LEKTORBLADET FREMMEDSPRÅK TEMA: Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEKTORBLADET FREMMEDSPRÅK TEMA: Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning"

Transkript

1 Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning LEKTORBLADET TEMA: FREMMEDSPRÅK w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Nr 3 / årgang 1

2 LEDER MANGE FREMMEDSPRÅK virker kanskje ikke så fremmede lenger. Vi nordmenn har besøkt europeiske byer og strender ofte nok til at vi kan hilse Bonjour eller Guten Morgen, bestille una ensalada mixta og uttrykke et begeistret Benissimo! når det måtte passe seg. Og når vi trenger et større vokabular, tar vi fram engelsken. Ofte er det tilstrekkelig. Spørsmålet er om vi ikke bør ha større ambisjoner. Den som reiser til et land før han har kjennskap til dets språk, går i skole og er ikke på reise, mente Francis Bacon, som altså hadde et adskillig strengere krav til språkferdigheter. Kanskje kan en ikke forlange at ungdom, med ubegrenset tilgang til Google translator og andre nye informasjons- og kommunikasjonskanaler, rent umiddelbart skal se nytten av å pugge fremmede verb i kjønn og tall. Antallet som velger fremmedspråk i skolen utover det de strengt tatt må ha, har da også sunket betraktelig de siste årene, og ved flere universiteter reduseres språktilbudet selv om blant annet næringslivet roper høyt etter ferdigheter i fremmedspråk. Men noe kan være i ferd med å skje det viser reportasjen fra Sandefjord videregående skole og nye tall fra Fremmedspråksenteret. Dessuten øker interessen for ikkeeuropeiske språk. Nå tilbyr flere skoler opplæring i blant annet kinesisk. I lærerplanen klassifiseres ikke lenger engelsk som fremmedspråk. Derfor er da også dette temanummeret først og fremst om andre språk, noen levende og ett dødt. Evighetsspråket latin ser nemlig ut til å bli et språk vi igjen griper tak i. Faren min, som ble lektor den gangen latin var en obligatorisk del av studiene, snakket varmt om latinen, både for språkets egen skyld og som et grunnlag for studier i blant Marit Kleppe Egge, redaktør annet fransk, spansk og historie. Nytten og gleden av å beherske flere språk kan ikke overvurderes, mente han, og lot gjerne et sitat av Karl V understreke dette. Den språkmektige keiseren sa det nemlig slik: Jeg snakker spansk til min Gud, italiensk til kvinner, fransk til menn og tysk til min hest. Ha en språkrik sommer! Språkrøre Sorgen og gleden de vandrer til hope Mann funnet livløs i liten båt, melder Dagsrevyen. En sorgens nyhet, men så kommer den gledelige fortsettelsen: ambulansepersonellet fikk liv i ham etter en halvtime. Så vidt meg bekjent har det ikke forekommet de siste snaue to tusen år at en livløs, altså død, person er brakt tilbake til livet. At personen kan ha vært tilsynelatende livløs, for eksempel bevisstløs, kan naturligvis ha vært tilfellet, men det er tross alt noe helt annet. Et beslektet fenomen er det når vi hører at et menneske har tatt selvmord. Hvordan tar man et mord, egentlig? Man kan ta livet av seg, men ikke et mord heller ikke på seg selv. Like umulig som å ta et mord er det å ta et drap. Men det går an å ta drepen på noen, pussig nok, og dét uten bokstavelig talt å kverke noen. Den klassen tar drepen på meg er dessverre ingen uvanlig formulering, for eksempel i norsk skole. Nærmest å regne som et sorgens faktum, men gledelig korrekt norsk. Solaf 2

3 INNHOLD 14 Latin Lovers 6 Språkmektige Sandefjord Amor omnia vincit 20 Melding om ungdomsskolen AKTUELT: Ny stortingsmelding om ungdomstrinnet Klare meldinger i debattmøte Status quo for sensorer Lærerikt nobelkurs...25 Stor variasjon i karakterer...29 TEMA: Språkmektige Sandefjord...6 Samarbeider om tysk... 8 Blogger på spansk... 9 Betydelsen av språk och läsning för utbildning...10 Ferske tall om språk...12 Latin Lovers...14 Situasjonen for fremmedspråk i norsk skole...16 Studenter og engelskferdigheter...18 FASTE SPALTER: Språkrøre... 2 Politisk leder har ordet... 4 Boksidene Fylkeslederpresentasjon...28 Fra generalsekretæren...30 Organisasjonsnytt...32 Juridisk talt...34 Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 3/ årgang ISSN: X Akersgata Oslo Tlf.: Faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge Årsabonnement: kr 350,- Annonser: Design/Layout: qb design Trykk: Flisa Trykkeri (www.flisatrykkeri.no) Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB4/11 er 18. juli Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 25. mai 3

4 POLITISK LEDER HAR ORDET Språk åpner dører Gro Elisabeth Paulsen Foto: Caroline Roka Dagens unge har en erfaringsbakgrunn som bør kunne vekke interesse for språklæring. Likevel har en tredel av elevene valgt bort fremmedspråk innen avslutning av ungdomsskolen. Tekst Gro Elisabeth Paulsen Språk åpner dører er tittelen på Kunnskapsdepartementets strategiplan for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen , revidert i For nordmenn står dørene åpne til et stort nordisk språkfellesskap der cirka 80 prosent av de rundt 25 millioner innbyggerne taler norsk, svensk eller dansk. Språkforskjellene oppleves omtrent som dialektforskjeller. Flere unge vokser opp sammen med innvandrere fra ulike land. De opplever både kebabnorsk og svorsk som vanlig, og økende innslag av engelsk som en naturlig språkblanding. Dagens unge har med andre ord en erfaringsbakgrunn som bør kunne vekke interesse for språk som språklæring. Likevel velger mange bort fremmedspråk innen avslutning av ungdomsskolen. Stortingsmelding 22, som ble lagt fram i april i år, opplyser at forsøket med å tilby elevene arbeidslivfag som alternativ til annet fremmedspråk har vist seg svært populært. Dette kan bety at ambisjonene i fremmedspråkstrategien må vike for tiltakene mot frafall i skolen. Begrensninger som stenger dører Strategiplanen sier innledningsvis at språkferdigheter kan bryte ned barrierer, skape bedre kontakt og gi innsikt i historie, litteratur, samfunnsforhold og ikke minst kulturkoder, dersom opplæringen favner vidt og ikke begrenses til pugging av gloser og grammatikk. De fleste vil være enige i dette. Samtidig viser utsagnet at lille Marius og latinskolen som Aleksander Når man mangler et språk for å sette ord på strukturene i eget morsmål, da mangler man verktøy for å lære fremmedspråk ut over utenatlærte papegøyefraser. Kielland skildret for halvannet århundre siden, stadig spøker i departementskorridorene. Men det er neppe overdreven pugging av grammatikk som begrenser språkopplæringen i dagens skole. Mange erfarne språklærere hevder at problemet er motsatt: Manglende grammatisk innsikt begrenser og hemmer elevenes språklæring på høyere trinn. Når man mangler et språk for å sette ord på strukturene i eget morsmål, da mangler man verktøy for å lære fremmedspråk ut over utenatlærte papegøyefraser. Den kommunikative metoden har dominert språkopplæringen i flere tiår. Den har sine fordeler, men også begrensninger. Lærestoffet har vært svært elevsentrert og kretser om ungdommers dagligliv slik at elevene skal kjenne seg igjen. Men de velmente og tilrettelagte tekstene har kanskje ikke virket verken utfordrende eller engasjerende, bare ferdigtygd og kjedelig. Slik ungdomsfiksert og tilrettelagt litteratur kan ha en viss funksjon, men om den ikke begrenses, blir opplæringen kjedelig og motiverer ikke til å sparke inn eller åpne dører. Manglende rekruttering til språkstudier På tross av økende behov for fremmedspråkkompetanse i samfunnet blir det færre som velger å lære språk. Dette blir synlig i videregående skole, der stadig færre elever ønsker fordypning i et annet fremmedspråk enn engelsk. Kun et fåtall elever velger mer fremmedspråk enn det som er obligatorisk. Henholdsvis 802, 176 og 246 elever var registrert på program- 4

