Skolelederen. Mestringsgrupper. og tilpasset opplæring. Tema Sidene Nr. 4 mai 2013 Fagblad for skoleledelse

Transkript

1 Skolelederen Nr. 4 mai 2013 Fagblad for skoleledelse Mestringsgrupper Tema Sidene og tilpasset opplæring s 6: Hva forventer næringslivet av skolen? s 8: Mer fra Skolelederforbundets idéverksted s. 6 s. 8 s. 12 s 12: Benjaminprisen for arbeid mot rasisme

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Bedre evaluering gir mer læring 4 Skolelederens favoritter 5 Hva forventer næringslivet av skolen? 6 Konkurranse er normalt bra, og det fremtvinger endring og forbedring, sa NHO-direktør Kristin Skogen Lund på Skolelederforum. Ideverksted 2 8 Skolelederforbundet samlet noen av landets fremste skoleforskere til et idéverksted. Her fortsetter vi presentasjonen av noen av forskernes synspunkter. På vakt mot rasisme 12 Greveskogen videregående skole fikk Benjaminprisen for sitt målrettede arbeid mot rasisme og krenkende atferd. s 6: NHO-direktør og lederen for Skolelederforbundet. Det er en formidabel oppgave å lede og videreutvikle norsk skole, sa Kristin Skogen Lund. Mestringsgrupper 14 Mestringsgruppene tar utgangspunkt i elevenes selvstendighet og arbeidsvaner, forklarer rektor Torill Røeggen på Kastellet skole i Oslo. Tilpasset opplæring for alle? 16 Tilpasset opplæring skal også medføre at elever får utnyttet sitt læringspotensial. Det må bety at også sterke elever får utfordringer slik at de kan få nettopp «tilfredsstillende utbytte av opplæringen», skriver Olav Skjerpe i denne artikkelen. Plan for kvalitet på SFo 18 Asker kommune så behov for noen felles retningslinjer og bestemte seg for å utarbeide en plan for kvalitet i SFO. s 12: Vi har elever fra mange verdensdeler. Vi jobber systematisk for å integrere best mulig, sier rektor Hans Kristian Voje på Greveskogen videregående skole. Skolelederen er nøkkelen til internasjonalisering 20 Internasjonale perspektiver, språk og kulturforståelse blir stadig viktigere for enkeltpersoners dannelse og samfunnets arbeidsliv, skriver Erik Johann Duncan, avdelingsdirektør SIU, i denne artikkelen. På forbunds siden sist 22 Spørrespalten 23 Har skoleledere rett til overtid? s 18: Vi tror det er etablert et godt eierskap til denne planen, sier SFO-lederne Åsa Kjellberg Line, Heidi Johnsen og Margrethe Hoff. / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: lakris@lakrismedia.no Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse For et par år siden fikk Norge klare råd av OECD om hvordan system for vurdering og evaluering kunne forbedres i norsk skole. Rådene ble gitt etter at en ekspertgruppe hadde tatt et dypdykk i vårt vurderingssystem som ledd i et omfattende forskningsprosjekt der 25 land har deltatt. For få uker siden ble den endelige rapporten lagt frem på en stor internasjonal konferanse i Oslo. Konferansen samlet forskere, praktikere og politikere fra deltakerlandene, og etter åpning ved kunnskapsminister Kristin Halvorsen ble det gitt grundig presentasjon av funnene OECD har gjort. I rapportens 674 sider finner vi både utfordringer og anbefalinger fra OECD. Allerede for to år siden fikk Norge tre klare råd av OECD om tiltak for at elevene skulle lære mer: tydeliggjøring av mål og kriterier for hva som er god kvalitet, fullføring av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for å sikre et sammenhengende og helhetlig system og å fortsette å bygge evaluerings- og vurderingskompetanse hos lærere, skoleledere og skoleeiere. I denne siste rapporten gis landene anbefalinger til hvordan vurdering og evaluering kan gi bedre kvalitet, likeverdighet og effektivitet i utdanningen: «Helhetlig tilnærming, sett eleven i sentrum, vær forsiktig ved bruk av resultater fra evaluering og vurdering og fokuser på bedre klasseromspraksis» er blant rådene som gis. Det pekes også på at elever, lærere og skoler lærer mer og bedre om de får tilbakemeldinger de har tillit til. Og nettopp tilbakemeldinger er noe Norge bør