ÅRSPLAN VIGRA BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN VIGRA BARNEHAGE 2017/2018 «DET ER STORT Å VERE LITEN I VIGRA BARNEHAGE» EIN GOD STAD Å VERE, LEIKE OG LÆRE 1

2 2

3 Innhald Vigra barnehage s. 4 Tigergutt sine blinkskudd gjennom kamera s. 5 Velkomen frå styrar s. 6 Informasjon, pedagogisk dokumentasjon og vurdering s. 7 Barnehagelova og Rammeplan s. 8 Barn og personale Nasse Nøff og Kengubarnet s. 9 Barn og personale Ole Brumm og Tigergutt s. 10 Samarbeid mellom barnehage og heim s. 11 Dagsrytme s. 12 Barnehagedagen vår s. 13 Føresetnadar for ein god barnehagedag s. 14 Kvalitetsutvikling s. 15 Fokusområde s. 16 «Vere saman i leik, læring, undring og glede» s. 17 Barnehagen min felles mål og tiltak s. 18 Delmål og tiltak Nasse Nøff s. 19 Kengu barnet s. 20 Ole Brumm s. 21 Tigergutt s. 22 Frå barnehage til skule s. 23 Jul og påsketradisjonar s. 24 Tradisjonen tru s. 25 Barnehageruta 2017/2018 s. 26 3

4 Vigra barnehage Vigra barnehage er ein avdelingsbarnehage der barnegruppa er delt inn etter alder. Alle barna høyrer til ei fast avdeling i kjernetida , men det er stor grad av samarbeid på tvers av avdelingane morgon og ettermiddag. Det er totalt 60 barn på huset dette barnehageåret. Viser forøvrig til «Velkomstheftet» som inneheld anna generell informasjon. Opningstid Adresse Bakarvegen Vigra Eigar Giske kommune Styrar Ranveig Børø Szell Mobil E-post rasz@giske.kommune.no Barnegrupper Nasse Nøff Kengu Ole Brumm Tigergutt 0-2 år 12,4 plassar 3 år 10,8 plassar 4 år 17,4 plassar 5 år 17,8 plassar Telefonnummer Kontoret Nasse Nøfff Kengu Ole Brumm Tigergutt Stedfortreder Camilla Skjong Valderhaug Mobil E-post camval@giske.kommune.no Heimeside: - Deler av innhaldet er passordbeskytta. Foreldre kan kontakte personalet for passord. Transponder SMS/e-post-teneste: tlf. nr Det vert sendt ut både fellesbeskjedar og beskjedar til den enkelte via Transponder. Alle foreldre er lagt inn som brukarar, og kan svare på og sende SMS og/eller e-post til barnehagen via dette nummeret. Styrar og leiarane på den enkelte avdeling vil vere mottakarar. Det finst også ein Transponder-app som ein kan laste ned. 4

5 Tigergutt sine blinkskudd gjennom kamera 5

6 Velkomen til Vigra Barnehage Barnehageåret 2017/2018 er godt igong, og på vegne av personalgruppa vil eg ynskje alle velkomen til oss. 60 barn og 19 vaksne er på plass i barnehagen. Barna er delt inn etter alder. Sjølv om barna tilhøyrer si avdeling, er det stor grad av samarbeid på tvers av avdelingar. Vi legg vekt på at alle barna gradvis skal bli trygge på alle vaksne på huset, og også at barna skal bli kjent med kvarandre og lære å ta omsyn til kvarandre på tvers av alder. Personalet er fordelt etter beste evne, og vi meiner det er ei forsvarleg bemanning på alle avdelingane. Vi er godt nøgde med at barnegruppene ikkje er så store. Vigra barnehage har også ei stabil personalgruppe med høg kompetanse. Ny rammeplan for barnehagen 1. august vart det innført ny rammeplan for barnehagane. Dette er ei forskrift heimla i barnehagelova. Rammeplan omhandlar innhald og oppgåve og understreker at verdigrunnlaget til barnehagen skal formidlast, praktiserast og opplevast i alle delar av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Personalet vil jobbe systematisk med implementering av ny rammeplan gjennom heile barnehageåret. Inkludering Den nye rammeplana presiserer at «barnehagen skal tilpasse det allmenpedagogiske tilbodet etter behova og føresetnadane til barna. Inkludering i barnehagen handler og om å legge til rette for sosial deltaking. Innhaldet i barnehagen må formidlast på ein måte som gjer at ulike barn kan delta ut frå eigne behov og føresetnadar.» Vi legg vekt på å sette inn hjelp tidleg til dei barna som av ulike grunnar treng ekstra oppfølging. Å sette inn hjelp i barnehagealder er ofte med på å førebygge lærevanskar og/eller andre vanskar seinare. PPT er vår viktigaste samarbeidspartner. Vi har ein spesialpedagog på huset på heiltid. Dette bidrar til at vi kan arbeide fleksibelt og gi god støtte til enkeltbarn og grupper av barn som har behov for ekstra oppfølging. Teikn til tale er også eit satsingsområde i barnehagen. Det er fleire barn på ulike avdelingar som har behov for teikn til tale som støtte i si språkutvikling. Mange av dei tilsette har god kompetanse på området. Målet er at alle skal kome opp på eit visst nivå og bruke enkle teikn aktivt i kvardagen. Personalet får oppfølging frå PPT på dette området. Realfagsprosjektet.Giske kommune fekk som ein av 34 kommunar midlar frå Utdanningsdirektoratet til å drive eit Realfagsprosjekt i Barnehagen har 6 vore ein viktig del av dette prosjektet sidan starten, og no knyter det seg stor spenning til om vi får positiv tilbakemelding på søknaden om forlenging. Direktoratet legg opp til at 15 kommunar skal få bli med vidare og få prosjektmidlar og fagleg støtte i to år til. Dette har så langt vore eit spennande prosjekt både for barn og vaksne, og uansett om vi får midlar til vidare satsing vil barnehageåret 2017/2018 vere prega av realfagleg satsing i Vigra barnehage. Utvikling av sosial kompetanse er vårt viktigaste satsingsområde og arbeidet går som ein raud tråd gjennom alt vi jobber med i barnegruppene. Vår interne plan for utvikling av sosial kompetanse ligg på heimesida vår. Den seier mykje om kva dei vaksne må gjere for at mål skal nås på dette området. Vi tar m.a. i bruk eit metodisk opplegg som heiter»være sammen» i alle gruppene. Metoden er i tråd med plan for utvikling av sosial kompetanse. Handlingsplan mot mobbing er også eit viktig dokument i denne samanheng. Dei vaksne sin væremåte og kompetanse er barnehagen sin viktigaste ressurs, men vi kjem ikkje utanom at personale og foreldre må spele på lag for at vi skal oppnå mål som er sett. På dette området er det særs viktig å understreke viktigheita av eit tett samarbeid! Årsplan er vårt viktigaste arbeidsdokument, og dokumenterer våre val og grunngjevingane for vala våre i tråd med målsettingane i den nye rammeplan. Vi ynskjer alle små og store eit spennande og utviklande barnehageår! Med helsing personalet i Vigra barnehage ved styrar Ranveig Børø Szell

