Innspill mot nedleggelse av leirskolen
|
|
- Arnold Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innspill mot nedleggelse av leirskolen Avaldsnes, 21. november 2013 Cathrine Glette, Haugalandmuseene, formidler for barn og unge ved Nordvegen Historiesenter. Att: Karmøy Kommune ved Rådmann, Oppvekst og kultursjef, Formannskap/Kommunestyret. Midler for leirskoleopphold er lagt inn i rammetilskuddet til kommunenen. Hensikten med tilskuddsordningen er klare føringer fra Stortinget for å stimulere kommunene til å gi alle sine elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, det er en nasjonal målsetting. I Norge har vi tverrpolitisk enighet om at leirskole er viktig for elevene. Nesten alle andre kommuner sørger for at elevene sine får leirskole. En nedleggelse av Avaldsnes Historiske Leirskole vil få store konsekvenser, både for elevene, for det historiske Avaldsnes og for det framtidige kulturminnevernet. Sammendrag: Vikinggården ble bygget for å være leirskole, med obligatorisk leirskole til alle 6.klasseelever i Karmøy. Avaldsnesprosjektet ble opprettet av kommunen, med hensikt å oppnå framtidsrettet kulturminnevern gjennom bevisstgjøring og bruk, og gjøre Avaldsnes sin historie kjent. Leirskolen er det tiltaket som best oppfyller målene for Avaldsnesprosjektet. Elevene får kunnskap om, og eierforhold til det historiske Avaldsnes, og vil dermed være bedre rustet til å forvalte historien og kulturminner på en forsvarlig måte i framtiden. Kommunen får penger fra staten for at elevene skal få leirskole, gjennom rammetilskuddet. Kommunen vil frarøve elevene leirskoletilbudet, og bruke disse pengene på andre ting. Omgivelser, aktiviteter og opplevelser under et leirskoleopphold skiller seg fra skolehverdagen ellers, og gir en helt annen læring, forståelse og utvikling, både faglig, sosialt og personlig. Det er viktig å forstå at kommuneadministrasjonens forslag om å legge ned leirskolen, ikke bare betyr kroken på døra for Avaldsnes Historiske Leirskole, men at elever i Karmøy kommune blir frarøvet et leirskoletilbud i det hele tatt. De vil ikke få et leirskoleopplegg et annet sted, som kanskje f.eks endel foreldre tror. Det er graverende og svært betenkelig at Karmøy Kommune tilsynelatende engasjerer seg i satsning på historie og vikingtid, gjennom arbeid med omorganisering av det historiske Avaldsnes, «Homeland of the Vikingkings» og «Vikingland», samtidig som de trekker tilbake formidlingen av dette til kanskje den viktigste målgruppen; kommunens oppvoksende generasjon.
2 Vikinggården på Bukkøy ble bygget for å være leirskole. Avaldsnes Historiske Leirskole ble fra og med skoleåret 2001/2002 etablert som en obligatorisk del av det pedagogiske tilbudet til 6.klassingene i Karmøy. Karmøy kommune opprettet Avaldsnesprosjektet. Hovedmålet til prosjektet er fremtidig kulturminnevern gjennom formidling og bevisstgjøring, og å gjøre det historiske Avaldsnes kjent. Ingen andre tiltak kan måle seg med leirskolen i forhold til å nå dette målet. Gjennom det fire dagers leirskoleopplegget får elevene et helt spesielt eierforhold til vikinggården, Visnes og kulturminnene på Avaldsnes. Dette er et utrolig godt grunnlag for å nå Avaldsnesprosjektets hovedmål, med tanke på at det er disse barna som skal forvalte det verdifulle Avaldsnesområdet og kulturminnene på Haugalandet om noen år. Fra inneværende skoleår har kommunen sluttet å ha obligatorisk formidlingsopplegg på Nordvegen Historiesenter til 9.klassene gjennom Kulturskrinet, og legges leirskolen ned betyr det at Karmøy Kommune ikke lenger har noen som helst obligatorisk formidling til barn og unge på Avaldsnes. Det er et paradoks at kommunen har brukt så mye penger på å bygge, drive og vedlikeholde vikinggården og Nordvegen Historiesenter, samtidig som de ikke tar seg råd til å opprettholde formidlingstilbudet til egne elever. Alle aktørene knyttet til det historiske Avaldsnes er nå midt inne i en omorganiseringsprosess satt i gang av kommunen, for blant annet å se på hvordan ressurser og arbeidskraft på Avaldsnes kan utnyttes på en mer hensiktsmessig måte. Kanskje vil denne gjennomgangen vise at man kunne opprettholdt leirskoledriften innenfor de rammene som samlet sett finnes på Avaldsnes. Å legge ned leirskolen før denne prosessen er ferdigstilt er å forhaste seg unødig.
