Studietilbud NorgeS teknisk-naturvitenskapelige universitet 2010/2011

Transkript

1 Studietilbud Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 2010/2011

2 Foto: NTNU Info/Mentz Indergaard

3 Vi leter etter de gode hodene overalt Velkommen til NTNU det skapende universitet. Som student hos oss får du være med på å utvikle teknologi og kunnskap for framtiden. Vi leter etter gode hoder som vil skape konstruktive og kreative løsninger til nytte for samfunns- og næringsliv. generell informasjon Studietid hos oss handler om å studere i fagmiljøer som er ledende på teknologi og kunnskap. Det handler om alt fra å stå på egne ben til å skape noe sammen med andre, fra lesesal til moderne laboratorier, fra jamming på hybelen til store konsertopplevelser. Det handler om Trondheim Norges beste studieby. Det handler om å leve her og nå, og det handler om å få det beste ut av studenttilværelsen. Du kan engasjere deg i hva du vil, hvor du vil. En studietid på NTNU handler også om noe større. Når du vurderer universitetsutdannelse har du løftet blikket inn i framtiden. Du vil bli i stand til å påvirke samfunnet med ny kunnskap du utvikler hos oss. I tillegg til å lære vil du utvikle deg som person. Kunnskapen og holdningene dine blir grunnlaget for din karriere, og for valg du kommer til å gjøre i livet ditt. Du står nå foran viktige valg. På NTNU kan du velge mellom 3000 ulike fag og emner. Du må finne ut hva som passer best for akkurat deg, dine ferdigheter og egenskaper. Derfor er det lurt å fordype seg i studietilbudene for å velge riktig. Lykke til med utdanningen. Berit Kjeldstad prorektor for utdanning og læringskvalitet 1

4 generell informasjon Prorektors epistel 1 NTNU det skapende universitet 4 Gode ideer er verdifulle 6 Velkommen til en ny verden 8 Har du behov for tilrettelegging? 10 Din helg i Trondheim 11 Ut i verden? 14 sivilingeniørutdanning Vi leter etter deg som vil møte fremtidens utfordringer 16 Bygg- og miljøteknikk 18 Datateknikk 20 Elektronikk 22 Energi og miljø 24 Fysikk og matematikk 26 Industriell design 28 Industriell kjemi og bioteknologi 30 Industriell økonomi og teknologiledelse 32 Ingeniørvitenskap og IKT 34 Kommunikasjonsteknologi 36 Marin teknikk 38 Materialteknologi 40 Nanoteknologi 42 Petroleumsfag 44 Produktutvikling og produksjon 46 Tekniske geofag 48 Teknisk kybernetikk 50 En verden på tom tank 52 arkitektutdanning Vi leter etter deg som vil utvikle fremtidens fysiske omgivelser 54 Arkitektutdanning 56 Rene rom 58 Estetiske fag, kunst- og musikkfag Vi leter etter deg som vil forstå kunsten å skape 60 Arkitektutdanning 56 Billedkunst/Kunstakademiet 62 Dansevitenskap 64 Drama og teater 65 Kunsthistorie, studieretninger: - Kunsthistorie 66 - Visuell kultur 66 Musikkteknologi 67 Musikkvitenskap 68 Utøvende musikkutdanning/musikkonservatoriet 69 Årsstudium: Kunsthistorie 81 Kunstneriske utfoldelser 72 Historie, religion, kultur- og idéfag Vi leter etter deg som vil bryne deg på de store tankene 74 Arkeologi 76 Filosofi 77 Historie, studieretninger: - Historie 78 - Antikkens kultur 78 Kulturminneforvaltning 79 Religionsvitenskap 80 Årsstudium: Filosofi 81 KRL 81 Religionsvitenskap 81 Hva er rett og hva er galt? 82 Idrettsfag Vi leter etter deg som vil forstå det som beveger 84 Samfunnsvitenskapelige fag, fordypninger: - Bevegelses- og idrettsvitenskap 86 - Samfunns- og idrettsvitenskap 87 Årsstudium: Samfunns- og idrettsvitenskap 138 INFORMASJONSTEKNOLOGI OG INFORMATIKK Vi leter etter deg som vil jobbe i en grenseløs verden 88 Informatikk 90 Sivilingeniørutdanning datateknikk 20 Sivilingeniørutdanning ingeniørvitenskap og IKT 34 Sivilingeniørutdanning kommunikasjonsteknologi 36 Årsstudium: Informatikk 110 Lærerutdanning Vi leter etter deg som vil bli en lærer du selv gjerne skulle hatt 92 Lektorutdanning: - Geografi 94 - Historie 95 - Realfag 96 - Samfunnsfag 97 - Språkfag 98 Yrkesfaglærerutdanning 99 Hvordan gjøre andre flinke? 100 Foto: Håvard Kallestad Matematikk og naturfag Vi leter etter deg som vil studere virkeligheten 102 Biologi 104 Bioteknologi 105 Fysikk 106 Geologi 107 Kjemi 108 Matematiske fag 109 Sivilingeniørutdanning fysikk og matematikk 26 Sivilingeniørutdanning industriell kjemi og bioteknologi 30 Årsstudium: Biologi og kjemi 110 Matematiske fag 110 En verden av muligheter 112 mediefag og kommunikasjon Vi leter etter deg som vil se hele bildet 114 Filmvitenskap og medieproduksjon, studieretninger: - Filmvitenskap Medieproduksjon 116 Medievitenskap, studieretninger: - Visuell kultur Medier og samfunn 117 En liten bit av virkeligheten 118 Medisin, helse- og sosialfag Vi leter etter deg som vil få hjerter til å slå 120 Foto: NTNU/Kim Nygård Foto: NTNU/Nergård Profesjonsstudiet i medisin 122 Kampen mot de store sykdommene 124 Samfunnsfag og psykologi Vi leter etter deg som vil forstå mennesket og verden 126 Politisk økonomi 128 Profesjonsstudiet i psykologi 129 Samfunnsvitenskapelige fag, fordypninger: - Afrikastudier Bevegelses- og idrettsvitenskap 86 - Geografi Pedagogikk Psykologi Samfunns- og idrettsvitenskap 87 - Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosiologi Statsvitenskap 137 Samfunnsøkonomi (5-årig) 161 Årsstudium: - Introduksjonsstudiet i psykologi Geografi Samfunnskunnskap Samfunns- og idrettsvitenskap Samfunnsøkonomi Åpne emner samfunnsvitenskapelige fag 138 Ungdommer og duppedingser 140 språk og litteratur Vi leter etter deg som vil lese mer mellom linjene 142 Europastudier med fremmedspråk 144 Språk og litteratur, fordypninger: - Allmenn litteraturvitenskap Engelsk Fonetikk Fransk Klassisk språk og litteratur Lingvistikk Nordisk Språklig kommunikasjon Tysk 153 Årsstudium: - Allmenn litteraturvitenskap Engelsk Fransk Latin Nordisk Spansk Tysk 154 Latterlig forskning 156 økonomi og administrasjon Vi leter etter deg som vil vite hvorfor ingen prioriteringer er gratis 158 Samfunnsvitenskapelige fag, fordypning: - Samfunnsøkonomi 160 Samfunnsøkonomi (5-årig) 161 Sivilingeniørutdanning industriell økonomi og teknologiledelse 32 praktisk informasjon Opptaksinformasjon 162 Kontakt NTNU 169

5 NTNU det skapende universitet TEKNOLOGI ALENE ER IKKE NOK Mange ansatte og studenter hos oss er opptatt av ulike former for teknologi. Kunnskapen benyttes til å løse problemer og utvikle samfunnet til å bli et bedre sted for oss alle. Vi har også et rikt fagtilbud innen samfunnsvitenskap, humanistiske fag, lærerutdanning, realfag, medisin, arkitektur, psykologi, pedagogikk og kunstfag. Vi er Norges nest største universitet. Når fagområder samarbeider kan vi viske ut grensene mellom mennesket og teknologien. Da begynner ting å skje. TENK NYE TANKER Det som skjer er at vi blir i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen vår. En ekte NTNU-er skal helst være både kreativ, konstruktiv og kritisk. Og ganske ofte lykkes vi. Du skal få tre eksempler. GSM-TEKNOLOGIEN I lomma har du sannsynligvis en mobiltelefon som er en av de teknologiske oppfinnelsene som virkelig har forandret verden og måten vi kommuniserer på. To av de som regnes som oppfinnerne av dagens GSM-standard heter Torleiv Maseng og Odd Trandem og er begge utdannet ved NTNU. De begynte å forske på om det var mulig å overføre data mellom norske fjorder og fjell. Det var det. Derfor ble deres system bedre enn tilsvarende systemer som ble utviklet i land med flatere landskap. Med en god porsjon oppfinnsomhet, og en enda større porsjon mot utfordret de verden med sine tanker. Og vant. Mens du leser dette overføres noen millioner samtaler, tekstmeldinger og billedmeldinger med teknologi fra NTNU. FRAMTIDAS TEKNOLOGI Det andre eksemplet er nanoteknologi. Og du kan like gjerne lære begrepet først som sist. Nanoteknologi handler om å bruke atomer som byggeklosser. På samme måte som du kan omorganisere en haug med murstein til å bli et byggverk, kan du omorganisere atomer til nye ting med hittil ukjente egenskaper. Ved NTNU Nanolab forsker vi blant annet på kunstige materialer. Resultatene kan få stor betydning for alt mellom himmel og jord, for eksempel romfart og design. Du kan lese mer om nanoteknologi på side 42. på jazzlinja imiterer de seg fram til et særpreg. Gjennom imitasjonene utvikler studentene en gehørsmessig trygghet til å kunne skape noe eget og uforutsett. VIL DU SKAPE? Dette er bare tre eksempler på hvordan du kan være med på å skape løsninger som forandrer samfunnet i framtida. Når du er ferdig utdannet ved NTNU, kan du bruke den kunnskapen du har fått om mennesker, samfunn og teknologi til å gjøre verden litt bedre enn den er i dag nasjonalt og internasjonalt. Tubaisten i gruppa PELbO, som ble dannet på musikkutdanninga på NTNU. Foto: NTNUInfo/Gorm Kallestad JAZZ I VERDENSKLASSE Målet med jazzlinja ved NTNU er å skape egenartede, selvstendige improviserende musikere. Det er stort sett bare en ting du må beherske (med unntak av å spille et instrument) du må være spontan og kunne improvisere. Og til dette kan du ha behov for en utdannelse i jazz (bachelor- og masterprogram). I alle fall for å kunne briljere i jazzens verdenselite, slik våre studenter gjør. Improvisasjon betyr «det uforutsette». I praksis handler det om å skape mens du framfører. Jo tryggere du er i det du skal framføre, dess større rom er det for å improvisere. For at studentene skal bli trygge nok til å kunne skape sitt eget særpreg, imiterer de kjente jazzmusikere som Miles Davis og Keith Jarrett, slik de igjen imiterte sine forbilder. Ja, du leste riktig NTNU 7 fakulteter og 53 institutter. Ca studenter, av disse kommer 850 fra utlandet. Uteksaminerer årlig ca kandidater. Ca ansatte. Sponsor- og samarbeidsavtaler med norsk og internasjonalt næringsliv. Årlig budsjett på ca. 4,4 milliarder kroner. Eier/disponerer nesten kvm arealer. Universitetsbibliotek med 2,8 millioner bøker og periodika, elektroniske bøker, elektroniske tidsskrifter og fotografier. realfagbygget på campus Gløshaugen. Foto: Arild Juul 4 5

6 Gode ideer er verdifulle Hva skal Norge leve av når olje- og gassinntektene minker og det er flere pensjonister enn yrkesaktive? Hva skal skape nye arbeidsplasser og inntekter? Vi trenger alltid nye ideer og nye bedrifter. Flere av framtidens bedrifter starter på NTNU. Kanskje nettopp du kan skape noe av det framtiden kan bygges på? Vi har tilrettelagt studier for deg som vil skape ditt eget og sørget for at du får hjelp til å utvikle ideen din. Alt starter med en idé. Alle produkter, bedrifter, organisasjoner, bevegelser og multinasjonale selskaper stammer fra en idé. Som regel også fra ett eneste menneske som har sett noe andre ikke så eller tenkt noe nytt. En idé er mer verdt om den vokser, og skaper løsninger for folk. Vi har utviklet miljøer hvor du kan få hjelp med å sette ideer ut i livet. De største av disse miljøene er Start NTNU og Innovasjonssenter Gløshaugen. Start NTNU studentenes organisasjon for nyskaping Start NTNU er en studentorganisasjon som arbeider for nyskaping ved å arrangere kurs, konkurranser, møteplasser og andre arrangementer med fokus på det å starte opp bedrift. Start gir veiledning i forbindelse med oppstart av eget foretak, og fungerer som en veiviser til de rette tilbudene for kommende gründere. Organisasjonen er en non-profit og partipolitisk uavhengig studentorganisasjon, og har omtrent 25 aktive medlemmer som står for den daglige driften. Start NTNU er en del av Start Norge som er et samarbeidsorgan for lokallag ved NTNU, UiO, NLH, NHH, HiS, HiØ og BI. Start Norge og alle lokallagene er studentdrevet med støtte fra utdanningsinstitusjonene og Norges Forskningsråd. Du kan lese mer om Start NTNU på Innovasjonssenter Gløshaugen et veksthus for etablerere Dette er Norges første inkubatormiljø for næringsutvikling på et universitetsområde. Her møter næringslivet personer som ønsker å etablere egen bedrift. Senteret skal stimulere til nyskaping med utgangspunkt i utdannings- og forskningsmiljøet i Trondheim. Her kan studenter, professorer og forskere utvikle tverrfaglige ideer til kommersielle konsepter, og dette danner et møtested mellom næringsliv og forskningsmiljøet. Bak Innovasjonssenter Gløshaugen sammen med ideens opphav, veileder og ressurspersoner. Planen presenteres for personer fra bank, finans og venturekapitalselskaper. «Venture Cup» er en forretningsplankonkurranse som er åpen for alle som har en god forretningsidé. Denne gjennomføres på vårstår Leiv Eiriksson Nyskaping, NTNU, SINTEF og SIVA. Til å begynne med er det viktigste at du får gode råd. Gode råd er viktig når forretningsplaner og strategier skal utvikles, kontakter skal opprettes, finansiering skal på plass og analyser skal gjøres. Eller når du rett og slett trenger noen å prate med. Du får også tilgang til egen kontorplass, telefon, datanettverk, møterom, kjøkken, en sosial møteplass, gode innkjøpsordninger og tilgang til industrielle-, markeds- og finansielle nettverk. Sannsynligheten for å lykkes er større som del av et stort tverrfaglig miljø enn om du står alene. Mer om Innovasjonssenter Gløshaugen finner du på Forskning, utdanning og utvikling NTNU Senter for entreprenørskap driver flere prosjekter i de ulike fasene fra en idé skapes til det utarbeides en forretningsplan. «Skandia Take Off» og «Innovasjon Norge» er prosjekter hvor studentene i løpet av noen intense dager arbeider med gitte ideer for å utvikle forretningsplaner produktdesign Espen Jørgensen og Carl André Nørstebø studerte sammen ved NTNU, og startet senere firmaet Kadabra som holder til på Leiv Eriksson Nyskaping. Foto: NTNU Info/Nina E. Tveter semesteret og i fjor var den totale premiesummen en million kroner. Lær å bli gründer i et internasjonalt miljø «Gründerskolen» er et samarbeidsprosjekt med andre utdanningsinstitusjoner hvor studenter fra NTNU reiser til Silicon Valley, Boston, Singapore eller Shanghai i perioden juni til august. Studentene blir utplassert hos en nystartet bedrift, hvor de arbeider på dagtid og deltar på kurs i entreprenørskap og arbeider med en forretningsplan på kveldstid. nyskapingsarbeid Idérike studenter slippes løs under Venture Cup. Foto: Ragnhild Krogvig Karlsen/NTNU Info Les mer om Senter for entreprenørskap på: 6 7

7 Velkommen til en ny verden Det er annerledes å være student ved universitetet enn å være elev på videre gående skole. Men slapp av; her får du et «kræsjkurs» i ord, begreper og studienes opp bygging. Studieprogrammenes oppbygning Når du fullfører et studieprogram ender du opp med en grad som for eksempel bachelorgrad eller mastergrad. Et studieprogram er en kombinasjon av fag og emner. Noen studieprogram har stor valgfrihet i hvilke emner du kan velge, mens andre er mer fastlagte. Ved NTNU kan du velge mellom tre typer studieprogram: w Bachelorprogram (3 år): Et studieprogram som fører fram til en bachelorgrad. Det er på 180 studiepoeng. Opptaksgrunnlaget er studieforberedende linje på videregående skole. w Masterprogram (5 år): Et studieprogram som fører fram til en mastergrad. Det er på 300 studiepoeng. Opptaksgrunnlaget er studieforberedende linje på videregående skole. w Masterprogram (2 år): Et studieprogram som fører fram til en mastergrad. Det er på 120 studiepoeng. Opptaksgrunnlaget er fullført bachelorprogram. De aller fleste studieprogrammene er lagt opp til å vare i 3, 5 eller 2 år, men det fins noen unntak. Profesjonsstudiet i medisin og profesjonsstudiet i psykologi tar det 6 år å fullføre. Mange studieprogram har krav til hvilke fag og karakterer du må ha fra videregående skole for å komme inn. Opptakskrav finner du på nettsidene og på side 162 i denne katalogen. Vanlige ord på et universitet Her får du en smakebit på ord og begreper du kommer til å møte som student. Fakultet En avdeling som er ansvarlig for undervisning i fag som naturlig hører sammen. NTNU har sju fakultet w Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB) w Det medisinske fakultet (DMF) w Det humanistiske fakultet (HF) w Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) w Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) w Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) w Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) Institutt En avdeling på et fakultet som er ansvarlig for undervisning og forskning i bestemte fag. På NTNU er det 52 institutter. Det er instituttene du vil ha mest med å gjøre i din studiehverdag. Studieprogram En utdanning som er satt sammen av emner slik at du får en spesiell kompetanse når du har fullført studieprogrammet. Da får du en grad (vanligvis bachelorgrad eller mastergrad). Når du blir tatt opp til et universitet får du studieretten din knyttet til et bestemt studieprogram. Utdanningsplan En avtale mellom deg som student og universitetet som skal lages i løpet av første semester. Den inneholder plikter og ansvar for begge parter for hvordan studiet skal gjennomføres. Den kan justeres underveis. Studiepoeng Et tall som angir omfanget av et emne eller et studieprogram ved å anslå den arbeidsinnsatsen universitetet forventer at du må yte. Et studieårs arbeidsinnsats er satt til 60 studiepoeng. Emnene på NTNU er vanligvis enten 7,5 eller 15 studiepoeng. Emne Den «delen» det gis undervisning i gjennom semesteret, og som avsluttes med en form for eksamen med en karakter. Et emne har en tittel og en emnekode, og det har et bestemt antall studiepoeng. Fag Flere emner som er nært beslektet og som har sin egen betegnelse. Typiske fag er matematikk, kjemi, biologi, historie, engelsk, filosofi, sosiologi, geografi, arkeologi. Studieretning En faglig spesialisering i et studieprogram. Du kan også treffe på betegnelsene fordypning og hovedprofil i stedet for studieretning. Hvis du skal ta et 2-årig masterprogram som bygger på en bachelorgrad, er det den faglige spesialiseringen i bachelorprogrammet som er det faglige grunnlaget for opptak til masterprogrammet. Perspektivemne Emnet skal deg innblikk i et fagområde som ligger utenfor det du har i ditt studieprogram. Det skal gi deg et bredere perspektiv på ditt eget fag ved å vise deg andre fagtradisjoner og synspunkt. Støttefag Et fag der universitetet ikke gir deg et så omfattende faglig tilbud at du kan ha det som et eget studieprogram, men du kan ha det som en helhetlig del i et studieprogram. Støttefagene er satt sammen av emner på til sammen 45 studiepoeng. Basisemne Et emne som gir deg de grunnleggende kunnskapene og ferdighetene, og som er en forutsetning for den faglige spesialiseringen. Fordypningsemne Et emne som gir deg en faglig spesialkompetanse, og som forutsetter at du har tatt basisemnene i faget tidligere. Fellesemner Fellesemnene er fire ulike emner som er obligatoriske i de fleste bachelor- og masterprogram: Examen Philosophicum (ex.phil.) Emnet omhandler filosofi- og vitenskapshistorie og -teori. Examen Facultatum (ex.fac.) Emnet er en innføring til studieprogrammet du er tatt opp til. Årsstudium Er et slags studieprogram som er konsentrert om ett fag. Det er satt sammen slik at det normalt skal ta ett år å gjennom føre det, og består av emner på til sammen 60 studiepoeng. Det kan inngå som del av den faglige spesialiseringen i et studieprogram. Det er opptak til årsstudium på samme måte som til et studieprogram. A,.B,.C,.D,.E,.F Karakterskalaen. A er best. E er laveste ståkarakter. F er stryk. Vurdering Den prosessen sensor og faglærer gjennomfører for å kunne gi deg en karakter for den prestasjonen du har vist til eksamen. Sluttkarakter Den ene karakteren som blir knyttet til hvert emne og som blir stående på karakterutskriften på vitnemålet ditt. Hvis emnet har mer enn én eksamensdag eller kortere eksamener underveis, blir det regnet ut en sluttkarakter for emnet. Semester En periode med undervisning og tilhørende eksamen på ca et halvt år. Et studieår er delt inn i et høstsemester og et vårsemester. Høstsemesteret varer fra sommerferien fram til jul. Vårsemesteret varer fra jul og fram til sommerferien. Forelesning Det du i dag kaller en time. Det meste av undervisningen skjer ved forelesninger, altså at en foreleser går gjennom pensum for studentene. Det er lov å stille spørsmål. Auditorium Ordet betyr et rom for tilhørere. Det er større undervisningsrom/- saler. De fleste forelesningene holdes i et auditorium. Immatrikulering Å bli tatt opp som student ved et universitet. På NTNU er immatrikuleringen en relativt høytidelig seanse med taler og litt ekstra stas til ære for de nye studentene. På nettsidene våre finner du det du trenger av informasjon og kontaktinformasjon. Åsta og Therese på biblioteket på hovedbygningen. Foto: Håvard Kallestad 8 9