7 Informasjon, pedagogisk dokumentasjon og vurdering Rammeplan understreker at barnehagen regelmessig skal vurdere det pedagogiske arbeidet. Vurderingsarbeidet skal byggje på refleksjonar som heile personalgruppa er involvert i. Felles refleksjonar over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet eit godt utgangspunkt for vidare planlegging og gjennomføring. Personalet legg vekt på å informere om og dokumentere innhaldet i barnehagen. Dokumentasjonen er i stor grad retta mot foreldre, men all dokumentasjon er også verdifull i høve kvalitetsutvikling internt. Personalet har fokus på å forbetre rutinar og sikre kvaliteten på tenesta. Vi nytter ulike dokumentasjons- og vurderingsverktøy både i barnegruppa og i personalgruppa. Dokumentasjon bidrar til å skape refleksjon. Vidare vert prosessane i barna sine aktivitetar dokumentert og vurdert både munnleg, skriftleg og som bildedokumentasjon undervegs. Informasjon, dokumentasjons og vurderingsmetodar Samtalar og informasjonsutveksling ved henting og bringing. White-boardtavler i garderoba til kvar avdeling der personalet skriv om innhaldet i dagen. Bilete, viktige hendingar og beskjedar vert presentert på tavla. ALLE MED eit observasjonsskjema der den generelle utviklinga til alle barna vert registrert. Desse observasjonane er eit viktig utgangspunkt for foreldresamtalane. TRAS (tidleg registrering av språkutvikling) vert brukt som eit supplement til «ALLE MED» ved behov. Personalet reflekterer over eige praksis og nyttar ulike refleksjonsverktøy i vurderingsarbeidet. Refleksjon er sett på dagsorden på dei fleste interne møter; avdelingsmøter, leiarmøter og personalmøter. HEIMESIDE. Barnehagen har ei heimeside der ulik informasjon vert lagt ut og gjort tilgjengeleg for foreldre - Aktuell fellesinformasjon kjem i form av månadsbrev frå styrar. Dei ulike avdelingane gir ut månadsplaner og månadsbrev til foreldre. I tillegg blir det gitt informasjon på sms og/eller epost via kommunikasjonskanalen Transponder - tlfnr

8 Barnehagelova og rammeplanen Barnehagelova 1: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Rammeplan for barnehagen er ei forskrift til barnehagelova. Rammeplan understreker at «barnehagen skal anerkjenne og verne om eigenverdien til barndommen. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får ein god barndom som er prega av trivsel, venskap og leik, er fundamentalt.» Demokrati, mangfald, gjensidig respekt, likestilling og likeverd, berekraftig utvikling, livsmeistring og helse er nye; sentrale omgrep i ny rammeplan. Rammeplan gir vidare retningslinjer for barnehagen sitt innhald og oppgåve. Rammeplan skisserer m.a. 7 fagområde som barnehagen skal gi grunnleggande kunnskap innanfor: Natur, miljø og teknologi. Mengd, rom og form. Kropp, rørsle, mat og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Kommunikasjon, språk og tekst Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn Fagområdet «kommunikasjon, språk og tekst» er gjennomgåande i alt arbeid i barnegruppa. Det er også naturleg at fagområda «Natur, miljø og teknologi» og «Mengd, rom og form» er sterkt vektlagt da dei heng saman med realfagssatsinga. Arbeidet med alle fagområda er fletta inn i det daglege arbeidet i barnehagen, gjennom kvardagsaktivitetane og i arbeid med ulike tema. I månadsplaner frå avdelingane vil vi kome nærare inn på innhaldet i dei ulike områda gjennom året. 8