3 Staten ønsker leirskole, og Karmøy kommune får penger til leirskole fra staten. Midler til leirskole er innbakt i befolkningstilskuddet (rammeoverføringene) til kommunene; ca 120 millioner (2012), som tilsvarer 2000 kr pr elev (ved årskull på elever). I tillegg kan det søkes om øremerket tilskudd til lønn for leirskolelærer. Som eksempel har Haugesund kommune, tross sine økonomiske utfordringer de siste årene, likevel prioritert å gi elevene sine leirskoleopphold. Aldri har det vært bevilget mer statlige midler til leirskole, men de siste årene har likevel rådmannen skapt uro og usikkerhet omkring leirskolen gjennom budsjettforslag. Uavhengig av nasjonale føringer argumenteres det med «ikke lovpålagte oppgaver». Dette skaper støy og usikkerhet for både elever, lærere, foreldre og skolene, samt ved leirskolen selv. Denne gangen er forslaget i tillegg forsøkt «kamuflert» i en uttalelse om et mulig «opphold» i 7.klasse, uten at det beskrives nærmere hva dette skal dreie seg om. At det ikke er noe som kan erstatte verdiene av et leirskoleopphold er uansett sikkert. Et vesentlig poeng ved et leirskoleopphold er miljøskifte og det å være borte hjemmefra over tid, slik at barna må nyorientere seg. Det gir verdifull sosial trening. En «overnattingstur», med kanskje bare en natt borte, gir langt fra det samme utbyttet, noe staten understøtter ved at en godkjent leirskoleuke må ha minst tre overnattinger og 27,5 timer leirskoleundervisning for å få refusjon fra staten. Det er få ting det er så mye enighet om som betydningen av leirskole til alle barn i grunnskolen. Da er det absurd at leirskolen skal drives i årevis med den usikkerheten som nå rår. I L-97 var det krav om at elevene skulle være med på en overnattingstur. I Kunnskapsløftet er formuleringen endret til at elevene skal kunne planlegge og gjennomføre overnattingsturer, noe som gir rom for å mistolke det dithen at det «holder» at elevene er i stand til å planlegge og gjennomføre en teoretisk overnattingstur Denne nedtoningen av leirskole i læreplanen har ført til at Norsk Leirskoleforening har tatt initiativ overfor stortingspolitikere og kunnskapsministeren, og foreningen jobber aktivt for at elevene skal få lovfestet rett til minst ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Mange organisasjoner støtter Norsk Leirskoleforening i kravet om lovfesting for å gi leirskolevirksomheten tryggere rammevilkår; Utdanningsforbundet, Turistforeningen m.fl. Hvis nå Norsk Leirskoleforenings arbeid med å sikre barna leirskole, gjennom øremerking, lov eller læreplan, slår til, vil Karmøy Kommune havne i en knipe hvis de har lagt ned Avaldsnes Historiske Leirskole. Det vil alltid koste mye å gjenopprette noe som er lagt ned. Det er billigere å sende elevene til kommunens egen leirskole, enn å sende de til en ekstern leirskole, og det er heller ingen leirskoler i regionen pr nå som har kapasitet til å ta i mot alle Karmøy sine elever. Et leirskoleopphold omfattes av gratisprinsippet for grunnskoleundervisning, slik at en heller ikke kan kreve pengebidrag fra foreldre for å reise på leirskole.