8 Har du behov for tilrettelegging? Din helg i Trondheim Er det mulig å studere med en funksjonshemming? Ja, men har du behov for tilrettelegging må du si fra. Foto: NTNU Info/Kim Nygård Det er mange med funksjonsnedsettelser som tror at en universitetsutdannelse ikke er mulig. Kanskje har du møtt hindringer på den skolen du går på nå, eller kanskje er du redd for det ukjente. «Kan jeg studere i rullestol?» «Har jeg krav på tolk?» «Hvor kan jeg bo?» «Hvordan kommer jeg meg fram?» «Vil jeg bli til bry?» «Er det noen jeg kan snakke med?» UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING NTNU jobber mot universell utforming både av det fysiske, pedagogiske og sosiale miljøet. Universell utforming vil si at omgivelsene er utformet på en slik måte at de kan benyttes av flest mulig uten spesiell tilettelegging. Likevel vil du kunne møte utfordringer hvor du trenger individuell tilrettelegging, enten fordi det ikke er universelt utformet eller fordi universell utforming aldri vil kunne møte alles behov. I disse tilfellene vil NTNU forsøke å legge til rette forholdene slik at du skal kunne konsentrere deg om studiene på lik linje med andre studenter. Spør så får du svar Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser er NTNUs eget serviceapparat for studenter med funksjonsnedsettelse, skade eller sykdom. Vi hjelper deg slik at du får den tilretteleggingen du trenger for å gjennomføre studiene på lik linje med andre. Vi stiller to krav til deg: w Du må ta kontakt med oss så tidlig som mulig. Det er ingen automatikk i tilretteleggingen jo tidligere du tar kontakt, dess bedre hjelp kan vi yte. w Du må sørge for dokumentasjon på at du har behov for tilrettelegging. Dersom du er usikker på hvilken tilrettelegging du trenger, kan vi hjelpe deg med rådgivning og behovsutredning. Ta kontakt med rådgivningstjenesten for å få vite mer: Viktige adresser: Gløshaugen: Studentservice, Gamle Kjemi, Kolbjørn Hejes vei 4, 7491 Trondheim, Telefon: Dragvoll: Studentservice, bygg 1, 7491 Trondheim Telefon: URL: tilrettelegging@adm.ntnu.no På nettstedet universell.no kan du finne mye interessant informasjon omfunksjonsnedsettelse og høyere utdanning. Kaffekopp i Ilsvika, konsert på Blæst, nachspiel hos nye venner. Gå hjem når sola står opp. Fiske på brygga. Franske filmer på filmklubben. Hollywood på Nova. Morgenbading i Pirbadet. Eller på Munkholmen. Munken i nidarosdomen. Hybelliv, kollektiv og klesvask. Velkommen til Trondheim Norges beste studentby. PSTEREO Foto: PSTEREO 10 11

9 studentbyen Trondheim er Norges tredje største by og et mekka for alle som ønsker seg en aktiv og spennende studenttilværelse. Midt i mellom nord og sør og øst og vest. Midt i mellom bønder, byliv, «Værdal n» og ingenting finner du byen som er kjent for å være Norges ledende studentby. Og det er ikke uten grunn. Det meste i gangavstand La oss si at du bor på Møllenberg eller Bakklandet. Sjarmerende gamle trehus i et gammelt arbeiderstrøk sentralt i Trondheim. På en perfekt lørdag kan du rusle ned på Solsiden eller til en av de hyggelige kafeene på Bakklandet og drikke kaffe og lese ferske aviser. Slå av en prat med en av de nye studievennene dine, som tilfeldigvis er ute i samme ærend. Når du har drukket opp kaffen kan du boltre deg i motebutikkene på Nordre, Trondheims gågate, spise gode kaker på Kafé Dromedar og til slutt rusle ned til bryggekanten. I Ravnkloa kan du se på havet, spise ferske reker og snakke om hva du skal oppleve på Studentersamfundet i kveld. STUDENTERSAMFUNDET Hvis du ikke vet hvor du skal begynne for å få venner, kjæreste eller et liv utenom lesesalen, skal du begynne på Studentersamfundet på folkemunne «Samfundet». Det er byens eneste store, røde, runde hus. Hvis du går deg bort i Trondheim klarer du alltid å finne Samfundet. Og når du først har funnet det, er det ingen grunn til å dra derfra med det første. En helaften her er en studie i å være ett sted og overalt samtidig. Du får med deg møtet i Storsalen hvis det interesserer deg. Hvis ikke kan du jo sjekke om det sendes fotballkamp i Daglighallen óg mens du venter på at konserten i Storsalen skal starte. Eller du kan ta turen innom Selskapssiden hvis du trives best i litt mer glamorøse omgivelser. Etter konserten beveger du deg stilsikkert ned i Bodegaen og danser disko langt ut i de sene nattetimer, eller du kan henge på Klubben hvis du foretrekker det litt mer rocka. Du kan avslutte kvelden med å spise en ekte Sesam cheesegarlicbaconburger på det eminente gatekjøkkenet på utsiden. De har så gode burgere at Magne Furuholmen i A-ha spesialbestilte både burgerne og kokken til en privat hagefest. SØNDAG Du våkner selvsagt frisk og uthvilt søndag morgen. Hvis du ikke tilhører det mindretallet av Trondheims befolkning som liker å starte dagen med en frisk joggetur er en frisk dukkert i Pirbadet absolutt et alternativ. Pirbadet er Norges største innendørs badeanlegg. Her finner du heftige vannsklier, klatrevegg, boblebad og deilige varmebasseng hvor du kan ligge og duppe samtidig som du kikker ut på fjorden. Når du har badet ferdig er det kanskje på tide med litt åndelig input? I Trondheim kan du velge og vrake blant utstillinger og museer, både tradisjonelle og nyskapende. Et godt tips er å starte runden med museer i Erkebispegården, vegg i vegg med Nidarosdomen. Erkebispegården har en helt spesiell plass i Norgeshistorien. Der finner du i tillegg Trondheim kunstmuseum og kunstforeningen nærmest vegg i vegg. Sistnevnte huser også en trivelig kafé; Ni Muser. Her kan du se nyere kunst av både lokale, nasjonale og internasjonale kunstnere. Andre kulturelle godbiter det kan være verdt å snuse på er Ringve musikkmuseum og folkemuseet på Sverresborg, samt vitenskapsmuseet som viser en omfattende middelalderutstilling. Her kan du blant annet forestille deg hvordan folk levde i tidlig middelalder, og titte på Norges eldste laftehus. Nordenfjelske kunstindustrimuseum er også verdt et besøk. Her kan du se møbler og kunsthåndverk fra 1500-tallet og fram til i dag. Museet har objekter fra hele Europa i samlingene sine sentralt beliggende i Munkegata. Hvis du ikke er mett på kulturelle opplevelser kan du tilbringe kvelden på de skrå bredder. Trondheim huser flere teater, hvorav Trøndelag Teater er det mest kjente. Teateret er kjent for sin uredde profil og veksler mellom å sette opp klassiske stykker og moderne og innovative forestillinger, ofte med strålende kritikker. friområde Slapp av på marinen. Foto: Håvard Kallestad Trønderne er stolte av teateret sitt, og det har de all grunn til å være. Minst et besøk pr. sesong er obligatorisk. Avant Garden er et mangfoldig teater med nyskapende scenekunst og er en motvekt til det ærverdige Trøndelag Teater. Om du heller går på kino kan det være lurt å sjekke ut programmet til Trondheim Filmklubb. Byens etablerte filmklubb har et bredt repertoar som spenner fra nye publikumsyndlinger til gamle, støvete klassikere. I tekstmeldingen som du sender til lillebroren din søndag kveld står det: Trondheim er muligens den beste byen i Norge. I alle fall hvis du er student. Så kan du gå en kveldstur på Kristiansten festning og se på månen. EKSEMPLER PÅ STEDER Å BO I TRONDHEIM Moholt studentby Byens største, med plass til over 1500 mennesker. Møllenberg Sentral bydel med fargerike tregårder på rekke og rad og høy studenttetthet. Nært alt, egen Fretex og søndagsåpent bakeri. Bakklandet Sjarmerende trehus og sykkelheis. Kafeer og lykkens portal. Bakklandet er selve symbolet på Trondheim og mange studenters førstevalg. Ila Trondheims Kardemommeby med den flotte Ilaparken og trikkelinje. I Ilsvika har du fiskebåter og gedigen havutsikt. Mangfoldig og fargerikt. Informasjon om flere studentboliger, se EKSEMPLER PÅ STEDER Å GÅ TUR I TRONDHEIM Nordre Trøndernes paradegate og handlegate nummer 1. Yrende folkeliv om sommeren, og stor fare for å møte kjente. Masse forskjellige utesteder og kafeer i området rundt. Nedre Elvehavn/Solsiden Her ligger utestedene som perler på en snor, og på shoppingsenteret kan du finne alt hva hjertet begjærer. Marked utendørs med mye rart første lørdag i måneden i sommerhalvåret. Brattørgata Kort gate med mange muligheter til å spise og drikke godt. Her finner du blant annet legendariske Kafè 3B og den morsomme indiske restauranten Jadab. Marinen Mellom Nidarosdomen og elva ligger et fantastisk friområde hvor trønderne liker å kle av seg når temperaturen tillater det. Her drives det også med diverse upretensiøse former for idrettsaktiviteter. Foto: Håvard Kallestad 12 13

