Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012

Transkript

1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR BUDSJETT 2013 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til de mål, prioriteringer og premisser for budsjett 2013, som fremkommer i administrerende direktørs saksfremstilling. 2. Følgende inntekter (faste inntekter og ISF- refusjoner) fordeles til sykehusområdene og de private ideelle sykehusene Betanien Hospital, Martina Hansens Hospital AS og Revmatismesykehuset AS samt Helse Sør-Øst RHF i Tall i millioner kroner: Inntekter i alt Akershus SO Innlandet SO Oslo SO Sørlandet SO Telemark og Vestfold SO Vestre Viken SO Østfold SO Private ideelle sykehus 493 Helse Sør-Øst RHF I alt Endelige inntektsrammer for 2013, herunder forskningsmidler, vilkår for bevilgningen, øvrige krav og rammebetingelser i 2013 vil bli fastsatt i Oppdrag og bestilling for Styret understreker at det ikke er lagt regionale føringer for hvor mye av inntektsrammen som skal fordeles til de ulike tjenesteområdene internt i helseforetakene. Helseforetakene og sykehusene skal selv fordele sin inntektsramme på en slik måte at de aktivitetskrav og prioriteringer som stilles fra Helse Sør-Øst RHF innen de ulike tjenesteområdene, nås. Side 1 av 38

2 4. Arbeidet med kvalitet i pasientbehandlingen og pasientsikkerhet skal styrkes i 2013 og skal gis høy prioritet i helseforetakene. 5. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å: Fordele inntektsrammer mellom de private ideelle sykehusene Betanien Hospital, Martina Hansens Hospital AS og Revmatismesykehuset AS internt i Telemark og Vestfold sykehusområde mellom Sykehuset i Vestfold HF og Sykehuset Telemark HF internt i Oslo sykehusområde mellom Oslo universitetssykehus HF, Sunnaas Sykehus HF, Diakonhjemmet Sykehus AS og Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Foreta eventuelle budsjettkorrigeringer gjennom året, blant annet som følge av nye bevilgninger eller føringer fra eier, styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF, tekniske justeringer som følge av feilbudsjetteringer med videre. Utforme krav til bevilgningen og bestille spesialisthelsetjenester for 2013 hos helseforetakene og de private ideelle sykehusene. Inngå avtaler om kjøp av helsetjenester fra private tilbydere innenfor budsjettrammen for kjøp av helsetjenester. Oppta investeringslån knyttet til - Nytt Østfoldsykehus, inntil 670,0 mill. kroner - Oslo universitetssykehus HF, inntil 464,9 mill. kroner Fatte investeringsbeslutninger og disponere midler innenfor tilgjengelig likviditet og gjeldende prioriteringer. 6. Det forutsettes at alt omstillingsarbeid skjer i samarbeid med og i dialog med de ansattes organisasjoner. De 12 prinsipper for medvirkning skal legges til grunn i dette samarbeidet, og denne dialogen. Likeledes legges de 13 prinsipper for brukermedvirkning til grunn for dialogen med brukerne og deres organisasjoner. 7. Det bevilges følgende til investeringsprosjekter i 2013 Omstillingsprogrammer i hovedstadsområdet, i alt 500 millioner kroner til Oslo universitetssykehus HF, hvorav inntil 254 millioner kroner i lån til samlokalisering fase 1. I tillegg forventes bruk av ubenyttet finansiering fra 2012 med ca 162 millioner kroner 100 millioner kroner tilknyttet oppgraderinger i forbindelse med samlokalisering fase 2 46 millioner kroner i lån til samhandlingsarena Aker 100 millioner kroner reservert for medisinsk teknisk utstyr Det legges til grunn at det disponeres inntil millioner kroner til nytt Østfoldsykehus i 2013 Side 2 av 38

3 Samlede IKT investeringer på millioner kroner, hvorav 850 millioner i regional portefølje. Inntil 55 millioner kroner tildeles Sykehuspartner Det reserveres 138 millioner kroner knyttet til IKT ved nytt østfoldsykehus Lån til Sørlandet sykehus HF med inntil 50 millioner kroner som delfinansiering av nye stråleterapimaskiner Det reserveres inntil 32 millioner kroner og 87 millioner kroner til henholdsvis Akershus universitetssykehus HF og Vestre Viken HF til re- og nyinvesteringer i bygningsmasse 8. Styret godkjenner at prosjektene for nybygg for akuttpsykiatri og sengeposter ved Sykehuset i Vestfold HF i Tønsberg og Psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand videreføres fra idé- til konseptfase. Det legges til grunn at begge prosjektene, ved en eventuell senere søknad om oppstart forprosjekt, fremlegger en finansieringsplan med et vesentlig innslag av egenfinansiering. Hamar, 14. november 2012 Peder Olsen administrerende direktør Side 3 av 38

4 1. Administrerende direktørs anbefalinger / konklusjon Det ble lagt sentrale forutsetninger og føringer for budsjettet 2013 i sak Økonomisk langtidsplan (2026). I denne saken er Prop 1S forslag til statsbudsjett 2013 samt regionale vurderinger og konkretisering, innarbeidet. Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal styrkes i 2013 og det skal gis høy prioritet i helseforetakene. I tillegg skal fornyingsprogrammet for standardisering og teknologi gjennomføres som det andre store satsningsområdet i Budsjett 2013 legger opp til et historisk høyt investeringsnivå i foretaksgruppen, som vil styrke standarden på bygningsmasse, teknologi og medisinsk teknologisk utstyr. Aktivitetsnivået skal samtidig være svært høyt, for å nå målsettingene om reduserte ventetider og ingen fristbrudd. Budsjett 2013 vil totalt sett vise et positivt resultat, og er et viktig skritt i retning av å etablere større handlingsrom for gode økonomiske prioriteringer på både kort og lang sikt. Kvalitet og pasientsikkerhet Arbeidet med å bedre pasientsikkerheten og kvaliteten er det aller viktigste framover. Til det trengs god kompetanse og innsats fra ledere, ansatte og medvirkning fra brukere. Det er også nødvendig med en virksomhetsutvikling som moderniserer og fornyer arbeidsprosessene i sykehusene gjennom blant annet standardiserte systemer og teknologi. Gjennomføringen av omstillingsprogrammet fram mot 2020 skal ivareta sikkerheten til pasientene og baseres på god virksomhetsutvikling, slik at arbeidsdagen blir bedre og enklere for de ansatte og slik at forutsigbarheten for pasienter og pårørende øker. Dette vil bli tydeliggjort gjennom rulleringen av den overordnede strategien for foretaksgruppen. Arbeidet med denne problemstillingen har så langt ikke gitt tilfredsstillende resultater når det gjelder å fjerne fristbrudd innen enkelte sykehus og ventetidsutvikling for enkelte pasientgrupper i somatiske fag. Høy risiko for pasientsikkerheten er knyttet til det pasientadministrative arbeidet hvor prosjektet Glemt av sykehuset er etablert og tiltak iverksettes fortløpende. Det er etablert pasientsikkerhetsmålinger som gjør at det er enklere å redusere og målrette tiltak på dette området etter innføringen av GTT (Global Trigger Tool). Dette arbeidet vil videreføres og intensiveres i Økonomi Selv om det er risiko for at resultatkravet fra Helse- og omsorgsdepartementet om økonomisk balanse ikke vil bli innfridd i 2012, er det en klart positiv økonomisk utvikling for foretaksgruppen i 2012 i forhold til Det er fortsatt betydelige økonomiske utfordringer knyttet til helseforetakene i hovedstadsområdet, som pr. oktober i sum fremviser et resultat på minus 569 mill. kroner. De helseforetakene som fremviser negative resultater i 2012 vil også i 2013 ha en krevende situasjon med tanke på å kunne oppnå økonomisk handlingsrom til nødvendige investeringer i vedlikehold og medisinsk- teknisk utstyr. Dette er et forhold som det regionale helseforetaket tar hensyn til i forslagene til disponering av regional likviditet. Det legges opp til at foretaksgruppen fremviser et positivt driftsresultat i Ut fra utviklingen hittil i 2012, anses dette for å være en realistisk målsetting. Foretaksspesifikke resultatkrav vil bli satt i Oppdrag og bestilling for Side 4 av 38

5 Aktivitet og prioritering I statsbudsjettet for 2013 er det lagt til rette for en generell aktivitetsvekst fra 2012 til 2013 på vel 2 %. Innenfor alle tjenesteområdene er det lagt opp til et aktivitetsnivå som i sum er i samsvar med departementets krav. Arbeidet med omstilling av virksomheten fra døgn til dag og poliklinikk må fortsette. Erfaringene med samhandlingsreformen i 2012 tilsier at denne omstillingen kan intensiveres. De fagområdene som er fremhevet i Prop 1S vil bli gitt prioritet i helseforetakene, og vil bli tatt inn i Oppdrag og bestilling som krav. Dette gjelder bl.a. psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. I tillegg skal det gis prioritet til følgende fagområder innen somatisk sektor: o Utredning og behandling av pasienter med kreft o Sykelig overvekt (primæroperasjoner og postbariatrisk kirurgi) o Brystrekonstruksjoner o Kronisk utmattelsessyndrom o Kronisk smertebehandling I saken foreslås det nye tiltak innen kreftområdet, blant annet etablering av en ordning med forløpskoordinatorer, samt økte midler til Regionalt kreftråd. Det foreslås videre blant annet styrking av regionale funksjoner knyttet til spiseforstyrrelser, sikkerhetspsykiatri og tiltak for gravide rusmiddelavhengige. Forskning Den regionale satsningen på forskning fortsetter, ved at det for 2013 er lagt opp til en økning med 15 mill. kroner av det regionale helseforetakets basisbevilgning. Sammen med det øremerkede tilskuddet fra statsbudsjettet, er det i alt 503,7 mill. kroner som skal fordeles til forskning fra det regionale helseforetaket. I tillegg kommer midler fra helseforetakenes egen inntektsramme og ekstern finansiering. Disse midlene skal også finansiere innovasjon. Det er også i 2013 et krav i statsbudsjettet om at forskningsinnsatsen innenfor feltet samhandling skal styrkes. HR Bemanningstilpasning skal løpende skje innenfor tildelte rammer og for best mulig måloppnåelse. Dette stiller krav til gode prosesser. Regionalt følges dette opp ved at det i foretaksgruppen gjennomføres opplæring i bedre ressursstyring og arbeidstidplanlegging, herunder tiltak for å sikre etterlevelse av Arbeidsmiljøloven. Tiltak for å redusere bruken av deltids og midlertidige stillinger videreføres for å fastholde og styrke de gode resultater fra 2012, og det iverksettes nye regionale tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget rundt sykefravær og mulige tiltak. Helse Sør- Øst skal fortsette arbeidet innen lederutvikling og medarbeiderutvikling og i 2013 styrke erfaringsdeling på tvers av foretakene innen ledelse, kompetanse og god ressursstyring. Brukermedvirkning Helse Sør-Øst har fortsatt ambisjoner om å være et nasjonalt utstillingsvindu for brukermedvirkning. For å oppnå dette, må det arbeides både på regionalt nivå, på foretaksnivå og på individ-/pasientnivå. Likviditet og investeringer Det er etablert prinsipper for likviditetsstyring som skal bidra til å sikre at foretakene skal styre samlet likviditet til drift og investeringer innenfor tilgjengelige rammer, og for å legge til rette for et investeringsregime der foretakene gjennom egne likviditetsoverskudd kan spare til senere investeringer, etablere buffer for likviditetsrisiko, eller foreta nedbetaling av gjeld. Når det gjelder Sunnaas sykehus HF, er konseptfaserapport knyttet til erstatningsbygget for eksisterende sengebygg ferdigstilt, og styret inviteres i egen sak til å godkjenne oppstart av forprosjektfase. Side 5 av 38

6 Investeringsnivået i 2013 vil ligge historisk høyt. De store byggeprosjektene med tilhørende IKT-investeringer, samt et økende behov for reinvesteringer i bygg og medisinsk teknisk utstyr, medfører både likviditetsmessig risiko og gjennomføringsrisiko. Likviditetsmessig risiko er knyttet til at det ved disposisjonene for investeringer i 2013, brukes av de tidligere opparbeidede regionale likviditetsreserver. Det blir små marginer tilgjengelig for eventuelle overskridelser i investeringsprosjektene og resultatrisiko i foretaksgruppen. Risikoen reduseres ved et tett oppfølgnings- og rapporteringsregime i forhold til de største byggeprosjektene samt fornyingsstyrets oppfølgning av IKT-programmene og prosjektene. Tiltakene for å redusere gjennomføringsrisiko består i å styrke samarbeidet mellom Helse Sør-Øst RHF, Sykehuspartner og helseforetakene med en tydelig ansvarsdeling. Det er avgjørende med helhetlig og entydig gjennomførings- og budsjettansvar for å redusere risiko. 2. Hensikten med saken Økonomiske rammebetingelser, aktivitetsforutsetninger og medisinsk- faglige prioriteringer slik dette fremgår av Oppdrag og bestilling, er de viktigste styringsmessige instrumentene det regionale helseforetaket har overfor helseforetakene for å kunne innfri sørge for - ansvaret slik dette er definert i Oppdragsdokumentet fra eier, og foretaksprotokoll mellom det regionale helseforetaket og eier. Administrerende direktør legger med dette frem for styret forslag til inntektsrammer 2013 for sykehusområdene, de private ideelle sykehusene med driftsavtale, samt for det regionale helseforetaket. Saken omhandler videre aktivitetsnivå og prioriteringer for 2013, basert på de krav og føringer som fremkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett I saken gis i tillegg en vurdering av det økonomiske handlingsrommet knyttet til investeringer, og det foreslås konkrete investeringsprosjekter for Denne saken er i hovedsak basert på fremstillingen og styrets vedtak i sak Økonomisk langtidsplan (2026), som styret behandlet i juni I tillegg er føringene, prioriteringene og bevilgningsforslagene i Prop 1 S ( ) innarbeidet. Styret inviteres til å vedta inntektsrammer på sykehusområdenivå, og ikke på helseforetaks-/ sykehusnivå. I saken omtales dels sykehusområder, dels helseforetak/ sykehus, avhengig av sammenhengen. For en mer detaljert gjennomgang inntektsrammer mv, vises det til vedlegg til saken. Side 6 av 38

7 3. Oppbyggingen av saken Denne saken er videre bygd opp som følger Kapittel Innhold 4 Mål Utfordringsbildet inn mot 2013 økonomisk status per oktober Resultatkrav Om foretaksgruppen 8 Særskilte satsingsområder for Kompetanse, ledelse og god ressursstyring Forslag til statsbudsjett 2013 De enkelte tjenesteområder Forskning 13 Fordeling av inntekter internt i regionen Helse Sør-Øst RHF 15 Investeringer og likviditet 16 Status utviklingsplaner og større byggeprosjekter i sykehusområdene 17 IKT Spesielt om hovedstadsområdet Øvrige helseforetak 20 Administrerende direktørs vurderinger Side 7 av 38

8 4. Mål 2013 Det vises til sak om rullering av plan for strategisk utvikling for Helse Sør-Øst. Det legges til grunn at det rullerte strategidokumentet gjøres gjeldene for perioden og at dette gjøres forpliktende for helseforetakene i foretaksmøte i januar/februar Strategidokumentet beskriver fremtidige utfordringer og muligheter, blant annet endringer i befolkningssammensetning, økning i antall eldre, en flerkulturell befolkning, sosiale ulikheter, endringer i sykdomspanorama, økonomiske rammer, kompetanse- og ressursbehov. Gjennom strategier og mål legges grunnlaget for fremtidig utvikling, prioritering, endringstiltak, kultur- og holdningsendringer i spesialisthelsetjenesten, samt ny oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen. Administrerende direktør vurderer at det er godt samsvar mellom de overordnede strategiske valg og de budsjettmessige prioriteringene og de fem overordnede målene som er vedtatt videreført for økonomiplanperioden Målene uttrykker Helse Sør- Øst sin ambisjon om tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet: - Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd - Sykehusinfeksjoner er redusert til under tre prosent - Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning - Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet - Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Det vises til egen sak om rapportering pr 2. tertial 2012, lagt frem for styret i oktober, hvor det er redegjort nærmere for status for måloppnåelse inneværende år. 5. Utfordringsbildet inn mot økonomisk status per oktober 2012 Styringskravene som stilles til Helse Sør-Øst fremkommer dels i Oppdragsdokumentet fra Helseog omsorgsdepartementet, dels i protokoll fra foretaksmøtet mellom styret i Helse Sør-Øst RHF og Helse- og omsorgsdepartementet. Resultatkravene for 2012 fremkommer i foretaksprotokollen slik: Foretaksmøtet presiserte at foretaksgruppen i Helse Sør-Øst skal gå i økonomisk balanse i 2012 og gjennom god styring sikre at den samlede ressursbruken til drift og investeringer og bruk av driftskreditter holdes innenfor vedtatte rammer og resultatkrav Resultatkrav som Helse Sør Øst RHF stiller for de enkelte helseforetak fremgår av Oppdrag og bestilling Alle kravene er fastsatt ut i fra en samlet vurdering av det økonomiske utfordringsbildet som det enkelte helseforetak står ovenfor, og satt ut fra dialog med helseforetakene. Dette innebærer at resultatkravene er foretaksspesifikke. Ut ifra slike vurderinger er Oslo universitetssykehus HF gitt anledning til å gå med negativt resultat i Foretaksgruppens budsjett for 2012 viste et budsjett i balanse, dvs i samsvar med kravet fra eier. Helse Sør-Øst setter ikke resultatkrav overfor de private, ideelle sykehusene med driftsavtale. Det vises til tertialrapporten pr 2. tertial for en gjennomgangs av status for driftssituasjonen i foretaksgruppen. Side 8 av 38

9 Når det gjelder det økonomiske handlingsrommet er det fortsatt krevende prosesser i Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF i forhold til årets rammer. Det er likevel positivt med en resultatforbedring per oktober i forhold til samme tid i fjor på 540 mill. kroner totalt hvorav 392 mill. kroner i hovedstadsregionen. I Prop 1S er risikoen for et negativt driftsresultat anslått å ligge i størrelsesorden millioner kroner for Helse Sør-Øst. Dette anslaget var basert på resultatene per juli. Per oktober er nå foretakenes samlede årsestimat -88 mill. kroner. Av Prop 1S fremgår det videre at de øvrige helseregionene melder om et samlet, positivt resultat i 2012 i størrelsesorden fra 1,0 til 1,3 milliarder kroner. Det er i oktober gjennomført oppfølgningsmøter med alle helseforetakene. Status og budsjettmessige temaer er gjennomgått og diskutert. Foretakene med positive økonomiske resultater i 2012, planlegger også for positive resultater i I hovedstaden planlegger Akershus universitetssykehus HF og Vestre Viken HF å oppnå resultat i balanse, mens det fortsatt pågår dialog med Oslo universitetssykehus HF i forhold til et eventuelt behov for tillatt underskudd i Å sikre et tilfredsstillende investeringsnivå for å redusere gjennomsnittsalder på medisinsk teknisk utstyr, sikre standardisering av IKT og et vedlikehold som hindrer verdiforringelse av bygningsmassen, er en betydelig økonomisk utfordring i Resultatkrav 2013 Resultatmålene for 2013 som helseforetakene har spilt inn til Økonomisk langtidsplan , forutsettes å gi uttrykk for hva helseforetakene anser som nødvendig for å kunne gjennomføre prioriterte investeringer i 2013, eventuelt spare til senere års investeringer. Det forutsettes fra styrets side at resultatkravene som settes i Oppdrag og bestilling 2013 skal gjenspeile dette og oppdateres med eventuelle endringer i foretakenes budsjetter som følge av endelige inntektsrammer for Det legges l til grunn at foretaksgruppen samlet kan fremvise et positivt driftsresultat i størrelsesorden millioner kroner i Det presiseres at resultatkravene gjelder uavhengig av eventuelle gevinster fra salg av eiendom og eventuelle nedskrivninger. Resultatkrav for 2013 vil bli fastsatt i Oppdrag og bestilling. Side 9 av 38

10 7. Om foretaksgruppen Foretaksgruppen Helse Sør-Øst består pr november 2012 av følgende sykehusområder og helseforetak/ sykehus: Sykehusområde, SO Akershus SO Innlandet SO Oslo SO Sørlandet SO Telemark og Vestfold SO Vestre Viken SO Østfold SO Helseforetak/ sykehus Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Diakonhjemmet Sykehus AS Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Sørlandet sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Vestre Viken HF Sykehuset Østfold HF I tillegg kommer Sykehusapotekene HF og Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF er medeier i Helseforetakenes Innkjøpsservice AS i Vadsø, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste (Luftambulansetjenesten ANS) i Bodø og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS i Skien. Fra 2013 planlegges det å etablere et nytt felleseid selskap mellom helseregionene knyttet til drift av nødnett. Det er inngått avtaler om forpliktende samarbeid med følgende fem private ideelle, ikkekommersielle sykehus: Diakonhjemmet Sykehus AS Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Martina Hansens Hospital AS Revmatismesykehuset AS Betanien Hospital Diakonhjemmet Sykehus AS og Lovisenberg Diakonale Sykehus AS ivaretar opptaksområde og funksjoner innenfor definerte bydeler i Oslo, og inngår i Oslo sykehusområde i budsjettsammenheng. For de øvrige private sykehusene er ikke opptaksområdene definert så eksplisitt. Sunnaas sykehus HF inngår i Oslo sykehusområde, men har ikke definert opptaksområde. Videre har Helse Sør-Øst RHF avtale med om lag avtalespesialister samt en stor avtaleportefølje innen tverrfaglige spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB), psykisk helsevern, kirurgi, laboratorie- og røntgen og institusjoner innen habilitering og rehabilitering. Alle avtaler om kjøp av eksterne helsetjenester inngås av det regionale helseforetaket. Side 10 av 38

11 8. Særskilte satsingsområder for 2013 Helse Sør-Øst skal sørge for at befolkningen i helseregionen blir tilbudt nødvendige spesialisthelsetjenester, og forvalte ressursene på best mulig måte for pasientene og befolkningen. Budsjettet for 2013 skal bidra til god måloppnåelse i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet og dekke regionens sørge-for ansvar, samt eiermyndighetenes krav og helseforetaksgruppens egne mål. Budsjettet for 2013 støtter opp om økt ambisjon om kvalitet i pasientbehandling og gjennomføring av omstillinger. I budsjettet legges til grunn en aktivitetsvekst i 2013 som samlet sett skal samsvare med veksten som forutsettes i regjeringens forslag til statsbudsjett samt nødvendig produktivitetsøkning for å dekke regionens sørge for -ansvar. 8.1 Kvalitet og pasientsikkerhet Arbeid med pasientsikkerhet og kvalitet er nødvendig for bedre og mer effektive helsetjenester. Dette er en viktig del av det daglige kliniske arbeidet på helseforetakene/sykehusene, og hører ansvarsmessig til i linjen. Arbeidet må bygge på kunnskap og engasjement blant ansatte, tydelig ledelse og forankring i styret. Foretaksgruppen har gjennom mange år utviklet et langsiktig kvalitetsarbeid i regionen, og dette skal ytterligere styrkes bl.a. gjennom den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender og gjennom økt prioritet til satsingen på standardisering av arbeidsprosesser og teknologi. Pasientsikkerhetskampanjen har som mål å forebygge pasientskader, bygge varige systemer og kompetanse innen pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen. Global Trigger Tool (GTT) er valgt som verktøy for å måle omfanget av pasientskader, og dessuten vil statistisk prosesskontroll (SPC) bli brukt for kontinuerlig måling og oppfølgning. Foreløpig er det definert følgende innsatsområder i kampanjen Trygg kirurgi Samstemming legemiddellister Legemiddelbruk sykehjem Trykksår Urinveisinfeksjoner Hjerneslag Fall Psykisk helse og rus CVK infeksjoner I tillegg er det startet et nytt satsningsområde Involvering av Foretaksstyret i arbeid for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. Satsningsområdet er basert på Institute of Healthcare Improvement IHI s Getting the boards on board hvor det er utarbeidet en tiltakspakke på seks punkter rettet mot styrene i helseforetak og institusjoner. Det er startet et pilotprosjekt ved Sykehuset Østfold og Sykehuset Telemark. Pasientsikkerhetskampanjens mål er å bygge varige systemer og kompetanse innen pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen. Dette innebærer også at kunnskap om forbedringsarbeid må gjøres tilgjengelig for den pasientnære delen av virksomheten. Det må videre etableres systemer som kan bedre systematisering og oversikt over bla a avvikshåndtering i årene fremover. F.o.m. 1. juli 2012 er alle helseforetak og private ideelle sykehus med avtale i regionen pålagt endring av meldeplikten etter 3-3, alvorlig skade på pasient. Dette medfører Side 11 av 38

