Referatsak kjemikalieprosjektet og tilsyn Bedre kjemi

Transkript

1 US-SAK NR:196/2010 SAKSANSVARLIG: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E):LENA MARIE KJØBLI ARKIVSAK NR: 2009/1677 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Referatsak kjemikalieprosjektet og tilsyn Bedre kjemi Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Varsel om tilsyn fra arbeidstilsynet 2. Kjemikalieprosjektet (med pålegg fra arbeidstilsynet) 3. Foredrag instituttlederteamet 4. Mail fra Universitetsdirektør til ansatte på institutter som har laboratorier 5. Brev til arbeidstilsynet Forslag til vedtak Universitetsstyret tar saken til etterretning Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 2 a) Saksfremlegg Bakgrunn I har arbeidstilsynet fokus på kjemisk og biologisk helsefare ved universiteter og høyskoler. UMB fikk varsel om tilsyn (vedlegg 1). Hovedmålet for tilsynet var at risikoen for å bli syk eller skadet av kjemikalier eller biologiske faktorer på jobben skal reduseres vesentlig, og at reduksjonen i risiko skal være av permanent karakter. UMB hadde helhetlig tilsyn på sine laboratorier i januar og februar 2010 og på laboratorier på INA, IKBM, IPM, IHA og IMT. Verneombud og bedriftshelsetjeneste var sammen med ledelsen og lab. ansvarlige på enheten med på tilsynet. Tema for tilsynet var: Skriftlig kartlegging/risikovurdering med tilhørende handlingsplan for kjemisk og eventuell biologisk helserisiko. Bruk av bedriftshelsetjeneste/ HMS-tjeneste i det systematiske HMS-arbeidet. Register over arbeidstakere/studenter som jobber med kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer, bly og blyforbindelse samt biologiske faktorer i klasse 3 og 4. Opplæring i håndtering av kjemikalier og sikker jobbutførelse. Tilgang til oppdatert stoffkartotek. Oppbevaring, lagring og merking av kjemikalier. Tilgang til nødvendig førstehjelpsutstyr. Tilgang til nødvendig personlig verneutstyr, rutiner for oppbevaring og vedlikehold. Kjemikalieprosjektet Universitetsdirektøren startet høsten 2009 kjemikalieprosjektet på bakgrunn av kommende tilsyn på våre laboratorier og omorganisering av sentralt ansvar for stoffkartoteket. Det var behov for en gjennomgang av instituttenes felles utfordringer innen kjemikaliehåndtering, laboratoriesikkerhet og stoffkartotekrutiner. Det var også ønskelig at UMB var i forkant av eventuelle avvik ved laboratorietilsynet og kunne koordinere disse på tvers av instituttene. Prosjektet skulle skaffe en oversikt over følgende områder: - Behov for felles rutiner (eks. risikovurdering, registerføring etc.) - Opplæring av studenter og ansatte (krav, omfang, språk og dokumentasjon) - Rutiner for stoffkartotek (ansvarlige, innlegging av datablader, opplæring og kompetanse) - Miljøregnskap, innkjøp- og avfallsrutiner - Lagring av kjemikalier - Rutinemessige kontroller (avtrekkskap, ventilasjonskanaler, gassanlegg etc.) En arbeidsgruppe med representanter fra enheter med utstrakt laboratorievirksomhet jobbet med dette prosjektet fra januar 2010 til juni ved Lena Marie Kjøbli koordinerte prosjektet. Arbeidet i gruppa har synliggjort felles behov og på bakgrunn av dette ble det satt opp en detaljert handlingsplan for det videre arbeidet med kjemikaliehåndtering ved UMB (vedlegg 2). Kjemikalieprosjektet ble avsluttet UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 3 Organisering av UMBs arbeid med laboratoriesikkerhet Våren 2009 ble det foreslått organisatoriske endringer i ansvar for overordnet stoffkartotek og laboratoriesikkerhet (vedlegg 2). Universitetsdirektøren besluttet å opprette en 50 % stilling som UMBs stoffkartotek- og laboratoriesikkerhetsansvarlig. Denne stillingen ble kombinert med en 50 % HMS koordinatorstilling ved IKBM. Stoffkartotek og laboratoriesikkerhetsarbeidet vil bli rapportert sammen med det systematiske HMS arbeidet i. Oppfølging av tilsyn ved UMB UMB fikk avvik på følgende områder (utdypet i vedlegg 2). - Kartlegging, risikovurdering og tidfestet handlingsplan for kjemisk helsefare - Dokumentert opplæring i kjemisk helsefare - Rutiner for personlig verneutstyr - Orden og ryddighet (hos en forskergruppe) - Renholdsrutiner på laboratorier - Registerføring av arbeidstakere og studenter som arbeider med kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer, bly og blyforbindelser. De universitetene som har hatt tilsyn på Bedre kjemi har hatt lignende avvik og pålegg som UMB. Universitetene har i etterkant av tilsyn hatt to møter rundt avvik, felles problemstillinger og hvordan vi kan imøtekomme krav i kjemikalieforskriften på en god måte uten at dette legger hindringer for viktige forskningsaktiviteter. Dette samarbeidet vil også fortsette kommende år. Tilsyn og kjemikalieprosjektet har vært behandlet i AMU, IDF-møter og ledergruppene flere ganger i løpet av UMBs nye laboratorie- og stoffkartotekansvarlig Margreet Brovold og arbeidsgruppen har i etterkant av kjemikalieprosjektet jobbet med å lukke avvik etter tilsynet. Dette arbeidet har resultert i nye, felles laboratorierutiner og -håndbok samt avklaringer av roller og ansvar i forhold til stoffkartotek. Dette arbeidet har blitt lagt ut på en felles webside på både norsk og engelsk. Instituttlederne ble informert om dette arbeidet i møte den (vedlegg 3). I tillegg sendte universitetsdirektøren ut en felles mail til alle ansatte på IKBM, IHA, IPM, INA og IMT med informasjon om nye felles rutiner på laboratoriene ved UMB (vedlegg 4). Mailen understreket viktigheten av at ansatte og studenter på våre laboratorier gjør seg kjent med rutinene, og bruker dem aktivt i det daglige arbeidet og i opplæring av nytilsatte og studenter. Universitetsdirektøren har i tillegg bevilget ,- kroner til å oppgradere avtrekkskap uten alarm. Den ble det sendt brev til arbeidstilsynet hvor UMB bekrefter å ha lukket avvikene i forhold til pålegg 2-6 etter tilsyn ved UMBs laboratorier våren 2010 (vedlegg 5). UMB har på et tidligere tidspunkt fått innvilget søknad om utsettelse på pålegg 1 vedrørende kartlegging, risikovurdering og tidfestet handlingsplan t.o.m , med begrunnelse i en nasjonal omlegging til nye fare- og sikkerhetssetninger. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4