5 POLITISK LEDER HAR ORDET fag i spansk, tysk og fransk i Denne svake interessen forplanter seg til høyere utdanning, som har hatt en nedgang i antall språkstudenter, særlig innen fransk og tysk. Dette skjer på tross av at norsk næringsliv etterspør folk som behersker disse språkene. De lave tallene på språkstudenter vil i neste omgang ramme rekrutteringen av fremmedspråklærere. Svært mange av dagens lektorer med fremmedspråk i fagkretsen nærmer seg pensjonsalder. Situasjonen er like prekær som for realfagslærere, men vekker mindre bekymring hos norske politikere. Fagmiljøene svekkes, og undervisningstilbud i fremmedspråk reduseres. Vi risikerer at de stadig færre, norske elever som vil lære fremmedspråk, må søke seg til videregående skoler i utlandet. Engelsk som andrespråk I omtalen av læreplanene i skolen grupperes ikke engelsk som fremmedspråk. Dette er i samsvar med samfunnsutviklingen. Den oppdaterte Strategiplanen fra 2007 viser til at British Council mener at Norge er i en overgangsfase fra å se på engelsk som fremmedspråk til å bruke engelsk som et andrespråk. Dagens ungdom vokser opp i en medievirkelighet der de daglig møter engelsk. Mye tyder på at de blir relativt gode i engelsk, men at skolen ikke kan tilskrives æren for dette. Det er også usikkert om engelskferdighetene strekker til for å hevde seg i internasjonale akademiske miljøer, eller i forhandlinger innen internasjonal politikk og næringsvirksomhet. Når universitetene i økende grad bruker engelsk som publiseringsspråk, og flere store bedrifter vil ha engelsk som sitt offisielle arbeidsspråk, kreves det at man behersker flere stilistiske nivåer og nyanser. Manglende voksenspråk Aftenposten meldte (12. mai) under overskriften Full språkforvirring om barn i en Oslo-barnehage som lagde påskekort med ønsker om Glad påsk, og som hadde pyssel på arbeidsplanen. Siden hovedargumentet for den sterke barnehagesatsingen er tidlig innsats for at alle barn skal bli flinke i norsk, er det et paradoks at tilfeldigheter avgjør om barnehagepersonalet behersker norsk eller ikke. Språkforsker Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo sier til Aftenposten at barn lærer det de hører, så det er viktig for alle barn å høre riktig norsk, men siden barn har evne til å lære forskjellige språk, blir de neppe forvirret av å høre gebrokkent norsk eller svensk. Inger Enkvist, som er professor i språk og litteratur ved universitet i Lund, har lenge argumentet for at barn og ungdom trenger å lytte til voksen tale. Hun har kritisert den elevsentrerte pedagogikken som vektlegger elevenes egenaktivitet og samarbeid i grupper framfor klassesamtaler, systematisk innlæring av begreper og solide doser lesetrening. Innenfor denne pedagogiske ideologien er det liten plass til det voksne, avanserte språket som forbilde. PISA 2009 viser at de norske elevene kjennetegnes ved at de presterer relativt svakt på oppgaver som krever konsentrasjon og nøyaktig lesing, og der språket er voksent eller akademisk. Dette er ikke særlig overraskende. Vi har, i beste mening, søkt å tilpasse alt til eleven i stedet for å utfordre, kreve og stimulere til å ta fatt på det fremmede, ukjente og vanskelig tilgjengelige. Både klassisk litteratur og grammatikk har blitt omtalt på linje med matematikk som en unødig plage. Kristin Halvorsen har ved flere anledninger påtalt den utbredte matteangsten her i landet. Jeg så gjerne at hun også bekymret seg for grammatikkangsten og angsten for krevende språk. Grammatikken bestemmer hva noe er Den kommunikative språkopplæringen har lagt liten vekt på språklæring som kulturstudium og møte med det fremmede. Hvis det sentrale kun blir å bestille middag på et annet språk, er det en begrenset type dører som blir synlige. Professor i lingvistikk, Rolf Kristin Halvorsen har ved flere anledninger påtalt den utbredte matteangsten her i landet. Jeg så gjerne at hun også bekymret seg for grammatikkangsten og angsten for krevende språk. Theil, skriver at eit språk er eit menneskeleg klassifikasjonssystem for universet, og ikkje for omverda i det heile, men for eit mentalt unvers, tankeverda, det vil seie omverda og litt til slik ho er attgjeven i menneskehugen. Theil beskriver utallige fremmedartede klassifiseringsmåter. Et eksempel er genus, som både norsk og tysk har tre av. Theil forteller at det afrikanske språket fulfulde har cirka tjue genus. Der norsk klassifiserer i hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn, har dette språket egne genus for lange ting, sylindriske ting, små filleting, lange, breie ting osv. Kanskje språklærere trenger mer inspirasjon fra lingvister som Theil, og etterutdanning som går i dybden av ulike språkkulturer, i stedet for etterutdanning i læreplantolkning og tenkning. Fremmedspråkopplæringen i skolen avhenger av å rekruttere flere filologer som kan motivere elevene til å ta fatt på intellektuelle utfordringer. Når stadig færre velger språk som programfag og studiefag, svekkes fagmiljøene, tilbudene reduseres og vi havner i en ond sirkel. Snart er toget gått. Dørene lukkes. 1) Rolf Theil: Skyformasjonane på San Franciscos sørhimmel i grålysinga 30.april 1882 og grunnanne til at vi ikkje har sett namn på dei. Reiser mellom språk. (s.77) 5

6 TEMA: FREMMEDSPRÅK Språkmektige Sandefjord Sandefjord videregående skole har undervisning i tysk og fransk på nivå III, og tilbyr det samme i spansk neste skoleår. Dessuten har 22 elever meldt seg på italiensk som programfag til høsten. Vi merker at interessen for språkfagene øker, sier lektor og fagleder i fremmedspråk, Carine Mork. Tekst og foto Marit Kleppe Egge Vi har lært veldig mye det siste året. Nå begynner vi å bli ganske solide i språket, forteller Fredrik Vabog og Simon Nitsche, som er avgangselever ved Sandefjord videregående skole. De har hatt henholdsvis fransk og tysk på nivå III som programfag dette skoleåret. I fransk har undervisningen skjedd i samarbeid med IB (The International Baccalaureate) ved skolen, mens tyskundervisningen har skjedd i samarbeid med elever fra Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Elevene mener de har hatt stort utbytte av denne fordypningen i et fremmedspråk. Vi har vært få elever i gruppen og har dermed fått veldig god faglig oppfølging, forteller Vabog, som har planer om siviløkonomistudier til høsten. Ett av studieårene har han tenkt å gjennomføre i Paris. Også Simon Nitsce kommer til å bruke språk som en del av utdanningen sin. Det blir nok et studieår i Tyskland, kanskje kombinert med studier i journalistikk. Jeg er sikker på at språkkunnskaper vil gi mange flere muligheter i yrkeslivet, og jeg oppfordrer alle elever til å velge språk som programfag i videregående skole. Det er utrolig viktige fag å ha, understreker Nitsche. Han får støtte fra Vetle Krohn Ottersen og Eline Gisleberg. Begge skal ha spansk på nivå III fra høsten av. Stefan Strømnes og Rebekka Mong Hansen, som går studiespesialisering med musikk, skal lære seg italiensk neste skoleår. Italiensk er jo musikkspråket. Vi gleder oss til å lære det, og vi er veldig SPRÅKELEVER: Stefan Strømnes (17), Rebekka Mong Hansen (17), Fredrik Vabog (19), Simon Nitsche (19), Vetle Krohn Ottersen (18) og Eline Gisleberg lærer språk ved Sandefjord videregående skole. fornøyd med at skolen har et så bra språktilbud, mener de to 2. klassingene. Gir fortrinn i yrkeslivet Elevenes positive holdning til språk lyder garantert som musikk i ørene til fagleder Carine Mork og de andre språklærerne ved Sandefjord videregående skole. De siste årene har fremmedspråkseksjonen tenkt nytt og satset friskt for å gjøre fremmedspråk mer populært. Det har vært mindre interesse for fremmedspråk i en lengre periode, og for noen år siden bestemte vi oss for at dette må vi gjøre noe med. Vi har fått midler fra Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (Fremmedspråksenteret), og disse har vi brukt til en langsiktig kampanje for å synliggjøre at fremmedspråk er et fornuftig og reelt valg som programfag, forteller Mork. Hun og kollegene har utarbeidet informasjonsfoldere, plakater og reklamefilm, og alle språklærerne har deltatt på Den europeiske språkdagen som arrangeres hvert år i september. Her har de hatt med seg språkelever rundt på besøk på ungdomsskolene. Vi vektlegger hvor nyttig og praktiske språk er i kombinasjon med andre utdan- 6

