Skolelederen. Mestringsgrupper. og tilpasset opplæring. Tema Sidene Nr. 4 mai 2013 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Mestringsgrupper. og tilpasset opplæring. Tema Sidene 14 17. Nr. 4 mai 2013 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 4 mai 2013 Fagblad for skoleledelse Mestringsgrupper Tema Sidene og tilpasset opplæring s 6: Hva forventer næringslivet av skolen? s 8: Mer fra Skolelederforbundets idéverksted s. 6 s. 8 s. 12 s 12: Benjaminprisen for arbeid mot rasisme

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Bedre evaluering gir mer læring 4 Skolelederens favoritter 5 Hva forventer næringslivet av skolen? 6 Konkurranse er normalt bra, og det fremtvinger endring og forbedring, sa NHO-direktør Kristin Skogen Lund på Skolelederforum. Ideverksted 2 8 Skolelederforbundet samlet noen av landets fremste skoleforskere til et idéverksted. Her fortsetter vi presentasjonen av noen av forskernes synspunkter. På vakt mot rasisme 12 Greveskogen videregående skole fikk Benjaminprisen for sitt målrettede arbeid mot rasisme og krenkende atferd. s 6: NHO-direktør og lederen for Skolelederforbundet. Det er en formidabel oppgave å lede og videreutvikle norsk skole, sa Kristin Skogen Lund. Mestringsgrupper 14 Mestringsgruppene tar utgangspunkt i elevenes selvstendighet og arbeidsvaner, forklarer rektor Torill Røeggen på Kastellet skole i Oslo. Tilpasset opplæring for alle? 16 Tilpasset opplæring skal også medføre at elever får utnyttet sitt læringspotensial. Det må bety at også sterke elever får utfordringer slik at de kan få nettopp «tilfredsstillende utbytte av opplæringen», skriver Olav Skjerpe i denne artikkelen. Plan for kvalitet på SFo 18 Asker kommune så behov for noen felles retningslinjer og bestemte seg for å utarbeide en plan for kvalitet i SFO. s 12: Vi har elever fra mange verdensdeler. Vi jobber systematisk for å integrere best mulig, sier rektor Hans Kristian Voje på Greveskogen videregående skole. Skolelederen er nøkkelen til internasjonalisering 20 Internasjonale perspektiver, språk og kulturforståelse blir stadig viktigere for enkeltpersoners dannelse og samfunnets arbeidsliv, skriver Erik Johann Duncan, avdelingsdirektør SIU, i denne artikkelen. På forbunds siden sist 22 Spørrespalten 23 Har skoleledere rett til overtid? s 18: Vi tror det er etablert et godt eierskap til denne planen, sier SFO-lederne Åsa Kjellberg Line, Heidi Johnsen og Margrethe Hoff. / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse For et par år siden fikk Norge klare råd av OECD om hvordan system for vurdering og evaluering kunne forbedres i norsk skole. Rådene ble gitt etter at en ekspertgruppe hadde tatt et dypdykk i vårt vurderingssystem som ledd i et omfattende forskningsprosjekt der 25 land har deltatt. For få uker siden ble den endelige rapporten lagt frem på en stor internasjonal konferanse i Oslo. Konferansen samlet forskere, praktikere og politikere fra deltakerlandene, og etter åpning ved kunnskapsminister Kristin Halvorsen ble det gitt grundig presentasjon av funnene OECD har gjort. I rapportens 674 sider finner vi både utfordringer og anbefalinger fra OECD. Allerede for to år siden fikk Norge tre klare råd av OECD om tiltak for at elevene skulle lære mer: tydeliggjøring av mål og kriterier for hva som er god kvalitet, fullføring av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for å sikre et sammenhengende og helhetlig system og å fortsette å bygge evaluerings- og vurderingskompetanse hos lærere, skoleledere og skoleeiere. I denne siste rapporten gis landene anbefalinger til hvordan vurdering og evaluering kan gi bedre kvalitet, likeverdighet og effektivitet i utdanningen: «Helhetlig tilnærming, sett eleven i sentrum, vær forsiktig ved bruk av resultater fra evaluering og vurdering og fokuser på bedre klasseromspraksis» er blant rådene som gis. Det pekes også på at elever, lærere og skoler lærer mer og bedre om de får tilbakemeldinger de har tillit til. Og nettopp tilbakemeldinger er noe Norge bør sette høyt på dagsorden. Også tidligere