Plan for kvalitetssikring. av opplæringen i de grunnleggende. regneferdighetene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for kvalitetssikring. av opplæringen i de grunnleggende. regneferdighetene"

Transkript

1 Utdanningssektoren Plan for kvalitetssikring av opplæringen i de grunnleggende regneferdighetene September 2012

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING s OPPBYGGING AV PLANEN s FORSKJELLEN PÅ FAGET MATEMATIKK OG s. 6 DEN GRUNNLEGGENDE FERDIGHETEN å kunne regne 3.1 Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne s STRATEGIPLAN s Barnehagen s Skolen s VOKAL/elevmappe/regnelogg s HANDLINGSPLAN BARNEHAGE s. 10 Hovedområde: Motivasjon for matematikk s. 10 Problemløsning s. 11 Geometrisk forståelse s. 12 Tall s. 13 Observasjon s HANDLINGSPLAN SKOLE s. 14 Årstrinn 1 s. 14 Årstrinn 2 s. 15 Årstrinn 3 s. 16 Årstrinn 4 s. 17 Årstrinn 5 s. 19 Årstrinn 6 s. 20 Årstrinn 7 s. 21 Årstrinn 8 s. 23 Årstrinn 9 s. 24 Årstrinn 10 s. 25 3

4 7. UTVIKLING AV MATEMATISK KOMPETANSE s Kartlegging av matematisk kompetanse s Matematikkvansker s Generelt om matematikkvansker s Kognitive, nevropsykologiske og pedagogiske faktorer s Spesifikke matematikkvansker / dyskalkuli s PLAN FOR OPPFØLGING AV ELEVER MED MATEMATIKKVANSKER s Screening og individuell kartlegging s Hvilke elever skal kartlegges individuelt? s Overordnede mål for individuell kartlegging s Kvantitativ og kvalitativ (diagnostisk) kartlegging s Rutiner for kartlegging for tilpasset opplæring s Rutiner ved henvisning til PPA for utredning av matematikkvansker s. 30 VEDLEGG 1. Matematikkens ti teser s Hvenekilde: En del viktige ord og uttrykk s Råd for arbeid med elever med matematikkvansker s Litteratur og nettsteder om matematikk og matematikkopplæring s. 34 4

5 1. INNLEDNING I den nasjonale læreplanen for grunnskolen, Kunnskapsløftet, som ble iverksatt fra skoleåret 2006/2007, er fem grunnleggende ferdigheter integrert i kompetansemålene for de enkelte fag. Disse grunnleggende ferdighetene er: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver legges det vekt på at barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Et av disse sentrale områdene er fagområdet Antall, rom og form. For å kunne kvalitetssikre opplæringen i disse grunnleggende ferdighetene, har Skedsmo kommune som mål å ha kommunale opplæringsplaner for alle disse områdene. Planer for kvalitetssikring av lese-/skriveopplæringen og bruk av digitale verktøy har allerede vært i bruk i kommunen i flere år. Plan for utvikling av muntlige ferdigheter ble utarbeidet i samarbeid med Høyskolen i Oslo og iverksatt skoleåret Plan for kvalitetssikring av grunnleggende regneferdigheter i Skedsmo erstatter en tidligere kvalitetssikringsplan for hele matematikkfaget. Den første utgaven av den planen var ferdig for implementering i barnehager og skoler skoleåret OPPBYGGING AV PLANEN Planen er disponert slik at den skal kunne brukes mest mulig hensiktsmessig av alle aktuelle brukere. Den vil bli lagt ut på kommunens hjemmesider og på læringsmiljøsystemet MLG (Microsoft Learning Gateway) som brukes i barnehager og skole. Førskolelærere, lærere, foreldre osv. forventes å papirkopiere de sidene som er relevante til enhver tid. Planen for barnehagen tar utgangspunkt i fagområdet Antall, rom og form slik det er beskrevet i Rammeplanen og Temahefte om antall, rom og form i barnehagen. Temaheftet er gitt ut for å konkretisere fagområdet slik det er beskrevet i Rammeplanen. I Kunnskapsløftet er det beskrevet hvordan den grunnleggende ferdighet å kunne regne skal forstås i forhold til de enkelte fagene, og disse beskrivelsene er samlet her. Videre følger en samlet strategiplan som viser hvilke obligatoriske tiltak som er aktuelle på de ulike trinn i barnehage og skole. Handlingsplanene som presenteres etter den korte strategiplanen, er delt i to hoveddeler: for barnehagene og for skolene. Handlingsplanen for barnehagen inneholder mål på hvert av de fire hovedområdene motivasjon for matematikk, problemløsning, geometrisk forståelse og tall. I tillegg inneholder planen hovedområdet observasjon, som beskriver hvordan personalet skal observere barnets matematiske utvikling. 5