9 Barn og personale Ranveig Børø Szell 100% - styrar Nasse Nøff - barn Eirik Andrea Mia Pernille Magnus Olivie Lena Maiken Aliyah Jonah Leonel Lars- Kristian Arijus Khalid Maiken V Lovise Karoline Nasse Nøff - vaksne Anette M. Magnussen % Pedagogisk leiar Janne Slyngstad - 100% Barne- og ungd.arbeidar Gunn Marit Iversen % Assistent Zofia McBain % Assistent Kengubarnet - barn Alice Kamilla Oliver Selma Elea Olave Fredrik Jonas Filippa Olai Synne Aksel Kengubarnet - vaksne Linn Juliann Søviknes % Pedagogisk leiar Randi Sæther - 100% Barne- og ungd.arbeidar Helene Vinnes - 100% Lærling 9

10 Ole Brumm - barn Alma Sofie Elida Fritjof Maria David Lukas Tiril Max Emmelin Ole Alexander Alexander Christopher Lilly Marie Gustav Karl-Magnus Lena Alexandra Sander Armando Ole Brumm - vaksne Jeanette Giske Hjelle % Pedagogisk leiar Cecilie Bakke Dyb - 80% Barne- og ungd.arbeidar Tove Gjendem - 100% Barne- og ungd.arbeidar Inger Valderhaug - 80% Barne- og ungd.arbeidar Reidun Finstad Rørvik - 80% Assistent Janne Holen Silseth - Spesialpedagog Tigergutt - barn Marte Live Emilia Karoline Sebastian Berit Sander Odin Emilian Maya Kristina S Marius Marie Polly Noah Norah Kristina H Ane Sofie Lias Tigergutt - vaksne Camilla Valderhaug - 80% Pedagogisk leiar Anne Inger Rendal - 50% Pedagogisk leiar Caroline Odden Giske - 100% Barne- og ungd.arbeidar Monica Roald - 80% Barne- og ungd.arbeidar Linda Haahjem - 70 % Assistent Janne Molnes - 80 % Assistent Janne Holen Silseth - Spesialpedagog 10

11 Samarbeid Festkomite Foreldre: Øyvind Rabbevåg Elin Svarstad Haakon Martinsen Foreldrerådet Foreldrerådet består av alle foreldre i barnehagen, og er det formelle organet som skal fremje fellesinteressane til foreldrane og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper eit godt barnehagemiljø. Elisabeth Haram Personale: Inger Valderhaug Monica Roald Festkomiteen har ansvar for organisering av julefesten. Personalet sine representantar kaller inn til planleggingsmøte. Foreldrerepresentantane som er valt inn i Samarbeidsutvalet er kontaktpersonar alle foreldre kan vende seg til med saker dei vil ha belyst. Samarbeidsutvalet SU er eit rådgjevande, kontaktskapande og samordnande organ. Foreldre: Vara: Maria Schaug-Pettersen Siv Remme Ann Elisabeth Roaldsnes Anita Valderhaug Personale: Vara: Camilla Valderhaug Tove Gjendem Anne Inger Rendal Giske kommune: Vegard Løvik Tore Nordstrand 11

12 Dagsrytme Der det er satt opp at gruppa er inne til kl.14.00, er vi nødvendigvis ikkje det. Vi er fleksible og har t.d. høve til å gå turer i nærmijøet eller nytte uteområdet. Nasse Nøff er ofte ute frå ca. kl TID MANDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG ODDE- TAL BHG ÅPNER TORSDAG PARTAL FREDAG FRUKOST FOR NN OG K PÅ NN. FOR O.B. OG T PÅ T / FRILEIK FRUKOST/ FRILEIK FRUKOST/ FRILEIK FRUKOST/ FRILEIK FRUKOST/ FRILEIK FRUKOST/ FRILEIK ØKT NN UTE/INNE K INNE OB TURDAG TG INNE NN UTE/INNE K INNE OB INNE(TG) TG TURDAG NN UTE/INNE K UTE O.B INNE TG INNE NN UTE/INNE K INNE OB INNE(TG) TG TURDAG NN UTE/INNE K INNE O.B TURDAG TG INNE NN UTE/INNE K TUR OB INNE/UTE TG INNE FORMIDDAGS-MAT ØKT NN INNE K INNE OB TURDAG TG UTE NN INNE K UTE OB INNE/UTE TG TURDAG NN INNE K INNE OB UTE TG INNE NN INNE K UTE OB INNE(TG) TG TURDAG NN INNE K UTE OB TURDAG TG UTE NN INNE K TUR OB UTE TG UTE FRUKTMÅLTID ØKT NN UTE/INNE K UTE OB INNE TG INNE NN UTE/INNE K INNE OB UTE TG INNE NN UTE/INNE K INNE OB INNE(TG) TG UTE NN UTE/INNE K INNE OB UTE TG INNE NN UTE/INNE K INNE OB INNE TG INNE NN UTE/INNE K INNE OB INNE TG INNE BHG.STENGER 12