12 endring og utvikling av bestående systemer. I tillegg skal det gjennomføres foranalyse for anskaffelse av nytt elektronisk avvikssystem i 2012 med en anskaffelse i Dette medfører at aktuelle helseforetak må avsette ressurser for implementering fra 2013 og fremover. Det regionale samarbeidet som er gjennomført i ved prosjektet Forbedret pasientsikkerhet gjennom pasientadministrativt arbeid (også kalt Glemt av sykehuset ) har påvist en rekke områder hvor rutiner, opplæring og oppfølgning vil bedre pasientsikkerheten. Det forutsettes at samtlige sykehus følger opp dette også i årene fremover. Dette vil også frigi ressurser til andre pasientsikkerhetstiltak i sykehusene og i samhandlingen med kommunene. Det vises også til sak Revisjoner av intern styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene. Oppsummeringsrapport og oppfølging fra Helse Sør-Øst RHF, ble lagt frem for styret 21. september Helse Sør-Øst har i flere år hatt en strategisk satsning på utvikling av behandlingslinjer, kunnskapsbasert praksis og helhetlige behandlingsforløp. I den videre strategi er det lagt opp til at utvikling, vedlikehold og revidering av behandlingslinjer skal følges opp på helseforetaksnivå. En bærebjelke i satsningen har vært å bygge på det andre har gjort, men på grunn av ulik struktur og geografi må selve behandlingsprosessen tilpasses lokalt. Gode pasientforløp med utgangspunkt i individuelt tilpassede standardiserte behandlingslinjer og en trygg og sikker pasientadministrasjon er nødvendig for å lykkes med kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. 8.2 Oppfølging av samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Den har som formål at pasienter og pårørende skal oppleve et godt og helhetlig helsetilbud, begrense og forebygge sykdom og gjøre spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten mer likeverdige. Det forutsetter bl.a. bedre kommunikasjon, samarbeid og kompetanseoverføring mellom de ulike behandlingsnivåer noe som over tid skal føre til et bedre pasienttilbud. Samhandlingsreformen er finansiert ved at det overføres midler fra spesialisthelsetjenesten til kommunal sektor. Følgende økonomiske virkemidler er sentrale i reformen: Kommunal medfinansiering Det er lagt opp til at helseforetak og kommuner sammen skal utvikle tilbudet innenfor sykehusområdet med stor grad av selvstyrte lokale løsninger. Kommunene får overført midler til å betale en del av regningen (kommunal medfinansiering) når innbyggerne legges inn på sykehus. Ordningen omfatter i første omgang bare somatisk aktivitet som er inkludert i den innsatsstyrte finansieringen, slik at aktiviteten hos privatpraktiserende avtalespesialister ikke er inkludert. Foreløpig legger regjeringen ikke opp til at kommunene skal være med å finansiere psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner. Utskrivningsklare pasienter Kommunene overtok ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra Ordningen baseres på klare kriterier for utskrivingsklare pasienter og gode samarbeidsavtaler mellom helseforetaket og kommunene, for å sikre at pasientene kan skrives ut til et forsvarlig tilbud i kommunene. Erfaringen etter 10 måneder av 2012 er at et flertall av kommunene raskt har tatt dette ansvaret. Utskrivningsklare pasienter blir langt raskere overført fra sykehusene til kommunene, og for helseforetakene/sykehusene har dette frigjort sengekapasitet og gitt en ytterligere reduksjon av Side 12 av 38

13 gjennomsnittlige liggetider. For de fleste kommuner og sykehus virker det som det meste av disse effektene for utskrivningsklare pasienter allerede er tatt ut. RHFet vil i 2013 se nærmere på om ordningen har hatt andre konsekvenser for pasientene, for eksempel om antall og andel reinnleggelser er påvirket. Øyeblikkelig hjelp tilbud Fra 2016 er kommunene forpliktet til å ha et døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud. Dette bygges opp gradvis ved at kommunene får særlige tilskudd fra Helsedirektoratet ved etablering og at det overføres midler fra regionale helseforetak til kommunene når tilbudet er på plass. For de regionale helseforetakene/helseforetakene vil samhandlingsreformen bl.a. gi følgende utfordringer: - Omstille/tilpasse kapasitet parallelt med utvikling av tilbudet i kommunene. - Krav om fortsatt reduksjon i ventetider og fristbrudd. - Større oppmerksomhet på det helhetlige pasientforløp både internt og utover eget ansvarsområde - Større tilgjengelighet for veiledning og deling av kunnskap ut fra andres behov. - Tilrettelegging av tettere samarbeidsformer moderne kommunikasjonsteknologi - Å etablere gode systemer/understøtting av kompetanse- og personellutfordringene Samhandlingsreformen og helsetjenester for eldre Den framtidige økning i antall eldre vil føre til store utfordringer både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Behov for tjenester for gruppen eldre vil vokse i hele behandlingskjeden. Styret for Helse Sør-Øst har i sak gjort følgende vedtak: Styret tar den framlagte handlingsplanen for utvikling av helsetjenestetilbudet for eldre i Helse Sør-Øst til orientering. Handlingsplanen legges til grunn for foretakenes videre arbeid med spesialisthelsetjeneste til eldre innen sykehusområdene. Ifølge handlingsplanen vil det bli viktig å blant annet sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse med tanke på utredning og behandling av eldre i spesialisthelsetjenesten og for kompetanseutveksling med førstelinjetjenesten, slik at utredning og behandling kan skje nært der pasienten bor, når det ikke er behov for tilbud i spesialisthelsetjenesten. I 2013 vil tiltakene i handlingsplanen bli nærmere vurdert i lys av erfaringene med samhandlingsreformen. 8.3 Brukermedvirkning Helse Sør-Øst har ambisjoner om å være et nasjonalt utstillingsvindu for brukermedvirkning. For å oppnå dette må det arbeides på flere nivå. Brukermedvirkning på systemnivå: Helse Sør-Øst har et konstruktivt og aktivt brukerutvalg som bidrar i viktige prosesser og i prosjekt og utredningsarbeid, samt deltar i for eksempel fagråd. I årene som kommer kan forventes ytterligere økning i omfang av medvirkning. Brukermedvirkning på tjenestenivå: Også helseforetakene har etablerte system for brukermedvirkning gjennom brukerutvalgene. Ifølge de 13 prinsippene for brukermedvirkning i Helse Sør-Øst skal brukerne delta også på tjenestenivå gjennom formaliserte fora, gjennom likemannsarbeid og organisert deltagelse i lærings- og mestringssentra. Side 13 av 38

