Innledning Hva er kompetanse? Læring i et profesjonsfellesskap Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen Videreutdanning...
|
|
- Sverre Thoresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Innhold Innledning... 3 Hva er kompetanse?... 4 Læring i et profesjonsfellesskap... 6 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 8 Videreutdanning Etterutdanning Målgrupper og samarbeidspartnere Årsplan Politisk behandling Kilder
3 Innledning Kompetanseplan for utdanningssektoren er en oppdatering av kompetanseplanen som ble vedtatt i HKU Planen er en rammeplan, og suppleres med årsplan for skoleåret , som inneholder oversikt over årets kompetansetiltak. Kompetanseplanen er forankret i strategidokumentet Kompetanse for kvalitet (KD), som er utarbeidet på grunnlag av erfaringer og følgeforskning fra implementeringen av Kunnskapsløftet. I evalueringen av Kompetanse for utvikling (Delrapport 3, Fafo) stilte forskerne blant annet spørsmålet Fører de nye kunnskapene, ferdighetene og holdningene til endringer i praksis?. Til dette svarer lærerne i responsgruppen at de har fått et bedre grunnlag for å treffe faglig-pedagogiske valg, og at noen av de mer langsiktige tiltakene har ført til at de har følt større faglig trygghet. Rapporten peker samtidig på at mangel på konsistens og langsiktighet i valg av tema, og mangel på tid til oppfølging av tiltakene har virket hemmende på praksisendringen. Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen følger opp delrapportens konklusjon om at videreutdanning i større grad fører til endringer i undervisningen enn kortvarig etterutdanning. Fokus i Kompetanse for kvalitet ligger derfor på utvikling av lærernes kompetanse gjennom et varig system for videreutdanning. Formålet med Kompetanse for kvalitet strategi for videreutdanning er å styrke elevens læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes faglige, fagdidaktiske og pedagogisk kompetanse gjennom målrettet og landsdekkende gjennomføring av videreutdanning. Strategien skal bidra til å øke læreryrkes status og styrke tilliten til skolens kvalitet (Kompetanse for kvalitet s. 7). 3
4 Hva er kompetanse? Kompetanse kommer av de latinske ordene competentia, som betyr å kunne noe eller å være i stand til, og competere som betyr å svare til, å passe sammen med eller å være egnet. I dagligtalen brukes ordet tilnærmet synonymt med begreper som kunnskap, ferdigheter, evner og mestring, mens det i organisasjonslitteraturen brukes om summen av disse tingene, nærmere bestemt om evnen til å utføre sammensatte oppgaver. Mandal vgs. Foto: Bjørn Sigurd Ullebust Kompetansens kjerneområder Kompetanse kan illustreres som summen av fire elementer som alle må være til stede og fungere i et samspill med hverandre. Disse fire kan defineres som kjerneområder som vi trenger å utvikle for å fungere i samfunnet og arbeidslivet. Kunnskap, fagkompetanse Ferdighet, metodekompetanse Kompetanse Holdning, sosial kompetanse Fleksibilitet, endringskompetanse 4
5 Kompetanse i to dimensjoner Kompetanse er ikke alltid noe man har eller ikke har. Iblant er det nyttig å forholde seg til at man kan ha kompetanse på forskjellig nivå. Det illustreres gjennom en matrise der de ulike elementene kompetansen består av ligger på det horisontale, her kalt det samfunnsmessige, planet, og de ulike nivåene på det loddrette personlige planet. Det samfunnsmessige planet Det personlige planet Kompetanse i bredden Kompetanse i høyden Handlingsplan Kunnskaps-/ refleksivt plan Selv-/ meningsplan Fagkompetanse Metodekompetanse Sosial kompetanse Endringskompetanse Figur 1 Todimensjonsmodel, Bente Jensen, Danmarks Pædagogiske Universitet Det personlige plan illustrerer at kjernekompetansene kan fungere på ulike nivåer, og modellen gir et redskap for å vurdere hvilket nivå vi er på, og hvor vi bør være i forhold til de forskjellige oppgavene som skal løses. På handleplanet er kompetansen instrumentell. Det dreier seg om å kunne utføre en oppgave, dvs. ha de nødvendige ferdigheter til å prestere i forhold til det som forventes. For en lærer kan dette være tilstrekkelig for eksempel for å vikariere en time i et fag man normalt ikke underviser i. Da trengs det nok kunnskap til å gå gjennom emnet for timen og svare på de spørsmålene som måtte komme. I lærerens eget fag derimot, er det behov for kompetanse på det neste nivået. For å formidle lærestoffet og inspirere og motivere elevene må man kunne bruke kunnskapen på nye måter, reflektere over og forstå fagstoffet og elevenes læringsprosesser. Kunnskapsplanet handler om bruk av kunnskap, refleksjon og innlevelse i situasjoner. Selv- og meningsplanet handler om identitet og omfatter empati, overbevisning, mening og sammenheng. Her er kompetansen internalisert. Den er en del av innehaverens personlighet og er med på å forme meninger og uttrykk. 5