13 Barnehagedagen vår LEIK MÅL: GARDEROBE MÅL: SOVE/KVILESTUND MÅL: Barna skal utvikle sosial kompetanse. Finne plassane sine. Gi barna ro og kvile i løpet av dagen. Knyte venskapsband. Barna skal utvikle kreativitet og fantasi. Øve på påkledning ut frå sine føresetnader. Skape ei god og trygg rutine for kvile/ sovestunda. Språkleg utvikling. Hjelpe kvarandre. TOALETT/BLEIESKIFT Kroppsleg meistring MÅL: «UT PÅ TUR» MÅL: MÅLTID MÅL: Lære gode rutiner for hygiene. Oppleve nærleik, ro og omsorg. Faste turdagar på kvar avdeling. Turdagane skal vere godt planlagt og ha ei fagleg forankring. Barna skal vere deltakande i høve innhaldet på turdagane. Barna skal bli kjende med nærområdet. Skape tilhørigheit til «Markeskogen» og vere med «å passe på» den. Barna skal få utfordringer motorisk, og oppleve glede og meistring i samspel med kvarandre ute i naturen. Måltid og matlaging i barnehagen skal gi barna eit grunnlag for å utvikle matglede og sunne matvaner. Sunt kosthald. Sosialt samlingspunkt for barn og vaksne. Lære god bordskikk. Barna skal medverke ved førebuing til og opprydding etter måltidet. Lære å vente på tur, øve på å smøre maten sjølve. SAMLINGSTUND MÅL: Skal gi kjensle av samhald og fellesskap. Språkstimulering. Lære å vente på tur. Lære å lytte til andre. Øving i å vere i sentrum/midtpunkt kvar sin gong. Formidle kunnskap Oppøve konsentrasjon. 13

14 Føresetnader for ein god barnehagedag BARN SIN MEDVERKNAD Barnehagelova 3: «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns medverknad er eit område som har vore sterkt vektlagt i barnehagen dei siste åra. Barns medverknad er ikkje berre medbestemmelse. Det omfattar også å lære å ta omsyn til andre og tolerere og akseptere dei grensene som er sett av vaksne. Barna skal medverke i takt med sine føresetnader, og aktiv medverknad vert derfor ulikt for barna og aldersgruppene. Det vert arbeidd parallelt med bevisstgjering av dei vaksne og deira rolle i dette arbeidet. Dette er eit arbeid ein aldri kan seie seg ferdig med. Det handlar om å ta det enkelte barn og barnegruppa på alvor og gi dei høve til å påverke sin eigen kvardag. Synspunkta til barna skal vektleggast i samsvar med alder og modenskap. Barna skal ikkje få meir ansvar enn dei er rusta til å ta. FORHOLDET MELLOM VAKSNE OG BARN Barnehagelova 3: «Barns rett til medvirkning krever kompetente voksne som har gode og oppdaterte kunnskaper om og respekt for barn!» Barn sin medverknad krev vaksne som er tilstades med heile seg. Vaksne som har tid til å lytte, prate, oppmuntre, leike og skape lærelyst hos barna. God kommunikasjon mellom barna og personalet, og mellom personalet og foreldra, er ein føresetnad for å sikre barns medverknad. PERSONALET I VIGRA BARNEHAGE SKAL : Vere aktive, engasjerte og lyttande i møte med barna. Opptre anerkjennande og ta barna på alvor. Ta seg tid og finne rom i kvardagen til å samtale med barna. Oppmuntre barna til å uttrykke tankar og eigne meiningar. Ha respekt for og ta omsyn til at barn er ulike, uttrykker seg ulikt og har ulike behov. Ha ein open dialog med foreldre om barnet sine behov. Reflektere over eigen praksis. 14

15 Kvalitetsutvikling Personalet i Vigra barnehage vil gjere sitt beste for å skape ein stadig betre barnehage for barn, foreldre og personale. Å utvikle kvaliteten på tenesta er ein kontinuerlig prosess som står sentralt i alt arbeid som vert gjort. Vi har dei siste åra arbeidd mykje med barns medverknad og vaksenrolla. LØFT-metoden har også hatt stort fokus. Vi tør påstå at det har blitt eindel av kulturen å ha fokus på det positive framfor det negative. Vi har lagt eit godt grunnlag på desse områda og meiner dei mål og metodar vi har arbeidd med er blitt eindel av vår kultur. Personalet kjenner det meiningsfullt og nødvendig å halde fast på fokusområda over tid for å utvikle barnehagen til å bli ein enno betre stad å vere, leike og lære. Dette er dei 3 områda vi vil ha eit overordna fokus på barnehageåret 2017/2018 Realfagsprosjektet Sosial kompetanse Teikn til tale «Kvifor det? Frå det undrande til det problemløysande barnet» Langsiktig mål: Styrke barna si interesse og kompetanse i realfag. Tiltak: Kompetanseheving; ulike kurs, konferansar og erfaringsdeling gjennom nettverk på tvers av einingar. Legge til rette for gode opplevingar der barna si meistring og undring står i sentrum. Skape spennande og motiverande prosessar både ute og inne der leik, praktisk problemløysing, eksperimentering og samarbeid står sentralt. Utvide bruk av digitale verktøy i alle gruppene. Utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomen. «Frå konsumentar til produsentar». Langsiktig mål: Bygge gode relasjonar. Arbeide med barna si sosiale utvikling. Utvikle evne til empati, sjølvhevding, samarbeid og sjølvkontroll. Lære å ta ansvar og vektlegge humor, leik og glede. Tiltak Er skissert i plan for utvikling av sosial kompetanse. Denne er oppbygd etter alder og modning. Bruke metodeverktøyet «Være sammen». Det er nulltoleranse mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing er utarbeidd og tiltak vert høgt prioritert dette barnehageåret. Langsiktig mål: Tilsette skal kunne kommunisere med barn som har behov for teikn som støtte i si språkutvikling. Tiltak Læringsøkter for tilsette lagt opp/gradert etter behov og nivå. PPT ansvar for oppfølging og progresjon. Barna skal lære enkle teikn for kvardagssituasjonar og sangar med med teikn. 15

