Nr Side 1 90 NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side 1 90 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 22. mars 2013

2 Innhold Side Forskrifter 2010 Juni 24. Forskrift om feiing og tilsyn i fritidsboliger, Sirdal (Nr. 1926).. 1 Sept. 23. Forskrift om jakt på elg, rådyr, hjort og bever, Gjerstad (Nr. 1927) Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaker, seksjonering og saker etter matrikkelloven mv. 2013, Bergen (Nr. 1431)... 2 April 16. Forskrift om jakttid for bever, Åsnes (Nr. 1433)... 2 Des. 13. Forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig drikk og serveringsloven, Ørland (Nr. 1435)... 3 Des. 13. Forskrift om hundehold, Røyrvik (Nr. 1436)... 4 Des. 4. Forskrift om gebyrer for saksbehandling, kontroll og tilsyn etter forurensningsregelverket, Molde (Nr. 1438)... 5 Nov. 8. Forskrift for kommunale avgifter med tilhørende gebyrregulativ for enhetene drift, brann, feiing og PLM for 2013, Hitra (Nr. 1443)... 7 Mai 10. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Ibestad (Nr. 1444)... 7 Okt. 17. Forskrift om utvidet jakttid på bever, Elverum (Nr. 1445)... 8 Des. 5. Forskrift om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensningsloven, Ski (Nr. 1446)... 8 Sep. 3. Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning, Fræna (Nr. 1447)... 8 Des. 11. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Namsskogan (Nr. 1448) Jan. 2. Forskrift om politivedtekt, Mandal (Nr. 1) Jan. 3. Forskrift om politivedtekt, Øygarden (Nr. 2) Jan. 16. Forskrift om betalingsregulativ for plan, næring og kultur, Sørum (Nr. 46) Jan. 23. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 47) Jan. 23. Forskrift om snøskuterløyper, Deanu Tana (Nr. 48) Jan. 25. Forskrift om vern av Guslia naturreservat, Grong (Nr. 77) Jan. 25. Forskrift om vern av Midtfjellmosen naturreservat, Aurskog-Høland (Nr. 78) Jan. 25. Forskrift om vern av Storfelten naturreservat, Aurskog-Høland (Nr. 79) Jan. 25. Forskrift om vern av Knølltjenna naturreservat, Aurskog-Høland (Nr. 80) Jan. 25. Forskrift om vern av Hæstad naturreservat, Fyresdal (Nr. 81) Jan. 25. Forskrift om vern av Lundsneset naturreservat, Aremark og Halden (Nr. 82) Jan. 25. Forskrift om vern av Gaupesteinmarka naturreservat, Ski, Enebakk og Hobøl (Nr. 83) Jan. 25. Forskrift om vern av Tjøstøl naturreservat, Aremark (Nr. 84) Jan. 25. Forskrift om vern av Lurkevann naturreservat, Halden (Nr. 85) Jan. 25. Forskrift om vern av Fuglemosehøgda naturreservat, Marker og Eidsberg (Nr. 86) Jan. 25. Forskrift om vern av Hellheia naturreservat, Drangedal (Nr. 87) Jan. 25. Forskrift om vern av Lone naturreservat, Drangedal (Nr. 88) Jan. 25. Forskrift om vern av Hålandsdalen naturreservat, Suldal (Nr. 89) Jan. 25. Forskrift om vern av Haugbergfjellet naturreservat, Halden (Nr. 90) Jan. 25. Forskrift om vern av Husebyskogen naturreservat, Rygge (Nr. 91) Jan. 25. Forskrift om vern av Ledsageren naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 92) Jan. 25. Forskrift om vern av Lavåa naturreservat, Hamar og Åmot (Nr. 93) Jan. 25. Forskrift om vern av Jernåa naturreservat, Åmot (Nr. 94) Jan. 25. Forskrift om vern av Gita naturreservat, Åmot (Nr. 95) Jan. 25. Forskrift om vern av Drevdalen naturreservat, Trysil (Nr. 96) Jan. 25. Forskrift om vern av Oddelia naturreservat, Nordre Land (Nr. 97) Jan. 25. Forskrift om vern av Dokka naturreservat, Nordre Land (Nr. 98) Jan. 25. Forskrift om vern av Helvete naturreservat, Gausdal (Nr. 99) Jan. 25. Forskrift om vern av Selsjøen naturreservat, Søndre Land og Ringerike (Nr. 100) Jan. 25. Forskrift om vern av Sagåa naturreservat, Sel (Nr. 101) Jan. 25. Forskrift om vern av Torsæterkampen naturreservat, Østre Toten (Nr. 102) Jan. 25. Forskrift om vern av Fjæluelva naturreservat, Østre Toten (Nr. 103) Jan. 25. Forskrift om vern av Einstullie naturreservat, Skjåk (Nr. 104) Jan. 25. Forskrift om vern av Mørkeli naturreservat, Birkenes (Nr. 105)... 68