5

6

7 2

8 Innledning I de siste årene har det vært et økende fokus på laboratoriesikkerhet ved universiteter og høyskoler. Dette har bakgrunn i Rosenborgsaken ved NTNU. I har arbeidstilsynet fokus på kjemisk og biologisk helsefare ved universiteter og høyskoler. UMB hadde helhetlig tilsyn på sine laboratorier i januar og februar Universitetsdirektøren har med bakgrunn i dette startet et prosjekt for å samordne ressurser og gå igjennom dagens rutiner innen kjemikaliehåndtering, laboratoriesikkerhet og UMBs stoffkartotek. Målsettingen med prosjektet er å sørge for at UMB har kontroll på egne risiki i forbindelse med studenter og ansattes arbeid med kjemikalier og biologiske faktorer. Prosjektet skulle skaffe en oversikt over følgende områder: - Behov for felles rutiner - Opplæring av studenter og ansatte (krav, omfang, språk og dokumentasjon) - Rutiner for stoffkartotek (ansvarlige, innlegging av datablader, opplæring og kompetanse) - Miljøregnskap, innkjøp- og avfallsrutiner - Lagring av kjemikalier - Rutinemessige kontroller (avtrekkskap, ventilasjonskanaler, gassanlegg etc.) En arbeidsgruppe satt sammen med representanter fra enheter med utstrakt laboratorievirksomhet har jobbet med dette prosjektet fra januar 2010 til juni ved Lena Marie Kjøbli har koordinert prosjektet. Arbeidet i gruppa har synliggjort felles behov og på bakgrunn av dette er det satt opp en handlingsplan for det videre arbeidet med kjemikaliehåndtering ved UMB. 3