16 Våre fokusområde (med hovudmål frå Rammeplanen) MENGD, ROM OG FORM Barnehagen skal bidra til at barna NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI Barnehagen skal bidra til at barna Oppdagar og undrar seg over matematiske samanhengar. Får oppleve og utforske naturen og mangfaldet i naturen. Utviklar forståing for grunnleggjande matematiske omgrep. Får gode friluftsopplevingar året rundt. Leiker og eksperimenterer med tal, mengd og teljing og Får oppleve, utforske og eksperimentere med naturfoenomen får erfaring med ulike måtar å uttrykkje dette på. og fysiske lover. Erfarer og samanliknar storleikar i omgivnadane. Får kjennskap til naturen og berekraftig utvikling, lærer av naturen Bruker kroppen og sansane for å utvikle romforståing. Undersøkjer og kjenner igjen eigenskapar ved former og sorterer dei på forskjellige måtar. og utvikler respekt og gryande forståing for korleis dei kan ta vare på naturen. Får kunnskap om dyr og dyreliv. Undersøkjer og får erfaring med å løyse matematiske problem og opplever glede ved matematikk. Lagar konsrtuksjonar av ulikt materiale og utforskar kva moglegheiter reiskapar og teknologi kan by på. Får kjennskap til livssyklusen til mennesket. SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal Støtte barnas initiativ til samspel og bidra til at alle kan få leike med andre, oppleve vennskap og lære å halde på venner. Samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap. Støtte barna i å ta andre sitt perspektiv, sjå ei sak frå fleire sider og reflektere over eigne og andre sine kjensler, opplevingar og meiningar. Støtte barna i å sette eigne grenser, respektere andre sine grenser og finne løysingar i konfliktsituasjonar. Førebyggje, stoppe og følgje opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkingar og uheldige samspelsmønster. 16

17 Vere saman i leik, læring, undring og glede Med utgangspunkt i satsingsområda våre, skal relasjonsbygging vere sterkt vektlagt. Leiken er sentral på alle område i barnehagekvardagen, og er særleg viktig å verne om og utvikle i arbeidet med sosial kompetanse. I realfagsprosjektet skal fokuset vere undring i fellesskap gjennom gode og lærerike prosessar. Her er også sosial kompetanse grunnleggande for leik og læring. Vi lærer av å samarbeide med andre; og vi lærer best når vi vert engasjerte og har det gøy! HOVUDMÅL Barna skal oppleve tilhørigheit og meistring gjennom gode relasjonar til vaksne og barn. Dei skal oppleve spennande dagar i barnehagen med leik, opplevingar, undring og fordjuping i gode læringsprosessar saman med engasjerte vaksne og glade barn. FOR Å NÅ MÅLET MÅ ALLE VAKSNE I BARNEHAGEN: Sørge for god planlegging og gjennomføring av aktivitetar i tråd med målsettingane. Ta barna med inn i den digitale verden som eit middel til motivasjon, fordjuping og forståing. Vere åpne og undrande til alt som skjer rundt oss. Ta seg tid til å stoppe opp og ta det enkelte barn sitt perspektiv i stor grad. Vere fleksible og kunne legge bort planer til fordel for spontane innspel frå barna. Vere lyttande og merksame på kva barna uttrykkjer gjennom leik, samtalar og kvardagsaktivitatar. Legge til rette for at barna får varierte erfaringar slik at dei får grunnlag for å vere nysgjerrige og forskande på stadig nye område. Ta utgangspunkt i barna sine interessar, nysgjerrigheit og føresetnadar. Stimulere barna til å oppleve med alle sansar, observere og undre seg over fenomen i naturen og teknologien. Legge til rette for eksperimentering både ute og inne. Vere bevisste på variasjon i metodebruk. Formidle praktisk informasjon og tips til heimane i høve metodebruk. Gi barna erfaringar som hjelper dei til å bli trygge i samhandling og problemløysing saman med andre. Bruke ny lærdom aktivt i det daglege arbeidet. Reflektere over eigen praksis og dele erfaringar. 17

18 Barnehagen min - august og september HOVUDMÅLSETTING DELMÅL Skape tilhørigheit, tryggleik og gi omsorg til barna. Barna skal bli kjent med si avdeling, dei andre barna, Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet dei vaksne og uteplassen. får tid til å bli kjent, etablere relasjonar og knyte seg til personalet Barna skal få sette sitt preg på innemiljøet. og til andre barn. Gi barna ein god start på dagen. Barna skal bli godt kjent med barnehagen. Finne ein god dagsrytme der kvart barn m.a. får dekt sitt behov Personalet skal sørgje for at barn og foreldre får tid og rom til å bli for søvn/kvile. kjende med andre barn og anna personale når ein flytter over til ny avdeling. Foreldre skal gå ifrå barna kvar morgon med ei god kjensle og ved henting bli møtt av eit barn som er fornøgd med dagen! Personalet skal hjelpe barna å utforske barnehagen både inne og ute. Barna skal vite kvar ein skal gå for å finne ulike leiker, aktivitetar, garderoba, badet, andre avdelingar, kontoret o.s.v. Dei skal også lære fellesreglane til barnehagen og vere med å lage reglar på si avdeling. Tett samarbeid mellom barnehage og heim i tilvenningsfasen er ein føresetnad for tryggheit og god trivsel. Dette gjeld både for dei barna som er nye i barnehagen, og for dei som begynner på ny avdeling. 18