sette høyt på dagsorden. Også tidligere undersøkelser har vist at på dette området er Norge langt fra best i klassen. TALIS har vært tydelig på at vi har lang vei å gå både på lærer- og skoleledernivå når det gjelder tilbakemeldingskultur. Mye tyder på at også skoleeiernivået kan føyes til på denne listen. Mange kloke råd og anbefalinger er gitt i rapporten «Synergies for better learning». Heldigvis tar den på alvor at de ulike lands utdanningssystemer er forskjellige og at det også er store ulikheter fra skole til skole i de enkelte land «det finnes ingen oppskrift som passer alle»! Nå gjenstår oppgaven å omsette rådene til konkret handling tilpasset ulike lokale forhold på alle nivå og sikre at de får ønsket effekt på elevenes læring. Det ansvaret hviler på flere aktører og nivåer, men det er liten tvil om at skolelederne spiller en avgjørende rolle. Skolelederforbundet var tydelig i sin tilbakemelding til OECD og til våre nasjonale myndigheter på at vi selvsagt forstår skoleledernes viktige rolle i dette arbeidet, men at det er noen forutsetninger som må på plass for at vi kan innfri forventningene. Solid støtteapparat for å sikre tid til å være tydelige og kompetente pedagogiske fyrtårn er en forutsetning. Utvikling av et system for vurdering av lærere som også kan gi grunnlag for utvikling av gode faglige karriereveier for lærerne, er også en anbefaling fra OECD som jeg mener vil bidra til å bygge en mer effektiv og lærende organisasjon og gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass. Både skoleeieres og skolelederes rolle i utvikling av mer lærende og effektive virksomheter er avgjørende. Men i mange tilfeller erfarer vi at gode intensjoner og endringsforslag strander på grunn av manglende tillit og forankring i organisasjonen. Ikke minst i lys av situasjonen vi ser har oppstått hos våre danske kolleger, der flere hundretusen elever står uten undervisningstilbud i skrivende stund, er det grunn til å understreke betydning av å bygge tillit og sikre forståelse og forankring i hele organisasjonen for nødvendige endringer, som sikrer at elevene settes i sentrum for hele skolens virksomhet Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Ikke lenger strid om nasjonale prøver Det foreligger nå en rapport om nasjonale prøver fra NIFU. Undersøkelsen omfatter ikke det faktiske innholdet eller kvaliteten på prøvene, men nasjonale prøver som system. Det viser seg at skolelederne rapporterer at nasjonale prøver har gitt dem et godt redskap til å utvikle skolen. De kan i større grad planlegge virksomheten ut i fra det elevene ikke kan. Hele 65 % av rektorene oppgir at den er et godt redskap til å styrke elevenes læringsresultater. Prøvene har blitt en mer integrert del av arbeidet med å styrke de grunnleggende ferdighetene. En del lærere er mer forbeholdne i sin vurdering av nytten av nasjonale prøver. Mange er misfornøyde med at den ikke egner seg som utgangspunkt for tilbakemelding til den enkelte elev og at det tar mye tid å gjennomføre dem. Skolene oppfordres til å øve på prøvene, men her går det helt klart en grense. Alle målinger av denne typen kan stresse virksomheten og hvis det blir for mye fokus på teaching to the test, vil det helt klart ta tid fra andre viktige oppgaver. Undersøkelsen viser at nesten halvparten av lærerne til elevene på 5. trinn oppgir at de lar elevene øve minst en gang i året, mens 20 prosent oppgir at dette skjer flere ganger i løpet av året. Tallet for 8. trinn ligger betydelig under, henholdsvis 29 % og 3 %. Noen skoler jobber med en målsetning om å redusere omfanget av spesialundervisning til fordel for individuelt tilpasset undervisning i klasse. Her må elever med lærevansker, i følge regelverket, gjennomføre prøvene til tross for at eleven ikke vil ha utbytte av det. Mange elever med dårlig måloppnåelse oppgir at de har en dårlig opplevelse av nasjonale prøver. Mange er frustrert over hvordan tallene blir presentert i media og over rangeringen