Økosiida. Økonabolag/Økolandsby i Troms. Findhorn Ecovillage, Skotland. Fra et økolandsbyprosjekt ved Gvarv, Sauherad analyse v/ Gaia Oslo A/S

Transkript

1 Økosiida Økonabolag/Økolandsby i Troms Findhorn Ecovillage, Skotland Fra et økolandsbyprosjekt ved Gvarv, Sauherad analyse v/ Gaia Oslo A/S Prosjektskisse Tor Mikalsen

2 Sammendrag Økolandsbyer er en god respons på dagens miljø- og klimautfordringer. Prosjektet går ut på å etablere et øko-nabolag for 4-10 husstander som skal være økologisk, sosialt og økonomisk bærekraftig. Tanken er at naboloaget blir et forsøksområde for bærekraftig livsstil i nordnorsk klima. Her kan man prøve ut bygningsteknikker, isolasjonsmaterialer, energi-løsninger, kloakkbehandling, transportløsninger og teknikker for matproduksjon. Økonabolaget vil kunne gi arbeidsplasser til en del av beboerne og gjennom aktivt samarbeid kan man skape et godt sosialt fellesskap. I tillegg vil det å organisere byggeprosjekter o.l. som kurs for tilreisende, både være med på å utveksle kunnskaper og gi nabolaget verdifull ekstra arbeidskraft og sosialt påfyll. Bakgrunn Utfordringene rundt miljøproblemer, klimaendringer og energiforsyning må løses både politisk og praktisk. Mange ønsker å leve mer miljøvennlig, men de praktiske mulighetene er begrenset i dagens samfunn. Å etablere nabolag eller landsbyer som er mest mulig økologisk, sosialt og økonomisk bærekraftige, er en måte å gi folk muligheten til å leve mer bærekraftige liv. Prosjekt Økosiida Troms går ut på å starte opp et nabolagsfellesskap der i utgangspunktet 4-10 husstander lever. Dette økonabolaget skal være mest mulig sjølforsynt med mat og i størst mulig grad bruke fornybar energi, lokale bygningsmaterialer og andre lokale ressurser. Tanken er at CO2-utslipp og økologisk fotavtrykk for innbyggerne skal kunne komme ned på nivå med verdensgjennomsnittet. Nabolaget kan gjerne vokse til en økolandsby etter hvert og omfatte 50 til 100 mennesker. Det vil også være et mål at gode praktiske tiltak og en mer bærekraftig livsstil sprer seg til naboer og distriktet forøvrig. Ideer og innhold Stedsvalg Nabolaget bør ha noen titalls dekar jorbruksmark (enten i drift eller er nedlagt). Stedet bør ligge syd- eller vestvendt og gården(e) bør ha en del utmark. Det er også en fordel med bekk/elv i nærområdet. Det er et poeng at nabolaget ligger nært sjøen, f.eks ved en gottfesk-fjord, fordi havet kan gi oss et stort tilskudd av mat. Å prøve ut et større spekter av produksjonen i fjæresonen og i havet, kan også gi viktige bidrag til økonomien. Nabolaget bør samtidig ikke ligge for langt unna butikk og skole. Det er også positivt om det er en del naboer i gangavstand.

3 Forsøksdrift - utvikling Tanken er at nabolaget blir et levende forsøksområde for bærekraftig livsstil i nordnorsk klima. Her kan man prøve ut ulike bygningsteknikker, isolasjonsmaterialer, energiløsninger, kloakkrensing, transportløsninger og matproduksjonsteknikker. Vi vil også jobbe med å videreutvikle demokratiske samarbeidsteknikker og systemer for lokal økonomi. Også utprøving av flere måter å konservere og videreforedle mat på er viktig. Et økonabolag egner seg videre godt til ordninger med deling av elbiler o.l. Bygningsteknikker Et økonabolag egner seg godt til å prøve ut hvilke bygningsteknikker og byggematerialer som egner seg best i vårt klima. Det kan dreie seg om jordstampehus med torv på taket, hus i massivtre eller tømmer, bruk av elementer fra tradisjonelle gammer og "jordskip". En ide er å utvikle en egen variant av halmhus som kan kalles "kvasthus". Ideen her er å bytte ut halm med tørkede kvist og kvast, evt. uutnyttede planter som geitrams, hundekjeks og mjødurt. Energiforsyning/ varme Energibehovet vil tilpasses fornybare energikilder og praktiske muligheter på stedet som vind, sol, vannfall, skog, kratt, metangass og evt også havstraum og bølger, dersom effektiv småskala teknikk utvikles på disse feltene. For eksempel kan det settes opp små vindmøller og solcellepaneler der det egner seg. Om mulig vil nabolaget også sette opp mikro- eller småkraftverk i nærliggende elver eller bekker. Til sammen burde dette gi nok elektrisitet til lys og elektriske apparater. En naturlig hovedkilde for energi til oppvarming av boliger de fleste steder i Troms, vil være å utnytte skog og kratt som ved eller flis. Siden alle nye hus skal ha passivhusstandard, vil forbruket være begrenset. Som varmeelement i husene ser det ut til å være billigst og mest optimalt å bruke masseovner. Masseovner kan ha innebygde rør som varmer opp vann til bad og kjøkken i husene. Om sommeren, når det er for varmt til å fyre i masseovnen, er tanken at solfangere på taket varmer opp vann til bad og kjøkken.