7 TEMA: FREMMEDSPRÅK nelser at for eksempel å være ingeniør med tysk eller samfunnsøkonom med gode franskkunnskaper gir deg solide fortrinn i arbeidslivet. Jeg har aldri hørt om noen som har angret på at de har lært seg et fremmedspråk, sier Mork, som er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og har studert både fransk, italiensk og spansk ved henholdsvis Universitetet i Oslo og Høgskolen i Vestfold. Pugging er ikke til å unngå Lærerne har også arbeidet for å gjøre språkfagene mer interessante gjennom å prøve ut nye undervisningsmetoder. Elevene skal oppleve at språk er mye mer enn grammatikk, samtidig som de må lære at grammatikk og pugging ikke er til å komme utenom. Mork mener at innføring av en eksamensordning der alle hjelpemidler er tillatt, har vært uheldig for språkfagene og at ordningen er minst fordelaktig for de svakeste elevene. Mange får en alt for avslappet holdning til det å pugge gloser og lære seg verb-bøyninger siden alle hjelpemidler er tillatt under eksamen. Dessuten faller de lett for fristelsen til å trekke inn tekster og formuleringer som de egentlig ikke forstår. Elevene tror de blir reddet av hjelpemidlene, men det blir de så langt fra, understreker Mork. Fremmedspråklærerne har også et godt samarbeid med norskseksjonen når det gjelder grammatikkundervisningen. Fra neste skoleår håper de å få til en ordning der alle elever får en grundig gjennomgang av norsk grammatikk helt i starten av 1. klasse. Dermed er de bedre rustet for fremmedspråkundervisningen. Dette er særlig viktig for dem som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen, sier Mork. Viktig utveksling Hittil har Sandefjord videregående skole lykkes med å gjennomføre opphold i utlandet for elever i tysk, fransk og spansk. Dette gjøres gjennom elevutvekslinger. Elevutveksling koster mindre, og elevene lærer språket bedre når de bor privat under utenlandsoppholdet. Men gratisskoleprinsippet byr på visse utfordringer. Det er viktig å presisere at de midlene vi har fått fra Fremmedspråksenteret, bare kan brukes til ekstraordinære tiltak. For å opprette språkklasser eller sørge for læremidler og penger til ekskursjoner må man bruke de ordinære fylkeskommunale midlene, forteller Mork. Et reelt og fornuftig valg Sandefjord er en stor videregående skole med til sammen 1972 elever, hvorav 1250 på studieforberedende linjer. I skoleåret 2010/2011 undervises det i spansk nivå II Fagforum for språk for seks grupper på vg1 og fire grupper på vg 2. Det undervises i tysk nivå II for to grupper både på vg 1 og vg 2, mens i fransk er det tre grupper på vg1 og to på vg 2. På nivå I er det til sammen 12 grupper fordelt på de tre fremmedspråkene. Jeg er sikker på at fornøyde språkelever er de beste ambassadørene for fagene. Nå merker vi at språk som programfag er blitt mer populært igjen, og det er vi strålende fornøyd med. Vi ønsker selvsagt ikke at fremmedspråk skal utkonkurrere andre fag, men vi vil at det skal oppfattes som et reelt og fornuftig valg. Nå gis det ekstrapoeng til fremmedspråk programfag, 1 poeng til nivå III og ½ poeng til nivå I og II. Det er et tegn på at også myndighetene er interessert i satse mer på fremmedspråk, mener Mork. I FORBINDELSE MED innføringen av Kunnskapsløftet opprettet Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommunale nettverket av fagfora. Engelsk og fremmedspråk er slått sammen til Fagforum Språk. Leder av Fagforum Språk er Anne Tove Strande fra Sandefjord videregående skole. Hun har en egen ressurs for å lede arbeidet med fagforumet. Alle språklærerne i Vestfold er medlem i Fagforum Språk, som har eget nettsted på Its-learning. Her legges det ut informasjon og nyheter som har med fagene å gjøre, samt undervisningstips og lenker til nettsteder. Det er også egne mapper hvor lærerne kan dele erfaringer, tips og undervisningsopplegg. Fagforum Språk arrangerer to kompetansehevingsdager per skoleår. Temaene hentes fra Kunnskapsløftets læreplaner, med fokus på de temaene som kommer fram i kartleggingen av kompetansebehovene til hver enkelt lærer. Eksempler på temaer som er blitt drøftet, er vurdering i språkfag, den europeiske språkpermen, Utdanningsdirektoratets veiledninger til læreplanene, grunnleggende ferdigheter i skriving, kjennetegn på måloppnåelse til skriftlig og muntlig eksamen og bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen. Fagforumet har en arbeidsgruppe med én lærer fra hver av de 11 videregående skolene i fylket. Arbeidsgruppen kommer med innspill til temaer på fagdagene, hjelper til med foredragsholdere, planlegger hvordan skolene skal fremme språk som programfag osv. 7

8 TEMA: FREMMEDSPRÅK Samarbeider om tysk Dette skoleåret har Sandefjord videregående skole og Greveskogen videregående skole i Tønsberg samarbeidet om undervisning på nivå III i tysk. Samarbeidet har gjort det mulig å gi elevene tilbud om en faglig fordypning som vi synes er av stor verdi, sier tysklektor Ola Fjeld. Fjeld er lektor med hovedfag i tysk. Han har hatt undervisning på høyeste nivå i tysk i mange år, det siste året i et samarbeid med kollega Doris Kapstad Etnan ved Greveskogen videregående skole. Samarbeidet fungerer utmerket. Jeg skulle naturligvis ha ønsket at vi hadde hatt tilstrekkelig med elever til å fylle en gruppe på nivå III her ved Sandefjord videregående skole. Når dette ikke er tilfelle, er samarbeid med andre skoler en god idé. Elevene er svært takknemlige for at de har fått det språktilbudet de har ønsket seg, og for meg har det vært inspirerende å dele undervisningen med en annen faglærer, forteller Fjeld. Underviser uten lærebøker I praksis fungerer samarbeidet slik at elevene har fire timer fellesundervisning i tysk annenhver uke. Annenhver uke jobber de fire timer med faget på sine respektive skoler. Disse timene blir blant annet brukt til oppgaveløsning og gjennomføring av prøver. Den femte uketimen i programfaget fylles opp gjennom et toukers studieopphold ved et tysk gymnas. De to ukene i Tyskland er enormt viktige. Elevene er veldig oppglødde etterpå fordi de merker at de begynner å få et godt grep om språket, forteller Fjeld. Elevene har ingen lærebøker på nivå III i tysk. Fjeld og Etnan plukker fagstoff fra aviser, tidsskrifter, bøker og filmen, og i undervisningen legges det opp til mye muntlig aktivitet. Det er arbeidskrevende, men samtidig er det moro å kunne jobbe med PR FOR SPRÅK: Ved hjelp av midler fra Fremmedspråksenteret har språklærerne, her representert ved Ola Fjeld og Carine Mork, laget brosjyrer, plakater, rollups og film for å vekke interessen for fremmedspråk. fagstoff som er veldig aktuelt, mener Fjeld. Økende interesse Ola Fjeld har arbeidet som lektor ved Sandefjord videregående skole i 24 år. Skolen har sterke tradisjoner når det gjelder fremmedspråkundervisning, først og fremst i tysk og fransk. Da Kunnskapsløftet ble innført, sank interessen for fremmedspråk dramatisk selv om det sikkert ikke var intensjonen. Det er bra å kunne konstatere at interessen nå er stigende. Jeg tror mange ungdommer igjen ser verdien av å beherske et språk som tysk, sier Fjeld. Og kasus-frykten når det gjelder tysk, er kanskje heller ikke så stor som antatt? Hos mange trer nok språksperren i kraft lenge før de kommer til kasusene! Noen elever har dessverre svake teoretiske forutsetninger for å lære seg språk, og for disse er det ødeleggende at Kunnskapsløftet krever nettopp dette, mener Fjeld. Han understreker likevel at tysk ikke er så fryktinngytende vanskelig som mange elever kanskje vil ha det til. Tysk har et språklig fellesskap med norsk som er til stor hjelp. De aller fleste elevene klarer å forstå ganske mye tysk etter relativt kort tid, og de lærer seg også ganske raskt å si enkle setninger på tysk, forteller tysklektoren. 8

9 TEMA: FREMMEDSPRÅK Blogger på spansk Siden i høst har Tonje Liverød og Vivian Markussen publisert cirka 25 poster hver på skolebloggene sine. Alle er skrevet på spansk. Tonje Liverød og Vivian Markussen går i 1. klasse ved Sandefjord videregående skole. Allerede etter noen få uker med spanskundervisning begynte de å publisere sine første spanske blogger. De mener blogging gjør spanskundervisningen interessant og variert. Nå blogger vi cirka annenhver uke. Vi lærer mye av å skrive på spansk, og vi blir nok ekstra skjerpet når vi skriver slik at alle har mulighet til å lese det. Da er det temmelig flaut å ha mange grammatikk- og skrivefeil, mener elevene. Faglærer Therese Holm begynte å bruke blogg i undervisningen forrige skoleår. Hun synes det fungerer godt, både pedagogisk og praktisk. Jeg bruker ikke blogging fordi det er moderne, men fordi det er en effektiv måte å kommunisere på. Dessuten er det praktisk å samle tekster, bilder og filmer i en blogg, forteller Holm. Hovedmålet med blogging er å skrive for at andre skal lese det. Holm gir elevene bestemte temaer de skal fortelle om i bloggene sine, og veileder dem underveis. Elevene blir dessuten oppmuntret til å kommentere medelevers blogger, og kommentarene skrives selvsagt også på spansk. Faglæreren har sin egen blogg. Jeg gir veldig konkrete oppgaver. Noen ganger er de knyttet til bestemte tider av verb, som at neste blogg, der du skal fortelle om hva du gjorde i går, skal alle verb stå i indefinido eller imperfecto. Andre ganger er oppgavene knyttet mer til kulturelle temaer som spansk mat, spanske byer de har lyst til å besøke osv. Elevene har også skrevet nyttårsløfter, besvart spørreskjema og sammenliknet påskefeiringen i Norge og Spania. I denne spanskgruppen har alle elevene skole-pc, og dermed forventes det også at pc-er skal være en naturlig del av undervisningen. Jeg synes fag-blogging er en fornuftig måte å bruke dem på, mener Holm. GOD KOMMUNIKASJON: - Å skrive blogg gir veldig bra skrivetrening og er dessuten en god måte å kommunisere på, mener spanskelevene Tonje Liverød og Vivian Markussen og faglærer Therese Holm. Eksempler på oppgaver ligger på klassens bloggside: Mer om digital undervisning og hvordan blant annet blogging kan brukes i undervisningen, er å finne på følgende adresse: Mest populært med engelsk I SKOLENS LÆRERPLANER grupperes ikke engelsk lenger som fremmedspråk. Anne Tove Strande, fagleder i engelsk ved Sandefjord videregående skole, kan fortelle at interessen for engelsk som programfag har vært ganske konstant de siste årene. Større interesse for fremmedspråk ser altså ikke ut til å ha skjedd på bekostning av engelsk. De engelske programfagene er de programfagene ved skolen som har størst søkning. Dette skoleåret har det vært fem paralleller i internasjonal engelsk og til sammen tre i samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur, forteller Strande. Strande opplever at den største utfordringen når det gjelder engelsk, er knyttet til engelsk for yrkesfagelevene. Her har elevene fem engelsktimer spredt på to år (tre på vg1, to på vg 2). Det gir ikke samme uttelling for dem som fem timer i ett år, slik studieforberedende har det. I tillegg bytter ofte elevene lærer, eller til og med skole, mellom vg1 og vg2. Dessuten er det ofte sammenslåtte klasser i fellesfag, noe som gjør at en kan ha langt flere elever enn 15 i hver klasse. Elevene på yrkesfag burde rett og slett ha fått flere timer enn studieforberedende. Kanskje kunne skolene også vært flinkere til å bruke prosjekt til fordypning? Dette kan for så vidt godt gjelde fremmedspråk også. Det kunne ha vært nyttig for kokker for eksempel å ha litt fransk eller for kjemi- og prosesselever å kunne litt om tysk, mener Strande. 9