6 Handlingsplanen for skolen er delt inn i de ulike årstrinnene og inneholder både Kunnskapsløftetes kompetansemål, kommunale progresjonsmål og obligatoriske tiltak som kartlegginger og kurs. Selv om denne planen først og fremst har som mål å kvalitetssikre opplæringen i den grunnleggende ferdigheten regning, er kapittelet om matematikkvansker og Plan for oppfølging av elever med matematikkvansker fra den foregående matematikkplanen, også tatt med her. Begrunnelsen for det er at det i hovedsak vil være de samme elevene som har vansker i regning og faget matematikk, og at forståelse av vanskene og tiltak som regel vil ha samme teoretiske bakgrunn. Innenfor den spesialpedagogiske terminologien vil begrepet matematikkvansker også omfatte vansker med de grunnleggende regneferdighetene. Vedleggene: Matematikkens ti teser, En del viktige ord og uttrykk hentet fra lærebøker i matematikk, Råd for arbeid med matematikkvansker og Litteratur og nettsteder om matematikk og matematikkopplæring, er alle videreført fra forrige plan. Når det gjelder tips om litteratur og nettsteder, er det viktig at alle brukere av planen informerer PPA når det er nye bøker eller nettsteder som bør legges til lista. 3. FORSKJELLEN PÅ FAGET MATEMATIKK OG DEN GRUNNLEGGENDE FERDIGHETEN å kunne regne Matematikk er en vitenskap som omhandler mønstre og sammenhenger i tall og størrelser, strukturer, endringer, former og rom. Matematikk kan også beskrives som en abstrakt og generell vitenskap for problemløsning og metodeutvikling med et eget, presist språk. At matematikken i sitt vesen er fullstendig abstrakt, kan gjøre den vanskelig tilgjengelig. Matematikk er et sentralt skolefag i all grunnleggende undervisning. Regning er tankeaktivitet og handlinger i forbindelse med matematiske problemer knyttet til tall og størrelser: analyse, beregninger og konklusjon. I barnehagen og skolen er målet å kombinere tankeaktiviteten opp mot konkrete aktiviteter som å snakke, tegne, skrive, måle, lage og bruke kroppen DEN GRUNNLEGGENDE FERDIGHETEN å kunne regne Mål for den grunnleggende ferdigheten å kunne regne er i Kunnskapsløftet integrert i kompetansemålene for det enkelte fag. De grunnleggende ferdighetene i regning knyttes til områdene tall, måling og statistikk, som innebærer tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling knyttet til et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Grunnleggende ferdigheter handler også om å kunne tolke og lage grafiske og andre kvantitative fremstillinger. Anvendelse av regning i ulike sammenhenger skal vektlegges. I denne forbindelse er ord som forstå, reflektere over og vurdere resultater fremhevet. I Kunnskapsløftet er det i tilknytning til hvert enkelt fag en beskrivelse av hvordan de grunnleggende ferdighetene skal forstås. Å kunne regne i: - norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og 6

7 problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. - matematikk utgjør en grunnstamme i matematikkfaget. Det dreier seg om problemløsning og utforskning med utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og problemer av matematisk art. Til dette trengs fortrolighet med og automatisering av regneoperasjonene, evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere rimeligheten av svar. -religion, livssyn og etikk (RLE) innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. -naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. - engelsk innebærer at en kan supplere regnekompetansen på morsmålet med de nødvendige uttrykk på engelsk. Å utnytte informasjon fra grafiske framstillinger, tabeller og statistikker er viktig for forståelse av engelske tekster. - fremmedspråk er en forutsetning for å forstå og bruke fremmedspråket i forbindelse med kvantifisering, beregninger, målinger og grafiske framstillinger i hverdagslige sammenhenger. - samfunnsfag innebærer å behandle og sammenligne tallmateriale om faglige tema, og å bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. Regning i samfunnsfag handler også om å gjøre undersøkelser med telling, bruke målestokk på kart og regne med tid. - kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av proporsjoner og toog tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. - musikk innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kroppslige uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk. - mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er også viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhold og sammenligne priser på varer. - kroppsøving innebærer blant annet å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tall er nødvendig når en skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid. 7