undersøkelser har vist at på dette området er Norge langt fra best i klassen. TALIS har vært tydelig på at vi har lang vei å gå både på lærer- og skoleledernivå når det gjelder tilbakemeldingskultur. Mye tyder på at også skoleeiernivået kan føyes til på denne listen. Mange kloke råd og anbefalinger er gitt i rapporten «Synergies for better learning». Heldigvis tar den på alvor at de ulike lands utdanningssystemer er forskjellige og at det også er store ulikheter fra skole til skole i de enkelte land «det finnes ingen oppskrift som passer alle»! Nå gjenstår oppgaven å omsette rådene til konkret handling tilpasset ulike lokale forhold på alle nivå og sikre at de får ønsket effekt på elevenes læring. Det ansvaret hviler på flere aktører og nivåer, men det er liten tvil om at skolelederne spiller en avgjørende rolle. Skolelederforbundet var tydelig i sin tilbakemelding til OECD og til våre nasjonale myndigheter på at vi selvsagt forstår skoleledernes viktige rolle i dette arbeidet, men at det er noen forutsetninger som må på plass for at vi kan innfri forventningene. Solid støtteapparat for å sikre tid til å være tydelige og kompetente pedagogiske fyrtårn er en forutsetning. Utvikling av et system for vurdering av lærere som også kan gi grunnlag for utvikling av gode faglige karriereveier for lærerne, er også en anbefaling fra OECD som jeg mener vil bidra til å bygge en mer effektiv og lærende organisasjon og gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass. Både skoleeieres og skolelederes rolle i utvikling av mer lærende og effektive virksomheter er avgjørende. Men i mange tilfeller erfarer vi at gode intensjoner og endringsforslag strander på grunn av manglende tillit og forankring i organisasjonen. Ikke minst i lys av situasjonen vi ser har oppstått hos våre danske kolleger, der flere hundretusen elever står uten undervisningstilbud i skrivende stund, er det grunn til å understreke betydning av å bygge tillit og sikre forståelse og forankring i hele organisasjonen for nødvendige endringer, som sikrer at elevene settes i sentrum for hele skolens virksomhet Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Ikke lenger strid om nasjonale prøver Det foreligger nå en rapport om nasjonale prøver fra NIFU. Undersøkelsen omfatter ikke det faktiske innholdet eller kvaliteten på prøvene, men nasjonale prøver som system. Det viser seg at skolelederne rapporterer at nasjonale prøver har gitt dem et godt redskap til å utvikle skolen. De kan i større grad planlegge virksomheten ut i fra det elevene ikke kan. Hele 65 % av rektorene oppgir at den er et godt redskap til å styrke elevenes læringsresultater. Prøvene har blitt en mer integrert del av arbeidet med å styrke de grunnleggende ferdighetene. En del lærere er mer forbeholdne i sin vurdering av nytten av nasjonale prøver. Mange er misfornøyde med at den ikke egner seg som utgangspunkt for tilbakemelding til den enkelte elev og at det tar mye tid å gjennomføre dem. Skolene oppfordres til å øve på prøvene, men her går det helt klart en grense. Alle målinger av denne typen kan stresse virksomheten og hvis det blir for mye fokus på teaching to the test, vil det helt klart ta tid fra andre viktige oppgaver. Undersøkelsen viser at nesten halvparten av lærerne til elevene på 5. trinn oppgir at de lar elevene øve minst en gang i året, mens 20 prosent oppgir at dette skjer flere ganger i løpet av året. Tallet for 8. trinn ligger betydelig under, henholdsvis 29 % og 3 %. Noen skoler jobber med en målsetning om å redusere omfanget av spesialundervisning til fordel for individuelt tilpasset undervisning i klasse. Her må elever med lærevansker, i følge regelverket, gjennomføre prøvene til tross for at eleven ikke vil ha utbytte av det. Mange elever med dårlig måloppnåelse oppgir at de har en dårlig opplevelse av nasjonale prøver. Mange er frustrert over hvordan tallene blir presentert i media og over rangeringen som blir gjort på grunnlag av prøvene. Prøvene måler ikke hvilket bidrag skolene gir til elevenes læring, og det er mange feilkilder