YRKESVEILEDNING OG RÅDGIVNING - MER ENN INFORMASJON OM YRKER OG UTDANNING. av Lars Sandlie

Transkript

1 YRKESVEILEDNING OG RÅDGIVNING - MER ENN INFORMASJON OM YRKER OG UTDANNING av Lars Sandlie Selv om jeg ikke jobber som rådgiver, men som kontaktlærer i videregående skole, er veiledning og rådgivning, så vel personlig som faglig, en viktig del av den daglige skolehverdagen. Et hovedmål med skolens rådgivnings- og veiledningsarbeid er at elevene skal tilegne seg kompetanse som gjør dem i stand til å foreta valg av fremtidig yrkeskarriere. Elevene skal bli kjent med hvem de er, samt hvilke evner og ressurser de har. Disse kunnskapene skal de bruke til å velge seg en fremtidig yrkeskarriere som de vil trives med. I vår kultur er meningsfull jobb en viktig faktor for at mennesker skal oppnå en slags realisering av seg selv og forhåpentligvis bli lykkelige individer. Men det er ikke bare enkeltmennesket, eller individets behov som skal dekkes. Skolen er en viktig samfunnsinstitusjon som også har fokus på å sosialisere elevene slik at de blir en del av samfunnet, eller som det står læreplanverket; opplæringen har ikke bare egneverdi for eleven, men har også som mål å forberede de unge til å påta seg arbeidslivets og samfunnslivets oppgaver (L-97, det arbeidende mennesket s 27). Ut fra samfunnets perspektiv er det viktig at alle bidrar til beste for fellesskapet. Dette vil også komme enkeltmennesket til gode. Samfunnet har interesse av at elevene får kompetanse som kan skaffe de en jobb, slik at de kan bidra til verdiskaping. Denne verdiskapningen er et sentralt mål i den vestlige verden. Vi baserer oss i stor grad på å utvikle samfunnet gjennom produksjon av varer og tjenester som vi kan selge. Slik skapes økonomisk vekst og gode levekår for innbyggerne og utvikling av samfunnet. Rådgiveren må forholde seg til spenningen mellom individ- og samfunnsperspektivet og balansere dette i yrkesutøvelsen. Skal han ta mest hensyn til individets behov for lykke eller samfunnets behov for utvikling og økonomisk gevinst?

2 Individperspektivet I den vestlige verden har vi hatt en formidabel økning i levestandard de siste årene. Samtidig virker det som at menneskene som bor her ikke opplever at de har det noe bedre. Dagens samfunn preges ikke av den stabilitet og tydelighet i forventninger som ungdom møtte tidligere. Teknologisk og kunnskapsmessig utvikling raser av gårde på mange områder. Det stilles store krav til endring og tilpassing for individet og det kan synes som om en mange sliter med å forholde seg til denne hastige utviklingen. Massemedia og reklame påvirker oss massivt i forhold til hvilke valg vi skal gjøre, hva slags liv vi skal leve og hvilke verdier som gjelder. Man kan spørre seg om dette bidrar til at mange unge blir forvirret og ikke finner ut hvem de er og hva som er et godt liv for dem. Er det slik at samfunnet vårt og det internasjonale konkurransesamfunnet definerer verdier og mål som menneskene i samfunnet egentlig ikke ønsker? Skaper alle valgmulighetene og kaoset av påvirkning bare frustrasjon og meningsløshet? Hva er det vi ønsker å gjøre med livene våre, og hvordan skal vi skape et samfunn som gjør at innbyggerne blir lykkelige og fornøyde mennesker? Dette er noen spørsmål jeg vil komme inn på, samtidig som jeg ønsker å reflektere omkring hvilke konsekvenser dette får i utøvelsen av yrkesveiledning og rådgivning. Individets mål og verdier Når man skal jobbe med rådgivning og veiledning, har det stor betydning hvilke verdier og mål man har som grunnlag. Man skal bistå et menneske med kunnskap og råd som danner grunnlag for valg av yrke et ganske stort ansvar med andre ord! Hva er det vi som rådgivere ønsker at ungdommen skal gjøre sine valg på bakgrunn av? Er det en her og nå opplevelse av noe man synes høres riktig ut? Eller bør vi snarere ha et lengre og bredere perspektiv på elevens utvikling? Hvis man tenker seg at man har levd et langt liv, ligger på sine siste dager, og er klar over at det er slik. Kan man da se tilbake på livet man levde med et smil om munnen og en følelse av at man har gjort noe meningsfylt? Ja da kan man kanskje si at man gjorde gode valg i ungdommen. I et slik 1