4 Det er viktig at barn får oppleve et leirskoleopphold: Ny forskning innen pedagogikk snakker om «læring for forståelse» («Teaching for understanding»). Leirskolepedagogikk gir elevene forståelse, ikke bare «tom» læring. Forståelse tar man med seg videre. Det er utfordrende for skolene og lærerne å oppfylle kravet om å nå alle målene i Kunnskapsløftet. Et leirskoleopphold dekker en hel mengde mål fra Kunnskapsløftet, både faglige mål i mange fag og selvsagt verdifulle sosiale mål, som det også er krav om i læreplanen. Det er behov for flere naturlige sosiale arenaer for å øke barns sosiale kompetanse. Dagene på leirskole er verdifull tid, også sosialt; for mange er det første gang de sover borte hjemmefra. Formidlingsmetodene og formidlingsarenaene på leirskole gir muligheter for læring, utfoldelse og mestring til de elevene, også de som kanskje ellers strever med dette i den tradisjonelle klasseromssituasjonen. Et pedagogisk tilrettelagt leirskoleopplegg under trygge forhold er spesielt verdifull i forhold til mobbing og klassemiljø. Selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne utvikles. Leirskole er et viktig virkemiddel for kulturforståelse og integrering, samt i forhold til sosial utjevning. Barnas skolehverdag har blitt mer og mer teoretisk, leirskolens aktiviteter representerer et viktig praktisk innslag i grunnskolen. På leirskole får elevene være aktive i naturen, fysisk aktivitet er grunnleggende for folkehelsen. Vi lever i en tid hvor urbanisering og «skjermkulturen» fører til at barn og unge opplever sviktende motoriske ferdigheter. Bevegelse og lek i ulendt terreng git motorisk trening og styrker nevrologisk utvikling. Miljøvern krever barn som er glad i natur. Historisk leirskole på Karmøy oppfyller mange viktige mål: Levende historieformidling gir elevene forståelse på mange plan. Formidlingen gir elevene historisk perspektiv; fortid-nåtid-framtid, og hjelp til å plassere seg selv inn i dette perspektivet. Formidlingen på leirskolen gir elevene et dypere verdisyn på historie og kulturminner. Formidlingen på leirskolen hjelper til å menneskeliggjøre historien; historien kommer nærmere og blir virkelig; i motsetning til den abstrakte og fjerne historien elevene opplever gjennom bøker og film i klasserommet. På den historiske leirskolen har man sett mange eksempler på mestring for elever med spesielle utfordringer, og det er kommet mange tilbakemeldinger fra lærere og foreldre om elever som har vokst eller blitt en helt annen etter opplegget. «Like vesentlig som å bygge fysiske bygninger, er det vi kan bygge i menneskesinnet. Det er derfor en viktig del av Avaldsnesprosjektet å øke lokalbefolkningens historiske bevissthet slik at vi får kjennskap til våre røtter og blir klar over vår egen kulturbakgrunn.» Fra «Informasjon om Avaldsnesprosjektet» av Marit S. Vea.
5 Konsekvenser ved nedleggelse av Avaldsnes Historiske Leirskole Man mister det tiltaket som best oppfyller Karmøy Kommunes og Avaldsnesprosjektets mål om framtidsrettet kulturminnevern, gjennom formidling og bevisstgjøring. Formidlingen på leirskolen gir elevene et eierforhold til det historiske Avaldsnes, og bedre forståelse for verdien av å ta vare på historien og kulturminnene våre. Kommunen skriver selv i sin utredning om leirskolen: «Elevene i Karmøy mister et godt leirskoletilbud som er bygget på vår lokale historie, og som er med på å utvikle elevenes historiebevissthet og kulturelle identitet.» Karmøybarna blir frarøvet sin mulighet til å oppleve et leirskoleopphold, med all den læring og forståelse et slikt opphold gir, for ikke å snakke om aktiviteter og opplevelser med masse muligheter for sosial trening, personlig utvikling og mestringsfølelse. Foruten