i forhold til rangering. Forenkling av prøveresultatene i form av gjennomsnittsverdier kan gi misvisende tall, spesielt for små skoler og kommuner. Flertallet av skolene og under halvparten av kommunene har så få elever at resultatene i skoleporten har liten verdi, skriver NIFU i rapporten. Her er det altså grunn til å mane til forsiktighet når det gjelder å si noe om en skoles kvalitet basert på resultatene i nasjonale prøver! Det stormet rundt bruk av nasjonale prøver for mindre enn et tiår siden. Undersøkelsen tyder på at roen har senket seg. Best utbytte av prøvene har man i store kommuner med aktive skoleeiere, og der lærerne på den enkelte skole opplever å være en del av et kollektiv som samarbeider med ledelsen om den pedagogiske utviklingen. Bedre evaluering gir mer læring Gode systemer for å vurdere elever, lærere og skoler er avgjørende for at elevene skal lære mer. Dette er OECDs klare anbefaling i en ny rapport om skolesystemene i 28 land. Rapporten viser at stadig flere land ser verdien av gode evalueringssystemer. - Både elever, lærere og skoler lærer mer og bedre dersom de får tilbakemeldinger som de har tillit til. Vi må lytte til andre lands erfaringer og stadig forbedre måten vi vurderer prestasjoner i 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Hege Karlsen stilling rektor skole Saksheim skole og Naturbarnehage (og for tiden også Jørstadmoen skole) skoleslag/elevtall Saksheim er et oppvekstsenter ca 50 barn i skole og barnehage. Jørstadmoen 215 elever. Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Først og fremst så liker jeg å lede! Jeg liker å lede i samarbeid med andre fordi jeg opplever at jeg lærer og utvikler meg bedre når jeg er i dialog. Avgjørelsene vi tar sammen er både bedre begrunnet og bredere forankret i organisasjonen. Mine egenskaper som pedagog er også mine sterkeste egenskaper som skoleleder. I hverdagen har jeg stor glede av å se andres opplevelse og glede når de mestrer noe som kanskje er i ytterkant av hva de trodde de ville klare. Det er lærernes resultater i klasserommet, sammen med elevenes og skolemiljøets utvikling, som er sentralt for om jeg lykkes som skoleleder, og slik sett er den tilrettelegging og støtte som jeg kan bidra med som skoleleder sentral. Mitt råd til nyansatt lærer Invester tid og krefter i å bygge en positiv relasjon til den enkelte elev og møt foreldre med respekt og toleranse. Jobb målretta med klassemiljøet slik at elevene opplever at klassen er en arena der dere sammen gir plass til alle og har blikk for den enkelte. Egenskaper hos favorittlærer Lærere som inntar klasserommet med en naturlig autoritet som skaper ro og orden, og i tillegg har evne til å se den enkelte elev og gi oppmuntring. Lærere som skaper interesse for faget gjennom sin måte å håndtere klassen og faget på. Nå er det snart den tida igjen, heldigvis. (Foto: T. Smedstad) Elev for en dag Da ville jeg gjerne møtt en lærer som fremstår som en god klasseleder og som får oss som er i klassen til å tørre å være deltagere i undervisningen. Dagen burde nok innledes med en dagsoversikt så jeg slapp å lure på hva som skulle skje når. Aller helst ville jeg likt at det var variasjon i organiseringen slik at jeg både kunne være del av felleskapet som klasseundervisningen gir, men også jobbe litt på egen hånd. For at læringsutbyttet skulle være optimalt, burde det nok være noen oppsummeringer underveis. skolen på, sier Hege Nilssen, divisjonsdirektør for analyse og vurdering i Utdanningsdirektoratet. Det er store forskjeller mellom landene i hvordan de bruker evaluering til å skape bedre skoler. Noen land begynner med karakterer allerede i barneskolen, mens andre land venter til elevene blir eldre. I land som Australia, Sør-Korea og Storbritannia får lærerne formelle tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, mens land som Norge, Danmark og Sverige har mer uformelle vurderinger av den enkelte lærer. OECD har gått gjennom de ulike systemene og kommer med noen klare anbefalinger til hvordan vurdering og evaluering kan gi bedre