3 perspektiv er det viktig for en rådgiver å tenke at målet med jobben er å gi informasjon og sette i gang prosesser som gir eleven grunnlag får et lykkelig livsløp. Hva er et godt liv? Men hva vil det si å være lykkelig? Forresten høres det litt unorsk ut å snakke om lykke. Vi bruker sjelden så sterke uttrykk så langt nord, men det er helt greit at vi spør hverandre om vi har det bra! I denne sammenheng tillater jeg meg å bruke ordene lykke og lykkelig. Men hva innebærer det å være lykkelig? Jo, det kan forbindes med en følelse av å ha det bra, at livet har mening og at man trives i sin alminnelighet. Men er lykke noe man blir fordi man er den man er (individperspektivet), eller kommer det an på samfunnet man bor i? Kulturantropologen Clifford Geertz hadde nok individperspektivet i bakhodet da han skrev at mennesket er et dyr som henger i et nett av mening som han har spunnet selv (Eriksen 2008, side 42). Geertz` kritiker Bob Scholte, hadde noe mindre tro på at individet kan ordne dette selv; det er et fåtall som spinner, de fleste bli simpelthen fanget (Eriksen 2008, side 42). God levestandard er ikke nødvendigvis god livskvalitet Det er i hvert fall ting som tyder på at å kun fokusere på objektive levekårsundersøkelser er for snevert når man skal måle om mennesker har det bra. Det er noe mer som skal til, for eksempel en følelse av mening med tilværelsen. Det finnes også forskning som underbygger dette synet. Blant annet tyder studer fra både USA og Storbritannia på at den subjektive opplevelsen av livskvalitet ikke har bedret seg nevneverdig siden I så fall kan det være rimelig å hevde at økt levestandard i form av større boliger, sydenreiser, mobiltelefoner, farge-tv og andre goder vi har fått etter 1950, ikke alene gjør oss lykkeligere selv om vi selvfølgelig gjerne vil ha det også. Et annet eksempel: 2

4 I 1960 brukte en gjennomsnittlig norsk familie 39 % av sin inntekt på mat, til tross for at det gikk sport blant husmødre i å finne billige løsninger uten at familien merket det. I 2007 var tallet rundt 9 %, og husmødrene er mer eller mindre avskaffet, og de fleste har råd til å spise kjøtt så ofte de vil. (Eriksen 2008 side 22). Hva det er for noe mer vi trenger, er det nok ulike syn på. Forfatteren Erlend Loe forsøkte å si noe om den generasjonen han selv er en del av, som vokste opp etter Nemlig generasjonen som ikke bygget Norge. Med det ønsket han å si noe om en følelse av å ikke ha noe viktig å utrette i livet. At det ikke er behov for en. Dette fører definitivt ikke til at man føler seg betydningsfull og lykkelig. Etter krigen stod hele nasjonen sammen om ett mål; å bygge Norge opp igjen. Generasjonen som forfatter Loe tilhører, har ikke hatt noe slikt felles prosjekt. Landet er for lengst gjenoppbygget, vi har lav arbeidsledighet og de fleste har det de trenger og vel så det for å kunne leve et noenlunde anstendig liv. Men hva skal vi gjøre da? Som satirikeren og visesangeren Ole Paus uttrykte det: Vi har alt, men det er også alt vi har (Eriksen 2008, side 23). Begge to uttykker en slags tomhet og mangel på mening. Vi mangler betydning for andre og oss selv. Kanskje er dette en årsak til at vi ikke er mer lykkelige i dag, selv om de objektive levekårene våre er bedre enn noen gang? Er det denne tomheten og mangel på mening mange unge opplever det i dag når de skal velge utdanning og yrkeskarriere, eller finne ut hva som er viktige verdier i deres liv? I så fall bør det få konsekvenser for den rollen man skal ha som yrkesveileder og rådgiver. 3