som blir gjort på grunnlag av prøvene. Prøvene måler ikke hvilket bidrag skolene gir til elevenes læring, og det er mange feilkilder i forhold til rangering. Forenkling av prøveresultatene i form av gjennomsnittsverdier kan gi misvisende tall, spesielt for små skoler og kommuner. Flertallet av skolene og under halvparten av kommunene har så få elever at resultatene i skoleporten har liten verdi, skriver NIFU i rapporten. Her er det altså grunn til å mane til forsiktighet når det gjelder å si noe om en skoles kvalitet basert på resultatene i nasjonale prøver! Det stormet rundt bruk av nasjonale prøver for mindre enn et tiår siden. Undersøkelsen tyder på at roen har senket seg. Best utbytte av prøvene har man i store kommuner med aktive skoleeiere, og der lærerne på den enkelte skole opplever å være en del av et kollektiv som samarbeider med ledelsen om den pedagogiske utviklingen. Bedre evaluering gir mer læring Gode systemer for å vurdere elever, lærere og skoler er avgjørende for at elevene skal lære mer. Dette er OECDs klare anbefaling i en ny rapport om skolesystemene i 28 land. Rapporten viser at stadig flere land ser verdien av gode evalueringssystemer. - Både elever, lærere og skoler lærer mer og bedre dersom de får tilbakemeldinger som de har tillit til. Vi må lytte til andre lands erfaringer og stadig forbedre måten vi vurderer prestasjoner i 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Hege Karlsen stilling rektor skole Saksheim skole og Naturbarnehage (og for tiden også Jørstadmoen skole) skoleslag/elevtall Saksheim er et oppvekstsenter ca 50 barn i skole og barnehage. Jørstadmoen 215 elever. Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Først og fremst så liker jeg å lede! Jeg liker å lede i samarbeid med andre fordi jeg opplever at jeg lærer og utvikler meg bedre når jeg er i dialog. Avgjørelsene vi tar sammen er både bedre begrunnet og bredere forankret i organisasjonen. Mine egenskaper som pedagog er også mine sterkeste egenskaper som skoleleder. I hverdagen har jeg stor glede av å se andres opplevelse og glede når de mestrer noe som kanskje er i ytterkant av hva de trodde de ville klare. Det er lærernes resultater i klasserommet, sammen med elevenes og skolemiljøets utvikling, som er sentralt for om jeg lykkes som skoleleder, og slik sett er den tilrettelegging og støtte som jeg kan bidra med som skoleleder sentral. Mitt råd til nyansatt lærer Invester tid og krefter i å bygge en positiv relasjon til den enkelte elev og møt foreldre med respekt og toleranse. Jobb målretta med klassemiljøet slik at elevene opplever at klassen er en arena der dere sammen gir plass til alle og har blikk for den enkelte. Egenskaper hos favorittlærer Lærere som inntar klasserommet med en naturlig autoritet som skaper ro og orden, og i tillegg har evne til å se den enkelte elev og gi oppmuntring. Lærere som skaper interesse for faget gjennom sin måte å håndtere klassen og faget på. Nå er det snart den tida igjen, heldigvis. (Foto: T. Smedstad) Elev for en dag Da ville jeg gjerne møtt en lærer som fremstår som en god klasseleder og som får oss som er i klassen til å tørre å være deltagere i undervisningen. Dagen burde nok innledes med en dagsoversikt så jeg slapp å lure på hva som skulle skje når. Aller helst ville jeg likt at det var variasjon i organiseringen slik at jeg både kunne være del av felleskapet som klasseundervisningen gir, men også jobbe litt på egen hånd. For at læringsutbyttet skulle være optimalt, burde det nok være noen oppsummeringer underveis. skolen på, sier Hege Nilssen, divisjonsdirektør for analyse og vurdering i Utdanningsdirektoratet. Det er store forskjeller mellom landene i hvordan de bruker evaluering til å skape bedre skoler. Noen land begynner med karakterer allerede i barneskolen, mens andre land venter til elevene blir eldre. I land som Australia, Sør-Korea og Storbritannia får lærerne formelle tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, mens