Nore og Uvdal kommune. Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde Planbeskrivelse med konsekvensutredning

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde Planbeskrivelse med konsekvensutredning

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Hovedtema i planarbeidet Valg av plantype Planområdet Avgrensing av planområdet Områder for detaljert avklaring Overordna planer som gir føringer for planarbeidet Kommuneplanen Regional plan for Hardangervidda Regional delplan for reiseliv i Buskerud Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg Øvre Uvdal som reiselivsområde Verdier i området, utredninger og premisser for planarbeidet Friluftsliv Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljøer Landskap og terreng ABC-analyse for Øvre Uvdal som reisemål Planforslaget Innledende prinsippavklaringer Gjeldende reguleringsplaner Reiselivsmessig infrastruktur Hovedprinsipper veisystem Enkeltområder Konsekvensutredning Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Landskap Friluftsliv Trafikksikkerhet Støy Skred og flom Universell utforming Klima- og energiforsyning Planprosessen Risiko og sårbarhet

3 Vedlegg: Oppsummering av høringsuttalelsene til planprogrammet, «Arealpolitikk for «varme og kalde senger» på reisemål», Asplan Viak og Mimir, «Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde», Asplan Viak, «Støyvurdering Øvre Uvdal», Asplan Viak, «Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B», Asplan Viak Rapportering fra arkeologiske registreringer: Område nr Utbyggar/kontakt Kulturminne registrert Funn av aut. freda km 3 Numedal Tomteservice 2013 NEI 6 Høk eiendom 2012 JA 7 Jarle Nørstebø 2013 NEI 10 Alpinparken Utvikling 2012 NEI 13 (Fjellsnaret 3) Uvdal Utmarkslag 2012 JA 15 Miljøringen Holding 2013 NEI 16 Britt Siri Nørstebø 2012 Nyare tids kulturminne 16 Oddbjørn Nørstebø 2013 JA 16 Lars-Vidar Henriksen 2013 NEI 16 Harald Aasen 2013 NEI 35 Uvdal Utvikling 2012 NEI 40 Jarle Nørstebø 2008 JA 77B Leiv og Urda Ljøterud 2008 JA 83F Alpinparken Utvikling 2013 NEI 87F Miljøringen Holding 2013 Nyare tids kulturminne Parkeringsplass Miljøringen Holding 2013 JA Skiløypetrase Nore og Uvdal kommune 2013 JA Reiselivsmessig Nore og Uvdal kommune 2013 JA infrastruktur Nordre Brøstrud Arne Gunnar Haugen 2003 JA Temakart: Eksisterende reguleringsplaner Områdereguleringsplanen vist sammen med markering av eksisterende reguleringsplaner Helningskart 1:3 Helningskart 1:5 Biologisk mangfold Kulturminner Reiselivsmessig infrastruktur Kart som angir utsnitt av enkeltområdene 2

4 1 INNLEDNING Denne planen består av et samlet plankart i M=1: 7500 i A0 format og 9 utsnitt av enkeltområder i målestokkene M=1: 1000, M= 1:2000 og M= Bakgrunn Kommuneplan for Nore og Uvdal (2000) har Øvre Uvdal som satsingsområde for tyngre reiseliv. Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt i tre fylkesting høsten 2011 og viser Øvre Uvdal som hensynssone og utviklingsområde for reiseliv. Gjennom ulike samarbeidsprosjekt knyttet til reiselivsutvikling i Uvdal er det vist vilje og evne til samarbeid mellom ulike private aktører. De lokale aktørene ser viktigheten av å styrke landbruket, ivareta kultur, øke bosetting, sikre arbeidsplasser og øke områdets attraktivitet som en bærekraftig reiselivsdestinasjon, først og fremst for familier. Næringslivet, utbyggere og grunneiere i Uvdal har gått sammen om prosjektet Masterplan Uvdal 2030 med mål om en helhetlig plan som destinasjonen kan arbeide etter. Gjennom dette og flere andre lokale samarbeidsprosjekter har det kommet fram sterke ønsker om å se hele området i en planmessig sammenheng. Kommunen har positive erfaringer fra samarbeid med næringslivet gjennom Nore og Uvdal Næringsselskap da det ble utarbeidet innspill til Regional plan for Hardangervidda. Erfaringer herfra viste at lokale planprosesser gir engasjement og konstruktive innspill til utvikling i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Kommunestyret vedtok på bakgrunn av dette å inngå en samarbeidsavtale med Prosjekt Masterplan Uvdal 2030 om utarbeidelse av en områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Samarbeidsavtalen ble inngått mellom Nore og Uvdal kommune og Nore og Uvdal Næringsselskap på vegne av Prosjekt Masterplan Uvdal Fig 1: Bildet er tatt fra øvre setra på øvre Rennehvammen 3

5 Geilo Vasstulan Høk Uvdal alpinpark Nørstebøsetra Fjellsnaret Jønndalen Brøstrud pensjonat Sønstebøåsen Uvdal Alpinsenter Bjørkeflåta Rødberg Fig 2: Avgrensing av Øvre Uvdal reiselivsområde 4

6 1.2 Formål med planarbeidet Formålet med områdereguleringsplanen er å sikre samordnede arealavklaringer og en helhetlig utvikling for det samlede reiselivsområdet Øvre Uvdal i en juridisk bindende plan. Planen legger til rette for gjennomføring av tiltak innenfor den reiselivsmessene infrastrukturen, eksempelvis løyper og sammenbindinger og utvikling av fritidsboliger og reiselivsområder. Planen legger til rette for at ferdsel kanaliseres bort fra villreinens leveområder. Kommunen har inngått avtaler om samarbeid i planarbeidet med en rekke av de private grunneierne / utbyggerne innenfor området. Byggeområder med slike avtaler er detaljert planlagt i områdereguleringsplanen, og denne detaljeringsgraden er de private forpliktet til å betale for selv. I disse områdene vil det være mulig å gå rett på byggesak med grunnlag i områdereguleringsplanen. 2 HOVEDTEMA I PLANARBEIDET Hovedtema i planarbeidet knytter seg til tema som det over lengre tid har vært arbeidet med i området, og som planen skal bidra til å avklare for gjennomføring. Planen har særlig fokus på fire hovedtema: 1. Avklare områder for kommersiell utvikling (næring) som skal ha prioritet i forhold til annen arealbruk (ABC metode som analyseverktøy) 2. Styrke den felles reiselivsmessene infrastrukturen med særlig vekt på: a. Sammenbindingsløyper/traséer mellom alpinsentrene (Miljøringen) b. Sti og løypenett 3. Avklare og detaljplanlegge utbyggingsområder for ny fritidsbebyggelse som kan bidra til mer reiselivsaktivitet i Øvre Uvdal 4. Sikre viktige verdier i området: a. Friluftsliv b. Naturmangfold c. Områdets landskapsmessige særpreg herunder landbrukets kulturlandskap d. Kulturminner og kulturmiljøet 2.1 Valg av plantype Planområdet omfattes av Kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg som er under arbeid. Planprogrammet ble fastsatt i kommunestyret Kommunedelplanen vil gi overordnede føringer for hele Dagalifjell, et planområde på 433 km 2. Arbeidet med områdereguleringsplanen har gått parallelt med kommunedelplanen, og omfatter den delen av området som er definert som et utviklingsområde for tyngre reiseliv. Planområdet er 33,6 km 2. Områdereguleringsplanen har gitt mulighet til å gå mer i detalj på utredninger og løsninger enn det kommuneplanen gjør, samtidig som den sikrer at hele reiselivsområdet ses under ett. Ved å velge områderegulering som plantype kunne utvalgte områder detaljplanlegges slik at det gir grunnlag for å gå rett på byggesak. For områder som krever 5

7 mer detaljerte planavklaringer, settes det krav om detaljreguleringsplan. Områdereguleringsplanen synliggjør det langsiktige målet for samlet arealbruk i området, samtidig som veien fram til realisering for enkeltområder gjøres kortere. Områderegulering som plantype kan bare utarbeides av kommunen selv, eller av private eller andre offentlige myndigheter i samarbeid med kommunen. Vanligvis brukes områderegulering for større områder med mange eiendommer for å legge rammer for byggetiltak og / eller videre detaljregulering. Kommunen har ansvar for rammer, innhold og framdrift i planprosessen. Områdereguleringen for Øvre Uvdal utarbeides i et samarbeid mellom kommunen og Nore og Uvdal Næringsselskap; grunneiere og næringsdrivende. 2.2 Planområdet Planområdet dekker et areal på 33,6 km 2, og ligger i umiddelbar nærhet til Hardangervidda. Innenfor planområdet ligger det 2 alpinanlegg og flere større hytteområder som er tilknyttet et godt etablert sti og løypenett. Området anses å ha mange muligheter for å bli et enda mer attraktivt reiselivsområde. Geilo Planområde Rødberg Veggli Fig 3: Oversiktskart Området strekker seg fra Uvdal Fjellhandel på Bjørkeflåta ved avkjøringen til FV 124 mot Imingfjell og Tinn, oppover på begge sider av dalen og Uvdalselva, helt opp til Vasstulan høyfjellsseter på Dagalifjell. Midt i planområdet ligger Uvdal Alpinsenter, og på vei opp bakkene 6

8 til Dagalifjell ligger Uvdal Alpinpark. De etablerte hytteområdene ved Uvdal Høyfjell og Hyttesenter (Høk) og Nørstebølia ligger inne i området. Det samme gjør også hytteområdet Fjellsnaret som er under utbygging. Fjellsnaret består av 3 delområder, hvorav det første er nær utbygd, felt nr. 2 er påbegynt, mens felt nr. 3 er detaljplanlagt i områdereguleringsplanen. Deler av området ved FV 123 mot Jønndalen og Solheimstulen ligger inne i planområdet. Øvre Uvdal er del av ei levende fjellbygd, med gårdsdrift og beite for husdyr i dalsidene. De høyesteliggende gårdene ligger på ca 800 m o h. Bygda har et rikt kulturlandskap med beitemark og historiske bygningsmiljøer. Reiselivsområdet markedsfører seg under destinasjon Uvdal som: Prosjekt Masterplan Uvdal 2030, som er et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet, utbyggere og grunneiere har satt seg høye målsettinger: "Uvdal skal være en unik familiedestinasjon gjennom å tilby nære og varierte friluftsopplevelser med fokus på kvalitet, lokal tradisjon og miljø tuftet på ansvarlighet og bærekraft" Områdereguleringsplanen blir et viktig virkemiddel for å nå disse målsettingene, og vil også bli en del av næringslivets Masterplan Uvdal Avgrensing av planområdet I utgangspunktet har kommunen ønsket å regulere hele reiselivsområdet Øvre Uvdal i en juridisk bindende områderegulering. Riksantikvaren stiller med hjemmel i kulturminneloven krav om at alle områder innenfor planavgrensningen blir registrert i forhold til automatisk fredede kulturminner. Når planområdet er så stort som her (ca 33,6 km 2 ), vil registreringsarbeidet bety en urealistisk høy kostnad, og er derfor ikke mulig å gjennomføre. Riksantikvaren stiller også krav om at registrering på dyrka mark skal foregå ved sjakting, og det er verken ønskelig eller gjennomførbart å gjøre dette for de store arealene det her er snakk om. 7

9 Løsningen som er valgt, er derfor å beholde den opprinnelige planavgrensingen som en ytre avgrensing for arealer og løsninger som skal ses i sammenheng, blant annet i forhold til reiselivsmessig infrastruktur. Denne avgrensingen er brukt for temakart, planprosess og enkelte av utredningene. Den rettslig bindende planen som fremmes til behandling begrenser seg til de utbyggingsområdene som detaljplanlegges og / eller grunneierne betaler arkeologiske registreringer for, samt viktig reiselivsmessig infrastruktur. Eventuelt andre planavklaringer, eksempelvis byggeområder som ikke skal detaljeres nå, er tatt inn i den pågående prosessen med kommunedelplan for Dagalifjell. Hele reiselivsområdet Øvre Uvdal ligger nå inne i kommunedelplanen for Dagalifjell, og fordi arbeidet med planene har gått parallelt, har det vært mulig å legge opp til et slikt plangrep. Innenfor den ytre avgrensingen av planområdet ligger det også mange eksisterende reguleringsplaner som fortsatt vil gjelde. Plangrepet er drøftet med Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud på møter i august 2012, tidlig i oppstart av planarbeidet. Fig 4: Prinsippskisse som viser prinsipp for avgrensing av planområdet i en ytre avgrensing og et rettslig bindende planområde. 8

10 3 OMRÅDER FOR DETALJERT AVKLARING Som tidligere omtalt har kommunen inngått avtaler om samarbeid i planarbeidet med en rekke av de private grunneierne / utbyggerne innenfor området. Byggeområder med slike avtaler er detaljert planlagt i områdereguleringsplanen, og denne detaljeringsgraden betaler de private for selv. I disse områdene vil det være mulig å gå rett på byggesak med grunnlag i områdereguleringsplanen. Kommunen ba om innspill på områder som det var ønske om å detaljplanlegge gjennom områdereguleringsplanen før planoppstart. Det var også åpning for å komme med slike innspill i løpet av høringsperioden for planprogrammet. Kartet nedenfor synliggjør de samlede innspillene. Fig 5: Kartet viser de samlede innspillene med ønske om detaljplanlegging som kom inn i til planarbeidet Områdene som ble spilt inn var av ulik karakter: Enkelte områder var tilstrekkelig avklart for å gå i gang med detaljplanlegging tidlig, mens for andre områder var det behov for nærmere avklaring av interesser før de eventuelt kunne detaljplanlegges. Alle områdene ble vurdert i forhold til noen overordnede tema: Samsvar med kommuneplan Landskap Terreng Skredfare Biologisk mangfold Kulturminner 9

11 Områdets utbyggingsmønster ABC for reisemålet For hvert tema ble det identifisert om interessene var tilstrekkelig avklart, eventuelt om de måtte avklares nærmere i planprosessen før detaljplanlegging: For lite kunnskap om verdier; må utredes Klare konflikter med kjente verdier Uavklart i forhold til områdets utbyggingsmønster Mulig konflikt med reiselivets infrastruktur Kalde senger nær attraksjoner Gjennomgangen viste at enkelte områder / deler av områder hadde høy konfliktgrad med flere tema, og disse ble derfor tatt ut av det videre planarbeidet: Nederste del av område 3 på grunn av helning brattere enn 1:3 Område 5 på grunn av konflikt med utbyggingsmønster Nederste del av område 6 på grunn av konflikt med utbyggingsmønster, naturverdier og reiselivsmessig infrastruktur Område 11 og 11B på grunn av konflikt med naturverdier og rasfare Store deler av område 16 på grunn av helning brattere enn 1:3 og konflikt med naturverdier Øverste del av område 83F på grunn av konflikt med utbyggingsmønster (over tregrensa) Område 87 F/N på grunn av konflikt med utbyggingsmønster Områdene det ble arbeidet videre med framgår av kartet under. Fig 6: Kartet viser områdene som ble med videre i detaljplanarbeidet for byggeområder 10

12 4 OVERORDNA PLANER SOM GIR FØRINGER FOR PLANARBEIDET 4.1 Kommuneplanen Kommuneplan for Nore og Uvdal vedtatt i 2000 har øvre Uvdal som satsingsområde for tyngre reiselivsutvikling. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i 2010 har følgende satsingsområder: Folkehelse og bolyst Oppvekst og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggerne og potensielle innflyttere i alle aldre Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Næringsutvikling og arbeidsplasser Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Nore og Uvdal skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte 4.2 Regional plan for Hardangervidda I regional plan for Hardangervidda, vedtatt 2011, er området avsatt som "Hensynssone reiseliv". I retningslinjene til sonen er det gitt føringer om at ny bebyggelse for overnatting ikke skal etableres over tregrensa eller i det høyesteliggende skogsbeltet, men at installasjoner for alpinanlegg kan etableres over tregrensa. For øvrig må omfang, lokalisering og andre viktige planavklaringer skje i kommunens videre planlegging av områdene. Retningslinjene sier at det bør foreligge forpliktende kommunal sti og løypeplan som kanaliserer økt ferdsel utenfor viktige villreinområder før nye utbyggingsplaner innenfor planområdet blir realisert. Forutsetningene i Regional plan for Hardangervidda vil ligge til grunn for planarbeidet og drøftinger om lokalisering og omfang av tiltak og bebyggelse: o o Planområdet er i samsvar med området som er avsatt til "Hensynssone reiseliv" i regional plan for Hardangervidda. I retningslinjene til sonen er det gitt føringer om at ny bebyggelse for overnatting ikke skal etableres over tregrensa eller i det høyesteliggende skogsbeltet, men at installasjoner for alpinanlegg kan etableres over tregrensa. Planarbeidet 11

13 o har lagt til grunn at det minimum skal være et 50 m bredt skogsbelte mellom øvre byggegrense og snaufjellet. Fastsetting av det 50 m brede beltet tar utgangspunkt i faktisk skoggrense som varierer over området. Økt ferdsel skal i hovedsak foregå innen planområdet, og for øvrig kanaliseres inn på Dagalitangen (utenfor villreinens leveområde) 4.3 Regional delplan for reiseliv i Buskerud Buskerud har som landets første fylke laget en regional delplan for reiseliv, forankret i Plan og bygningsloven. Planen gir rammer for utvikling av reiselivet i Buskerud fram til Formålet med planen er å utvikle reiseliv som næring, herunder også potensialet for næringsutvikling knyttet til private fritidsboliger. Planen slår fast at bærekraft skal ligge i bunnen for all framtidig reiselivsutvikling i Buskerud. Reiseliv involverer aktiviteter som gjør at man ikke kan si at reiseliv som satsingsområdet kan være bærekraftig i seg selv. Samtidig er det en stadig økende etterspørsel etter reiser og opplevelser. Den regionale delplanen skal derfor bidra til mer bærekraft i alle ledd av næringskjeden, og slik redusere negativ påvirkning på omgivelsene som følge av reiselivsaktivitet. I tillegg til bærekraft peker reiselivsplanen ut følgende satsingsområder: Område og reisemålsutvikling Strategiske allianser Markedsføring og utvikling Produkt og konseptutvikling Samferdsel Kompetanse og rolledeling 4.4 Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg Planprogram for kommunedelplan Dagalifjellet er fastsatt i kommunestyret Kommuneplan vil bygge på forutsetningene i Regional plan for Hardangervidda. Nore og Uvdal kommunes mål, som kommunedelplan for Dagalifjellet skal bidra til å oppfylle er: Planen skal gi rammer for en forsvarlig bærekraftig forvaltning av kommunens arealer. Planen skal gi grunnlag for en positiv utvikling i planområdet. Utvikling av reiselivet i Nore og Uvdal skal ha utgangspunkt i en natur og kulturbasert opplevelsesregion med fokus på kvalitet, lokal tradisjon og miljø. Planen skal vise muligheter for ny bosetting gjennom attraktive boligtomter tilknyttet grender/tun som tar hensyn til eksisterende bygningsmiljø og landskap. Planen skal vise areal med muligheter for utbygging av et variert næringsliv, både for nye etableringer og videreutvikling av eksisterende bedrifter. 12

14 Planen skal vise nye hytteområder i samsvar med overordna retningslinjer og i et omfang som står i forhold til eksisterende tomtereserve og forventa etterspørsel. Planen skal ta hensyn til Universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og samfunnssikkerhet og beredskap. Følgende hensyn skal ligge til grunn: Vern av dyrka og dyrkbar mark, biologisk mangfold, forsvarlig forvaltning av biologiske og mineralske ressurser og et mest mulig energi og transporteffektiv utbyggingsmønster. Planprosessen med kommunedelplan for Dagalifjellet har gått parallelt med planprosessen i områdeplan for Øvre Uvdal reiselivsområde. Arealet som er innenfor utredningsområde for områdeplan, er i sin helhet inne i kommunedelplan for Dagalifjellet. Alle innspill som ble fremmet til områdeplan for Øvre Uvdal reiselivsområde er konsekvensutredet i kommunedelplan for Dagalifjellet. Planforslaget legges fram til politisk behandling med spørsmål om utlegging til offentlig høring og ettersyn på nyåret, trolig ØVRE UVDAL SOM REISELIVSOMRÅDE Næringslivet, utbyggere, grunneiere og kommunen har over lang tid engasjert seg for å utvikle reiselivsområdet Øvre Uvdal. Nedenfor er det satt opp en oversikt over tidligere og pågående prosjekter som ligger i bunn for satsingen som nå gjøres for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Perspektivanalyse 1997 Kommunen fikk i 1997 gjennomført en perspektivanalyse 1 som grunnlag for den videre reiselivsutviklingen i Øvre Uvdal. Her ble det lagt fram en hovedvisjon for utviklingen på 8 10 års sikt: "GRØNNE UVDAL: Å skape en markedsorientert reiselivsutvikling som bygger på et planmessig grunnlag, og ivaretar kravene til kvalitet, særpreg og naturhensyn og som gir ringvirkninger for økonomi og sysselsetting mv. i lokalområdet og kommunen for øvrig." For å realisere mulighetene og utviklingspotensialet i reiselivet anbefalte perspektivanalysen å arbeide med 8 sentrale satsingsområder: Styrke markeds og driftsgrunnlaget for de eksisterende reiselivsbedriftene Motivere til økt grunneiersamarbeid med sikte på én "grunneierforening" Øke innsatsen for utbygging av den grunnleggende reiselivsmessige infrastrukturen "den grønne grunnmuren" Øke omfanget og de økonomiske effektene av den private hytteturismen Utvikle nye kommersielle produkttilbud "den grønne opplevelsesmenyen" Videre utbygging av senger i nye kommersielle bedrifter "de grønne bedriftene" 1 "Perspektivanalyse for Reiselivet i Øvre Uvdal. Muligheter og tiltak for en kvalitetsrettet reiselivsutvikling", Reiselivsrådgivning AS, august

15 Styrke det lokale fellesapparatet i reiselivet Skape allianser og samarbeid mellom reiselivet og andre næringer og sektorer Forstudie 2003 Da Mimir 6 år senere laget en forstudie for Uvdal som skisted og helårlig reisemål (2003) fant de lite som tydet på at visjonen ville nås innenfor det tidsperspektivet som var satt. Mange av føringene i perspektivanalysen var likevel like aktuelle, og ble derfor lagt til grunn for forstudien. Forstudiet trakk opp en visjon som sa: "Uvdal skal være et attraktivt og foretrukket helårlig reisemål for barnefamilier som søker klassiske naturaktiviteter, både på egen hånd og tilrettelagt (opplæring /organisert). Reiselivsnæringen skal skape attraktive arbeidsplasser slik at dyktige medarbeidere blir værende i kommunen." Hovedstrategi vinter: Videreutvikling av attraktiviteten i produktet med fokus på fortrinnene knyttet til kombiproduktet (alpin og langrenn) og barnefamilier Hovedstrategi sommer: Utvikle sommerproduktet gjennom tilrettelegging av klassiske og moderne fjellrekreasjonsaktiviteter som tydeliggjøres utad gjennom spissprodukter Reisemålsprosjektet Uvdal 2015 (2007) I reisemålsprosjektet Uvdal 2015 ble det arbeidet videre med analyser og anbefalinger for utvikling av Uvdal som reisemål. Det ble utarbeidet en kommunikasjonsstrategi og en grafisk profil for leiselivsnæringen (se logo side 6), det ble gjort en situasjonsbeskrivelse av alpin og langrennstilbudet og startet et arbeid med tanke på videreutvikling og sammenbinding av området (Miljøringen). Hyttebrukerundersøkelse (2008) I 2008 ble det gjennomført en hyttebrukerundersøkelse i Nore og Uvdal kommune i et samarbeid mellom Nore og Uvdal Næringsselskap og Nore og Uvdal kommune med støtte fra Buskerud Fylkeskommune. Hensikten med undersøkelsen var å få oppdaterte data som grunnlag for å gi bedre service overfor hytteeiere. Miljøringen (2009) Miljøringen SA er et samvirkelag som ble stiftet , og har pr i dag 25 andelseiere. Selskapet er etablert for å bygge, vedlikeholde og utvikle den reiselivsmessige infrastrukturen i Øvre Uvdal med høy miljøprofil og basert på tilbakeføringer fra salg av hytter, leiligheter og tomter. En av hovedmålsettingene har vært å skaffe seg kontroll over begge alpinsentrene og etablere sammenbindingsløyper mellom dem. Sammenbindingsløypene blir den fysiske miljøringen, og områdereguleringsplanen blir et viktig virkemiddel for å avklare traseen og tilrettelegge for at den blir gjennomført. Forprosjekt for formidling av historie, natur og kulturminner Fjellsnaret (2009) Numedal har en svært rik historie og et stort antall kulturminner. I Fjellsnaret er det gjort funn av flere hundre kulturminner som vitner om aktivitet i utmarka i lang tid. Gjennom målrettet satsing på tilrettelegging og informasjon om utvalgte kulturminner kan den historiske bruken av området formidles og inngå i satsingen på reiselivsopplevelser i Øvre Uvdal. I

16 ble det gjennomført et forprosjekt for å se på aktuelle tema og tiltak for formidling. Målet er blant annet å bidra til aktivt friluftsliv i tilknytning til utvalgte kulturminner gjennom etablering av en kultursti. Prosjekt Solsiden ( ) Gjennom prosjekt Solsiden har Snøhetta har vært engasjert for å synliggjøre hvilke muligheter området har med utvikling av den fysiske Miljøringen og slagordet "Tettere på naturen" som fundament. Snøhetta har visualisert visjoner for identitetsmarkører og prosjekter og utvidet slagordet til også å gjelde "Tettere på arkitektur", og "Tettere på aktivitet". Fig 7: Snøhettas illustrasjon av mulige identitetsmarkører og prosjekter som kan bygge opp under Øvre Uvdal som reisemålet som er "Tettere på naturen" Masterplan Uvdal 2030 ( ) Prosjekt Masterplan Uvdal 2030 ble igangsatt høsten 2009 av næringen, utbyggere og grunneiere i Øvre Uvdal. Med grunnlag i overnevnte prosjekter, var målsetningen for prosjekt Uvdal 2030 å sluttføre en helhetlig reisemålsplan som destinasjonen kan arbeide etter. Basisorganisasjonen for arbeidet er Nore og Uvdal Næringsselskap som ble stiftet i 2007 og eies av ca 130 andelshavere. En stor del av sluttføringen av masterplan for destinasjon Uvdal, var knyttet til arealavklaringer. I samarbeid med kommunen, grunneiere og utbyggere, hadde Masterplan Uvdal

17 et stort engasjement rundt arbeidet med regional plan for Hardangervidda, og aktørene var svært fornøyd med vedtaket om å avsette deler av Øvre Uvdal til reiselivsformål. Dette arbeidet var helt avgjørende for å oppnå nødvendig forutsigbarhet og rammebetingelser for en videre utvikling av Øvre Uvdal, som er destinasjonens hovedsatsningsområde for tyngre reiseliv. Det var et stort ønske fra aktørene om å sluttføre Masterplan Uvdal 2030 som en formelt bindende plan. Etter de gode erfaringene med samarbeid mellom aktørene og kommunen i arbeidet med regionalplan for Hardangervidda, henvendte aktørene seg til kommunen med forespørsel om utarbeidelse av områdeplan for Øvre Uvdal. Kommunestyret ga positiv tilslutning til dette, og arbeidet med Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal ble igangsatt. Aktørene har vedtatt følgende visjon for Masterplan Uvdal 2030: "Uvdal skal være en unik familiedestinasjon gjennom å tilby nære og varierte friluftsopplevelser med fokus på kvalitet, lokal tradisjon og miljø tuftet på ansvarlighet og bærekraft" Visjonen skal nås gjennom følgende satsningsområder: Rendyrke profilen Uvdal tettere på naturen og legge dette til grunn i alle fremtidige tiltak på destinasjonen. Legge prinsippene for bærekraft til grunn i all planlegging og utvikling Tilby unike opplevelser basert på natur og kultur Tilby tradisjonsrike og spennende arrangementer, og søke det unike som bygger på vår tradisjon Ha et variert og spennende handels og servicetilbud Ha en bærekraftig økonomi Masterplan Uvdal 2030 ble vedtatt i oktober Fig 8: Masterplan Uvdal 2030, Temakart Reiseliv er et innspill til planarbeidet, og baserer seg blant annet på illustrasjonsplanen Snøhetta har laget for Prosjekt Solsiden 16

18 6 VERDIER I OMRÅDET, UTREDNINGER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 6.1 Friluftsliv Området ligger i nær tilknytning til viktige friluftsområder med godt opparbeidet sti og løypenett. Løypenettet på Dagalifjell driftes av Dagalifjell Løypelag som er en ikke kommersiell sammenslutning av interessentene knyttet til Dagalifjell. Løypelagets virksomhet er hovedsakelig finansiert av et frivillig spleiselag mellom hytteeiere organisert gjennom Dagalifjellets Vel, grunneiere og lokale næringsdrivende organisert gjennom Miljøringen og Nore og Uvdal kommune. Hardangervidda ligger i umiddelbar nærhet til området, og både sommer og vinter er det tilknytning til dette store og unike fjellplatået som gir mulighet for variert friluftsliv. Området er knyttet sammen av en rekke turstier på Dagalifjell og mulighet for å starte turen innover Hardangervidda med tilknytning til Den Norske Turistforenings løypenett og turisthytter. En viktig forutsetning for områdereguleringen er å ta hensyn til eksisterende stier, løyper og friluftsliv i området og bygge videre på dette i planleggingen slik at nye områder sikres god tilgang, og at ny utvikling kan bidra til ytterligere styrking / utvikling av tilbudet. Fig 9: Skiløypekartet over Dagalifjell synliggjør de store friluftslivsverdiene planområdet ligger i tilknytning til 17

19 6.2 Naturmangfold I oppstarten av planarbeidet var det møte med Fylkesmann i Buskerud, blant annet for å klargjøre kunnskapsstatus og utredningsbehov om naturmangfold i planområdet. På møtet kom det fram at det som forelå av kjent kunnskap ligger i naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning og i artskartet til Artsdatabanken. Prosjektet "Grønn Dal" omfatter Nore og Uvdal, men har mangelfulle registreringer i dette området. "Kartlegging av naturtyper i Nore og Uvdal kommune", av Dag Kjellevold oppsummerer registreringene som er gjort. Naturtyper i forhold til kulturlandskap utmerket seg i Nore og Uvdal kommune. "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud" inneholder 50 utvalgte områder i fylket. Ingen av disse ligger i Øvre Uvdal. Fylkesmannen kunne ikke gi entydige råd i forhold til behov for nærmere kartlegging, men ba om at det blir vurdert som ledd i planarbeidet, blant annet med tanke på sårbare arter og naturmangfoldloven. Fig 10: Utsnitt fra DNs naturdatabase med registrerte naturtypeverdier innenfor planområdet: Bekkekløft Kvetaåe (C-verdi) og naturbeitemark Nørstebø (A-verdi), Rennehvammen, Gamlesetra og Kveta (Bverdi) 18

20 6.2.1 Registrering av biologisk mangfold På grunn av mangelfulle registreringer av naturmangfold i planområdet, var det en prioritert oppgave å gjøre tidlige registreringer i områder som var spilt inn som mulige utbyggingsområder. Feltbiologer har derfor vært ute og gjort registreringer i utvalgte områder innenfor planavgrensingen. Konklusjonene fra registreringsarbeidet viser funn av 14 naturtypelokaliteter, hvorav de fleste er små i størrelse, og registrering av tre rødlistearter lokalisert i 2 forskjellige områder. (engbakkesøte, rosenkjuke og hvithodenål). 10 av områdene er verdivurdert som B lokaliteter (regionalt viktige), mens 4 er verdivurdert som C lokaliteter (lokalt viktige). Det er ingen A lokaliteter innenfor registrerte områder. I vedlagte rapport om «Biologisk mangfold i planområdene for hyttebygging i Uvdal» er feltundersøkelsene nærmere beskrevet. I kap 7 er de enkelte delområdene beskrevet, herunder forholdet til biologisk mangfoldregistreringene. Konsekvenser er vurdert i kap Kulturminner og kulturmiljøer Øvre Uvdal har en rik historie og et stort antall kulturminner. Bare i området Fjellsnaret er det gjort funn av flere hundre kulturminner som vitner om stor aktivitet i utmarka i lang tid. Grunneierne og utviklerne i området ser på dette som en ressurs og ønsker å formidle denne historiske bruken gjennom målrettet satsning på tilrettelegging og informasjon av utvalgte kulturminner for besøkende i området. I Fjellsnaret er det derfor opprettet et eget prosjekt "Formidling av natur, historie og kulturminner" hvor Buskerud Fylkeskommune bidrar med veiledning. Tanken er å etablere og merke en eller flere kulturstier gjennom området og formidle historie på informasjonsskilt ved enkeltvise objekter. Aktuelle tema spenner over mange ulike former for bruk som fortsatt har synlige spor etter seg: Ferdsel, tidligere aktiv utmarksbruk gjennom beiting, setring og slått, lauving, hustufter, boplasser, gravrøyser, tjærebrenning, kullbrenning, jernutvinning med mer. Fylkeskommunen har gjort supplerende arkeologiske registreringer i områdene som ligger innenfor den juridisk bindende planen. Hovedtyngden av de samlede funnene som er registrert ligger i de lavereliggende områdene på nordsiden av dalen. Det er først og fremst funnet et stort antall kullgroper, men også jernvinneanlegg, rydningsrøyser, steingjerder og tufter. I kap 7 er de enkelte delområdene beskrevet, herunder forholdet til kulturminneregistreringene. Konsekvenser er vurdert i kap 8.2. Fig 11: Bildet viser slagg fra eldre jernalder som er funnet i Fjellsnaret 19

21 6.4 Landskap og terreng Det landskapsmessige særpreget i området er gitt av den overordnede landskapsformen: Dalen med en avflatet dalbunn hvor elva renner gjennom, bratte dalsider og overgangen til et fjellplatå øverst på begge sider av dalen. Dalbunnen ligger på ca 600 m o h, mens fjellplatåene ligger på ca 1100 m o h, med enkelte toppunkter som går opp i 1300 m høyde. Fig 12: Landskapsformen som følger dalbunnen er det viktigste karaktertrekket for området. Likeså hvordan bebyggelsen med hovedsakelig gårdstun med dyrka mark og beite ligger i et belte fra dalbunn og opp mot ca 800 m o h, og hovedsakelig på solsiden av dalen. Det store landskapsrommet med markerte høydeforskjeller er områdets viktigste karaktertrekk. Landskapsrommet, dalen, går SØ NV retning og dreier markert vestover mot Jønndalen. Den markerte retningsforandringen i landskapsrommet er viktig for opplevelsen av landskapet når man er i området og når man følger Fv 40 gjennom området. FV 40 følger dalbunnen fram til avkjøringen til FV 123 mot Uvdal Alpinsenter og Jønndalen. Deretter stiger Fv 40 videre i NV retning opp på fjellet. Aktivt landbruk med beiting både på innmark og utmark, gir området et rikt kulturlandskap hvor også gamle bygningsmiljøer inngår. Det er viktig å opprettholde bosetting og husdyrhold for å videreføre Øvre Uvdal som ei levende bygd med et særpreget kulturlandskap. 20

22 Fig 13: Områdets karakteristiske overordnede landskapsform sett fra Uvdal Høyfjell og Hyttesenter (Høk, retning sørøstover) Fig 14: Området sett mot vest fra skogsbeltet opp mot Daglifjell i område ovenfor Nysetra, Nordre Brøstrud Fig 15: Kulturlandskap ved Videsjorden 21

23 6.4.1 Temakart terreng og landskap Som underlag for planarbeidet er det utarbeidet flere temakart som synliggjør terrengform og landskapsrom. Helningskart Kartet i figur 16 er et helningskart som viser områder med helning 1:3 eller brattere. Arealer som har helning brattere enn 1:3 (33%) er dårlig egnet som byggegrunn. Selv om alt er «teknisk mulig» og man kan finne eksempler på utbygging på klipper og steile dalsider i andre land, er det en utbyggingsform som ville være helt på siden av tradisjonell byggestil, og lite egnet for et område som Øvre Uvdal reiselivsområde hvor lokal tradisjon er en av målsettingene for videre utvikling. Fig 16: Kartet viser områder som har helling brattere enn 1:3 vist med grønn farge. Øvrige områder har helling slakere enn 1:3 22

24 På arealer som er 1:3 eller slakere kan man bygge ut innenfor rammene av en tradisjonell, norsk utbyggingsform. Der utbyggingsarealet er mellom 1:3 og 1:5 ligger det til rette for å bygge underetasje, eller å trappe bygningskroppen ned i terrenget med halvetasjer. Det vil gi minst mulig terrenginngrep i de bratteste områdene, og man får utnyttet terreng og areal på en god måte. Hvis de bratteste områdene bygges ut med plate på mark, og uten avtrapping i terrenget gir det behov for store terrengforandringer, som regel ved at terrenget fylles opp slik at man får en flate å sette bygget på. Alternativt kan bygningskroppen gjøres smalere og / eller deles opp i mindre enheter. Det ble tidlig i planarbeidet en felles forståelse om at det er ønskelig at planen legger til rette for å kunne bygge ut med underetasje / avtrapping, og legge til rette for at dette blir valgt som løsning i de bratteste utbyggingsområdene. Som kartet viser, er det store områder som er brattere enn 1:3, men også slakere sammenhengende områder og mindre arealer som ligger innimellom bratt terreng. Terrengform Temakartene for terrengform baserer seg på matematiske beregninger og internasjonalt anerkjente analysemetoder som gir objektive og etterprøvbare, ikke skjønnsmessige, overordnede vurderinger av landskapet. Terrengform er analysert ut på bakgrunn av terrengets helning og relative relieff, dvs variasjonen i høyde innenfor en gitt avstand. Metoden er basert på TPI, Topological Position Index (Weiss, 2002) og gir en objektiv analyse av landskapet og viktige terrengformasjoner. Synlighet Kartet i fig 19 viser grad av synlighet innenfor området, det vil si hvor eksponert et område er sett innenfor utredningsområdet. 23

25 Fig 17: Metoden er basert på TPI, Topological Position Index (Weiss, 2002) 24

26 Fig 18: Landskapsvurdering 25

27 Fig 19: Planintern synlighet 26

28 6.5 ABC-analyse for Øvre Uvdal som reisemål Reisemål er avhengig av varme senger for å kunne fungere som en attraktiv kommersiell destinasjon. Reiselivsbedriftene setter høye krav til at lokaliseringsstedet er egnet og ligger sentralt de har lav lokaliseringstoleranse. Det er stort press på sentrale og attraktive områder på et reisemål, men de mest sentrale og attraktive arealene bør holdes av til reisemålsfunksjoner slik som service, handel og varme senger. Fig 20: Ulike tiltaks toleranse i forhold til egnethet og sentralitet. ABC analysen for reisemål er en digital analysemodell for å synliggjøre hvor viktig ulike areal er for reisemålets attraksjonskraft ut fra: Sentralitet og tilgjengelighet i forhold til service og tilbud Grønne områder, ferdselsårer og andre natur/ kulturgitte forhold Figuren under viser prinsippene i ABC tenkingen. Et naboskap preget av nær tilknytning til service og aktiviteter, gir A verdi, mens områder med lav service grad blir karakterisert som C områder. For Øvre Uvdal reiselivsområde omfatter service overnatting og servering, mens aktivtet omfatter alpin og langrenn. Fig 21: Figuren viser prinsippene i ABC-tenkingen 27

29 Fig 22: ABC-analyse for Øvre Uvdal reiselivsområde 28

30 7 PLANFORSLAGET Målsettingen med planen er at den skal styrke Øvre Uvdal som reiselivsområde og legge til rette for utvikling av felles reiselivsmessig infrastruktur og utbyggingsområder som bygger opp under reisemålet. Utviklingen må skje i best mulig balanse med andre viktige hensyn og verdier, slik at eksisterende kvaliteter tas vare på når området utvikles. Planen legger til rette for en rekke tiltak som kommer hele området til gode, også eksisterende brukere. Samtidig vil planen bidra å styrke eksisterende tilbud gjennom større aktivitet, flere fritidsboliger, og varme senger. Gjennomgangen i kapitel 6 (og tilhørende rapporter) synliggjør at det er mange kvaliteter og hensyn som er viktige innenfor planområdet. I planarbeidet er dette vektlagt. Samtidig er det viktig å understreke at hvert av temaene gir underlag til avveininger i planen, uten at de gir et fasitsvar for arealbruken i hvert enkelt område. I planarbeidet er ulike hensyn veid opp mot hverandre for å komme fram til løsninger som ivaretar de overordnede målsettingene. Dette er nærmere beskrevet i kapitel 7.1 under, i omtalen av hvert av delområdene og konsekvensutredningen. Planen legger til rette for til sammen mer enn 20 km nye ski og skliløyper, utvikling av alpintilbudet, aktivitetsområder, utsiktsrom og nye næringsområder og et mindre boligområde. Planen legger til rette for inntil 773 nye enheter for fritidsbebyggelse / turistformål, hvorav inntil 456 nye frittstående hytter, 25 nye tuntomter, 208 private leiligheter tilrettelagt for utleie, og 84 utleieleiligheter. Område Frittstående hytter Tuntomter Private leiligheter tilrettelagt for utleie Utleieleiligheter 16Ø F N 48 Servicesenter (S) 10 16V F SUM

31 7.1 Innledende prinsippavklaringer Områder med høy konfliktgrad tatt ut Den innledende gjennomgangen viste at enkelte områder / deler av områder som var spilt inn til planarbeidet hadde høy konfliktgrad med flere tema, og disse ble derfor tatt ut av det videre planarbeidet, se kap 3. Prinsippavklaring bebyggelse i Uvdal Alpinsenter Under høringen av planprogrammet kom det innspill om utbygging av områder på toppen av Uvdal Alpinsenter, på platået på høyde med toppen av stolheisen, ca kote 1025 (område 87). Tidligere planer har lagt opp til en utvikling av bebyggelse knyttet til Uvdal Alpinsenter på nivå med dagens bebyggelse, det vil si konsentrert i nedre deler av området. Gjeldende kommuneplan (2000) har områder for spredt fritidsbebyggelse på begge sider av Uvdal alpinsenter. På nordvestsida opp til kote 710, og på sørøstsida opp til kote 810. Øverste eksisterende bebyggelse ligger på ca kote 770. Innspillet reiste derfor en prinsipiell diskusjon i forhold til utbyggingsmønster, og ble lagt fram for formannskapet på møte Formannskapet var omforente om at innspillet skulle tas med videre i prosessen, og gjorde vedtak om at de ønsket at konsekvenser av tilrettelegging for bebyggelse i området på toppen av Uvdal Alpinsenter skulle utredes. På bakgrunn av vedtaket ble området tatt med i den videre planprosessen. Arealstrategier på bakgrunn av ABC analysen I juni 2013 kom rapporten «Arealpolitikk for «varme og kalde» senger på reisemål» utarbeidet av Asplan Viak AS og Mimir AS på oppdrag fra kommunene Hol, Hemsedal og Ål samt Buskerud fylkeskommune. Her er utfordringene en rekke reiselivskommunr opplever i forbindelse med å utøve en hensiktsmessig arealpolitikk for «varme og kalde» senger beskrevet og drøfta. Erfaringer fra et utvalg vinterdestinasjoner er analysert, og brukt som underlag for å utvikle et sett med anbefalinger for å utøve en framtidig arealpolitikk for «varme og kalde senger». Kunnskap og anbefalinger fra rapporten er brukt som underlag i drøftingene om disse temaene i planarbeidet for Øvre Uvdal. Rapporten ligger som vedlegg til planbeskrivelsen. For å møte utfordringene i markedet med stagnasjon i utvikling av varme senger, og samtidig legge til rette for mest mulig utleie, ble det tidlig avklart at planen skal følge anbefalingene om å fase inn en ny type arealsonering: Private fritidsboliger som er tilrettelagt for utleie om eier ønsker det i områder som egner seg for dette. Etter reglene i plan og bygningslova skal byggene brukes til fritidsboliger i minst 6 måneder i året. Det betyr at det kan være en utleieperiode på inntil 6 måneder uten at bruken er i strid med formålet. Arealene har god lokalisering, men ligger ikke innenfor, eller i konkurranse med kjerneområdene for turistnæring. De skal bygges ut med bygg som egner seg for selvhushold i ikke for store enheter / enheter med stor overnattingskapasitet, og med uteområder som ligger til rette for å fungere godt som felles uteareal. Kjøper vil i disse områdene ha mulighet til å stille egen hytte / leilighet til disposisjon for bookingselskap eller tilsvarende etter eget ønske. Utbygging i disse områdene vil rette seg mot et marked som har egen motivasjon for å stille fritidsbolig til rådighet for utleie. Kjøper i 30

32 disse områdene må være klar over at de bor i et område der det er utleie og at naboskapet vil være prega av dette. De områdene som er valgt ut for denne arealsoneringen ligger innenfor B områder i ABCanalysen. A områdene i ABC analysen inngår i eksisterende reguleringsplaner og er i stor grad utbygd. Skoggrense I retningslinjene til sonen i Regional plan for Hardangervidda er det gitt føringer om at ny bebyggelse for overnatting ikke skal etableres over tregrensa eller i det høyesteliggende skogsbeltet, men at installasjoner for alpinanlegg kan etableres over tregrensa. Planarbeidet har lagt til grunn at det minimum skal være et 50 m bredt skogsbelte mellom øvre byggegrense og snaufjellet. Fastsetting av det 50 m brede beltet tar utgangspunkt i faktisk skoggrense som varierer over området. Det er brukt flyfoto og kontroll befaringer for å fastsette grensa. Vann og avløpsplan Parallelt med planarbeidet utarbeides det vann og avløpsplan for hele planområdet. Alle bygninger med sanitæropplegg skal knytte seg til vann og avløpsnett i henhold til vann og avløpsplanen. Denne skal vedlegges ved behandling av planforslaget. 7.2 Gjeldende reguleringsplaner Innenfor planområdet (ytre avgrensing) er det en rekke eksisterende reguleringsplaner som fortsatt vil gjelde. Kartet under viser områder som hadde vedtatte reguleringsplaner da arbeidet med områdereguleringsplanen startet opp. Områdereguleringsplanen erstatter delvis følgende planer: Plan Vedtatt år Endring gjennom områdereguleringsplanen Uvdal Alpinsenter 1983 Område 7, 15, 40 og deler av 87F erstatter deler av planen Gjermundrud Boligfelt 1985 Deler av Miljøringtraseen erstatter del av planen Vestsida 1991 Miljøringtraseen endrer deler av planen Uvdal alpinpark 1997 Område 10, 83 og område for servicebygg erstatter deler av planen Høk 1999 Område 6 erstatter deler av planen Uvdal Hyttegrend 1999 Atkomst til område 35 endrer deler av planen Nørstebølia 2000 Område 9 erstatter deler av planen Brøstrudlia 2003 Område 13 erstatter deler av planen Veraldrud 2005 Del av veitrase justeres, og ny atkomst til område 16 V erstatter deler av planen Fjellsnaret Deler av Miljøringtraseen erstatter del av planen og skileikområdet utvides sørover Fjellsnaret Miljøringtraseen endrer deler av planen 31

33 Fig 23: Kartet viser en oversikt over områder som hadde vedtatte reguleringsplaner da arbeidet med områdereguleringsplanen startet opp. 7.3 Reiselivsmessig infrastruktur Den reiselivsmessige infrastrukturen er «ryggraden» i planen, og skal bidra til å binde Øvre Uvdal sammen til et helhetlig reisemål. De viktigste elementene i den reiselivsmessige infrastrukturen som inngår i planen er beskrevet i punktene under Miljøringtraseen De nye traseene og skliløypene i Miljøringtraseen vil være viktig for å knytte alpinområdene i Uvdal Alpinsenter og Uvdal Alpinpark sammen, og gi tilkomst til alpinområdene uten behov for bil. Miljøringtraseen vil gi mulighet til å skli fra Vasstuland, via Høk, i nedkant av Fjellsnaret og ned til Uvdal Alpinsenter. Om sommeren vil traseen kunne brukes som sykkel og tur 32

34 sti. Bestemmelsene stiller krav om at Miljøringtraseen seinest skal opparbeides parallelt med utbygging av byggeområdene. Fra Høk til Uvdal Alpinsenter er traseen ca 4,2 km. På andre siden av dalen vil Miljøringtraseen gå fra toppen av stolheisen i Uvdal Alpinsenter nedover lia og vestover til bunn av Uvdal Alpinpark, en strekning på ca 3,8 km. Forutsetninger ved planlegging av Miljøringtraseen Skli løypene, som er «transport»strekninger, vil naturlig bli relativt smale både for at de ikke skal ta i bruk for store arealer, og som en følge at de går i sidebratt terreng. De bør derfor ikke være for bratte slik at skiløpere ikke for stor fart på holkeføre fordi oppbremsingsmulighetene er mindre på grunn av begrenset bredde. For å unngå problemer som følge av for høy hastighet bør fallet ikke være over 12,5 % (1:8) over lengre sammenhengende strekninger. Det kan være brattere på enkelte strekninger dersom oppbremsingsmulighetene er gode (stor bredde, utflating eller liten motbakke.) På den annen side bør de heller ikke være for slake slik at brettkjørere som ikke har staver, også kan gli selv om det er tungt føre og motvind. En regner at fallet ikke bør være mindre enn 5% (1:20). Beskrivelse av enkelte detaljer / punkter Planen legger til rette for kryssing av atkomstvei til hytteområdene i Nørstebølia ved å legge skiløypa i kulvert, men det stilles ikke krav om planfri kryssing her. Fv 40 skal krysses planfritt ved Høk og Brøstrud. Planen åpner for at det kan velges enten kulvert eller broløsning i disse krysningspunkte. Det er derfor satt av større områder for skiløypene her, for å sikre plass til de ulike alternativene (ref skisser under) Etter kryssingen av Fv 40 ved Brøstrud følger traseen eksisterende traktorvei ned mot Fv 123. Planen forutsetter at kryssing av Fv 123 mot Jønndalen skjer i plan. Veien har liten trafikk. Traktorveien fra Brøstrud kommer ut på Fv 123 i skråvinkel og i en ganske bratt bakke. Det er viktig at det lages et oppbremsingsområde før krysningspunktet. Det er vanskelig å lage skibro over på grunn av høgspentledning parallelt med og rett inntil fylkesveien. Planen stiller krav om fartsreduserende tiltak med fartsdumper og skilting ved de to planfri kryssingene av Fv123. Fra kryssingen av Fv123 opparbeides ny strekning gjennom skogen rett nord for et bolighus før skliløypa kommer ut på jordet rett på nedsiden av låvebygning. Videre i slakt fall inn i skogen på den andre siden av jordet før en må ha en enkel bru over Uvdalselva. Deler av traseen vil her gå i samme området som ny barnebakke. Det ansees som uproblematisk fordi det vil være slakt fall og lave hastigheter. Fra toppen av Uvdal Alpinsenter vil Miljøringen gå i kanten av alpintraseen i første del av løypa. Der Miljøringen krysser alpintraseer skal det settes opp varselskilt. Der Miljøringen krysser ny atkomstvei opp til toppen av Uvdal Alpinsenter, legger planen til rette for kryssing med skibro, men det stilles ikke som krav. Det er krav om skilting. I området fra Høk til Brøstrud er det et høyt antall automatisk fredede kulturminner (kullgroper). Det må søkes om frigivelse for en del kullgroper for å komme fram med traseen, selv om det er forsøkt å legge den med minst mulig grad av konflikt. Ter 33

35 renget er svakt hellende, og det er derfor ikke alle steder mulig å gå utenom kulturminnene av hensyn til at løypa må ha minimum 1:20 helning. Fjellsnaret 3 (område 13) knyttes sammen med Miljøringtraseen ved delvis å bruke eksisterende turvei / driftsveitraseer. Fig 23: Illustrasjonen viser krysningspunkt ved Høk med bro Fig 24: Illustrasjon av strekningen fra atkomstvei til Fjellsnaret til krysning av Fv 40 ved Brøstrud med kulvert. 34

36 Fig 25: Snitt som viser krysning av Fv 40 ved Brøstrud med kulvert. Fig 26: Illustrasjon av krysning av Fv 40 ved Brøstrud i alternativ med bro. 35

37 Fig 27: Snitt som viser krysning av Fv 40 ved Brøstrud med kulvert Skiløype fra Nordstjernen langs elva til Uvdal Alpinpark Det er planlagt ny skitrase i bunn av dalen som strekker seg fra Nordsjerna i sørøst til bru ved Nordre Flåta i nordvest. I luftlinje dreier dette seg om en strekning på om lag 7,2 km. Løypa har to looper i hver ende slik at totalt utgjør skitraseen ca 11 km. Ved framføring av skiløypetrase har det vært lagt vekt på å få en løype som har variasjon i stigning, kurvatur, åpent landskap og skogsterreng med tanke på opplevelse og utfordring. Dessuten har man søkt å unngå automatiske fredede kulturminner. Deler av traseen følger elva i jordekanten, og er bevisst lagt i kanten av dyrka mark for å unngå å krysse over dyrka mark. Fra parkeringsplassen ved Nordstjerna går skiløypa i bru over Uvdalselva og frem til dagens lysløypetrase som opprettholdes slik som i dag. Herfra strekker løypen seg langs elva og jordekanten knyttet til gårdene Øyen før den går over på motsatt side av veien og inn i skogsterreng på eiendom 17/2 tilhørende Hans Dagsvind. Det første strekket stiger veien fra ca kote 610 opp mot gamle hustufter på kote 615. Herfra ligger løypa på tilnærmet samme nivå frem til områdene ved Ingeplassen. Ved Ingeplassen står det en gammel setervoll som kan være et fint sted for en rast. Både fordi man kan få ly av bygningene men også fordi man har relativt godt utsikt herfra. Videre går løype ned mot veien igjen og følger denne mer eller mindre fram til renseanlegget. Noen mindre bekker må krysses. Fra renseanlegget krysser løypa elva på nytt og følger denne frem til bru ved Uvdal Alpinsenter. På denne strekningen ligger et massedeponi. For å unngå problemer med dette ettersom det utvides, er løype lagt i bakkant av deponiet. Det er valgt å legge skiløype på denne siden av elva da motsatt elvekant er for smal i forhold til parallell vei. Å legge skitraseen vest for veien vil være konfliktfylt i forhold til de mange adkomstene som er, og vil bli etablert her i fremtiden. Fra Uvdal alpinsenter legges skitraseen i ytterkant av planlagt parkering og videre over jorder frem mot avkjøring til nytt hytteområde på toppen av Alpinsenteret. Igjen krysses elva og veien. Herfra går skitraseen i en sløyfe frem mot Nordre Flåta. Sløyfen er lagt slik at man enten kan velge et slakt parti nede ved veien eller ett brattere parti lengre opp i lia. Det er mulig å fortsette nordover på eksisterende løypenett som ikke inngår i denne planen. 36