14 Brukermedvirkning på individnivå: Den enkelte pasients rett til informasjon og medvirkning er regulert i helselovgivningen. Flere undersøkelser og tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende viser at helsetjenesten fortsatt står ovenfor utfordringer når det gjelder systemer og praksis som sikrer informasjon og god medvirking på individnivå. 8.4 Folkehelse, forebygging og helsefremmende arbeid Samhandlingsreformen legger opp til et sterkere fokus på forebygging av sykdom på kommunalt nivå. For spesialisthelsetjenesten blir det en utfordring å bidra til at kommunene skal kunne makte denne oppgaven. Sykehusene er innrettet mot behandling av sykdommer, mens reformen forutsetter en dreining mot mer helsefremmende og forebyggende arbeid. Alle helseforetak har lærings- og mestringssentra som har som formål å forebygge funksjonssvikt og forverring av helsetilstand hos en rekke definerte målgrupper. Dette er også deloppgave for rehabiliteringsinstitusjonene. 9. Kompetanse, ledelse og god ressursstyring 9.1 Styrking av ledelse Det er et overordnet mål å styrke helseforetakenes ledelse i alle ledd. For å få til dette må foretaket sikre at førstelinjelederne har tilstrekkelig støtte og forutsetninger for å fylle sin lederrolle. Samtidig er det viktig å involvere medarbeidere i forpliktende dialoger om måloppnåelse og forbedring av virksomheten. Foretakene skal i 2013 gjennomgå fullmakter og øvrige rammevilkår for linjeledere samlet og vurdere nødvendige endringer. 9.2 Riktig kompetanse Det regionale helseforetakets arbeid med strategisk kompetanseutvikling fortsetter. Helseforetakene skal i 2013 ha utviklet planer som viser behov for arbeidskraft og kompetanse på lang sikt. For å kunne følge opp disse planer, må det iverksettes tiltak på kort og mellomlang sikt. Foretakene skal derfor gjennomføre en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse som avdekker kompetansebehov og nødvendige rekrutterings- og utviklingstiltak på fire års sikt. Høgskolestudenter innenfor helse og sosialfag utgjør den største utdanningsgruppen i helseforetakene. I 2011 og 2012 ble det gitt insentivmidler for å øke kvaliteten og kvantiteten på praksisplasser for studentene budsjettet foreslår en videreføring av disse midlene, og i tillegg noe midler til utvikling og drift av en webbasert løsning for koordinering av praksisplassene. 9.3 God ressursstyring Ambisjonen om en mer effektiv og helhetlig helsetjeneste fordrer god samhandling mellom fagområder, enheter og behandlingsnivåer både i og utenfor spesialisthelsetjenesten. Ledere og medarbeidere må ha vilje, evne og mulighet til å arbeide sammen om videreutvikling av både fag og arbeidsprosesser, slik at tilgjengelige ressurser brukes mest mulig optimalt og er hensiktsmessig koordinert med kommunehelsetjenestens tilbud. Side 14 av 38

15 Helseforetakene skal derfor i 2013 sørge for at det arbeides systematisk med gjennomgående bemanningsplaner som viser foretakets samlede behov for kapasitet og kompetanse. For å sikre dette må det dokumenteres rutiner for regelmessig gjennomgang og kvalitetssikring. Bemanningstilpasning skal løpende skje innenfor tildelte rammer og for best mulig måloppnåelse. Dette stiller krav til gode prosesser. Regionalt følges dette opp ved at det i foretaksgruppen gjennomføres opplæring i bedre ressursstyring og arbeidstidplanlegging, herunder tiltak for å sikre etterlevelse av Arbeidsmiljøloven. Tiltak for å redusere bruken av deltids og midlertidige stillinger videreføres for å fastholde og styrke de gode resultater fra 2012, og det iverksettes nye regionale tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget rundt sykefravær og mulige tiltak. 10. Forslag til statsbudsjett 2013 Regjeringen la frem Prop.1 S ( ), forslag til statsbudsjett 2013, 8. oktober Mål 2013 Følgende mål er satt innenfor helseområdet: Brukerorientering pasientopplæring Pasient- og brukererfaringer skal brukes aktivt for å gjøre tjenestene mer brukerorientert. Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientsikkerhetskampanjen videreføres. Sørge for at nasjonale faglige retningslinjer gjøres kjent i helseforetakene. Nytt system for innføring av nye metoder Systemet skal implementeres. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet. Tilgjengelighet og gode pasientforløp Videreføring av kravet om reduserte ventetider og at fristbrudd ikke skal forekomme. Sikre riktig prioritering av pasienter. Kreftbehandling Fortsatt oppmerksomhet om tilbudet til kreftpasienter. Det vil bli lansert en ny kreftstrategi i løpet av høsten. Budsjettet legger til rette for en ekstra innsats for pasienter som venter på brystkreftrekonstruksjon. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Fortsatt behov for økning i kapasiteten samtidig med styrking av samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Samhandlingsreformen Fortsette samarbeidet med kommunene. Lovpålagte avtaler mellom kommuner og HF skal legge til rette for helhetlige pasientforløp og avklart arbeidsdeling, herunder beskrive øyeblikkelig hjelp-tilbudene i kommunene. Nasjonalt samarbeid Vurdere nye krav til felles nasjonale løsninger innenfor IKT, innkjøp og bygg Side 15 av 38

16 10.2 Økt aktivitet Statsbudsjettet for 2013 legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på nasjonalt nivå på vel 2 % fra 2012 til Denne veksten gjelder alle tjenesteområder, og Helse Sør-Øst RHF er tildelt 646 millioner kroner for å finansiere denne veksten. For somatikkens del er dette generelle målet presisert til en vekst i antall DRG-poeng på 1,7 % sett i forhold til et estimert aktivitetsnivå Av veksten på 1,7 % forventes 0,8 % å skje i kommunene som følge av oppbygging av kommunale øyeblikkelig-hjelpstilbud. Dette innebærer et krav til aktivitetsvekst for foretaksgruppen fra 2012 til 2013 på 0,9 %. Helse Sør-Øst har gjennom flere år dreid virksomheten, ved at dag og poliklinikk er prioritert med størst aktivitetsvekst. Utviklingen i 2012 gir grunnlag for et forsterket signal om at denne omstillingen må fortsette i Når det gjelder veksten av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern, TSB samt radiologi og laboratorievirksomhet, er styringsmålet fra departementets side angitt i refusjonsinntekter, ikke i faktisk aktivitet. For foretaksgruppen samlet ligger dette kravet ca 12 % over tilsvarende krav i budsjettet for 2012 målt i nominelle kroner, og om lag 9 % korrigert for pris- og lønnsvekst, dvs. realvekst. For å understøtte en vridning fra døgnbehandling til poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern, er det foreslått å flytte midler fra basisramme til polikliniske refusjoner. Dette ble også gjort i statsbudsjettet for 2011 og En forutsetter samtidig at prehospitale tjenester tilrettelegges i samsvar med den medisinske utviklingen og kommende funksjons- og oppgavedeling. 11. De enkelte tjenesteområdene 11.1 Psykisk helsevern og TSB Også innen psykisk helsevern og TSB forutsettes det at arbeidet med reduksjon av ventetider fortsetter, bl.a. ved: Økt kapasitet på poliklinikkene Det forutsettes fokus på samhandling med kommunale tjenester En økning av antallet kortidsplasser innen TSB, noe som forutsetter at DPSene/poliklinikkene følger opp pasienter over lang tid I en periode fram til 2009 ble det fra Helse- og omsorgsdepartementets side stilt krav om at den prosentvise veksten innenfor psykisk helsevern og rus skulle være større enn somatikk. Dette ble målt ved bruk av kostnadstall. Kostnadstall sier ikke noe om kvaliteten, tilgjengeligheten eller produktiviteten ved tjenestene. Derfor følges nå i stedet utviklingen i ventetider, aktivitet og kvalitet som styringsparametre. I 2013 skal det fortsatt være vekst i behandlingsaktivitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern. I tråd med intensjonene i opptrappingsplanene videreføres satsingen med en styrking og omstilling av tjenestene. Omstilling innenfor disse tjenestene skal komme pasientene innenfor disse fagområdene til gode. Utbyggingen og omstillingen av disse Side 16 av 38