land som Norge, Danmark og Sverige har mer uformelle vurderinger av den enkelte lærer. OECD har gått gjennom de ulike systemene og kommer med noen klare anbefalinger til hvordan vurdering og evaluering kan gi bedre kvalitet, likeverdighet og effektivitet i utdanningen. Her er noen av rådene: Ta en helhetlig tilnærming Knytt evaluering og vurdering opp mot mål som er satt for utdanningen Fokuser på bedre klasseromspraksis Forsiktig bruk av resultater fra evaluering og vurdering Sett eleven i sentrum Bygg enighet mellom de involverte partene Perfekt ferietur Innledes med sol, varme, en god bok, laaange kvelder på en lun veranda og en å dele en flaske rødvin med. Den perfekte turen avsluttes med fjelltur gjerne med sekk og telt og mektige sanseinntrykk som lagres og kan hentes frem når man trenger litt påfyll i mørke høstkvelder. Hvilken bok er jeg glad jeg har lest «Den som vandrer om natten» av Marianne Fredriksson. Den lille gutten mister evnen til å se da moren i ondskap og misunnelse sender vekk pleiemoren. I historien, som foregår rundt år 0, forenes tankegods fra Østen og middelhavslandene. Musikk jeg lytter til når jeg er i godt humør Egentlig lytter jeg ikke så mye til musikk, men bruker musikk som stimuli! Skal jeg vaske hus eller trene er det musikk med tempo, trøkk og full guffe. Dersom jeg skal slappe av spiller jeg rolig musikk, gjerne ballader. For tiden er Adele og et gjenfunnet album med Roxette-ballader favoritt. Med gode venner på besøk serverer jeg helst Tapas! Jeg har etter litt prøving og feiling kommet frem til et repertoar med småretter med masse gode og sterke smaker. Til dessert blir det gjerne en varm eplesmuldrepai og vaniljeis Skolelederen 5

6 Hva forventer næringslivet av skolen? Det er en formidabel oppgave å lede og videreutvikle norsk skole. Norge trenger et godt og velfungerende arbeidsliv, og vi er gjensidig avhengig av hverandre, påpekte NHO-leder Kristin Skogen Lund på Skolelederforum. tekst og foto: Tormod Smedstad NHO-leder Kristin Skogen Lund var en av foredragsholderne på Skolelederforum i mars. Hun startet med å si at skolelederne var noen av Norges viktigste ledere og presiserte at NHO var veldig opptatt av skole og utdanning. Suksess handler om å mestre endring og utvikling; man kan ikke stå over utvikling. Skogen Lund viste til Kodak, som egentlig fant opp digitalkameraet, men beskyttet seg fordi de tjente så godt på kjemisk framkalling av bilder. De hang ikke med i utviklingen. Det handler om å se de vesentlige endringer og se dem i tide. Det nye oppfattes ofte som en trussel mot det eksisterende, poengterte Skogen Lund. Hun viste også til eksemplet med finn. no som det ikke var så lett å få gjennomslag for i Schibsted. Hvorfor skal vi ha rubrikkannonser på nett når vi kan få kroner for en helside i avisa? I dag er Finn syv ganger mer verdt enn hele Aftenpostenkonsernet! Internet har en winner takes it all-logikk. Når toget først er gått, er det vanskelig å ta det igjen. I det øyeblikket alle ser behovet for endring, da er det for sent. Også offentlige virksomhet trenger å møte omveltning. Telenor gikk fra statlig telemonopol til delprivatisert mobilgigant. Jernbane, helsevesen og høyere utdanning må omstille seg. Vi har et forbedringspotensial hvis vi skal bli det ledende land i verden på utdanning og helse. Skogen Lund pekte på at også offentlige virksomheter kan utmerke seg. Hun spurte retorisk om noen i forsamlingen noen gang hadde fått dårlig service på Vinmonopolet. Ingen av de 400 skolelederne rakk opp handa. Konkurranse er normalt bra, og det fremtvinger endring og forbedring. Man kan også konkurrere med seg selv. Vi er tradisjonelt flinke til å omstille oss, men vi må passe oss så ikke selvtilfredshet truer videre vekst og utvikling, sa Skogen Lund. Hun viste til at det var mye bra i utdanningssektoren, men at den kan løfte seg. Vi må bli bedre på framskrivning. Vi vet at det blir stor mangel på folk innen realfag og fagopplæring. Mange