4 Kloakkbehandling Alle hus kan ha komposttoalett med urinseparator. Urinen kan brukes som nitrogengjødsel i kjøkkenhagene. Fekaliene tømmes f.eks hver måned og fraktes til et felles kompostanlegg. Gråvannet fra husene kan renses biologisk av planter. Her vil man måtte bruke både drivhus og utendørs-system. En varmkompost inne i drivhusene vil kunne gi litt ekstra varme i oktober-november og marsapril, men i de kaldeste månedene stopper de biologiske rense-prosessene opp. Da kan gråvannet gå til en stor underjordisk tank, hvorfra det igjen pumpes opp og inn i systemet om våren. Matproduksjon Grønnsaks- og urtebed med de vanligste plantene bør anlegges nært husene. I nærområdet kan man også ha hønsehus og drivhus. På andre åkerområder dyrkes flere grønnsaker, poteter, jordbær og bærbusker. Alt skal naturligvis drives økologisk og med minst mulig bruk av fossil energi. I tillegg til at det er grønnsakskjellere i husene, bør det være en felles jordkjeller der det kan oppbevares en reserve av grønnsaker og poteter som evt. også kan selges. Grønn omsorg En av nabolagets økonomiske virksomheter kan være å tilby tjenester innen "grønn omsorg". Barn og voksne med funksjons-begrensninger skal kunne komme og være i nabolaget på dagtid og ta del i ulike gjøremål eller jobbe på verkstedene. På sikt er det også mulig å utvikle et døgn-kontinuerlig tilbud. Et annet tilbud som vi kan utvikle er at voksne Fra utmarka kan man høste alle typer bær, og i tillegg kan man drive utstrakt høsting av viltvoksende matplanter og urter. En stor del av proteinbehovet kan dekkes ved å fiske av de tilgjengelige fiskesortene i nærområdet og evt. delta på sesongfiskeriene i Finnmark. Tanken er også at noen i nabolaget skal holde villsauer eller geiter. Det vil naturligvis også være en fordel om nabolaget har hest(er) og melkekyr.

5 som har blitt utbrent kan få opphold i nabolaget i en periode for å finne tilbake roen og livsgnisten. Øvrig næringsvirksomhet Det daglige arbeidet i økonabolaget vil kreve en del tid av innbyggerne. For noen kan dette være fulltidsarbeid og for andre halv-tidsarbeid. I tillegg til produksjon av mat til sjølforsyning, vil matproduksjon og videreforedling av økologisk lokal mat og nisjeprodukter, kunne skape 2-3 arbeidsplasser på sikt. Økoturisme og miljøvennlige produkter innen reiselivet har må kunne sies å ha et godt utgangspunkt i et økonabolag. Dersom nabolaget vokser kan også etablering av en liten butikk eller et bakeri være aktuelt. Et økonabolag ligger også godt til rette for å drive med konsulentvirksomhet med hjemmekontor. Dette kan for eksempel være ulike typer miljøkonsulenter, arkitekter og bedriftsrådgivere. I tillegg vil beboere sannsynligvis kunne ha halve eller hele stillinger i skoleverket, offentlig administrasjon eller private bedrifter. Vi ønsker også å samarbeide med lokale bedrifter og foreninger for å utvikle lokal stedbunden næring og lage systemer som øker den lokale handelen av miljøvennlige produkter. Styrking av lokal økonomi kan også skje ved å etablere bytteringer og lokal komplementær valuta. Felleshus Nabolaget bør ha et felleshus som kan brukes til møter, sammenkomster, fester o.l. Her kan det kanskje også drives en kafe på sommeren. Felleshuset kan også ha et drivhus der det dyrkes mat og urter til felleskjøkkenet. En masseovn med god plass til baking hører med. I felleshuset kan det ellers være rom med keramikkverksted, sløydverksted, bakeri, vevstoler, atelier for kunstnere etc. Sosialt liv og solidaritet Hele nabolaget må møtes jevnlig for å diskutere hvilke større prosjekter nabolaget skal involvere seg i. Avgjørelser om deltakelse i slike prosjekter bør avgjøres ved konsensus. Ideen er også at beboerne hjelper hverandre jevnlig med ulike byggevirksomheter og prosjekter. Dette gjør arbeidet enklere og skaper godt sosialt fellesskap. Nabolaget skal inngå fellesskap med andre økolandsbyer og økobydeler rundt om i verden. Blant annet vil en kunne ha utvekslingsavtaler for ungdommer fra andre land. Noe av overskuddet fra å selge tjenester bør gis til bærekraftige selvhjelpsprosjekter i fattige deler av verden. I nabolaget bør det være mange sosiale sammen-

6 komster og feiringer/festivaler. Det er viktig som sosialt lim og for å feire ting vi oppnår. Til festene bør man også invitere folk i nærområdet og til de største arrangementene også bekjente og kontakter langveisfra. Formidling, prosjekter og ekstern deltakelse Siden økonabolaget er tenkt å utvikle og vise mulige løsninger på nåværende og framtidige utfordringer er det viktig å få formidlet resultatene. Økonabolaget må naturligvis ha en bra hjemmeside og beboerne bør utnytte sitt nettverk maksimalt for informasjonsspredning. Siden nabolaget skal være mest mulig sjølforsynt med råvarer og sosiale ressurser, er det viktig at byggeprosjekter o.l. skal bruke mest mulig lokale råvarer og i liten grad kreve komplisert spesialkompetanse som må hentes inn utenfra. Virksomheten vil dermed egne seg svært godt til workshops og kursvirksomhet. Nabolaget kan tilby kurs av forskjellige lengder innen bygging av hus, muring av ovner, bygging av kloakkrensesystemer, matproduksjon, lokal alternativ energi etc. Kursdeltakerne vil kunne utveksle kunnskaper og være en viktig arbeidsressurs i oppbyggingen av nabolaget. Kursvirksomhet vil på sikt også kunne bli en viktig inntektskilde for nabolaget.