rapport 2009:4 Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser En analyse basert på FD-trygd Arnstein Mykletun Ann Kristin Knudsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "rapport 2009:4 Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser En analyse basert på FD-trygd Arnstein Mykletun Ann Kristin Knudsen"

Transkript

1 rapport 2009:4 Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser En analyse basert på FD-trygd Arnstein Mykletun Ann Kristin Knudsen

2 Rapport 2009:4 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser En analyse basert på FD-trygd Forfattere Arnstein Mykletun Ann Kristin Knudsen Publisert av : Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen NO-0403 Norway Tel: Design: Per Kristian Svendsen Layout: Grete Søimer Forsideillustrasjon: Trykk: Nordberg Trykk AS Opplag: 500 Bestilling: Fax: Tel: ISSN: ISBN: trykt utgave ISBN: elektronisk utgave

3 Forord Det er med stor glede Folkehelseinstituttets Divisjon for psykisk helse presenterer rapporten Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser. Behovet for en slik rapport er stort. Epidemiologisk forskning har vist at psykiske lidelser er en undervurdert risikofaktor for uførepensjonering. Tilstrømningen til uførepensjon er større enn befolkningsaldring skulle tilsi. Det er derfor et stort behov for forskning omkring årsaker til uførepensjonering. Denne rapporten tar utgangspunkt i diagnoser som uførepensjon er gitt for i perioden 1992 til Datamaterialet består av alle tildelinger av uførepensjon i denne perioden. Rapporten viser at andelen som uførepensjoneres for en psykisk lidelse har økt fra 1992 til Psykiske lidelser er den nest hyppigste diagnose ved tildeling av uførepensjon etter muskel- og skjelettlidelser. Men tildeling av uførepensjon for psykiske lidelser skjer ved yngre alder enn for andre diagnoser, og derved medfører uførepensjonering for psykiske lidelser flere tapte arbeidsår enn noen annen diagnosegruppe. Johannes Wiik fortjener en stor takk for initiering og oppfølging av dette prosjektet, og Cathrine Storeng Ikhsani har vært en viktig administrativ støtteperson. Viktige fagfellevurderinger er levert av Erik Nord, Bjørgulf Claussen (Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Universitetet i Oslo), John Gunnar Mæland (Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen) og Simon Øverland (HEMIL senteret, Universitetet i Bergen). Deler av arbeidet med prosjektet er gjennomført ved HEMIL senteret, Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Universitetet i Bergen bidro med infrastruktur og praktisk tilrettelegging for prosjektet. Data ble levert av Statistisk Sentralbyrå. Ann Kristin Knudsen utførte analyser for denne rapporten, og Arnstein Mykletun hadde det overordnede ansvaret for rapporten. Arne Holte Professor dr. philos. Divisjonsdirektør

4 Innhold Forord...3 Sammendrag...5 Innledning...5 Metode...5 Resultater...5 Konklusjon...5 Innledning...6 Psykiske lidelser er utbredt i befolkningen...6 Økning i andelen uførepensjonister...6 Helse som årsak til uførepensjon...6 Uførepensjonering for psykiske lidelser...7 Underbehandling av psykiske lidelser før uførepensjonering...7 Tapte arbeidsår og psykiske lidelser...7 Problemstillinger i prosjektet...7 Materiale og metode...8 Datagrunnlag...8 Alder...8 Analyseperiode...8 Forløpsvariabler...8 Diagnoser...9 Statiske analyser...9 Resultater Har vi sett en absolutt økning i uførepensjonering og insidens for psykiske lidelser i perioden 1992 til 2003? Har det skjedd en endring i andelen nye uførepensjoner innvilget for psykiske lidelser i perioden ? Hvilke psykiske lidelser ble uførepensjon innvilget for? Tapte arbeidsår Diskusjon Oppsummering av resultater Tolkning av resultatene: Gjenspeiler den økte andelen uførepensjonering på grunn av psykiske lidelser en generell økning i forekomst av psykiske lidelser blant befolkningen? Primærdiagnose som årsak til uførepensjonering Psykiske lidelser er underestimert som årsak til uførepensjonering Styrker og svakheter ved studien Er resultatene nye? Hvilken betydning har disse resultatene? Referanser Appendix Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet

5 Sammendrag Innledning Mer enn hver tiende person i arbeidsfør alder i Norge mottar uførepensjon, og denne andelen har de siste årene vært økende, som i de fleste andre OECD medlemsland. Kostnaden av utbetalte ytelser til uførepensjon i Norge overstiger 41 milliarder kroner årlig. Som i andre land, er psykiske lidelser blant de vanligste diagnosene for tildeling av uførepensjon. I denne studien ser vi på om det har funnet sted en økning i andelen som mottar uførepensjon for en psykisk lidelse i perioden fra 1992 til Videre sammenligner vi antall tapte arbeidsår som følge av uførepensjon gitt på bakgrunn av en psykisk lidelse med uførepensjon for andre lidelser og sykdommer. Metode Data fra FD-trygd basert på innvilgelser av uførepensjon i Norge fra 1992 til 2003 ble anvendt. Sentrale variabler var primærdiagnose for innvilgelse av uførepensjon, alder ved innvilgelse samt kjønn. Resultater I rapporten presenteres tre hovedresultater: (1) Innvilgelse av uførepensjon for psykiske lidelser har økt i forhold til andre diagnoser fra 18,2 % i 1992 til 24,4 % i Økningen har funnet sted i alle aldersgrupper, men har vært sterkest i den yngre delen av befolkningen. (2) Uførepensjon for psykiske lidelser har vært innvilget ved yngre alder (46,0 år) enn for muskelog skjelettlidelser (54,9 år) og andre sykdommer (53,4 år). (3) Ved oppfølgingens slutt var psykiske lidelser den nest største diagnosegruppen innen uførepensjonering etter muskelog skjelettlidelser. Dersom alder ved innvilgelse legges til grunn, tyder resultatene på at uførepensjonering på grunn av psykiske lidelser medfører flest tapte arbeidsår. Konklusjon Uførepensjonering for psykiske lidelser er blitt mer vanlig, skjer ved yngre alder og forårsaker dermed flere tapte arbeidsår enn noen andre diagnosegrupper. Økningen kan skyldes en økt forekomst av psykiske lidelser i samfunnet. Andre mulige forklaringer er at psykiske lidelser i større grad enn tidligere er akseptert som årsak til nedsatt arbeidsevne, samt at endringer i arbeidslivet kan ha gitt en redusert mulighet for arbeidsdeltakelse for personer med psykiske lidelser. Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet 5

6 Innledning Psykiske lidelser er utbredt i befolkningen Halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og en tredjedel vil tilfredsstille de diagnostiske kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år (1). De hyppigst forekommende psykiske lidelsene er angstlidelser, affektlive lidelser (herunder depresjon), og avhengighetslidelser (1, 2). Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennom sin Global Burden of Disease studie beregnet at depresjon vil være den diagnosen som i størst grad reduserer antall friske leveår i den vestlige verden, og som vil påføre samfunnet de største helsemessige kostnader i 2020 (3, 4). Resultater fra Verdens Helseundersøkelser (World Health Surveys) har vist at depresjon gir en større reduksjon i pasientenes opplevelse av fungering enn kroniske somatiske sykdommer som angina pectoris, artrose, diabetes og astma. Når depresjon opptrer samtidig med noen av disse andre sykdommene, reduseres pasientenes opplevde funksjon mer enn noen annen kombinasjon av flere slike lidelser uten depresjon (5). Psykiske lidelser utgjør med andre ord et betydelig folkehelseproblem. Økning i andelen uførepensjonister Andelen av den norske befolkningen som forlater arbeidslivet via uførepensjon har vært økende de siste tiårene. Ved utgangen av 1995 fantes det uførepensjonister i Norge. Ved årsskiftet 2004/2005 hadde dette tallet steget til vel (6), og utgjorde mer enn hver tiende person i arbeidsfør alder. En tilsvarende trend med økende andel av befolkningen på uførepensjon finner vi også i andre OECD medlemsland (7). Utgifter knyttet til uførepensjon koster det norske samfunnet over 41 milliarder i året bare i trygdeytelser (6), og det er derfor av stor samfunnsøkonomisk betydning å overvåke årsaker til arbeidsuførhet. Helse som årsak til uførepensjon Uførepensjon skal tildeles på grunnlag av en medisinsk vurdering av helsetilstand og arbeidsevne. Det stilles krav om varig nedsatt arbeidsevne som følge av sykdom, skade eller lyte, og at avgjørelsen om sykdom skal gjøres på bakgrunn av vitenskapelig basert og medisinsk anerkjent praksis, i praksis ved at diagnostiske kriterier skal være tilfredsstilt, Folketrygdloven 12-6 (8). Utover gradering av uførepensjon (50 til 100%) eksisterer det ingen registrering i FD-trygd av funksjonstap, verken type, grad, vurderingsmåte eller annet. Denne rapporten kan derfor kun ta utgangspunkt i diagnose for tildeling av uførepensjon. I de fleste tilfeller er det pasientens allmennlege som gjør disse vurderingene og hjelper pasienten med å utferdige en eventuell søknad om uførepensjon. Allmennleger beskriver vurderingene av slike spørsmål som vanskelige (9), og vurderingene deres varierer betydelig (10, 11). Enkelte diagnoser kan vurderes ut fra objektive medisinske kriterier, mens andre i hovedsak beror på informasjon som gis av pasienten. I forbindelse med uførepensjon, dominerer de sistnevnte tilstandsbildet (12). Det synes også som allmennleger finner det lettere å stille diagnose enn å vurdere hvorvidt den aktuelle medisinske lidelsen medfører en varig funksjonsnedsettelse, som videre nedsetter pasienten sin arbeidsevne. Helseplager kan også bli påvirket av selve trygdingsprosessen. Resultatene fra en norsk studie indikerer at både psykiske plager og somatiske symptomer øker i omfang fram til tildeling av uførepensjon, hvorpå nivået av de samme plagene avtar i årene etter tildelingen. Studien kan ikke endelig forklare hvorfor dette skjer, men bedringen etter innvilgelse av uførepensjon kan skyldes at belastningen ved å være i en vurderingsprosess forsvinner. Forklaringer omkring økt fokus på symptomer og plager i trygdingsprosessen kan heller ikke utelukkes. Somatiske indikatorer på helse, som for eksempel blodtrykk, så imidlertid ut til å holde seg stabile i den samme perioden (13). Personer som tildeles uførepensjon har ofte mange og sammensatte plager, og denne kompleksiteten kan nødvendigvis ikke fullt gjenspeiles gjennom hvilken 6 Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet

7 primærdiagnose uførepensjon tildeles for. Det vil som regel også være mange mulige og komplekse bakenforliggende årsaker til enhver helseplage som uførepensjon tildeles for. Videre er det kjent at demografiske forhold som høy alder og lavt utdanningsnivå, er selvstendige risikofaktorer for uførepensjon (14), som bare delvis kan forklares med dårlig helse i disse gruppene (15). Det er betydelig variasjon i uførepensjoneringsrate mellom ulike land, og dette skyldes neppe tilsvarende forskjell i helse mellom disse landene (16). Både i Norge og andre land beskriver mange mottakere av uførepensjon sin helse og funksjon som god eller forholdsvis god (7). Oppsummert tilsier alle disse forholdene at primærdiagnosen ved tildeling av uførepensjon i de fleste tilfeller ikke representerer den hele og fulle årsak. Uførepensjonering for psykiske lidelser I internasjonal forskningslitteratur finnes det forholdsvis lite forskning omkring psykiske lidelser som årsak til uførepensjonering. I en finsk studie fra 1997 ble det rapportert at psykiske lidelser oftere var oppgitt som årsak til uførepensjonering enn kardiovaskulær sykdom og muskel- og skjelettlidelser. En sterk økning i uførepensjonerte med affektive lidelser som primærdiagnose plasserte depresjon som den vanligste enkeltdiagnosen for uførepensjon (17). Resultater fra prosjektet Social Insurance and Mental Health around Skagerrak viste moderate generelle endringer i insidens av uførepensjon utløst av psykiske diagnoser i perioden , men en klar økning i den yngste aldersgruppen (16-29 år) (18). På begynnelsen av 90-tallet ble reglene for tildeling av uførepensjon strammet inn. Det ble presisert at den medisinske tilstanden skulle være hovedårsaken til nedsatt arbeidsevne, og at uførepensjon ikke skulle innvilges på bakgrunn av sosiale og økonomiske årsaker (NOU 2000:27). Nyere epidemiologisk forskning har antydet at psykiske lidelser er undervurdert som årsak til uførepensjonering (19, 20). Underbehandling av psykiske lidelser før uførepensjonering De fleste med alvorlige psykiske lidelser (schizofreni, demens, psykisk utviklingshemming m.m.) blir behandlet i spesialisthelsetjenesten. De hyppigere forekommende psykiske lidelser, som angst og depresjon, blir derimot i stor grad behandlet av allmennleger innen fastlegeordningen, og da stort sett ved hjelp av psykofarmaka (21, 22). Internasjonale studier har vist en sterk økning i foreskrivning av psykofarmaka fra 1990 til 2003, uten at forekomsten av psykiske lidelser har endret seg (23). Forfatterne fant at økningen i behandling hovedsakelig fant sted blant pasienter som ikke tilfredsstilte diagnostiske kriterier for psykiske lidelser (23), mens meta-analyser av moderne antidepressiva har vist at disse er mer effektive sammenlignet med placebo ved alvorlig depresjon enn ved milde og moderate tilstander (24). Pasienter med psykiske lidelser blir sjeldnere tilbudt psykologiske behandlingsmetoder, selv om disse vurderes som effektive ved angst og depresjon (21). Studier tyder også på at mange med psykiske lidelser ikke søker eller får behandling, både blant voksne (25) og ungdom (26). I noen grad kan slik underbehandling være et resultat av at behandler ikke identifiserer psykiske lidelser hos pasienter med sammensatte problemer (22, 27, 28). Programmer som er rettet mot å trene allmennleger i gjenkjenning av psykiske lidelser har ikke alltid innfridd forventningene (29). Tapte arbeidsår og psykiske lidelser Psykiske lidelser debuterer ofte forholdsvis tidlig i livet (30) sammenlignet med andre sykdommer som hjertekarsykdommer og kreft. Psykiske lidelser er også en sterkere risikofaktor for uførepensjonering blant unge enn blant eldre arbeidstakere (20, 31). Dersom en blir uførepensjonert i ung alder resulterer dette nødvendigvis i et høyere antall år utenfor arbeidslivet. I denne rapporten vil vi beregne forskjeller i antall tapte arbeidsår mellom ulike diagnosegrupper uførepensjon tildeles for. Problemstillinger i prosjektet Denne rapporten er basert på data fra FD-trygd som omfatter over innvilgelser av uførepensjon i perioden 1992 til Vi vil undersøke tre forhold: 1. Er det en relativ økning i tildeling av uførepensjon for psykiske lidelser i dette tidsrommet? Trenden vil beskrives på diagnosenivå, og fordelt på alder og kjønn. 2. Skjer tildeling av uførepensjon for psykiske lidelser ved yngre alder enn for andre lidelser? Er alderen ved tildeling for psykiske lidelser synkende? 3. Hvor mange tapte arbeidsår medfører tildeling for psykiske lidelser når vi tar alder ved tildeling i betraktning? Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet 7

8 Materiale og metode Datagrunnlag Denne rapporten baserer seg på data fra Forløpsdatabasen Trygd (FD-Trygd) som er forvaltet av Statistisk Sentralbyrå. Databasen ble opprettet i 2000 og inneholder registreringer tilbake til 1992 med årlig forløp hos mottakere av pensjoner, grunn- og hjelpestønader. Dataene hentes fra administrative registre i Statistisk Sentralbyrå, tidligere Aetat og tidligere Rikstrygdeverket (32, 33). Alle individer som mottar offentlige stønader og hjelpeordninger fra den norske stat er registrert i denne databasen, og registeret er således komplett for befolkningen (32). Tre av datafilene i FD-Trygd har vært relevante for denne rapporten: fil om årlig forløp for mottakere av uførepensjon (F_UFP), fil med informasjon om uførepensjon mottakeres primærdiagnose (TAB_UFP_DIAG) og fil med informasjon om individenes fødselsår og kjønn (FAAR_KJONN) (33). Datagrunnlag for undersøkelse av endring i årlig prevalens av uførepensjon er hentet fra Trygdestatisk Årbok (6) og befolkningsoversikt på SSB sine hjemmesider (www.ssb.no). Alder I følge Folketrygdlovens 12-4 må man være mellom 18 og 67 år for å få rett til uførepensjonsytelser. Det eksisterer imidlertid registreringer av tildeling av uførepensjon i FD-Trygd for individer yngre enn 18 og eldre enn 67. Vi har i denne analysen inkludert individer fra og med 16 til og med 67 år på tildelingstidspunktet siden man ved alder 16 og 17 kunne bli tildelt uførepensjon fram til Totalt n=376 individer under 16 år og over 67 år ble ekskludert fra analysen da disse ble vurdert som feilkodinger. I forhold til materialets størrelse utgjør disse en neglisjerbar feilkilde. Analyseperiode Analysene baserer seg på årlige tildelinger av uførepensjon (insidens av uførepensjon) i perioden 1992 til Vi hadde også tilgang til informasjon om tildelt uførepensjon for 2004 og 2005, men kunne ikke anvende denne informasjonen da andelen innvilgelser som stadig var uten gyldig informasjon om primærdiagnose var vesentlig høyere for 2004 og 2005 enn de forutgående årene. Dette kommer trolig av at diagnose for uførepensjon ofte registreres noe senere enn det tidspunktet hvor uførepensjonen innvilges. For å følge årlige endringer i diagnosenes relative andel hos de uførepensjonerte, gjennomsnittsalder og kjønn, ble informasjon fra hele perioden (1992 til 2003) anvendt (N= ), mens deskriptive analyser av uførepensjonering for psykiske lidelser alene og de største enkeltdiagnosene for uførepensjon ble gjort for årene 2000 til 2003 (N= ). Forut for år 2000 var stadig diagnoseklassifiseringssystemet ICD-9 i utstrakt bruk, mens diagnoser i perioden 2000 til 2003 i overveiende grad er basert på diagnoser i klassifiseringssystemet ICD-10. For deskriptive analyser av diagnosefordeling for 2000 til 2003 ble kun uførepensjon tildelt for ICD-10 diagnoser lagt til grunn. Forløpsvariabler Relevant informasjon for vårt formål var informasjon om kjønn, fødselsår, pensjonskode (tilgang, endring eller venstresensur), år for innvilgelse av uførepensjon, diagnoseklassifiseringssystem (ICD-9 eller ICD-10) samt mottakers primærdiagnose. Alle individer som ble innvilget uførepensjon, det vil si med pensjonskode tilgang i perioden 1992 til 2003, ble inkludert i studien. Det ble ikke skilt mellom innvilgelse av full (100%) uførepensjon eller gradert uførepensjon ettersom flertallet tilhører førstnevnte gruppe, og siden mindretallet som blir innvilget gradert uførepensjon i stor grad senere blir innvilget full uførepensjon. På bakgrunn av informasjonen nevnt ovenfor dannet vi de variabler som skulle anvendes i analysene. Alder ved pensjonstilgang ble beregnet som årstallet ved innvilgelse av uførepensjon minus fødselsåret, avrundet til hele tall. Denne variabelen ble videre brukt i variabel for aldersgruppe ved tildeling, kodet 16-19, og deretter i dekader fra Et hovedpoeng i rapporten er å skille mellom insidens av uførepensjon og teoretisk tapte arbeidsår, frem til antatt avgang ved alderspensjon. Den relative betyd- 8 Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet

9 ningen av de ulike diagnosene vil i en slik sammenheng være avhengig av alder ved innvilgelse. Teoretisk antall tapte arbeidsår ble basert på differansen mellom dato hvor den uførepensjonerte vil fylle henholdsvis 62 og 67 år (separate analyser) og dato for innvilgelse av uførepensjon. Resultatet av beregningen ble ansett som individets tapte arbeidsår som følge av uførepensjonering. Forutsetninger for beregningen vil bli drøftet i diskusjonen. Diagnoser I FD-trygd er primærdiagnosen som anført i den innvilgede uførepensjonsøknaden gjengitt. Diagnosene blir oppdatert kontinuerlig, og blir for mange endret i starten av trygdeforløpet, samt ved endringer av grad av uførepensjon. I analysene har vi tatt utgangspunkt i den siste oppgitte diagnose, ut fra en antakelse om at endringer av diagnoser kan representere korreksjon av feil. Informasjonen er kodet etter Verdens Helseorganisasjon sitt diagnosesystem (International Classification of Diseases) versjon 9 og 10 (ICD-9 og ICD-10) (34, 35). Manualene er ulike i form av antall diagnoser og kode angitt for de ulike diagnosene. Siden årsskiftet er det den 10. utgaven av diagnosemanualen som har vært gjeldende i Norge, men det har forekommet kodinger etter ICD-9 også etter den tid. Mange av diagnosene i ICD-9 er videreført i ICD-10 uten annen redigering enn omgjøring av diagnosekode, mens andre er vesentlig endret. ICD-10 inneholder langt flere diagnoser enn ICD-9, blant annet fordi enkeltdiagnoser i ICD-9 har blitt delt inn i flere diagnoser i ICD-10 eller er gitt i nye underkategorier. Dette gjelder blant annet for angst og depresjon, som i ICD-9 var klassifisert sammen under 300: Nevroser i ICD-9. I ICD-10 er disse delt inn i to ulike kategorier: F30-F39: Affektive lidelser og F40- F48: Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser. De største forskjellene mellom de to manualene angår nettopp diagnosekapitlene om psykiske lidelser (kap. V, Sinnslidelser, i ICD-9 og kap. F, Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, i ICD-10). Såpass omfattende endringer i et diagnosesystem vil kunne medføre endringer i prevalens av psykiske lidelser. Dette gjør det vanskelig å direkte sammenlikne den innbyrdes fordelingen av uførepensjon for psykiske lidelser mellom ICD-9 og ICD-10 systemet, og da særlig fordelingen mellom affektive lidelser og angstlidelser. ICD-9 diagnoser er i denne rapporten oversatt til ICD-10 diagnoser. Vår oversetting av ICD-9 til ICD-10 koder for sammenligning ble basert på konverteringstabeller fra den svenske National Board of Health and Welfare (36), og konverteringen ble basert på de tre første tegnene i diagnosekodene i ICD-9 og ICD-10. Alle enkeltdiagnoser med ICD-9 koder ble oversatt til korresponderende kapittelnivå i ICD-10 (for eksempel M00-M99: Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev, og C00-D48: Svulster). Analysene for perioden 1992 til 2003 ble kun gjort på kapittelinndelings nivå for de 8 største diagnosegruppene, det vil si de primærdiagnosene som flest uførepensjoner var innvilget for. For perioden 2000 til 2003 laget vi i tillegg en variabel basert på diagnosegruppe på totegnsnivå for psykiske lidelser (for eksempel F00-F09, F10-F19 og så videre), samt identifisering av de største enkeltdiagnosene på tretegnsnivå. Endelig ble det dannet en variabel med verdiene psykiske lidelser, muskel-skjelett og bindevevslidelser, andre diagnoser og manglende diagnose, samt en variabel som anga de åtte største gruppene primærdiagnoser uførepensjon ble tildelt for. Diagnoser i denne perioden var i hovedsak gitt i ICD-10 koder. Den registerbaserte informasjonen var stort sett fullstendig for alle variabler vi var interessert i, med unntak av informasjon om diagnose, som i enkelte tilfeller (N=18 565) manglet eller var angitt som ikke-eksisterende koder. Disse tilfellene er inkludert i kategorien andre diagnoser. Statiske analyser Analysene ble foretatt i programvarene SPSS-15 og Microsoft Excel. Årlig utvikling mellom andel psykiske lidelser versus muskel-skjelett sykdommer og andre sykdommer (samlet og fordelt mellom kvinner og menn), identifisering av de største enkeltdiagnosene, prosentvis fordeling mellom diagnosekapitler og kategorier i mentale lidelser er gjort via frekvensopptelling i SPSS. Gjennomsnittsalder i de 8 største diagnosegruppene ble beregnet via stolpediagram i SPSS med angitte stolpeverdier. Endring per år i andel mellom diagnosene og gjennomsnittsalder er beregnet ved hjelp av regresjonsanalyser. Vi anvendte krysstabeller for å se på sammenhengen mellom aldersgruppe og primærdiagnose. Totalt antall tapte arbeidsår for de ulike diagnosegruppene ble beregnet via krysstabeller mellom variabelen antall tapte arbeidsår og variabelen for de 8 største gruppene primærdiagnoser. Gjennomsnittlig tapte arbeidsår per individ i de 8 største diagnosegruppene ble beregnet via stolpediagram i SPSS med angitte stolpeverdier. Alle figurer og grafer ble produsert i Excel med verdier beregnet i SPSS, med unntak av figur 5, som er et linjediagram konstruert i SPSS. Da datasettet omfatter hele populasjonen på uførepensjon er det ikke behov for å signifikansteste resultatene. Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet 9

10 Resultater Har vi sett en absolutt økning i uførepensjonering og insidens for psykiske lidelser i perioden 1992 til 2003? I perioden 1995 til 2003 har det funnet sted en absolutt økning i uførepensjonering i befolkningen, uttrykt som økt prevalens (Appendix: tabell 1). Dette skyldes i noen grad aldring av befolkningen. Insidensen av uførepensjon har generelt økt i de yngre aldersgruppene. Det har vært omkring en dobling i insidens av uførepensjon i aldersgruppene 16 til 19 og 20 til 29, og også en betydelig økning i aldersgruppen 30 til 39 (Appendix: tabell 2). Økningen i insidens har imidlertid vært lavere i aldersgruppene 40 til 67, hvor flesteparten av tildelingene skjer. Insidensen av uførepensjonering for psykiske lidelser (relativt til den norske befolkningen av uførepensjonister) har økt betydelig, særlig i de yngste aldersgruppene i perioden 1992 til 2003 (Appendix: tabell 3). I aldersgruppene 16 til 19, 20 til 29 og 30 til 39 ble det observert omtrent en dobling i insidens, mens økningen i de eldre gruppene har vært svakere, men stadig observerbare. Har det skjedd en endring i andelen nye uførepensjoner innvilget for psykiske lidelser i perioden ? Andelen uførepensjoner innvilget for psykiske lidelser har økt i perioden fra 1992 til 2003 (figur 1). I 2003 ble 24,4 % av alle nye tildelinger av uførepensjon gitt for en psykisk lidelse som primærdiagnose, mot 18,2 % i Estimert som en lineær regresjonslinje tilsvarer dette en økning på 0,445 prosentpoeng per år i perioden, eller estimert til en 4,9 prosentpoengs økning hele perioden sett under ett. Ingen annen diagnosegruppe har økt tilsvarende i perioden (Appendix: tabell 4). Psykiske lidelser (F00-F99) var den nest største diagnosegruppen blant innvilgede uførepensjoner både ved start og slutt i perioden, etter diagnosegruppen muskel- og skjelettlidelser (Appendix: tabell 4). Andelen som uførepensjoneres for muskel- og skjelettlidelser har også økt i perioden, men i mindre grad enn psykiske lidelser: Ved samme beregningsmetode finner vi en relativ økning i denne gruppen på 0,257 prosentpoeng per år, eller 2,8 prosentpoeng over hele perioden fra 1992 til Andre lidelser og sykdommer M00-M99 F00-F99 Figur 1. Andel psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser samt andre lidelser og sykdommer, årlig utvikling Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet

11 Den relative økningen i andel innvilgelser for både psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser betyr at innvilgelser for andre diagnosegrupper må ha blitt redusert. En slik reduksjon er observert for de fleste andre diagnosegrupper inklusiv skader og forgiftninger, sykdommer i sirkulasjonssystemet og i åndedrettssystemet, samt andre sykdommer og lidelser (Appendix: tabell 4). Disse utgjør en rekke diagnosegrupper som hver for seg er av lav forekomst. Insidens av uførepensjonering for svulster, sykdommer i nervesystemet og sykdommer i åndedrettssystemet har holdt seg relativt stabil i perioden. Disse hovedtendensene (økning i andel innvilgelser for psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser, samt reduksjon i innvilgelser for andre årsaker) ble funnet for både kvinner og menn (Appendix: figur 2 og 3). Inngangsnivåene i starten av perioden var imidlertid svært ulike: Andelen innvilgelser for psykiske lidelser var relativt lik for menn og kvinner (henholdsvis 25,4 og 23,5 % i 2003, Appendix: tabell 5). Kvinner fikk imidlertid mye oftere uførepensjon på grunnlag av en muskel- og skjelettlidelse enn menn (kvinner 42,9 versus menn 29,4 % i 2003, Appendix: tabell 5), mens menn mye oftere fikk uførepensjon på grunnlag av andre lidelser, psykiske lidelser og muskel-skjelett lidelser ekskludert (menn 45,2 versus kvinner 33,6% i 2003, Appendix: tabell 5). Selv om vi fant en parallell utvikling for menn og kvinner, var det noen forskjeller: Andelen innvilgelser for psykiske lidelser økte mer for menn enn for kvinner (6,5 versus 3,3 prosentpoeng i løpet av perioden, Appendix: tabell 5). Kvinner fikk oftere uførepensjon for muskel- og skjelettlidelser, og denne forskjellen økte i perioden (kvinner 2,7 versus menn 1,3 prosentpoeng økning i perioden, Appendix: tabell 5). Tilsvarende har begge kjønn hatt en betydelig nedgang i innvilgelser for andre lidelser og sykdommer (menn 8,0 og kvinner 6,0 prosentpoeng nedgang i perioden, Appendix: tabell 5). Gjennomsnittsalderen ved tildeling av uførepensjon sank i løpet av perioden (Appendix: tabell 6); uførepensjon ble tildelt ved ett år yngre alder i 2003 (52,1 år) enn i Den største nedgangen i alder fant sted i starten av denne perioden. Det var dels store forskjeller i gjennomsnittsalder ved tildeling av uførepensjon mellom diagnosegruppene (Appendix: tabell 7). De som ble tildelt uførepensjon for psykiske lidelser var i snitt yngre enn de som ble tildelt uførepensjon for muskel- og skjelettlidelser (45,5 versus 54,9 år i 2003). Alder ved uførepensjonering for psykiske lidelser holdt seg stabilt lav i hele denne perioden, mens alder ved tildeling for muskel- og skjelettlidelser sank med 1,3 år fra 1992 til Detaljer for de største diagnosegruppene er gjengitt i tabell 6 i appendix. Individer som ble uførepensjonert med psykisk utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelser, fikk innvilgelse i ung alder (16 30 år), mens innvilget uførepensjon med affektive og nevrotiske lidelser øker fra 30 års alder og oppover. Hvilke psykiske lidelser ble uførepensjon innvilget for? Blant psykiske lidelser var angstlidelser (F40 F49: Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser ) den største diagnosegruppen (33,0 %), etterfulgt av Affektive lidelser (F30 39) med 30,2 %. Der var en overvekt av kvinner (omkring 60 %) i disse diagnosegruppene, og uførepensjon ble innvilget ved høyere alder for angstlidelser og affektive lidelser enn for de fleste andre psykiske lidelser (tabell 8, se neste side). Den tredje største gruppen innen psykiske lidelser som grunnlag for uførepensjonering var Personlighets- og atferdsforstyrrelser (F50 59 med 9,9 %). Gjennomsnittlig alder ved uførepensjonering var forholdsvis lav i denne gruppen (40,6 år), og lik for menn og kvinner. Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 29) utgjorde 7,8 % av de som ble uførepensjonert for en psykisk lidelse. Uførepensjon på bakgrunn av disse lidelsene ble også innvilget i forholdsvis ung alder (36,7 år), og sjeldnere blant kvinner (41,3%). For de øvrige psykiske lidelser uførepensjon ble innvilget for, var mottakerne kjennetegnet ved at de hadde yngre alder, og var oftere menn: I de yngste gruppene ble uførepensjon innvilget med en gjennomsnittsalder i 20- årene. Dette gjaldt for Psykisk utviklingshemming (F70 F79, som utgjorde 4,4 % av psykiske lidelser), utviklingsforstyrrelser (F80 F89) samt Atferdsforstyrrelser som vanligvis oppstår i barneog ungdomsalderen (F90 F98). Menn var også i flertall i gruppen som var uførepensjonert med Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer (F10 F19) som primærdiagnose, men her var gjennomsnittsalderen 46 år (tabell 8). Analyser av enkeltdiagnoser angitt som ICD-10 tretegnsnivå gav et noe annet bilde, med en fordeling preget av noen få hyppige samt en rekke sjeldent forekommende enkeltdiagnoser (Appendix: tabell 9). De hyppigst forekommende enkeltdiagnosene ved uførepensjonering for psykiske lidelser var F41: Andre angstlidelser ( 20,1 % av alle psykiske lidelser), F34: Vedvarende affektive lidelser (15,5 %) og F60: Spesifikke personlighetsforstyrrelser (8,6 %). Fobiske angstlidelser (F40) utgjorde 2,3 % av psykiske lidelser, som kanskje er overraskende høyt tatt i betraktning behandlbarheten av tilstanden. Innvilgelse for Spiseforstyrrelser (F50) var også Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet 11

12 Tabell 8. Fordeling uførepensjon innen kategorier, psykiske lidelser Diagnose N % innen psykiske lidelser % innen total Gjennom snittsalder UP Andel kvinner % F00 F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser F10 F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer F20 F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser F30 F39 Affektive lidelser 972 2,9 0,7 49,2 37, ,9 1,4 46,4 21, ,8 1,9 36,7 41, ,2 7,2 51,7 58,9 F40 F49 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser F50 F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer1 F60 F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne F70 F79 Psykisk utviklingshemming F80 F89 Utviklingsforstyrrelser F90 F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder F99 Uspesifisert psykisk lidelse ,0 7,9 49,1 61, ,5 0,1 40,3 87, ,9 2,3 40,6 46, ,4 1,1 26,3 48, ,0 0,5 26,5 37, ,6 0,4 29,9 31, ,8 0,4 44,1 52,5 Total ,8 46,0 52,9 1 N=138 med diagnose F50: Spiseforstyrrelser Tabell 9. Uførepensjon psykiske lidelser, enkeltdiagnoser på tretegnsnivå 1. forholdsvis sjelden (0,4 % av psykiske lidelser), likeledes uførepensjon innvilget for Somatoforme lidelser (F45) som somatisering og hypokondri. De to største enkeltdiagnosene (tretegnsnivå i ICD-10) blant nye uførepensjonister var imidlertid ikke psykiske lidelser, men M54: Ryggsmerte (5,0 % av alle nye uførepensjoner) og M79: Andre bløtvevssykdommer, ikke klassifisert annet sted (4,9 %) (Appendix: tabell 10 og tabell 11). Andre hyppig forekommende enkeltdiagnoser utover psykiske lidelser var Andre lidelser i mellomvirvelskivene (M51) og Skulderlidelser (M75) (Appendix: tabell 10). Disse diagnosene stilles normalt på grunnlag av symptomer, og i mindre grad på grunnlag av organiske funn. Til sammenligning var tildelinger for Somatoforme lidelser (F45) meget sjelden (0,4% av alle tildelinger) sammenlignet med den svært høye tildelingsraten for rent symptombaserte tilstander. Tapte arbeidsår Oppsummert viser resultatene at uførepensjon for psykiske lidelser ofte skjedde i yngre alder (46,0 år) enn ved muskel- og skjelettlidelser (54,9 år) og andre lidelser (53,4 år) (figur 4). 12 Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet

13 6,0% Diagnose Psykiske lidelser Muskel-skjelett lidelser 4,0% prosent Andre diagnoser 2,0% 0,0% Alder ved pensjonstildeling Gjennomsnittsalder ved tildeling: Psykiske lidelser (F00-F99): 46,0 Muskel-skjelett lidelser (M00-M99): 54,9 Andre lidelser: 53,4 Figur 4. Alder ved tildeling av uførepensjon Tabell 12 i appendix viser insidens av nye innvilgete uførepensjoner for alle diagnosegruppene (totegnsnivå). Psykiske lidelser utgjorde som sagt den nest største gruppen nye uførepensjoner med 23,8 % insidens, mens muskel- og skjelettlidelser (M00-M99) utgjorde den største gruppen, med 36,0 % insidens (Appendix: tabell 12, figur 5) ! Andre S00-T98 M00-M99 J00-J99 I00-I99 G00-G99 F00-F99 C00-D48 Andre S00-T98 M00-M99 J00-J99 I00-I99 G00-G99 F00-F99 C00-D48 Figur 5. Fordeling andel nye tilfeller etter diagnoser. 0 Figur 6. Fordeling tapte arbeidsår etter diagnose. Forutsatt arbeid til 67 år. Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet 13 C00-D48F00-F99G00-G99I00-I99 J00-J99M00-M99 S00-T98 Andre

14 Basert på oppgitt alder ved tilgang til uførepensjon beregnet vi hvor mange teoretisk antatt tapte arbeidsår (YWL) som kan tilskrives hver diagnosegruppe, forutsatt en modell der personen ville fortsatt i arbeid til fylte 67 år (figur 6), og dernest en annen modell som forutsetter arbeid til fylte 62 år (Appendix: figur 7). Etter våre beregninger medførte uførepensjonering for psykiske lidelser (F00 F99) gjennomsnittlig 21,0 tapte arbeidsår per individ (Appendix: tabell 12, figur 8) Vurdert etter teoretisk tapte arbeidsår utgjør psykiske lidelser den største diagnosegruppen for tildeling av uførepensjon. Forutsatt fortsatt arbeid til 67 år medfører ett års tildeling av uførepensjon for psykiske lidelser tapte arbeidsår (Appendix: tabell 12, figur 6), som etterfølges av tapte arbeidsår for tildelinger for muskel- og skjelettlidelser. Den reelle pensjonsalderen er imidlertid lavere enn 67 år. Dersom vi forutsetter fortsatt arbeid til 62 år blir det relative bidraget fra psykiske lidelser enda større (Appendix: figur 7). Dette skyldes både at uførepensjoner på bakgrunn av psykiske lidelser ble tildelt i yngre alder, og at psykiske lidelser samlet var en stor årsak til arbeidsuførhet. Da uførepensjon for muskelskjelettlidelser innvilges forholdsvis sent i arbeidsfør alder, utgjør disse individene færre teoretisk tapte arbeidsår, til tross for at andelen innvilgelser i denne gruppen er større enn for psykiske lidelser. 5 0 Andre S00-T98 M00-M99 J00-J99 I00-I99 G00-G99 F00-F99 C00-D48 Figur 8. Gjennomsnittlig tapte arbeidsår pr individ etter diagnose. Nye tilfeller Forutsatt pensjonsalder 67 år. 14 Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet

15 Diskusjon Oppsummering av resultater I denne rapporten presenterer vi fire hovedresultater: 1. Andelen av befolkningen i arbeidsfør alder (16-67 år) som mottar uførepensjon har økt i perioden 1992 til Noe av denne økningen skyldes at befolkningen har blitt eldre, men samtidig har innvilgelser av uførepensjon blant yngre (særlig 16 til 29) økt betydelig i perioden. For yngre uførepensjonister var psykiske lidelser den vanligste årsaken til innvilgelse. Gjennomsnittsalderen ved innvilgelse for psykiske lidelser ble redusert med omkring ett år i perioden. 2. Andelen uførepensjoner innvilget for en psykisk lidelse økte jevnt med 0,445 prosentpoeng per år fra 18,2 % i 1992 til 24,4 % i Psykiske lidelser var dermed den nest største årsaken til uførepensjonering, etter muskel- og skjelettlidelser, hvis andel også økte i den samme perioden. Vi fant en tilsvarende reduksjon i innvilgelser for de fleste andre diagnoser. Den relative økningen i uførepensjonering for psykiske lidelser forekom for både menn og kvinner. 3. Innen psykiske lidelser var angstlidelser den vanligste diagnosegruppen (33,0 %) uførepensjon ble innvilget for, etterfulgt av affektive lidelser (30,2 %) og personlighets- og atferdsforstyrrelser (9,9 %). De vanligste muskel- og skjelettlidelsene ved nye uførepensjoner var symptombaserte og ikke de diagnoser som har en organisk etiologi. 4. Uførepensjon for psykiske lidelser ble i gjennomsnitt innvilget ved yngre alder (46,0 år) enn for muskel- og skjelettlidelser (54,9 år) og andre lidelser (53,4 år). Dermed bidro psykiske lidelser til flere teoretisk tapte arbeidsår enn muskel- og skjelettlidelser. Gjennomsnittsalderen ved innvilgelse for psykiske lidelser holdt seg relativt stabil i perioden. Tolkning av resultatene: Gjenspeiler den økte andelen uførepensjonering på grunn av psykiske lidelser en generell økning i forekomst av psykiske lidelser blant befolkningen? Resultatene var basert på innvilgede uførepensjoner i perioden 1992 til 2003, samt alder, kjønn, og primærdiagnose for innvilgelsene. Datakilden er generert for administrative formål, og sekundært anvendt til forskningsformål. Dette har konsekvenser for hvordan resultatene kan forstås. Studiens hovedfunn er at andelen som innvilges uførepensjon for psykiske lidelser økte i perioden fra 1992 til Denne observasjonen kan forklares på flere måter: 1. Funnet kan gjenspeile en faktisk økning i forekomst av psykiske lidelser i befolkningen, og dermed at flere personer nådde et nivå av psykiske plager som ikke lot seg kombinere med fortsatt arbeid. Det eksisterer dessverre ingen store norske studier som på diagnostisk nivå har sett på endringer i forekomst av psykiske lidelser. Den mest omfattende studien av dette er fra USA, og gir ikke støtte til antagelser om en reell økning i forekomst av psykiske lidelser fra 1990 til 2003 (23). En norsk studie basert på selvrapporterte symptomer av angst og depresjon i 1998, 2002 og 2005 kom i det vesentligste fram til samme konklusjon (37). Men på tross av disse studiene mangler vi dessverre gode norske studier av om det er noen økning eller reduksjon i forekomsten av psykiske lidelser. Vi kan derfor ikke utelukke at økningen i innvilgelser av uførepensjon for psykiske lidelser gjenspeiler en økning i forekomst av psykiske lidelser generelt i befolkningen. I perioden 1977 til 2006 har det vært en økning i uførepensjonering for utviklingsforstyrrelser blant unge (16-24 år), og det spekuleres i om denne økningen gjenspeiler økt forekomst av utviklingsforstyrrelser (38). Dette kan eventuelt forklare en liten andel av økningen i uførepensjon innvilget for psykiske lidelser fra 1992 til Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet 15