ser betydningen av å styrke realfagene, men det vanskelig å få konkrete resultater. Vi må utdanne elever og studenter med høy kvalitet til det arbeidslivet de faktisk skal være en del av. Skogen Lund var også bekymret for rekrutteringen til læreryrket. Gjennom Gnist-kampanjen har det vært en viss økning i søkertallet, men bare 65 % av søkerne var kvalifiserte. Mange begynner ikke som lærere. Hun mente også at det var for mange lærerutdanningsinstitusjoner. Det kunne ha vært bra med opptaksprøver for å avdekke motivasjon og personlig egnethet hos søkerne til lærerutdanningen. I tillegg til realfag nevnte Skogen Lund at vi trenger flere med språkkunnskap og kulturforståelse. Kina er viktig, men norske bedrifter investerer mer enn ti ganger så mye i Brasil. Portugal og portugisisk er et springbrett til Brasil. NHO-lederen kom videre inn på at de har opprettet ungt entreprenørskap, men at det har vært vanskelig å få gehør for dette i lærerutdanningen. Norge skal være ledende innenfor entreprenørskap i utdanningen, sa hun femtenåringer gjør hvert år valg for sin fremtid. Vi er avhengige av Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, er bekymret for antallet på kvalifiserte søkere til lærerutdanningen. gode beslutninger om videre skolegang. Det krever god kunnskap om de ulike alternativ. Skolen må samarbeide med næringslivet, og det må stimuleres til gjensidig forpliktende partnerskapsavtaler. Det er en formidabel oppgave å lede og videreutvikle norsk skole. En kompetent ledelse må realisere energien og evnen i hver enkelt slik at de yter mer enn de trodde de var i stand til. Norge trenger et godt og velfungerende arbeidsliv, og vi er gjensidig avhengig av hverandre, avsluttet Kristin Skogen Lund. 6 Skolelederen

7 Det kommer stadig nye lover og regler. Jeg er glad jeg slipper å tenke så mye på det. TELL Reklamebyrå CN104/2-R1A Veilederen holder meg oppdatert på lover og regler. På nyheter og endringer. På tolkninger og konsekvenser. De tenker på alt. Så jeg kan bruke arbeidsdagen min til det jeg helst vil bruke den til. Anita Hjorteseh Rektor, Stathelle barneskole

8 Idéverksted Idéverksted Del 2 Tekst og foto: tormod smedstad Skolelederforbundet samlet noen av landets fremste skoleforskere til et ideverksted hvor forskerne ble bedt om å komme med korte innspill til temaene skolen som organisasjon, skoleledelse og den profesjonelle læreren. Innleggene fra professorene Jorunn Møller og Johan From stod i forrige nummer av Skolelederen. Her følger innlegg fra professorene Peder Haug, Mats Ekholm og Eirik Irgens. Professor Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda: Klasserommet som utfordring Mitt utgangspunkt er i størst grad erfaringar frå reform og utviklingsarbeid sett frå klasserommet, og i grunnskulen. Der møter ein sjølvsagt utfordringar som har med leiarskap å gjere, og kva dette leiarskapet kan ha å seie for arbeidet med elevane. Skulen som organisasjon Den politiske retorikken om skulen dei siste åra, har handla mykje om at tida for dei store reformene i skulen er over. No skal vi skape skulen meir innanfrå. Dette var signalet på 1970-talet også, så det er kjent kva slike retoriske poeng kan føre til. Realitetane er no som då, at vi framleis opplever ei mengd med endringar i skulen, og desse er no drivne fram av Utdanningsdirektoratet i relativt lite koordinert form. Kvar og ei av endringane er kanskje «små». Til saman er dei store og liknar mistenkeleg på nettopp reformer. Det er slik at når ikkje oppdragsgjevaren er i stand til eller villig til å koordinere innsatsar, eller å sjå samanhengar mellom dei, er det slett ikkje sannsynleg at skuleeigar, skuleleiarar eller skular vil klare det. Det gir som resultat eit langt mindre utbyte, enn det ein kunne ha forventa. I gjennomføringa av mange av desse endringane treng både skuleeigarar og skular assistanse frå kompetansemiljø. Eit ganske typisk trekk ved Utdanningsdirektoratet si rekruttering av slike miljø inn