q'+ lp Hvorfor arbeider vi? \i-. * ïs.r WJi Samtale Tidsinr ri r-r Noe som g" O og aldrr komm. til noen dor Leiligheten - kontoret, buti kken

Transkript

1 I \i-. * Tidsinr Noe som g" O og aldrr komm. til noen dor Leiligheten - fabri kke Leiligheten - kontoret, buti kken,r.- :1...,,,,,, q'+ lp wi '.-dl! WJi - t-.rji'' {e b * s, r8r ïs.r tà. sp q, { Et bankende hjerte som gar og gàr Til en dag: Sirener, Ambulanser, politi Og sá akkurat han da? Som bare g kk her gikk her qrkk her slik vl alie gár og gár Helge Vatsend ri r-r II Ës$sls,q \d Tt'it,scl pri rll,e idspltsvlt. l\'tt kiol:kncr pli Lillat'ii/ s.ltkchrn i Oslo Hvorfor arbeider vi? Rctteu til rrrbeicl blir fastslátt i IiNs rnenneskerettighctserklirrins'frrl 19-18, og'clc fleste ser ut til ii nrer-re at:rrlteicl cr et e'<icle. Dct ii r,.ir:re àrberclslcclie ovel lang ticl blir sctt pii solu ct ploblenr, selv om mln skulle fir tilstrcljiclis okonomisk stotte til á lilarc scs. Er-r clel srucr seq' ciesà til ii sluttc ii rrrbeicle niir cle blir pensjonister. De er reclclc fbr rrt livet skal bli tornt og lrstrtrknrrert lrvis clc ikke har clen claq-liee jobben ii g'il til. IJve cr dct s<irr.r ejeir at clc fleste onslrer ri clcltr i arlteiclslir..ct, et 1ir. sotr {irr'lnanq'c Lreq'r stress hr,'cr rtrorgeu firr ii fii Lrarrrrr l<larc til b'rrlnel-rrrse og sl<olc, lrnge billírcr til og fi'e jobb og lang'e rrrlreiclschser mecl nrve lutirrc og nrye slit? Samtale Hvr forteller bildet or.er? Hva fbrteller cliktet? 107

2 12 - Arbeidsliv Tilbake til jobben Smàbarn{oreldre har nok à henge fingrene i Om en màneds tid er det slutt pá permisjonen rnin. Jeg gleder meg til à komme tilbake til jobben. Sá fint, da. Men jeg trodde du likte deg godt hjemme? Pà en máte, sà. Men nà begynner;'eg á savne kontakt med kolleger. Og jeg er veldig glad i jobben min. Har du tenkt á jobbe full tid? Ja, selvfolgelig. \À har fàtt barnehageplass til Martin fra neste máned. OS I(arine skal gá i SFO. Hadde ikke du ogsà heltidsjobb da dine var smá? Jo, til à begynne med. \À var veldig innstilt pà at vi skulle klare á jobbe fullt begge to. Men det var lettere sagr enn gjort. Hvordan da? Det ble rett og slett for slitsomt. Hverdagene ble sà masete for alle fire. Sá etter en stund gikk jeg over pá 60 % jobb. Flvorfor du!? Kunne ikke like godt mannen din jobbe litt mindre? llan kunne vel det. \À diskuterte ulike losninger, men det var liksom lettere for meg á fá redusert jobb enn det var for ham. Sà det ble til det. Det kommer ikke jeg til à gjare, det er jeg sikker pá. Har du aldri angret? Nei, egentlig ikke. Jeg kom til ar man ikke kan fà báde i pose og sekk. Nà har vi litt rnindre penger á rume med, men dagene er ikke sà hektiske. Og j"g slmes der er viktig á ha tid til ungene selv om de er blitt litt storre. Jobben betyr sá mye for meg. Jeg kan ikke tenke meg at jeg skal fà lyst til á trappe ned pá den. Vel, vel. Lykke till Men nyt ná i alle fall den màneden du har igjen av permisjonen dinl 108

3 $snn og arbeid 12 - Arbeidsliv De fleste voksne kvinner her i landet er i arbeid. Det har vprt et viktig mál for likestillingen at larinner skulle delta i yrkeslivet pà lik linje med menn. Ikke desto mindre er det forskjeller mellom menns og kvinners y'rkesliv. Utdanningen og jobbene som menn og kvinner velger, er ulike. Til tross for kampanjer for á fá jenter og gutter til á velge utradisjonelle yrker, er det fremdeles i hay grad snakk om typiske kvinneyrker og typiske mannsy'rker. Kvinner dominerer innenfor utdanning, helsevesen og rengjaring, mens menn fortsetter à dominere i..maskulinett yrker som for eksempel rarleggere, bygningsarbeidere, sjàfarer og ingeniorer. De yrkene der kvinner dominerer, har stort sett et lavere lonnsnivá enn de yrkene der menn dominerer. Nesten halr,parten av yrkeskvinnene er ansatt i det offentlige, srrlig i kommunene. Slike stillinger i det offentlige har vrrt regnet som trygge stillinger med gode pensjonsavtaler. Mennene arbeider i stsrre grad enn ladnner i private bedrifter. Det kan ogsà se ut til at unge kvinner og menn har ulike ambisjoner. Pà BI onsker nesten hver tredje mannlige student á bli toppleder, mens dette bare gjelder hver àttende kvinnelige student. Da er det kanskje ikke sá rart at flertallet av ledere i store bedrifter fremdeles er menn, selv om antall kvinnelige sjefer har akt de siste árene. Arbeidstida er ogsá ulik. I gjennomsnitt arbeider menn 3B timer i uka, mens kvinnene gjennomsnittlig jobber i ca. 30 timer. Over 40 o/o av kvinnene arbeider deltid, mens det er fá menn (ca. 13 %) som gjor det. Pá enkelte arbeidsplasser kan det vrre vanskelig á fá full jobb, og det er en del kvinner som sier at de gjerne vil arbeide mer enn de gjor. Men i de fleste tilfellene er det kvinnene selv som velger á arbeide deltid. Det er sarlig i familier med barn at kvinnene frivillig velger á arbeide deltid. Det ser altsá ut til at det fremdeles er kvinnene som i starst grad tar hensyn til familiesituasjonen nàr de velger arbeid. Statistisk sentralbyrà har funnet ut at i familier med barn mellom 1 og ó àr har 25 "Á av parene fulijobb begge to, det vil si minimum 37,5 timer per uke. Nàr ikke begge jobber fuli tid, er det altsà stort sett modrene som har redusert arbeidstid. Likestillingsombudet er skuffet. Kvinnene taper ikke bare inntekt. De fàr ogsá dárligere pensjon og kan kanskje tape i konhrrransen om bedre iobber. Derfor foreslàr nolitikerne ulike tiltak for á fà flere larinner til á 109

4 12 - Arbeidsliv oke arbeidstida. Blant tiltakene som diskuteres) er hoyere lonn i typiske kvinneyrker, slik at kvinnene blir fristet til à jobbe mer. En annen mulighet er à imfore seks timers arbeidsdag for smábarnsforeldre. Da vil det vrre lettere á kombinere heltidsjobb med barnepass. Innforing av heltidsskole, slik at barna blir passet pá mens foreldrene jobber, kan ogsá gjore hverdagen enklere for smábarnsforeldre. Onsket om á fá flere kvinner i heltidsstilling skyldes imidlertid ikke bare ansket om rner likestilling. Det henger ogsà sanmen med at det er behov for flere arbeidstakere, ikke minst innenfor helse og urdan'ing, der mange kvinner arbeider. Militanj eneste er friuillig for. kainnet1 mens unge 'mcnn har uenteplikt. Stortinget har som mál,à Jà fler.e kainner til à ta m.ilitertjeneste og forhàpentlig ogsti aelge en karriere innenfor forsaaret. Det ail gi oss et bedre forsua6 mtner mange Samtale Til tross for kampanjer for á fá bàde gutter og jenter til à velge utradisjonelt. velger jentene og guttene ulike yrker. FIva ffor dere er ársaken til dette? Bor staten prwe à endre forholdene? llvorfor er det uvanlig at menn velger á jobbe deltid? Bsr lcvinner fà verneplikt pà samme máte som menn? \Àlle det forandre forsvaret? Sysselsetting Arbeidsledigheten i Norge er lav. Behovet for arbeidskrafr er storr, og det finnes hele tida ledige jobber innenfor en clel yrker. Blant innvandrere er det likevel en viss arbeidsledighet. I juni 2007 var ledigheten 5 % blant voksne innvandrere. Det er mye hoyere enn i befolkningen som helhet. I tillegg kommer at mange innvandrere har problerner mecl :i fá en jobb som stàr i forhold til deres faglige kvalifikasjoner. Mange har god utdanning, men fár ikke jobb der de kan bruke utdanningen. Der er en lite tilfredsstillende situasjon báde for den enkelte og for sanrftinner. 110

5 ff For á forbedre situasjonen pá arbeidsmarkedet for innvandrere har regjeringen bestemt at det skal settes i gang et forsok med kvotering av innvandrere til jobber i staten. Det betyr at en person med innvandrerbakgrunn skal fà jobben foran andre sokere dersom han eller hun er omtrent like godt lazalifisert som de andre sokerne. Flere store statlige arbeidsplasser skal vrre med i dette forsoket. Bytter navn for á fá jobb,-jeg v_a.lgte á bytte na\,1r dj for letere {*"? á fá jobb. Der fonalte norskpakistanske Alslrad Jamil d, hrn mofte arbeidsgivere, tiliitsvalgte og Presse under konferansen <Arbeid _ nokkelen til tntegreringrr.. Arshad, som er utdannet sivilingeniar, mátte selv ta ulike smájobber i vel fire ár far han fikk en jobb som fullt ut ga uttelling for den utdanningen han har tatt. - Egentlig var det et innfall :, /,"9 skulle skifte navn. Kona ::oo" tyst.ril á hete Mona. og :""t..9 lok i"s navnetjakob. ryten sá fant jeg ut at det Irld:l kunne gjare der Jeftere a ra,obb ved á brukejal<ob pá soknadene i stedet for Arshad, og dermed sakre ieg om nayneendring, forta'ite han under konferansen. _ Ná bruker han Arshad og Jakob om hverandre, og selv,tï hir personlig aldrjiar olrrr direkre diskrin. grunn av namet,,rr]ff:ï:: :elner som har sendt like_ lydende soknader i forskjellig,il arbeidsgivere, ll:." og har DJrrt rnnkalr til intervju med oet navnet som lyder mest norsk. Av ulike ársaker sliter hayt utdannede innvandrere med á Enig eller uenig? r Det er navnet og hudfargen,t,.:llr"t pá de jobbene de er Kvallhsert for, og generelt stlter ogsá innvandrere i jr:..q" med en srorre arbeids_ led,ig!e1 enn gjennomsnifter av befolkninsen.. Flere. tuse n haytkvalifiserte mnvandrere gár uten jobb i et marj<ed hvor a rbeidsgivern e skrrj<er etter a rbeidskraft. var noe av for í"1," bakgrunnen konferansen som Arbeids_ giverforeningen NAVO har tatt.initiativ til i samarbeid med LO, ys os Al<ademikerne. (Aktuelt, 18.g Forkortet.) 12 - Arbeidsliv som bestemmer hva slass iobb du kan fà. Alle bedrifter mà winges til á ansette en viss prosent innvandrere. Innvandrere kjager for mye. Man kan ikke vente à fà jobb hvis man ikke kan spráket ordentlis. \ I ----,

6 12 - Arbeidsliv Innenfor disse omrádene var det mange ledige stillinger vàren 2007: Salg/markedsfzring Helse/sosial IKT Tlansport/lager Kontor Ingenior Akonomi/regnskap Utdanning Varehandel Ledige stillinger t Funksjonshemmede er den g,appa som har storst problemer med à fà brukt utdanningen sin. I auisene kan ui rett som det er se reportasjer om unge mennesker med. funksjonshemning som fàr uforetrygd i stedet for atbeid Den gang nordmenn var emigranter Det mangler folk i mange bransjer, og nà trenger Norge arbeidskraft fra andre land. For noen generasjoner siden var det nordmenn som reiste ut for á szke arbeid, sarlig til Amerika. I lapet av hundre àr ( ) var det ca nordmenn som emigrerte, de fleste til Nord-Amerika. Emigrantene hadde store forventninger far de reiste, og noen fant seg fort til rette og fikk et bedre liv. Mange ble imidlertid skuffet og lengtet hjem. Spráket var et stort probleffi, og noen lrrte det aldri. Dessuten var det vanskelig á fà gode jobber, sarlig hvis man ikke kunne engelsk. De som var religiose, falte ogsá at moralen i det nye landet var for dárlig. Det ble blant annet diskutert om ungdommen skulle fà lov til á danse nár de kom sammen. ller er noen utdrag av brev fra dem som angret pá at de reiste: - Jeg trodde at nár jeg kom hit, sá skulle alt bli bra, men slik gikk det ikke. - De ler av oss fordi vi ikke kan spràket, og det gjor vondt. - Jeg var nzdt til á ta jobb som tallerkenvasker. Det er ikke lett á fà kontorjobb. - \À hadde helt andre tanker om dette landet. Det er ikke sant det som ble fortalt. 112

7 - ller er mye falskhet. Mange blir lurt. - Jeg tror jeg mà gjore som deg og reise hjem og gifte meg. Pikene her er ikke bra piker, de har ingen rre. Du má gi meg adressen til en riktig fin pike Arbeidsliv Samtale Dere har lest om noe av det nordmennene reagerte pà da de kom til USA. Hva var det dere reagerte pà da dere kom hit? Har inntrykket endret seg etter hvert? Fra 1825 til 1925 utaandret ca nordmenn til Amerika Organisering av arbeidslivet De fleste arbeidstakere er organisert i en fagforening. Alle har rett til á organisere seg. Gjennom fagforeningene kan man arbeide for bedre forhold pà arbeidsplassen og for bedre lonn. Ogsà arbeidsgiverne har sine organisasjoner, og forhandlinger mellom organisasjonene er regulert av lover, regler og avtaler. Stort sett er det godt samarbeidsklima i arbeidslivet. Man betaler en del for medlemskapet i en fagforening, men det kan gi den enkelte arbeidstaker trygghet à vrre organisert. Pà arbeidsplassen har organisasjonene sine tillitnalgte.de tillitsvalgte skal vrre de ansattes kontakt med arbeidsgiveren, og de skal vrre med pà à drsfte forhold som angàr de ansatte. De kan ogsá hjelpe arbeidstakeren med á lose problemer som oppstàr pá arbeidsplassen. Ïl hjelp i stsrre saker har man landsonfattende fagforbund- Disse forbundene har et stort apparat 113

8 12 -Arbêidfliv : til á kjempe for arbeidstakernes rettigheter. Fagforbundene knytter seg sá til de store arbeidstakerorganisasjonene, som LO (se neste side). De store organisasjonene forhandler med arbeidsgiverorganisasjonene om lonn, arbeidstid og andre forhold som skal gjelde for alle. I de fleste y,rker avgjares lonna i hovedsak ved forhandlinger mellom organisasjonene til arbeidsgiverne og arbeidstakerne, men det kan ogsá vrre lokale forhandlinger etter at hovedoppgjaret er ferdig. Diskusjon tfva *,**JË: bsr bestemme lonnsniváet? b\&f Hvor n ye ansvar man har? Hvor man bor? >/vor htdl ar/eidet er? (Itdanning? ÍIvor ÍnaÍIge barn Ínall har? LO vil ha flere tilliaval$e med innvandrerbakgrunn Mangeinnvandrereharfàtt.\tl'O:-lï"sen'Dettevil'skielskrevetenm^asteroppgaveom og aktiv \ oynene opp for h"t';kg dtt-t' dt" t'ottkt fagbevegelsens \ si;t"o"t'-áering à organisere ses, os medlemstaue, il::"'ï:ïïilil; ; u*' i :*lx*-:11ïi':*ï"' \ *'-:foi-:ï:::.';ï::ïï; ' t L(Js stfàf $ruunuruu'" í.,'..p,.,.,'tasjonen i Lo og Forbundenes orsaner som. c.,m medlemstallet tilsier' Derfor er Pà bedriftsnivà finnes *-' \ ru;il;?;-ï%&ïfl:ïk.' I à.r pàf"ll.nde at fagbevegelsen' '- I,, -r^ *:r-. har frnnret har frontet l-t::ï:"::i;;;;.;.;" I mange Or*t" innvandrere som \ :::":ÏÏ1,'i1lï,0-n* ru sà * hovt' \ ïïï:iïï.ï:: jffi il,tiil \ T:.':*i?"lsolidaritet I gl?t tn.' isi" ;^J;io nààak,ivisere f *::::*ï.1ïii:ïi'j:tfi\'*ru::q:':#ger tlere. \ ",liïï-"nêr cêr men nesren nesten \ rbeidet i't.gt.tittgtarbeid' \ :I."::":i:.::Ï:: med à inkludere arbeidstakere " ikke blant innvandrere' Margrethe Daae-Qvr har i:]ï"hffi:ï;'"'"'ï \ M"'g"'he Daae-Qvale Í \ 1"!4

9 Fagforening er en lokal sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag Arbeidsliv \ t { Fagforbund er landsomfattende sammenslutninger av fagforeninger fra samme industrigren eller fag. Arbeidstakerorga n isasjoner LO (Landsorganisasjonen) er den starste og eldste organisasjonen. Organiserer for en stor del arbeidere. Har tilknltning til Arbeiderpartiet. YS ffrkesorganisasjonenes Sentralforbund) har medlemmer fra báde offentlig og privat sektor, i hovedsak funksjonrrer. Unio (Hovedorganisasjonen for universitets- og hoyskoleutdannede) er den nest sturste organisasjonen pá arbeidstakersiden og har mange lnrere, sykepleiere og politifolk blant sine medlemmer. Akademikerne har medlemmer med lang utdanning; leger, tannleger, jurister. Arbei dsg ivero rga n i sasj o n e r NHO: Nrringslivets llovedorganisasion er den storste arbeidsgiverorganisasjonen i privat sektor. HSH: Handels- og Servicenrringenes Hovedorganisasjon NAVO: Norges arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med offentli g tilkniitning C I a Í - For alle som jobber i offentlig sektor, er det staten eller kommunene som er arbeidsgiver. KS: Kommunenes Sentralforbund samler forhandlingsansvaret for kommuner og fylker. 115