5 Samfunnets krav Hvilke behov og hvilke forventninger har så samfunnet til hva man skal oppnå med rådgivningsarbeidet i skolen? Og hvilke verdier ligger til grunn for samfunnets forventninger og krav? Eriksen (2008), henviser til Jeremy Bentham, kjent som opphavsmann til utilitarianismen eller nyttefilosofien. Denne innebærer i korte trekk et syn på at samfunnets og politikkens mål må være å skape størst mulig lykke for flest mulig mennesker. Ut fra et slik perspektiv, samsvarer samfunnets mål godt med individets mål, nemlig å ha et godt liv. Om det er slik i virkeligheten, eller om andre verdier og samfunnsmessige hensyn går foran når det kommer til stykket, kan sikkert diskuteres. Hvem taler samfunnets sak? Samfunnets behov kan komme til uttrykk på flere måter, for eksempel gjennom ulike offentlige dokumenter, forskningsrapporter, og gjennom politiske vedtak. Det siste ti årene har det vært mye fokus på å forsterke kvaliteten på yrkesveiledning og rådgivning i skolen. Blant annet utarbeidet Sintef en rapport som omhandlet dette. Noe av grunnlaget for økt fokus var at OECD startet en gjennomgang av yrkesveiledning og rådgivning i flere land, også i Norge. Der påpekte de flere svake sider ved det norske systemet. For eksempel at rådgivere hadde for lite kompetanse, og at rådgivningen i for stor grad var preget av informasjon og den var i mangel av individuell veiledning. (Sintef 2008). Arbeids- og næringslivet uttrykte også den samme bekymring som OECD. Særlig var NHO en aktiv kritiker, med utgangspunkt i næringslivets erfaringer av for dårlig samsvar mellom unges valg av utdanning, og næringslivets framtidige behov for kompetanse (Sintef 2008, side 9). I tillegg til næringslivets bekymring, var det i følge samme kilde viktig å se på forbedring av yrkesveiledning og rådgivning som et tiltak for å redusere det økte frafallet i videregående skole. Man antok at en god del av frafallet skyldtes feilvalg, det 4

6 vil si at elevene valgte utdanning som ikke passet for dem, og at de derfor ikke fullførte. Man mente at dette kunne reduseres gjennom bedre yrkesveiledning og rådgivning. Samfunnets mål og verdier På samme måte som individet gjør valg om hvilke verdier som skal være sentrale i deres liv, gjør samfunnet det samme. Næringslivet ønsker å få dekket sine framtidige behov for kompetanse. Men i hvilken grad skal forventninger fra næringslivet påvirker rådgivningen til nytte for de behov samfunnet har? Hvis ikke rådgiveren klarer å balansere individets og samfunnets behov i en slik situasjon, vil dette på sikt kunne få negative konsekvenser for begge. Individet vil neppe finne seg til rette i et yrke valgt utelukkende på grunn av arbeidslivets behov for arbeidskraft på akkurat det området. Jeg nevnte tidligere i oppgaven at samfunnet kan stå i fare for å definere mål og verdier som individet ikke nødvendigvis er enige i. Hovednaks (2000) hevder at utdanningspolitikken lett kan bli en viktig brikke i andre samfunnsmessige mål. Hun sier at utdanningssystemet blir sett på som en særdeles viktig faktor for å bygge opp nasjonalstatens internasjonale konkurranseevne, og at nettopp i denne prosessen blir elevene viktige redskaper i et makroøkonomisk perspektiv. (Andreassen 2008, side 58) Rådgiverens møte med eleven Hvordan skal man som yrkesveileder og rådgiver kunne ivareta både individets og samfunnets behov? Skolens må forholde seg til å leve i spenningsfeltet mellom individuell og samfunnsmessig interesser. Med utgangspunkt i NOU 2003:16 i første rekke, Stortingsmelding nr.30 ( ) Kultur for læring og Stortingsmelding nr 16 ( ) og ingen stod igjen, sier Andreassen (2008) at På den ene siden presiseres utdanningssystemets betydning for økonomisk utvikling nasjonalt og globalt, og forholdet mellom utdanning og arbeidsliv blir løftet frem som særdeles viktig for samfunnets utvikling, økonomisk og 5

