UNIVERSITETET I TROMSØ UrT DET JURIDISKE FAKULTET

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ UrT DET JURIDISKE FAKULTET SakJ ~C-13 Til: Møtedato: 22. april 2013 Arkivref.: 2013/1039 IST000/MØTEBOK JF Referatsaker 1. Referat fra møte i Fakultetsstyret Fullmaktsaker. 3. Referat fra møte i Studieutvalget Referat fra møte i Universitetsstyret Behovet for juridisk kompetanse og utdanning fram mot En utredning for Ku nnskapsdepartementet, avgitt K.G. Jebsen-senter for havrett info. 7. Havrettssenteret prosjektbeskrivelse budsjett. Tromsø, ~ ~ fr~ Inger Lise Strandheim NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no~ Sentralbord: Faks:

2

3 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT DET JURIDISKE FAKULTET MØTEREFERAT Møte i: Fakultetsstyret Møtedato: kl Møteleder/referent: Arild 0. Eidesen Arkivref.: 2013/1039 IST000/ Til stede: Arild 0. Eidesen, Gunnar Eriksen, Jussi Pedersen, Tore Henriksen, Irene DahI, Kristin Johanne Bye, Vegard Tobiassen og Ingrid Olsen Fossum. Sekretær: Hege Brækhus Referent: Kirsti Anderssen Ellers deltok: Lena Bendiksen, Kjersti Dahle Forfall: Anne Lise Ryel JF REFERATSAKER 1. Referat fra møte i Fakultetsstyret Fullmaktsaker - orienteringssaker. 3. Referat fra møte i Studieutvalget Referat fra møte i Forskningsutvalget Referat fra møte i Universitetsstyret Brev av vedr. tilsagn om prosjektmidler for fleksibel utdanning - fleksibelt videreutdanningsemne i barnerett er tildelt kr ,-. 7. Brev av informasjon om vedtak: Støtte til internasjonale symposium Jurfak er tildelt kr ,-. 8. Arctic Shipping and Law - konferanse Forskerkonferanse om barnerett uke 4 i Støtte fra Utenriksdepartementet til tre konkrete forskningsprosjekt ved UiT. ORIENTERINGSSAKER Det ble orientert om følgende saker: 1. Jurfak venter fortsatt på avgjørelsen fra Jebsen-stiftelsen om senter for havrett. 2. Bjørviks klage på juristløftet er avvist i EMD. 3. Det har vært valg på rektorteam, team Husebekk vant valget kandidater har levert doktorgradsavhandling til bedømmelse. 5. Ny forskergruppe i statsrett. Leder er Stig solheim. 6. Ordfører Jens Johan Hjort besøkte fakultetet 14. februar Dekanstillingene er nå lyst ut. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

4 UMVERS~TETET H TROMSØ U~T ~ JF REVIDERT STUIMEPLAN FOR LL.M-PROGRAMMET I LAW OF ~ié SEA (Arkivref.:2009/4361/INJ) Innstilling til vedtak: Vedlagte forslag til revidert studieplan for LL.M - programmet i Law of the Sea vedtas, og trår i kraft fra og med studieåret 2013/2014. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. JF TILSETTING, FØRSTEAMANUENSISSTILLING (Arkivref.:2012/1006JKGA) Innstillingen er unntatt offentlighet, jf:offl.~25, 1. Enstemmig vedtak: Susann Funderud Skogvang og Mattias Åhren tilsettes som førsteamanuensis på kvalifiseringsvilkår for en periode på tre år ved Det juridiske fakultet, UiT. Dersom Funderud Skogvang og Ahren får godkjent pedagogiske kvalifikasjoner gjennom utvikling av en godkjent pedagogisk mappe innen treårsfristen, gjøres tilsettingen fast. 2. Ledelsen bes om å utarbeide rutiner for vurdering av søkernes undervisningskvalifikasjoner i forbindelse med tilsettingsprosesser. JF REGNSKAP 2012 (Arkivref.:2012/2695/TWO) Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret tar regnskapsrapporten pr til etterretning. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig. JF DETALJBUDSJETT 2013 (Arkivref.:2012/1452/TWO) Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret vedtar det fremlagte forslaget til detaljbudsjett for 2013 for Det juridiske fakultet. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. JF BETENKNING - FØRSTEAMANUENSISSTILLING (Arkivref.:2013/699/KGA) Innstilling til vedtak: Den foreslåtte betenkningen for to til tre førsteamanuensisstillinger i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, vedtas.

5 UMVERS~TETET ~ TROMSØ U~T i~ Enstemmig vedtak: Saken utsettes til neste møte. Styret Ønsket at betenkningen presiserer hvilke undervisningsbehov fakultetet har, og om søker kan undervise i masterstudiets kjernefag. JF GJENNOMGANG AV FULLMAKTER I FORBINDELSE MED NY FORSKRIFT FOR GRADEN PHILOSOPIIIAE DOCTOR (PH.D) VED UNIVERSITETET I TROMSØ (Arkivref.:2013/348/TMH) Innstilling til vedtak: Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i TromsØ, spesifiserer hvor beslutningsmyndigheten skal ligge for de tilfeller hvor Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø bruker betegnelsen fakultetet. 2. I Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i TromsØ, 18 om delte innstillinger, foreslås følgende endring: -Første setning endres fra Delt innstilling behandles i fakultetsstyret til formuleringen Delt innstilling behandles i fakultetsstyret, etter først å ha vært behandlet i forskningsutvalget. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. JF NYTT SPESIALFAG SOM BIDRAG TIL FELLES MASTERGRAD I NORTHERN GOVERNANCE AND INDIGENOUS INNOVATION (Arkivref.:2012/709/INJ) Innstilling til vedtak: Styret er positiv til samarbeid av denne art, og til eierskap av emnet. Styret finner likevel at det er vanskelig å gå inn for opprettelse av faget før planleggingen av masterprogrammet forøvrig er ferdig. Styret ønsker også at det vurderes om emnet kan samordnes med våre eksisterende spesialfag eller vårt undervisningsbidrag på urfolksmasteren. Følgende innstillingen ble enstemmig vedtatt: Styret er svært positiv til samarbeid av denne art, og til eierskap av emnet. Styret finner likevel at det er vanskelig å gå inn for opprettelse av faget før planleggingen av masterprogrammet forøvrig er ferdig. Styret Ønsker også at det vurderes om emnet kan samordnes med vare eksisterende spesialfag eller vårt undervisningsbidrag på urfolksmasteren. 3

