Samhandlingsreformen i Lund krav, planer og tiltak

Transkript

1 Samhandlingsreformen i Lund krav, planer og tiltak INNHOLDSFORTEGNELSE 1) Innledning ) Demografisk utvikling ) Tiltak anbefalt/vedtatt i omsorg ) Samarbeidsavtale med regionale helseforetak ) Innleggelse, betaling for, og utskriving av pas ienter ) Øyeblikkelig hjelp ) Fredericiamodellen - satsing på hverdagsrehabilitering... 8 Lund kommune, helse- og omsorg versjon nov.2011 [1]

2 1) INNLEDNING Samhandlingsreformen skal medvirke til et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. Folk skal få bedre bistand til koordinering av behandling og oppfølging, og få mer av den helsehjelpen de trenger nær der de bor. Oppfølging av personer med kroniske lidelser skal bli bedre og flere skal få hjelp til å legge om levevaner. (Helsedirektoratet) Reformen er en retningsreform. Vi skal da være på veg. Innspillet i dette notatet skal bidra til å avklare hvor vi skal i Lund. 2) DEMOGRAFISK UTVIKLING I grafen under synliggjøres forventet befolkningsutvikling i Lund i de eldre årsklasser fram til Framskrevet folkemengde 67 år og eldre - lav tilvekst Framskriving viser betydelig vekst i antall innbyggere i alderen 67 til 79 år. Antallet går opp fra 254 i 2008 til 433 i Dette er så vidt betydelig økning som kommunen må forholde seg offensivt til for å sikre innbyggerne en verdig og trygg alderdom. Kommunen bør stimulere tilpassing av den aldrende befolknings boliger slik at de er hensiktsmessige dersom funksjonsevnen nedsettes. Det ideelle er at flest mulig boliger, både private og kommunalt eide, har livsløpstandard. Det tas sikte på at alle innbyggere over 75 år i løpet av 2012 får tilbud om besøk fra heimetjenesten for råd og veiledning og bistand for å sikre en best mulig aldring. I neste graf er aldergruppa over 80 år tydeliggjort. Det er også gjort beregning for andel og antall av denne aldersgruppa som sannsynligvis vil få demens. Framskrivingen indikerer at antall 80 + vil synke fra 170 i dag til 135 i 2015, for deretter å øke til dagens nivå nærmere [2]

3 Antall over 80 år, og antall med demens - framskrevet demente Poly. (demente) Lund kommune vil etter denne framskrivingen har oversiktlige utfordringer knyttet til de eldste eldre de nærmeste 20 år. 3) TILTAK ANBEFALT/VEDTATT I OMSORG2030 I dette kapitlet gjengis sentrale vedtak og anbefalinger fra organisasjonsgjennomgangen som ble foretatt i 2009/2010 Omsorg2030. Tettere samarbeid mellom heimetjenesten og sjukeheimen er en forutsetning for å utvikle tjenestene i tråd med blant annet de krav samhandlingsreformen stiller, i en generelt krevende økonomisk situasjon for kommunen. a) FÆRRE LANGTIDSPLASSER I SJUKEHEIM MER HELDØGNS PLEIE OG OMSORG I grafen under framstilles anbefalt utvikling i antall plasser i og utenfor sjukeheimen i perioden fra 2011 fram til 2030 for å dekke opp beregnet behov. Totaltallet fra og med 2012 angir beregnet antall brukere i Lund kommune som vil ha behov for plass med heldøgns pleie og omsorg. Plasser med heldøgn pleie og omsorg i og utenfor sjukeheimen i bolig med heldøgn p&o i sjukeheimen Som grafen viser reduseres antallet sjukeheimsplasser til 26 langtidsplasser. I tillegg kommer 4 korttidsplasser, slik at sjukeheimen har totalt 30 plasser fra Dette tallet holdes stabilt [3]

4 framover. Sjukeheim vi da være rettet mot de mest krevende demente og personer med særlig stort medisinsk pleiebehov. b) KORTTIDSPLASSER Arbeidsgruppa understreket at de 3 korttidsplassene må øremerkes korttid. Gruppa anbefalte at innen 2015 bør antall korttidsplasser utvides fra 3 til 4. c) OVERFØRING AV RESSURSER FRA SJUKEHEIMEN TIL HEIMETJENESTEN Fra 2011 ble 1,3 stilling overført fra sjukeheimen til heimesjukepleien. Dette følges opp i budsjett 2012, se under. d) BEHOV FOR PLASSER I OG UTENFOR SJUKEHEIMEN Det ble anbefalt etablert inntil 8 heldøgns plasser i omsorgsboligene tilknyttet omsorgssenteret fram mot Flere plasser med heldøgns pleie bør på lang sikt vurderes i alle omsorgsboligene plassert under tak i omsorgssenteret slik at tilbudet blir relativt likt dagens sjukeheimsplasser, men med større mulighet til å velge å oppholde seg i egen bolig. e) NATTPATRULJE Arbeidsgruppa tilrådde at det etableres egen nattpatrulje innen heimetjenesten. Nattpatrulje med aktiv nattvakt ble forutsatt samordnet med sjukeheimens nattjeneste, samt Haukland bofellesskaps nattjeneste. I budsjett 2011 ble kr satt av nattjeneste, og i 2012 i tillegg kr til samme formål. Helse- og omsorgsutvalget vedtok i sak 38/11 å utarbeide plan for etablering av nattpatrulje med mål om oppstart siste halvdel av Tilfredstillende nattjeneste vil kunne oppnås ved å øke nattbetjeningen ved sjukeheimen fra 3 til 4. Da vil i prinsippet hele kommunen ha et nattpatruljetilbud. f) TILBUD OM ÅRLIG TRYGGHETSBESØK FRA FYLTE 75 ÅR Personer som fyller 75 år skal fra 2012 gis tilbud om besøk fra heimesjukepleien. Det er frivillig å motta besøket. Formålet med besøkene er at gi trygghet og skape trivsel. Det gis også råd og veiledning om aktiviteter og støttemuligheter. Målet er at den eldre skal kunne utnytte sine egne ressurser og bevare funksjonsnivået lengst mulig. Ved besøket kan heimetjenesten muligens oppfange eventuelle problemer. Samtidig blir det avklart behov for bistand eller tilrettelegging som kan begrense eller utsette behov for offentlig hjelp. g) KOMPETANSEBYGGING Utviklingen med flere eldre, og flere med kronisk sykdom, gjør at flere vil trenge helse- og omsorgstjenester. I Lunds arbeidsgiverstrategi anføres: Selv om det er økonomisk krevende for kommunen å sikre ansatte nødvendig kompetanseoppbygging på høgskole- og universitetsnivå er dette avgjørende for å yte befolkningen tjenester på det nivå som kreves. [4]

5 Videre er angitt slike tiltak i Arbeidsgiverstrategien, som også er aktuelle i samhandlingssammenheng: a) Medarbeidersamtale tilbys årlig, og nyansatte skal gis forsvarlig opplæring i tråd med plan. b) I den grad det er mulig bør Dalane-samarbeidet om kompetansebygging nyttes for etter- og videreutdanning. c) Kommunens belønningsordning for ansatte som tar videreutdanning videreføres. d) Veiledningstiltak vurderes overfor grupper ansatte med særskilt behov. Det vises også til at helse- og omsorgsutvalget i sak 38/11 vedtok i pkt 3 Kompetanseutvikling: Det brukes kr av midler fra samhandlingsreformen til kompetanseutvikling for å møte utfordringer fra denne reformen. h) BUDSJETT 2012 I arbeidet med budsjett 2012 drøftes ytterligere overføring av midler fra sjukeheimen til heimetjenesten antydet til kr , tilsvarende ca 1,4 stilling. Dette vil kunne nyttes til nattpatrulje eller generell styrking av tjenesten. Videre foreslås nedjustering av antall langtidsplasser for å bidra til innsparing ved sjukeheimen, samt omdisponere fra langtids- til korttidsplasser. Færre LT-plasser kombinert med styrking av heimetjenesten, samt økt antall KT-plasser er begge tiltak i tråd med anbefalingene fra Omsorg ) SAMARBEIDSAVTALE MED REGIONALE HELSEFORETAK Etter ny helse- og omsorgstjenestelov har kommunen etter 6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale. Kommunestyret selv skal inngå forpliktende samarbeidsavtaler med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak etter det regionale helseforetakets beslutning. Lund kommune har som mål å inngå samarbeidsavtale med Helse Stavanger HF om innleggelser i SUS, og med Sørlandet sykehus HF om innleggelser ved avdelingen i Flekkefjord. Kommunen må dermed inngå avtale innen helseregionen, samt tilslutte seg avtale med naboregionen i Helse Sørøst HF. Tilsvarende gjelder Sokndal kommune, samt omvendt for Sirdal kommune som fra sin region Helse Sørøst ønsker avtale med Helse Vest/Helse Stavanger HF. [5]

6 Forhandlingene mellom partene om overordnet samarbeidsavtale forutsettes sluttført slik at kommunestyret fatter sitt vedtak innen ) INNLEGGELSE, BETALING FOR, OG UTSKRIVING AV PASIENTER a) INNLEGGELSER OG POLIKLINISK UNDERSØKELSE Figuren under skisserer hovedlinjene ved innleggelse i sykehus, samt poliklinisk behandling: Studier av hovedstrømmene ved innleggelse i Norge viser at fastlegene henviser til poliklinikkene. Når det gjelder innleggelse i sjukehus er det legevaktlege som legger inn 40 % av pasientene, mens spesialist på poliklinikkene legger inn 60 % av pasientene. Primærlegene anviser således ikke innleggelser direkte, men bidrar til innleggelser gjennom sin henvisningspraksis til poliklinikk. I følge informasjon kommunen har mottatt fra KS og SUS har Lund kommune relativt høg andel innleggelser, primært i SUS og i Flekkefjord sjukehus, sammenholdt med andre kommuner i SUS-området. For å sjekke ut årsakene til det relativt høge forbruk av spesialisttjenester bør vurderes å drøfte legevaktens innleggelsespraksis. b) KOMMUNAL MEDFINANSIERING Kommunene skal motiveres til å forebygge mer og behandle sykdom så tidlig som mulig. Derfor har Lund kommune fått midler til å betale 20 % av regningen når innbyggerne legges inn, eller får poliklinisk behandling, innen somatikk i spesialisthelsetjenesten. Kirurgi og fødsler, nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologiske legemidler, unntas fra medfinansieringsgrunnlaget. Det legges opp til et tak på kroner for særlig ressurskrevende enkeltopphold. Helsedirektoratets har ut fra faktisk forbruk i annet tertial 2011 lagt til grunn at Lund kommunes 20 %-andel av årsforbruket av sjukehustjenester i 2012 vil utgjøre kr Dette a-konto beløpet er overført kommunen. Beløpet vil av Helsedirektoratet bli justert i 2012 [6]

7 dersom faktisk forbruk tilsier dette. Årsavregning vil bli foretatt i 2013 på grunnlag av forbruk i Kommunen har i budsjett 2012 fått overført 3,663 mill kr for å ta alle kostnader ved samhandlingsreformen. I tabellen er synliggjort nødvendig oversikt på kommunens inntekter og kostnader ved kommunens medfinansiering. Inntekt Utgift Saldo Rammetilskott fra staten, total % medfinansiering, innleggelser/polikl x Betaling for utskrivingsklare til sjukehusene y Øyeblikkelig hjelp opphold Lund sjukeheim z Til disposisjon c) UTSKRIVINGSKLARE PASIENTER Lund kommune har hittil hatt kapasitet til raskt å motta utskrivingsklare pasienter fra sjukehusene. Fra skjerpes kravene til kommunene. Innen 24 timer etter innleggelse skal sjukehuset varsle kommunen hvor lenge innleggelsen antas å vare forventet utskrivingstidspunkt. Lege i spesialisthelsetjenesten skal definere når en pasient er utskrivningsklar. Kommunen skal innen 24 timer etter at personen er utskrivingsklar ta mot den som trenger kommunens tjenester etter utskriving. Kommunen fastsetter tilbud og omfang på tilbudet til pasienten. Kommunens døgnsats er kr dersom pasienten ikke tas mot i løpet av dag 1. Lund kommune skal ut fra generelle vurderinger forventes å betale kr for utskrivingsklare pasienter som blir liggende ved sjukehus utover dag 1. Sannsynligvis skal vi bli i stand til å opprettholde et tjenestenivå som gjør at betalingen til sjukehusene for utskrivingsklare blir vesentlig lavere enn dette beløp. I Lund kommune vil det bli etablert 3 nye senger i omsorgssenteret for mottak av utskrivingsklare. Disse plassene vil bli betjent av eksisterende personell ved heimetjenesten og sjukeheimen i fellesskap. Etter en tids erfaring vil omfang og tjenestenivå rettet mot disse mottaksplassene bli evaluert. 6) ØYEBLIKKELIG HJELP Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Plikten til å tilby døgnopphold fullfinansieres ved at midler [7]

8 overføres gradvis fra regionale helseforetak til kommunene i perioden 2012 til Det tas sikte på at lovbestemmelsen skal tre i kraft fra Ved aktiv bruk av plasser for øyeblikkelig hjelp i kommunal institusjon avlastes sjukehusene fordi en unngår en del unødvendige sjukehusinnlegginger. Når bruk av øyeblikkelig hjelp blir henvist av lege utløyses tilskott fra helseforetaket med kr pr døgn om pasienten ellers ville blitt innlagt på sjukehus. Det legges følgende kriterier til grunn for at et kommunalt tilbud omfattes av ordningen: Pasienten blir innlagt av lege på grunn av behov for behandling og observasjon Institusjonen må kunne ha legetilsyn minst en gang daglig, og ellers ved behov Institusjonen skal ha tilstedevakt ved sykepleier Nødvendige prøver må kunne tas Institusjonen må kunne starte opp med og gi intravenøs behandling Tilstanden dokumenteres daglig Pasienten utskrives i hovedsak etter samme kriterier som på sykehus, og med epikrise til fastlege. I Lund kommune vil det bli vurdert om det er faglig og praktisk mulig å kombinere bruk av de tre nye sengene i omsorgssenteret til utskrivingsklare og øyeblikkelig hjelp. En utfordring i Lund kan være å etablere legetilsyn i tråd med kriteriene. Alternativ er å etablere denne tjenesten i interkommunalt samarbeid, eller kjøpe tjenesten i nærliggende kommune. 7) FREDERICIAMODELLEN - SATSING PÅ HVERDAGSREHABILITERING I den danske kommunen Fredericia har man vist hvordan fysiske, sosiale og kognitive evner hos byens eldste borgere kan opprettholdes og styrkes, slik at aldersbetinget funksjonsfall utsettes. Hverdagsrehabilitering har etter hvert blitt et satsingsområde i de fleste danske kommuner. Det bør vurderes om vi skal satse på dette også i Lund. Heimetjenesten vil være hovedaktør i denne vurderingen. Styrking av fysioterapiressursen med en ny stilling fra 2012 legger forholdene til rette for å satse på hverdagsrehabilitering framover. Samtidig vil vi fra sommeren 2012 ha full bemanning på ergoterapi. I prosjektet Længst Muligt i Eget Liv ville kommunen omlegge den samlede kommunale innsatsen rettet mot eldre slik at de eldre i stedet ble møtt av et spørsmål om hvordan de best ble i stand til å klare seg selv. Dette ville muligens gjøre flere eldre selvhjulpne. Det ville være til glede for brukeren som ikke så tidlig ble avhengig av de kommunale tjenestene. Og det ville være til fordel for kommunen som med dette kunne dempe de voksende utgiftene, og unngå uønskede kutt. I prosjektbeskrivelsen opereres med hjemmehjelper og hjemmetrener, hvor den siste er nøkkelpersonen i prosjektet. Sannsynligvis er hjemmehjelper omtrent tilsvarende den funksjonen vi har i Lund. Fredericia har innbyggere. [8]

9 a) EVALUERING Evaluering indikerer at Projekt Længst Muligt i Eget Liv i Fredericia kommune er en faglig og økonomisk suksess. Der ses reduksjon i det samlede forbruk av pleieytelser før og etter prosjektet, og beregninger av de samlede omkostninger til personlig og praktisk hjelp i før- og etterperioden viser en reduksjon på ca. 15 mio. kr. Det er der stor offentlig interesse i at vide, hvori succesen nærmere bestemt består. Som ydelse adskiller hverdagsrehabilitering sig fra almindelig hjemmehjælp på mindst tre områder: 1. Fokus. Hvor hjemmetrænerne i projekt hverdagsrehabilitering er optaget af at sætte borgerne i stand til selv at varetage opgaverne, er hjemmehjælperne i den almindelige hjemmehjælp optaget af at løse opgaverne for borgerne. 2. Tid. Hvor arbejdet med hverdagsrehabilitering er kendetegnet ved, at der bruges forholdsvis meget tid i starten, hvorefter borgeren ideelt afsluttes fra projektet, er hjemmehjælp kendetegnet ved et vedvarende tidsforbrug. 3. Mål. Hvor arbejdet i hjemmehjælpen tager udgangspunkt i de mål, der har dannet baggrund for visitationen af ydelser (eks. hjælp til personlig pleje), tager arbejdet med hverdagsrehabilitering udgangspunkt i de mål, der opstilles i en individuel rehabiliteringsplan, udarbejdet af terapeuter eller hjemmesygeplejerske. Måltal og måltalsopfyldelse Ved udgangen af januar 2009 havde (pilot)projekt hverdagsrehabilitering 33 borgere i aktivitet i projektet. Ni var på vej, og 31 afsluttet heraf 19 som selvhjulpne, otte med lettere hjælp, tre med samme hjælp og én på grund af dødsfald. Projektet havde siden d haft i alt 64 borgere. Opgjort som succesrate svarer 19/64 til 30 % og (19+8=27)/64 til 42 %. Pilotprojektet har således formået at vende 30 % i døren (mod forventet 25 %) og at gøre en plejeøkonomisk forskel for 42 % (de borgere der er vendt i døren samt de borgere, der er afsluttet med lettere hjælp). Samtidig er der helt generelt en markant mindre arbejdsbelastning for hjemmetrænerne i projekt hverdagsrehabilitering, end der er for hjemmehjælperne i den almindelige hjemmehjælp fordi det var færre borgere i projektet end forventet. Tilfredsheden med projektet er generelt stor blandt borgere såvel som medarbejdere. Der er dog enkelte eksempler på borgere, der har oplevet tilbuddet i projektet som en forringelse i forhold til almindelig hjemmehjælp. [9]