19 Nasse Nøff (1-2-åringane) Delmål for barnegruppa: Legge til rette for at barnegruppa blir trygg i lag og at dei får styrka sin sosiale kompetanse. Få oppleve vatnet sine ulike fysiske eigenskapar gjennom utforsking og leik. Få erfaringar med dei ulike følelsane vi har gjennom samtaler, samling og leik. Tidleg språkstimulering gjennom små leikegrupper, bruk av song og forteljingar, konkretar og teikn til tale. Tiltak: I år har Nasse Nøff valgt å dele opp året i ulike tema. Vi vil ha vatn som tema no i haust og følelsane våre som tema etter nyttår. Gjennom heile året vil vi ha fokus på at barnegruppa skal bli trygg og føle at dei høyrer til i lag med kvarandre. At barna skal bli trygge på seg sjølv og få styrka sin sosiale kompetanse i lag med gruppa er viktig. Difor vil vi gjennom heile året øve på ferdigheitar som å vente på tur, dele med andre og hjelpe kvarandre. På hausten; i oktober og november; ynskjer vi å utforske temaet vatn. Vi vil ha fokus på at barna skal få ulike erfaringar med dei fysiske eigenskapane til vatn. Eksperimentering med ulik temperatur, fargar og materiell vil i dette arbeidet være viktig. Då vi kjem til å være mykje ute, vil vi nytte oss av at det regnar ein del på hausten. Vi vil hoppe i sølepyttar, lage dammar av vatn og høyre på at det regnar. Det å sette ord på dei ulike opplevingane barna får i møte med vatn vert viktig for oss i arbeidet med språkstimulering. Etter nyttår vil vi arbeide med følelsane våre. Dette ynskjer vi å bruke tid på slik at vi har moglegheit til å sjå kva barna er opptekne av. Vi vil legge til rette for aktivitetar som er tilpassa barna og dei ulike behova barnegruppa har etter eit halvt år i barnehagen. Difor har vi ikkje lagt så mange konkrete planar til dette arbeidet anna enn at vi har peika oss ut eit eventyr vi ynskjer å bruke. Vi vil nytte oss av fortellinga «Gullhår og dei 3 bjørnane» i arbeidet med følelsane våre. Vi vil bruke konkretar når vi fortel slik at borna kan sjå og få støtte i arbeid med språk. Boka er også eit godt utgangspunkt for å sette fokus på ulike omgrep som for eksempel «varm» og «kald», og inneheld også fleire andre forhold mellom motsetningar. I samlingsstund ynskjer vi å gi barna erfaringar med positiv sjølvhevding. Vi skal hjelpe barna med å bli trygge på seg sjølv slik at dei vågar å være i fokus, våger å ta ordet og gir seg hen til aktivitetane. 19

20 Kengubarnet (3-åringane) Delmål for barnegruppa: Bli kjent med livet i fjøra og havet og få byrjande kunnskap om ulike artar. Gode friluftsopplevingar året rundt ut på tur i all slags vêr! Styrke den sosiale kompetansen i barnegruppa, med utgangspunkt i «Plan for utvikling av sosial kompetanse» Språkstimulering gjennom leikegrupper, bruk av song og forteljingar, konkretar og teikn til tale. Styrke dei gode relasjonane i barnegruppa, bygge opp under venskap, omsorg og empati. Tiltak: Tema for året blir livet i fjøra og havet, med utgangspunkt i boka «Det hende i Taremareby», av Ingebrigt Davik. Boka gir eit godt utgangspunkt for å arbeide med det lokale sjølivet, og mykje av det vi finn i boka kan vi finne att i fjøra og sjøen på Vigra. Vi ser nærare på kjende artar som flyndre, torsk, krabbe og kråkebolle, samstundes som vi utforskar og undrar oss over livet i fjøra og sjøen. Ny rammeplan legg vekt på at vi skal «fremje forståing for eigenarten til naturen». Barna skal få eit eigarforhold til naturen, og ville verne om og bevare den og ressursane den gir oss. Berekraftig utvikling er og eit omgrep som står sentralt. Korleis kan vi best mogeleg nytte naturen rundt oss utan å utnytte den? Vi vil også sette fokus på kosthald og mat frå sjøen. Kvar kjem fiskepinnar og fiskepuddig frå? Dei sym ikkje rundt nedi sjøen. Rammeplanen legg vekt på sunt og variert kosthald, og at gode vaner som starter tidleg kan bli med barna livet ut. Vi vil gi ei byrjande forståing av kvar mat kjem frå, og kvifor det er viktig å ete variert. Ut frå planen vår for sosial kompetanse vil vi i periodar arbeide konkret med dei ulike punkta i denne. I ein periode sett vi t.d. fokus på samarbeid, der vi «fyller» dette omgrepet for barna. Kva vil det t.d. seie å samarbeide? Korleis kan vi samarbeide for å få det best mogeleg i lag? Her dreg vi også inn opplegget «Være sammen», der vi gjer oss kjende med bøkene og figurane, og nytter desse til å fokusere på ulike tema innanfor sosial kompetanse. Vi vil trygge kvart enkelt barn, rose og oppmuntre slik at alle våger å vise kjensler, stå fram og seie ifrå, sette grenser for seg sjølv, og respektere andre sine grenser. 20