16 2. En annen forklaring på den relativt økte andelen innvilgede uførepensjoner for psykiske lidelser kan være at psykiske lidelser i økende grad har blitt inkompatibelt med lønnsarbeid. Man kan se for seg at det samme nivå av for eksempel angst, depresjon eller personlighetsforstyrrelser nå i større grad fører til eksklusjon fra arbeidsmarkedet (39, 40). Vi har ikke gode data til å belyse dette, men i den offentlige debatt forekommer ofte påstander om en brutalisering av arbeidslivet, som impliserer økte krav til omstilling, kompetanse, kreativitet, produktivitet og lønnsomhet. Man kan ikke utelukke at eventuelle slike utviklinger i arbeidslivet har ført til at det blir for tøft for enkelte med psykiske lidelser slik at de har falt ut av arbeidsmarkedet og over på uførepensjon. 3. Økningen i innvilgelser av uførepensjon for psykiske lidelser kan også være et resultat av endret praksis ved diagnostisering av psykiske lidelser, og da særlig i førstelinjetjenesten. De fleste som uførepensjoneres har mange og sammensatte helseproblemer. Angst og depresjon opptrer ofte sammen med somatiske symptomer og kroppslige sykdommer (41). Psykiske lidelser som angst og depresjon blir ofte underdiagnostisert av allmennleger (29), som igjen leder til underbehandling (25). Igjen mangler vi data for å trekke endelige konklusjoner, men det kan ikke utelukkes at økningen i innvilgelser for psykiske lidelser skyldes økt gjenkjenning og diagnostisering, og ikke økt forekomst. 4. Endelig må det legges til at det også muligens har blitt økt aksept for psykiske lidelser i samfunnet, noe som bereder grunnen for anvendelse av disse diagnosene i trygdespørsmål. Primærdiagnose som årsak til uførepensjonering Overordnet disse tre forklaringene må det imidlertid fremheves at vi her har anvendt et trygdemedisinsk årsaksbegrep, nemlig at årsaken til uførepensjon reflekteres gjennom primærdiagnosen som er anført på pensjonssøknaden (42). Denne diagnosen er ofte stilt av pasientens primærlege, og i andre tilfeller av en spesialist. Som årsaksforklaring er dette en reduksjonistisk modell for forklaring av uførepensjonering som trolig bare er delvis korrekt. Fire forhold utfordrer denne årsaksmodellen: 1. Våre resultater har vist en økning i uførepensjonering (som bare delvis kan forklares med aldring av befolkningen). Det er imidlertid lite som tyder på at dette kan forklares gjennom en generell forringelse av befolkningens helsetilstand: Dødeligheten i befolkningen har sunket i perioden 1992 til 2003 i Norge (tall fra Det er som nevnt liten grunn til å tro at forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen er kraftig endret, trolig er den relativt stabil (23, 37). Kreft og hjerte- og karsykdom er stadig de vanligste dødsårsakene, men disse rammer i hovedsak seinere enn det som regnes som arbeidsfør alder. Oppsummert er det altså et sprik mellom utviklingen i nøkkelindikatorer i befolkningens helsetilstand og økningen i uførepensjon. 2. Et annet paradoks er at Norge bruker vesentlig mer på helserelaterte ytelser enn andre OECD land. Økonomer tilskriver dette til strukturelle forhold ved våre ytelser snarere enn dårligere helse i Norge (16): Norge ligger blant de OECD land som har det høyeste nivået av uførepensjonering (7, 43), mens det er lite som tyder på at Norge har høyere forekomster av de mer alvorlige sykdommer og helseplager. Hvilken uførepensjoneringsrate som er riktig er ikke et medisinsk eller empirisk spørsmål, men i all hovedsak et spørsmål om politikk og verdier. Man kan altså hevde at det ikke er Norge som ligger høyt, men at andre land ikke ser seg råd til å forsørge befolkningen som ikke deltar i arbeidsstyrken over offentlige budsjetter. Uansett svekker slike betraktninger gyldigheten av primærdiagnose som fullverdig årsaksforklaring for uførepensjonering. 3. Det må også påpekes at demografiske forhold som lav utdanning (14, 44) og høy alder er assosiert med økt risiko for uførepensjonering, utover det som kan tilskrives dårligere helse i disse gruppene (20). 4. Somatiske symptomer uten organisk forklaring forekommer svært hyppig i den generelle befolkningen (45), blant pasienter i førstelinjetjenesten (46) og spesialisthelsetjenesten (47). Slike symptomer omtales ofte som somatisering, som i diagnostisk forstand faller inn under somatoform lidelse (F45). Svært få uførepensjoneres for denne diagnosen sammenlignet med hvor vanlige slike symptomer er. Uførepensjonerte opplever sin funksjonsevne som vesentlig dårligere enn folk som er i lønnet arbeid, men denne forskjellen kan bare delvis forklares helsemessig (48). Oppsummert kan vi si at forholdet mellom helse og uførepensjon er forholdsvis svakt og uklart (49), og i det internasjonale forskningsfeltet er det nå økende interesse for å identifisere hvilke faktorer utover det tradisjonelle helsebegrepet som forklarer hvem som blir uførepensjonert og hvem som ikke blir det. Uansett viser også disse momentene at å anvende primærdiagnose som fullverdig årsak til uførepensjon blir en problematisk forenkling. 16 Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet

17 Psykiske lidelser er underestimert som årsak til uførepensjonering Resultatene vi har presentert viser at psykiske lidelser er den nest største årsaken til uførepensjonering etter muskel- og skjelettlidelser. Men siden uførepensjon for psykiske lidelser i gjennomsnitt innvilges for yngre mennesker, går det flest potensielle årsverk tapt som følge av denne diagnosegruppen. Disse konklusjonene baserer seg på diagnoser slik de fremkommer i trygdeerklæringer. Norsk epidemiologisk forskning antyder imidlertid at disse diagnosene trolig representerer et underestimat, altså at psykiske lidelser er en større årsak til uførepensjonering enn hva som gjenspeiles i trygdeerklæringer. Dette er basert på en rekke argumenter (19): En oppfølgingsstudie av mennesker i Nord- Trøndelag viste at angst og depresjon øker uførepensjonering generelt, også for uførepensjoner innvilget for somatiske diagnoser (20). Mange av de som er uførepensjonert for psykiske lidelser hevder også at de ikke har mottatt behandling for slike lidelser før uførepensjon ble innvilget (50), noe som ytterligere indikerer at psykiske lidelser blir undervurdert eller underdiagnostisert i forhold til psykiske lidelser. Ifølge denne rapporten forekommer angstlidelser og depresjon (affektive lidelser) ofte som primærdiagnose i trygdeerklæringer. Men det finnes også en rekke andre psykiske syndromer (ansamling av ulike symptomer) samt psykiske symptomer og plager som sjelden er angitt i trygdeerklæringer, men som likevel kan antas å ha en sterk effekt arbeidsuførhet. Nyere epidemiologiske studier har sett på hvorvidt psykiske lidelser som i liten grad forekommer som primærdiagnose for uførepensjon kan være selvstendige risikofaktorer for senere arbeidsuførhet. I slike studier er det blant annet vist at insomni (kroniske søvnvansker) er en selvstendig risikofaktor for uførepensjonering (51), og at effekten av denne lidelsen er omtrent på størrelse med effekten av depresjon (31). Dette på tross av at insomni knapt forekommer som diagnose for uførepensjonering. Et annet eksempel er somatoform lidelse, ofte kalt somatisering, som kjennetegnes ved gjentatt presentasjon av fysiske symptomer og tilhørende ønsker om medisinske utredninger på tross av gjentatte negative funn og forsikringer fra leger om at symptomene ikke har noen organisk årsak (35). Somatisering kjennetegnes gjerne ved at symptomer rapporteres på tvers av organsystemer. En norsk epidemiologisk studie viste at slike kroppslige symptomer har en svært sterk effekt på risiko for uførepensjonering, en effekt sterkere enn angst og depresjon samlet (20). I følge våre resultater utgjør imidlertid somatoform lidelse kun 0,4 % av de diagnosene uførepensjon innvilges for. De fleste innvilgelser for muskel- og skjelettlidelser er for rent symptombaserte diagnoser. Det er grunn til å tro at enkelte av disse pasientene ville tilfredsstille diagnostiske kriterier for somatiseringslidelse. Et siste eksempel på neglisjerte psykiske lidelser er helseangst eller hypokondri. Diagnosen brukes svært sjelden som primærdiagnose for uførepensjon. Likevel viser en fersk norsk studie at helseangst er en sterk risikofaktor for uførepensjonering, en effekt som faktisk er sterkere enn effekten av generell angst og sammenlignbar med effekten av depresjon (52). Psykiske lidelser har ofte et kronisk forløp (53). En studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fant at nivået av angst og depresjon var omtrent like stabilt som nivået av blodtrykk (54). Angst, depresjon, insomni og somatiske symptomer er vesentlig forhøyet allerede 3-7 år før innvilgelse av uførepensjon (13). Derfor er det sannsynlig at mennesker som innvilges uførepensjon for psykiske lidelser har hatt et løsere forhold til arbeidslivet enn de som innvilges uførepensjon for organiske lidelser som opptrer plutselig, som for eksempel hjerte- og karsykdom eller kreft. Styrker og svakheter ved studien Studien inkluderer hele populasjonen av nye uførepensjonister fra 1992 til Som en studie av utvikling av diagnoser for tildeling av uførepensjon er studiens design svært godt. De viktigste svakheter i forhold til dette forskningsspørsmålet er at informasjon om sekundærdiagnose ikke var tilgjengelig, samt at mer spesifikke studier av dreining av diagnosefordeling i form av enkeltdiagnoser (på to- og tretegnsnivå i ICD-10) ikke var mulig på grunn av omfattende revisjoner fra ICD-9 til ICD-10. Som beskrevet ovenfor representerer ikke diagnosene for tildeling av uførepensjon den hele og fulle årsak til uførepensjonen. I det vesentligste har dette å gjøre med en kontrast mellom bedring i folkehelsen og en stadig økning i uførepensjonering, særlig blant unge. Videre vet vi at en rekke faktorer utover helse har stor betydning for uførepensjonering. Vi gjorde i denne analysen ikke noe forsøk på å skille mellom full og gradert uførepensjon. En stor majoritet får innvilget 100% uførepensjon ved søknad (6), og gradert uførepensjon etterfølges ofte av 100% uførepensjon ved senere søknad. Konsekvensen av at vi i denne analysen ikke har skilt mellom full og gradert uførepensjon er at vi overvurderer antall tapte Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet 17