10 Betydelsen av språk och läsning för utbildning Språk är nyckeln till förståelse av världen och samtidigt till möjligheten att verka i olika miljöer, det vill säga sådant som unga människor drömmer om. Tekst Inger Enkvist Illustrasjon Herbjørn Skogstad Elever som förstår det de läser tycker om att läsa läser mer, blir en skickligare läsare och kommer in i en god cirkel. Intresse för främmande språk kan ses som en förlängning av elevens läsförståelse på det egna språket. Det är skolans allmänna hanterande av språk och läsning i lågstadiet som lägger grunden för mellanstadiets utvidgning av världen genom geografi och historia, vilket i sin tur leder till högstadiets mer sofistikerade förmåga att förstå och bedöma texter. En solid bas av språk- och läsförståelse är grunden till all utbildning inbegripet den i främmande språk. Under en tid har språk fått mindre uppmärksamhet i utbildningsdebatten och här finns likheter mellan utvecklingen i Sverige, Danmark och Norge. Språk har blivit uppfattat som elitiskt. När sammanhållen grundskola infördes minskades samtidigt utrymmet för språk och även modersmålet. Uppsatsskrivning i skrivsal tre gånger per termin hade varit vanligt men nu förkortades och förenklades det egna skrivandet till korta texter skrivna i klassrummet eller hemma. I stället för att rätta meningsbyggnadsfel och stavfel skulle läraren uppmuntra eleven genom att framhålla det som var bra i elevens text. Grammatik försvann mer och mer från modersmålsundervisningen därför att det sades att det inte behövdes gammatisk analys för att kunna uttrycka sig. Grammatik ansågs svårt därför att den är abstrakt. Dessutom ansåg den onödig eftersom alla elever inte skulle läsa vidare. Eftersom inte alla behövde grammatik, skulle ingen studera ämnet. När grammatiken praktiskt taget försvann, förlorade lärare och elever en gemensam terminologi för att förklara varför ett visst uttryck var adekvat eller inte. Litteraturläsningen ändrade karaktär. Fokus var inte längre historiskt viktiga och beundrade texter utan nutida texter som talade till känslan. Textläsningen bearbetades alltmer sällan med analys utan skulle locka fram en personlig reaktion hos eleven. Litteraturläsningen hade tidi- 10

11 TEMA: FREMMEDSPRÅK gare knutits till historieämnet och till idéoch konsthistoria. Samma utveckling skedde i de främmande språken. Fram till ungefär 1970 var språkutbildning något som var förknippat med studier av grammatik, litteratur, historia och samhällskunskap, ett intellektuellt studium med en praktisk sida. Runt 1970 slår en kommunikativ språkinlärningsteori igenom och den betonar input, att eleverna ska höra språket runt omkring sig och så att säga suga i sig det främmande språket i stället för att studera det. Den viktiga produkten av språkinlärning är inte längre en bildad vuxen person utan en elev som kan samtala med en person från det andra språkområdet, i första hand om vardagliga ämnen. Modellen för främmande språk är densamma som för modersmålet, nämligen att man antas kunna ta till sig språket genom att vistas i en miljö och utan att egentligen studera det. Man betonar mer förmågan att uttrycka sig än att förstå. Många tendenser har samverkat för att vi hamnat i den här situationen. Strukturalismen fick oss att tro att språk var strukturer mer än viljemässigt planerat språkligt utbyte. Demokratiseringen av undervisningen satsade på en modell som inte krävde så mycket av eleven. De nya tekniska hjälpmedlen omgav också den nya språkundervisningen med en fläkt av modernitet som den äldre inte hade. Å ena sidan var de här tendenserna en bra komplettering av tidigare språkundervisning men å andra sidan blev resultatet en inriktning på småprat och situationsbundna dialoger. Den nya demokratiska språkundervisningen införs samtidigt som en intellektuellt orienterad språkundervisning tas bort. När språkinlärningen ska ske i grupper där en del elever är oengagerade, börjar mer intellektuellt lagda elever att tappa intresset. Detta förstärks av idén att engelska är det enda främ- mande språk som behövs och att engelska antas man lära sig automatiskt genom den språkmiljö som teve och internet utgör. Som bekant har det gått bra för Finland i PISA-undersökningarna. Finland har liksom övriga nordiska länder starka jämlikhetsambitioner men har snarare inriktat sig på att få med så många elever som möjligt mot de uppsatta målen. Finländarna själva framhåller läsförståelse som det väsentliga. Läsförståelsen är grunden också för goda resultat i matematik och naturkunskap, eftersom eleverna förstår vad uppgifterna går ut på. Enligt de finländska offentliga bedömningarna är framgångarna inte en följd av en speciellt sofistikerad undervisning utan av en omsorgsfull, traditionell undervisning som ger allmänbildning och där goda studievanor hos eleverna tas för givet. Från första klass betonas läsning. Eleverna har läxa från måndag till torsdag i alla årskurser, och läxa betyder nästan alltid läsning. Svaga elever fångas upp av stödundervisning och duktiga elever stimuleras av att vissa gymnasier tillämpar urval men framför allt av att universiteten har inträdesprov. Elever vet att om de vill studera vidare gäller det att redan i grundskolan grundlägga goda kunskaper. För att ta finsk studentexamen ska eleverna gå upp i minst fyra studentskrivningar. Traditionellt är de fyra ämnena modersmålet (i 95 % av fallen finska), det andra nationella språket (i regel svenska), ett främmande språk (i regel engelska) samt Inger Enkvist: matematik. Detta innebär en stark koncentration på språk och matematik, dvs intellektuella verktyg. Nu är som bekant tvångssvenskan ifrågasatt, och eleverna kan sedan några år välja ett annat ämne än svenska. Ytterligare en viktig synpunkt på Finlands framgångar är att man har många sökande till lärarutbildningarna, ibland så många som tio per plats. De blivande lärarna är alltså intelligenta och ambitiösa, och dessutom får de genomgå en intervju. En väsentlig punkt i intervjun är att undersöka om de sökande har en egen god språkbehärskning. Det förekommer sällan att en student från en svenskspråkig familj antas till finskspråkig lärarutbildning eller tvärt om. I Finland är man medveten om att lärarens egna språk har ett avgörande inflytande på elevernas språkförmåga. En idealisk språkutbildning skulle kombinera en finländsk grundskola med möjligheten att läsa ytterligare språk för den som så vill. Därpå skulle följa en gymnasieskola där kommunikativ språkinlärning kombineras med grammatisk analys och läsning bland annat av litterärt och historiskt material. Detta skulle återge språken en plats bland de intellektuella verktyg som en ung person skulle vilja skaffa sig både för sitt privata liv och sitt yrkesliv. Språk är nyckeln till förståelse av världen och samtidigt till möjligheten att verka i olika miljöer, det vill säga sådant som unga människor drömmer om. INGER ENKVIST er professor i spansk ved Universitetet i Lund, med spansk og spanskamerikansk 1900-tallslitteratur som spesialområde. Enkvist har utgitt en rekke publikasjoner om pedagogiske spørsmål og har i mange år deltatt i den offentlige debatten om svensk utdanningspolitikk. Hun har nettopp avsluttet to store forskningsprosjekter, ett om spanske og latinamerikanske tenkere og filosofer og ett om betydningen av språkkunnskap for studieresultatet i grunnskolen og videregående skole. I år kommer Enkvist med en bok om utdanningsfilosofi. 11