17 tjenestene har kommet ulik langt i de ulike sykehusområdene i regionen, og disse forhold gir behov for en viss differensiering av aktivitetsveksten. Det er ikke gitt eksplisitte aktivitetskrav for psykisk helsevern eller TSB i statsbudsjettet for Det legges fortsatt til grunn en større vekst i poliklinisk behandling/dagbehandling enn døgnbehandling. Foretaksgruppen må i sum legge opp til en faktisk vekst innen poliklinisk virksomhet hvor vekstmålet fra departementet knyttet til refusjonsinntekter blir ivaretatt. Psykisk helsevern Innenfor psykisk helsevern forutsettes det at helseforetakene og sykehusene styrker spesialisthelsetjenestens egne tiltak i arbeidet med å forebygge selvmord, samt kvalitetssikre og redusere bruk av tvang innen psykisk helsevern i henhold til regional plan for økt frivillighet. I Sykehusfunksjoner skal spisses og spesialiseres ytterligere, og distriktspsykiatriske sentra skal utvikles til robuste faglige enheter med akuttfunksjon som port inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Ambulante funksjoner, inklusiv ambulante akutteam, skal styrkes og utvikles både for å redusere bruk av tvang, øke samhandlingen og skape helhetlige behandlingsforløp og komme tidligere inn i en sykdomsutvikling. Ventetid, epikrisetid, fristbrudd og pasientsikkerhetskampanjen skal sikres fortsatt fokus. Forbedring av kvaliteten på registrering og rapportering av pasientdata innen psykisk helsevern er et lederansvar på alle nivåer innen det psykiske helsevernet. Helsedirektoratet har nå utgitt en retningslinje for behandling av pasienter med samtidig alvorlig rusavhengighet og psykisk lidelse. Denne pasientgruppen har behov for forsterket samarbeid mellom psykisk helsevern, TSB og kommunene. Det er viktig at helseforetakene implementerer retningslinjen og sørger for at den følges opp i praksis. Helse Sør-Øst RHF utpekte i 2012 hvilke institusjoner som skal ivareta innleggelser etter 10-2 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Helse Sør-Øst RHF delegerte samtidig til helseforetakene myndigheten til å foreta eventuelle endringer i hvilke institusjoner/avdelinger som skal ha dette ansvaret herunder om det skal kunne brukes avdelinger innen psykisk helsevern når pasienten har behov for forsterkede rammer under behandlingen. Administrerende direktør legger til grunn at det enkelte helseforetak vurderer behovet for å foreta en slik gjennomgang i I tillegg vil 2013-budsjettet prioritere styrking av regionale tilskudd til en del regionale prosjekter og tiltak, for eksempel innen sikkerhetspsykiatri og spiseforstyrrelser. TSB Regjeringen vil høsten 2012 behandle stortingsmelding 30 ( ) Se meg! som gir føringer for utvikling av rusfeltet både på kommunalt og spesialisthelsetjenestenivå. Det pekes i meldingen på DPS-enes sentrale rolle for utvikling av tilbud på lokal sykehusnivå samt betydningen av helhetlige pasientløp, noe som vil kreve et enda tettere samarbeid mellom forvaltningsnivåene og mellom helseforetakene og de private avtalepartene. Det vektlegges også brukermedvirkning og at behandlingstilbudene skal utformes i tråd med den enkeltes individuelle behov. Disse føringene stemmer godt overens med den strategiske planen for utvikling av behandlingstilbudene i Helse Sør-Øst som ble styrebehandlet i juni Helse Sør-Øst RHF inngikk i juli 2012 løpende avtaler med de private avtalepartene som innebærer en økt reell kapasitet på om lag 20 døgnplasser. Det ble i anskaffelsen gjort en mindre Side 17 av 38

18 dreining mot økt korttidsbehandling noe som skal oppnås blant annet gjennom økt bemanning og mer intensivert behandling. Helse Sør-Øst vil intensivere oppfølgingen av de private avtalepartene gjennom egne oppfølgingsteam og flere rapporteringsparametre. De løpende avtalene vil for øvrig legge forholdene til rette både for et tettere samarbeid med øvrig spesialisthelsetjeneste og for utvikling og endring av tilbudet. Regionen har de to siste årene registrert et redusert antall nyhenvisninger til TSB. Toppnivået for nyhenvisninger i Helse Sør-Øst var i overgangen , mens de øvrige regionene fikk en avflating og reduksjon fra starten av Dette står i kontrast til utviklingen innen somatikk og psykisk helsevern. Foreløpig får dette ikke konsekvenser for en fortsatt prioritering av rusfeltet, men en vil i 2013 følge dette opp nasjonalt med nærmere analyser av det reduserte henvisningspresset. Helse Sør-Øst RHF har i 2012 fornyet utpekingen av hvilke avdelinger/institusjoner som skal ivareta ansvaret for innleggelse og/eller tilbakeholdelse av rusmiddelavhengige med tvang. Det legges i utpekingen opp til at helseforetakene i større grad enn i dag kan benytte avdelinger innen psykisk helsevern når dette er hensiktsmessig. I forbindelse med denne utpekingen foreslås det en styrking av det regionale tilbudet til gravide rusmiddelavhengige på Sykehuset Innlandet HF. På bakgrunn av anbefalinger fra Fagrådet vil det i 2013 settes av midler til en utprøvende kartlegging av alkoholbruk hos pasienter innen somatikk på 2-3 somatiske sykehus eksempelvis ved indremedisinske avdelinger og akuttmottak for å avdekke eventuell rus- og avhengighetsproblematikk som bakenforliggende årsak til somatisk sykdom Habilitering og rehabilitering Styret for Helse Sør-Øst RHF har i sak Regionale utviklingsområder - habilitering og i sak Regionale utviklingsområder - rehabilitering vedtatt at rehabilitering og habilitering er prioriterte satsningsområder i Helse Sør-Øst, i tråd med nasjonale strategier på områdene. Vedtakene i disse styresakene gir overordnede føringer for hvordan fagområdene skal utvikles, hvilke elementer som skal inngå i sykehusområdenes/helseforetakenes områdeplaner og behovet for videre utviklingsarbeid i Helse Sør-Øst. Habilitering Det vurderes å være et relativt stort, udekket behov for systematisk habiliteringsbistand for barn og unge med alvorlige kroniske sykdommer og/eller funksjonsnedsettelser. I budsjettet for 2012 fikk Oslo universitetssykehus HF midler og ansvar for å bygge opp denne tjenesten med etablering av en regional ressursenhet for barnehabilitering. Rehabilitering Det er inngått nye avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner med virkning fra for 4 år, og med en samlet verdi på om lag 900 millioner kroner per år. Lokaliseringen av rehabiliteringstilbud er ulikt fordelt i Helse Sør-Øst. Det gir fortsatte utfordringer i å sikre et likeverdig tilbud til befolkningen i regionen. Med bakgrunn i anbefaling fra sak setter RHFet av midler i 2013 for å etablere et regionalt kompetansesenter for rehabilitering. Side 18 av 38