18 arbeidsår. Vi har imidlertid ikke data som tyder på at dette påvirker den relative forskjellen mellom uførepensjon innvilget for psykiske versus andre årsaker. Det er også adgang for uførepensjonister å ha lønnsinntekt tilsvarende opp til grunnbeløpet i folketrygden (6) ved siden av full uførepensjon, og selvsagt en større inntekt ved gradert uførepensjon. Dette bidrar ytterligere til at vi overestimerer antall tapte arbeidsår. Et av studiens hovedpoeng handler om tapte arbeidsår ved uførepensjonering, nemlig at uførepensjonering som følge av psykiske lidelser får enda større samfunnsmessig betydning når alder ved avgang fra arbeidslivet med i betraktning. Svakhetene ved denne modellen hviler på dens forutsetninger: Den første forutsetningen er at det antas full yrkesdeltakelse fram til alderspensjonering, gitt at man teoretisk kunne forhindret uførepensjonering via dens årsaker. Som tidligere nevnt er det antatt at mange personer med langvarige psykiske lidelser har en løsere tilknytning til arbeidslivet i perioden forut for uførepensjonering. Videre tyder studier på at psykiske lidelser ofte underbehandles (22, 25, 26, 28, 29), også i tilfeller hvor personen senere innvilges uførepensjon for nettopp psykiske lidelser (50, 55). Ved enkelte tilstander, som de fleste angstlidelser, er prognosen for bedring svært god ved intervensjoner i form av kognitiv terapi (21). Det finnes ingen norske studier av hvilken behandling man faktisk mottar før uførepensjonering, men fra Finland vet vi at den vanligste forsøkte behandlingen før innvilgelse av uførepensjon for depresjon er ett forsøk med ett antidepressiva (55). En norsk studie viste senere at mange som er uførepensjonert for angstlidelser (16 %) og depresjon (38 %) selv mener de ikke har vært i behandling for disse problemene før uførepensjon ble innvilget. Behandlingsraten for alvorligere psykiske lidelser er bedre (50). Trolig ville man ved målrettede tiltak av høy kvalitet kunne redusere noe uførhet som følge av psykiske lidelser, men ikke i den grad som YWL modellen teoretisk forutsetter. Den andre forutsetningen handler om arbeidsdeltakelse forut for uførepensjonering. Vi har ikke tatt høyde for faktisk arbeidsdeltakelse fram til tidspunkt for uførepensjonering. Som nevnt ovenfor er denne trolig lavere for mennesker som uførepensjoneres for psykiske lidelser enn for lidelser som har en mer markant overgang fra frisk til syk ved sykdomsutbrudd. Er resultatene nye? Resultatene i denne rapporten er nye i norsk sammenheng, men vil også være relevante i andre land siden få slike studier eksisterer. Muligheten FD-Trygd gir til å studere diagnostiske endringer ved innvilgelse av uførepensjon blant hele befolkningen over en lengre tidsperiode har internasjonalt ikke tidligere blitt publisert. Frem til og med 2005 utga Rikstrygdeverket årlige oversikter over hvilke primærdiagnoser uførepensjoner ble tildelt for gjennom publikasjonsrekken Trygdestatistisk Årbok, men disse dataene har ikke tidligere vært brukt som grunnlag studier av utviklingen. Det eksisterer enkelte interne dokumenter omkring endringer i diagnoseforekomst blant uførepensjonister, blant annet NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering (Arbeids- og Inkluderingsdepartementet) og interne arbeidsdokumenter i NAV. Innen internasjonal litteratur finnes det kun et finsk studie basert på finske registerdata, som allerede i 1997 viste at depresjon var gått forbi muskel- og skjelettlidelser som årsak til uførepensjonering (17). Denne rapporten inneholder med andre ord nye resultater både i norsk og internasjonal sammenheng. Hvilken betydning har disse resultatene? Med de forbehold som er gitt viser denne studien at psykiske lidelser er den største årsak i diagnostisk forstand til uførepensjonering når man tar alder ved innvilgelse i betraktning. Videre viser rapporten at andelen uførepensjoner innvilget for psykiske lidelser har vært økende fra 1992 til Uførepensjon for psykiske lidelser skjer i yngre alder enn ved andre diagnoser, noe som medfører at psykiske lidelser er den diagnosegruppen som gir flest tapte arbeidsår. I lys av tidligere studier om underbehandling før uførepensjonering for psykiske lidelser (50) kan vi ikke utelukke at det eksisterer et potensial for forebygging av uførhet gjennom målrettede tiltak rettet mot mennesker med psykiske lidelser som står i fare for permanent arbeidsuførhet. 18 Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet

19 Referanser 1. Kringlen E, Torgersen S, Cramer V. A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry JUL;158(7): Kessler RC, Chiu WT, Demler O, Walters EE. Prevalence, severity, and comorbidity of 12-month DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of general psychiatry. 2005;62(6): Lopez AD, Murray CJL. The global burden of disease, Nature Medicine. 1998;4(11): Murray CJL, Lopez AD. Alternative projections of mortality and disability by cause : Global burden of disease study. Lancet. 1997;349(9064): Moussavi S, Chatterji S, Verdes E, Tandon A, Patel V, Ustun B. Depression, chronic diseases, and decrements in health: results from the World Health Surveys. Lancet Sep;370(9590): Olsen H. Trygdestatistisk Årbok Rikstrygdeverket, editor. Oslo: Rikstrygdeverket; OECD. Transforming Disability into Ability. Policies to promote work and income security for disabled people. Paris: OECD Publications Service; 2003 Contract No.: Document Number. 8. Folketrygdloven - LOV [Act of Social Insurance]. 1997). 9. Cassis I, Dupriez K, Burnand B, Vader JP. Quality of work incapacity assessment in the Swiss disability insurance system. International Journal for Quality in Health Care Dec;8(6): O Fallon E, Hillson S. Brief report: Physician discomfort and variability with disability assessments. Journal of General Internal Medicine Sep;20(9): Getz L, Westin S. Rådgivende legers og primærlegers vurdering av komplekse uførepensjonssaker. [Assessment by consulting physicians and general practitioneers about complex disability pension matters]. Tidsskr Nor Lægeforen. 1995;115(14): Overland R, Overland S, Johansen KN, Mykletun A. Verifiability of diagnostic categories and work ability in the context of disability pension award: A survey on gatekeeping among general practitioners in Norway. Bmc Public Health. [Article] Apr;8: Øverland S, Glozier N, Henderson M, Mæland J, Hotopf M, Mykletun A. Health status before, during and after disability pension award: the Hordaland Health Study (HUSK). Occupational and Environmental Medicine. 2008;doi: /oem Krokstad S. The importance of social characteristics of communities for the medically based disability pension. The European journal of public health. 2004;14(4): pension awards. American Journal of Psychiatry Aug;163(8): OECD. Sickness, Disability and Work: Breaking the Barriers. Norway, Poland and Switzerland. Paris: Organisation for Economic Corporation and Development; 2006 Contract No.: Document Number. 17. Salminen J-K, Saarijarvi S, Raitasalo R. Depression and disability pension in Finland. Acta Psychiatrica Scandinavica. 1997;95(3): Andersson L, Wiles N, Lewis G, Brage S, Hensing G. Disability pension for psychiatric disorders: Regional differences in Norway Nordic Journal of Psychiatry. 2006;60: Mykletun A, Overland S. Mentale lidelser undervurderes som årsak til uføretrygding [Mental disorders are underestimated as a cause of disability]. TidsskrNor Laegeforen. 2006;126(11): Mykletun A, Overland S, Dahl AA, Krokstad S, Bjerkeset O, Glozier N, et al. A Population-Based Cohort Study of the Effect of Common Mental Disorders on Disability Pension Awards. American Journal of Psychiatry August 1, 2006;163(8): Layard R. The case for psychological treatment centres. BMJ April 29, 2006;332(7548): Olsson I, Mykletun A, Dahl AA. Recognition and treatment recommendations for generalized anxiety disorder and major depressive episode. A cross-sectional study among general practitioners. The Primary Care Companion. 2006;8: Kessler RC, Demler O, Frank RG, Olfson M, Pincus HA, Walters EE, et al. Prevalence and treatment of mental disorders, 1990 to New England Journal of Medicine. 2005;352(24): Kirsch I, Deacon B, Huedo-Medina T, Scoboria A, Moore T, Johnso B. Initial Severity and Antidepressant Benefits: A Meta-Analysis of Data Submitted to the Food and Drug Administration. PLoS Medicine. 2008;5(2). 25. Roness A, Mykletun A, Dahl AA. Help-seeking behaviour in patients with anxiety disorder and depression. Acta psychiatrica Scandinavica. 2005;111(1): Zachrisson HD, Rodje K, Mykletun A. Utilization of health services in relation to mental health problems in adolescents: A population based survey. BMC public health [electronic resource] Feb 16; Olsson I, Mykletun A, Dahl AA. The hospital anxiety and depression rating scale: A cross-sectional study of psychometrics and case finding abilitites in general practice. BMC Psychiatry. 2005;5(1): Olsson I, Mykletun A, Dahl AA. General practitioners self-perceived ability to recognize severity of common mental disorders: an underestimated factor in case identification? Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health. 2006;30(2): Mykletun A, Overland S, Dahl AA, Krokstad S, Bjerkeset O, Glozier N, et al. A population-based cohort study of the effect of common mental disorders on disability Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet 19