6 UNIIVERS~TETET ~ TROMSØ U~T~ JF NEDLEGGELSE AV SPESIALFAG (Arkivref.:2013/271/OLO) Innstilling til vedtak: JIJR-3601 International Sales Law og JUR Jntroduction to Russian Business Law legges ned. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. JF RAPPORTERING TIL UTDANNINGSMELJMNGA 2011/2012 (Arkivref.:2012/4371/KDA) Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner vedlagte rapport for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet studieåret 2011/2012. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. JF ÅRSRAPPORT FOR DET JURIDISKE FAKULTET 2012 (Arkivref.:2013/496/CSK) Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner årsrapport for Det juridiske fakultet for Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. JF OPPRETTELSE AV FAGET RETTSFILOSOFI SOM SEMIOBLIGATORI5K FAG PA 4. AVDELING (Arkivref.:2011/5586/TME) Innstilling til vedtak: Faget rettsfilosofi opprettes som et semiobligatorisk fag på 4. avdeling. Faget skal ha et omfang på 5 studiepoeng. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. JF REGLEMENT FOR LL.M PROGRAMMET I HAVRETT (MASTER OF LAWS IN LAW OF THE SEA) (Arkivref.:2009/361/MA5) Innstilling til vedtak: Vedlagt reglement for LL.M. -programmet i havrett (Master of Laws in Law of the Sea) ved Det juridiske fakultet vedtas. Reglementet trer i kraft fra vedtaksdato. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 4

7 UMVERS~TET~T ~ TROMSØ LIIT JF OPPNEVNING AV VALGSTYRE, DET JURIDISKE FAKULTET, (Arkivref.:2013/936/KGA) Innstilling til vedtak: Som medlemmer i valgstyret ved Det juridiske fakultetet i tida oppnevnes stipendiat Randi Sigurdsen (leder), studieleder Kjersti Dahie og student Martin Gunnerius Unneberg. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. JF EVENTUELT Styret ba om å få en gjennomgang av fakultetets rekrutteringsplan og fakultetets lønnspolitikk, og en oversikt over hvilke midler som er til disposisjon. TromsØ, den Arild 0. Eidesen nestleder 5

8 FAKULTETSSTYRET - DET JURIDISKE FAKULTET FULLMAKTSSAKÆR Til: Møtetid: MØtested: Arkivref.: Medlemrner/varamedlemmer Mandag 22. april 2013 kl Styrerommet Sakliste: Sak. nr. F-JF F-JF F-JF Arkivref.: 2009/4236/CSK 201 3/773/KGA 2012/51 62/KGA Tittel Søknad om opprettelse av forskergruppe i statsrett Oppnevning av komité professoropprykk Oppnevning av komité phd-stilling, Arctic Shipping

9 FAKULTETSSTYRET - DET JURIDISKE FAKULTET FULLMAKTSAKER i tida ,2013 Sak. Nr. Arkivref.: Tittel F-JF CSK SØKNAD OM OPPRETTELSE AV FORSKERGRUPPE I STATSRETT Vedtatt på fullmakt av dekan. Innstilling til vedtak: Dekan godkjenner at det etableres en forskergruppe i statsrett fra 1. mars Førsteamanuensis Stig Solheim oppnevnes som leder for perioden F-JF /773/KGA OPPNEVNING AV KOMITE - PROFESSOROPPRYKK Vedtatt på fullmakt av dekan. Innstilling til vedtak: Som komite til å vurdere Anna Nylund og Gunnar Eriksen til professoropprykk etter kompetanse i fagområdet rettsvitenskap oppnevnes: - Professor Dag Michalsen, UiO og UiT, leder - Professor og høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy, Høyesterett - professor Johanna Niemi, Universitetet i Helsinki F-JF /51621KGA OPPNEVNING AV KOMITE - PHD-STILLING, ARCTIC SHIPPING Vedtatt på fullmakt av dekan. Innstilling til vedtak: Til å bedønmie søkere til phd-stilling under prosjektet Arctic Shipping through Challenging Waters oppnevnes følgende komite: - professor Tore Henriksen, UiT leder - førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang, UiT.

10 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET JURiDISKE FAKULTET MØTEREFERAT Møte i: Stud ieutvalget Møtedato: kl Møteleder/referent: Lena Bendiksen / Kjersti Arkivref.: 2013/226 KDA000/ Dahle Til stede: Lena Bendiksen, Gunnar Eriksen, Geir Ludvigsen, Vegard Tobiassen, Karl Ellilla Brodal Merknad til innkallingen: Sak SU og sak SU ble ettersendt. Til dagsorden: Vegard Tobiassen og Karl Ellilla Brodal forlot møte under behandling av sak SU SU /226 Referatsaker 1. Referat fra møte i Oppfølging av NOKUT s evaluering av system for kvalitetssikring, brev av Presisering av pkt i Studieplanen for LLM.programmet. SU ØKONOMISK STØrrE TIL STUDENTORGANISASJONENE Innstilling til vedtak: Studieutvalget bevilger økonomisk støtte for 2013 til følgende studentorganisasjoner - Juridisk studentutvalg med kr ,- - Juristforeningen i Tromsø med kr ,- - Jusshjelpa i Nord-Norge med kr ,- Enstemmig vedtatt. SU /1367 OPPRETTELSE AV SPESIALFAGET INTERNATIONAL LAW AND ARMED CONFLICT Innstilling til vedtak: Studieutvalget tilrår at spesialfaget i opprettes. International Iaw and armed conflict Studieutvalget er veldig positive til opprettelsen av dette spesialfaget. Studieutvalget hadde imidlertid noen synspunkter på den foreslåtte fagplanen, som de ønsker å diskutere med faglærer før den blir endelig vedtatt. Enstemmig vedtak: Studieutvalget tilrår at spesialfaget i International law and armed conflict opprettes med tidligste oppstart vår SU ber fagansvarlig se på SU s NO-9037 Tromsø. postmottak@uft.no Sentralbord: Faks:

11 UNIIVERSflTETET fl TROMSØ U~T i~ merknader til fagplanen og ber om at fagplanen legges frem for endelig godkjenning i neste møte. SU /4360 ENDRING AV SPESIALFAGET JUR-3604 INTRODUCTION TO RUSSIAN LAW Innstilling til vedtak: 1. Vedlagt forslag til ny emnebeskrivelse vedtas. 2. Førsteamanuensis lngvild Ulrikke Jakobsen oppnevnes som faga nsvarlig. 3. Fagansvarlig må foreslå nytt navn til faget. Prodekan for utdanning får fullmakt til å godkjenne navnet. Enstemmig vedtak: 1. Ved lagt forslag til ny emnebeskrivelse vedtas med de endringer som fremkom på møtet. 2. Førsteamanuensis lngvild Ulrikke Jakobsen oppnevnes som fagansvarlig. 3. Fagansvarlig må foreslå nytt navn til faget. Prodekan for utdanning får fullmakt tilå godkjenne navnet SU /2270 OVERGANGSREGLER MELLOM HØGSKOLEN I MOLDE OG UIT Innstilling til vedtak: 2. avdeling fra Høgskolen i Molde gir fritak for 2. avdeling ved UiT. Enstemmig vedtatt. SU /5720 REVIDERT EMNEBESKRIVELSE FOR JUR-6001 FORVALTNINGSRETT Innstilling til vedtak: Vedlagte forslag til revidert emnebeskrivelse for JUR-6001 forvaltningsrett vedtas. Emnebeskrivelsen trår i kraft fra og med høsten Enstemmig vedtatt. SU /904 OPPNEVNELSE AV SENSORER Innstilling til vedtak: Jørgen Reinholdtsen og Karl Inge Rohde oppnevnes som sensorer ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Enstemmig vedtak: Jørgen Rein holdtsen og Karl Inge Rohde oppnevnes som sensorer ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø i inneværende periode. SU /4360 OPPNEVNELSE AV FAGANSVARLIG I JUR ARBEIDSRETT Innstilling til vedtak: Førsteamanuensis Svein Kristian Arntzen utnevnes som fagansvarlig i JUR Endringen trer i kraft fra Enstemmig vedtatt. 2