leirskoleopplegg til elevene i Karmøy Kommune, tilbyr Avaldsnes Historiske Leirskole formidlingsopplegget Viking for en dag til andre skoler i regionen to dager i uken. Opplegget er veldig populært, og skoler fra hele regionen benytter seg av tilbudet; Haugesund, Tysvær, Bokn, Sauda, Stord, Bømlo, Stavanger og Jæren med flere. Avaldsnes er 1000års stedet i Rogaland, noe som forplikter til å kunne tilby god og variert historieformidling til hele regionen. Ved en nedleggelse av leirskolen vil også dette tilbudet forsvinne, og det er lite trolig at formidlingstilbud på Nordvegen Historiesenter i seg selv vil kunne trekke en slik mengde skoler langveis fra. Dette gjelder flere hundre elever hvert år, og med dem også en markedsføring av Avaldsnes ut i hele regionen. Det har vært påfallende lite hærverk på vikinggården. Den kunne lett vært et yndet sted for ungdom til å feste/ henge i fred og ro uten oppsyn. Det er nærliggende å trekke den slutningen at elevenes leirskoleopphold forebygger hærverk ved at de får et positivt eierforhold til gården. Uten leirskoledrift vil gården trenge mye mer vedlikehold. Elevene gjør mye nyttig arbeid på gården hver sesong. Dette vil føre til ekstra utgifter som må trekkes fra det kommunen tror de sparer ved å stenge. Det daglige «vikinglivet» som foregår ute på vikinggården gjennom leirskolens formidlingsaktiviteter, etterlater seg stemingsskapende spor som bidrar til at gården fremstår som levende og bebodd, ikke som en forlatt vikinggård. Dette er til fordel også for Karmøy Kulturopplevelser som skal tjene penger på å selge opplevelsen av vikingtid på gården. Levende historieformidling er utrolig verdifullt. Ingen undervisning i klasserom eller på museum kan måle seg med forståelsen opplevelsene på leirskoleoppholdet gir. Luktene av bål, tjære, og dyreskinn, og av kvaen mens man barker en furustokk som skal bli til gjerde. Opplevelsen av å være ute å gjøre nyttig, fysisk arbeid man ser resultater av, uansett vær og vind, med vannblemmer og det hele. Varmen og lyset fra bålet mens man sammen nyter et måltid varm havregrøt etter en lang arbeidsøkt, og lytter til en spennende lokal sagafortelling. Stoltheten over å ha overnattet hjemmefra, i et vikinghus midt i en mørk skog til og med Og å oppdage at man nesten med det samme glemte å savne mobiltelefon og tv-spill..
Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme
Leirskole tilbudet for Tjømebarna Foreldreutvalgene Tjøme Økonomiplan 2013 2016 I rådmannens forslag til økonomiplan for 2013-2016 er det foreslått å redusere Lindhøys budsjett med 145.000 Kr per år fra
DetaljerSaksframlegg. Ark.: A27 &13 Lnr.: 13199/18 Arkivsaksnr.: 18/1995-2
Saksframlegg Ark.: A27 &13 Lnr.: 13199/18 Arkivsaksnr.: 18/1995-2 Saksbehandler: Gunhild Hjelstuen HØRING OM ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - PLIKT TIL Å TILBY LEIRSKOLEOPPHOLD... Sett inn saksopplysninger
DetaljerTil. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014
Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.
DetaljerUnderveismelding 2: Ullerøy leirskole, driftsmuligheter
Arkivsak-dok. 15/05587-7 Saksbehandler Bjørn Kristian Bjercke Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 13.02.2018 Underveismelding 2: Ullerøy leirskole, driftsmuligheter Saksordførersak.
DetaljerGRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE
GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra
Detaljerprogram 2009/10 kulturskrinet
program 2009/10 kulturskrinet Obligatoriske opplegg barnetrinn trinn Tittel Beskrivelse tidspunkt 1. trinn Det er sant Fortellerbesøk fra Kulturskrinets egen Høsten 2009 at jeg fant... forteller, Tove
DetaljerSamarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!
Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit
DetaljerSkoleåret 2012/2013
Skoleåret 2012/2013 Elevtall: 334 elever, 165 jenter, 169 elever 43 ansatte, 3 i ledelsen, 27 lærere, 10 assistenter 1.trinn: 53 elever, 3 klasser 3 kontaktlærere 2.trinn: 39 elever, 2 klasser 3 kontaktlærere
DetaljerEn leirskoleuke er læring for livet
En leirskoleuke er læring for livet Leirskole - en spesiell læringsuke Leirskole er en del av grunnskolen. Opplæring i et nytt miljø gjør at vi kan nå flere av målene i kunnskapsløftet. f.eks -«praktisere
DetaljerOppvekst- og kulturetaten
Oppvekst- og kulturetaten Målgruppe Organisasjonskart Oppvekst- og kultursjef Stab PPT Avdelingssjef skole Avdelingssjef barnehage Avdelingssjef kultur Skoler Barnehager Kulturområder Verdibasert målstyring
DetaljerOBLIGATORISKE OPPLEGG
Program 2010 /11 OBLIGATORISKE OPPLEGG BARNETRINN TRINN TITTEL BESKRIVELSE TIDSPUNKT 1 Koneke koneke oye Afrikanske eventyr og sanger! Forteller Våren 2011 og skuespiller Irene Halseid 1 Opera for barn
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerStangnes ungdomsskole
Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene
DetaljerAKTIV SOMMER AKTIVITETER PÅ OG FRA KYSTGÅRD. UTFLUKTER TURER SPENNENDE AKTIVITETER.
Prosjekt nr.: 2012/3/0009 AKTIVITETER PÅ OG FRA KYSTGÅRD. UTFLUKTER TURER SPENNENDE AKTIVITETER. Et prosjekt i regi av Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt Norge/ ADHD Norge / Norsk Tourette Forening.
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF
Saksfremlegg Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Rådmannens innstilling:
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Høyenhall skole FAU møte
Høyenhall skole FAU møte 14.9.16 Nytt for skoleåret Økt naturfag 5. 7. trinn Spisepause for elevene Alle NP'er elektronisk Økt timetall (ikke for oss ) i svømming ferdighetsprøve i svømming Bygg og uteområdet
DetaljerOBLIGATORISKE OPPLEGG
PROGRAM 2011/2012 OBLIGATORISKE OPPLEGG BARNETRINN TRINN TITTEL BESKRIVELSE TIDSPUNKT 1-2 Laffen og Kikka i Et interaktivt musikkdramatisk fyrverkeri Uke 15, 2012 Eventyrland av en forestilling 1 Eventyropera
DetaljerSAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN
SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.02.2015 007/15 Kommunestyret 18.02.2015 012/15
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE- 15/204 15/1240 Hogne Hjerpås 11.02.2015 Språksamlinger Sameskolen Midt-Norge Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg
DetaljerStangnes ungdomsskole
Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Søknadsfrist 2018-2019: 16. februar, 2018 Samme målsetting ulik metode Stangnes ungdomsskole er en kommunal skole som følger de samme
DetaljerSammen om positiv lek og læring
Sammen om positiv lek og læring Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerGrunnleggende ferdigheter.
Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR
DetaljerKvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE
Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble
DetaljerSKOLEPOLITISK PLATTFORM
Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,
DetaljerPlan for arbeid med førskolegruppa 2018 og 2019
Plan for arbeid med førskolegruppa 2018 og 2019 1 Overgangen barnehagen skolen Rammeplanen (2017) om samarbeid med grunnskolen: Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens
DetaljerGjelder for 8. trinn start høst 2017
Gjelder for 8. trinn start høst 2017 REGLER FOR KLASSETUR VED BRANNFJELL SKOLE Ved Brannfjell skole har vi hatt forskjellig praksis rundt klasseturer opp gjennom årene. Dette har ført til svært ulik praksis,
DetaljerForslag 1. Leirskole for barne- og ungdomstrinnet vår og høst 2012
Side 1 av 7 Få Leirskoletilbudet tilbake i skolen,og eller Friluftsuke. Vi ønsker at kommunen skal tilbake føre opplegget med Leirskole for elever i 7. klasse. Dette har til nå vært et meget bra tilbud
DetaljerSLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN
SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune
DetaljerVedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 703/17 HØRING - ENDRING I BARNEHAGELOVEN
Samlet saksfremstilling Arkivsak 703/17 HØRING - ENDRING I BARNEHAGELOVEN Saksansvarlig Marte Schrøder Komite for oppvekst og kultur 27.02.2017 PS 8/17 Innstilling 1. Melhus kommune støtter departementets
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/2871-1 Dato: 25.03.2014 LEKSEHJELP - OMPRIORITERING AV TILBUDET SAKEN ER UTSATT INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerVelkommen til leirskole i Brandheia Villmarkssenter
Leirskole i en naturlig villmarksperle Velkommen til leirskole i Brandheia Villmarkssenter I Brandheia skaper vi mestringsfølelse og minner for livet gjennom aktiviteter basert på natur og friluftsliv,
DetaljerUtviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet
Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE
Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerKULTURMINNEVERN Vern gjennom bruk
KULTURMINNEVERN Vern gjennom bruk Vi har alle en historie Samfunnet og omgivelsene våre har en lang og spennende historie. Vi ser den i form av bygninger, anlegg og andre fysiske spor som vi kan finne
DetaljerVerdier og mål i rammeplanene
Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole
DetaljerRealfagsstrategi Trones skole
Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerFriluftsliv i skolen FOKUSKONFERANSEN 2. SEPTEMBER 2005. Velkommen til Fokuskonferansen
FOKUSKONFERANSEN 2. SEPTEMBER 2005 Friluftsliv i skolen Velkommen til Fokuskonferansen Det er en glede for Tromsø kommune å ønske velkommen til den første Fokuskonferansen. Spesielt gledelig er det å kunne
DetaljerGod dag alle sammen!
Trondheim 13. april 2015 God dag alle sammen! Lars Maanum Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo 3 barnehager, 288 barn 44 år i naturen med barn Over 55 år på kryss og tvers
DetaljerI tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.
REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. 4. klasse og for barn med særskilte behov. Opplæringsloven kapittel
DetaljerHvorfor......Steinerskolen?
Hvorfor......Steinerskolen? ...læring oppstår i samspill mellom mennesker... Steinerskolen - en helhetlig skole Steinerskolen har som mål å utvikle hele mennesket. Skolens pedagogiske idé tar hensyn til
DetaljerLEIRSKOLE FOR KRONISK SYKE BARN Nye uteaktiviteter, ny læring og nye muligheter
Prosjektnummer:012/3/0237 for bruksåret 2013 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: LEIRSKOLE FOR KRONISK SYKE BARN Nye uteaktiviteter, ny læring og nye muligheter Søkerorganisasjon: Innholdsoppgave: Forord side 2
DetaljerForord. Cathrine Lie Wathne prosjektleder Stavanger 11. november 2015
Forord Hensikten med denne rapporten er å formidle den kunnskapen og erfaringen som vi har fått gjennom driften av prosjektet ut i naturen, som ble innvilget av Extra Stiftelsen i 2014. Ut i naturen var
DetaljerStrategi for kvalitet i oppvekst 2025
Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.
DetaljerBarnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
DetaljerPresident Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president
Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske
DetaljerPlanleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.
Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2013/60 Klassering: A20 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen EVALUERING AV RESSURSBRUK OG ORGANISERING AV ALTERNATIVE
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerFUGs problemnotat om gratisprinsippet
FUGs problemnotat om gratisprinsippet Det er et grunnleggende prinsipp at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis. Gratisprinsippet i offentlige skoler skal sikre alle elever en rett til
DetaljerKlasseturer i grunnskolen
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.05.2015 35359/2015 2015/2886 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/14 Komitè for levekår 02.06.2015 Bystyret 18.06.2015 Klasseturer i grunnskolen
DetaljerElevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:
DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerFRISKT LIV OG MESTRING-SOMMERLEIR
Prosjekt nr.: 2016/FB81027 Friskt liv og Mestring. AKTIVITETER PÅ OG FRA LEIRSKOLE / KYSTGÅRD. UTFLUKTER TURER SPENNENDE AKTIVITETER. Et prosjekt i regi av Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt Norge/
DetaljerStorm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling Indianerne Storm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne FOKUS FOR mai- juni: MÅL FOR mai- juni: Brannvern Brannvernopplæring i barnehagen er en viktig del av
DetaljerFOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)
FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan) AVDELINGENS FOKUS : Personalet på Blåklokkene har barnet i fokus,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten Bestum skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Bestum skole Saksframlegg driftsstyremøte Til: Saksbeh: Driftsstyret Bestum skole Merethe Holmen, rektor Sak nr. 32-2017 Driftsstyreopplæring Osloskolens rektorer har blitt
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over
DetaljerINFORMASJON SKOLESTARTERE /6-17. Gi meg en sjanse til å skinne Kvalitetsutvikling i SFO Trondheim
INFORMASJON SKOLESTARTERE 2017 14/6-17 Gi meg en sjanse til å skinne Kvalitetsutvikling i SFO Trondheim Hentet fra Kvalitetsmelding for SFO Etter en lang skoledag skal SFO ivareta barnas behov for frilek,
DetaljerFramtidig naturbruksutdanning i Nordland
Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014
DetaljerNoen generelle kommentarer
Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE
UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret,
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerSAKSPROTOKOLL - TILSKUDD TIL KULTURTILTAK FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE
SAKSPROTOKOLL - TILSKUDD TIL KULTURTILTAK FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 15/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt.
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage
DetaljerDET SKAPENDE MENNESKE
DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet
DetaljerEgeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående
BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114
DetaljerIKT i skolen Vi må ha en skole der barn og unge føler seg inkludert og får tilgang til tilrettelagt undervisning. Dette gir læring og mestring.
Kjære alle sammen, I dag markerer vi en viktig dag, FNs internasjonale dag for mennesker med funksjonsnedsettelser. Tema for dagens konferanse er gode skole- og utdanningsløp og overgangen fra skole til
DetaljerHØRINGSUTTALELSE NOU 2010:7, MANGFOLD OG MESTRING
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Oppvekst og levekår Oppvekst Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500. Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no
DetaljerLars Maanum. Fra 1. mars 15 Styrer i Steinbråten naturbarnehage 8 år leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo
2016 Hei alle sammen Høsten er deilig! Lars Maanum Fra 1. mars 15 Styrer i Steinbråten naturbarnehage 8 år leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo 46 år i naturen med barn Over 55
DetaljerÅs kommune. MOT i Ås kommune - "Et lokalsamfunn med MOT"
MOT i Ås kommune - "Et lokalsamfunn med MOT" Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 13/04569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyre Rådmannens innstilling:
DetaljerElevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:
DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet
DetaljerJEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena
JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012 MÅL: Skogen som læringsarena Øreåsen er en barnehage som ønsker å gi barna gode barndomsminner. I barnehagen skal barna føle trygghet, ha tilhørighet og merke at de
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerLars Maanum. Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo. 44 år i naturen med barn. Over 55 år på kryss og tvers i Østmarka
Skien 11.2 2015 Lars Maanum Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo 3 barnehager, 288 barn 44 år i naturen med barn Over 55 år på kryss og tvers i Østmarka Forfatter av «Mangfoldig
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole
PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk
DetaljerSaksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Sommerskole i Lunner. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
Arkivsaksnr.: 17/151 Lnr.: 1455/17 Ark.: 0 Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie Sommerskole i Lunner Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Det innføres ikke frivillig sommerskole i Lunner Side 1
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE
DetaljerGrunnleggende ferdigheter.
Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR
DetaljerLast ned Eleven som aktør - Thomas Nordahl. Last ned
Last ned Eleven som aktør - Thomas Nordahl Last ned Forfatter: Thomas Nordahl ISBN: 9788215016009 Antall sider: 203 Format: PDF Filstørrelse:36.70 Mb Eleven som aktør handler om den betydning lærerens
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerProgresjonsplan Kidsa Tertitten 2019
Kidsa Tertitten Fase 1 Fase 2 Felles målsetting: Alle barna skal oppleve at de kan medvirke i fellesskapet. Barns medvirkning Barna er aktive deltagere i egen læring Lekende undring og samtale med barna
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerKlasseturer i grunnskolen
Grunnskolekontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.05.2015 35359/2015 2015/2886 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/14 Komitè for levekår 02.06.2015 15/72 Bystyret 18.06.2015 Klasseturer i grunnskolen
DetaljerBergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø
Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste
Detaljer