21 Ole Brumm (4-åringane) Delmål for barnegruppa: Barna skal bli bevisst seg sjølv frå den fysiske kroppen til kjenslene inni seg. Kjenne på og erfare kva det inneber at dei er enkeltindivid som skal høyre til i eit fellesskap med andre barn og vaksne. Skape bevisstheit hos barna om at dei er ein del av eitt større fellesskap der eigne val og handlingar påverkar kvarandre. Språkstimulering gjennom små leikegrupper, bruk av song og forteljingar, konkretar og teikn til tale. Tiltak: «Eg min identitet i eitt fellesskap» Gjennom ulike aktivitetar, samlinger, songar, foto og bruk av anna teknologi skal barna lære seg sjølv betre å kjenne og lære kvarandre betre å kjenne. Kven er eg og vi? Kva interessar og ressursar har eg som kan nyttast i denne gruppa? Dette skal barnet få høve til å formidle til vaksne og kvarandre på ulike måtar. Kven er eg i barnegruppa? Barna skal sjå seg sjølve som ein del av barnegruppa med sine likheiter og ulikheiter. Korleis er vi både inni og utapå når vi viser heile kjensleregisteret vårt? Prosjekt frå januar til våren sett inn. «Alt heng saman kva betyr det å ta vare på» Frå januar vil det bli mystikk og undring som skal danne grunnlag for ei eit prosjekt knytt til ei spesiell bok, som vi velgjer å ikkje namngi her i årsplana. Mystikken og undringa tek utgangpunkt i innhaldet i boka, og dette er stikkord vi kan røpe: «Ta vare på» «Kjensler» «Venskap» «Tilgiving» «Hjelpsamheit» «Natur» «Konstruksjon» «Oppleving» Og at alt heng saman med alt! 21

22 Delmål for barnegruppa - Frå kropp til fjelltopp! Tigergutt (5-åringane) Barna skal bli kjende med : Seg sjølv- identitet Menneskekroppen Mat og helse Barna skal få opplevingar og erfaringar i naturen: I skogen I fjøra På fjellet Utvikling av sosial kompetanse skal vere ein del av barna sin kvardag. Barna skal få erfaringar i realfaglige aktivitetar. Tiltak: I år har vi tenkt å sette fokus på menneskekroppen. Vi går inn i kroppen og finn ut korleis vi ser ut på innsida; snakker om de ulike organa våre og kvifor vi har dei. Vi vil også undre oss over korleis vi ser ut, likheiter og ulikheiter blant oss. Vi legg opp temasamlinger gjennom veka, samt formingsaktivitetar og andre aktivitetar der barna får erfare å bruke kroppen på ulike måter. Vi ynskjer å jobbe med identitet. Kven er eg? Kva er viktig for meg og oss? Korleis skal vi vere mot andre og korleis ynskjer vi andre skal vere mot oss? Vi ynskjer å rette merksemda mot dei gode handlingane, slik at det kan smitte over til andre. Alle liker å få skryt, og alle gjer noko bra som er verdt å løfte fram. Det er dei positive handlingane vi ynskjer å ha fokus på, og målet er at det skal påverke og «smitte over «til barna. Mat og helse: Gjennom å vere bevisste i matvalg ynskjer vi å motivere barna til å ete sunn mat. Vi skal også undre oss over og lære litt om litt kva mat som er bra for kroppen og kva som ikkje er bra. Kva gjer maten med kroppen vår? Opplevinger i naturen har vi kvar veke gjennom turdagene våre, samt i utetida. På turdagane varierer vi turmålet ved å gå både i skogen, fjøra og på fjellet. Gjennom barnas turvalg får barna medvirke til kvar vi skal tilbringe dagen. På tur ser vi på det som finns rundt oss, tar med utstyr som vi kan bruke og undrar oss over det vi finn og ser. På slutten av året er målet å bestige ein fjelltopp. På avdelinga bruker vi også teikn til tale, både i samling, leik og kvardagssituasjonar. Det vil henge plansjer på avdelinga med teikn for det enkelte barn og vaksne sine namn, samt nokre daglegdagse omgrep som vi bruker mykje. Å dele Tigerguttane i mindre grupper dei dagane vi er inne er noko vi har god erfaring med. Barna får meir ro, gode relasjonar vert skapt blant barna og vi vaksne har lettere for å følgje opp alle på ein god måte. På Tigergutt er det vårt mål at all aktivitet skal vere god skuleførebuande aktivitet. Sjå side 23 for meir utfyllande rutiner, mål og tiltak i høve overgang barnehage/skule. 22

23 Frå barnehage til skule Vigra barnehage har eit tett samarbeid med Vigra skule. På hausten er førskulegruppa på besøk i 5-klasse om lag ein gong kvar månad. Dette er «fadderklassa», dvs. dei barna som skal bli fadderane deira ved skulestart til neste haust. Etter jul er det jamnlege besøk til 1.klassa på skulen. Dette tette samarbeidet med Vigra skule eir eit ledd i å sikre ein god og trygg overgang til skulen. I samarbeidet ligg også ei utveksling av kunnskap, erfaringar og informasjon mellom barnehagen og skulen. Dette er verdifullt og er eit viktig bidrag til at barna skal oppleve at det er ein samanheng mellom barnehagen og skulen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetida på ein god måte og møte skulen med nysgjerrigheit og tru på eigne evner. Det er eit mål at barna skal gle seg til skulestart! Det er viktig å presisere at det er eit skilje mellom skule og barnehage. I barnehagen skal vi ikkje ha undervisning slik som i skulen. I barnehagen er kvardagssituasjonane og leiken hovudarenaer for læring. I førskulegruppa førebur vi barna til skulestart på denne måten: Førskulegruppe: Barna øver seg på å arbeide med ei oppgåve medan dei sit i gruppe ved bordet. Barna lærer ulike begrep. Barna får kjennskap til tal, mengder og former. Barna øver på å rekke opp handa. Barna øver seg på å vente på tur. Barna øver seg på å lytte til dei andre barna og dei vaksne. Barna øver seg på å vere ein god ven. Barna øver seg på å ta omsyn til kvarandre. Barna øver seg på å følge reglane dei har vore med på å bestemme. Barna øver seg på å kle på seg sjølve. Sidan kroppen er temaområde, ynskjer vi å bruke dette i førskulegruppe også. Vi skal sette fokus på dei grunnleggende ferdighetene; sansane og motorikken. Ved å styrke dei grunnleggande ferdigheitene har vi tru på at barna vert betre rusta til ein god skulestart. Sosial kompetanse med metoden Være sammen, samt realfag vil også vere tema i førskulegruppene. Vi fordjuper vi oss meir i temaet som blir lagt opp denne dagen. Det er faste grupper og alle barna er innom tre tema i løpet av tre veker. 23

24 Jul og påske JUL HOVUDMÅL: Bli kjent med julebodskapen. Bli kjent med nokre julesongar. Skape gode forventningar til jul. Styrke fellesskapet på tvers av aldersgruppene. TILTAK: Adventsstund kvar dag. Vi tenner lys, syng julesongar og les bøker som handlar om juletradisjonar og julebodskapen. Julekalender på kvar avdeling. Lage julegåve, julepynt og bake deilige julekaker som vi skal kose oss med gjennom adventstida. PÅSKE HOVUDMÅL: Bli kjent med påskebodskapen. Bli kjent med påsketradisjonar. Lære nokre påskesalmar og songar. Lære om nytt liv. TILTAK: Bli kjende med påskebodskapen og andre påsketradisjonar gjennom samlingstund og aktivitetar. Fokus på kva som skjer i naturen om våren; nytt liv. Påskefrukost i barnehagen siste fredag før påske for heile familien. Påskegudsteneste i Valderøy kyrkje veka før påske. Luciatog på Vigra omsorgssenter for dei eldste barna. Øve inn eit julespel der alle tar del. Framføring på julefesten. Nissefest i barnehagen og Julefest på Mjølner i desember. Julegudsteneste i Vigra kyrkje veka før jul. Det er mulig å reservere seg frå gudstenesta for dei som ynskjer det. Dei barna dette eventuelt gjeld, vil få eit alternativt opplegg i barnehagen medan dei andre er på gudsteneste. Det er mulig å reservere seg frå gudstenesta for dei som ynskjer det. Dei barna dette eventuelt gjeld, vil få eit alternativt opplegg i barnehagen medan dei andre er på gudsteneste. Andre faste tradisjonar: Sjå barnehageruta s.26 24

25 Tradisjonen tru... BURSDAG I BARNEHAGEN ANDRE TRADISJONAR Vi flaggar ute når bursdagsbarnet kjem. Besteforeldrekaffi Samling med stol, kappe og krone der barnet er i sentrum heile samlinga. Karneval i samband med fastelavn. Vi syng bursdagssong. Vinteraktivitetsdag; ute ein snødag. Barna vert delt inn på tvers av avdelingane og har ulike aktivitetar. Vi lager raketter til bursdagsbarnet (antal år det blir), og barnet får velge farge på rakettene. 17.mai-feiring. Vi øver til den store dagen Bursdagsbarnet får velgje songar vi skal synge, eller bok å lese. Sommar-OL, uteaktiviteter på tvers av avdelingane med premiering og stas til alle. Overnatting i barnehagen for Tigergutt Sommarfest med underhaldning frå barnehagen, og koldtbord frå foreldre. Vi markerer at året er omme og at nokon skal over i «skulekvardagen». 25

26 Barnehageruta 2017/2018 August / September November Barnehagen stengt: Planleggingsdagar 14 og 15.august. Foreldremøte tirsdag 19.september. Foreldresamtalar. Desember Luciafeiring 13.desember ( Tigergutt til Vigra omsorgssenter ). Julegudsteneste i Vigra kyrkje 14.desember. Barnehagen er stengt i romjula. Giske barnehage har ope for dei som har behov for det. Frist for påmelding: 1.desember. Julefest på Mjølner tirsdag 12.desember. Januar Februar Mars/April Barnehagen stengt: Planleggingsdag 2.januar. Første dag etter juleferien for barna er onsdag 3.januar. Karneval fredag 9. februar. Barnehagen stengt: Planleggingsdag 21.februar. Påskegudsteneste i Valderøy kyrkje siste veka før påske. Påskefrukost i barnehagen fredag 7.april for barn, foreldre og syskjen. Ope i påskeveka for dei som har behov for det. Frist for påmelding: 15.mars. Mai 1. mai frist for melding om ferie. Foreldresamtalar. Overnatting for 5 /6 åringane. Eiga fane i 17.mai toget; foreldrerepr. har ansvar. Øving i barnehagen 16.mai. OL i barnehagen 29.mai. Barnehagen stengt : Planleggingsdag fredag 11.mai. Juni / Juli Sommarfest for born, foreldre og søsken tirsdag 11. juni. Barnehagen er stengt veke 28,29 og 30. Ope resten av sommaren. 26