7 teknologisk. På den andre siden rettes også oppmerksomheten mot individets utvikling, kognitivt, sosialt og emosjonelt. (Andreassen 2008, side 33). Utdanningssystemets oppgave er å ivareta begge perspektivene, hvilket innebærer at man må ha en helhetlig tilnærming i yrkesveiledning og rådgivningsarbeidet. Helhetlig rådgivning å lære hvem man ønsker å være Når det gjelder yrkes- og utdanningsveiledning, nøyer jeg meg med å fastslå at det er av stor betydning at elevene får god kunnskap om mulige yrker og utdanningsmuligheter. Det finnes mange gode verktøyer innen yrkes- og utdanningsveiledning som kan brukes for å gi elevene slik kunnskap. Men skal man kunne gi god helhetlig veiledning for å skolere eleven til å gjøre gjennomtenkte individuelle valg, trenger elevene veiledning på et langt bredere grunnlag. Helhetlig rådgivning innebærer at man ikke begrenser rådgivningsarbeid til kun å være kunnskaper og informasjon om ulike yrker og utdanninger. Helhetlig rådgivning innebærer at man har fokus på alle sider ved menneskets utvikling, og at man jobber systematisk med å utvikle hele eleven både kognitivt, sosialt og emosjonelt. Eleven må få veiledning til å lære noe om hvem man er, eller snarere hvem man velger å være. I boka Gode fagfolk vokser, tar Greta M Skau opp det som mange unge opplever; at det er vanskelig å finne mening med tilværelsen. Til tross for at vi har tilgang på kunnskap og informasjon som ingen har hatt før oss, sliter vi med å finne indre trygghet om hvem vi er og hvilke menneskelige mål og verdier vi ønsker å utvikle (Skau 2009). Slik trygghet og kompetanse er ikke noe som kommer dettende ned i hodet på elevene. Dette trenger de veiledning til. Gjennom god helhetlig rådgivning og veiledning, kan vi hjelpe elevene med sin egen identitetskonstruksjon. Å ta vare på livet sitt Konstruktivistisk psykologi tar utgangspunkt i at innholdet i våre liv skapes av oss selv gjennom språk og tenkning. Vi er selv den sentrale faktor i å konstruere vår egen tilværelse. Et slikt grunnsyn gir mennesket både mulighet og ansvar for å fylle sitt eget 6

8 liv med meningsfylt innhold. Vi kan ikke skyve dette unna oss og henvise til et deterministisk grunnsyn, som betrakter mennesket som et resultat av omgivelsene (Skau 2009). Moderniseringsprosessene og den hastige teknologiske og kunnskapsmessige utviklingen er endringer på samfunnsnivå som får store konsekvenser for individet når man skal konstruere sin egen identitet. jo mer individet fristilles fra tidligere etablerte sosiale og kulturelle erfaringsformer, desto mer av identitetsproblematikken blir henvist ti egen refleksjon og muligheter for praksis og utprøving. (Andreassen 2009, side 67) Dette må man ta på alvor i rådgivningsarbeid. Vi velger en samfunnsutvikling, og da må vi også ta konsekvensene av den og skolere de som kommer etter oss til å fungere i det samfunnet vi skaper, og ikke det samfunnet som var for 50 år siden. Konstruktivismen er derfor et godt utgangspunkt for veiledningsarbeid som tar sikte på personlig utvikling hos elevene. Både fordi det kan lære eleven til å bli kjent med seg selv og sine egne verdier, og fordi dette vil kunne hjelpe eleven til å skape seg et eget liv. Å erstatte følelsen av meningsløshet med egne konstruksjoner og innhold som samsvarer med det man faktisk ønsker. Det vil kunne gi eleven forutsetninger for å ta bevisste valg, ta vare på sitt eget liv og skape god livskvalitet! Det vil også være viktig kompetanse å ha når man skal velge yrkes- og utdanningsretning. Når alt kommer til alt så var det vel et bra liv, eller for de som hører hjemme litt lenger sør lykken, vi skulle finne. Oscar Wild sa en gang Hva er vitsen med lykke? Den kan ikke skaffe deg rikdom (Eriksen 2008, side 108). I en senere sammenheng var han noe mer på bølgelengde med mine synspunkter da han sa at livets mål er selvutvikling. Å realisere sin natur fullt ut- det er det vi er her for å gjøre (Eriksen 2008, side 108). Og det er vel nettopp det vi skal hjelpe elevene med gjennom god veiledning og rådgivning. 7

9 Litteraturliste Andreassen, Inga H m.fl (2008), Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning Oslo, Fagbokforlaget Buland, Trond og Mathiesen, Ida Holth. Sintef (2008), Gode råd? En kunnskapsoversikt over feltet yrkes- og utdanningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning og oppfølgingstjeneste i norsk skole. Trondheim, SINTEF Teknologi og samfunn Eriksen Hylland, Thomas (2008) Storeulvsyndromet jakten på lykken i overflosddamfunnet Oslo, H. Aschehoug & Co (W, Nygård) Skau, Greta Marie (2009) Gode fagfolk vokser personlig kompetanse I arbeid med mennesker Oslo, Cappelen Damm AS (2009) Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement (KUF), (1996) Læreplan for den 10-årige grunnskolen. KUF