12 TEMA: FREMMEDSPRÅK Ferske tall om språk Spansk er fortsatt størst I inneværende skoleår er det i alt cirka elever med fremmedspråk som fellesfag. Av disse er det (cirka 44 prosent) som har spansk, noe som er en økning på cirka 1800 elever sammenliknet med i fjor. Cirka elever har valgt tysk, som er 600 flere enn i forrige skoleår. Cirka elever får opplæring i fransk, og dette er noe lavere enn tallene for i fjor. Spansk har med andre ord tydelig etablert seg som det største fremmedspråket, både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Flere på nivå III, færre på nivå I og II Litt over 1000 elever har fremmedspråk som programfag (omtrent samme antall som forrige skoleår). Spansk er det største programfaget, fulgt av fransk og tysk. I år er det en markant økning på nivå III, som gjelder for både fransk (227 elever mot 150 i fjor), spansk (146 elever mot 91 i fjor) og tysk (202 elever mot 83 i fjor). Mulige forklaringer er innføring av tilleggspoeng for valg av programfag ved opptak til høyere utdanning, økt rekrutteringsgrunnlag grunnet større grupper på nivå II og en sterkere satsing på rekruttering til programfag innen fremmedspråk nasjonalt og regionalt. Samtidig er det færre som velger fremmedspråk som programfag på nivå I og II. Det skyldes hovedsakelig en sterk reduksjon i antall elever som velger spansk som nybegynnerspråk på vg2/3. Denne nedgangen kan forklares med at så godt som alle elever i ungdomsskolen nå har mulighet til å velge spansk, og tilstrømmingen til spansk som et fremmedspråk nummer 2 har dermed sunket. De små fremmedspråkene og antikke språk En rekke skoler tilbyr andre fremmedspråk enn fransk, spansk og tysk som fellesfag og programfag. Italiensk er det desidert største språket blant disse små fremmedspråkene. Litt over 300 elever har italiensk som fellesfag, en betydelig økning sammenliknet med i fjor. I tillegg kommer språk som finsk (cirka 15 elever), japansk (cirka 30 elever), mandarin/kinesisk (cirka 100 elever), nordsamisk (cirka 120 elever), russisk (cirka 100 elever) og tegnspråk (cirka 20 elever). En del av elevene som er registrert på fremmedspråk som programfag, er oppmeldt som privatister, og her er det snakk om en lang rekke språk som arabisk, kurdisk og tamil. Elevene som går opp som privatister i disse språkene, har ofte morsmålskompetanse. Programfagene Antikkens kultur og Latin 1 og 2 trekker i alt cirka 150 elever, hvorav cirka halvparten følger undervisning i Latin 1. Dette er en sterk økning sammenliknet med i fjor. Gresk undervises p.t. ikke i videregående opplæring. Stabile tall for engelsk I alt er cirka elever er i inneværende skoleår registrert med engelsk på vg1 (engelsk fellesfag). Når det gjelder engelsk fellesfag er det ingen store forskyvninger fra skoleåret 2009/2010 til 2010/2011. Cirka elever er registrert på Internasjonal engelsk (programfag). Internasjonal engelsk trekker like mange elever som i fjor. I år er det 2100 elever som får opplæring i Engelskspråklig litteratur og kultur (en økning fra i fjor til i år) og cirka 4500 som får opplæring i Samfunnsfaglig engelsk. Tiltaksplan for programfag i fremmedspråk og notatet Fremmedspråk i videregående opplæring kan lastes ned på : FLESTEPARTEN AV ELEVENE, både i ungdomsskolen og i videregående skole (studieforberedende), går på skoler som tilbyr fransk, spansk og tysk. Det er relativt få skoler som tilbyr andre fremmedspråk enn disse tre store språkene, og da er det ofte snakk om skoler som har en lang tradisjon for språkfag. Vi merker imidlertid at interessen for andre fremmedspråk, blant annet kinesisk, øker, både på ungdomsskolen og i videregående skole. Gerard Doetjes, FoU-koordinator ved Fremmedspråksenteret. 12

13 Fremmedpråksystemet TEMA: FREMMEDSPRÅK Fellesfag, programfag, nivåer og valgmuligheter. Forvirret? Her er systemet for fremmedspråk: I grunnskolen sier forskrift til opplæringsloven at skolene må tilby opplæring i enten fransk, tysk, spansk eller russisk, men at de også kan tilby opplæring i andre språk i tillegg. I videregående skole er det bare mulig å tilby opplæring i språk hvor det tilbys eksamen. På individnivå er det slik at elevene som følger opplæring i et språk som første- eller andrespråk ikke kan ta det samme språket som fremmedspråk. Læreplanen i norsk inneholder kompetansemål som omfatter svensk og dansk, og derfor kan ikke disse språkene tas som fremmedspråk. Alle elever i studieforberedende utdanningsprogram har fremmedspråk som fellesfag. Elever som hadde fremmedspråk på nivå I fra 8. til 10. trinn, har fremmedspråk som fellesfag på vg1 og vg2. Disse elevene kan innenfor skolens fagtilbud fortsette med samme språk på nivå II eller bytte til et nytt språk på nivå I. Elever som valgte engelsk, norsk eller samisk fordypning i stedet for fremmedspråk i ungdomsskolen, har fremmedspråk over tre år (og mister på grunn av dette ett programfag på vg3). Disse elevene avslutter nivå II på vg3. Skolene har mulighet til å tilby fremmedspråk som programfag på nivå I og II på vg2/vg3 og nivå III på vg3. Nivå III bygger på nivå I i ungdomsskolen og nivå II i fellesfagdelen på vg1 og vg2. I praksis er tilbudet ofte begrenset, og igangsetting av faget/ fagene er de fleste stedene avhengig av påmeldingstallene Læreplanen i fremmedspråk gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk (Udir ). Nasjonal strategi for fremmedspråk I 2005 lanserte kunnskapsdepartmentet en nasjonal strategi for å styrke fremmedspråk i grunnopplæringen, Språk åpner dører, og det overordnede målet var Bedre ferdigheter i flere fremmedspråk hos elever, lærlinger og lærere i grunnskole og videregående opplæring og økt interesse og motivasjon for språklæring. Rambøll Management Consulting (Rambøll) gjennomførte i tidsperioden november 2008 til september 2009 en kartlegging av strategien. Sluttrapporten forteller blant annet at: Kartleggingen viser at en del skoler har utvidet tilbudet i fremmedspråk, enten ved flere språk, flere nivåer eller begge deler. Det er imidlertid stor variasjon mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Et flertall av skolelederne ved ungdomsskoler har utvidet tilbudet, mens bare et mindretall har gjort dette ved videregående skoler. Generelt gjelder det utvidede tilbudet i stor grad spansk, og i liten grad ikke-europeiske språk. Rekruttering av lærerstudenter til fremmedspråk er fortsatt en utfordring. Som kartleggingen har vist, er det lite systematisk satsing på rekrutteringsarbeid i UH-sektoren, og andel søkere til språkfag ved universiteter i Norge har ikke økt i løpet av perioden 2007 til Det er stor variasjon i antallet studenter som søker språkfag fra år til år mellom de ulike studiesteder. 70 prosent av skoleeierne oppgir at de kjenner til Språk åpner dører, og et flertall mener at det er behov for å styrke fremmedspråkopplæringen gjennom kompetanseheving, utvidet fremmedspråktilbud eller liknende. Nærmere 60 prosent har iverksatt tiltak i forbindelse med strategiplanen og/eller de nye læreplanene i fremmedspråk og engelsk. Imidlertid er det kun 40 prosent av skoleeierne som følger opp hvorvidt skolene praktiserer fremmedspråksatsingen i tråd med Språk åpner dører og nye læreplaner. Det er fortsatt et stort behov for innsats for å realisere strategien, blant annet på følgende punkter: Økt bevissthet om språkfagenes rolle i samfunnet for å skape større interesse for språkfag Større andel elever på ungdoms- og videregående trinn som velger fremmedspråk Flere lærerstudenter som velger fremmedspråk i allmennlærerutdanningen 13

14 TEMA: FREMMEDSPRÅK TRE OM LATIN: Journalist Håkon Olaussen (til venstre) intervjuer Thea Selliaas Thorsen og Tor Ivar Østmoe på Litteraturhuset i Oslo. Østmoe har utgitt sitatboken Latin for gud og hvermann og Latin for begynnere (sammen med Helene Uri), og har blant annet oversatt tegneserien Pondus til latin. Selliaas Thorsen har gjendiktet alle de fem kjærlighetselegiske verkene til den romerske poeten Ovid til norske vers. I år kom hun med essaysamlingen Kom ikke uten begjær der hun beskriver flere latinske storverk. Latin Lovers Amantes amentes. De som elsker, er fra forstanden, skrev komedieforfatteren Terents i skuespillet Andria. Hvordan står det egentlig til med dem som elsker latin? Tekst og foto Marit Kleppe Egge Neida, de virker ikke forrykte, men snarere svært forstandige, de tre latinelskerne som deltar på temakvelden Latin Lovers på Litteraturhuset i Oslo 18. mai. Thea Selliaas Thorsen har doktorgrad i latin og underviser i latin ved NTNU i Trondheim, Tor Ivar Østmoe er universitetslektor i latin ved Universitetet i Oslo og møteleder, journalist Håkon Olaussen, har snakket latin for radiolyttere gjennom programserien Latinskolen på NRK P2. Mensa rotunda, svarte lille Marius og så døde han. Nå er vi i ferd med å hylle latinen igjen og glemme det som måtte være av eventuell gammel bismak. Hva kommer det av at latin er blitt så populært, og at vi får avisoverskrifter som Studentene strømmer til latinstudiene, spør Olaussen. Uttrykk som strømmer til og stadig flere er naturligvis ganske vage, men det stemmer nok at interessen for latin har vokst. Mange studenter er interessert i språk og historie. Da er latin et godt studium. Dessuten tror jeg latininteressen henger sammen med en fornyet interesse for kunnskap generelt. Latin har en autoritet i seg. Autoritativ kunnskap er troverdig kunnskap, og dette er noe vi ønsker oss mer av, mener Østmoe. Han tror også at økt bevissthet omkring retorikk har gjort antikkens språk interessante igjen. Presentasjonsteknikk, argumentasjon og kunnskap om hvordan språk påvirker folks virkelighetsoppfatning, er noe grekerne og romerne mestret til fulle. Thea Selliaas Thorsen er enig: Det kan sikkert være ulike oppfatninger av hvor lærerike Ciceros taler 14