12 UMVERS~TETET II TROMSØ UIT VI SU /4235 Søknad om utsatt innleveringsfrist på masteroppgave. ( unntatt offentlighet.) Innstilling til vedtak: Søker innvilges ikke utsatt innleveringsfrist på masteroppgaven. Enstemmig vedtak: Søker innvilges ikke utsatt innleveringsfrist på masteroppgaven, fordi søkers grunner til å ønske utsatt innleveringsfrist ikke ble ansett som tungtveiende nokjf. valgfri del reglementets 28. Tromsø, Lena Bendiksen prodekan for utdanning Kjersti Dahie Studiesjef 3

13 i UNIVERSITETET I TROMSØ U~T1 I.~ UNIVERSITETSDIREKTØREN MØTEREFEF I I Møte i: Møteleder: UNIVERSITETSSTYRET Rektor Jarle Aarbakke Møtedato: Tid: Arkivref.: 15. februar 2013 kl /2 IBAOO6/ Til stede: Prorektorer: Forfall: Adistrasjonen: Jarle Aarbakke Herbjørg Valvåg Heidi Meland Svein Bjørkås Siw Skrøvset Geir Runar Karlsen Hege Devold Maiken Bjørkan Ina Tandberg Marius Hansen Britt-Vigdis Ekeli Curt Rice Pål Brekke Lasse Lønnum Britt Elin Steinveg Asbjørn Bartnes Geir Sørensen Heidi Adolfsen Pål Vegar Storeheier Anita Pedersen Svein Are Edøy rektor ekstern representant ekstern representant ekstern representant vitenskapelig representant vitenskapelig representant teknisk/administrativ representant midlertidig vitenskapelig representant studentrepresentant studentrepresentant prorektor for undervisning prorektor for forskning universitetsdirektør Sak 49/12 ass. universitetsdirektør kommunikasjonsdirektør for økonomidirektøren Sak 2-13, 5-13 og 10/13 utdanningsdirektør forskningsdirektør for personaldirektør for personaldirektør Sak 3-13 Sak 9-13 og 6-13 (UD) Sak 7-13 og 8-13 Sak og (UD) Tromsø, NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

14 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T i~ Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: S /2 Referatsaker /5093 Statsbudsjettet 2013 tildelingsbrev og sammensetting av delegasjon til etatsstyringsmøte /5478 Finansiering av avtalefestet studentutveksling med Det nordlige arktiske føderale universitet for perioden høsten våren /872 Status for disponering av Universitetet i Tromsøs bygg og eiendommer /855 Mål for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskap UO 2012/5597 Tildeling av formidlingsprisen, utdanningsprisen, FOU-prisen og innovasjonsprisen /8240 Treårig HMS-prosjekt ved Universitetet i Tromsø sluttrapport med hovedkonklusjon og anbefalinger fra prosjektet S /720 Årsrapport2ol2om helse, miljø og sikkerhet ved Universitetet i Tromsø S /3328 Etablering av senter for fremragende forskning i geologi /61 72 Avlagt årsregnskap for 2012 Universitetet i Tromsø S /837 Fastsetting av utlysningstekster for dekaner og museumsdirektør UO 2012/1037 Personalsak Klage til Kunnskapsdepartementet Orienteringssaker: /5093 Rapporter og planer ( ) SAK REFERATSAKER (Arkivref.: 2013/2) 1 Møtebok fra møte i universitetsstyret Saker behandlet på fullmakt i perioden Saker behandlet på fullmakt i perioden Universitetsstyrets tilsettingsutvalg, referat fra perioden Det juridiske fakultet, referat fra fakultetsstyremøte Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning, referat fra fakultetsstyretmøte Fakultet for natu rvitenskap og teknologi, referat fra fakultetssyretmøtes Tromsø Museum Universitetsmuseet, referat fra møte i museumsstyret Arbeidsmiljøutvalget, referat fra møte Referatfra møte i styringsgruppen forfusjon

15 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I I referatet fra møte var Hege Devold uteglemt som møtedeltaker, dette må rettes opp. SAKS STATSBUDSJETTET TILDELINGSBREV OG SAMMENSETNING AV DELEGASJON TIL ETATSSTYRINGSMØTET (Arkivref.: 2012/5093) Innstilling til vedtak: 1. Styret tar tildelingsbrevet for 2013 for Universitetet i Tromsø til orientering. 2. Styret oppnevner følgende delegasjon fra UiTs styre til etatsstyringsmøtet 28. mai 2013: Rektor, én studentrepresentant, Siw Skrøvset, Maiken Bjørkan, Svein Bjørkås, Herbjørg Valvåg og Hege Devold. Universitetsdirektøren deltar i egenskap av styrets sekretær. 3. Styret gir rektor og universitetsdirektør fullmakt til å ta ut påtalebegjæring i samsvar med pkt i vedlegg 1 til Tildelingsbrevet Universitetsdirektøren gis også fullmakt til å forvalte de øvrige administrative fullmaktene i vedlegget i samsvar med gjeldende retningslinjer og regelverk. End ring av innstilling i pkt 2, gjort i møtet: Pål Brekke erstatter Svein Bjørkås Votering: Den endrete innstillingen ble enstemmig vedtatt. SAK Innstilling til vedtak: FINANSIERING AV AVTALEFESTET STUDENTUTVEKSLING MED DET NORDLIGE ARKTISKE FØDERALE UNIVERSITET FOR PERIODEN HØSTEN VÅREN 2016 (Arkivref.: 2012/5478) 1. Universitetsstyret setter årlig av midler til studentutveksling mellom NArFU og UiT for treårsperioden, fra og med høsten 2013 til og med våren For studieåret settes det totalt av kr. De neste to studieårene skal den årlige rammen justeres etter Lånekassens satser for basisstøtte (se punkt 2.a nedenfor). 2. Bevilgningen brukes på følgende måte: a) Stipend i ett semester etter Statens lånekasses satser til inntil 10 NArfU-studenter som studerer norsk og som skal ta NOR Norsk språk, litteratur og kultur for internasjonale studenter. b) Tilskudd til maksimalt 8 russiske studenter per år for studier ved andre fagområder en norsk (kr 5000 per måned per student). c) Tilskudd til inntil 10 UiT-studenter per år for utvekslingsopphold ved NArFU (kr 1000 per måned, maksimalt kr 5000 per student). Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. SAKS Innstilling til vedtak: STATUS FOR DISPONERING AV UNIVERSITETET I TROMSØS BYGG OG EIENDOMMER (Arkivref.: 2013/872) 1. Universitetsstyret ber universitetsdirektøren innarbeide følgende som en del av budsjettsaken i junimøtet: o Elementbygg for ILP/HSL-fak som en midlertidig løsning i påvente av nytt Lærerutdanningsbygg. o Elementbygg for Helsefak i påvente av MH 2. 3