kvalitet, likeverdighet og effektivitet i utdanningen. Her er noen av rådene: Ta en helhetlig tilnærming Knytt evaluering og vurdering opp mot mål som er satt for utdanningen Fokuser på bedre klasseromspraksis Forsiktig bruk av resultater fra evaluering og vurdering Sett eleven i sentrum Bygg enighet mellom de involverte partene Perfekt ferietur Innledes med sol, varme, en god bok, laaange kvelder på en lun veranda og en å dele en flaske rødvin med. Den perfekte turen avsluttes med fjelltur gjerne med sekk og telt og mektige sanseinntrykk som lagres og kan hentes frem når man trenger litt påfyll i mørke høstkvelder. Hvilken bok er jeg glad jeg har lest «Den som vandrer om natten» av Marianne Fredriksson. Den lille gutten mister evnen til å se da moren i ondskap og misunnelse sender vekk pleiemoren. I historien, som foregår rundt år 0, forenes tankegods fra Østen og middelhavslandene. Musikk jeg lytter til når jeg er i godt humør Egentlig lytter jeg ikke så mye til musikk, men bruker musikk som stimuli! Skal jeg vaske hus eller trene er det musikk med tempo, trøkk og full guffe. Dersom jeg skal slappe av spiller jeg rolig musikk, gjerne ballader. For tiden er Adele og et gjenfunnet album med Roxette-ballader favoritt. Med gode venner på besøk serverer jeg helst Tapas! Jeg har etter litt prøving og feiling kommet frem til et repertoar med småretter med masse gode og sterke smaker. Til dessert blir det gjerne en varm eplesmuldrepai og vaniljeis Skolelederen 5

6 Hva forventer næringslivet av skolen? Det er en formidabel oppgave å lede og videreutvikle norsk skole. Norge trenger et godt og velfungerende arbeidsliv, og vi er gjensidig avhengig av hverandre, påpekte NHO-leder Kristin Skogen Lund på Skolelederforum. tekst og foto: Tormod Smedstad NHO-leder Kristin Skogen Lund var en av foredragsholderne på Skolelederforum i mars. Hun startet med å si at skolelederne var noen av Norges viktigste ledere og presiserte at NHO var veldig opptatt av skole og utdanning. Suksess handler om å mestre endring og utvikling; man kan ikke stå over utvikling. Skogen Lund viste til Kodak, som egentlig fant opp digitalkameraet, men beskyttet seg fordi de tjente så godt på kjemisk framkalling av bilder. De hang ikke med i utviklingen. Det handler om å se de vesentlige endringer og se dem i tide. Det nye oppfattes ofte som en trussel mot det eksisterende, poengterte Skogen Lund. Hun viste også til eksemplet med finn. no som det ikke var så lett å få gjennomslag for i Schibsted. Hvorfor skal vi ha rubrikkannonser på nett når vi kan få kroner for en helside i avisa? I dag er Finn syv ganger mer verdt enn hele Aftenpostenkonsernet! Internet har en winner takes it all-logikk. Når toget først er gått, er det vanskelig å ta det igjen. I det øyeblikket alle ser behovet for endring, da er det for sent. Også offentlige virksomhet trenger å møte omveltning. Telenor gikk fra statlig telemonopol til delprivatisert mobilgigant. Jernbane, helsevesen og høyere utdanning må omstille seg. Vi har et forbedringspotensial hvis vi skal bli det ledende land i verden på utdanning og helse. Skogen Lund pekte på at også offentlige virksomheter kan utmerke seg. Hun spurte retorisk om noen i forsamlingen noen gang hadde fått dårlig service på Vinmonopolet. Ingen av de 400 skolelederne rakk opp handa. Konkurranse er normalt bra, og det fremtvinger endring og forbedring. Man kan også konkurrere med seg selv. Vi er tradisjonelt flinke til å omstille oss, men vi må passe oss så ikke selvtilfredshet truer videre vekst og utvikling, sa Skogen Lund. Hun viste til at det var mye bra i utdanningssektoren, men at den kan løfte seg. Vi må bli bedre på framskrivning. Vi vet at det blir stor mangel på folk innen realfag og fagopplæring. Mange ser betydningen av å styrke realfagene, men det vanskelig å få konkrete resultater. Vi må utdanne elever og studenter med høy kvalitet til det arbeidslivet de faktisk skal være en del av. Skogen Lund var også bekymret for rekrutteringen til læreryrket. Gjennom Gnist-kampanjen har det vært en viss økning i søkertallet, men bare 65 % av søkerne var kvalifiserte. Mange begynner ikke som lærere. Hun mente også at det var for mange lærerutdanningsinstitusjoner. Det kunne ha vært bra med opptaksprøver for å avdekke motivasjon og personlig egnethet hos søkerne til lærerutdanningen. I tillegg til realfag nevnte Skogen Lund at vi trenger flere med språkkunnskap og kulturforståelse. Kina er viktig, men norske bedrifter investerer mer enn ti ganger så mye i Brasil. Portugal og portugisisk er et springbrett til Brasil. NHO-lederen kom videre inn på at de har opprettet ungt entreprenørskap, men at det har vært vanskelig å få gehør for dette i lærerutdanningen. Norge skal være ledende innenfor entreprenørskap i utdanningen, sa hun femtenåringer gjør hvert år valg for sin fremtid. Vi er avhengige av Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, er bekymret for antallet på kvalifiserte søkere til lærerutdanningen. gode beslutninger om videre skolegang. Det krever god kunnskap om de ulike alternativ. Skolen må samarbeide med næringslivet, og det må stimuleres til gjensidig forpliktende partnerskapsavtaler. Det er en formidabel oppgave å lede og videreutvikle norsk skole. En kompetent ledelse må realisere energien og evnen i hver enkelt slik at de yter mer enn de trodde de var i stand til. Norge trenger et godt og velfungerende arbeidsliv, og vi er gjensidig avhengig av hverandre, avsluttet Kristin Skogen Lund. 6 Skolelederen

7 Det kommer stadig nye lover og regler. Jeg er glad jeg slipper å tenke så mye på det. TELL Reklamebyrå CN104/2-R1A Veilederen holder meg oppdatert på lover og regler. På nyheter og endringer. På tolkninger og konsekvenser. De tenker på alt. Så jeg kan bruke arbeidsdagen min til det jeg helst vil bruke den til. Anita Hjorteseh Rektor, Stathelle barneskole

8 Idéverksted Idéverksted Del 2 Tekst og foto: tormod smedstad Skolelederforbundet samlet noen av landets fremste skoleforskere til et ideverksted hvor forskerne ble bedt om å komme med korte innspill til temaene skolen som organisasjon, skoleledelse og den profesjonelle læreren. Innleggene fra professorene Jorunn Møller og Johan From stod i forrige nummer av Skolelederen. Her følger innlegg fra professorene Peder Haug, Mats Ekholm og Eirik Irgens. Professor Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda: Klasserommet som utfordring Mitt utgangspunkt er i størst grad erfaringar frå reform og utviklingsarbeid sett frå klasserommet, og i grunnskulen. Der møter ein sjølvsagt utfordringar som har med leiarskap å gjere, og kva dette leiarskapet kan ha å seie for arbeidet med elevane. Skulen som organisasjon Den politiske retorikken om skulen dei siste åra, har handla mykje om at tida for dei store reformene i skulen er over. No skal vi skape skulen meir innanfrå. Dette var signalet på 1970-talet også, så det er kjent kva slike retoriske poeng kan føre til. Realitetane er no som då, at vi framleis opplever ei mengd med endringar i skulen, og desse er no drivne fram av Utdanningsdirektoratet i relativt lite koordinert form. Kvar og ei av endringane er kanskje «små». Til saman er dei store og liknar mistenkeleg på nettopp reformer. Det er slik at når ikkje oppdragsgjevaren er i stand til eller villig til å koordinere innsatsar, eller å sjå samanhengar mellom dei, er det slett ikkje sannsynleg at skuleeigar, skuleleiarar eller skular vil klare det. Det gir som resultat eit langt mindre utbyte, enn det ein kunne ha forventa. I gjennomføringa av mange av desse endringane treng både skuleeigarar og skular assistanse frå kompetansemiljø. Eit ganske typisk trekk ved Utdanningsdirektoratet si rekruttering av slike miljø inn i reformarbeidet er den store skepsisen til lærarutdanning, og særleg til lærarutdanningane i høgskulesektoren. Det synest å vere stor motstand mot å engasjere desse utdanningane, og signala som kjem uformelt (sjølvsagt) er at desse utdanningane manglar nødvendig kompetanse til å gjere dei oppgåvene direktoratet har behov for å få løyse. Konkret blir mange av desse oppdraga i staden overlatne til ein slags kvasimarknad, der søknadsskriving er mellom dei kompetansane som tel mest. Til det har eg to kommentarar. Den eine er at dersom lærarutdanningane manglar kompetanse, må det vere viktig å syte for at vi får den kompetansen vi ikkje har. Å få vere med på reformarbeid, å verte orientert om og delaktig i slikt arbeid er ein god måte å gjere dette på. Den lokale og regionale forankringa desse institusjonane har, kan vere gull verdt. At utdanningsdirektoratet ikkje prioriterer det, er for meg både overraskande og uskjøneleg. Og det fører meg over på argument nummer to: Dersom dei lærarkandidatane vi utdannar skal leve opp til dei forventingane som er til profesjonen, er den enklaste og beste vegen å gjere det, ved å syte for at lærarutdanningane er på fagleg høgd. Det er slik eg ser det, den beste og einaste farbare vegen for å utvikle utdanningar som tilfredsstiller dei krava vi til ei kvar tid stiller til yrka. Eg konstaterer også at for ungdomsskulesatsinga er denne lærarutdanninga endeleg inkludert som sentral. Skuleleiing Det viktigaste elementet eg vil trekke fram som gjeld skuleleiing er å gje leiarane legitimitet. Skulering er ein ting, å gje dei støtte slik at dei tiltaka dei må sette i gang får tyngde er minst like viktig. Noko som skal til lokalt for å få denne autoriteten er at skuleeigar engasjerer seg, og skaper nødvendig opning og grunnlag for dette. Det er også avgjerande at skuleeigar overfor heile lærarkollegiet signaliserer tydeleg kva forventingane til leiinga og dei er. Det føreset at skuleeigar har tilstrekkeleg skulefagleg kompetanse, og ikkje minst at dei relevante politiske organa tek sakene opp, og på ein grundig og seriøs måte. Den profesjonelle læraren I arbeidet med elevane står vi overfor ei rekkje utfordringar. Mange av dei er felles, og reflekterer truleg mangel på overordna kollektive strategiar for utviklinga på feltet, eit klart leiaransvar. 8 Skolelederen

9 Studiane eg har delteke i om arbeidet i klasseromma har minst eitt felles trekk. Dei viser ein monotoni i arbeidsformene, med hovudvekt på at elevane løyser oppgåver. Mesteparten av oppgåveløysinga er individuell, det er lite samarbeid mellom elevar, og det er lite rettleiing frå læraren. Det tyder at den resursen elevane kunne vere for kvarandre ikkje blir utnytta, og det tyder at den ressursen læraren kunne vere for elevane ikkje blir utnytta. Det går ut over elevane som strevar, fordi dei har mest vanskar med å vere sjølvgåande. Forklaringa bak denne måten å arbeide på er mangfaldig, men i stor grad ideologisk. Vi har i fleire tiår meint at dette var den beste måten å drive skule på, og så viser det seg at det gjeld slett ikkje for alle. Det reflekterer ein tendens som går igjen i mange samanhengar i skulen, at ein er relativt lite empirisk orienterte, men mykje meir ideologiske. I seg sjølv er dette ein stor debatt, fordi det er grenser for kor langt ein kan nå med ei empirisk orientering, og skulen kan ikkje berre vere grunnlagt på empiriske standpunkt. Det må ligge prioriteringar til grunn som handlar om verdiar og grunnleggande haldningar. Ei anna side ved det same temaet er omsynet til mangfaldet elevane i mellom i skulen. Dei som ikkje får tilstrekkeleg utbyte av den ordinære opplæringa har rett til spesialundervisning. Stadig fleire får spesialundervisning, og det er liten reduksjon i talet på dei som sluttar. Ei nærliggande forklaring på desse tilstandane er at kvaliteten av den ordinære opplæringa ikkje er god nok for stadig fleire elevar. Grunnen til det kan vere at krava til skulane om resultat er auka, men dei kan også vere at omsynet til mangfaldet ikkje lenger er prioritert så høgt som det har vore. Det grunnleggande spørsmålet vi må stille er om vi ønskjer ein skule der stadig fleire ikkje passar inn, eller om vi skal ha ein skule for alle. I fall det siste standpunktet, må omsynet til mangfaldet gjerast langt meir tydeleg i politikken, og om nødvendig, settast høgare enn å overgå svenskar, finnar og danskar på PISA og TIMSS (for å seie det litt enkelt). Mi forventing til leiarane i skulen er at dei legg til grunn det som er heile basisen i lærarplanen og i lovgivinga om skulen. Dei må både i arbeidet med lærarkollegiet og i utovervende ytringar om skulen vere garantistane for at heile grunnlaget blir med, t.d. omsynet til meistring, trivsel, sosial tilhøyrsel osv. Det siste poenget mitt er einskapsskulen. Det tydde opphavleg at alle skulle gå i den same skulen til og med 7. klasetrinnet, i dag 10. trinnet. I dag tyder det mykje meir, at alle skal få eit mest mogleg likt tilbod, også innanfor den obligatoriske 10-årige skulen. Studiar viser klårt at den første definisjonen av omgrepet stort sett er oppfylt, med få unntak. Den andre definisjonen derimot er ikkje oppfylt. Skuletilbodet varierer i kvalitet svært mykje frå skule til skule og kommune til kommune. Det viser seg på mange område, mellom anna i utstyr, lokale, lærarkompetanse, ekstra tilbod og ikkje minst dei resultata elevane når. Den store utfordringa er truleg å få gjennomført ein politikk som gjer at tilbodet til elevane blir meir likt, uavhengig av kvar dei bur. Professor Mats Ekholm, Karlstad Universitet: Skolelederen må se organisasjonen som helhet Skolen som organisasjon For å sikre god innlæring og utvikling hos elevene på skolen så må skolen se seg selv som en selvstendig og ansvarlig organisasjon. Skolelederen er den som kan sørge for at skolen står fram på denne måten, gjennom selv å ta grep om den indre organisering og få andre på skolen til å se skolens orden og struktur. Det er viktig at lærere og skoleledere forstår hvilken ånd og kultur som finnes på egen skole, hvilket arbeidsklima som råder, og hva som gjør at dette klimaet blir så produktivt som mulig med tanke på utviklingen av både elevenes fagkunn- skaper og sosiale ferdigheter. Skoleledere må derfor ha bevissthet om hvilke normer som råder på egen skole, både blant de voksne på skolen og de som er der for å lære. Skoleledere må påvirke de normene som finnes slik at de tjener skolens formål. Det må være en sterk bevissthet på skolen om hvilke mål som finnes for arbeidet. De som arbeider på skolen må kunne kommunisere om det som skjer og ikke skjer fritt og åpent og uten frykt. Det må være stor åpenhet mot omverden. De grupperingene som man velger å arbeide med, må utformes slik at de sørger for at målene nås. Budsjett og tidsbruk må også Skolelederen 9

10 Idéverksted understøtte måloppnåelse. I den lokale organisasjonen som skolen utgjør, trenger man å gjennomføre regelmessige kartlegginger som viser i hvilken grad man når målene. I skolen må det finnes gjennomtenkte belønningssystem som fungerer slik at den som jobber målbevisst for måloppnåelse belønnes. Skoleledelse Skoleledere må akseptere at de er ledere for den lokale organisasjonen som skolen utgjør. Det betyr at man har sluttet å være lærer. Som organisasjonsleder må skolelederen få lærerne til å se organisasjonen som en helhet. Skolelederen må granske og iaktta med et kritisk blikk det som skjer i skolen både undervisningen og det sosiale liv. Skolelederen må sørge for at undersøkelser gjennomføres systematisk og at lederen reagerer på lærernes arbeidsmåter for å sikre at disse er med på å bringe skolen i retning av målene. De interne evalueringene kan skje såvel ved bruk av mer omfattende instrument som ved direkte iakttakelser. Skolelederne må være villige til å ta initiativ til forbedringer i virksomheten og bruke mange ulike metoder for å forbedre elevenes innlæringstid sammen med lærer. Den profesjonelle lærer Skolelederne må stille krav til lærerne at de opptrer som profesjonelle lærere. Det gjør de blant annet om de sammen kan være spesifikke når de angir sin egen kunnskapsbase og når de evaluerer denne. Det gjør de om de som yrkesgruppe tar ansvar for å utvikle virksomheten slik at man når bedre resultater. Det gjør de om de formulerer sin egen yrkesetikk og holder fast på den. Det gjør de om de klarer å være selvstendige i sin yrkespraksis og samtidig evner å anvende seg av de kritiske evalueringer som gjøres av yrkesinnsatsen. Skolelederen må støtte lærerne slik at de kan leve opp til disse kravene, for eksempel gjennom å bidra til kritiske evalueringer, bruke penger til videreutdanning og gjennom å kommunisere det som lærerne skal legge vekt på i sin yrkesutøvelse. Professor Eirik J. Irgens, NTNU: Lærerne må ha organisasjonskunnskap Skolen har en generell oppgave som ikke er knyttet til en bestemt epoke. I tillegg må skolen kunne svare på noen av de særlige behov som finnes i samfunnet i dag. Dette er noen utviklingstrekk Irgens trekker frem som han mener bør få konsekvenser for både leder- og profesjonsutvikling: Økende kompleksitet i skolen Skoler har de siste årene blitt større og mer komplekse, samtidig som forventingene til lærerprofesjonen har økt. Det har blitt vanskelig å mestre utfordringene alene. Det må koordinering og samarbeid til. I Finland er det ofte slik at en lærer forholder seg til én klasse. Da er det ikke stort behov for koordinering. Hos oss møter elevene gjerne en rekke forskjellige lærere. Da er det viktig med en enhetlig oppfatning av ledelse. Det krever samarbeid. Vi trenger en ny lærerutdanning som både forbereder studentene til å arbeide i et klasserom og i en skole, og som gjør dem i stand til å ta lederansvar. Faget Pedagogikk og elevkunnskap bør i lærerutdanningen døpes om til Pedagogikk og skolekunnskap, og gis et nytt innhold, der organisasjonskunnskap får en større plass. Digital revolusjon Vi er bare i starten av en digital revolusjon. En lærer som hadde blitt flyttet fra 1970 og inn i dagens klasserom, ville sannsynligvis ha kollapset ganske snart. Vi må bruke teknologien som en hjelper; den er en tjener ikke en herre. Digital kompetanse er helt nødvendig, både når det gjelder det undervisningsrelaterte, og når det gjelder skolen som organisasjon. IT kan avhjelpe, i stedet for å være til plage. Men det krever digital kompetanse. Globalisering Globaliseringen får også mange konsekvenser. Utfordringen er å forstå skolen i verden, men samtidig forsvare og videreutvikle den nordiske demokratiske modellen. Dette vil kreve demokratikunnskap, dialogbasert ledelse helt inn i klasserommet, og institusjonaliserte samarbeidsformer. Demokrati utvikles gjennom medvirkning, også i klasserommet. Betydningen av kunnskap og utdanning Lærere forventes å være profesjonelle. Profesjonalitet utvikles i møtet mellom generell teori og praksis, og ikke ved å behandle teori og praksis som to ulike områder. Utvikling av profesjonalitet krever et gradert teorisyn. Det er ingen ting som er så praktisk som en god teori og ingenting som er så teoretisk som god praksis. Læreplanens generelle del må løftes fram I følge Berliner (1994) kjennetegner det de beste at de har flere virkemidler å ta i bruk i den gitte situasjonen. De har større verktøykasse. En konsekvens av dette er et kompetansebehov hvor ledelse og undervisning er ferdigheter som det må trenes på, og da trenges et stort utvalg tools to think with and tools to act with. Berliner sier også at de beste er bedre til å fortolke situasjoner hurtig og korrekt. Da er det nødvendig at man ikke glemmer de estetiske fag, humanistiske fag, filosofi og etikk de fortolkende vitenskaper og kunst. Uten dem blir lærere og skoleledere redusert til teknokrater, og undervisningen kan ende opp som innlæring og terping. Det vil neppe skape elever som klarer å mestre sine liv, sier Irgens. 10 Skolelederen

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Likeverdig og inkluderende opplæring

Likeverdig og inkluderende opplæring Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Vurdering av norsk skole (OECD)

Vurdering av norsk skole (OECD) Vurdering av norsk skole (OECD) Områder som vurderes som gode: Sterk offentlig prioritering Vektlegger likhet og inkludering Gode relasjoner Motiverte lærere Små «skoleeffekter» Motivasjon for forbedring

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Forord Samarbeidet mellom hjem og skole er en forutsetning for å skape et trygt læringsmiljø for eleven. Denne brosjyren er ment som et bidrag til et godt,

Detaljer