i reformarbeidet er den store skepsisen til lærarutdanning, og særleg til lærarutdanningane i høgskulesektoren. Det synest å vere stor motstand mot å engasjere desse utdanningane, og signala som kjem uformelt (sjølvsagt) er at desse utdanningane manglar nødvendig kompetanse til å gjere dei oppgåvene direktoratet har behov for å få løyse. Konkret blir mange av desse oppdraga i staden overlatne til ein slags kvasimarknad, der søknadsskriving er mellom dei kompetansane som tel mest. Til det har eg to kommentarar. Den eine er at dersom lærarutdanningane manglar kompetanse, må det vere viktig å syte for at vi får den kompetansen vi ikkje har. Å få vere med på reformarbeid, å verte orientert om og delaktig i slikt arbeid er ein god måte å gjere dette på. Den lokale og regionale forankringa desse institusjonane har, kan vere gull verdt. At utdanningsdirektoratet ikkje prioriterer det, er for meg både overraskande og uskjøneleg. Og det fører meg over på argument nummer to: Dersom dei lærarkandidatane vi utdannar skal leve opp til dei forventingane som er til profesjonen, er den enklaste og beste vegen å gjere det, ved å syte for at lærarutdanningane er på fagleg høgd. Det er slik eg ser det, den beste og einaste farbare vegen for å utvikle utdanningar som tilfredsstiller dei krava vi til ei kvar tid stiller til yrka. Eg konstaterer også at for ungdomsskulesatsinga er denne lærarutdanninga endeleg inkludert som sentral. Skuleleiing Det viktigaste elementet eg vil trekke fram som gjeld skuleleiing er å gje leiarane legitimitet. Skulering er ein ting, å gje dei støtte slik at dei tiltaka dei må sette i gang får tyngde er minst like viktig. Noko som skal til lokalt for å få denne autoriteten er at skuleeigar engasjerer seg, og skaper nødvendig opning og grunnlag for dette. Det er også avgjerande at skuleeigar overfor heile lærarkollegiet signaliserer tydeleg kva forventingane til leiinga og dei er. Det føreset at skuleeigar har tilstrekkeleg skulefagleg kompetanse, og ikkje minst at dei relevante politiske organa tek sakene opp, og på ein grundig og seriøs måte. Den profesjonelle læraren I arbeidet med elevane står vi overfor ei rekkje utfordringar. Mange av dei er felles, og reflekterer truleg mangel på overordna kollektive strategiar for utviklinga på feltet, eit klart leiaransvar. 8 Skolelederen

9 Studiane eg har delteke i om arbeidet i klasseromma har minst eitt felles trekk. Dei viser ein monotoni i arbeidsformene, med hovudvekt på at elevane løyser oppgåver. Mesteparten av oppgåveløysinga er individuell, det er lite samarbeid mellom elevar, og det er lite rettleiing frå læraren. Det tyder at den resursen elevane kunne vere for kvarandre ikkje blir utnytta, og det tyder at den ressursen læraren kunne vere for elevane ikkje blir utnytta. Det går ut over elevane som strevar, fordi dei har mest vanskar med å vere sjølvgåande. Forklaringa bak denne måten å arbeide på er mangfaldig, men i stor grad ideologisk. Vi har i fleire tiår meint at dette var den beste måten å drive skule på, og så viser det seg at det gjeld slett ikkje for alle. Det reflekterer ein tendens som går igjen i mange samanhengar i skulen, at ein er relativt lite empirisk orienterte, men mykje meir ideologiske. I seg sjølv er dette ein stor debatt, fordi det er grenser for kor langt ein kan nå med ei empirisk orientering, og skulen kan ikkje berre vere grunnlagt på empiriske standpunkt. Det må ligge prioriteringar til grunn som handlar om verdiar og grunnleggande haldningar. Ei anna side ved det same temaet er omsynet til mangfaldet elevane i mellom i skulen. Dei som ikkje får tilstrekkeleg utbyte av den ordinære opplæringa har rett til spesialundervisning. Stadig fleire får spesialundervisning, og det er liten reduksjon i talet på dei som sluttar. Ei nærliggande forklaring på desse tilstandane er at kvaliteten av den ordinære opplæringa ikkje er god nok for stadig fleire elevar. Grunnen til det kan vere at krava til skulane om