16 UNiVERSITETET I TROMSØ UIT Elementbygg for Institutt for geologi, SFF CAGE/NT-fak. Lokalisere det toårige prosjektet for landskapsarktitektutdanningen i midlertidige ledige lokaler i sentrum (ikke MACK bygget) inntil det foreligger en avklaring om UiT skal etablere en egen utdanning. Renovering av Breivang for Handelshøgskolen i Tromsø/BFE-fak og at frigjorte arealer i Teorifagbygget disponeres av brukere med eksplisitte behov som Jur-fak, Institutt for psykologi og andre brukere. 2. Universitetsstyret ber universitetsdirektøren arbeide videre med finansieringen av arealer i Forskningsparken 4. Forslag fra Siw Skrøvset om endring av kulepkt 3 i vedtakets pkt 1: Kulepunkt 3 i vedtakets punkt 1, endres til: Vurdere elementbygg for Institutt for geologi, SFFCAGE, NT-fak i sammenheng med samling av biologimiljøene ved Arktisk og Marin Biologi. Votering: Innstillingens pkt 1, kulepunkt 1, 2,4 og 5 ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Kulepunkt ~ i punkt 1: Siw Skrøvset sitt forslag ble enstemmig vedtatt. 1. Universitetsstyret ber universitetsdirektøren innarbeide følgende som en del av budsjettsaken i junimøtet: Elementbygg for ILP/HSL-fak som en midlertidig løsning i påvente av nytt Lærerutdanningsbygg. Elementbygg for Helsefak i påvente av MH 2. Vurdere elementbygg for Institutt for geologi, 5FF CAGE, NT-fak i sammenheng med samling av biologimiljøene ved Arktisk biologi. Lokalisere det toårige prosjektet for landskapsarktitektutdanningen i midlertidige ledige lokaler i sentrum (ikke MACK bygget) inntil det foreligger en avklaring om UiT skal etablere en egen utdanning. Renovering av Breivang for Handelshøgskolen i Tromsø/BFE-fak og at frigjorte arealer i Teorifagbygget disponeres av brukere med eksplisitte behov som Jur-fak, Institutt for psykologi og andre brukere. 2. Universitetsstyret ber universitetsdirektøren arbeide videre med finansieringen av arealer i Forskningsparken 4. SAK Innstilling til vedtak: MÅL FOR UNIVERSITETET I TROMSØS EIERSKAP I AKSJESELSKAPER (Arkivref.: 2013/855) Universitetsstyret fastsetter de fremlagte målene for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskaper i henhold til styrets diskusjon. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 4

17 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT i~ SAK 506/13 TILDELING AV LIKESTILLINGSPRISEN, F0RMIDLINGSPRISEN, UTDANNINGS PRISEN, FOU-PRISEN OG INNOVASJONSPRISEN (Arkivref.: 2012/5597) Unntatt offentlighet jf: offl. 26,2 SAK S 07/13 Innstilling til vedtak: TREÅRIG HMS-PROSJEKT VED UNIVERSITETET I TROMSØ - SLUTTRAPPORT MED HOVEDKONKLUSJONER OG ANBEFALINGER FRA PROSJEKTET (Arkivref.: 2009/8240) 1. Sluttrapport med status for gjennomføring av HMS-prosjektet tas til etterretning. 2. Doku mentet Wsjon, overordnede mål og prinsipper for HMS ved UIT god kjennes. 3. Beskrivel sen av Aktører og deres ansvar og oppgaver i HMS-arbeidet godkjennes. 4. Det skal gjennomføres en årlig gjennomgang og analyse av HMS-arbeidet ved UiT. 5. Universitetsdirektøren bes om å følge opp de funn og anbefalinger som fremgår av rapporten. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. SAKS 08/13 Innstilling til vedtak: ÅRSRAPPORT 2012 OM HELSE, MIUØ OG SIKKERHET VED UNIVERSITETET I TROMSØ (Arkivref.: 2013/720) 1. Universitetsstyret tar Årsrapport 2012 for helse miljø og sikkerhet ved UiT til etterretning. 2. U niversitetsstyret ber U niversitetsdirektøren følge opp identifiserte utviklingsområder og iverksette nødvendige tiltak slik at universitetets mål for HMS-arbeidet kan nås. 3. Alle enheter bes om å behandle årsrapporten i egen sak i sine beslutningsorganer. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. SAKS Innstilling til vedtak: ETABLERING AV SENTER FOR FREMRAGENDE FORSKNING I GEOLOGI (Arkivref.: 11/3328) 1. Universitetsstyret gratulerer Professor iürgen Mienert og Det naturvitenskapelig-tekniske fakultet med nytt senter for fremragende forskning, og tar grunnlaget for opprettelsen av CAGE til etterretning. 2. Universitetet bidrar med totalt 46,6 millioner kr i 10 år, fordelt 50:50 mellom UiT sentralt og NT fak. Egenbidraget fra UiT sentralt vil frem til slutten av første senterperiode i 2017 bestå i stipendiatstillingen tildelt i styresak S (ephorte nr. 2012/1347), en ekstra stipendiatstilling og friske midler. I 2013 vil de friske midlene tas fra reserve. Fra og med 2014-budsjettet og frem til slutten av første senterperiode i 2017 bevilges de friske midlene over strategiske midler. Etter første senterperiode ( ) vil støtteformen tas opp til ny vurdering. 3. Universitetet går inn for en forsterket satsing på 23 millioner kr i 9år fra og med 2014, fordelt 50:50 mellom UiT sentralt og NT-fak. Egenbidraget fra UiT sentralt gis hovedsakelig i form av rekrutteringsstillinger. Etter første senterperiode ( ) vil støtteform tas opp til ny vurdering. 5

18 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT 4. Rektor gis fullmakt til å oppnevne både Universitetet i Tromsø sine representanter og, etter konsultasjon med NGU, de eksterne representantene i senterstyret. Votering: SAK S 10/13 Innstilling til vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. AVLAGT ÅRSREGNSKAP FOR UNIVERSITETET I TROMSØ (Arkivref.: 2011/6172) Universitetsstyret godkjenner avlagt årsregnskap 2012 for Universitetet i Tromsø. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. SAK S Innstilling til vedtak: FASTSETrING AV UTLYSNINGSTEKSTER FOR DEKANER OG MUSEUMSDIREKTØR (Arkivref.: 2013/837) Universitetsstyret godkjenner utlysningstekster for dekaner og direktør ved Tromsø Museum, med de merknader som framkom i møtet. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Sak S12-13 PERSONALSAK - KLAGE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (Arkivref.: 2012/1037) Unntatt offentlighet jf: offi MØTER I UNIVERSITETSSTYRET 2013: Fredag Torsdag Torsdag (NB endret fra ) Onsdag 18. og torsdag Styreseminar Torsdag Torsdag

19 Behovet for juridisk kompetanse og utdanning fram mot 2025 En utredning for Kunnskapsdepartementet, avgitt 25. februar 2013

20 Til Kunnskapsdepartementet BEHOVET FOR JURIDISK KOMPETANSE OG UTDANNING FRAM MOT 2025 Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev av , der en bredt sammensatt arbeidsgruppe ble oppnevnt for å vurdere behovet for juridisk kompetanse i arbeidsmarkedet fram mot Videre fikk gruppen i oppdrag å vurdere om de juridiske utdanningstilbudene som finnes i dag møter de behovene samfunnet har for juridisk kompetanse og som jurister står overfor etter endt utdanning. Arbeidsgruppen begynte sitt arbeid ijuni 2011, og etter i alt 11 møter og annen virksomhet, leverer den nå sin utredning. Gruppemedlemmet Espen Dragstmo har avgitt en særmerknad som er innarbeidet som kapittel 9 i utredningen. Arbeidsgruppen takker for oppdraget, og håper at utredningen vil danne et godt grunnlag for så vel Kunnskapsdepartementets som andre involverte instansers videre arbeid med juridisk utdanning og forskning i tiden framover. Bergen, Lillehammer, Oslo og Tromsø, 25. februar 2013, Asbjørn Strandbakken arbeidsgruppens leder Hege Brækhus Espen Dragstmo Susanne Eliassen Fredrik Bøckman Finstad Kåre Lilleholt Morten Lund Anna E. Nordbø Jørgen Rodal Reidun Slåen Geir Stenseth Per Gunnar Hillesøy

21 Innhold Kapittel 1: Sammendrag av innstillingen. gg Kapittel 2: Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid Mandatet Grunnlagsbeskrivelsen Sammensetning Arbeidsmåte Møter og besøk ved institusjoner Framskrivingsstudien fra NIFU Arbeidsgiverundersøkelser i stat og kommune 1844 Kapittel 3: Alternative utdanningsløp; inndeling i bachelor og master og spesialisering av juristutdanningen Innledning Inndeling i bachelor og master; bakgrunnen for drøftingen Bachelor og master; struktur og innhold Rammene for struktur og innhold i dag Opptaksordningen i dag Noen hovedtrekk i opptaksordningen for høyere utdanning, illustrert med et eksempel Grunner til å dele masterutdanningen i to Overgang til bachelor og master; strukturelle tiltak Innholdet i bachelorstudiet Innledning Masterutdanningene i rettsvitenskap i dag 3424

22 .5.3. Regulering av innholdet. 35~ Innholdet i en framtidig bachelorgrad To modeller fra andre land Stram eller løs bachelor i Norge Bacheloroppgave Utenlandsopphold Bachelorutdanningens struktur og innhold. Styrende hensyn Toårig master, herunder om spesialisering Innledning Hva har vii dag? Hvorfor har vi en generalistmodell? Hvorfor spesialisering? 3.7. Generalist/spesialist; interessenter og interesser Domstolene Advokatyrket Næringslivet Forvaltningen Studentene Mulige modeller for spesialisering Modifisert generalist Bedre utnytting av valgfrie emner Ulike varianter av master/masterdel Overgang til bachelor + master og økt spesialisering, oppsummering og anbefalinger....50& Innledning 50

23 2. Oppdeling i bachelor og master. 5O~O Opptaksordning for master Innholdet i bachelorutdanningen Innholdet i masterutdanningen; spesialisering Kapittel 4. Ph.d.-utdanning Innledning Kort om innhold og begreper i ph.d.-utdanningen Hvem er kvalifisert for å bli ph.d.-kandidat Hva er formålet med ph.d.-utdanning2 45. Phd.-utdanning ved etablerte og nye læresteder Vedlikehold og styrking av fagmiljøer Finansieringen av ph.d.-utdanningen 5654 Kapittel 5: Behovet for juridisk kompetanse i det framtidige arbeidsmarkedet; alminnelige synspunkter sas-g 5.1. Rammer for drøftingen sas-g 5.2. Juridisk kompetanse sas-g Utdanninger som gir juridisk kompetanse Hvilken kompetanse trenger arbeidsmarkedet~ Hva er et behov ar Innledende begrepsavklaring Behov som en funksjon av etterspørsel Behov som en friere vurdering av hva samfunnet trenger Behov og konkurranse på arbeidsmarkedet Behov og krav til kompetanse og kvalitet

24 pittel 6: NIFUs framskrivingsanalyse Framskrivingsstudien; tilbud og etterspørsel Framskrivingsstudien; demografi eller økonomi NIFUs og arbeidsgruppens konklusjon 6566 Kapittel 7: Andre forhold som påvirker behovet for juridisk kompetanse Innledning 7.2. Rettsliggjøring av samfunnet Forståelser og virkninger av rettsliggjøring Økning i rettsstoffet Rettsliggjøring som kulturendring 7.3. Teknologiske og kommunikasjonsmessige endringer 70LQ Innledning Digitalt samarbeid om undervisning 7O~O 7.4. Sammenfatning: Hvor stort er behovet for juridisk kompetanse Kapittel 8: Ressurssituasjonen og ressursbehovet innenfor jussutdanningene Innledning uz~ 8.2. Studenter og kandidater ved masterutdanningen i rettsvitenskap 73Z Nøkkeltall for ansatte ved de juridiske fakultetene 77~ 8.4. Nøkkeltall for ph.d.-utdanning si~a 8.5. Samlet vurdering av ressurssituasjonen Finansiering 826~ Rekruttering Kapittel 9 Særmerknad fra Espen Dragstmo Innledning 8464

25 -. Forståelse av mandatet Innledende om mandatet Forståelsen av de behov samfunnet har Forståelsen av juridisk kompetanse Kjønnsbalanse ~gg 9.4. Opptak gagg Opptak til MA-studiet Opptak til BA-studiet Undervisningssteder 89 Kapittel 10 Oppsummering av arbeidsgruppens konklusjoner og forslag Overgang til bachelor + mastermodell Spesialisering av masterutdanningen Ph.d.-utdanningen Økt utdanningskapasitet Bedre forholdstall mellom lærere og studenter Styrking av digitale undervisnings- og samarbeidsformer 92