6 Læring i et profesjonsfellesskap Stortingsmelding nr. 31 slår fast at systematisk etter- og videreutdanning fungerer best når lærerne samtidig deler og utvikler kunnskap i et profesjonsfellesskap på skolen. Når enkeltlærere går på kurs, og dette ikke følges opp, vil som regel den nye kunnskapen forbli hos læreren som en taus eller skjult kunnskap, og bidrar ikke til å øke skolens felles kompetansebeholdning. En mye brukt modell som illustrerer overgangen mellom taus og eksplisitt, eksternalisert og internalisert kunnskap er The SECI model, som er utviklet av to ledende eksperter på japansk næringsliv, Ikujiro Nonaka og Hirotaka Takeuchi. SECI står for Sosialisering, Eksternalisering, Kombinasjon (Combination) og Internalisering. Figur 2 SECI-model Figuren viser hvordan kunnskap utvikles gjennom en dynamisk interaksjon mellom taus og eksplisitt kunnskap. Spiralen illustrerer at kunnskapsbeholdningen øker for hver runde. Spiralen begynner i øverste venstre felt. Når den tause kunnskapen identifiseres kan den deles med andre. Delt kunnskap kan artikuleres formelt for eksempel i form av tekst eller tegning, og er dermed eksternalisert, dvs. flyttet ut fra individet. Kunnskapen er nå blitt eksplisitt. Den eksternaliserte kunnskapen kan hos den enkelte kombineres med annen eksternalisert kunnskap, for eksempel gjennom at man leser noe som man så kobler sammen med ting man har lest ført, 6
7 og dermed ser i en ny sammenheng. På den måten skapes ny taus kunnskap hos individet, og spiralen kan gå en ny runde. For å få til denne spiralen er det viktig at organisasjonen har en kultur der kunnskap hos den enkelte medarbeider uttrykkes muntlig eller skriftlig og deles med andre. En slik kultur er et kjennetegn på det som kalles lærende organisasjon. I lærende organisasjoner er forventningene og tilbakemeldingene tydelige. Lærende organisasjoner stiller derfor særlig store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap som er seg bevisst skolens kunnskapsmål. Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, til nettverksbygging og teamarbeid. (Stm. nr. 30:26). Utvikling av skolen som lærende organisasjon er en av grunnpilarene i Kunnskapsløftet, og intensjonene fra Stortingsmelding nr. 30 videreføres i Stortingsmelding nr. 31 der profesjonsfellesskapets betydning for læreres kompetanseutvikling understrekes. Et profesjonsfellesskap er avgjørende for å utvikle og forvalte lærernes kompetanse og kunnskapsressurser. [ ] I et velfungerende profesjonsfellesskap utveksler lærerne erfaringer og deler gode undervisningsopplegg. (Stm. nr. 31:42). Skoler har tradisjonelt hatt svak kultur for samarbeid og kunnskapsdeling. Andy Hargreaves beskriver skolekultur i boka Lærerarbeid og skolekultur - Læreryrkes forandring i en postmoder tidsalder: Individualisme, isolasjon og privatisme utgjør en spesiell form for det som er blitt kalt undervisningskulturer. [ ] Slik sett omfatter begrepet yrkeskultur i skolesammenheng overbevisninger, verdier, vaner og antatte måter å gjøre tingene på i et lærerkollegium der alle har måttet forholde seg til samme krav og begrensinger over lengre tid. (Hargreaves 1994:172). Skolekulturen er altså dypt forankret i organisasjonen, og har ofte stått i et motsetningsforhold til kulturen som kjennetegner lærende organisasjon. Dette er i endring, og mangel skoler er i ferd med å utvikle gode profesjonsfellesskap. Skoleledelsen må ta hensyn til skolekulturen i planleggingen av kompetanseutvikling for personalet. En evaluering av kompetansestrategien i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet viser at lærerne i stor grad etterspør korte kurs innen eget fagområde. Slike kurs styrker imidlertid isolasjons- og individualismekulturen dersom de ikke følges opp av samarbeidstiltak på skolen. 7