8 4. STRATEGIPLAN 4.1 BARNEHAGEN Barns matematiske utvikling skal observeres ved hjelp av kartleggingsmateriellet MIO. Dette kartleggingsmateriellet er utviklet for aldersgruppen 2 5 år. Hensikten med observasjonsskjemaet er å oppdage barn som har vansker slik at tiltak kan settes tidlig inn og vansker forebygges. Det anbefales at personalet bruker en dynamisk arbeidsmåte ved utfylling av observasjonsskjemaet. I forbindelse med skolestart oversender barnehagen ferdig utfylt MIO-skjema til skolen barnet skal gå på.. I tillegg til bruk av MIO anbefales at barnehagene kartlegger barnets matematiske begreper ved hjelp av skjemaet Observasjonsskjema i matematikk for barnehager det siste året før skolestart. 4.2 SKOLEN Siden den første kvalitetssikringsplanen for matematikkopplæringen ble iverksatt skoleåret , har elevene i Skedsmo gjennomført et utvalg av M-prøvene fra PP-tjenestens materiellservice M4, M5, M7 og M8. En av hovedgrunnene til at nettopp disse prøvene ble valgt, var at de er normerte og har en felles oppbygging. Dette gjør at det er mulig å følge elevenes utvikling i faget. På det nåværende tidspunktet er det ikke utarbeidet prøver i grunnleggende ferdigheter i regning som kan fungere på samme måte, og det er derfor ønskelig at et utvalg av de samme prøvene fortsatt blir brukt også som en del av kvalitetssikringen. 1. ÅRSTRINN Nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdigheter i mars/mai. Resultatene rapporteres på gruppenivå til PPA. Denne prøva er utarbeidet på nasjonalt nivå, men er ikke obligatorisk på dette nivået. I Skedsmo er det imidlertid bestemt at den skal være obligatorisk. 2. ÅRSTRINN Obligatorisk nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdigheter i mars/april. Resultatene rapporteres på gruppenivå til PPA. 3. ÅRSTRINN Nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdigheter i mars/mai. Resultatene rapporteres på gruppenivå til PPA. Denne prøva er utarbeidet på nasjonalt nivå, men er ikke obligatorisk på dette nivået. I Skedsmo er det imidlertid bestemt at den skal være obligatorisk. Intensive kurs i tall og tallforståelse. Elever til det første kurset om høsten plukkes ut etter kartleggingen i regning på 2. årstrinn. Kursets metodikk kan hentes fra lærerveiledningen til Alistair McIntosh: Alle teller eller fra veiledningene til de nasjonale kartleggingsprøvene. 8

9 4. ÅRSTRINN Kartleggingsprøve i matematikk M4 i mai/juni. Resultatene rapporteres på gruppenivå til PPA. 5. ÅRSTRINN Nasjonal prøve i regning i september. (Dato bestemmes for hvert år.) Resultatene rapporteres på skolenivå til Utdanningsdirektoratet. 6. ÅRSTRINN Kartleggingsprøve i matematikk M5 i august/september Resultatene rapporteres på gruppenivå til PPA. 7. ÅRSTRINN Kartleggingsprøve i matematikk M7 i mai/juni. Resultatene rapporteres på gruppenivå til PPA. 8. ÅRSTRINN Nasjonal prøve i regning i september. (Dato bestemmes for hvert år.) Resultatene rapporteres på skolenivå til Utdanningsdirektoratet. 9. ÅRSTRINN Nasjonal prøve i regning i september. (Dato bestemmes for hvert år.) Resultatene rapporteres på skolenivå til Utdanningsdirektoratet. 4.3 VOKAL/elevmappe/regnelogg Resultatene fra kartleggingen med de obligatoriske kartleggingsprøvene i skolen skal registreres og lagres i programmet VOKAL og gjøres tilgjengelig for den enkelte i elevmappa i MLG. Dette blir en digital elevlogg som blir tilgjengelig for elever og foreldre i elevmappa. Denne erstatter den eksisterende skriftlige regneloggen etter en overgangsperiode. Elever fra 1. trinn starter opp fra skoleåret Skolene står ellers fritt til å bestemme når de erstatter den skriftlige elevloggen med den digitale. 9

10 10

11 5. HANDLINGSPLAN BARNEHAGEN Grunnlaget for matematisk forståelse og tenkemåte dannes i førskolealderen. Barnehagepersonalet må derfor ha kompetanse om barns matematiske utvikling. Slik kompetanse omfatter holdningen til matematikk, kunnskapen om viktige matematiske begreper, evnen til å språksette matematikken i her- og nå situasjoner og til å sette mål for ulike aktiviteter. Temahefte om antall, rom og form gir eksempler på barnehagematematikk og gjør rede for forskjellen mellom å legge opp til matematikkaktiviteter og gjennom å bruke matematikk i aktivitetene i barnehagen. Dette er sentrale metoder som personalet må beherske. I tilegg er det å undre seg sammen med barn beskrevet som en overordnet arbeidsmåte. Barnehagene i Skedsmo skal sammen med foreldrene hjelpe barna til å utvikle en solid matematisk grunnmur før skolestart. Tallforståelse, geometrisk forståelse og problemløsning er sentrale deler i denne grunnmuren. Innen problemløsning er utvikling av en indre stemme et av de viktigste områdene. Dette går ut på å lære barn å anvende språket som støttende og styrende virkemiddel under oppgaveløsning. I førskolealder blir ytre, privat tale gradvis byttet ut med en stille, indre tale (Ostad, 2008). MATEMATIKKPLAN for barn i førskolealder Overordnet målsetting: Barnehagen skal bygge barns matematiske grunnmur. Hovedområde Mål Arbeidsmåter Barnet opplever glede og mestring i møte med matematikk. Skape begeistring rundt fagområdet. Motivasjon for matematikk Informere foreldrene om handlingsplanen i matematikk og intensjonen med planen. Barnet får matematiske opplevelser og utfordringer tilpasset alder, nivå og interesser. Presentere barnet for grunnleggende matematiske begrepene bevisst. Tilrettelegge for matematiske aktiviteter. Språksette matematikken i hverdagen. Integrere matematikk som en del av hverdagsaktivitetene. Samarbeide med foreldrene om barnets matematiske utvikling.

12 Hovedområde Mål Arbeidsmåter Problemløsning Barnet kan de grunnleggende matematiske begrepene i følge Jobbe systematisk med begrepene i lek og aktiviteter. observasjonsskjema fra Skedsmo kommune. Arbeide i tråd med MIO håndbok og observasjonsskjema. Erfare og reflektere over mengde, mål, vekt, volum og avstand. Barnet får tilrettelagte aktiviteter som gir praktiske erfaringer i ulike sammenhenger. Barnet bruker tidligere erfaringer i nye situasjoner. Språksette matematikken i hverdagslivet og i tilrettelagte aktiviteter. Bruke metodene matematikkaktiviteter og bruke matematikk i aktivitetene. Prioritere samtale med barnet om hverdagsaktiviteter der barna er aktive deltakere. Presentere konkrete oppgaver og hjelpe barna til å finne strategier for å løse de (leke med tankemønster, eksperimentering, problemløsning, samtaler /resonnering). Barnet språksetter tillærte strategier. Barnet er i gang med å utvikle en indre stemme. Stimulere til at barnet er mer opptatt av prosessen/tenkingen/resonneringen enn av riktig svar. 1. Barna snakker i kor 2. Barnet gjentar lavt for seg selv 3. Barnet gjentar uten å bruke lyd, men ved å bevege munnen 4. Barnet gjentar inne i seg selv 12

13 Hovedområde Mål Arbeidsmåter Geometrisk forståelse Barnet kan navn på de ulike kroppsdelene og vet hvor de er plassert. Språksette de ulike kroppsdelene, gjennom blant annet temaarbeid og motoriske aktiviteter. Barnet får erfaringer med koordinering, rytme, balanse, smidighet, hurtighet og utholdenhet. Barnet orienterer seg i forhold til rom og retning. Legge til rette for allsidig motorisk lek. Stimulere til lek som hyttebygging, hinderløyper, blindebukk og bruke kroppen til å konstruere ulike former. Gi erfaringer med plassering og orientering i rom. Barnet gjør erfaringer med tredimensjonale figurer som kule, sylinder, terning, pyramide og kjegle. Barnet gjør erfaringer med ulike mønstre og posisjoner. Barnet gjenkjenner og kan benevne runde, trekantede og firkantede former. Legge til rette for tilegnelse av anvendbare matematiske begreper ved at personalet er bevisst egen begrepsbruk. Ta i bruk ulike metoder som speiling, samtale om barnas speilbilder, bygge etter speilbilder og instruksjoner, samtale om hvor ting er plassert. Legge til rette for opplevelse av plassering av egen kropp i forhold til andre ting i rommet. Gi erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre. Stimulere til lek med ulike typer klosser, logiske brikker, mønsterlaging, ulike typer perler, tegning, bretting m.m. 13

14 Hovedområde Mål Arbeidsmåter Tall Barnet kan tallremsen til 10. Mengdering Mattehus Barnet peketeller. Ulike tellinger Terning Barna vet at det siste nevnte tallordet når det telles, angir antallet i Logiske brikker mengden.(0-6). Spill Eventyr Dekke bord Penger Pardannelse Sortere Mønstre Par og parkobling Regnefortellinger Ha tall og tallsymboler synlig og tilgjengelig i omgivelsene. Barnet kan plassere seg i en rekke fra 1-6. Barnet utvikler forståelse for ulike typer størrelser, farger og form gjennom å klassifisere, sortere og sammenligne. Resonnering og undring rundt likheter og ulikheter, størrelser, form og farge. Sammenligne former, grupperer og sorterer. Barnet kan lage mønster og skape orden ved hjelp av form, farge og størrelse. Hovedområde Mål Arbeidsmåter Observasjon Barn som ikke har en aldersadekvat utvikling blir oppdaget tidlig og får hjelp til videre utvikling. Kartlegge alle barn med MIO. 14

15 6. HANDLINGSPLAN SKOLEN En av intensjonene i Kunnskapsløftet er at lærere skal ha frihet til å velge metoder og arbeidsmåter i opplæringen. I læreplanens beskrivelse av grunnleggende ferdigheter sies det likevel mye indirekte om arbeidsmåter. For hver av de grunnleggende ferdighetene skal det skje en gradvis utvikling gjennom hele opplæringen.i handlingsplanen som er en del av hele kvalitetssikringsplanen, er det i hovedsak bare fastsatt kompetansemål og obligatoriske kartleggingsrutiner. Tiltak, dvs. arbeidsmåter og metoder for å nå målene, må hver skole utarbeide i sin egen lokale fagplan. 1.årstrinn Hovedområder Tall Måling Utviklingsmål - skrive og si tallene til 20 - telle bakover fra 20 - forstå og bruke ordenstallene til 20 - bruke en halv i hverdagssituasjoner - dele gjenstander likt til en gruppe barn - bruke tellestrategier for addisjon og subtraksjon som f. eks. å telle videre fra den største - tiervennene - skrive inn tall til 20 på en lommeregner - ukedagene i rekkefølge - lese av hele timer på analog klokke - gjenkjenne de norske myntene Tiltak Obligatoriske tiltak Tid / ansvarlig Statistikk Eleven skal kunne: - sortere etter farge - sortere etter størrelse - lage tabell med tellestreker Kartlegging Nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet Obligatorisk i Skedsmo Mars/mai

16 Kompetansemål etter 2. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Tall: - telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper - bruke tallinjen til beregninger og til å angi tallstørrelse - anslå antall, foreta opptelling, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter - utvikle og bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifrede tall - doble og halvere - gjenkjenne, samtale om og videreføre strukturer i enkle tallmønstre Måling: - sammenligne størrelser tilknyttet lengde og areal ved hjelp av hensiktsmessige måleenheter - angi dager, måneder og enkle klokkeslett - gjenkjenne de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg Statistikk: - samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagrammer Hovedområder Tall Måling Statistikk Utviklingsmål - telle til gruppere i tiergrupper opp til bruke tallinjen fra som et hjelpemiddel - addisjonstabellen i tallområdet 0 10 (automatisert) - subtraksjonstabellen i tallområdet 0 10 (automatisert) - doble og halvere opp til 20 - bruke halve og firedeler i hverdagssituasjoner - partall og oddetall - måle lengde i meter - måle lengde i centimeter - månedene i rekkefølge - lese av halve timer på analog klokke - illustrere enkle data i tabeller og søylediagram Tiltak Obligatoriske tiltak Kartlegging Nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet Oblig. på nasjonalt nivå Tid / ansvarlig Mars/april 16

17 3.årstrinn Hovedområder Tall Utviklingsmål - si, lese og skrive tall til telle forlengs og baklengs til telle penger som ligger innenfor egne hverdagserfaringer - ener-, tier- og hundreplass - addisjonstabellen i tallområdet 0 20 (automatisert) - subtraksjonstabellen i tallområdet 0 20 (automatisert) - avgjøre at addisjon og subtraksjon skal brukes i mange ulike kontekster - oppdele i tiere og enere for å addere og subtrahere tosifrede tall i hodet - multiplikasjonstabellene 0 5 og 10 (automatisert) - løse enkle divisjonsoppgaver med konkreter - kjenne igjen hele tall og desimaltall i lommeregnerens vindu Tiltak Obligatoriske tiltak Intensivt kurs i tall og tallforståelse Tid / ansvarlig 6 t/u 8 uker Måling - at det er 60 min i en time og 60 sekunder i ett minutt - lese av kvart på og kvart over analog tid - hel, halv, kvart på og kvart over digitaltid - måle lengde i desimeter - bruke målebeger for 1 liter og 1 desiliter - gjenkjenne de norske sedlene Statistikk Elevene skal kunne - samle inn data og sammenligne resultatene Kartlegging Nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet Obligatorisk i Skedsmo Mars/mai 17

18 Kompetansemål etter 4. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Tall: - beskrive plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter - anslå og bestemme antall ved hoderegning, bruk av tellemateriell og skriftlige notater, gjennomføre overslagsregning med enkle tall og vurdere svar - utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret - bruke den lille multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon knyttet til ulike praktiske situasjoner - velge og begrunne valg av regneart, bruke tabellkunnskaper tilknyttet regneartene og utnytte enkle sammenhenger mellom regneartene - eksperimentere med, gjenkjenne, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre Måling: - anslå og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler - bruke ikke-standardiserte måleenheter og forklare hensikten med standardisering av måleenheter og foreta omgjøring mellom vanlige måleenheter - sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale hjelpemidler - løse praktiske oppgaver knyttet til kjøp og salg Statistikk: - samle, sortere, notere og illustrere med tellestreker, tabeller og søylediagrammer og kommentere illustrasjonene Hovedområder Tall Måling Utviklingsmål - betydningen av 0 som plassholder i posisjonssystemet - utføre overslagsregning til nærmeste tier, hundrer og tusener - regne med negative hele tall - plassere desimaltall med en desimal etter størrelse - multiplikasjonstabellene 0 10 (automatisert) - multiplisere et tosifret tall med et ensifret - multiplisere med 10, 100 og kjenne til sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon - sortere ekte brøk etter størrelse - begrepene teller, nevner og brøkstrek - anslå og måle måleenheter for lengde - anslå og måle måleenheter for volum Tiltak Obligatoriske tiltak Tid / ansvarlig 18

19 Statistikk - anslå og måle måleenheter for vekt - beregne omkrets av trekant, kvadrat og rektangel - beregne areal av kvadrat og rektangel - avlese og skrive klokkeslettet med minutts presisjon både fra analog og digital klokke - lese av et termometer - se sammenhengen mellom aksene i søylediagram Kartlegging Kartleggingsprøve i matematikk M4 Obligatorisk i Skedsmo Mai / juni 19

20 5. årstrinn Hovedområder Tall Utviklingsmål - lese, skrive og si tall med fire eller fem siffer - telle forlengs og baklengs med 10 om gangen fra et hvilket som helst tall under telle med tiere og hundrere (med penger) - ordne desimaltall med like mange desimaler etter størrelse - forstå enkle likverdige brøker i en kontekst - runde av tall til nærmeste tier eller hundrer og gjøre hensiktsmessige overslag - bruke begrepene multiplum, faktor og primtall på riktig måte - multiplisere enkle tosifrede tall med et ensifret tall - stille opp og regne ut divisjonsstykker med tresifret dividend og ensifret divisor - enkle divisjonsstykker med rest - multiplisere og dividere i hodet hele tall med 2, 10, 100 og bruke og tolke desimalkommaet i penge- og målesituasjoner - avgjøre om svar framkommet på en lommeregner virker fornuftig Tiltak Obligatoriske tiltak Tid / ansvarlig Måling - bruke måleenhetene for lengde, volum og vekt - forklare hva en omkrets er og måle og beregne omkrets av trekanter, firkanter og mangekanter - beregne areal av firkanter Statistikk og sannsynlighet Eleven skal kunne: - hente opplysninger fra databaser - bruke Excel - presentere data ved hjelp av tabeller og diagrammer - kjenne begrepene median og typetall Kartlegging Nasjonal prøve i grunnleggende regneferdigheter Obligatorisk på nasjonalt nivå September 20

21 6. årstrinn Hovedområder Tall Utviklingsmål - telle med enhetsbrøker og andre enkle brøker - telle med desimaler - ordne desimaltall med ulike desimaler etter størrelse - lese, skrive og si vanlige brøker og prosent - runde av tall og pengebeløp og gjøre overslag med penger - velge riktig regneoperasjon i situasjoner fra hverdagslivet - addere og subtrahere ekte brøker og blanda tall - multiplisere hele tall med desimaltall - oppstille multiplikasjon med to og tresifrede faktorer - dividere med tresifret dividend og tosifret divisor - beskrive rest ved divisjon som brøk eller med desimaler - bruke lommeregnerens minnefunksjon på en effektiv måte Tiltak Obligatoriske tiltak Tid / ansvarlig Måling - gjøre om mellomlengdemålingsenheter som mm, cm, dm, m og km - forklare hva areal er og kunne beregne areal av kvadrat, rektangel og trekanter - forklare hva volum er og gjøre om mellom dl og l - forklare hva masse er og gjøre om mellom g og kg Statistikk og sannsynlighet - bruke Excel til å presentere data ved hjelp av tabeller og diagrammer, spesielt søylediagram Kartlegging Kartleggingsprøve i matematikk M5 Obligatorisk i Skedsmo August/ september 21

22 Kompetansemål etter 7. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Tall: - beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heltall, desimaltall, brøker og prosent og plassere dem på tallinjen - finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker - utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke lommeregner i beregninger - beskrive referansesystemet og notasjonen som benyttes for formler i et regneark og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger - stille opp og forklare beregninger og framgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder Måling: - velge passende måleredskaper og utføre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet - anslå og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger - velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter - forklare oppbyggingen av mål for areal og volum og beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurer - bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger - bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om mellom valutaer Statistikk og sannsynlighet: - planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter - representere data i tabeller og diagrammer framstilt digitalt og manuelt, samt lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige de er - finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dem i forhold til hverandre - vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperimenter og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner Hovedområder Tall Utviklingsmål - utføre addisjon og subtraksjon også med negative tall og desimaltall - telle forlengs og baklengs med desimaltall - se sammenhengen mellom brøker, divisjon og forholdstall - se når brøker kan forkortes og gjøre det - finne enkle prosentandeler (som 10 %, 20 %, 25 % og 50 %) av mengder - regne med valuta - gjøre om fra brøk til desimaltall ved hjelp av lommeregner Tiltak Obligatoriske tiltak Tid / ansvarlig 22

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Kompetansemål etter 7. årstrinn. Kompetansemål etter 7. årstrinn. Tall og algebra: 1. Beskrive plassverdisystem for desimaltall, rene med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje. 2.

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Tema: Tall og tallforståelse sammenligne og omregne hele tall,

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Geometri: Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 27.08. 15 Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Kjetil Kolvik, Cordula K. Norheim Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Læreverk

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Matematikk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - å kunne lese i matematikk

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

Årsplan i Matematikk

Årsplan i Matematikk Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Statistikk: Elevene skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data på formålstjenlige

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:

Detaljer

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45 MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,

Detaljer

Vi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker

Vi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker Forebygging av matematikkvansker Ann-Christin Arnås acarnaas@yahoo.no 1Lul 2Laa 3Bay 4Bey 5Bee 6Lol 7Lie 8Pop 9Taa 10 Boo Vi jobber med fremmede tallord Hvor mange? Regn ut: 1) bay+bey 2) pop+lul 3) boo-lie

Detaljer

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Antall timer pr uke: 5. timer Lærere: Marte Fjelddalen, Helene V. Foss, Evelyn Haugen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 4A og 4B + Oppgavebok 4 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi

Detaljer

REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE

REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. Kjøsterud skole har bestemt at for å nå dette er et våre satsingsområder regning. Mål Matematikk skal oppleves

Detaljer

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Tema/kapittel Tidsrom Læreplanmål Arbeidsmåter Vurdering 1. Tall 34 Regne med de 4 regneartene i hele - regneartene 35 tall, desimaltall og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tema: Statistikk gjennomføre undersøkelser og bruke databaser

Detaljer

Den gode matematikkundervisning

Den gode matematikkundervisning Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter;

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 1.-4. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 1.-4. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 1.-4. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: Uke 34-35 36-39 Flersifrede tall - addisjon og subtraksjon med tresifrede tall - ulike

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15

Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Antall timer pr uke: 5 Lærere: Adeleid K Amundsen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Oppgavebok 2 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Tidsplan- Innhold

Detaljer

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse Årsplan i matematikk 5. og 6. klasse 2008/2009 Årsplan i matematikk - 5. klasse Addisjon og subtraksjon Titallsystemet skoleåret 2008/2009 Emne Mål Innhold Arbeidsmåte Læreverk Beskrive plassverdisystemet

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7 TRINN 2015/2016 Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 7a, 7b, Oppgavebok, Parallellbok og Multi kopiperm, Multi`s hjemmeside, kikora UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

REGNING I ALLE FAG APELTUN SKOLE

REGNING I ALLE FAG APELTUN SKOLE REGNING I ALLE FAG APELTUN SKOLE REGNING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET På Apeltun skole regner vi i alle fag. Lærere skal jakte på situasjoner hvor regning naturlig kan trekkes frem i undervisningen. Det

Detaljer

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder Års Tall telle til 50, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergruppe telling oppover fra et et vilkårlig tall i tallområdet 1-50 telling nedover fra et et vilkårlig tall i tallområdet

Detaljer

Den gode matematikkundervisning

Den gode matematikkundervisning Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter;

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015 Matematikk 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34- Tall 39 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent, og plassere

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn Måns Bodemar, Anlaug Laugerud, Karianne Flagstad Moen Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 25.08. 14 Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold

Detaljer

Midtun skoles Læreplan i Matematikk

Midtun skoles Læreplan i Matematikk Midtun skoles Læreplan i Matematikk Sist oppdatert: 10.02.2014. LÆREPLAN I MATEMATIKK Formål med faget Matematikk er en del av vår globale kulturarv. Mennesket har til alle tider brukt og utviklet matematikk

Detaljer

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver Årsplan i matematikk for 3. trinn 2015/2016 Lærerverk og bøker: Tusen millioner, oppgavebok og tallbok Uke Mål: eleven skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 T.M s. 4-21 tallene, bruke positive

Detaljer

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -

Detaljer

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 4 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer og Elise G. Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Oppgavebok 1 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Detaljer

Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne TALL OG ALGEBRA sammenligne og omregne hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 37 Tema: Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal ( ) og tal

Detaljer

Lokal læreplan «Matematikk»

Lokal læreplan «Matematikk» Lokal læreplan «Matematikk» Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering beskrive og bruke plassverdisystemet for dei

Detaljer

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn Læreplan i matematikk Kompetansemål etter 10. årstrinn Tall og algebra Eleven skal kunne: 1. Sammenlikne og regne om hele tal, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform 2. Regne med

Detaljer

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne? Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 46 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk samle, sortere,

Detaljer

Trondheim 29. november 2012

Trondheim 29. november 2012 Trondheim 29. november 2012 Grethe Ravlo Universitetslektor Leder gruppa som utvikler nasjonale prøver i regning Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen NTNU PROGRAM Nasjonal prøve i regning Trondheim

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 2 TRINN 2014/2015. Læreverk: Multi 2a, 2b og oppgavebok. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kapittelprøve s. 26 35 Bruke tallinja til Kap. 1 s. 2-29 Tallene

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne TALL OG ALGEBRA sammenligne og omregne hele tall, desimaltall, brøker, prosent,

Detaljer

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmål i regning Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter for voksne.

Detaljer

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016 Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 01/01 Læreverk: Faglærer: Grunntall, Elektronisk Undervisningsforlag AS Heidi Angelsen Arbeidsmåter Skriftlig oppgaveløsing, individuelt og i gruppe Muntlig bruk

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tall og Algebra Analysere sammensatte problemstillinger, identifisere

Detaljer

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August 34-35 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne

Detaljer

Velkommen til presentasjon av Multi!

Velkommen til presentasjon av Multi! Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2014 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive posisjoner

Detaljer

Årsplan i matematikk for 6. klasse 2015-16

Årsplan i matematikk for 6. klasse 2015-16 Antall timer pr uke: 3,5 Lærer: Randi Minnesjord Læreverk: Multi 6 a og 6 b Gyldendal Nettstedene: www.moava.org og kikkora Grunnleggjande ferdigheiter (fra Kunnskapsløftet): Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Hovedemne Mål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Pluss 7A Grunnbok kapittel 13 a s 4-17

Hovedemne Mål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Pluss 7A Grunnbok kapittel 13 a s 4-17 Ekrehagen Skole Årsplan i matematikk 7. klasse 2008/2009 GENERELLE MÅL: Undervisningen vil ta sikte på å skape en undring hos den enkelte elev for livet i sin helhet og for de grunnleggende spørsmål som

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FORSLAG TIL FAGPLAN I MATEMATIKK 8. KLASSE- Justert 27.09.2011 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering August og September (ca. 6 uker) Tall og

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Læreplanene for Kunnskapsløftet Læreplanene for Kunnskapsløftet Hvordan få samsvar mellom intensjon og praksis? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i Lamis Lærebokforfatter; MULTI 21-Mar-06 Intensjoner

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 Drammen kommune side 1 1. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman

Detaljer

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...) Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i beskrive referansesystemet og Uke 34-38 Uke 39-40 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall Lærer: Carl Petter Tresselt "Beskrive og bruke plassverdisystemet for Tall individuell og felles gjennomgang arbeidsinnsats

Detaljer

Foreldre er svært viktige, spesielt i de aller første leveår. De kan være med å legge et godt grunnlag for barna sine.

Foreldre er svært viktige, spesielt i de aller første leveår. De kan være med å legge et godt grunnlag for barna sine. Matematikken følger oss hele livet som tall, mengder, figurer osv. Det er derfor viktig at barna får et godt og naturlig forhold til matematikk og utvikler gode kunnskaper og ferdigheter. Alle som er i

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Jan Abild, Steffen Håkonsen, Peter Sve, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) 34 Rutenett og koordinatsystem Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Jeg kan plassere punkter i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene. Læringsstrategier,

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå matematikk.

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord og June Brattfjord Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ Årsplan i matematikk for 2 tr. 15-16 Læreverk: Multi 2A, 2B og oppgavebok. MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 15-16 34 35 36 37 38 39 Tallene 0- med tallene opp til -Bruke tallinja til

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. klasse 2015-2016

Årsplan i matematikk for 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 4 Lærere: Laila Helene Ween og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: og 5b Nettstedene: www.moava.org og salaby.no Grunnleggjande ferdigheiter (fra Kunnskapsløftet): Årsplan i matematikk for

Detaljer