20 29. Thompson C, Kinmonth AL, Stevens L, Peveler RC, Stevens A, Ostler KJ, et al. Effects of a clinical-practice guideline and practice-based education on detection and outcome of depression in primary care: Hampshire Depression Project randomised controlled trial. Lancet. 2000;355(9199): Kessler RC, Berglund P, Demler O, Jin R, Walters EE. Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the national comorbidity survey replication. Archives of general psychiatry. 2005;62(6): Overland S, Glozier N, Sivertsen B, Stewart R, Neckelmann D, Krokstad S, et al. A Comparison of Insomnia and Depression as predictors of Disability Pension. The HUNT Study. Sleep. 2008;31(6): Akselsen A, Lien S, Sandnes T. FD-trygd dokumentasjonsrapport. Pensjoner. Grunn og hjelpestønader Oslo: Rikstrygdeverket; Report No.: 26 Contract No.: Document Number. 33. Akselsen A, Lien S, Siverstøl Ø. FD-Trygd. List of Variables. Oslo: Statistics Norway; Report No.: 5 Contract No.: Document Number. 34. The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders: Diagnostic criteria for research. Geneva: World Health Organization; ICD-10. International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems. Geneva: World Health Organization; Sosialstyrelsen. Sosialstyrelsen; [cited December 2008]; Available from: (http://www.socialstyrelsen.se/ Amnesord/klassifikationer/specnavigation/Hamta/ Konvertering/). 37. Johansen R, Rognerud M, Sundet J. Levekårsundersøkelsene 1998, 2002 og Utvikling i psykisk helse. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2008 Contract No.: Document Number. 38. Brage S, Thune O. Medisinske årsaker til uføreytelser blant unge Arbeid og Velferd Westin S. The structure of a factory closure: Individual responses to job-loss and unemployment in a 10-year controlled follow-up study. Social Science & Medicine. 1990;31(12): Westin S, Schlesselman JJ, Korper M. Long-term effects of a factory closure: Unemployment and disability during ten years follow-up. Journal of Clinical Epidemiology. 1989;42(5): Krokstad S. Health inequalities by socioeconomic status among men in the Nord-Trøndelag Health Study, Norway. Scandinavian journal of public health. 2002;30(2): Haug TT, Mykletun A, Dahl AA. The association between anxiety, depression, and somatic symptoms in a large population: The HUNT-II study. Psychosomatic medicine. 2004;66(6): Kroenke K, Mangelsdorff AD. Common symptoms in ambulatory care: incidence, evaluation, therapy, and outcome. AmJMed. 1989;86(3): Nimnuan C, Hotopf M, Wessely S. Medically unexplained symptoms - An epidemiological study in seven specialities. Journal of psychosomatic research Jul;51(1): Overland S, Glozier N, Mæland J, Aarø L, Mykletun A. Employment Status and Perceived Health in the Hordaland Health Study (HUSK). BMC public health [electronic resource]. 2006;6: Wikman A, Marklund S, Alexanderson K. Illness, disease, and sickness absence: an empirical test of differences between concepts of ill health. Journal of epidemiology and community health. 2005;59(6): Overland S, Glozier N, Krokstad S, Mykletun A. Under-treatment prior to disability pension award for mental illness. The HUNT study. Psychiatric Services. 2007;58(11): Sivertsen B, Overland S, Neckelmann D, Glozier N, Krokstad S, Pallesen S, et al. The long-term effect of insomnia on work disability: the HUNT-2 historical cohort study. American journal of epidemiology. 2006;163(11): Mykletun A, Heradstveit O, K E, Glozier N, Øverland S, Mæland J, et al. Health anxiety and disability pension award. Psychosomatic Medicine. 2009;in press. 53. Kessler RC. Sex and depression in the national comorbidity survey. 1. Lifetime prevalence, chronicity and recurrence. Journal of affective disorders. 1993;29(2-3): Hildrum B, Mykletun A, Holmen J, Dahl AA. Effect of anxiety and depression on blood pressure: 11-year longitudinal population study British Journal of Psychiatry. 2008;193: Isometsa ET, Katila H, Aro T. Disability pension for major depression in Finland. AmJPsychiatry. 2000;157(11): Stordal E, Bjelland I, Dahl AA, Mykletun A. Anxiety and depression in individuals with somatic health problems. The Nord-Trondelag Health Study (HUNT). ScandJPrimHealthCare. 2003;21(3): Alexanderson K, Norlund A. Chapter 1. Aim, background, key concepts, regulations, and current statistics. Scandinavian journal of public health. 2004;32: OECD. Disability programmes in need of reform: OECD Policy Brief 2003 Contract No.: Document Number. 20 Rapport 2009:4 Folkehelseinstituttet

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR?

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? Av Johannes Sørbø og Helene Ytteborg Sammendrag Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse som man som hovedregel ikke skal

Detaljer

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser Paradokset Globale helsemål: Norge en av de friskeste befolkninger i verden Men er også verdensmestere i arbeidsuførhet Mekanismene i stor grad ukjente Betydningen av psykiske helsevariabler i økende grad

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år

Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år Av: Søren Brage og Ola Thune Sammendrag I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke sykdommer som har forårsaket den sterke økningen i uføreytelser siden

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Uførepensjon og gradering

Uførepensjon og gradering Uførepensjon og gradering Av Ove Jacobsen og Ola Thune Sammendrag Artikkelen ser på utviklingen i bruk av gradert uførepensjon, og hva som kjennetegner personer som mottar en gradert ytelse, sammenliknet

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Årsaker til sykefravær

Årsaker til sykefravær Årsaker til sykefravær Arnstein Mykletun Professor, seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Bergen Årsaker til sykefravær og uføretrygd To paradigmer Utstøtning Attraksjon Paradigmene

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000 2011

Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000 2011 Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000 2011 Av Søren Brage, Jon Petter Nossen, Inger Cathrine Kann og Ola Thune Sammendrag Fra 2000 til 2011 økte det legemeldte sykefraværet som er knyttet

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Fafo 15. juni 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Torunn Bragstad, Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbøl Arbeids- og velferdsdirektoratet Fem vilkår som må oppfylles for å få rett på uførepensjon

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015.

Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015. ARBEIDS - OG VELFERDSDIREKTORA TET/ STATISTIKKSEKSJ ONEN // NOTAT Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015. Sammendrag Per 31. desember 2014

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013.

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uførepensjon per 31. mars Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.. // NOTAT Per 31. mars var det registrert 309 000 uførepensjonister.

Detaljer

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge 11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge Anne Mette Bjerkan og Marit Sitter Sammendrag Totalt mottok 47 280 pasienter behandling i psykisk helsevern for barn og unge i løpet av 2006. Dette er

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret 2013 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Effekter av tiltak under IA avtalen. Arnstein Mykletun

Effekter av tiltak under IA avtalen. Arnstein Mykletun Effekter av tiltak under IA avtalen Arnstein Mykletun Mandat: Belyse effekter og kostnadseffektivitet av tiltak under IAavtalen «Departementet ønsker å framskaffe et bedre grunnlag for å vurdere effekter

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Forord Kapittel 1 Mellom behovssikring og arbeidsinkludering: velferdspolitikkens dilemma Kapittel 2 Et folk i arbeid et folk på trygd

Forord Kapittel 1 Mellom behovssikring og arbeidsinkludering: velferdspolitikkens dilemma Kapittel 2 Et folk i arbeid et folk på trygd Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Mellom behovssikring og arbeidsinkludering: velferdspolitikkens dilemma.. 15 Fra «welfare» mot «workfare»... 17 Folketrygden en lenge etterlengtet reform... 19 Hvorfor ble

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Ketil Hanssen-Bauer Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør 14. nuar 2008 Ketil

Detaljer

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Bø i Telemark 7.oktober 2015 Hvem er vi? Etablert høst 2008 22 personer i hel- og deltidsstillinger

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Hvorfor blir unge uføre?

Hvorfor blir unge uføre? Hvorfor blir unge uføre? Erik Oftedal, direktør Analyse og strategi Unges helse og uhelse, 11.03.11 Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår Forskrift om arbeidsrettede tiltak

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Raskere tilbake et etisk dilemma? Dersom vi kan tilby virksom behandling.. Til sykmeldte

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Flere blir sykmeldt for symptomer og plager

Flere blir sykmeldt for symptomer og plager Legemeldt sykefravær Flere blir sykmeldt for symptomer og plager Av Søren Brage, Jon Petter Nossen og Ola Thune Sammendrag Artikkelen handler om legenes diagnosesetting ved sykmelding. Vi undersøker utviklingen

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Pasientforløp, SSHF 2011-2030

Pasientforløp, SSHF 2011-2030 Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 7.10.2015.

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 7.10.2015. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 7.10.2015. Sammendrag Diagnosen 1 angir

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Barn og unge i det psykiske helsevernet

Barn og unge i det psykiske helsevernet IS 1854 Rapport Barn og unge i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen Samdata analyse ISBN: 978 82 8081 207 0 Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Barn og unge i det

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer