Internett og ressursperm (over 300 elever) ,- Ca.Kr ,- Skolelisens 6.500,- (Tilbud t.o.m. 18.des. Kommunelisens) Kr ,- Kr ,- Minnelek 1 og 2 Kr. 14,- pr elev for Kr ,- ca. hvert av programmene. Minnelek 2 kan brukes av alle. ifinger Kjøpes som online tjeneste se vedlegg Magnimaster Kr ,- Relemo Ordnett Kjøpes som online tjeneste Språkstien På internett (over 75 elever) Kr ,- (ca.) Kr.5.500,-eks.mva Kr. 2750,- På cd (over 75 ) elever Kr.8.350,-eks.mva Summen for alle programmene blir ca kr for innkjøp og ca. kr i årlige utgifter dersom de blir kjøpt til hele kommunen. Delt på 10 skoler blir dette ca. kr per skole for innkjøp og kr i årlige utgifter. Ressursmappe: I tillegg til programvarene som foreslås i SKI-pakken, ønsker skolene en sentral ressursbank der man kan samle nettsteder som er nyttige i undervisningen. I Skedsmo kommune bruker de en slik ressursbank også til å utveksle tilrettelagte lesetekster, slik at andre kan hente dem ned til sin undervisning. Ressursbanken kan på sikt bli et nettsted man kan bruke som faglig plattform innen IKT- undervisningen i Ski kommune. Det kan for eksempel være et sted å hente bilder eller lærestoff som kan knyttes direkte til undervisningen. Det finnes allerede en del slike nettsteder som for eksempel Skolenettet.no, Wikipedia og Utdanning.no. Eksempler på programmer og nettsider som kan legges inn i en ressursbank: Lokus 123 Gruble.net Multi Gyldendal ABC

18 Cappelen ABC Matematikk.org Startsiden Vevelstadåsen: Hildurs hylle Photo story 3 Starfall.com ASK: loftet Plastelina.net Tourette.ikoteket.no Skolenettet.no: multimediabasen (bilder, tekster,tema med mer.) Lesbarhetsindeks: program for å få en oppfatning av vanskelighetsgraden av en tekst Amis- til bruk for å lese lydbøker. Annet: Lære grunnleggende funksjoner i Word Lære bruk av power point og photo story 3 One note Digitale opptakere Headsett m. mikrofon C-penn og skanner. Avsluttende kommentar: En kompetanseheving innen bruk av IKT på skolene bør også ivareta en vurdering i forhold til læringsstrategier/metodikk og IKT. Dette har arbeidsgruppa i liten grad berørt, men Bredtvet kompetansesenter har utarbeidet mye på dette feltet og det vises til deres kurs. I dagens økonomiske situasjon ser en investering i IKT ut til å være vanskelig. Gruppa vil likevel poengtere viktigheten av en oppjustering på feltet IKT i skolene i Ski. Dette kan gjøres ved hjelp av kursing, og arbeid med ressursbanken. Som foreslått, ser programmet LIKT ut til å være en vei å gå i forhold til en oppgradering av den generelle datakunnskapen blant elever og lærere. Videre vil det være behov for å se spesielt på tilbudet i bruk av IKT til gruppen som trenger tilrettelagt- eller spesialundervisning. IKT er et anerkjent kompenserende hjelpemiddel for denne gruppen elever, og det finnes i dag flere muligheter til å bruke programmer som finnes i dag med noen tillegg som for eksempel talesyntese og skanner. Det er behov for å få kursing slik at denne kompetansen kommer ut til skolene. Generelt sett er det mye som finnes i dag, men det er behov for å systematisere, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre dette. På metodikksiden, er det behov for å knytte IKT metodisk til de ordinære læringsmålene i større grad enn i dag. IKT bør implementeres som et læremiddel i skolen og ikke kun som et kompenserende hjelpemiddel. For at dette skal være mulig må den generelle IKT- kunnskapen heves og IKT må settes på planen som et viktig læringsmål. PROSJEKTGRUPPAS KOMMENTARER OG ANBEFALINGER: Prosjektgruppa tar til etterretning arbeidsgruppas oversikt over IKT-situasjonen ved skolene per i dag og skolenes ønsker i forhold til IKT. Prosjektgruppa slutter seg til forslaget om vedrørende organisering av IKT ved skolene. Det anses som svært vesentlig at ressurskoordinator har et nært samarbeid med skolens IKTgruppe. Prosjektgruppa slutter seg til arbeidsgruppas forslag om frikjøp av en IKT-Ski-pakke som inneholder den foreslåtte programvaren. Programmene anses å kunne dekke primærbehovet i forhold til ordinær opplæring, tilpasset opplæring og spesialundervisning for elevene i Ski-skolen; både som et effektivt læremiddel og samtidig i stor grad dekke behovet for kompensatoriske tiltak. Prosjektgruppa anbefaler at kjøp av kommunelisenser til en Ski-pakke finansieres av midler avsatt til spesialundervisning, da godt verktøy i form av egnet IKT-programvare er en av forutsetningene for å kunne gjennomføre effektive spesialpedagogiske tiltak. Senere årlige lisenskostnader dekkes av skolene.

19 I tillegg til Ski-pakken anbefaler prosjektgruppa at det opprettes en sentral ressursbank med egnede gratis-programmer og lenker til nyttige nettsteder. Installasjon av programmer og oppgraderinger forestås av den sentrale IKT-avdelingen. For å oppnå full tilsiktet effekt av ovenstående anbefalte tiltak, er det påkrevet med kompetansehevning blant lærerne og PPT ved kursering. En modell er at en eller flere lærere ved hver enkelt skole samt representanter fra PPT får felles kursering, ev. at skolenes IKTansvarlige kurseres. Disse vil da i etterkant få det lokale ansvaret for intern kursering ved sin skole og overfor alle ansatte i PPT. Det forutsettes at det forhandles om kursering i en pakkeløsning ved kjøp av programmer fra leverandørene. Prosjektgruppa anser at IKT-kompetansehevning er er så sentralt i arbeidet med å gi et fullverdig tilbud innenfor tilpasset opplæring/spesialundervisning, at oppfølgingen og implementeringen av felles, forpliktende kompetansehevningstiltak, foretas av kommunalsjefens skoleutviklingsgruppe. PROSJEKTGRUPPAS BESKRIVELSE AV KOMPENSERENDE TILTAK I SKI-SKOLEN Fysisk tilrettelegging Alle elever har krav på at skolen er slik tilrettelagt at elever med fysiske funksjonsnedsettelser skal få et likeverdig skoletilbud. Det tilstrebes universell utforming av skolebygg og uteområder i Ski-skolen, og helsetjenesten er en viktig aktør i rollen som rådgiver og pådriver i dette arbeidet. Dersom det oppstår behov for tilpasninger eller hjelpemidler ved en skole, eksempelvis teleslynge for hørselshemmede, blir dette installert. Noen elever blir av helsetjenesten anbefalt tiltak som neppe kan defineres som skoletilbud. Slike tiltak kan være spesielt tilrettelagt bassengtrening, terapiridning, sansemotorisk trening m.v. Det tilstrebes at slike tiltak legges utenom skoletid og administreres av helsetjenesten. Hjelpemidler Mange elever med lese- skrivevansker får etter søknad til NAV egen PC. Skolen søker i samarbeid med foresatte PPT skriver vedlegg til søknaden. Elever med dysleksi kan også bli anbefalt talesyntese dersom dette vurderes hensiktsmessig. (Programvaren Voxit talesyntese muliggjør å få lest opp all tekst som vises på en dataskjerm. Tekst på internett, i en tekstbehandler, i et regneark eller innskannet tekst, kan leses opp for brukeren med dette hjelpemidlet.) Det installeres pedagogisk programvare etter behov. Skolene er behjelpelige med opplæring og bruk av slik programvare. For denne elevgruppen blir også lydbøker i stor grad anvendt som et pedagogisk virkemiddel. Elevene får også tilbud om opplesning av oppgavetekster i prøver, og det gis ekstra tid til eksamen m.m. Eleven kan også få bruke PC på prøver / tentamener / eksamener dersom de oppfyller kriterier for dette eks. dysleksi. Elever med andre fagvansker drar også stor nytte av tilbud om egnet pedagogisk programvare, og slike hjelpemidler brukes i stor grad ved alle skoler i kjernefagene. Praktisk/pedagogisk tilrettelegging Svært mange elever profitterer på at det legges til rette for praktiske aktiviteter i skoletiden. I en teoretisk skolehverdag vil slike aktiviteter både kunne øke trivselen og gi følelse av mestring for mange på arenaer de behersker og liker. Eksempler på aktiviteter som benyttes i Ski-skolen er friluftsgrupper, kantinearbeid, mekkegrupper, utplassering i arbeidslivet m.v. Det må være et mål at alle skoler har en eller flere aktiviteter som tilgodeser elever med slike behov. Alternative skoletilbud Noen elever har behov et alternativt skoletilbud på fulltid. Disse elevene er ofte skoletrette, noen er skolevegrere og/eller har store samspillsvansker; ofte kombinert med lærevansker.