3 Jan. 25. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7, Lindesnes (Nr. 106) Feb. 1. Forskrift om stenging av et område utenfor Finnmark for fiske etter lodde, Finnmark (Nr. 154) Feb. 12. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på del av kommunal veg kv Navestadvegen, Sarpsborg (Nr. 157) Feb. 12. Forskrift om politivedtekt, Loppa (Nr. 158) Feb. 13. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk, Saltdal, Bodø og Fauske (Nr. 161) Feb. 7. Forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Bydel Gamle Oslo, Oslo (Nr. 187) Feb. 13. Forskrift om adgang til å innføre ekstraordinær båndtvang for hund, Lillesand (Nr. 189) Feb. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 190) Feb. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 191) Feb. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Telemark), Telemark (Nr. 192) Feb. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder (Nr. 193) Feb. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 194) Feb. 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Steigen (Nr. 220) Feb. 27. Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for fiske med fartøy under 15 meter, Nordland (Nr. 226) Feb. 19. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nord-Fron (Nr. 248) Feb. 25. Forskrift for skjenke-, serverings- og åpningstider, Moss (Nr. 249) Feb. 27. Forskrift om godkjenning av Hedalen som typisk turiststed, Sør-Aurdal (Nr. 250) Endringsforskrifter 2012 Des. 20. Endr. i forskrifter med henvisning til grensemerker, Finnmark (Nr. 1434)... 2 Des. 27. Endr. i forskrift om fiskekortordninger for den norske del av Grense-Jakobselv, Sør-Varanger (Nr. 1439)... 6 Feb. 7. Endr. i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Spydeberg (Nr. 1442) Jan. 25. Endr. i forskrift om politivedtekt, Fjell (Nr. 107) Feb. 7. Endr. i forskrift om stenging av et område utenfor Finnmark for fiske etter lodde, Finnmark (Nr. 155) Feb. 9. Endr. i forskrift om stenging av et område utenfor Finnmark for fiske etter lodde, Finnmark (Nr. 156) Feb. 12. Endr. i forskrifter om piggtråd i gjerder, Telemark, Buskerud, Nordland, Finnmark, Møre og Romsdal, Hordaland, Oppland (Nr. 159) Feb. 12. Endr. i forskrift om stenging av et område utenfor Finnmark for fiske etter lodde, Finnmark (Nr. 188) Feb. 16. Endr. i forskrift om stenging av et område utenfor Finnmark for fiske etter lodde, Finnmark (Nr. 222) Feb. 19. Endr. i forskrift om stenging av et område utenfor Finnmark for fiske etter lodde, Finnmark (Nr. 223) Feb. 21. Endr. i forskrift om politivedtekt, Oslo (Nr. 224) Feb. 24. Endr. i forskrift om stenging av et område utenfor Finnmark for fiske etter lodde, Finnmark (Nr. 225) Diverse 2013 Jan. 30. Opph. av forskrift for Oslo kommunes topptilskudd til etablering bruk av kommunal bevilgning, Oslo (Nr. 135) Feb. 12. Opph. av forskrifter om piggtråd i gjerder, Vestfold, Akershus, Oppland, Hedmark, Nord-Trøndelag, Buskerud, Nordland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Finnmark og Troms (Nr. 160) Feb. 14. Eiendomsskattevedtekter, Halden (Nr. 221)... 84

4 Rettelser Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside

5 23. sept. Nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 22. mars 2013 Nr juni Nr Forskrift om feiing og tilsyn i fritidsboliger, Sirdal kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Sirdal kommunestyre 24. juni 2010 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 13 fjerde ledd. Kunngjort 14. februar 2013 kl Formål Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om feiing og tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser. For faste boliger er disse bestemmelser fastsatt gjennom brann og eksplosjonsvernloven samt forskrift for brannforebyggende tiltak og tilsyn. 2. Virkeområde Den lokale forskriften gjelder de fritidsboliger som er tilkoblet vann og avløp, enten offentlig eller private anlegg. Forskriften vil også gjelde nye prosjekter i samme kategori. 3. Gjennomføring av feiing og tilsyn Det skal gjennomføres feiing og tilsyn med fritidsboliger, som omtalt i 2, minimum en gang hvert 4. år. Sirdal brann- og redningsvesen har fullmakt til å øke frekvensen på feiing og tilsyn etter behov. 4. Gebyr Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 28 fastsettes et årlig gebyr på kr 400 eks. mva. pr. pipe løp/boenhet. Avgiften reguleres årlig. 5. Myndighet Den myndighet som er tillagt kommunestyret delegeres til leder av brannvesenet. 6. Pålegg Sirdal brann- og redningsvesen kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning, eller gjennomføring av nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven Klage Vedtak truffet av kommunestyret/leder av brannvesenet etter delegert myndighet kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar sept. Nr Forskrift om jakt på elg, rådyr, hjort og bever, Gjerstad kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Gjerstad kommunestyre 23. september 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 28. februar 2013 kl Minstearealet for hjortevilt i kommunen Kommune/ Del av kommune Elg: Minsteareali daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareali daa Beverjakt/fordelingsgrunnlag: Gjerstad Åpnet, kvoter fastsettes årlig Ytre: SØ for valdgrensa Ulltveit/Mesel

6 20. des. Nr Norsk Lovtidend Kommune/ Del av kommune Elg: Minsteareali daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareali daa Øvre: NV for valdgrensa Ulltveit/Mesel Beverjakt/fordelingsgrunnlag: 2. Forskriften trer i kraft straks. 3. Det som gjelder Gjerstad kommune i forskrift 5. juli 2001 nr om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bykle, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder oppheves. 17. des. Nr Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaker, seksjonering og saker etter matrikkelloven mv., Bergen kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre 17. desember 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) 33 1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) 7 og lov 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 34 og 52a. Kunngjort 10. januar 2013 kl I Bergen kommune har fastsatt gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, med flere. Regulativet kan fås i sin helhet ved henvendelse til Bergen kommune, postboks 7700, 5020 Bergen, eller på kommunens hjemmeside II Gebyrregulativet trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift 19. desember 2011 nr om gebyrregulativ for byggesaker, Bergen kommune, Hordaland. 16. april Nr Forskrift om jakttid for bever, Åsnes kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Åsnes formannskap 16. april 2012 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars , jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 11. januar 2013 kl I Jakttid for bever er i Åsnes kommune fra og med 1. oktober til og med 15. mai. II Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2012 og gjelder til 31. mars des. Nr Forskrift om endring i forskrifter med henvisning til grensemerker, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 20. desember 2012 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og forskrift 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk 12, lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15, 33 og 34, forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk 2, delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) 2, forskrift 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk 2 og lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 11. januar 2013 kl I I forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark, gjøres følgende endring: 2, Sør-Varanger kommune, Grense Jakobselv, skal lyde: Fra riksgrensen ved grensemerke 396, vest-nordvestover til ei rett linje nord fra Skjergårdsneset 800 m ut i sjøen. II I forskrift 19. februar 2010 nr. 269 om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret, Finnmark, gjøres følgende endring:

7 13. des. Nr Norsk Lovtidend 1 skal lyde: Forskriften gjelder i vassdrag med hovedelv, sideelver og innsjøer så langt opp i vassdrag som laks, sjørøye og sjøørret forekommer, unntatt i: Neidenvassdraget, Tanavassdraget, Grense Jakobselv opp til Grense Jakobselvvatn (grensemerke 310) og Pasvikelva. III I forskrift 20. desember 2010 nr om om snøskuterløyper, Sør-Varanger kommune, Finnmark, gjøres følgende endring: 1 Løype 10 skal lyde: Løype 10: Fra Pasvikelva ved grensemerke 144 (løype 12) mot vest over Bjørnsundveien sør for Furulund over Skoltevasshøyda til Strandkrysset over Rv. 885 og langs sørsiden av veien til Strand fram til skogsbilvei langs skogsbilveien til Finnstumoen og videre etter veien til den slutter ved lille Sameti. Denne forskriften trer i kraft 1. januar IV 13. des. Nr Forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig drikk og serveringsloven, Ørland kommune, Sør- Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Ørland kommunestyre 13. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 4 4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15. Kunngjort 17. januar 2013 kl Avgjørelsesmyndighet: 1.1 Formannskapet er bevillingsmyndighet etter alkoholloven 1 12 med unntak av 1 9 og serveringsloven. 1.2 Kontrollutvalget for alkoholloven er tillagt myndighet etter alkoholloven Rådmannen er delegert myndighet: 1. til å godkjenne ny styrer og stedfortreder for salgs- og skjenkebevillinger i bevillingsperioden 2. å tillate bruk av de ambulerende skjenkebevillinger/skjenkebevilling til enkeltanledninger, herunder godkjenning av skjenkested og ansvarshavende 3. å tillate utvidelse av skjenkelokale eller bruk av bevilling utenfor skjenkestedet for enkeltanledninger 4. å gi dispensasjon fra fastsatt skjenketid. 2. Behandlingstid: Søknader om salgs- og skjenkebevillinger behandles fortløpende. Bevilling gis for 4 år av gangen og utløper ved bevillingsperiodens slutt. 3. Åpningstid for serveringsstedene: Serveringsstedene skal holdes lukket: Søndag torsdag fra kl til kl Fredag søndag fra kl til kl For servering på utearealer vises til 5. Når særlig grunner foreligger kan det dispenseres fra ovennevnte bestemmelser. 4. Tidspunkt for salg og skjenking av alkoholholdig drikk: Salgsbevillinger: Salg av utlevering av øl med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje mellom kl og kl på hverdager, og kl og på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi himmelfartsdag. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på valgdager og folkeavstemming vedtatt ved lov. Skjenkebevillinger: Skjenkestedets lokaliteter inne med alminnelig bevilling: Søndag torsdag: Brennevin kl Vin og øl kl Fredag lørdag: Brennevin kl Vin og øl kl Skjenkestedets lokaliteter ute med alminnelig bevilling: Søndag torsdag: Vin, øl og brennevin kl Fredag lørdag: Vin, øl og brennevin kl

8 13. des. Nr Norsk Lovtidend Ambulerende skjenkebevilling/skjenkebevilling til en enkelt anledning: Søndag torsdag: Brennevin kl Vin og øl kl Fredag lørdag: Brennevin kl Vin og øl kl Skjenkebevilling må avsluttes en ½ time før serveringsstedet stenger. 5. Kontroll av salgs- og skjenkestedene: Kontroll av salgs- og skjenkesteder skal skje iht. forskrift til alkohollovens 1 9. Overtredelse: Overtredelse av bestemmelsene i alkoholloven straffes iht. alkohollovens 1 8 om inndragning, men etter følgende norm for sanksjonsreaksjoner: a. Ved 1. gangs overtredelse og ved mindre uregelmessigheter gis skriftlig advarsel av Kontrollutvalget. b. Ved 2. gangs overtredelse og ved mer graverende uregelmessigheter kan formannskapet inndra bevillingen etter innstilling fra kontrollutvalget for et bestemt tidsrom slik: Skjenking/salg til mindreårig 60 dager Skjenking/salg til synlig berusede 30 dager Skjenking/salg utover fastsatt tid 30 dager Manglende ro og orden 15 dager Andre brudd på bestemmelsene 15 dager c. Ved 3. gangs overtredelse eller særlig graverende overtredelser kan formannskapet etter innstilling fra kontrollutvalget inndra bevillingen. d. Kommunens inndragelsesvedtak kan påklages til Fylkesmannen iht. alkohollovens Ikrafttredelse: Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar Samtidig oppheves forskrift 25. januar 2007 nr til lov om omsetning av alkoholholdig drikk og serveringsloven, Ørland kommune, Sør-Trøndelag. 13. des. Nr Forskrift om hundehold, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Røyrvik kommunestyre 13. desember 2012 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 annet ledd bokstav f og 11. Kunngjort 17. januar 2013 kl Virkeområde og definisjoner Denne forskriften omfatter hundehold i hele Røyrvik kommune. Forskriften utfyller bestemmelsene i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Med utvidet båndtvang er det i forskriften ment at hundeholderen skal holde hunden i bånd, eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, i tiden utenom ordinær båndtvangstid som gjelder i perioden 1. april til og med 20. august, jf. 6, 1. ledd i hundeloven. Med ekstraordinær båndtvang har det oppstått et akutt behov for vern av viltet. Hundeholder er den som eier eller har tatt på seg omsorg for en hund for kortere eller lengre tid. I denne forskriften er offentlig område definert som; barnehager, skoler, boligfelt/-område, handleområde, anlegg for lek og idrett/sport, kirkegårder, offentlige institusjoner, o.l. 2. Utvidet båndtvang På offentlig område er det båndtvang hele året. For den utvidede båndtvangen gjelder unntaksbestemmelsene under 9 i hundeloven. 3. Ekstraordinær båndtvang Administrasjonen har delegert myndighet til å vedta forskrift om ekstraordinær båndtvang, jf. 6, 2. ledd, pkt. f) i hundeloven. 4. Unntak fra båndtvangsreglene Administrasjonen har delegert myndighet til å gi dispensasjon fra båndtvangsreglene ved enkelt arrangement/aktivitet (Som f.eks. ved: jakthundprøver, bruk av løs hund under uttak av skadebjørn, konkurranser, kurs/trening, demonstrasjoner/oppvisning, m.m.), når 8 i hundeloven er oppfylt, jf. 9, pkt. e), med unntak av siste setning. Viltnemnda har delegert myndighet til å legge ut område som dressur-/treningsområde for hunder gjennom vedtak av forskrift eller enkeltvedtak, når 8 i hundeloven er oppfylt, jf. 9, pkt. e) i hundeloven.

9 4. des. Nr Norsk Lovtidend Etter søknad kan det gis dispensasjon fra båndtvangsreglene for trening av hunder til jakt på bjørn i perioden fra og med 15. juli og til og med 20. august, når 8 i hundeloven er oppfylt, jf. 9, pkt. e). Viltnemnda har delegert myndighet til å gi slik dispensasjon. 5. Ro og orden Hundeholderen plikter straks å fjerne avføring etter hund på offentlig område. Ved bruk av hundepose skal denne deponeres på egnet sted, og ikke kastes i naturen. Mellom kl og kl skal hunden passes slik at den ikke vedvarende forstyrrer omgivelsene med bjeffing. I boligfelt/-område skal hunden generelt passes slik at den ikke vedvarende forstyrrer omgivelsene med bjeffing. For å ivareta folk og dyr sin trygghet, ro og orden har formannskapet delegert myndighet til å fastsette forskrift om hundehold i boligområde, jf. 11 og 12 i hundeloven og 7 og 9 i forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljøretta helsevern. 6. Sanksjoner og straff Brudd på bestemmelsene i denne forskriften er straffbart, jf. lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. februar des. Nr Forskrift om gebyrer for saksbehandling, kontroll og tilsyn etter forurensningsregelverket, Molde kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Molde kommunestyre 4. desember 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 52a og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 2 12 og Kunngjort 24. januar 2013 kl Kap. 1. Generelle forhold 1 1. Generelt virkeområde Forskriften omfatter forhold der kommunen er myndighetsutøver etter bestemmelser gitt i forurensningsforskriftens kapitler 2, 12, 15 og 15A. Forskriften omfatter gebyr for saksbehandling og kontroll/tilsyn med 1. opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid 2. utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende 3. utslipp/påslipp av oljeholdig vann 4. påslipp av fettholdig vann Hva gebyrene dekker Gebyrer etter denne forskriften skal dekke kommunens kostnader med saksbehandling, kontroll og tilsyn på de områdene forskriften omfatter, herunder løpende dokument- og systemkontroll og stedlige tilsyn etter vurdering av behov. Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader ved saksbehandling eller tilsyns- og kontrollordninger. Gebyrsatser etter denne forskriften inngår i Gebyrregulativet og vedtas av kommunestyret Innkreving Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven 52a og tvangsfullbyrdelsesloven kap. 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr Klage Om det fattes enkeltvedtak med hjemmel i denne forskrift kan disse påklages etter reglene i forvaltningsloven. Klagen behandles av kommunens klagenemnd. Gebyr må betales innen forfallsdato selv om gebyrvedtaket er påklaget. Klager som fremstår som prinsippsaker, behandles av kommunestyret. Vedtak om gebyrenes størrelse er å anse som forskrift og kan derfor ikke påklages. Kap. 2. Gebyr for saksbehandling og kontroll/tilsyn med opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider 2 1. Virkeområde Kapittelet gjelder gebyr for kommunens saksbehandling og tilsyn med opprydding i forurenset grunn ved byggeog gravearbeider Gebyr for saksbehandling/tilsyn Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved søknad om godkjenning av tiltaksplan. Gebyret kan differensieres etter areal.

10 27. des. Nr Norsk Lovtidend Gebyret belastes tiltakshaver. Kap. 3. Gebyr for saksbehandling og kontroll/tilsyn med utslipp av sanitært avløpsvann 3 1. Virkeområde Kapittelet gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll av utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Saksbehandlingsgebyr for behandling av søknad Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: søknad om utslippstillatelse søknad om endring av utslippstillatelse. Gebyret belastes tiltakshaver Saksbehandlingsgebyr for oppfølging av utslipp Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: oppfølging av eksisterende avløpsanlegg med påvist feil eller mangel som ikke blir utbedret etter foregående varsel. Gebyr faktureres når det fattes enkeltvedtak som hjemles i forurensningsloven eller tilhørende forskrifter. Gebyr belastes eier av avløpsanlegg. Kap. 4. Gebyr for saksbehandling og kontroll/tilsyn med utslipp/påslipp av oljeholdig avløpsvann 4 1. Virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og tilsyn/kontroll med utslipp /påslipp av oljeholdig avløpsvann fra a) bensinstasjoner, b) vaskehaller for kjøretøy, c) motorverksteder, d) bussterminaler, e) verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøy, anleggsmaskiner og skinnegående materiell, og f) anlegg for understellsbehandling som enten har vaskeplass, smørehall, servicehall eller lignende Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved søknad om tillatelse til utslipp/påslipp av oljeholdig avløpsvann. Gebyret belastes tiltakshaver Årsgebyr for kontroll/tilsyn Årsgebyr for kontroll/tilsyn belastes eier av oljeutskiller. Kap. 5. Gebyr for kontroll/tilsyn med påslipp av fettholdig avløpsvann 5 1. Virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og tilsyn/kontroll med påslipp av fettholdig avløpsvann fra virksomhet Årsgebyr for kontroll/tilsyn Årsgebyr for kontroll/tilsyn belastes eier av fettutskiller. Kap. 6. Ikrafttreden 6 1. Ikrafttreden mv. Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om kommunale gebyr for tilsyn/kontroll av nedgravde oljetanker, saksbehandling i sammenheng med graving i forurenset grunn og for saksbehandling/tilsyn, knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeid for Molde kommune. 27. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om fiskekortordninger for den norske del av Grense-Jakobselv, Sør-Varanger kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 27. desember 2012 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) 2 og forskrift 20. august 1976 nr om fisket i den norske del av Grense-Jakobselv. Kunngjort 24. januar 2013 kl

11 10. mai Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 15. mai 1990 nr. 394 om fiskekortordninger for den norske del av Grense-Jakobselv, Sør-Varanger, Finnmark, gjøres følgende endringer: 1 skal lyde: Utvisning av settegarn mellom grensemerke nr. 363 og nr. 393, og salg av sesong- og døgnkort foretas av Finnmarkseiendommen i samsvar med bestemmelsene i ovennevnte kgl.res. av 26. mai 1972 og disse forskrifter. Finnmarkseiendommen fastsetter utsalgsstedene for ukekort og sesongkort. 5 skal lyde: Utvisning av inntil 10 stk. settegarn mellom grensemerke nr. 363 og 393 i samsvar med de bestemmelser som gjelder for utvisning av lakseplasser på Finnmarkseiendommens grunn i Finnmark, kan skje til norske borgere som er fast bosatt i Grense-Jakobselv, og som eier matrikulert grunn der. Endringene trer i kraft 1. januar II 7. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Spydeberg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 7. februar 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr Kunngjort 7. februar 2013 kl I I forskrift 28. august 2007 nr om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Spydeberg kommune, Østfold gjøres følgende endringer: 3 bokstav c skal lyde: c) Boligområder: Områder for bebyggelse og anlegg, boligbebyggelse, jf. pbl 11 7, 1. ledd. 6 skal lyde: Kommunens forurensningsmyndighet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 8 skal lyde: Vedtak truffet av forurensningsmyndigheten i kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret, eller til fylkesmannen dersom vedtaket er fattet av kommunestyret. Endringene trer i kraft straks. II 8. nov. Nr Forskrift for kommunale avgifter med tilhørende gebyrregulativ for enhetene drift, brann, feiing og PLM for 2013, Hitra kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Hitra kommunestyre 8. november 2012 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg og lov 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 7. februar 2013 kl Hitra kommune har fastsatt forskrift for kommunale avgifter med tilhørende gebyrregulativ for enhetene drift, brann, feiing og PLM for Forskriften med til tilhørende gebyrregulativ finnes i sin helhet på kommunens hjemmeside Gebyrregulativet trer i kraft 1. januar mai Nr Forskrift om adgang til jakt etter elg, Ibestad kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Ibestad kommune v/formannskapet 10. mai 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 14. februar 2013 kl Det er adgang til jakt etter elg i Ibestad kommune. I

12 3. sep. Nr Norsk Lovtidend II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser er: Rolla da Andørja utenom Kråkerø da Kråkerø da III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 18. juni 2009 nr om adgang til jakt etter elg, Ibestad kommune, Troms. 17. okt. Nr Forskrift om utvidet jakttid på bever, Elverum kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Elverum formannskap 17. oktober 2012 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars , jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 14. februar 2013 kl Jakttid for bever i Elverum kommune er fra og med 1. oktober til og med 15. mai. Forskriften gjelder for jaktsesongene fra 1. april 2012 til og med 31. mars des. Nr Forskrift om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensningsloven, Ski kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ski kommunestyre 5. desember 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 33 1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 16, 17, 18 og 19, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) 7 og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 52a. Kunngjort 14. februar 2013 kl Ski kommune har fastsatt forskrift om gebyr for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven og forurensningsloven. Forskriften i sin helhet finnes på Ski kommune sin hjemmeside Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves Forskrift 28. mars 2012 nr. 315 om gebyr for behandling av saker etter forurensingsloven og forurensningsforskriften 2012, Ski kommune, Akershus Gebyrregulativ 14. april 2010 nr. 689 for behandling av delesaker, seksjoneringssaker, oppmålingsarbeider, kart, geodataprodukter og matrikkelføring, Ski kommune, Akershus Gebyrregulativ 10. november 1998 nr for byggearbeider, Ski kommune, Akershus. Gebyrregulativ 14. april 2010 nr. 688 for byggesaker, Ski kommune, Akershus Gebyrregulativ 27. januar 1999 nr. 818 for kart- og oppmålingsarbeider, Ski kommune, Akershus. Gebyrregulativ 12. april 2000 nr. 823 for planbehandling fastsatt med hjemmel i plan- og bygningslovens 109, Ski kommune, Akershus. Gebyrregulativ 14. april 2010 nr. 687 for planbehandling, Ski kommune, Akershus. 3. sep. Nr Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning, Fræna kommune, Møre og Romsdal Heimel Fastsett av Fræna kommunestyre 3. september 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) kap. 12, og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kunngjort 21. februar 2013 kl Formål og omfang 1.1 Formålet med forskrifta er å legge til rette for at matrikkellova vert oppfylt, og at einsarta og pålitelige adresser er tilgjengelege slik at det er lett å finne fram i kommunen. Dette er viktig for verksemder som yter tenester mot bustadmarknaden, og kan vere avgjerande for naudetatar som politi, brannvern og helse. Det er ei målsetjing at alle eigedomar skal ha offisiell adresse i form av vegadresse med adressenummer og eventuell bokstav. 1.2 Offisiell adresse kan vere: Vegadresse fastsett med vegnamn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav Områdeadresse fastsett med områdenamn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav

13 3. sep. Nr Norsk Lovtidend Matrikkeladresse, fastsett med gardsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med tilhøyrande matrikkeladressenamn. Til offisiell adresse kan òg eit bustadnummer høyre med. Det er og høve til å kunne nytte adressetilleggsnamn, jf. 54 i matrikkelforskrifta. 2. Mynde 2.1 Adressemynde Rådmannen er kommunen si adressemynde, og har ansvar for adresseforvaltninga i kommunen med tildeling av offisielle adresser etter reglane i matrikkellova og tilhøyrande forskrifter, samt saksførebuande arbeid knytt til namnsetting og skrivemåte av stadnamn/adressenamn etter reglane i lov om stadnamn. 2.2 Namnemynde PLØK er kommunen sitt namnemynde og har ansvar for namnsetting og gjer vedtak om skrivemåten av stadnamn/adressenamn etter reglane i lov om stadnamn. Namnemyndet er ansvarleg for å gi uttale på kommunen sine vegne om skrivemåten av stadnamn/adressenamn som kommunen ikkje har vedtaksretten for. 2.3 Namnenemnda Namnenemnda er kommunen sitt rådgjevande organ i spørsmål som gjeld: Namn på vegar, Kommunale og eventuelt private byggefelt, offentlege bygningar, offentlege plassar, kommunale bruer, kommunale landemerke o.l. saker der kommunen har namn til uttale. Nemnda vert vald av kommunestyret, og skal minst ha tre medlemmer med vara. 3. Ansvarsfordeling 3.1 Adressemyndet lagar kartoversikt som viser dei enkelte adresseparsellar (vegar) med fastsett start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglane slik dei går fram av «Adresseveileder» frå Statens kartverk. Dersom det er bygg, byggefelt, plassar eller offentlege landemerke som skal ha namn, skal desse også avmerkast på kartet, med eventuell avgrensing. 3.2 Adressemyndet kallar inn namnenemnda til møte og har sekretærfunksjon under møta. 3.3 Namnenemnda foreslår namn på dei enkelte adresseparsellane og/eller område/bygg. Forslag til namn skal sendast på høyring og offentleggjerast i lokalavisa eller på kommunen sine heimesider, slik at aktuelle foreiningar, lag og enkeltpersonar i kommunen/området får høve til å kome med merknader. Stadnamntenesta for Midtnorge skal ha forslaga til høyring før namnemynde gjer vedtak. 3.4 Namnemyndet vedtek namn og skrivemåte for dei enkelte adresseparsellar. Namnemyndet kan ikkje endre adresseparsellane som adressemyndet har sett. Ved eventuelle nye framlegg til namn under politisk handsaming, må framlegga behandlast som under punkt. 3.3, før endeleg vedtak. 3.5 For nye område/bustadfelt der vegadresser skal nyttast, bør adressering og namnsetting skje samtidig med handsaming av reguleringsplan, slik at ikkje tilfeldige namn kjem i varig bruk. 3.6 Adressemyndet kan endre tidlegare tildelte adressenummer der det er naudsynt for å oppnå klarare og meir eintydig adresse i samsvar med føreskriftene. 3.7 Adressemyndet skal sende melding til heimelshavar og eventuell festar ved tildeling og endring av adresse. Sakshandsaming fylgjer reglane i forvaltningslova. 4. Retningsliner for val og skrivemåte for adressenamn 4.1 Adressenamnet må passe inn i eit samordna system for adressering. Namna bør vere lette å oppfatte, skrive og uttale. Dei skal vere slik at dei ikkje vert forveksla med andre eksisterande adressenamn eller mykje brukte og ålment kjende stadnamn i adresseområdet. 4.2 Adressenamnet bør høve til staden, verke lokaliserande og bygge på lokal namnetradisjon der adresseparsellen ligg. 4.3 Namnet bør ikkje verke støytande eller komisk. 4.4 Gjennom namnsetjinga skal ein verne om og ta vare på lokal kulturarv. 4.5 Namn på personar som er i live bør ikkje brukast i adressenamn 4.6 Skrivemåten skal vere i samsvar med det lokale målføret og elles følgje normer for rettskriving av stadnamn. Der rettskrivinga gjev rom for varierande normering, skal ein nytte den målforma som ligg nærast opp til talemålet på staden der adresseparsellen ligg. 5. Retningsliner for utforming av adressesystemet og nummerering av adressene 5.1 Startpunkt for nummertildeling av adresser til veg eller område med eige adressenamn, er normalt der vegen, eller tilkomst til området, tek av frå overordna veg. Der ein adresseparsell (veg/område) har to eller fleire tilknytingspunkt til overordna veg, skal utgangspunktet for nummereringa til vanleg vere det som ligg nærast utgangspunktet rekna etter ferdselsåra (i hovudsak frå sentrum og ut). 5.2 Sidevegar til ein overordna veg bør gjevast eige adressenamn dersom sidevegen er: a. kortare enn 200 m og har minst 10 adresseeiningar. b. lengre enn 200 m og har minst 5 adresseeiningar.

14 11. des. Nr Norsk Lovtidend 5.3 Der adresseeiningane mest tenleg kan knytast til eit naturleg avgrensa område bør området ha eige adressenamn dersom det i området er minst 20 adresseeiningar (områdeadressering). 5.4 For å gjera det lettare å finne fram, kan kommunen gjere unntak frå grensene som er sette i 5 nr. 5.2 og 5.3. Unntak kan ein og gjere for å unngå større endringar i det etablerte adressesystemet. 5.5 Det skal nyttast partal på høgre og oddetal på venstre sida av vegen sett frå startpunktet av vegen. 5.6 Nummereringa langs sidene til ein veg skal gå mest mogleg parallelt og det bør reserverast ledige nummer i tilfelle utbygging. 5.7 Avstandsprinsippet vert nytta i område med spreidd busetnad. Her vert nummertildelinga rekna ut frå startpunktet til vegen rekna i 10-meter, for eksempel ei adresseeining som ligg på høgre side 400 m frå der vegen startar gjev nummer Ein kan også nytte seg av kombinert tradisjonell adressering og adressering ut frå avstandsprinsippet. 6. Skilting 6.1 Adressemynda eller den han beordrar, skal setje opp og halde vedlike vegnamnskilt og tilvisingsskilt for adresser med tilkomst frå fellesvegar som ikkje har eigne adressenamn. I tillegg skal adressemynda i nødvendig omfang sette opp og halde ved like kryssorienteringsskilt og andre opplysnings- og tilvisingsskilt som skal hjelpe ukjende fram til rett adresse. 6.2 Eigar/festar av eigedom som har fått tildelt offisiell adresse av kommunen, pliktar å koste, sette opp og halde ved like husnummerskilt og tilvisingsskilt i samsvar med 57 nr. 2 i forskriftene til matrikkellova. 6.3 For eksisterande bygg/eigedomar som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt vere sett opp innan eitt år etter at adressetildelinga er gjort kjend. For nye bygg skal nummerskilt vere oppsett før bygget vert teke i bruk. 6.4 Adressemynda skal føre kontroll med at reglane over blir fylgt og gje dei nødvendige pålegg. Pålegg som ikkje vert imøtekome, kan adressemynda la utføre på eigars/festars rekning. 6.5 Husnummerskilta skal plasserast slik at dei tydeleg viser kva bygning/eigedom dei er knytte til, og vere plassert slik at dei er lett synlege frå veg/gate. Skilta skal haldast haldast heile og reine, med tydelege tal og eventuell bokstav (stor). Der skilt vanskeleg kan sjåast frå vegen, skal nummerskiltet plasserast i høveleg høgd på port, inngjerding, stolpe eller anna eigna stad, og som regel til høgre for inngong/innkøyring Materiale og utforming for skilt skal vere slik: Som adressenamnskilt skal nyttast skilt i samsvar med Statens vegvesen sin skiltnormal. Husnummerskilt og tilvisingsskilt skal vere i bestandig materiale. Husnummerskilta skal ha tydelege lesbare teikn med teksthøgde på minimum 105 millimeter. 6.7 Kommunen kan pålegge huseigar/festar å skifte eller utbetre skilt som er mangelfulle eller feilaktige. 7. Klagerett 7.1 Klage kan berre gjelde tildeling av adresse til den einskilde eigedomen. Ein kan altså klage på det nummeret eigedomen har fått. Viss det er fleire alternative vegar eigedomen kan adresserast til, er det også høve til å klage på kva veg tildelt adresse viser til. Vedtekne vegnamn kan ikkje påklagast. 7.2 Enkeltvedtak kan klagast på etter reglane i forvaltningslova. 8. Iverksetjing Forskrifta gjeld frå den dato den er vedteke i kommunestyret. 11. des. Nr Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Namsskogan kommunestyre 11. desember 2012 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 59. Kunngjort 28. februar 2013 kl Adressemyndighet Oppmålingsmyndigheten ved næring og utviklingsavdelingen er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten er ansvarlig for adresseforvaltning i kommunen, og skal adressere i henhold til lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Oppmålingsmyndigheten tildeler også adressetilleggsnavn. 2. Navnemyndighet Formannskapet (planutvalget) er navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør herunder vedtak om skrivemåten av steds-/adressenavn etter reglene i lov om stadnavn. Formannskapet oppnevner lokal navnekomité, som har ansvar for innsamling og forslag til adressenavn, mens administrasjonen har sekretærfunksjonen under arbeidet og foretar den nødvendige saksbehandling og ekspedisjon frem til endelig godkjenning i Formannskapet. Navnemyndigheten er ansvarlig for å gi uttalelse på kommunen vegne om skrivemåten av steds-/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksrett for.

15 11. des. Nr Norsk Lovtidend 3. Offisiell adresse Med offisiell adresse menes: a. Veiadresse angitt av adressenavn og adressenummer (husnummer). b. Områdenavn ( for eksempel navn på hyttefelt) og adressenummer (husnummer). c. Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer. 4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid Ved innføring av veiadresser bestemmer adressemyndigheten hvilke veier eller områder som utgjør adresseparsell. Områdeadressering brukes i områder uten klart veisystem. Inndeling i adresseparseller med angitt start- og sluttpunkt vises på kartoversikt utarbeidet av adressemyndigheten. Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller. Aktuelle lag og foreninger og enkeltpersoner i kommunen skal gis anledning til å komme med forslag til navn. Når adressenavn er bestemt, tildeles adressenummer av adressemyndigheten. For nye bolig- og hyttefelt, bør adressering skje samtidig eller snarest etter godkjenning av plan, slik at ikke «tilfeldige» navn kommer i varig bruk. 5. Prinsipp for valg av adressenavn Følgende skal legges til grunn for valg av adressenavn: a. Navn må passe inn i et samordnet system for adressering. (felles utrykningsområde, nabokommuner, E6). b. Navnet må være unikt for kommunen, og bør heller ikke kunne forveksles med andre navn i kommunen. c. Navnet bør bygge på lokal navnetradisjon og bør passe på stedet. d. Navnene bør være varierte. e. Navnet må ikke virke støtende eller komisk. f. Navnet bør være lett å skrive og uttale. g. Navn på nålevende personer skal ikke brukes. Navn på avdøde personer eller fantasipersoner skal bare brukes når det er særlige grunner for dette. h. Skrivemåten skal bygge på den lokale uttalen og ellers følge gjeldende regler for skrivemåten av stedsnavn. i. Navn på veier skal skrives som vei og ikke som veg. 6. Regler for tildeling av adressenummer (husnummer) a. Nummerering starter i hovedsak fra kommunesenteret og stiger utover mot kommunegrensa. Ligger veien ikke i tilknytning til kommunesenteret, starter nummereringen i den enden av veien som er naturlig startpunkt sett fra kommunesenteret. b. Gjennomgående veier (riks- og fylkesveier) samt kommunale veier og langs bygdeveier nummereres etter avstandsprinsippet, det vil si nytt nummer for hver 10 meter regnet fra veiens definerte startpunkt. c. Adressenummer tildeles med like nummer (partall) på venstre side og ulike nummer (oddetall) på høyre side regnet fra veiens definerte startpunkt. 7. Skilting Kommunen har ansvar for skilting av veier, stier, områder og plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressene. For riks- og fylkesveier har regionvegkontoret dette ansvaret. Enhver eier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendommen, har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde adressenummerskilt etter nærmere regler angitt i 8. For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i veiadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen 6 måneder etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk. Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt. 8. Skiltenes plassering a. Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom/leilighet de hører til. Skiltene skal være synlige fra den veien de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelle bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket. b. Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 meter over bakken, og så vidt mulig til høyre for alle inngangsdører og innkjørsler fra vei. c. Er det vanskelig å se skiltet fra veien, skal nummerskilt også settes på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted og så vidt mulig til høyre for innkjørselen. d. Eier/fester plikter å sørge for at nummerskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt med videre. e. Adressenummerskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid og holdbart. f. Skiltene skal ha svarte tall og eventuelle bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn. g. Størrelsen på skiltene skal være i samsvar med skiltveilederen gitt i adresseveilederen utgitt av Statens kartverk.

16 2. jan. Nr Norsk Lovtidend h. Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig materiale, ha tydelige tall og ha god kontrast mot bakgrunnen. Det skal ikke gis godkjenning av mange forskjellige typer skilt. I avgrensede geografiske tettsteder bør en skilttype foretrekkes. 9. Ikrafttreden Disse bestemmelser trer i kraft når de er vedtatt av kommunestyret og lovlig kunngjort. 2. jan. Nr Forskrift om politivedtekt, Mandal kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Mandal bystyre 21. juni 2012 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr Stadfestet av Politidirektoratet med noen endringer 2. januar Kunngjort 10. januar 2013 kl Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser 1 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel 2. Orden på offentlig sted 2 1. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero etter kl og til kl I tidsrommet i perioden 15. mai til 15. september er nattero etter kl og til kl Dette innebærer også et forbud mot støy og høyt musikkvolum. Politiet kan gi dispensasjon i perioder eller ved større arrangement. Det vises til den til enhver til gjeldende støyforskrift for kommunen. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende, skal de rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen Sang og musikk, reklame, innsamling m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet seneste 14 dager før arrangementet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. Ved innsamling av penger må meldingen gis ved personlig oppmøte hos politiet, og man plikter å følge de anvisninger som blir gitt Farlig eller skremmende virksomhet På, utover eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med luft eller fjærvåpen som softgun, luftpistol, paintballvåpen eller lignende. 2. å brenne krutt, fyrverkeri eller andre eksplosive stoffer uten tillatelse fra politiet og lokal brannmyndighet. Forbudet mot bruk av fyrverkeri gjelder ikke nyttårsaften fra kl til Det er allikevel forbud mot all bruk av fyrverkeri, krutt, eksplosiver samt åpen ild i Furulunden og Risøbankområdet og i den tette trehusbebyggelsen i Øvrebyen: Nordøst for rundkjøring i brokrysset. Sentrum: Vest for rundkjøring i brukrysset avgrenset med Amaldus Nielsensgate, restaurantbrygga, Torjusheigata og Gågata. Støkkan: Avgrenset mellom Store Elvegate, Torjusheigata og Grensegata. Sanden: Avgrenset mellom Rådhuset, Skippergata, Furulundsgata og Nygata. Malmø: Wattnegata, Solskivegata og Brogata. I ovennevnte områder er Bybrua og langs elvebredden godkjente oppskytingsplasser for fyrverkeri på nyttårsaften fra kl til Definisjon på tett trehusbebyggelse:

17 2. jan. Nr Norsk Lovtidend Bebyggelsen skal hovedsakelig være bygget før 1900-tallet, men kan også være nyere trebebyggelse. Det er gjennomgående trehus i området. Bebyggelsen er ansett som verneverdig med spesielle kulturhistoriske verdier. Et område har normalt ikke færre enn 20 bygninger. Avstanden mellom bygningene er overveiende mindre enn 8 meter. 3. å kaste eller slippe stein, eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. 4. å skyte med bue, sprettert e.l. Kapittel 3. Sikring av ferdselen 3 1. Hindringer På eller utover offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak, uregistrerte kjøretøy, stands, markiser, reklameskilt og annen løsfotreklame, som kan være til hinder, fare eller ulempe for ferdselen og tilgjengeligheten for alle til offentlig sted. Markiser, uthengsskilt e.l. skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken, og slik at de ikke dekker for fri sikt til trafikklys, trafikkskilt eller annet varslingsanlegg Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden Avsperring av fortau m.m. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygning mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som nevnt i 3 4, 3 5, 3 6 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i 3 7 ikke lenger er tilstede Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel 4. Renhold på offentlig sted 4 1. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Plikten til renhold av fortau og rennestein gjelder dog bare innenfor de bygrenser som gjaldt pr. 31. desember Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet. Plikten til å rydde fortauet etter snøfall gjelder dog bare innenfor de bygrenser som gjaldt pr. 31. desember Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel 5. Hindre tilgrising m.m Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:

18 2. jan. Nr Norsk Lovtidend 1. å kaste glass, flasker, papir, matrester, sigarettstumper eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp, utplassere eller transportere omkring kunngjøringer, plakater, oppslag e.l. uten tillatelse fra politiet. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på egen grunn. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere utendørs i tettbygd strøk eller på steder det kan virke sjenerende på andre Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel 6. Offentlige anlegg 6 1. Kirkegård Ved besøk på kirkegård må en ikke vise usømmelig adferd. Kapittel 7. Dyr 7 1. Ansvar for dyr på offentlig sted På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte, slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse Forvaring av kjæledyr, salg, avlivning o.a. Politiet kan ta i forvaring dyr som går løs i strid med bestemmelsene i 7 1. Unnlater eier eller besitter å hente dyret innen en uke etter at vedkommende er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet selv eller overlate til kommunen å la dyret omplasseres, selges eller avlives. Kapittel 8. Arrangementer på offentlig sted m.m Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må søke politiet om dette i god tid forut for arrangementet. Politiloven 11 får tilsvarende anvendelse Meldeplikt for allment tilgjengelig arrangement og andre større arrangement, utenfor offentlig sted Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding til politiet senest 14 dager før selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens 11 gjelder tilsvarende. Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser 9 1. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 31. januar 1997 nr. 68 om politivedtekt, Mandal kommune, Vest-Agder.

19 3. jan. Nr Norsk Lovtidend 3. jan. Nr Forskrift om politivedtekt, Øygarden kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Øygarden kommunestyre 20. juni 2012 med heimel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr Stadfesta av Politidirektoratet med nokre endringar 3. januar Kunngjort 10. januar 2013 kl Kapitel I. Ålmenne føresegner 1. Offentleg stad Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, sti, park eller liknande, plass, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er ålmenn ferdsel eller som er bestemt for ålmenn ferdsel. 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Skyldnad som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler og på den som festar, brukar, leigar eller styrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentleg stad 3. Ro og orden på offentleg stad På eller like attmed offentleg stad må ingen vera med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som skiplar den ålmenne orden eller ferdsel. Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, stoppestad e.l., skal dei stå i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangør gjev for å halde oppe den ålmenne orden eller for å regulere ferdsla. 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil føra fram song eller musikk, skipa til framsyning eller gjere bruk av høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ønskjer å ha innsamling av pengar, dela ut eller spreie opprop, lysningar, reklame eller liknande, eller bruke gåande, køyrande eller flygande reklame. 5. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge, sprettert e.l., 2. å brenne av krut, fyrverk eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve, 3. å kaste eller sleppe stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der. Kapitel III. Sikring av ferdsla 6. Hindringar På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller hengja noko som kan vera til hinder eller ulempe for ferdsla. Markiser skal vere festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken. 7. Sport, leik Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette er påkravd av omsyn til ferdsla eller den ålmenne orden. 8. Sperring av fortau mv. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein på førehand søkje løyve frå politiet. Politiet kan setja nærare vilkår for løyvet. 9. Sprenging Sprenging på eller like attmed offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevja særlege tryggingstiltak. 10. Diverse arbeid Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsette korleis arbeidsstaden skal sperrast og krevje andre tryggingstiltak til vern for publikum. 11. Vedlikehald av bygning mv. Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der.

20 3. jan. Nr Norsk Lovtidend 12. Fare for takras Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks sette opp avvisarar (sperre som leier forbi, rundt på grunn av takrasfaren) som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda. 13. Fjerning av sperrer Sperringar, avvisarar, stiger e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i 9, 10 og 11 er gjort eller når faren eller ulempa som er nemnt i 12 ikkje lenger er til stades. 14. Ferdsle på frose vatn eller sjø Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande føresegner for ferdsla på vatn eller sjø som er frose. Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad 15. Fortau mv. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å halda reine lys- og luftegraver som er knytt til eigedomen. Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogeleg ulempe. Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk. 16. Takras Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter takras. 17. Avlaup for vatn Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørgja for at avløp for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde ope. Kapittel V. Hindre tilgrising 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretning og framkomstmiddel, 3. å hengje opp kunngjeringar, plakatar, e.l. Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. der dette er vanleg og etter løyve frå eigar dersom det er på privat eigedom. Det er forbode å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovleg sett opp. Oppslag skal fjernast når dei er forelda. 4. å urinere. 19. Avfall Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlege anlegg 20. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengje seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk. Kapittel VII. Dyr 21. Husdyr m.m. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet. Kapittel VIII. Arrangement på offentleg stad mv. 22. Søknadsplikt for arrangement på offentleg stad Den som på offentleg stad vil lage til arrangement som hovudsakleg er av underhaldande, kunstnarisk, selskapeleg eller kommersielt slag, som har ein storleik som openbert vil føre til behov for omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkje om dette innan ein frist som politiet set. Politilova 11 gjeld tilsvarande.