9 Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn: Gjennomgang av kjemikaliehåndtering, laboratoriesikkerhet og stoffkartotekrutiner Kortnavn: Kjemikalieprosjektet Planlagt startdato: 20.januar 2010 Planlagt sluttdato: 1. juli 2010 Oppdragsgiver: Universitetsdirektør Siri Margrethe Løksa Prosjektkoordinator: Lena Marie Kjøbli 1 Bakgrunn I de siste årene har det vært et økende fokus på laboratoriesikkerhet ved universiteter og høyskoler. Dette har bakgrunn i bl.a. Rosenborgsaken ved NTNU og flere mediaoppslag ved UIO. I har arbeidstilsynet fokus på kjemisk og biologisk helsefare ved universiteter og høyskoler. UMB hadde tilsyn på sine laboratorier januar/februar I perioden ble det gjennomført et HMS prosjekt ved UMB. Dette prosjektet gikk igjennom roller, ansvarsfordeling og myndighet innenfor HMS-arbeidet lokalt og sentralt ved UMB. I etterkant av avslutningen av dette prosjektet har det vært ønskelig å endre på ansvaret for stoffkartotek og laboratoriesikkerhet. I tillegg har instituttene har hatt forskjellige rutiner for innkjøp av kjemikalier, avfallshåndtering, innlegging i stoffkartotek, opplæringsrutiner av studenter og ansatte og skriftlige rutiner for farlig arbeid og både tilsynet og instituttene har ytre ønske om å koordinere dette sentralt. 1.2 Organisering av sentralt arbeid med laboratoriesikkerhet og stoffkartotek Under ledelsens miljøgjennomgang ble det tatt opp at miljøkoordinator deler sin arbeidstid mellom miljøledelse, innkjøpsarbeid og stoffkartotek. Innkjøpsseksjonen har mange arbeidsoppgaver, og har behov for å øke innsatsen på dette området. Høsten 2009 ble det derfor utredet at miljøkoordinator fritas fra arbeidet som stoffkartotekansvarlig. Universitetsdirektøren har med bakgrunn i dette arbeidet besluttet å opprette en 50 % stilling som UMBs stoffkartotek- og laboratoriesikkerhetsansvarlig. Denne 4

10 stillingen kombineres med en 50 % HMS koordinatorstilling ved IKBM. Stoffkartotek og laboratoriesikkerhetsarbeidet vil bli rapportert sammen med det systematiske HMS arbeidet i. 1.3 Oppdrag Universitetsdirektøren startet på bakgrunn av tilsyn og omorganisering av sentralt ansvar for stoffkartoteket høsten 2010 et prosjekt for å samordne ressurser på dette området. Det var behov for en gjennomgang av instituttenes felles utfordringer innen kjemikaliehåndtering, laboratoriesikkerhet og stoffkartotekrutiner i forkant av tilsetting av ny laboratorie- og stoffkartotekansvarlig. Dette vil sikre at et arbeidsdokument for fremtidig jobbing på dette området. I tillegg ville UMB være i forkant av eventuelle avvik ved laboratorietilsynet og kunne koordinere systematisk med å løse dette på tvers av instituttene. 2 Prosjektmål 2.1 Overordnet mål Å sørge for at UMB har kontroll på egne risiki i forbindelse med studenter og ansattes arbeid med kjemikalier og biologiske faktorer. 2.2 Delmål Prosjektet skulle skaffe en oversikt over status på følgende områder: Behov for felles rutiner Opplæring av studenter og ansatte (krav, omfang, språk og dokumentasjon) Rutiner for stoffkartotek (ansvarlige, innlegging av datablader, opplæring og kompetanse) Miljøregnskap, innkjøp- og avfallsrutiner Lagring av kjemikalier Rutinemessige kontroller (avtrekkskap, ventilasjonskanaler, gassanlegg etc.) 3 Prosjektorganisering 3.1 Organisering For å få god brukermedvirkning og for å få med alle instituttenes behov ble det satt sammen en arbeidsgruppe med ansatte fra enheter som arbeider utstrakt med kjemikalier og biologiske faktorer. Følgende personer har vært med i arbeidsgruppa; Else Marie Aasen (IKBM), Annie Aasen (INA), Kari Elise Norberg (IHA), Berit Helene Ingebrigtsen (IPM), Margaretha Jansen Brovold (laboratoriesikkerhets- og stoffkartoteksansvarlig for UMB f.o.m. 1.mai). Lena Marie Kjøbli () har vært prosjektkoordinator og yrkeshygieniker Trond Sørensen i Follo BHT har vært ekstern ressurs for gruppen. Styringsgruppen for prosjektet har vært universitetsdirektør Siri Margrethe Løksa, personalog organisasjonsdirektør Elizabeth de Jong, leder av AMU Lindis Skipperud og hovedverneombud Pål Sebergsen. 3.2 Rapportering Styringsgruppen har sørget for godkjenning av prosjektbeskrivelsen og at prosjektet ble gitt nødvendige rammer. Denne gruppen skulle møtes hvis det var behov for en avklaring av sentrale problemstillinger og godkjenne sluttrapport. 5

