Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Transkript

1 Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010

2 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i Lofoten og Vesterålen Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har i flere år vært på vei ned. Organisasjonen Lederne mener debatten rundt dette ikke har belyst samfunnskonsekvensene av ikke å lete videre i nordområdene, og setter i denne forskningsrapporten fra Econ Pöyry søkelys på dette. Organisasjonen Lederne organiserer ledende og teknisk personell i de fleste private og noen offentlige bransjer. De fleste av våre medlemmer og samfunnet som helhet vil berøres sterkt av at Norges petroleumsvirksomhet er på vei ned. Selv om vi har petroleumsfondet vil omstillingen for blant annet offentlige tjenester bli smertefull. I påvente av at satsingen på fornybar energi blir samfunnsbærende, kan omstillingen dempes ved å åpne nordområdene for petroleumsvirksomhet. Lederne belyser i denne rapporten fra Econ Pöyry hvilken effekt en reduksjon i petroleumsaktiviteten får for sysselsettingen i de ulike landsdelene i Norge, og viser sysselsettingsmessige konsekvenser av en åpning av områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Gjennomgående presenterer rapporten konservative anslag, både hva gjelder sysselsettingseffekten og petroleumsestimatene i nordområdene. Først belyses konsekvensene for Norge som nasjon om petroleumsvirksomheten trappes ned uten at den erstattes med leting i nordområdene. Konsekvensene for Norge av ikke å lete: Samlet petroleumsrelatert sysselsetting er etter beregningene i denne rapporten i underkant av arbeidsplasser, av disse som en direkte følge av aktiviteten på norsk sokkel. Sysselsettingseffekter i det offentlige er ikke tatt med i beregningene, ei heller sysselsettingseffekter som skapes ved at leverandører til oljeindustrien også må etterspørre varer og tjenester fra underleverandører. Inntektene fra norsk petroleumsvirksomhet brukes i dag til å levere offentlige tjenester og velferd til den norske befolkningen. Fornuftig forvaltning av inntektene har i stor grad bidratt til den norske velferdsstaten og at Norge i motsetning til de fleste sammenlignbare land er gjeldfritt og besitter et av verdens største fond i petroleumsfondet. Den norske leverandørindustrien er stor og spredt geografisk til store deler av landet. Dens utfordringer, og dermed mange lokalsamfunns fremtid, vil avhenge av hvordan utviklingen på norsk sokkel faktisk blir. 1

3 Produksjonen på norsk sokkel er på vei ned etter toppåret Fallet blir bratt fra 2020, og vil få konsekvenser for den norske statens finanser og dermed pensjoner, trygd, helsetjenester, infrastruktur og andre tjenester det offentlige i dag leverer. Over en relativt kort tidsperiode kan nærmere petroleumsrelaterte arbeidsplasser bli borte som en følge av dalende aktivitet. Mange bedrifter og sysselsatte kan oppleve et annet lønnsnivå, samtidig som fallende inntekter fra petroleumsindustrien og etterspørsel fra leverandørindustrien til andre deler av norsk næringsliv vil bidra til en krevende omstilling for norsk økonomi. Petroleumsaktivitet i Lofoten og Vesterålen vil kunne dempe fallet i petroleumsbasert sysselsetting, selv om det på langt nær demmer opp for nedgangen i sysselsetting som redusert aktivitet vil gi. Vi kan ikke vente lenge med å ta stilling til leting utenfor Lofoten og Vesterålen. Grunnen er at mens produksjonen på sokkelen allerede faller bratt, antar vi at det tar 15 år fra Stortinget tar stilling til om området kan åpnes til produksjon har startet. Den første produksjonen fra områdene utenfor Lofoten og Vesterålen kan da tidligst komme i gang i Dermed får vi noen år med fallende produksjon og fallende inntekter til den norske statskassen, samtidig med at store årskull med høy kompetanse er på vei ut av arbeidslivet. Jo lengre denne perioden får fortsette, jo mer smertefull blir omstillingene for det norske samfunnet. Konsekvensene landsdel for landsdel: Flere landsdeler vil oppleve tøffe omstillinger som følge av mindre leteaktivitet på norsk sokkel (og dermed av ikke å åpne opp for leting utenfor Lofoten og Vesterålen): Stavangerregionen: Den ubestridte petroleumsregionen med petroleumsansatte. En stor andel av bedriftene er teknologiintensive og enkelte er ledende i verden. Den teknologiske spisskompetansen er i stor grad utviklet på norsk sokkel, og uten denne aktiviteten som basis vil mange viktige arbeidsplasser ikke overleve. Regionen som helhet vil få store utfordringer knyttet til redusert aktivitet på norsk sokkel. Nordvestlandet: Rederiklyngen på Nordvestlandet som leverer til norsk petroleumsindustri består av nærmere 180 bedrifter, og de kunnskapsintensive bedriftene som er lokalisert i Kristiansund er i stor grad lokalisert der på grunn av eksisterende felt på norsk sokkel. Regionen har nærmere 20 prosent av sysselsettingen knyttet til petroleumsaktiviteten, og vil oppleve store omveltninger ved redusert aktivitet på norsk sokkel. Nord-Norge: Kompetansemiljøene som er bygget opp på Helgeland, i Harstad og i Hammerfest som en følge av Snøhvitutbyggingen vil trolig forvitre uten ny petroleumsvirksomhet utenfor Nord-Norge. Dermed vil også mye av investeringene og 2

4 optimismen som er skapt i eksempelvis Finnmark som en følge av petroleumsvirksomheten kunne forsvinne. Hordaland: Regionen har et stort og sammensatt petroleumsmiljø i Bergen og på Stord. Fabrikasjonselementet er en viktig del av dette miljøet, men regionen er også viktig for utviklingen av subseateknologi og flere av bedriftene har en internasjonalt ledende og etterspurt teknologi basert på erfaringer fra norsk sokkel. Regionen vil få store utfordringer knyttet til redusert norsk petroleumsvirksomhet. Osloregionen: Bedrifter i petroleumsmiljøet i Osloregionen er i utgangspunktet godt rustet for en periode med økt internasjonalisering, siden disse i liten grad avhenger av fysisk nærhet til norsk sokkel og mange vil kunne vri produksjonen sin mot andre sektorer. Det vil bli store omstillingsutfordringer, men effekten her vil være liten i forhold til andre regioner. Offentlige tjenester som administreres fra landets hovedstad vil kunne oppleve tøffe omstillinger. Trøndelag: Aker Verdal er lokomotiv i regionens sokkelindustri, som i stor grad er relatert til nybygging og reparasjon av stålplattformer og moduler. De har allerede en stor andel av sin omsetning utenfor Norge, og har startet med utvikling av teknologi tilknyttet fornybar energi, basert på erfaringer fra blant annet norsk sokkel. I likhet med andre deler av norsk konkurranseutsatt energi vil regionen kunne få utfordringer internasjonalt med kostnadsnivået i Norge. Kongsberg: Teknologiklyngen her har i dag et verdensledende utviklingsmiljø for subseaprodukter og systemer for navigering, posisjonering og overvåking. Om utenlandskeide datterselskaper i teknologiklyngen beholder omfanget av aktivitetene i Norge når norsk petroleumsvirksomhet faller er tvilsomt. Skjer det kan et verdensledende utviklingsmiljø forvitre. Sørlandet: Her er et av de ledende miljøene i verden for produksjon av noen typer boreutstyr, noe som er basert på mange års erfaring fra norsk sokkel. Den internasjonale konkurranseevnen synes god, så et redusert aktivitetsnivå på norsk sokkel vil forhåpentligvis ikke påvirke omsetningen eller sysselsetningen i vesentlig grad. Allikevel kan regionen få problemer internasjonalt med det norske kostnadsnivået. Kan økt eksport redusere fallet i norsk sysselsetting? Ikke umiddelbart. På verdensbasis finner man stadig mindre petroleum, og konkurransen internasjonalt vil følgelig bli enda hardere. Norske bedrifter har dessuten et høyt kostnadsnivå. I tillegg er norsk konkurranseevne i utlandet først og fremst knyttet til høyere ledende personell, ikke underordnet personell. Flere nye petroleumsland stiller også betingelser om etablering i landet eller bruk av landets arbeidskraft, noe Norge også gjorde ved oppstarten av vårt oljeeventyr. Derfor mener Lederne at eksporteffekten på norsk sysselsetting er usikker. I takt med at utenlandsk petroleumsvirksomhet forlater Norge på grunn av fallende norsk produksjon og Statoil konsentrerer mer av sin virksomhet i land som Brasil, Canada, USA og Mexico, vil også viktige kunnskaps- og kompetansemiljøer forsvinne fra Norge. Dette vil igjen kunne få følger for den norske satsingen på fornybar energi, som i stor grad har hentet kompetanse og økonomiske virkemidler fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. 3

5 Miljøhensyn: Redusert petroleumsaktivitet i Norge medfører trolig at selskapene og dets leverandører flytter viktige funksjoner til andre utvinningsland. Produksjonen og utslippene globalt opprettholdes altså uavhengig av om nordområdene åpnes for petroleumsvirksomhet, men vår mulighet til kontroll over utslipps- og miljøkrav forsvinner. Norsk petroleumsteknologi har gjennom flere tiår vist at den er verdensledende og sikker når det gjelder miljøhensyn. Den har mye erfaring fra værharde områder som for eksempel Barentshavet. Utenfor Lofoten og Vesterålen må det tas hensyn til de spesielle miljø-, fiskeriog havbruksinteressene og fokuseres på bærekraftig utvikling for alle næringene med spesielle hensyn i fiskens gytetid. Beredskapsplaner for skipstrafikken langs Norskekysten bør, uavhengig av petroleumsaktivitet i nord, oppgraderes betydelig. Vi ser ingen reelle motsetningsforhold mellom norsk petroleumsvirksomhet med strenge miljøkrav og miljø- og havbruksinteressene i Lofoten og Vesterålen. Alle vil tjene på at det bygges broer og utveksles kompetanse mellom industrien, miljøbevegelsen og lokalsamfunnet slik det er gjort andre steder i landet. Jo strengere norske miljøkrav og rammeverk, jo bedre blir konkurranseevnen og forventningene også internasjonalt til norske operatører og leverandører. Det globale miljøfokuset blir stadig sterkere, og på krav til miljøvennlig utvinning kan Norge fortsatt lede den internasjonale petroleumsvirksomheten. Eksempelvis sier Aker Solutions at de tar med miljøvennlig teknologi utviklet på norsk sokkel ut i verden. Et av de største oljefeltene i verden blir nå utviklet med norsk miljøkompetanse, som har sin erfaring fra værharde forhold i Nordsjøen. Om vi avvikler vår petroleumsvirksomhet og ikke leter videre i nordområdene vil også vår mulighet til gi verden norsk miljøvennlig petroleumsteknologi forsvinne. På lang sikt kan fornybar energi erstatte etterspørselen fra petroleumsvirksomheten, men for at dette skal bli aktuelt må lønnsomheten bedres og aktiviteten standardiseres. Det krever forskning, utvikling og trolig endringer i de internasjonale rammebetingelsene med eksempelvis videreutvikling av markedene for kvotehandel. Dette kan gi spennende, langsiktige vekstmuligheter, men hjelper ikke Norge på kort sikt med en sterkt fallende produksjon på norsk sokkel. Da er det mer grunn til å stole på mer miljøvennlig produksjon av olje og gass. Her har norsk leverandørindustri et sterkt utgangspunkt som kan gi nye markedsmuligheter i og utenfor Norge. 4

6 Ledernes konklusjon: Den offentlige debatten fokuserer i stor grad på mulige ringvirkninger i nord av åpningen av områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Lederne setter med denne studien et sterkere fokus på potensielle ringvirkninger i landets allerede etablerte petroleumsregioner dersom nordområdene ikke blir åpnet. Olje- og gasselskapene reduserer sin letevirksomhet kraftig på norsk sokkel, samtidig som sterke krefter ikke ønsker å lete i nordområdene. Konsekvensene for den norske velferdsstaten kan bli store. Norge som nasjon har bygget en unik og solid velferdsstat i internasjonal sammenheng, mye takket være inntektene fra petroleumsindustrien. Lederne mener derfor vi er avhengig av fortsatt letevirksomhet på norsk sokkel, og at nordområdene bør åpnes. Det er nå vi har den høye kompetansen og erfaringen. Noen år uten at den blir brukt vil gjøre den utdatert, og et verdensledende kompetansemiljø i Norge vil forvitre. Det må tas særlige hensyn til de spesielle miljø-, fiskeriog havbruksinteressene i nordområdene, men norsk olje- og gassteknologi er verdensledende og sikker når det gjelder miljøhensyn. Motsetningene mellom petroleumsindustrien og miljø- og havbruksinteressene bør derfor kunne forenes. Olje- og gassvirksomheten vil tilføre landsdelen økt kompetanse, nye arbeidsplasser og bedring av infrastrukturen. Petroleumsindustrien må ikke bli en sovepute for ikke å utvikle fornybare energikilder, men i en overgangsperiode må disse gå i tospann siden Norge som nasjon er avhengig av inntektene fra petroleumsteknologien for at fornybare energikilder skal bli økonomisk bærekraftige og inntektsbringende for samfunnet. Uten tilgang til områdene utenfor Lofoten og Vesterålen må norsk oljeindustri overføre aktivitet til andre steder i verden. Det vil få dramatisk betydning for arbeidsplasser, kompetansemiljøer og ikke minst fremtidige norske generasjoner. For å kompensere for tap av arbeidsplasser, kompetanse og økonomi haster det med klare politiske signaler på hva vi skal leve av når de kjente petroleumsressursene er borte. 5

7 Lederne er organisasjon for ledere og teknisk og merkantilt ansatte. Drøyt ansatte på ulike nivåer i vel bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien og økonomisk støtte ved arbeidsledighet. Postboks 2523 Solli 0202 Oslo Besøk: Drammensveien 44, Oslo Tlf.: Faks: E-post: lederne@lederne.no