20 Verkstedvegen skole er opprettet får å gi denne elevgruppen et opplæringstilbud som de makter å gjennomføre. Utenom opplæring i kjernefagene, satses det mye på læring via praktiske aktiviteter og utplassering i arbeidslivet. Utvikling av sosial kompetanse er gjennomgripende i skolenes pedagogiske plattform. Spesialskoler/skoleavdelinger Noen elever har behov for et alternativt skoletilbud da de ikke kan få tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære skoletilbudet. Det bygges p.t. en skoleavdeling for multifunksjonshemmede elever ved Vevelstadåsen skole, som fullt utbygd dekker kommunens behov for elevplasser. En del Ski-elever med store generelle lærevansker ofte med tilleggsproblematikk - får sitt skoletilbud ved Follo b/u. RESSURSKOORDINATOR OG RESSURSTEAM Spes.ped. koordinator, heretter kalt koordinator for ressursteamet, spiller sammen med rektor en nøkkelrolle i skolens arbeid med tilpasset opplæring, systemtiltak og spesialundervisning. Koordinators ansvarsområde er omfattende og forutsetter et tett samarbeid med rektor for at tiltak skal gjennomføres på en optimal måte. For å anskueliggjøre alle ansvarsområder koordinator skal ivareta, har prosjektgruppa utarbeidet en ny instruks som anbefales innført f.o.m. skoleåret 2010/2011. Vervet er så arbeidskrevende og betydningsfullt, at det anbefales at det utgjør minimum 30% av et årsverk. Forslaget til ny instruks er som følger: FORSLAG TIL INSTRUKS FOR KOORDINATOR FOR RESSURSTEAMET (TIDLIGERE SPES.PED.KOORDINATOR) I GRUNNSKOLEN Koordinator har jevnlige møter med skolens ledelse og er leder for skolens ressursteam. Koordinator er skolens kontaktperson overfor skolens støttefunksjoner (eksempelvis PPT, barnevern, helsetjenesten og BUP). Koordinator tilrettelegger, skriver innkalling til og deltar på kontaktmøter mellom skole/ppt og ev. andre ressurspersoner (i samarbeid med skolens PPT-kontakt). Koordinator formidler informasjon til rektor, lærere og andre om spesialpedagogiske forhold (eksempelvis elevsaker, årshjul, frister m.v.). Koordinator veileder kontaktlærere om pedagogisk kartlegging. Koordinator tilbyr assistanse ved kartlegging av elever med lærevansker og andre vansker samt tilbyr oppfølging av elever med svake kartleggingsresultater. Koordinator tilbyr veiledning i forbindelse med utarbeiding, gjennomføring og vurdering av individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter. Koordinator deltar på møter i spes.ped. nettverket 2 ganger per halvår. Koordinator påser at skolens kartleggingsrutiner (jf. minstestandard) følges. I samarbeid med skolens ledelse har koordinator ansvar for registrering samt rapportering av kartleggingsresultater til skoleeier og PPT. Koordinator har ansvar for oppbygging, vedlikehold og veiledning i bruk av pedagogisk og spesialpedagogisk materiell og utstyr. Koordinator har ansvar for saksbehandling av søknader om hjelpemidler til elevene.