19 11.3 Somatikk Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet, med fokus på reduksjon av ventetider og fristbrudd har vært prioritert i 2012, og vil bli videreført med høy prioritet i Videre er det forutsatt at sykehusene ikke skal ha langtidsventende pasienter (mer enn ett år). Dette gir spesielle utfordringer innen ortopedi, øre-nese-hals, plastikkirugi og nevrologi, hvor flesteparten av pasientene venter på poliklinisk vurdering/behandling. Det registreres økt henvisning innen dagbehandling og poliklinisk vurdering/behandling innenfor fagområdene ortopedi, fordøyelsessykdommer og urologi. I 2012 har samhandlingsreformen bidratt til å redusere gjennomsnittlige liggetider og frigjøre en betydelig sengekapasitet i somatisk døgnbehandling. Per oktober er samlet antall liggedøgn i våre helseforetak/sykehus redusert med nesten (tilsvarer over 300 senger) fra tilsvarende periode Samtidig er den gjennomsnittlige liggetiden i regionen redusert med ca. 0,3 liggedøgn/opphold. Noen sykehus har avviklet sengepost(er) eller tatt ned antall senger, men disse omstillingene samsvarer ikke med den store reduksjonen i liggedøgn og liggetid. På flere helseforetak/sykehus må omstillingene fortsette, noe som også kan frigjøre fagpersonell til dagog polikliniske aktiviteter. En slik omstilling vil kunne gi store effekter i arbeidet med ventetider og fristbrudd, og må intensiveres i Aktivitet I statsbudsjettet for 2013 er det gitt en aktivitetsbestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst på i alt DRG- poeng. Dette tallet omfatter behandling av pasienter bosatt i Helse Sør-Øst uansett behandlingssted, dvs. sørge for - ansvaret. Tallet omfatter aktivitet som følge av den særskilte bevilgningen knyttet til brystrekonstruksjoner, dette utgjør om lag DRG- poeng. Ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) videreføres med 40 % refusjon pr. DRG- poeng. Samlet sett innebærer aktivitetsforutsetningen for 2013 ISF- refusjoner for regionen tilsvarende 12,1 milliarder. kroner. Aktivitetstall 2013, med tilhørende ISF- refusjoner i millioner kroner for 2013 fremkommer slik: Antall DRGpoeng ISFrefusjoner Akershus SO Innlandet SO Oslo SO Sørlandet SO Telemark og Vestfold SO Vestre Viken SO Østfold SO Private ideelle sykehus Helse Sør-Øst RHF I alt Side 19 av 38

20 Tallet for Helse Sør-Øst RHF gjelder kjøp fra private, kommersielle sykehus og kjøp av dagkirurgi fra avtalespesialister. Alle aktivitetstall for 2013 vil bli bekreftet i foretaksmøter med helseforetakene, og nedfelt i oppdrag og bestilling. Som en del av Samhandlingsreformen er det også for 2013 lagt opp til at kommunene skal betale en del av ISF- refusjonen i form av Kommunal medfinansiering (KMF). 20 % av refusjonen for definerte DRGer overføres fra kommuner til det regionale helseforetaket/ helseforetakene, mens de resterende 20 % overføres fra Helse- og omsorgsdepartementet som før. Det er lagt opp til at ca 49 % av alle DRGer omfattes av KMF 2013, den samme andelen som i Andelen KMF er imidlertid ikke satt som eget styringsmål fra departementets side. Det vil skje en prioritering av aktivitetsveksten mot følgende fagområder: Utredning og behandling av pasienter med kreft Sykelig overvekt (primæroperasjoner og postbariatrisk kirurgi) Brystrekonstruksjoner Kronisk utmattelsessyndrom Kronisk smertebehandling Behandling av pasienter med kreft Det er en prioritert målsetting at kreftbehandlingen forbedres for å sikre gode og effektive pasientforløp, bla ved at flaskehalser i forløpene skal reduseres. Dette vil også her kreve en ytterligere omlegging fra døgn til dag/poliklinisk virksomhet. Dette må blant annet løses med raskere poliklinisk utredning, herunder økt aktivitet innen radiologi, samt økt og prioritert bruk av sykehotell/pasienthotell. Som oppfølging av sak Funksjonsfordeling av kreftbehandling i Helse Sør-Øst er det gitt en rekke utredningsoppdrag til regionalt kreftråd, og gitt særskilte midler til rådet. For noen av rådets anbefalinger trengs det midler for drift og videreutvikling. Det gjelder bl.a. midler til regional kompetanse og utviklingstiltak for personell som jobber med kreftpasienter og etablering av forløpskoordinatorer innen kreftbehandling. Sykelig overvekt Det er en utfordring med et økende antall pasienter med overvekt og fedme i spesialisthelsetjenesten. Det er lange ventelister til fedmekirurgi og konservativ behandling av voksne pasienter med sykelig overvekt. Det er fortsatt et behov for å fokusere på behandling av pasienter med sykelig overvekt og postbariatrisk kirurgi og en prioritering av regional aktivitet på området. Sykehuset Telemark HF har etablert et regionalt/flerområdetilbud innen postbariatrisk kirurgi Det forutsettes ved etablering av tilbud om ordinær fedmekirurgi at helseforetakene samarbeider med sentrene for sykelig overvekt i regionen Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset i Vestfold HF. Side 20 av 38