26 Kapittel 1: Sammendrag av innstillingen. Kapittel 2 gjengir Kunnskapsdepartementets mandat og grunnlagsbeskrivelse. I tillegg gjør vi greie for sammensetningen av gruppen, møtevirksomheten og annet arbeid i forbindelse med utredningen. Kapittel 3 er et stort kapittel. Det første hovedspørsmålet som tas opp, er om den femårige, integrerte masterutdanningen som i dag fører fram til graden «Master i rettsvitenskap» bør deles opp i en treårig bachelorutdanning med en toårig masterutdanning på toppen. Gruppen viser til at det i dag eksisterer flere bachelorutdanninger i juss/rettsvitenskap, og at det så langt ser ut til at flertallet av studentene der ønsker full masterutdanning. Vi beskriver opptaksmodellen for masterutdanningene ved UiB, UiO og UiT. Videre går vi gjennom ulike forhold som kan begrunne en oppdeling i bachelor + master. Gruppen peker på at slik opptaksordningen for høyere utdanning praktiseres for søkere til UiB og UiO i dag, tvinges kandidater som har fullført en bachelor og som ønsker å fortsette på master, til å konkurrere på grunnlag av sin videregående utdanning og ikke på grunnlag av bachelorutdanningen. Det pekes også på at UiB, UiO og UiT i dag ikke utsteder vitnemål til studenter som velger å avslutte etter tre år, mens de som tar bachelorutdanning får vitnemål, enten de tar sikte på masterutdanning i juss, annen utdanning eller arbeid. Det pekes på at en oppdeling kan gjøre arbeidsdeling mellom de eldre universitetene og de nye bachelorutdanningene enklere, og at kapasiteten ved de to siste studieårene på eksisterende masterutdanninger kan utnyttes bedre ved å ta inn søkere som har bachelorutdanning fra før. Det kan også være andre gevinster med en oppdeling, herunder bedre internasjonalisering av utdanningene og bedre samsvar med det nye, nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Arbeidsgruppen presenterer innholdet i masterstudiene ved UiB, UiO og UiT i dag, og viser til at dette i svært liten grad er regulert av andre enn institusjonene selv. Vi drøfter om Kunnskapsdepartementet bør regulere innholdet mer enn tilfellet er nå. Som grunnlag for drøftingen viser vi til Danmark og Storbritannia, som har nokså ulike modeller for grunnutdanning i juss. Arbeidsgruppen skisserer videre tre ulike modeller for regulering: For det første en stram modell, der departementet fastsetter hvilke juridiske disipliner som bør inngå i bachelorstudiet, og også gir regler om omfang og muligens rekkefølge. For det andre en «løs» modell, der det også identifiseres noen

27 g grunnleggende fag, men omfanget reguleres på et mer overordnet nivå. I tillegg skisseres en mellomløsning. Videre i kapittel 3 drøftes en eventuell toårig masterpåbygging, og sentralt står spørsmålet om denne bør bygge på en generalistmodell, slik det er i dag, eller om det er tilrådelig eller ønskelig med større spesialisering. Gruppen konstaterer at de eksisterende utdanningene er generalistutdanninger, og går kort gjennom den historiske bakgrunnen for at det har blitt slik. Også rettslige reguleringer av yrkesutøvelse nevnes, herunder utdanningskrav for advokater, dommere og noen andre yrkesgrupper. Gruppen drøfter en del forhold som kan tale for større spesialisering enn i dag, herunder økt rettsliggjøring og større mengder rettsstoff, ikke minst internasjonalt. Gruppen drøfter hvilke interesser domstolene, advokatnæringen, næringslivet, forvaltningen og studentene kan ha i fortsatt generalistutdanning kontra økt spesialisering. Videre drøftes ulike modeller for spesialisering. Grovt sett er dette enten justeringer innenfor dagens ordning, eller ulike varianter av de to siste studieårene i masterutdanningen. Mot slutten av kapitlet gir arbeidsgruppen samlede tilrådinger om oppdeling i bachelor + master, og om mulig spesialisering. Gruppen anbefaler enstemmig at det blir anledning til å dele den eksisterende masterutdanningen i to. Vi drøfter også om dette bør bli den eneste tillatte modellen, eller om de tre universitetene som tilbyr master, selv bør få anledning til å velge modell. Det trekkes ingen bestemt konklusjon, men gruppen trekker fram en del hensyn som trekker i de ulike retningene. Videre anbefaler gruppen en opptaksmodell til master som innebærer at studenter som velger å gå videre fra bachelor til master på samme institusjon, ikke behøver å konkurrere om plass. Når det gjelder innholdet i bachelorutdanningene, anbefaler gruppen at institusjonene selv får regulere det. Når det gjelder spesialisering av masterutdanningen, viser gruppen til at dette i liten grad etterspørres i dag, jf. arbeidsgiverundersøkelsene i stat og kommune. Gruppen konkluderer med at generalistmodellen synes å ha en så sterk legitimitet at den bør videreføres. Dette er likevel ikke til hinder for at noe mer spesialisering kan komme inn i utdanningen. Kapittel 4 er en gjennomgang av den rettsvitenskapelige utdanningen på det høyeste nivået, nemlig doktorgrad. I dag heter graden ph.d. (philosophiae doctor), mens den tidligere graden var doctorjuris. Arbeidsgruppen går kort gjennom noen sentrale begreper, og gjør greie for hvordan utdanningen er organisert. Det understrekes at ph.d.-utdanning er avgjørende for å opprettholde og bygge opp

28 rettsvitenskapelige fagmiljøer, fordi ph.d.-grad er nødvendig for a kunne fa fast stilling ved universiteter og høyskoler i dag. Det er derfor avgjørende både for etablerte og nye læresteder at de kan utdanne et tilstrekkelig antall nye doktorer. Også for andre deler av arbeidslivet ser man at ph.d.-kandidater er attraktive. Kostnaden ved ph.d.-utdanning gås kort gjennom. I kapittel 5 går arbeidsgruppen gjennom de juridiske utdanningene som tilbys i Norge i dag. Også begreper som behov og kompetanse problematiseres, og utvalget gir sine antakelser om hvilket nivå av juridisk kompetanse som trengs for å løse ulike typer oppgaver. Behov er en funksjon av etterspørsel, dvs, hvor mange med juridisk kompetanse vil arbeidsmarkedet etterspørre, og hvilket kompetansenivå som ønskes. Videre kan behov forstås friere, som mer ideelle betraktninger av hva samfunnet trenger, inkludert økt juridisk kompetanse i sektorer der dekningen tradisjonelt ikke har vært høy. Også juristers konkurranseevne mot andre utdanningsgrupper kan influere behovsvurderingen. Arbeidsgruppen presenterer i kapittel 6 NIFUs framskrivingsstudie, som også er et vedlegg til utredningen. Vi viser til at NIFU har lagt fram to alternative scenarier, som gir nokså ulike resultater. Demografialternativet gir en underdekning i 2025, mens økonomialternativet gir en overdekning. Begge disse bygger på at utdanningskapasiteten holdes på dagens nivå. Arbeidsgruppen slutter seg til NIFU, som anser demografialternativet som mest sannsynlig, men understreker at tallene er usikre, slik framskrivinger alltid er. I kapittel 7 fortsetter arbeidsgruppen å drøfte behovet, og særlig forhold som ikke er tatt med i NIFU studien, men som likevel kan påvirke behovet, økt rettsliggjøring og vekst i rettsstoffet er sentralt i dette kapitlet, og framstillingen her belegges med funn fra Makt- og demokratiutredningen, Europautredningen og Forvaltningsmeldingen. Videre drøfter gruppen den digitale utviklingen, særlig den sterkt økte tilgangen på informasjon. Vi peker på at digitalt samarbeid om undervisning kan gi gevinster for lærestedene, både med tanke på å styrke samarbeidet på bred front, kvalitet og kostnadsreduksjoner. Kapitlet konkluderer med at behovet mest sannsynlig vil være minst så stort som NIFU-studien angir, og at en del forhold tyder på at det kan bli enda større. Dette er imidlertid meget vanskelig å tallfeste. Kapittel 8 gjelder ressurssituasjonen og ressursbehovet innenfor de jussutdanningene som finnes i dag Kapitlet er relativt kort, og er en kortversjon av vedlegg 1. Formålet med kapittel 8 er primært å presentere noen nøkkeltall, først og fremst for UiB, UiO og UiT, som er de institusjonene der

29 i. ta Imaterialet er fyldigst. Vi går gjennom student- og kandidattall, søkertall, tall for ansatte i forsknings og undervisningsstillinger og for ph.d.-utdanningen. Noe av det mest sentrale er en sammenligning av forholdstallene mellom studenter og ansatte. Som sammenligningsgrunnlag er valgt de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fakultetene ved de tre eldre universitetene. Tallgrunnlaget er ikke uten feilkilder, men det er ubestridelig at forholdstallene for juss er betydelig dårligere enn for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Det er helt avgjørende at lærerstaben og ph.d.-utdanningen blir styrket, både for å kunne tilby god nok kvalitet i dag, og enda mer hvis studenttallene skal opp. Kapittel 9 er en særmerknad fra arbeidsgruppens medlem Espen Dragstmo, som er oppnevnt fra Norsk Studentorganisasjon. Kapittel 10 er et avsluttende oppsummeringskapittel, der arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger er satt opp punktvis. Vedlegg i er en mer utførlig gjennomgang av ressurssituasjonen. Der gjengis en del av de samme tallene som i kapittel 8, men i større detalj. Også en del annet tallmateriale blir presentert, med utfyllende kommentarer Ikke minst blir finansieringsordningene for de norske jussutdanningene gjennomgått. Vedlegg 2 er NIFU5 framskrivingssstudie. I vedlegg 3 og 4 presenterer vi funnene fra arbeidsgiverundersøkelsene i stat og kommune. Vedlegg 5 er en gjennomgang av juridiske utdanningstilbud i Norge og Norden. Vedlegg 6 er en presentasjon av cand.merc.jur.-utdanningen i Danmark. Vedlegg 7 viser poenggrensene for master i rettsvitenskap fra 2008 til Vedlegg 8 er et innspill fra Advokatforeningen.

30 Kapittel 2: Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid 2.1. Mandatet Arbeidsgruppen ble oppnevnt ved Kunnskapsdepartementets brev av (dep. Ref JMB). Ved oppnevningen fikk arbeidsgruppen følgende oppdrag: «UTREDNING AV BEHOV FOR JURIDISK KOMPETANSE OG -UTDANNING Mandat På bakgrunn av viktige endringer i både arbeidsmarkedets behov og i høyere utdanning (se vedlegg) nedsetter Kunnskapsdepartementet en arbeidsgruppe med representanter fra de juridiske fakulteter, andre læresteder, studenter, Justis- og politidepartementet, Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet, kommunesektoren, NHQ, og Juristforbundet. Kunnskapsdepartementetfinansierer et eget sekretariat tilknyttet arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal: 1. foreta en vurdering ogframskrivning av behovetforjuristerfrem mot Vurderingen skal også inkludere behovet for juridisk kompetanse i andre stillinger og funksjoner enn de som tradisjonelt har vært avtakere av juridisk kompetanse, både i privat og offentlig sektor. 2. Foreta en vurdering av om dagens utdanningstilbud møter de behov samfunnet har for juridisk kompetanse og som jurister står overfor etter endt utdanning, herunder: a. om det bør innføres alternative utdanningsløp til dagens tradisjonelle juristutdanninger. b. om juristutdanningen bør undergå en spesialisering. c. om det bør være større innslag av andre fag enn de rent juridiske i utdanningene.

31 på bakgrunn av de konklusjoner som utvalget kommer til under punkt a)-c), vurdere om det er behov for å opprette flere juridiske studietilbud og om innretningen på eventuelle nye utdanninger, herunder om slike utdanninger bør inneholde større eller mindre innslag av andre fag enn de juridiske. e. økonomiske og administrative konsekvenser ved eventuelle endringer i dagens utdanning og eventuelt nye utdanningstilbud. Bakgrunn for vurderingene skal være en deskriptiv oversikt og kartlegging av: 1) Utdanningsprogram i rettsvitenskap i den norske universitets- og høyskolesektoren som tilbyr egen eksamen i rettsvitenskapelige emner og hvilke fag og emner som tilbys. 2) Andre utdanningstilbud som inneholder vesentlige komponenter av juridiske fag. Med dette forstås som hovedregel 60 studiepoeng eller mer, eller minst 20% av det aktuelle programmet. Det skal gis en oversikt som inneholder institusjonens navn, programmets navn, historikk (opprettelse tidspunkt etc.), studenttall, antall ferdige kandidater per år samt en prognose om eventuelle endringer i kandidattallet i overskuelig framtid. 3) Tilsvarende oversikt som nevnt i punkt 2 og 3 hva gjelder de øvrige nordiske land. 4) Antalljurister i Norge og hvilke yrker, bransjer etc. de arbeider innenfor i dag. Arbeidsgruppen vurderer selv behovet for å innhente analyser og utredninger utover eksisterende kilder. Sentrale grunnlagsdokumenter vil være: Lov om universiteter og høyskoler NOKUT5 reakkrediteringsrapporter (2008) Fremtidig tilgang på høyt utdannet arbeidskraft i offentlig sektor (Nifu Step, 2005) Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, (Statistisk sentralbyrå, 2008) Arbeidsgruppen vurderer selv bruk av andre grunnlagsdokumenter. Arbeidsgruppen vil ha følgende sammensetning: Ett medlem fra Universitetet i Oslo Ett medlem fra Universitetet i Bergen Ett medlem fra Universitetet i Tromsø Ett medlem fra Høgskolen i Lillehammer

32 Ett medlem fra Handeishøyskolen BI Ett medlem fra Justis- og politidepartementet Ett medlem fra Norges iuristforbund Ett medlem fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Ett medlem fra NHQ Ett medlem fra KS Ett medlem fra NSQ Kunnskapsdepartementet vil møte som observatør i utvalget. Arbeidsgruppen vurderer selv om det er behov for å nedsette en referansegruppe. Arbeidsgruppens rapport skal foreligge og oversendes Kunnskapsdepartementet senest ett år fra oppnevningstidspunkt.» 2.2. Grunnlagsbeskrivelsen I tillegg til mandatet hadde departementet utarbeidet en grunnlagsbeskrivelse, som her gjengis i sin helhet: «Vedlegg 1: Grunnlagsbeskrivelse Retten i samfunnet har vært underlagt radikale endringer siden 1990 iform av europeisering, globalisering og en rivende teknologisk utvikling. Blant annet har Norge etablert et tett samarbeid med den Europeiske Union gjennom EØS-avtalen, og menneskerettighetene har kommet i et særlig fokus gjennom menneskerettsloven og avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Teknologisk og biovitenskapelig forskning har dessuten reist nye utfordringer for person vern, og etiske problemstillinger knyttet tilforvaltning av miljøet både nasjonalt og globalt har blitt stadig mer påtrengende. Blant annet dette har medført atjurister i dag på en helt annen måte enn før må beherske endring og pluralitet i normsystemer, verdier og rettsanvendelsestradisjoner. Vi ser også en økende rettsliggjøring, ved at nye områder reguleres og ved at rettighetspreget blir tydeligere enn før på mange områder.

33 -Ei Jussutdanningene i Norge har de senere årene vært gjenstand for to brede gjennom ganger: NOKUTs reakkreditering av de tre master~- og ph.d: utdanningene fra 2007, samt Norges Forskningsråds evaluering av den rettsvitenskapelige forskningen i Norge fra NOKUTs rapporter, en for hvert av de tre masterprogrammene og tilsvarende for ph.d.-utdanningene ble godkjent av NOKUTs styre i januar Et gjennomgående trekk for masterprogrammene er at internasjonaliseringen ikke har kommet langt nok, selv om det er forskjeller mellom institusjonene her. Lignende forhold trekkes fram når det gjelder ph.d.-nivået. Også NFR5 rapport Rettsvitenskapelig forskning i Norge (2009) peker på at den norske forskningen er sterkt rettet mot norsk og på en del områder nordisk rett, men har begrenset gjennomslagskraft internasjonalt. Selv om disse dokumentene har et evaluerende formål, inneholder de også interessante opplysninger om jusstudienes innretning per i dag og verdifull informasjon om hvordan så vel studier som forskning kan legges opp med sikte på ytterligere kvalitetshevende tiltak. Mange av de kandidater som i dag utdannes ved dejuridiskefakulteter går inn i viktige posisjoner i samfunnet som gjerne er tillagt vide fullmakter. For å sikre rettsstaten er det avgjørende at man har en faglig solid juriststand som også kan ivareta etiske grunnprinsipper og verdier i samfunnet. Det må kunne forventes atjuristene er i stand til å stille grunnleggende spørsmål i krysningspunktet rett, moral og politikk, og gi bidrag til hvordan slike spørsmål skal løses. Med mindre den juridiske utdanning gir rom for dypere refleksjon og erkjennelse, er det fare for atjuristene ikke vil være i stand til å gi det bidrag som rettsstaten har rett til å forvente av profesjonen. Juristene har tradisjonelt gått inn i stillinger som krever en relativt bred og dyp orientering i jussen. For mange yrker, for eksempel advokater, stillinger i påtalemyndigheten og dommere, er det formelle krav i lovverket om at den som skal bekle stillingen har gjennomført fullt studium i rettsvitenskap ved ett av de tre fakultetene. Samtidig er det en kjensgjerning at juristutdanningen har kvalifisert for ansettelse i en rekke yrker som ikke nødvendigvis medfører at man får utnyttet alle kunnskaper om retten man har tilegnet seg gjennom studiet. Iforhold til slike stillinger er det gjerne den grunnleggende metodiske skoleringen som er tilegnet gjennom jusstudiet som er blitt ansett som et særlig fortrinn. Selv om det også iframtiden må antas å være stor etterspørsel etter denne arbeidskraft, kan det reises spørsmål om kombinasjon av juridiske kunnskaper med for eksempel økonomi, kan gi en mer dekkende kompetanse i forhold til de arbeidsoppgaver som samfunnet har behov for å løse.

34 16 Mens jusstudiet tidligere var beregnet til 6-6 1/2 år, ble det ved Kvalitetsreformen skåret ned til et fem årstudium. Selv om man ikke heller tidligere kunne basere seg på å tilegne seg kunnskap om alle rettsområder en jurist kan stå overfor etter endt utdanning, gjelder dette i enda større grad i dag når det er kortere studier og mer spesialisering. Derfor er det nå viktigere å fokusere på metodiske og etiske ferdigheter hos studentene gjennom de fag som man har valgt å innta i studieplanene. Gode metodiske ferdigheter og opparbeidet etisk bevissthet gjør det lettere å forholde seg til nye rettsområder og nye rettskilder som man møter i yrkeslivet. I tråd med internasjonaliseringen og globaliseringen av retten, har også juristrollen endret seg. Enten man tar sikte på å arbeide i tradisjonelle norske juristyrker eller velger en internasjonal juristkarriere, står man ofte overfor problemstillinger som inneholder internasjonale dimensjoner med rettskilder hentet fra andre normsystemer enn det norske. Juristen er ikke lenger en person som utelukkende an vender nasjonal rett i nasjonale omgivelser på et nasjonalt språk. Verdipluraliteten i samfunnet og tydeligere krav til myndighetenes og næringslivets samfunnsansvar stiller høyere krav til juristenes etiske bevissthet. Økende rettsliggjøring er et påfallende trekk i samfunnsutviklingen. Juristene vil møte utfordringer på nye områder som tradisjonelt ikke har blitt styrt med rettslig regulering. Det må også forventes at flere konflikter på ulike livsområder vil bli rettsliggjort. Rettsliggjøring stiller ikke bare høyere krav til de tradisjonelle juristrollene. Behovet for innsikt i juss og rettslige problemstillinger har økt også i andre funksjoner enn de rent juridiske. Dette er ikke minst tilfellet i næringslivet og i kommunal sektor. Det er således behov for juridisk kompetanse i et langt videre omfang enn bare i de tradisjonelle juristrollene og juristyrkene. Kvalitetsreformen har som nevnt ført til omlegging avjuristutdanningen ved de tre lærestedene som utdannerjurister. Disse omleggingene skulle møte de utfordringene som er nevnt ovenfor og har særlig tatt sikte på å gi studentene en tettere oppfølging og å styrke innslaget av metode og valgfrihet i utdanningen. Spørsmålet er imidlertid om den utdanning som tilbys i dag i tilstrekkelig grad ivaretar de utfordringer som juristenes som profesjon står overfor.»