11 4 Aktiviteter Tabellen viser aktiviteter på kjemikalieprosjektet våren Aktivitet Dato Fokus Godkjenning av Desember prosjektplan 2009 Kontroll på egne risiki i forbindelse med studenter og ansattes arbeid med kjemikalier og biologiske faktorer Arbeidsgruppe 14. januar Se pkt Oppstartsmøte 9. februar Behov for felles rutiner Opplæring av studenter og ansatte (krav, omfang, språk og dokumentasjon) Rutiner for stoffkartotek (ansvarlige, innlegging av datablader, opplæring og kompetanse) Miljøregnskap, innkjøp- og avfallsrutiner Lagring av kjemikalier Rutinemessige kontroller (avtrekkskap, ventilasjonskanaler, gassanlegg etc.) Informasjonsmøte på Institutt for energiteknikk 2. mars Gjennomgang av kjemikaliehåndtering (rutiner og forankringsarbeid) ved IFE. AMU møte 12. mars Informasjonssak Møte 25. mars Prioriterte saker: Retningslinjer og ansvar, roller og myndighet innen stoffkartotek Risikovurdering av kjemikalier Rutine for risikovurdering av kjemisk helsefare CMR-kartlegging og eksponeringsregistrering HMS-sjekkliste for ansatte og studenter (dokumentasjon på opplæring) Avhending av kjemikalier som ikke er i bruk Statusrapport til 26. mars Oppsummering til styringsgruppen styringsgruppe Møte 12. april Gjennomgang av tilsynsrapport Sluttmøte med arbeidstilsynet 5. mai En gjennomgang av tilsynet ved UMB og varsel om pålegg ved Vigdis Tingelstad, Arbeidstilsynet Universitetet i Bergen mai To dagers samling sammen med representanter fra alle universitetene for å diskutere veien videre etter Arbeidstilsynets "Bedre kjemi" Programmet omhandlet risikoreduksjon i arbeidet med kjemiske og biologiske faktorer. AMU møte 21. mai Informasjonssak og sak 16/2010 Møte 25. mai Avslutning av kjemikalieprosjektet og videre arbeid for å lukke avvik til 1. november. Samt videre organisering av arbeidsgruppe for lab. sikkerhet. Rapport Oppsummering av prosjektet Sluttmøte med styringsgruppen AMU møte 12. oktober Sluttrapport 22. juni Avslutning av prosjektet og godkjenning av sluttrapport 6

12 6 Resultater Arbeidsgruppen har fokusert på behov for felles rutiner, opplæring, innkjøps- og avfallsrutiner, lagring av kjemikalier og rutiner for sjekk av avtrekkskap og bruk av stoffkartotek. Nedenfor er det oppsummert de fokusområder i forbindelse med de ulike temaene underveis i prosjektet. På basis av diskusjoner i gruppen er det satt opp en handlingsplan (punkt 7) for å lukke avvik i forbindelse med tilsynet på laboratoriene våren 2010 og de felles målene som gruppa har kommet frem til for redusere risiki for ansatte og studenter i arbeidet med kjemikalier og biologiske faktorer ved UMB. 6.1 Behov for felles rutiner UMB har mange forskjellige retningslinjer og rutiner for laboratoriearbeid ved de enkelte instituttene. Arbeidsgruppen mener det er behov for å ha en felles ramme på retningslinjer og rutiner. Det er spesielt behov for retningslinjer innen risikovurdering av kjemisk helsefare og eksponeringsregistrering, i tillegg til beskrivelse av roller, myndighet og ansvar for Ecoonline. Dette var områder det også var fokus på i møtet med de andre universitetene i Bergen mai og som også er avvik fra tilsynet på UMBs laboratorier (vedlegg 1). Gruppa anbefaler også at det utarbeides en kort og generell laboratoriehåndbok slik at vi formidler det samme til studenter og ansatte ved de forskjellige instituttene. Vi har allerede i dag mye tekst som kan sammenstilles i en slik håndbok. Alt materiale bør være tilgjengelig på engelsk. Dette materialet skal samles på en felles intern webside. 6.2 Opplæring Generell laboratorieundervisning bør skje lokalt, men gruppa anbefaler at det utarbeides en kravspesifikasjon til hva opplæringen skal inneholde på ulike nivå. Arbeidsgruppa går også inn for en egen opplæring på engelsk for våre utenlandske masterstudenter, stipendiater og ansatte (evt. også til nye studenter. Opplæringen må være tilgjengelig flere ganger årlig for å sikre at flest mulig får tilbudet. Det er ulik praksis på de ulike instituttene for å dokumentere opplæring av studenter og ansatte. For å kunne dokumentere opplæring og at den er forstått bør det legges opp en enkel, men dokumenterbar måte å registrere dette på. Muligheter for å bruke Questback og/eller Fronter vil bli undersøkt nærmere. Dette er også viktig i forhold til den enkelte ansatte som på en enkel måte vil kunne dokumentere opplæring. Arbeidsgruppen anbefaler også å bruke bedriftshelsetjenesten mer aktivt til opplæring innen laboratoriesikkerhet i tillegg til å se på muligheter for kurs fra leverandører av kjemikalier og gass. 6.3 Rutiner for stoffkartotek Det er stor variasjon i implementering og bruk av elektronisk stoffkartotek ved UMB. Arbeidsgruppen anbefaler en gjennomgang av roller, myndighet og ansvar på dette området samt at det skisseres egne rutiner for å sikre en felles plattform for dette arbeidet ved UMB. Arbeidsgruppa besøkte også Institutt for Energiteknikk (IFE) i februar hvor de i stor grad har Ecoonline som et daglig, integrert arbeidsredskap på laboratoriene. Dette var lærerikt og erfaringer UMB kan benytte seg av i det videre arbeidet. Det har også blitt diskutert om inndeling instituttvis i Ecoonline er hensiktsmessig. Det anbefales at systemet åpnes opp slik at institutter kan se hva andre har på lager. Dette kan UMB spare både tid og penger på. I tillegg mener arbeidsgruppen at alle datablader i Ecoonline må være tilgjengelig på engelsk. 7

13 6.4 Miljøregnskap, innkjøp- og avfallsrutiner Prosjektet har visst at det er behov for å systematisere innkjøp av kjemikalier ytterligere. På felles møte med de andre universitetene ble det sett på muligheter for å samordne kravspesifikasjon ved innkjøp av kjemikalier. Dette vil kunne gjøre at universitetene sammen kan stille større krav til leverandører eksempelvis innenfor leveranser av gode datablad på norsk og engelsk og opplæring i forhold til farlige kjemikalier. UMB arbeider også med en ny avtale for renovasjon høsten Avhending av kjemikalier vil være en viktig del av denne avtalen. 6.5 Lagring av kjemikalier Med bakgrunn i risikovurdering av kjemisk helsefare og lagringskapasitet for kjemikalier på instituttene er det også vist at det er et behov for å rydde bort og avhende gamle kjemikalier. Dette vil på sikt redusere antall risikovurderinger og gjøre lagring av kjemikalier mer oversiktlig. Arbeidsgruppen har også vurdert det som hensiktsmessig å legge inn romnummer i henhold til nummerering i Lydia ved innlegg av kjemikalier i Ecoonline. Dette vil gi mer fullstendige brannkart og oversikt over hvor kjemikaliene er. Prosjektet har også vist et behov for å bytte ut avtrekkskap med kjemikalieskap for lagring av kjemikalier. Kjemikalieskap med avtrekk har stor kapasitet for lagring og frigjør avtrekkskap til forsøksvirksomhet. 6.6 Rutinemessige kontroller (avtrekkskap, ventilasjonssystemer, gassanlegg etc.) Arbeidsgruppen på prosjektet og tilsynet på laboratoriet har visst at det er behov for å beskrive egne rutiner for sjekk av avtrekkskap. Det er behov for å gå igjennom ansvarsfordelingen på dette området mellom drifts- og serviceavdelingen og instituttene. Det er også nødvendig med gode rutiner på tilbakemeling etter kontroller av avtrekkskap, ventilasjonssystemer og gassanlegg. 8

14 Handlingsplan Planlagte tiltak i kjemikalieprosjektet Forhold som bør utbedres Tiltak som skal iverksettes Utføres av Frist Risikovurdering av kjemisk Kjemikalieprosjektet helsefare Opplæring i kjemisk helsefare Personlig verneutstyr Rutine for renhold på laboratoriene Laboratoriene for naturstoffkjemi og organisk analyse Registerføring av arbeidstakere og studenter som arbeider med kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer, bly 1. Felles møte med alle universitetene (Bergen, mai) 2. Rutine for kartlegging, risikovurdering og tidsfestet handlingsplan for kjemisk helsefare 3. Implementere rutine 1. Krav til opplæring av studenter 2. Krav til opplæring av nytilsatte på laboratorier 3. Dokumentere opplæring (webbasert) 4. Opplæring av utenlandske studenter (master), doktorstipendiater og nytilsatte - Møte med studieavd. (planlegging av opplæring) - Møte med yrkeshygieniker (planlegging av kurs) 5. Implementere rutiner og krav 1. Egne rutiner for valg, bruk, oppbevaring og vedlikehold av verneutstyr (eget kapitel i ny laboratoriehåndbok) 2. Utarbeide holdningsskapende plakater 3. Implementering av rutiner for bruk av verneutstyr 1. Rutine for renhold på laboratoriet - Møte med Anne S. Høvde, Renholdsledere, Trond, Margareta Brovold 2. Kartlegging av behov og utarbeidelse av rutiner 3. Rutiner oversettes til engelsk, spansk og thai 4. Opplæring og implementering av rutiner /instituttene /instituttene /instituttene Renhold Rydding og tilfredsstillende lagring av kjemikalier IKBM Innført denne modulen i Ecoonline 2. Felles møte med alle universitetene (Bergen, mai) 3. Revidere rutine for registerføring av arbeidstakere og studenter 4. Implementere rutine og gjennomføre registrering Kjemikalieprosjektet /instituttene

15 og blyforbindelser Rutiner for kontroll av avtrekkskap Alarm på avtrekkskap 1. Avklare ansvarsfordeling mellom institutter og DSA (eget møte) 2. Rutine for årlig kontroll av ventilasjonsanlegg 3. Rutine for kontroll av avtrekkskap på vernerunder 4. Implementere rutiner 1. Kartlegge hvor mange avtrekkskap som i dag ikke har alarm (eget møte) 2. Økonomisk oversikt på hva det vil koste å ha alarm på alle skap 3. System for merking av anbefalt arbeidshøyde i avtrekkskap DSA /instituttene /DSA /DSA /DSA Laboratoriehåndbok 1. En overordnet felles laboratoriehåndbok Oversettelse av rutiner og retningslinjer til engelsk 1. Samtlige rutiner oversettes til engelsk 2. Samordning av HMS - avventer innkjøp av ny HR og HMS portal Stoffkartotek/ecoonline 1. Ansvar, roller og myndighet for ecoonline ved UMB 2. Rutiner for ecoonline 3. Implementering av rutiner /institutter Sikkerhet Rutiner og ansvar for studenter og ansatte som jobber alene på lab Myndighet Myndighet for avdelingsingeniører og andre i lignende posisjoner ifbm orden, bruk av verneutstyr og gjennomføring av laboratorierutiner Biologisk materiale over landegrenser Hvordan sikre transport av biologisk materiale over landegrenser