15 TEMA: FREMMEDSPRÅK er, men systemet han tok i bruk, er helt uovertruffent. Antikkens talere hadde en ekstrem bevissthet om mottakerne, og en sterk intensitet i måten å uttrykke seg på. Dessuten laget de en grammatikk for å overbevise. Der kommer estetikken inn. For romerne var skjønnheten i språket av stor betydning. Latin som kodeknekker Docti male pingunt de lærde skriver/tegner dårlig (egentlig: har stygg håndskrift). I overført betydning ligger det at latin, skjønnheten til tross, ikke er for menigmann. Kanskje er det ønsket om dekoding som er hovedbestanddelen i den oppvåknende latininteressen. Ja, tror latinekspertene, og mener det dreier seg om behovet for kodeknekking både når det gjelder hverdagslige begreper og litterære uttrykk. Selliaas Thorsen kan fortelle at hun får en rekke henvendelser som handler om å knekke latinske koder, eller lage nye koder gjennom latinen. Det kan dreie seg om tatoveringer på latin, om firmaer som vil ha latin i firmanavn, eller foreninger som ønsker latinske slagord, slektsgranskere som vil ha oversatt en nekrolog, eller studenter og professorer som trenger hjelp til å forstå latinske begreper. Latin er på den ene siden et dødt språk som ikke har vært noens morsmål siden romerrikets fall. Samtidig er det et internasjonalt språk som lever i vitenskap og litteratur, og som også er et agn for å kunne avdekke hvordan norsk ligner på andre språk. Både latin og norsk hører jo hjemme i det indoeuropeiske språket. Jeg liker uttrykket Mennesker har ikke røtter, det har føtter. Mennesker reiser rundt, treffer andre og bruker ordene til hverandre. Slik blir språk beslektet, sier Selliaas Thorsen. Synker ned i teksten Men hva er egentlig overleveringstyngden i latin? Er det slik at latin kan uttrykke ting skarpere og fyndigere enn moderne norsk, spør Olaussen. Kanskje rommer de latinske ordene spesielt mye. I hvert fall opplever jeg å få mye ut av dem. Latin er et språk som krever mye tid å tilegne seg, og en blir ofte stående i teksten veldig lenge. Ofte tenker jeg at fylden i tekstopplevelsen blir så sterk nettopp fordi jeg bruker så lang tid på å forstå det jeg leser. Jeg er glad i moderne norske romaner også, men det går så veldig fort å bli ferdig med dem. Jeg når poesiens vesen bedre når jeg må ta meg god tid, forteller latindoktor Selliaas Thorsen. Kan du et fremmedspråk, er du i stand til å se deg selv med nye øyne. Fordelen med å kunne et historisk språk som latin er at du også gjenoppdager historier og mennesker som er annerledes, og du oppdager en historisk vei til der vi befinner oss i dag. Dessuten finnes det en mengde gode bøker på latin, bøker om grunnleggende bestanddeler i livet som krig og kjærlighet, mener Østmoe. Historisk og moderne Som en trøst for det store flertallet som er noviser i det latinske språket, mener Østmoe og Selliaas Thorsen at bare selv mindre doser latinkunnskap faktisk kan gi stor effekt: Latin har mange lag, men bare ved å forstå litt etymologi vil mange dører åpne seg. Kanskje vil mange kalle populariseringen av latin for en slags form for vulgærlatin. Det viktigste er imidlertid at latin blir brukt, uansett hvordan, og at det vekker interesse og nysgjerrighet. Men det må jo brukes riktig naturligvis. Derfor må det for eksempel ikke hete homo libero men homo liber (det frie mennesket). Latinekspertene tror latin har en framtid både i moderne framtoninger, men også som den latinen som tar vare på historien. De lages jo hele tiden nye ord med utgangspunkt i latin, som mobiltelefon (direkte oversatt flyttbarfjernlyd ) som kombinerer latinsk automobil med gresk tele (fjern) fon (lyd). En tilsvarende gresk-latinsk nylaging er television (gresk tele = fjern og latinsk visio = syn), og den nå så populære app, som er en forkortelse av latinsk applicatio tilslutning/tilvenning, forteller de. Snobberi eller kjærlighet I Latinskolen på P2 var in vino veritas (sannheten er i vinen) et slagord, forteller programleder Håkon Olaussen. Er latin bare en snobbete lek, noe en lærer for å gjøre suksess i selskapslivet eller på quizlaget for den saks skyld? Det bør ikke være snobberi, men det kan ha vært det og noen ganger er det sikkert slik ennå. I dag er imidlertid all kunnskap demokratisk tilgjengelig i Norge, og en trenger ikke ha noen spesiell bakgrunn for å lære seg latin, understreker Østmoe. Og det er alltid godt å ha et latinsk munnhell i bakhånd, supplerer Selliaas Thorsen. Det er ikke bare nordmenn som har fått smaken på latin. Finsk radio har lenge hatt en ukentlig nyhetsbulletin på latin. I små land med mektige naboer, slik som Finland og Polen, har man ofte hatt gode tradisjoner for å bruke latin i stedet for språket til den mektige naoben. For disse nasjonene har latin vært et uttrykk for selvstendighet, forteller Østmoe. For meg er latin først og fremst en kjærlighetshistorie. Derfor gleder jeg meg over at så mange studenter velger latin. Noen kommer nok på grunn av Cæsar også. Han er fortsatt en helteskikkelse, mener Selliaas Thorsen. Ja, vi kan nok snakke om store nordmenn, men de største mennene de snakket latin! fastslår Østmoe. 15

16 TEMA: FREMMEDSPRÅK Situasjonen for fremmedspråk i norsk skole Det er merkelig at noe så aktuelt som språkfag har blitt nedprioritert i norsk skolepolitikk. I en tid da folk reiser mer enn før, og elever og studenter er på utvekslingsopphold i utlandet, har vi fått en reform som har latt språkfagene falle mellom to stoler, nemlig realfag på den ene siden og samfunnsfag på den andre. Tekst Norsk Lektorlags fagutvalg for fremmedspråk ved leder Åse Jektvik Enhver reform blir imøtesett med spenning, det gjaldt også Kunnskapsløftet. Tidlig ble det klart at situasjonen for fremmedspråkene ville bli endret. Etter noen år med Kunnskapsløftet kan vi bedre se konsekvensene av denne siste reformen. Situasjonen i ungdomsskolen I ungdomsskolen oppleves forholdet mellom kompetansemålene og tid (to timer per uke i 8. klasse tre timer per uke i 9. klasse tre timer per uke i 10. klasse) avsatt til å nå dem som urealistisk. Elevene hører sjelden tysk, fransk, spansk eller russisk rundt seg i hverdagen. Dermed får de liten kommunikativ trening noe som gjør dem engstelige når det gjelder blant annet muntlig eksamen. Det er også vanskelig å oppnå fullt timetall i faget fordi mye tid går bort til andre aktiviteter i skolehverdagen. Mange elever hopper av et så teoretisk preget fag som fremmedspråk og velger gjerne et mer praktisk rettet fag som gir bedre uttelling karaktermessig. Fra ungdomsskole til videregående skole Ved overgangen fra ungdomsskole til videregående skole velger ikke elevene selv hvilket språk og nivå de skal ha videre. Hvis de har hatt et fremmedspråk på ungdomsskolen, må de ta det på nivå II på videregående skole, selv om de har så svakt resultat at de burde ha fått startet med det på nytt. Flinke elever på nivå I får ikke lov til å flytte over til nivå II-gruppa selv om de viser ferdigheter til det. Ved enkelte skoler har elever som har hatt ett fremmedspråk på ungdomsskolen, blitt tvangsplassert på et annet fremmedspråk fordi det ikke ble gitt undervisning på nivå II. Årsaker til dette kunne være mangel på kvalifiserte lærere eller økonomiske rammebetingelser på den enkelte skole. De fleste elevene merker et betydelig sprik mellom nivået på ungdomsskolen sammenlignet med videregående skole. Ved enkelte ungdomsskoler er gramma- Sang gir god språkforståelse SALLY GODDARD BLYTHE, direktør ved det britiske instituttet for nevrofysiologisk psykologi, har nylig utgitt boken The Genius of Natural Childhood, der hun hevder at kjente barnesanger og bruk av tradisjonelle barnerim er sterkt medvirkende til å forberede barnas hjerne til å lære seg språk. I den tidlige barndommen er det for mye vektlegging på lesing, skriving og bruk av tall og for lite fokus på fordelen ved sang, mener Goddard Blythe ifølge forskning.no. Sang er en spesiell type tale. Godnattsanger og rim gir i enhver kultur en egen signatur og bøyninger av morsmålet som forbereder barnets øre, stemme og hjerne for språket, mener Goddard Blythe. Teoriene i boken sier også at tradisjonelle barnesanger hjelper barnets evne til å tenke i ord, og at å lytte til sang og rim, utvikler begge sider av hjernen. Goddard Blythe viser til forskning som forteller at musikk påvirker mer enn bare sentrale punkter i hjernen, store deler av høyre og venstre hjernehalvdel er i aktivitet. 16

17 TEMA: FREMMEDSPRÅK tikkundervisning og glosepugging ikke en del av opplæringen, og dette hører da ikke til elevenes arbeidsvaner. Også lærebøkene kan by på utfordringer ved blant annet rask progresjon. Overgangsordningen Da Kunnskapsløftet skulle innføres, ble det laget en overgangsordning der elever på studieforberedende linje som hadde fremmedspråk på nivå I (som for eksempel idrettsfagelevene), kunne velge å avslutte språkopplæringen etter to år i stedet for å ha opplæringen over tre år, som tidligere hadde vært vanlig. Denne nye praksisen, C2, advarte vi i fagutvalget mot ettersom vi synes at en opplæring i et språk over kun to år ikke gir elevene språkferdigheter de kan nyttiggjøre seg til videre studier eller arbeid. Denne ordningen har også ført til at det ikke er prioritert midler til å lage lærebøker for 3. årstrinn. Det arbeides nå med å lage digitalt materiale til nivå I-opplæringen på 3. trinn. Vanskelig å få fremmedspråk som programfag Ved veldig mange små og mellomstore videregående skoler mangler det tilbud om fremmedspråk som programfag. Noen fylker har gått ut med et tilbud om fjernundervisning i dette. Det vil si at en lærer får ansvar for opplæringen av elever spredt rundt om i fylket. Man benytter seg så av nettundervisning, eventuelt kombinert med samlinger/helgesamlinger. Selv om slike ordninger sikkert byr på en del utfordringer, er det viktig at det sees på slike alternative løsninger for elever som ønsker fordypning i språk. Forhåpentligvis vil det motivere flere til å ønske seg fremmedspråk som programfag. Spørsmålet er om det finnes skoleeiere som også er villige til å satse på dette. Det er positivt at elever som tar fremmedspråk, får ekstrapoeng:1/2 poeng for nivå I og II og 1 poeng for nivå III. Utveksling En del elever velger å reise ut som utvekslingselever. Når de kommer tilbake, står ikke skoleplassen deres ledig og venter på dem. De må søke på lik linje med andre og får plass hvis det er ledig, og hvis de oppfyller kravene. Slik var det ikke før, da sto plassen klar til dem. Endringen er et signal på at utvekslingselevenes innsats ikke blir verdsatt slik den ble tidligere. Fra videregående skole til universitet Elever som ønsker å studere språk ved universitetet, opplever et veldig sprik mellom den opplæringen de har fått, og den de så skal begynne på. Dette gjør selvsagt at et språkstudium oppleves som veldig vanskelig. Det fører igjen til mangel på språklærere. Ved noen skoler enkelte steder i landet er denne situasjonen allerede en realitet. Undervisningsstillinger blir besatt av folk som ikke har godkjent pedagogisk eksamen i et språkfag, men som har det som morsmål. Det er dessuten enklere for språklærere å få seg godt betalte jobber andre steder enn i skolen. I næringslivet er det stort behov for arbeidskraft med språkkompetanse. Det tar tid å utdanne folk i fremmedspråk, og skal utdanningen skje ved lange opphold i utlandet, blir den kostbar. Av hensyn både til elever som fortjener å få god språkopplæring, og til norske arbeidsplasser der ansatte med kompetanse i fremmedspråk er nødvendig arbeidskraft, bør de ansvarlige myndigheter revurdere situasjonen for fremmedspråk i norsk skole. Verdens 11 mest talte språk 1. MANDARINKINESISK Snakkes av 937 millioner Offisielt språk i 5 land 2. SPANSK Snakkes av 332 millioner Offisielt språk i 20 land 3. ENGELSK Snakkes av millioner Offisielt språk i 115 land 4. BENGALI Snakkes av 189 millioner Offisielt språk i 1 land 5. URDU Snakkes av 182 millioner Offisielt språk i 2 land 6. ARABISK Snakkes av 175 millioner Offisielt språk i 24 land 7. PORTUGISISK Snakkes av 170 millioner Offisielt språk i 5 land 8. RUSSISK Snakkes av 170 millioner Offisielt språk i 16 land 9. JAPANSK Snakkes av 125 millioner Offisielt språk i 1 land 10. TYSK Snakkes av 98 millioner Offisielt språk i 9 land 11. FRANSK Snakkes av 80 millioner Offisielt språk i 35 land Kilde: Illustrert vitenskap september

18 TEMA: FREMMEDSPRÅK VANSKELIG Å LESE: 30 prosent av respondentene i Glenn Ole Hellekjærs student-undersøkelse har alvorlige problemer med å orientere seg i engelske pensumtekster. (illustrasjonsfoto: istockphoto.com) Studenter og engelskferdigheter Studenter ved norske universiteter og høyskoler har ofte en rekke pensumbøker på engelsk. Forstår de godt nok hva de leser? Tekst Marit Kleppe Egge Glenn Ole Hellekjær, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, har gjort flere undersøkelser om nordmenns ferdigheter i engelsk og fremmedspråk. Nylig gjennomførte han en studie der han undersøkte leseferdighetene i engelsk hos 578 studenter fra tre forskjellige fakulteter ved Universitetet i Oslo. Studien viser at om lag 30 prosent av respondentene hadde alvorlige problemer med å lese og forstå de engelske tekstene de møter i pensumlistene sine. Dette er særlig bekymringsfullt med tanke på at studentene i svært mange fag må gjennom en rekke pensumbøker på engelsk. Dessuten øker antallet forelesninger på engelsk både ved universiteter og høyskoler, kommenterer Hellekjær. Hellekjær mener studien viser at, i motsetning til forventningene, lykkes ikke alltid opplæringen i grunnskolen og videregående skole med å utvikle de engelskferdighetene som er nødvendig i høyere utdanning. Nordmenn er, i likhet med svensker og dansker, kjent for å ha gode engelsk- 18

19 TEMA: FREMMEDSPRÅK kunnskaper, blant annet fordi vi i stor grad er eksponert for engelsk gjennom media, og fordi engelsk har vært et obligatorisk fag fra grunnskole til videregående skole siden Det er riktig at de aller fleste nordmenn behersker engelsk muntlig, og derfor er i stand til å kommunisere godt om de fleste hverdagslige temaer. Når det gjelder kognitive akademiske ferdigheter i språket, for eksempel evnen til å lese engelske lærebøker eller følge med på forelesninger, er situasjonen en helt annen, forteller Hellekjær. bare å ha sterke leseferdigheter generelt. En må også ha solide kunnskaper i det faktiske språket, og ikke minst gode nok språkkunnskaper til å gjette seg til meningen av ukjente ord ut fra sammenhengen. Vi bruker begrepet the linguistic treshold level. Hvis en leser befinner seg under dette nivået, greier ikke vedkommende å overføre sine ellers så gode leseferdighetene til andrespråket sitt. Å ha et stort vokabular i engelsk er avgjørende for å kunne lese språket flytende, sier Hellekjær. Hellekjær mener at det ikke er tilstrekkelig å holde seg til læreboka for å utvikle gode leseferdigheter i engelsk i videregående skole. Det må leses mye mer enn det. Velg ut tekster elevene liker, og gjør det til en fast del av engelskundervisningen. Studiespesialiserende program skal forberede til høyere utdanning, i engelsk så vel som i andre fag. Jeg er i gang med en helt ny studie om engelskferdigheter i videregående skole, og den viser at det er mye å gjøre for å oppnå dette, understreker Hellekjær. Generelle leseferdigheter Studien blant universitetsstudentene avdekket både lesevansker og hvilke variabler som varierer, positivt eller negativt, med leseferdigheter. I tillegg til de respondentene (30 prosent) som hadde store problemer med å lese de engelske tekstene, synes ytterligere 44 prosent at det var adskillig vanskeligere å lese tekster på engelsk enn på norsk. Lesing dreier seg i stor grad om å gi teksten mening i en interaktiv prosess mellom tekstinformasjon og leserens kunnskapsnivå i en videre forstand. En tar det ofte for gitt at studenter på dette nivået har gode ferdigheter når det gjelder å lese akademiske tekster på sitt eget språk, og at de evner å overføre dette til å lese andrespråket sitt. Dette er ikke alltid tilfelle, forklarer Hellekjær. For mange ukjente ord Forskning viser også at selv gode lesere på førstespråket ikke klarer å overføre sine ferdigheter til lesingen på andre språk hvis ferdighetene i fremmedspråk er for svake. De drukner langt på vei i ukjente ord. I møtet med engelske tekster var ukjent vokabular et hovedproblem for studentene. Dette førte til at lesehastigheten dermed gikk vesentlig ned, eller at lesingen stoppet helt opp. For å bli en god leser i andrespråket sitt holder det altså ikke Ønsker flere valgmuligheter Det burde være mulig å velge engelsk også for dem som ikke skal ha det som programfag, mener leder i Fagutvalg for engelsk i Norsk Lektorlag, Astrid Eilertsen Tvete. Resultatet av undersøkelsen av studenters engelskferdigheter er ikke overraskende. Jeg opplever at mange elever synes de allerede kan mye engelsk når de begynner i videregående skole, og derfor er de ikke så motiverte for å lære mer. Det er ikke alle som ser den verdenen som åpner seg ved å fordype seg utover hverdagsengelsken. Noen elever ønsker imidlertid å bli bedre i engelsk. Derfor skulle jeg gjerne ha sett at det ble gjeninnført et tretimers kurs i engelsk. Dette kunne ha styrket engelskferdighetene hos elever som ikke velger engelsk fordypning, men som trenger å beherske språket godt i videre studier. Vi har blant annet mange elever fra musikk, dans og drama, som ikke har anledning til å velge engelsk som programfag og som blir skuffet over at engelsken er slutt etter vg 1 for deres vedkommende. En del av de ordinære elevene på studiespesialiserende synes også det er beklagelig at de ikke kan ta mer engelsk fordi de, på grunn av framtidige studiemuligheter, har bestemt seg for å prioritere realfag. Et tretimers kurs i engelsk på vg 2 eller vg 3 kunne blant annet ha inneholdt arbeid med mer teknisk og akademisk rettede tekster. Før Reform 94 hadde vi faget muntlig engelsk som var et slikt tretimersfag. Innholdet og lærerplanen i faget kunne sikkert diskuteres, men det ga uansett rom for at flere elever kunne lære mer engelsk. Mange elever opplevde det som et fint og nyttig kurs, og at det var til stor hjelp blant annet for dem som skulle ta TOEFL-testen (en test for å få adgang til mange universiteter/høyskoler i utlandet). Astrid Eilertsen Tvete 19

20 AKTUELT Ny stortingsmelding om ungdomstrinnet En mer mangfoldig undervisning er et av midlene regjeringen foreskriver for økt læring på ungdomstrinnet. Et kompetanseløft for ungdomsskolelærerne er avgjørende for å få dette til. I stortingsmeldingen Motivasjon- Mestring- Muligheter om ungdomstrinnet kommer allikevel ikke Kunnskapsdepartementet med noen nærmere avklaringer om kompetansekrav for undervisning. Tekst Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Norsk Lektorlag savner at meldingen har en tydeligere oppfølging av de skjerpede kravene til kompetanse som kunnskapsministeren tidligere har lansert. Den foreslåtte forskriftsendringen knytter kompetansekrav til undervisning i fag (og ikke kun til ansettelse), og hvis den blir gjennomført, vil det på ungdomstrinnet kreves 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk og 30 relevante studiepoeng for å undervise i øvrige fag. Kunnskapsdepartementet skriver i stortingsmeldingen at de vil komme tilbake til saken etter en vurdering av høringsuttalelsene. Disse ble avgitt i januar. Leder i NLL, Gro Elisabeth Paulsen, er utålmodig på vegne av elevene som fortsatt risikerer å få undervisning av en lærer som ikke har tilstrekkelig fagkompetanse i det aktuelle undervisningsfaget. Kompetansekrav for å undervise er svært viktig. Vi vet av erfaring at for mange skoleeiere ikke sørger for faglig kompetanse dersom de ikke blir tvunget til det. Departementets forslag til endring av kompetanseforskriften var et forsiktig skritt i riktig retning, og det er et dårlig tegn at de nå må bruke lang tid på å vurdere høringsuttalelsene. Det kan tyde på mye motstand. Dette bekrefter at vi har grunn til uro for at både kommuner og fylkeskommuner helst vil stå fritt til å bruke undervisningspersonale med lave MOTIVASJONSKURVE: Figuren viser hvordan elevenes motivasjon faller og når sitt laveste punkt på 10. trinn. kvalifikasjoner og fortsatt nedprioritere etter- og videreutdanning. Norsk Lektorlag vil arbeide videre for å få innført kompetansekrav for å undervise i alle fag. Ikke minst er dette viktig på ungdomstrinnet, kommenterer Paulsen. Fokuserer på klasseledelse Regjeringen skriver i stortingsmeldingen at de vil satse på et skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse. Programmet skal bestå av felles skolering av ledere og lærere, med støtte fra fagpersoner i høgskolesektoren. Representanter fra skolens organisasjoner og skoleeiere inviteres til å delta i arbeidet med strategien. Et generelt kurs i klasseledelse kan være bra. Men skal vi imøtekomme kravene om en mer variert og praktisk undervisning, må vi ha lærere som er faglig sterke. Dette er nødvendig for å kunne variere og vurdere ulike metoder. Bedre klasseledelse vil ikke alene kunne bøte på dette. Det viktigste er lærernes kompetanse i skolefagene i denne meldingen, sier Paulsen. Ved framlegging av revidert nasjonalbudsjett for mai fulgte regjerin- 20

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010

Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2010 (31.05.2010) 1 v/ Gerard Doetjes og Eva Thue Vold Innledning I dette notatet ser vi på elevenes

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Alternativ tittel: Holder det med dårlig engelsk? Studenter

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller

Detaljer

Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk

Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk splan for programfag innen fremmedspråk Halden, mai 2009 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen splan for programfag innen fremmedspråk Kunnskapsdepartementet har med bakgrunn i St.meld. nr. 23

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGFAG Alle elevene fra 8.årstrinn og ut ungdomsskolen ha 227 timer(a 60 min) tilvalg fordelt over 3 år. Dette utgjør

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 Muntlig Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. Forberedelse inntil 45 minutter.

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

«Et brennende hjerte for elever» Vi bryr oss om eleven Vi ser eleven Vi har tro på eleven Vi har ambisjoner for eleven Vi følger tett opp

«Et brennende hjerte for elever» Vi bryr oss om eleven Vi ser eleven Vi har tro på eleven Vi har ambisjoner for eleven Vi følger tett opp Velkommen Nyoppusset skole «Et brennende hjerte for elever» Vi bryr oss om eleven Vi ser eleven Vi har tro på eleven Vi har ambisjoner for eleven Vi følger tett opp Ungdommen nå til dags... Er aktive og

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 PROGRAMFAG VG2 Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 Fellesfag og programfag Vg 1 Vg 2 Vg 3 Felles fag Program fag Felles fag Program fag Felles fag Program fag Studiespesialisering

Detaljer

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1 OSLO KATEDRALSKOLE Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1 Oslo katedralskole - Fagvalg for skoleåret 2016/2017 Forord Hensikten med dette heftet er å gi deg en orientering om

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene for studieåret 2014-15. Tallene viser at

Detaljer

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Foreldremøte - Fagvalg 2016 Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Fremmedspråk. Strategisk plan for økt rekruttering til fremmedspråk 2013-2016

Fremmedspråk. Strategisk plan for økt rekruttering til fremmedspråk 2013-2016 Fremmedspråk Strategisk plan for økt rekruttering til fremmedspråk 2013-2016 Innhold DEL 1 Målsetting og status... 3 1 Innledning... 3 2 Målsetting... 3 3 Status i Nord-Trøndelag... 4 4 Tiltak for økt

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag.

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER FAGKODE FAG EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER REA3001 Biologi 1 Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle

Detaljer

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs FAGVALG VG2 Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs Hvem er vi? Bente Saue Studierektor og fagansvarlig E-post: bente.saue@vfk.no Jan-Morten Hildrum Yrkes- og utdanningsrådgiver

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 -praktisk realfag REA3002 Biologi 2 realfag REA3003 Biologi 2 -praktisk realfag Muntlig-praktisk prøve inntil

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015 Programfagvalg til skoleåret 204-205 REGLER FOR VALG AV PROGRAMFAG TIL I skal du velge totalt 3 programfag. Unntak: Elever som ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, skal kun velge 2 programfag. Disse

Detaljer

Innhold. Realfag - Økonomi - Internasjonal Kommunikasjon. Om OPG 3. Linjevalg 1. år 5. Reallinjen 7. Økonomilinjen 9. Internasjonal Kommunikasjon 11

Innhold. Realfag - Økonomi - Internasjonal Kommunikasjon. Om OPG 3. Linjevalg 1. år 5. Reallinjen 7. Økonomilinjen 9. Internasjonal Kommunikasjon 11 - ditt forsprang! Om OPG 3 Linjevalg 1. år 5 Reallinjen 7 Økonomilinjen 9 Internasjonal Kommunikasjon 11 Slik Søker du 13 Søknadsskjema 14 Innhold OPG tilbyr 3 linjer som alle er studiespesialiserende:

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16:

Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16: Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16: - Fremmedspråk, fordypningsfag og arbeidslivsfag - Valgfag Når elevene begynner i 8.klasse må de gjøre et valg mellom fremmedspråk

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 -praktisk realfag REA3002 Biologi 2 realfag REA3003 Biologi 2 -praktisk realfag Muntlig-praktisk prøve inntil

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Espen Solberg, Pål Børing, Kristoffer Rørstad Tysk språkkompetanse rangeres høyt En større kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 ENG0012 Engelsk i grunnskolen Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag De nye valgfagene Klassesammensetning Nina Ødegård, leder i FAU Å arbeide

Detaljer

Valg av fag for skoleåret 2014/15 KG

Valg av fag for skoleåret 2014/15 KG Hva skal jeg velge? Valg av fag for skoleåret 2014/15 KG Hva skal jeg bli? Et viktig valg! Kveldens temaer: 1. Fagvalget hva skal velges? 2. Tidsplan for årets fagvalg 3. Litt om generell studiekompetanse

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... )

VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... ) Valg, valg, valg... VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... ) Valg av obligatorisk fremmedspråk (I'er- eller II'er-språk) (internt valg ved skolestart ) Valg av matematikk-variant 1P eller 1T (internt

Detaljer