resultat er auka, men dei kan også vere at omsynet til mangfaldet ikkje lenger er prioritert så høgt som det har vore. Det grunnleggande spørsmålet vi må stille er om vi ønskjer ein skule der stadig fleire ikkje passar inn, eller om vi skal ha ein skule for alle. I fall det siste standpunktet, må omsynet til mangfaldet gjerast langt meir tydeleg i politikken, og om nødvendig, settast høgare enn å overgå svenskar, finnar og danskar på PISA og TIMSS (for å seie det litt enkelt). Mi forventing til leiarane i skulen er at dei legg til grunn det som er heile basisen i lærarplanen og i lovgivinga om skulen. Dei må både i arbeidet med lærarkollegiet og i utovervende ytringar om skulen vere garantistane for at heile grunnlaget blir med, t.d. omsynet til meistring, trivsel, sosial tilhøyrsel osv. Det siste poenget mitt er einskapsskulen. Det tydde opphavleg at alle skulle gå i den same skulen til og med 7. klasetrinnet, i dag 10. trinnet. I dag tyder det mykje meir, at alle skal få eit mest mogleg likt tilbod, også innanfor den obligatoriske 10-årige skulen. Studiar viser klårt at den første definisjonen av omgrepet stort sett er oppfylt, med få unntak. Den andre definisjonen derimot er ikkje oppfylt. Skuletilbodet varierer i kvalitet svært mykje frå skule til skule og kommune til kommune. Det viser seg på mange område, mellom anna i utstyr, lokale, lærarkompetanse, ekstra tilbod og ikkje minst dei resultata elevane når. Den store utfordringa er truleg å få gjennomført ein politikk som gjer at tilbodet til elevane blir meir likt, uavhengig av kvar dei bur. Professor Mats Ekholm, Karlstad Universitet: Skolelederen må se organisasjonen som helhet Skolen som organisasjon For å sikre god innlæring og utvikling hos elevene på skolen så må skolen se seg selv som en selvstendig og ansvarlig organisasjon. Skolelederen er den som kan sørge for at skolen står fram på denne måten, gjennom selv å ta grep om den indre organisering og få andre på skolen til å se skolens orden og struktur. Det er viktig at lærere og skoleledere forstår hvilken ånd og kultur som finnes på egen skole, hvilket arbeidsklima som råder, og hva som gjør at dette klimaet blir så produktivt som mulig med tanke på utviklingen av både elevenes fagkunn- skaper og sosiale ferdigheter. Skoleledere må derfor ha bevissthet om hvilke normer som råder på egen skole, både blant de voksne på skolen og de som er der for å lære. Skoleledere må påvirke de normene som finnes slik at de tjener skolens formål. Det må være en sterk bevissthet på skolen om hvilke mål som finnes for arbeidet. De som arbeider på skolen må kunne kommunisere om det som skjer og ikke skjer fritt og åpent og uten frykt. Det må være stor åpenhet mot omverden. De grupperingene som man velger å arbeide med, må utformes slik at de sørger for at målene nås. Budsjett og tidsbruk må også Skolelederen 9

10 Idéverksted understøtte måloppnåelse. I den lokale organisasjonen som skolen utgjør, trenger man å gjennomføre regelmessige kartlegginger som viser i hvilken grad man når målene. I skolen må det finnes gjennomtenkte belønningssystem som fungerer slik at den som jobber målbevisst for måloppnåelse belønnes. Skoleledelse Skoleledere må akseptere at de er ledere for den lokale organisasjonen som skolen utgjør. Det betyr at man har sluttet å være lærer. Som organisasjonsleder må skolelederen få lærerne til å se organisasjonen som en helhet. Skolelederen må granske og iaktta med et kritisk blikk det som skjer i skolen både undervisningen og det sosiale liv. Skolelederen må sørge for at undersøkelser gjennomføres systematisk og at lederen reagerer på lærernes arbeidsmåter for å sikre at disse er med på å bringe skolen i retning av målene. De interne evalueringene kan skje såvel ved bruk av mer omfattende instrument som ved direkte iakttakelser. Skolelederne må være villige til å ta initiativ til forbedringer i virksomheten og bruke mange ulike metoder for å forbedre elevenes innlæringstid sammen med lærer. Den profesjonelle lærer Skolelederne må stille krav til lærerne at de opptrer som profesjonelle lærere. Det gjør de blant annet om de sammen kan være spesifikke når de angir sin egen kunnskapsbase og når de evaluerer denne. Det gjør de om de som yrkesgruppe tar ansvar for å utvikle virksomheten slik at man når bedre resultater. Det gjør de om de formulerer sin egen yrkesetikk og holder fast på den. Det gjør de om de klarer å være selvstendige i sin yrkespraksis og samtidig evner å anvende seg av de kritiske evalueringer som gjøres av yrkesinnsatsen. Skolelederen må støtte lærerne slik at de kan leve opp til disse kravene, for eksempel gjennom å bidra til kritiske evalueringer, bruke penger til videreutdanning og gjennom å kommunisere det som lærerne skal legge vekt på i sin yrkesutøvelse. Professor Eirik J. Irgens, NTNU: Lærerne må ha organisasjonskunnskap Skolen har en generell oppgave som ikke er knyttet til en bestemt epoke. I tillegg må skolen kunne svare på noen av de særlige behov som finnes i samfunnet i dag. Dette er noen utviklingstrekk Irgens trekker frem som han mener bør få konsekvenser for både leder- og profesjonsutvikling: Økende kompleksitet i skolen Skoler har de siste årene blitt større og mer komplekse, samtidig som forventingene til lærerprofesjonen har økt. Det har blitt vanskelig å mestre utfordringene alene. Det må koordinering og samarbeid til. I Finland er det ofte slik at en lærer forholder seg til én klasse. Da er det ikke stort behov for koordinering. Hos oss møter elevene gjerne en rekke forskjellige lærere. Da er det viktig med en enhetlig oppfatning av ledelse. Det krever samarbeid. Vi trenger en ny lærerutdanning som både forbereder studentene til å arbeide i et klasserom og i en skole, og som gjør dem i stand til å ta lederansvar. Faget Pedagogikk og elevkunnskap bør i lærerutdanningen døpes om til Pedagogikk og skolekunnskap, og gis et nytt innhold, der organisasjonskunnskap får en større plass. Digital revolusjon Vi er bare i starten av en digital revolusjon. En lærer som hadde blitt flyttet fra 1970 og inn i dagens klasserom, ville sannsynligvis ha kollapset ganske snart. Vi må bruke teknologien som en hjelper; den er en tjener ikke en herre. Digital kompetanse er helt nødvendig, både når det gjelder det undervisningsrelaterte, og når det gjelder skolen som organisasjon. IT kan avhjelpe, i stedet for å være til plage. Men det krever digital kompetanse. Globalisering Globaliseringen får også mange konsekvenser. Utfordringen er å forstå skolen i verden, men samtidig forsvare og videreutvikle den nordiske demokratiske modellen. Dette vil kreve demokratikunnskap, dialogbasert ledelse helt inn i klasserommet, og institusjonaliserte samarbeidsformer. Demokrati utvikles gjennom medvirkning, også i klasserommet. Betydningen av kunnskap og utdanning Lærere forventes å være profesjonelle. Profesjonalitet utvikles i møtet mellom generell teori og praksis, og ikke ved å behandle teori og praksis som to ulike områder. Utvikling av profesjonalitet krever et gradert teorisyn. Det er ingen ting som er så praktisk som en god teori og ingenting som er så teoretisk som god praksis. Læreplanens generelle del må løftes fram I følge Berliner (1994) kjennetegner det de beste at de har flere virkemidler å ta i bruk i den gitte situasjonen. De har større verktøykasse. En konsekvens av dette er et kompetansebehov hvor ledelse og undervisning er ferdigheter som det må trenes på, og da trenges et stort utvalg tools to think with and tools to act with. Berliner sier også at de beste er bedre til å fortolke situasjoner hurtig og korrekt. Da er det nødvendig at man ikke glemmer de estetiske fag, humanistiske fag, filosofi og etikk de fortolkende vitenskaper og kunst. Uten dem blir lærere og skoleledere redusert til teknokrater, og undervisningen kan ende opp som innlæring og terping. Det vil neppe skape elever som klarer å mestre sine liv, sier Irgens. 10 Skolelederen