16 Vedlegg 1 Varsel om pålegg (side i tilsynsrapporten) Arbeidstilsynet har hjemmel til å gi pålegg og til å sette vilkår i arbeidsmiljøloven 18-6 første og sjette ledd. På bakgrunn av det ovennevnte vurderer vi å gi følgende pålegg: 1. Kartlegging, risikovurdering og tidfestet handlingsplan for kjemisk helsefare Arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere samt utarbeide tidfestet handlingsplan for kjemisk helsefare i virksomheten. Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) 6 stiller krav om kartlegging og dokumentasjon av forekomsten av kjemikalier og vurdering av enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Arbeidsgiver skal sørge for at en slik risikovurdering gjentas regelmessig og ved enhver endring av forhold som kan ha innvirkning på arbeidstakernes risiko for å bli eksponert for kjemisk helsefare. Det skal også lages en tidfestet handlingsplan basert på den utførte risikovurderingen Det vises også til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 5 pkt. 6, som hjemler kravet om kartlegging og skriftlig risikovurdering av mulige farer og problemer i virksomheten. Frist for innfrielse: Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet mottar bekreftelse på at dette er utført. 2. Opplæring i kjemisk helsefare Alle arbeidstakere skal gis informasjon og opplæring om de farlige kjemikalier som kan forekomme på arbeidsplassen, jfr. forskrift om vern mot eksponering for kjemikalieforskriften best. nr. 9 og forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter, stoffkartotekforskriften, best nr Vilkår: Opplæringen må minimum omhandle: hvilken helsefare de farlige kjemikaliene som forekommer på arbeidsplassen kan medføre informasjon om og opplæring i bruk av stoffkartoteket og hvordan sikkerhetsdatablader og informasjonsblader skal brukes og leses riktig bruk av arbeidsutstyret som anvendes, herunder riktig bruk av prosessavsug hvilke vernetiltak som er nødvendig for sikker utførelse av arbeidet resultatet av risikovurderingen Frist for gjennomføring: Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet får tilbakemelding om at opplæring er gitt og at opplæringsrutiner er implementert. 3. Personlig verneutstyr Det må utarbeides rutiner for valg, bruk, oppbevaring og vedlikehold av personlig verneutstyr, jfr. forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen, best. nr og 9. Frist for gjennomføring: Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet får tilbakemelding om at rutinene er implementert. 11

17 4. Orden og ryddighet Laboratoriene ved naturstoffkjemi og organisk analyse skal ryddes og kjemikaliene skal lagres tilfredsstillende. Jfr. Kjemikalieforskriften 12. Mengden av kjemikalier lagret i laboratoriene skal begrenses til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet. Jfr. Kjemikalieforskriften 7 pkt. e). Frist for gjennomføring: Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet får tilbakemelding om at rydding og tilfredsstillende lagring er utført. 5. Renholdsrutiner Det må utarbeides rutiner for renhold av laboratoriene. Jfr. Kjemikalieforskriften 7 pkt. f). Rutinene skal bl.a. sikre at renholderne ikke utsettes for skade fra kjemikalier og eventuell brekkasje fra glas svarer. Frist for gjennomføring: Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet får tilbakemelding om at renholdsrutiner er implementert. 6. Registerføring av arbeidstakere og studenter som arbeider med kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer, bly og blyforbindelser. Jf. forskrift om vern mot eksponenng for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) 28, skal det føres register over arbeidstakere/studenter som eksponeres for kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer, bly og blyforbindelser dersom risikovurderingen viser at dette er nødvendig. Frist for innfrielse: Pålegget anses oppfylt når Arbeidstilsynet har mottatt bekreftelse på at er slikt register er opprettet, og at det inneholder opplysninger i henhold til 28 i kjemikalieforskriften. Avvik: 1. Substitusjon av Blågel som tørkemiddel i eksikatorene Virksomheten må substituere Blågel med annet, mindre helsefarlig tørkemiddel omgående. 2. Manglende førstehjelpsutstyr Virksomheten må se til at grovlab. stoffskifte ved Institutt for husdyr- og akvakukurlandskap installerer øyeskyller. Virksomheten må se til at vannlab. Ved Institutt for matematiske realfag og teknologi installerer generelt førsteh;elpsutstyr. 12