10 Ut i verden? Kom til NTNU! Et utenlandsopphold i løpet av studietiden er en unik mulighet til å få faglig fordypning og nye erfaringer. NTNU har en rekke samarbeidsavtaler med universiteter rundt omkring i verden. Mange steder får du fordeler som fritak fra skolepenger, reisestipend, språkstipend eller hjelp til å finne hybel. Det eneste kravet er at oppholdet skal være en del av utdanningen ved NTNU. STUDER ETT ÅR FØRST Du kan reise i alle deler av studiet, men grunnregelen er at du må ha studert ett år før du reiser. Sivilingeniør- eller arkitektstudenter reiser vanligvis ut 4. eller 5. året. Mange skriver også masteroppgaven i utlandet. HVOR VIL DU STUDERE? De ansatte ved Internasjonal seksjon på NTNU har god oversikt over studietilbud i utlandet. De kan hjelpe deg å finne et interessant studiested. Du kan også finne et studietilbud selv. Hvis NTNU godkjenner fagtilbudet er det ingenting i veien for at du kan søke deg dit du selv ønsker. Fakta om utenlandsstudier w Du kan være borte fra fire uker til ett år w Du kan søke stipend hos Internasjonal seksjon, NTNU w Kunder i Statens Lånekasse kan få stipend og lån til hel eller delvis dekning av skolepenger/ kursavgift (skolepengestøtte) w Hvis du studerer i et land der undervisningen foregår på et annet språk enn engelsk, kan du få støtte til språkkurs fra Lånekassen VERDEN TRENGER FOLK MED ERFARING Det er mange fordeler med å ta et utenlandsopphold. Du kan få nye faglige erfaringer, men like viktig er alle de personlige erfaringene du får med deg. Å bli kjent med en nytt land, deres skikker og kultur gir nye perspektiver på deg selv og ditt eget land. Slike erfaringer er nyttige å ha med seg ut i arbeidslivet når du skal samarbeide med andre mennesker. ARBEIDSERFARING I UTLANDET? Studentorganisasjonen IAESTE tilbyr jobber over nesten hele verden. Jobbene varer fra 1 til 18 måneder, og de fleste er innen teknologiske fagfelt. En jobb gjennom IAESTE slår tre fluer i en smekk: Du får en smak av hvordan det kan bli å jobbe innen ditt fagfelt, du får arbeidserfaring og internasjonal erfaring. vil du vite mer? studere i utlandet Det blir litt fritid også. Foto: NTNU SA/Arild Juul Internasjonal seksjon: Url: Telefon: Studentorganisasjonen iaeste: Url: 14

11 15 presentasjon studieprogram

12 vi leter etter deg som vil møte fremtidens utfordringer sivilingeniørutdanning VI TRENGER BROER, TUNNELER, OLJEBRØNNER, OLJEPLATTFORMER OG GASSTANKSKIP. DA ER DET VIKTIG AT NOEN VET HVORDAN DE SKAL LAGES. PÅ NTNU KAN VI DETTE BEDRE ENN NOEN ANDRE I NORGE. Når du starter på en sivilingeniørutdanning vil du med en gang se verdien av alt det nye du lærer, og du får bruke den kunnskapen du har fra dag én. Vi samarbeider tett med næringslivet, og hjelper til med å finne løsninger på reelle problemer. Vi har mange eksempler på at studentoppgaver har blitt industrialisert av næringslivet. Da har studentene bidratt til å skape arbeidsplasser noen har til og med skapt sin egen. MED HAVET SOM MATFAT Et eksempel på studenter som har skapt sine egne arbeidsplasser er Anders Ytterland (marin teknikk) og Endre Kvalheim (teknisk geologi). De har funnet opp en helt ny måte å drive fiskeoppdrett på. Før måtte fiskeoppdrett foregå innaskjærs, men takket være oppfinnelsen «OceanGlobe» går det nå an å drive fiskeoppdrett ute på havet mer naturvennlig og med mindre fare for fiskesykdommer enn før. OceanGlobe er bare ett eksempel på hvordan teknologisk kunnskap fra NTNU ikke bare har skapt arbeidsplasser, men bokstavelig talt kan ha åpnet et hav av nye muligheter i en hel industri. OLJEEVENTYRET ER LANGT UNNA SIN SISTE OLJE Ennå ligger 80 % av verdens oljeressurser skjult. Om lag 25 % av de uoppdagede petroleumsressursene ligger i nordområdene miljømessig sårbare områder som trenger nytenkning og spenstige løsninger for at utbygging og utvinning skal foregå på en forsvarlig måte. Det kan du bli med å gjøre mulig i framtida. Da er du ikke bare med på å sikre levestandarden vår, men bidrar også til å sikre framtida til de som kommer etter oss. SOM SIVILINGENIØR HAR DU ANSVAR FOR FRAMTIDA Det er et stort ansvar å bli sivilingeniør. En ting er å lære om teknologi og bruke kunnskapen. Noe helt annet er hva du kan skape med teknologien, og hva det betyr for bedriften, samfunnet og verden forøvrig. Utfordringer har du i alle fall nok av når du er ferdig om du er villig til å satse. Hvordan skal vi bruke energien slik at den ikke skader miljøet? Hvilke energikilder skal vi satse på? Hvordan skal ting designes for å bli best mulig både funksjonelt, estetisk og miljømessig? Hvordan sørger vi for at alle får nok vann? Og hvordan unngår vi flom? Hvordan skal en by se ut? Og hvorfor? Er det mulig å lage et skip som går med en fart på 80 kilometer i timen? Gjennom forskning og utdanning produserer NTNU kunnskapsrike, ansvarlige og kreative sivilingeniører med hjerne og hjerte på rett plass. DU KAN GJØRE OLJEN ENDA MER VERDIFULL Norge er et rikt land takket være oljen. Men oljen er ikke verdifull før vi får den opp fra havbunnen. Ekstra verdifull blir oljen når vi får den opp uten å skade miljøet. I oljeindustrien brukes det ypperste av tilgjengelig teknologi som i stor grad er framskaffet av sivilingeniører som har sin utdannelse fra fagmiljøene ved NTNU. oljeplattform Gullfaks B og supply-skipet Viking Queen fra Haugesund. Foto: Paul Sigve Amundsen/NTNU Info 16 17

13 sivilingeniørutdanning bygg- og miljøteknikk Hvilke krefter virker på bygninger, broer og konstruksjoner? Hvordan bygges de? Hvordan kan man simulere og utforme trafikksystemer og bymiljø på best mulig måte? På studieprogram bygg- og miljøteknikk kan man finne ut av dette og mye mer. HVA ER BYGG- OG MILJØTEKNIKK? Bygg- og miljøteknikk lærer studentene om metoder og teknologi som er avgjørende for å finne løsninger på mange viktige oppgaver for samfunnet. Sivilingeniører i byggog miljø kan være med å sørge for funksjonelle, holdbare og sikre hus, effektive og trygge veier og tunneler og fremtidsrettede løsninger innen vann og miljøteknikk. Første halvdel av studiet består hovedsaklig av realfag som er felles for alle, men fra første semester vil studentene få jobbe med vidt forskjellige fag som vil gi et grunnlag når de etter to år skal velge studieretning. HVORFOR VELGE BYGG- OG MILJØTEKNIKK? Bygg- og miljøteknikk er studieprogrammet for dem som er glad i realfag men også ønsker å samarbeide med mennesker, enten som prosjektmedarbeider eller leder av prosjekter. Studiet passer også for de som er interessert i å utvikle praktiske løsninger, og for de som vil fordype seg i avanserte tekniske problemstillinger. Sivilingeniørutdanning i bygg- og miljøteknikk gjennomføres på fem år. I de to første årene av studiet utvider studentene sitt grunnlag i naturvitenskap, samtidig som de begynner å lære bygg- og miljøfag. I tredje årskurs velger de hvilket fagfelt de ønsker å spesialisere seg innenfor: bygg og anlegg, konstruksjoner, materialer, geoteknikk og fundamentering, veg og transport, vann og miljø, kart og geomatikk eller miljøplanlegging og prosjektstyring. Siktemålet er hele tiden å sørge for en bred faglig basis kombinert med spesiell kompetanse innen interessefeltet til hver enkelt student. STUDIERETNINGER w Bygg og anlegg w Konstruksjon w Veg, transport, areal og geomatikk w Vann og miljø w Eiendom utvikling og forvaltning Bygg og anlegg Denne studieretningen tar for seg planlegging, utforming, bygging og forvaltning av alle typer bygninger og anlegg. Byggeprosjektene spenner fra enkle bolighus til veger, broer, tunneler, vann og avløpssystemer, oljeplattformer og større samferdselsanlegg som jernbane og flyplass. bygg- og miljøteknikk 5-årig sivilingeniørutdanning ANTAll STUDIEPlASSER: ca. 190 ADRESSE: NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim TELEFON: / TELEFAKS: EPOST: studier@ivt.ntnu.no URL: STUDIEVEIlEDER: liv.undseth@ntnu.no LINJEFORENING: H.M. Aarhønen, Url: Konstruksjon Studentene vil lære om materialer som stål, betong, tre og aluminium, om hvordan man beregner lastvirkninger og utformer bygninger, broer og andre byggverk på land og til havs. De lærer om påkjenninger på konstruksjoner: nyttelast, vindkrefter, bølger og strømmer, jordskjelv, støtlaster og kollisjoner. Veg, transport, areal og geomatikk Her vil studentene få kunnskap om planlegging, utforming, bygging og vedlikehold av infrastrukturen i samferdselssektoren, i tillegg til kunnskap om geomatikk som omfatter registrering, behandling, anvendelse og presentasjon av målinger på land og til havs. Vann og miljø Denne studieretningen omfatter løsninger i tilknytning til vannkraft, vassdrag og vannressurser, vannforsyning og avløpshåndtering og avfallshåndtering og industriell økologi. Studentene får kunnskap om håndtering av krevende utfordringer knyttet til vassdrag, vannressurser og avfall, med vekt på hva som er gode løsninger teknisk, økonomisk og miljømessig, blant annet i lys av klimaendringer og forurensning. Eiendom utvikling og forvaltning Studieretningen gis i samarbeid med Fakultet for arkitektur og billedkunst. Det legges vekt på tverrfaglig arbeid, totalitet og livsløpsperspektiv knyttet til foredling og utvikling av eksisterende byområder, tettsteder og eksisterende bygningsmasse. Byggstudentene har sitt eget bygg hvor studentene finner alt de trenger fra datasaler, grupperom og lesesaler, til minikjøkken og sofakroker. Nye studenter blir tatt godt imot av linjeforeningen Hennes Majestet Aarhønen, som er den eldste linjeforeningen ved NTNU. I tillegg hjelper fadderordningen studentene i gang med sitt sosiale studentliv. Som ferdig utdannet sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk kan man jobbe i Norges største næring. Det er arbeidsplasser over hele landet og i utlandet. Man kan velge mellom mange ulike typer jobber, som blant annet rådgivende ingeniør eller forsker, som entreprenør, byggherre og eiendomsforvalter, eller man kan jobbe for kommuner og offentlige etater, teknologibedrifter og oljeselskaper. Man kan også starte sin egen bedrift. evenstad bru i østerdalen God bruk av byggematerialene tre, stål og betong sørger for styrke og lang levetid. Foto: Kjell Arne Malo. OPPTAKSKRAV: Normalt gjelder generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. NB! For opptak til sivilingeniørutdanningene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående skole (Matematikk R2 eller tilsvarende). Se opptaksinformasjon side

14 OUT IN a b c GND OUT IN a b c GND OUT IN a b c GND V- V+ V- V+ sivilingeniørutdanning datateknikk a b c OUT IN V- V+ Er det mulig å gjøre fly reiser sikrere, vær meldinger mer presise, dataspill morsommere, fjernundervisning mer inspirerende og penge overføringer tryggere? Hvordan kan vi forbedre eksisterende datasystemer, og hvilke nye opp finnelser skal prege fremtiden? HVA ER DATATEKNIKK? Datateknikk er kunnskap om bruk av IT til å løse problemer og utvikle produkter og tjenester som gir mennesker et bedre og mer interessant liv. De fleste områder i samfunnet er berørt av datateknikk, f.eks. reiselivet, underholdningsindustrien og helsevesenet. HVORFOR VELGE DATATEKNIKK? Dette er studieprogrammet for dem som ønsker innflytelse på den teknologiske utviklingen og som vil skape gode løsninger for framtiden. Det kreves ingen forkunnskaper i data for å studere datateknikk, men interesse og nysgjerrighet for teknologi er et veldig godt utgangspunkt. Datateknikk er et femårig masterprogram. Studentene følger et fastlagt løp de to første årene med vekt på fagene datateknikk, matematikk og statistikk. Det gis også en enkel innføring i fysikk, filosofi og vitenskapsteori. Etter andre studieår velger studentene en studieretning. Valgt studieretning bestemmer hvilke emner studentene kan ta i tredje studieår og hvilken hovedprofil de kan følge de to siste studieårene. HOVEDPROFILER Følgende hovedprofiler kan velges ved datateknikk: Program- og informasjonssystemer Fokuserer på utvikling av programvare og arbeidet med å forstå hvilke krav organisasjoner og brukere har til de dataverktøyene som skal utvikles. Data- og informasjonsforvaltning Teorier, metoder og teknologier for lagring av data, administrasjon av informasjon og forvaltning av kunnskap. Intelligente systemer Gir innsikt i systemer som hjelper brukere med å analysere store datamengder. Studentene får også kunnskap om systemer som forstår naturlig språk, kan tolke bilder og som kan lære av erfaring. Komplekse datasystemer Studentene lærer å løse kompliserte problemer ved hjelp av datamaskiner, f.eks. bygge spesielle datamaskiner, finne fram ekstremt raskt i store datamengder og lage tredimensjonale bilder og film. Spillteknologi Fokus på bruk av avansert datateknologi innen områdene visualisering og programvarearkitektur. Studentene nyttiggjør seg av kunnskapen til utvikling av spill og lærings- og opplevelsesteknologi, gjerne i forbindelse med mobile enheter. Forelesninger, oppgaveløsning, prosjekt- og gruppearbeid utgjør en vesentlig del av undervisningen. Moderne datautstyr og arealer tilrettelagt for samarbeid står til disposisjon. Erfarne studenter datateknikk 5-årig sivilingeniørutdanning Antall studenter 2009: 121 Adresse: NTNU, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, 7491 Trondheim TELEFON: URL: veileder studenter underveis i studiet og bidrar til å skape et godt studiemiljø. Linjeforeningen Abakus drives av og for studentene på datateknikk. Hvert semester står Abakus bak sosiale arrangement, faglige kurs og møter med næringslivsrepresentanter. JENTER OG DATA Jenters erfaringer og kompetanse er viktig i forbindelse med utviklingen av informasjonsteknologi. NTNU har et eget prosjekt for kvinnelige datastudenter som kalles «Jenter og data». Jentene disponerer en egen datasal, hvor det bl.a. arrangeres kurs og sosiale treff. Jenter og data har også etablert karrierenettverk med næringslivet. Se En sivilingeniør i datateknikk er god til å løse kjente problemer med kjente teknikker, men også svært godt trent i å finne løsninger på uløste problemer. Sivilingeniører i datateknikk jobber: w i dataavdelinger til store bedrifter som StatoilHydro og Telenor w hos programvareprodusenter, f.eks. Opera, Qt, Funcom og Sun Microsystems w i konsulentbransjen i selskaper som Accenture, Capgemini og Tieto w i søkemotorbedrifter, f.eks. Yahoo!, Google og FAST w innen forskning og undervisning på universiteter, forskningsinstitutter og høyskoler Studenter med en god idé kan starte sin egen virksomhet hvor som helst i verden. Virtuell blodprøve Øving på datautstyr gir opplæring av helsepersonell en ny dimensjon. Foto: Kai T. Dragland Helseinformatikk Utnyttelse av datateknikk innen helsevesenet. Fokus er rettet mot applikasjoner og anvendelser i sammenheng med elektroniske pasientdata og pasientjournaler. Nevromodellering Studentene lærer om hvordan hjernen fungerer og hvordan de nevrale mekanismene kan implementeres på en datamaskin. Dette brukes for å lage intelligente datasystemer som løser vanskelige oppgaver innen bildebehandling, søking og robotstyring. STUDIEVEILEDER: Kristin S. Karlsen E-POST: studieveileder@idi.ntnu.no TELEFON: LINJEFORENING: ABAKUS, abakus@abakus.no STUDENTKONTAKTER: veiledning Opptakskrav: Normalt gjelder generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. NB! For opptak til sivilingeniørutdanningene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående skole (Matematikk R2 eller tilsvarende). Se opptaksinformasjon side 162. oppgaveløsning Samarbeid og oppgaveløsning på datasalene. Foto: Kai T. Dragland 20 21

15 sivilingeniørutdanning elektronikk Hvordan lager vi «pille kamera» for å se inn i kroppen, minedetektorer for å se ned i jorda, og satellitter for å se ut i rommet? Hvordan kan lyd og bilde overføres trådløst, eller gjennom hårtynne optiske fibrer? Hvordan kan vi drepe kreftceller ved laserlys? HVA ER ELEKTRONIKK? Elektronikk handler om design av komponenter og systemer for lagring, overføring og bearbeiding av lyd, bilder eller data fra for eksempel medisinske eller seismiske målinger. Eksempler på elektroniske systemer er mobiltelefoner, datamaskiner og avansert audio- og videoutstyr. Elektronikk danner grunnlag for dagens IKT-samfunn og har en sentral rolle innen medisin, miljøovervåking, oljeleting, romteknologi og en rekke andre områder. HVORFOR VELGE ELEKTRONIKK? Studieprogrammet gir et solid og bredt teknologisk grunnlag. Programmet har store valgmuligheter for spesialisering, og grenser inn mot fagområder som f.eks. medisin, fysikk, kybernetikk, språk og musikk. Studiet egner seg godt for dem som liker realfag og vil være med på videreutvikling av dagens teknologi. De to første studieårene legges det stor vekt på grunnleggende fag som matematikk, fysikk og informasjonsteknologi. I tredje årskurs begynner spesialiseringen, der en velger mellom tre studieretninger. I femte årskurs utfører studentene en større prosjektoppgave i høstsemesteret og en avsluttende masteroppgave i vårsemesteret. Oppgavene er ofte en del av et forskningsprosjekt som foregår på NTNU eller i samarbeid med bedrifter. Det er gode muligheter for å gjennomføre deler av studiet i utlandet. STUDIERETNINGER Studentene kan velge mellom tre studieretninger: w Nanoelektronikk og fotonikk w Kretsdesign w Signalbehandling og kommunikasjon Nanoelektronikk og fotonikk Studieretningen gir kunnskap om mikrosensorer, lasere, lysdioder og optiske fibre og deres anvendelse innen blant annet medisin, miljøovervåking, bilindustri og bredbåndskommunikasjon. Teknologiutviklingen har gjort det mulig å bygge opp materialer og komponenter atomlag for atomlag. Dette gir uante muligheter for fremtiden. Kretsdesign Her lærer studentene å designe og teste integrerte kretser for digitale-, analoge- og radiobaserte systemer. En sentral problemstilling er å optimalisere kretsene med hensyn til areal, ytelse og effekt. Med smart design kan mobiltelefoner og bærbare elektronikk 5-årig sivilingeniørutdanning Antall studenter 2009: 93 datamaskiner dermed krympe ytterligere samtidig som batterilevetiden forlenges. Studentene vil også kunne lære om design av elektronikk-komponenter for trådløse systemer og hvordan antenner lages og integreres med denne elektronikken. For medisinske anvendelser lærer studentene f.eks. hvordan de kan lage et pillekamera som kan sendes gjennom kroppen for å ta bilder som brukes til diagnose av sykdommer. Signalbehandling og kommunikasjon Denne studieretningen gir en grundig innføring i utvikling av framtidige systemer for bredbåndskommunikasjon, kringkasting og pasientovervåking. Studentene får innsikt i systemer for trådløs over- føring av informasjon, f.eks. GSM, UMTS og WLAN, og et innblikk i teknologi med tanke på romteknologiske anvendelser. Studentene lærer om lydutbredelse, hørsel og lydoppfatning, og bruker akustikk og signalbehandling som grunnlag for språk- og musikkteknologi, medisinsk ultralyd, undervannskommunikasjon og kartlegging av olje- og fiskeforekomster. Sivilingeniørstudiet ved NTNU er kjent for å ha et godt studentmiljø. Fadderordningen og introduksjonsprogrammet Teknostart sørger for at studentene fort blir kjent med hverandre. I løpet av studiet arrangeres det ekskursjoner til både inn- og utland. Omega linjeforening har eget elektronikkhobbyverksted og orkester, og står bak sosiale arrangementer og bedriftspresentasjoner gjennom hele året. Sivilingeniører i elektronikk har bred kompetanse innen elektronikk og IKT, og har hele verden som arbeidsmarked. Mulighetene er mange innenfor forskning og utvikling, rådgivning, ledelse, undervisning, salg og markedsføring. Aktuelle jobber finnes f.eks. i offshore- og oljeindustrien, forsvaret, kringkasting og telekommunikasjonsbedrifter. Design av integrerte kretser og oppgaver innen medisinsk teknologi, romteknologi, musikkteknologi og bygningsakustikk er andre mulige karriereveier. Studenter med en god forretningsidé kan også få hjelp til å skape sin egen bedrift. Nordic Semiconductor, Atmel, FAST, QFree, Nacre, Optoplan og Invivosense er eksempler på selskaper som har sitt utspring fra elektronikkmiljøet ved NTNU. ADRESSE: NTNU, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, 7491 Trondheim URL: STUDIEVEILEDER: studinfo@iet.ntnu.no LINJEFORENING: Et sykehus uten elektronikk er utenkelig. Foto: Medinova Opptakskrav: Normalt gjelder generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. NB! For opptak til sivilingeniørutdanningene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående skole (Matematikk R2 eller tilsvarende). Se opptaksinformasjon side 162. I Auralaben kan vi gjenskape lydopplevelsen fra en konsertsal. Foto: Erik Wessel-Berg 22 23

16 sivilingeniørutdanning energi og miljø Visste du at det finnes en bil som kan kjøre 124 mil på en liter drivstoff? Eller at det kan etableres fytende vindmølleparker langt til havs? Visste du at CO 2 fra fossile energikilder kan fanges inn og lagres? Ved NTNU utvikles disse, og mange andre miljøvennlige energiløsninger. HVA ER ENERGI OG MILJØ? Sivilingeniørutdanning energi og miljø handler om å oppnå inngående kunnskap om teknologier som anvendes til formål knyttet til både elektrisk og termisk energi, samt forståelse for sammenhengen mellom energibruk, samfunnsutvikling, miljø og økonomi. Energi og miljø gir studentene et faglig grunnlag slik at de kan være med å forme fremtidens energiløsninger. Programmet er tverrfaglig og spenner over en rekke disipliner innen teknologi i tillegg til samfunnsfaglige, økonomiske og miljørelaterte fag. HVORFOR VELGE ENERGI OG MILJØ? Energi og miljø er for dem som vil vite hvordan vi best kan utnytte våre energiressurser på en effektiv og miljøvennlig måte. De som velger dette studieprogrammet, må være interessert i å bruke matematikk og fysikk for å løse energi- og miljøspørsmål. Varmetekniske laboratorier. Sivilingeniørutdanningen er femårig. De to første årene legges det stor vekt på grunnleggende fag som matematikk, fysikk, energiteknologi, elektroteknikk og IT. Fra det tredje året velger studentene en av tre studieretninger. Studiet avsluttes med en masteroppgave, gjerne i samarbeid med en bedrift. Det er også mulighet for utenlandsopphold i løpet av de to siste årene. STUDIERETNINGER Energi og miljø tilbyr følgende tre studieretninger: Varme- og energiprosesser Denne studieretningen dreier seg om hvordan elektrisitet og varme produseres fra både fossile og fornybare energikilder. Dette omfatter teknologier som forbrenningsanlegg, renseutstyr, turbiner og anlegg for CO 2 -håndtering. Studieretningen fokuserer også på energiprosesser i industrien og effektivisering av disse, samt prosessanlegg knyttet til olje- og gassutvinning. Energibruk og energiplanlegging Her fokuseres det på samspill mellom ulike energibærere som elektrisitet og fjernvarme, ulike energikilder og energibruk. Dette er sentrale tema for planlegging og drift av nåværende og fremtidige energisystemer. Omsetning av elektrisk kraft i et fritt internasjonalt kraftmarked og storskala ENERGI OG MILJØ 5-årig sivilingeniørutdanning Antall studenter 2009: 155 adresse: NTNU, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, 7491 Trondheim Telefon: E-post: studinfo@ime.ntnu.no URL: Studieveiledere: Halsten.Aastebol@elkraft.ntnu.no Telefon: Linjeforening: EMIL, OPPTAKSKRAV: Normalt gjelder generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. NB! For opptak til sivilingeniørutdanningene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående skole (Matematikk R2 eller tilsvarende). Se opptaksinformasjon side 162. kraftutveksling over landegrenser griper om seg. Studentene lærer om hvordan dette kan virke inn på energibruk og miljø, og hvilken betydning tiltak på brukersiden, både i industri og bygninger, kan få. Elektrisk energiteknikk Elektrisk energi er unik ved at den både kan fremstilles, overføres og brukes forurensningsfritt og uten CO 2 -utslipp. På denne studieretningen lærer studentene om teknologier for produksjon og overføring av elektrisk energi, for elektrifisering av utstyr til olje- og Vindtunnel. gassutvinning, og motorer og annet utstyr for elektrisk fremdrift for skip, jernbane og biler. Sivilingeniørstudiene er kjent for å ha et godt studentmiljø. Studentene går i en klasse som de følger hele studiet. På energi og miljø er nær halvparten av studentene jenter. I tillegg til forelesninger, prosjekt- og gruppearbeid, finnes det mange og moderne laboratorier til bruk i undervisning og forskning. Studentenes egen linjeforening EMIL arrangerer fester, revy, Høyspenningslaboratorium. idrettstilstelninger og turer i skog og mark. De deltar også i utforming av studiet. Gjennom studiet får studentene en bred og allsidig teknologisk utdanning som kan brukes i en lang rekke yrker. Noen eksempler på oppgaver man kan jobbe med etter endt utdanning er: w energirådgivning w energihandel w forskning og undervisning w utvikling av ny energiteknologi w olje- og gassutvinning w forvaltning av energiressurser w bruk av naturgass w prosjektledelse w elektrifisering i Uland w energiproduksjon w transport av energi For mer konkrete eksempler henviser vi til studieprogrammets hjemmeside. Energi- og miljøstudentene er etterspurt i mange bedrifter og organisasjoner. Nettverket Energi- Kontakten har som målsetning å styrke samspillet mellom næringslivet, studentene og fagmiljøene ved NTNU for å sikre et godt og motiverende studium med høy relevans for arbeidsmarkedet. Se Foto: Ole Hesledalen Foto: Ole Hesledalen Foto: Ole Hesledalen 24 25

17 sivilingeniørutdanning fysikk og matematikk Hvordan skal vi forstå den fysiske verden rundt oss? Fysikkforståelse og matematiske modeller lar oss trekke konklusjoner om for eksempel utviklingen av klimaet, fyt i oljereservoarer, utvikling av nye materialer og nanoteknologi. HVA ER FYSIKK OG MATEMATIKK? Fysikk og matematikk danner basis for all teknologisk utvikling. Fysikk er naturvitenskap som bygger på eksperimenter, målinger og matematisk analyse for å finne fysiske lover for alt fra mikrokosmos til makrokosmos. Matematikk er teknologiens og naturvitenskapens språk. Matematikken er en viktig del av kulturarven, og den er i stadig utvikling. HVORFOR VELGE FYSIKK OG MATEMATIKK? Tiden det tar fra en idé blir unnfanget i fysikk til den kommer til teknologisk anvendelse blir stadig kortere. Matematisk og statistisk analyse, matematisk modellering og beregningsteknikker kan brukes til å løse vidt forskjellige problemer innenfor ulike fagområder. Bredden av anvendelsesområdene er blant annet medisin, elektronikk og fornybar energi. Sivilingeniørutdanning fysikk og matematikk er en 5-årig utdanning. De første to årene av studieprogrammet gir en solid basis i fysikk og matematikk. Etter to år med fastlagt forløp, velger studentene studieretning for de siste tre årene. fysikk og matematikk 5-årig sivilingeniørutdanning STUDIERETNINGER Fysikk og matematikk tilbyr følgende studieretninger: w industriell matematikk w teknisk fysikk w biofysikk og medisinsk teknologi Industriell matematikk Studieretningen fokuserer på anvendt matematikk, hvor ferdigheter i og bruk av moderne informasjonsteknologi står sentralt. Studentene kan spesialisere seg innenfor statistikk, numeriske beregninger, matematisk modellering, anvendt matematikk eller andre grener av matematikken. Teknisk fysikk Ved å kombinere teori, simuleringer og eksperimenter er vi i stand til å finne ny, viktig informasjon og detaljer om verden rundt oss. Teknisk fysikk omfatter både eksperimentell og teoretisk fysikk, og studentene kan velge spesialisering innenfor blant annet utvikling av nye materialer, solcelleteknologi, laseroptikk og nanoteknologi. Biofysikk og medisinsk teknologi Biofysikk er læren om biologiske systemer studert ved hjelp av fysiske prinsipper fra molekyl til hel organisme. Innen medisinsk teknologi benyttes avanserte fysiske metoder til blant annet behandling av kreft og medisinsk avbildning ved hjelp av ultralyd og magnetisk resonans (MR). Studieprogrammet tiltrekker seg godt motiverte og dyktige studenter fra hele Norge. Kombinert med enkel tilgang til gode læringsressurser, som for eksempel moderne auditorier, informasjonsteknologi og leseplasser, gir dette et godt studiemiljø. Linjeforeningen Nabla drives av studentene, og vil sørge for å sveise klassen sammen sosialt. Det er også vanlig at linjeforeningen arrangerer møter med representanter fra industrien eller andre faglige aktiviteter. Nabla vil by på gode venner og mye moro. Foucaults pendel: pendelens svingninger viser hvordan jorda roterer. Foto: M. Sjøholtstrand/NTNU ANTALL STUDIEPlASSER 2009: 105 ADRESSE: NTNU, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim TELEFON: E-POST: studier-siving@nt.ntnu.no URL: STUDIEVEILEDER: LINJEFORENING: Nabla no OPPTAKSKRAV: Normalt gjelder generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. NB! For opptak til sivilingeniørutdanningene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående skole (Matematikk R2 eller tilsvarende). Se opptaksinformasjon side 162. For fysikk- og matematikkstudenter er labundervisning en naturlig og viktig del av utdanningen. Foto: M. Sjøholtstrand/NTNU En ferdig utdannet sivilingeniør i fysikk og matematikk har ferdigheter og kunnskaper som gjør det mulig å løse oppgaver og utfordringer innen de fleste samfunnsområder. En solid fysikk- og matematikkbakgrunn gir studentene fleksibilitet og overlevelsesevne i fremtidens arbeidsmarked. Jobbmulighetene er mange; modellering av klima, analyse av oljereservoar, beregning av stråledoser i medisinsk behandling av kreft, og forskning på nye aluminiumslegeringer

18 sivilingeniørutdanning industriell design Skal man friste til overfadisk forbruk eller arbeide for å gi samfunnet nyttige og verdifulle nye løsninger? Studieprogram industriell design gir et ideelt utgangspunkt for å bidra til å skape gode varer og tjenester av den teknologien som utvikles. HVA ER INDUSTRIELL DESIGN? Industriell design kombinerer kunnskap og arbeidsmetoder fra industridesign og sivilingeniørfagene, og gir studentene et godt grunnlag for å kunne delta i og lede produktutviklingsprosjekter. Designyrket handler om å skape attraktive og velfungerende produkter og tjenester gjennom strategiske og målrettede produktutviklingsprosesser. Ideer visualiseres, testes og videreutvikles, for eksempel gjennom skisser, tegninger, datamodellering og modellbygging. Det tas hensyn til samspillet mellom estetikk, ergonomi, funksjonalitet, teknologi, marked og miljø. Målet er løsninger som er verdifulle for både samfunnet, bedriften og sluttbrukeren. HVORFOR VELGE INDUSTRIELL DESIGN VED NTNU? Dette studieprogrammet er landets eneste universitetsstudium i design. Med 25 av landets dyktigste studenter som medelever blir læringsmiljøet intenst og engasjerende. Som sivilingeniør i industriell design får man høy kompetanse på både design og teknologi. Sivilingeniørutdanningen i industriell design er 5-årig, og undervisningen er prosjektbasert og praktisk rettet. Programmet skal både gi grunnleggende teknologisk kompetanse og kunnskap og ferdigheter innen produktdesign, estetiske emner og menneske-maskin interaksjon. Ved siden av ingeniørfag som matematikk, fysikk og mekanikk, får studentene utfordrende designoppgaver fra første dag i studiet. Prosjekter Det er et godt sosialt studiemiljø. Studentene har egen arbeidsplass ved Institutt for produktdesign. Foto: Kim Nygård i produktdesign utgjør over halvparten av studiebelastningen. Ofte er dette oppgaver som bygger på reelle problemstillinger fra bedrifter, og de utforskes gjennom tegning, datamodellering og praktisk arbeid i verkstedet. De siste årene jobber studentene hovedsakelig individuelt, med veiledning fra de vitenskaplige ansatte og deres nettverk ved blant annet NTNU og SINTEF. FORDYPNINGER I femte studieår velger studentene spesialisering innen ett av følgende områder: Produktdesign Fordypningsfeltet produktdesign gir kunnskap og ferdigheter innen strategisk, målrettet formgivning av produkter. Formgivningsprosessen er detaljert og baseres på estetisk kartlegging og markedsposisjonering. Med utgangspunkt i samspillet mellom estetikk, funksjon og teknikk, er målet dypere innsikt i og forståelse for produktdesignprosessen. Interaksjonsdesign En fordypning innen interaksjonsdesign gir innsikt i sentral litteratur innen brukersentrert designmetodikk, interaksjon i mobil IT, multimodale brukergrensesnitt, spilldesign eller inkluderende design. Studentene kan jobbe med industriell design 5-årig sivilingeniørutdanning ANTALL STUDIEPLASSER: ca. 25 ADRESSE: NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 7491 Trondheim TELEFON: / TELEFAKS: EPOST: iipdinfo@ivt.ntnu.no URL: STUDIEVEILEDER: iipdstudieveileder@ntnu.no LINJEFORENING: Leonardo URL: OPPTAKSKRAV: Normalt gjelder generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. NB! For opptak til sivilingeniørutdanningene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående skole (Matematikk R2 eller tilsvarende). Se opptaksinformasjon side 162. oppgaver innen brukergrensesnittdesign, produktdesign, tjenesteutvikling eller design av sosiotekniske arbeidssystemer. Designstrategier På denne retningen ser man produkter og merkevarebygging i forhold til langsiktige mål og utfordringer. Mye handler om identitet for produsenten, produktet og brukeren. Hvordan skape produkter som blir ikoner og som endrer seg over tid, raskere enn konkurrentene kan kopiere dem? Bærekraftig innovasjon I denne fordypningen jobber studentene med problemstillinger som setter økodesign og utvikling i et forbruker-, bedrifts- og samfunnsperspektiv. Hvordan kan man designe og markedsføre produkter og tjenester som både er bærekraftige og attraktive? Studentene på industriell design får sin egen arbeidsplass i et klasserom i produktdesignbygget der Foto: Trond Are Øritsland mye av arbeidet foregår. Her finnes fasiliteter som modellverksted med utstyr for bearbeiding av tre, metall og plast, datasaler med oppdatert programvare og brukbarhetslab. Linjeforeningen «Leonardo» sørger for et godt sosialt miljø. Studentenes arbeidsmarkedsundersøkelse for 2008 viser gode og varierte jobbutsikter for kandidater fra industriell design: I konsulentfirmaer der produkter utvikles for bedrifter eller som designer, Studentene har designprosjekter fra første dag. Ideene utforskes og utvikles blant annet i instituttes velutstyrte modellverksted. Foto: Trond Are Øritsland konstruktør eller prosjektleder i industribedrifter. Prosjektledere beslutter hva bedrifter skal lage, igangsetter og følger opp prosjekter. Mange jobber innen IT med brukbarhet og design av brukergrensesnitt. Noen arbeider i offentlig virksomhet med designrådgiving, forskning og undervisning. Sivilingeniører fra industriell design har skapt levedyktige ideer for Bergans, Tandberg, Nidar, LEGO, Simrad, Laerdal Medical og mange flere

19 sivilingeniørutdanning industriell kjemi og bioteknologi Hvordan kan man skaffe menneskeheten energi, materialer, mat og medisiner på en miljøvennlig måte? HVA ER INDUSTRIELL KJEMI OG BIOTEKNOLOGI? Industriell kjemi og bioteknologi er en 5-årig sivilingeniørutdanning som gir brede grunnleggende ferdigheter innenfor kjemi og andre naturfag. Utdanningen gir solid innsikt innen den spesialiseringen du velger og forståelse av de industrielle prosessene som brukes. Samtidig lærer du prosjektarbeid, kommunikasjon og informasjonssøking, og får kontakter som er nyttige resten av livet. HVORFOR VELGE INDUSTRIELL KJEMI OG BIOTEKNOLOGI? Studiet egner seg for dem som ønsker å fordype seg i kjemisk teknologi, bioteknologi, materialer eller i miljøutfordringer. Selve studiet og jobbmulighetene etterpå spenner langt utover det de fleste forbinder med kjemi fra videregående skole. Studiet egner seg derfor også for dem som har mer generell interesse for teknologi og naturfag. Sivilingeniørutdanning industriell kjemi og bioteknologi er en 5-årig utdanning. Etter to år med fastlagte felles emner, velger studentene en av fire studieretninger for de siste tre årene. STUDIERETNINGER Industriell kjemi og bioteknologi tilbyr følgende studieretninger: w kjemi w bioteknologi w kjemisk prosessteknologi w materialkjemi og energiteknologi kjemisk teknologi Vi tar kjemien fra det molekylære til industriell skala. Foto: istockphoto.com/franziska Richter Foto: GettyImages Industriell kjemi og bioteknologi 5-årig sivilingeniørutdanning ANTALL STUDIEPLASSER: 110 ADRESSE: NTNU, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim TELEFON : E-POST: studier-siving@nt.ntnu.no URL: STUDIEVEILEDERE: Tove Schanke LINJEFORENING: Høiskolens Chemikerforening (HC) OPPTAKSKRAV : Normalt gjelder generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. NB! For opptak til sivilingeniørutdanningene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående skole (Matematikk R2 eller tilsvarende). Se opptaksinformasjon side 162. Kjemi Kjemi tilbyr spesialisering innenfor organisk kjemi og fysikalsk kjemi. Organisk kjemi danner grunnlag for biokjemi, polymerkjemi og legemiddelkjemi, og er spesielt viktig for produksjon av finkjemikalier og legemidler. Spesialiseringen i fysikalsk kjemi gir studentene et fundament for studier av for eksempel nanoteknologi-materialer og fornybare energikilder. Bioteknologi Dette er et fagområde i rask utvikling som gir studentene kunnskap om hvordan man bruker mikroorganismer, planteceller og dyreceller til å utvikle varer, tjenester og kunnskap som er nyttige og nødvendige for oss. Studentene kan spesialisere seg innenfor områder som: w biopolymerkjemi og bionanoteknologi w biokjemiteknikk w molekylær- og mikrobiologi w næringsmiddelkjemi w miljøbioteknologi og mikrobiell økologi w marin biokjemi Kjemisk prosessteknologi Her lærer studentene å ta kjemien fra labskala til industriell produksjon. Dette krever et bredt spekter av kunnskap fra molekylære prosesser på nanonivå til bygging og drift av store prosessanlegg. Studentene kan spesialisere seg innenfor områder som: w petro- og polymerkjemi w olje- og gassteknologi w miljøteknologi og CO 2 - håndtering w trefordelings- og systemteknologi. Materialkjemi og energiteknologi Denne studieretningen gir studentene kunnskaper som spenner fra reaksjoner på atomnivå, via materialstrukturer og -egenskaper, til høytemperaturprosesser i moderne industrianlegg. De kan spesialisere seg innenfor områder som: w keramiske materialer w produksjon av lettmetaller og elektrokjemi w sol- og brenselceller w hydrogenteknologi w utnyttelse av naturgass og korrosjon. Studiet har en svak overvekt av kvinnelige studenter og et spesielt godt sosialt miljø. Gjennom arbeid i små grupper og i laboratoriet blir studentene raskt kjent med hverandre. Linjeforeningen Høiskolens Chemikerforening har en rekke arrangementer; fra fadderordninger, møter med bedrifter, utenlandsturer, kolbemesterskapet til det tradisjonsrike Vinterblotet. Som sivilingeniør i industriell kjemi og bioteknologi har man mange fremtidsmuligheter. Man kan være med å skape: w morgendagens legemidler w miljøvennlig gasskraft med CO 2 -håndtering w solceller fra norsk silisium w nye materialer til biler og fly w biomaterialer for implantering w biodrivstoff og fremtidens hydrogensamfunn w optimale prosesser for utvinning og foredling av olje og gass Norges viktigste bedrifter baserer seg på kjemikunnskap, og de vil trenge mange sivilingeniører i fremtiden. Det finnes også andre spennende selskaper med behov for solid kompetanse i kjemi eller bioteknologi. Man kan selv velge karriere i den retning en ønsker, for eksempel: forskning, produksjon, produktvikling, salg og markedsføring, undervisning eller ledelse og administrasjon. Studiet gir dessuten solid faglig grunnlag for at man kan være med på nyskaping og bedriftsetablering, og som sivilingeniør i industriell kjemi og bioteknologi får man en internasjonalt anerkjent og etterspurt utdanning. Foto: istockphoto.com/jan Will 30 31

20 sivilingeniørutdanning industriell økonomi og teknologiledelse (INDØK) Hva skal til for å lede en industribedrift? Når er det best å investere i ny teknologi? En sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse har kunnskap innen økonomi, teknologi og ledelse. HVA ER INDØK? Studiet er et av de mest attraktive i Norge, med en særegen sammensetning av økonomi, teknologi og ledelse. Det åpner for mange muligheter, men er også krevende. HVORFOR VELGE INDØK? Indøk passer for de som har interesse for realfag, og som ønsker å kombinere teknologi med økonomi/ ledelse. Studentene lærer å beherske komplekse problemstillinger og jobber i tverrfaglige team. Næringslivet etterspør slik kompetanse. Masterprogrammet er en femårig integrert utdanning som leder til en sivilingeniørgrad. I første årskurs velger studentene en av de tre teknologiretningene energi og miljø, datateknikk og kommunikasjonsteknologi, eller produktutvikling og produksjon. Teknologiretningen følges gjennom hele studiet. Teknologiemner utgjør ca. 40 prosent av studiet, og er hovedfokus de første 2 studieårene. I tredje årskurs består halvparten av fagplanen av emner innen økonomi/ledelse. Studentene fortsetter samtidig å spesialisere seg innenfor sin valgte teknologiretning. Det fjerde året skal studentene spesialisere seg i økonomi/ledelse. De følger da en av 9 hovedprofiler, et valg som også følges opp i prosjekt- og masteroppgaven i femte årskurs. Mange velger å studere i utlandet det tredje året, og det finnes utvekslingsavtaler med anerkjente universiteter i en rekke land. TEKNOLOGIRETNINGER Vi tilbyr altså tre teknologiretninger som studentene følger gjennom hele studieløpet: Energi og miljø Teknologiretningen tar for seg planlegging og utforming av energisystemer. Viktige satsingsområder inkluderer å utvikle miljøvennlige løsninger i f.eks. varmepumper i bygg, eller handel med strøm over landegrenser. Datateknikk og kommunikasjonsteknologi Ved å spesialisere seg i datateknikk får studentene innsikt i datamaskiner og komplekse systemer. De kan få kompetanse å lære datamaskiner i å forstå språk eller å planlegge mobiltelefonnett. Produktutvikling og produksjon Teknologiretningen produktutvikling og produksjon gir industriell kompetanse på lokalt og globalt nivå. Studenter kan her få kompetanse både i praktisk produktutvikling, som å bygge en sykkel, og i bruk av verktøy for planlegging av produksjonsprosesser. HOVEDPROFILER Det fjerde studieåret velger studentene en hovedprofil. Dette er et viktig skritt på veien til å utforme en egen faglig profil. Indøkstudiet har mange ulike muligheter for fordypning. Med fordypning i innkjøps- og forsyningsledelse, strategi og internasjonal forretningsutvikling eller organisasjon og arbeidsliv fokuseres det på ledelsesmessige og organisatoriske fagområder. Andre fordypninger er matematisk orientert, som investering, finans og økonomistyring, og anvendt økonomi og optimering. I tillegg finnes det kombinasjonsmuligheter rettet mot prosjektledelse, logistikk eller helse, miljø og sikkerhet. Det er også mulig å ta fordypning i innovasjon og entreprenørskap. Studiehverdagen er sosial. Studentene blir kjent med hverandre gjennom å jobbe i grupper fra første dag. De gjennomfører også prosjekter og leverer rapporter sammen. Instituttet stiller med lesesaler og dataarbeidsplasser i Kjelhuset på campus Gløshaugen. Instituttet bidrar også til det sosiale miljøet gjennom arrangementer som blikjenttur for nye studenter, seminar med bedriftssimulator og ekskursjon til utlandet. Indøkstudenter er kjent for å være aktive i Studentersamfundet og festivaler som UKA og ISFiT. Linjeforeningen Janus sørger for sosiale arrangementer som instituttball, fadderopplegg og «Wintergames». I tillegg er «Kjelleren» et sosialt samlingssted. Studentorganisasjonen Bindeleddet står for kontakt med næringslivet, mens Estiem bidrar til samarbeid med utdanninger i andre land. Studieprogrammet undervises ved landets ledende fagmiljø i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi og administrasjon, og instituttet legger stor vekt på tett kontakt mellom utdanning og næringsliv. Bindeleddet jobber også med næringslivskontakt ved å arrangere besøk fra bedrifter. Valgmulighetene i utdanningen gjør det lett for studentene å skape en unik profil, og de blir kvalifisert for mange interessante jobber. Indøkere finnes i over 700 forskjellige bedrifter i Norge og utlandet. De jobber eksempelvis i store industriselskap som StatoilHydro og Orkla, i høyteknologibedrifter som Microsoft, innen bank og forsikring, innen IT og telekommunikasjon, for eksempel Telenor, eller innen konsulentvirksomhet. Hovedbygningen på campus Gløshaugen. Foto: Kim Nygård på campus Utekafeen på Kjelhuset. Foto: Kim Nygård INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE 5-ÅRIG SIVILINGENIØRUTDANNING ADRESSE: NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Alfred Getz vei 3, 7491 Trondheim TELEFON: TELEFAKS: E-POST: rekruttering@iot.ntnu.no eller iot@iot.ntnu.no URL: LINJEFORENING: OPPTAKSKRAV: Normalt gjelder generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. NB! For opptak til sivilingeniørutdanningene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående skole (Matematikk R2 eller tilsvarende). Se opptaksinformasjon side