18 13

19 Laboratoriesikkerhet og stoffkartotek 1

20 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dagens tema Pålegg fra arbeidstilsynet og tiltak fra kjemikalieprosjektet Ansvarlig: MJB + arbeidsgruppe Nye felles lab. rutiner og implementering av stoffkartotek Ansvarlig: Instituttleder Implementering på instituttene UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP AMU 30. Mai 2006 Motivasjon hvorfor vi skal ha et systematisk og dokumenterbart godt arbeid på våre laboratorier? Arbeidsgivers ansvar arbeidsmiljøloven Gi våre ansatte og studenter sikkerhet på at de ikke er blitt eller kan ha blitt syke av å ha jobbet på våre laboratorier Lav risiko for hendelser (eksplosjoner, brann etc.) Godt arbeidsmiljø Samfunnsansvar utdanne studenter med gode lab.rutiner Vårt omdømme 2

21 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Omdømme Kritiseres for slurv med kjemikalier - Kreftrammet professor ved Universitetet i Oslo krever erstatning S o l ve i g f o r s k e t p å k r e f t - b l e s e l v u h e l b redelig k r e f t s yk s l å r a l a r m o m f o r h o l dene ve d r a d i u mhospitalet GASSMELL under elevforsøk Med elleve studenter og to ansatte vegg i vegg kunne det gått riktig galt da en gassbeholder eksploderte på UMB UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Kjemikalieprosjektet Prosjektnavn: Gjennomgang av kjemikaliehåndtering, laboratoriesikkerhet og stoffkartotekrutiner Kortnavn: Kjemikalieprosjektet Planlagt startdato: 20.januar 2010 Planlagt sluttdato: 1. juli 2010 Oppdragsgiver: Universitetsdirektør Siri Margrethe Løksa Prosjektkoordinator: Lena Marie Kjøbli Følgende personer har vært med i arbeidsgruppa; Else Marie Aasen (IKBM), Annie Aasen (INA), Kari Elise Norberg (IHA), Berit Helene Ingebrigtsen (IPM), Margaretha Jansen Brovold 3

22 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Oppdrag Universitetsdirektøren startet på bakgrunn av tilsyn og omorganisering av sentralt ansvar for stoffkartoteket høsten 2009 et prosjekt for å samordne ressurser på dette området. Det var behov for en gjennomgang av instituttenes felles utfordringer innen kjemikaliehåndtering, laboratoriesikkerhet og stoffkartotekrutiner i forkant av tilsetting av ny laboratorieog stoffkartotekansvarlig. Dette vil sikre at et arbeidsdokument for fremtidig jobbing på dette området. I tillegg ville UMB være i forkant av eventuelle avvik ved laboratorietilsynet og kunne koordinere systematisk med å løse dette på tvers av instituttene. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Overordnet mål Å sørge for at UMB har kontroll på egne risiki i forbindelse med studenter og ansattes arbeid med kjemikalier og biologiske faktorer. Delmål Prosjektet skulle skaffe en oversikt over status på følgende områder: Behov for felles rutiner Opplæring av studenter og ansatte (krav, omfang, språk og dokumentasjon) Rutiner for stoffkartotek (ansvarlige, innlegging av datablader, opplæring og kompetanse) Miljøregnskap, innkjøp- og avfallsrutiner Lagring av kjemikalier Rutinemessige kontroller (avtrekkskap, ventilasjonskanaler, gassanlegg etc.) 4