8 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen Strategien i Kompetanseplan for utdanningssektoren i Vest- Agder fylkeskommune er utviklet på grunnlag av nasjonale føringer i strategidokumentet Kompetanse for kvalitet og Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen. I tillegg vil Vest-Agder fylkeskommune videreføre egen satsing på kompetanseutvikling innen prioriterte områder. Overordnet målsetting for opplæringssektoren i planperioden er Kvalitet i videregående opplæring, som realiseres gjennom fire hovedområder med hver sine mål: 1. Gjennomføring Bortvalg skal reduseres og gjennomføringsgraden økes for elever, lærlinger og lærekandidater. Det settes spesielt fokus på kvalitetssikring av planlagte løp mot grunnkompetanse. Gjennom karriereveiledning skal det legges til rette for bevisst valg av utdanning og yrke. Elever skal i størst mulig grad få oppfylt førsteønsket sitt med hensyn til inntak, og det skal formidles læreplass til alle søkere. 2. Læringsmiljø Elever, lærlinger og lærekandidater skal være tilfreds med videregående opplæring i Vest-Agder. De skal oppleve at elevdemokrati og brukermedvirkning fungerer, og de skal ferdes i et trygt miljø 3. Læringsutbytte Elever, lærlinger og lærekandidater skal ha faglig framgang i forhold til opplæringen. Alle skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 4. Ledelse og kompetanse Organiseringen av videregående opplæring skal gi best mulig tilbud for elevene. Det formidles tydelige forventninger og krav i alle ledd. Varig system for videreutdanning for skoleledere på prioriterte områder utarbeides. Kompetanseutvikling for alle aktører i opplæringen skal bidra til kvalitetsheving og økt læringsutbytte.. 8
9 Skoleeiers forpliktelser Skoleeiers forpliktelser er beskrevet i strategidokumentet Kompetanse for kvalitet (s. 10). Der står det at skoleeiers har følgende ansvar: Forankring Det legges opp til informasjon og samarbeid med berørte parter, bl.a. arbeidstakerorganisasjoner, skoleledelsen og politikere. Sammenheng Vest-Agder fylkeskommunes fire hovedområder danner grunnlag for tilbudet til ansatte i Vest-Agderskolen. Alle tiltak i form av etter- og videreutdanning skal bidra til måloppnåelse i forhold til disse områdene. Lokale etterutdanningstiltak supplerer den statlige satsingen på grunnlag av lokale behov. Kartlegging Oversikt over ansattes kompetanse samles i en sentral database. Fylkeskommunen kartlegger formell kompetanse i fag der det tilbys videreutdanning. Plan Fylkeskommunen utarbeider et kompetanseplanverk som består av Kompetanseplan , og årlige kompetanseplaner og digitale tiltaksplaner. Organisasjonene deltar i planarbeidet, og planene behandles hver vår i Hovedutvalg for kultur og utdanning (HKU). Økonomi Fylkeskommunen avsetter midler til kompetanseutvikling i utdanningsavdelingens budsjett. Samarbeid Samarbeidet med organisasjonene er skissert i punktene over. Det etablerte samarbeidet med UiA og med Aust-Agder Agder fylkeskommune videreføres. Evaluering Planverket og tiltak for etter- og videreutdanning evalueres hvert år. Det utarbeides en rapport som behandles i HKU. 9
10 Videreutdanning Videreutdanning er kompetanseutvikling som gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Målgrupper for videreutdanning i Vest-Agder Vest Agder i planperioden er lærere, rådgivere og rektorer. For rektorer er det utviklet et nasjonalt utdanningsprogram som tilbys ved utvalgte læresteder. Omfanget er 30 studiepoeng, og studiet er gratis. For lærere har Kunnskapsdepartementet i planperioden prioritert videreutdanning innen norsk, matematikk og engelsk en på ungdomstrinnet, og leseopplæring på barnetrinnet, rinnet, praktisk-estetiske estetiske fag, rådgivning og utvalgte fag innen videregående opplæring. De utvalgte fagene er fysikk, kjemi og enkelte yrkesfaglige programfag, samt fagområder fagområder fastsatt på grunnlag av lokale behov. Kostnadene ved studiene fordeles med 40 % fra staten, 40 % fra fylkeskommunen og 20 % fra læreren selv. De statlige og fylkeskommunale midlene utgjør til sammen kr ,- pr. studieplass á 30 studiepoeng, studiepoeng og skal dekke frikjøp, reise og studiemateriell. Pengene utbetales til skolen. Foto: Tom Knudsen, Vennesla vgs. 10
11 Etterutdanning Etterutdanning er kompetanseutvikling som ikke gir formell kompetanse i form av studiepoeng. I planperioden vil etterutdanningen i Vest-Agderskolen organiseres på seks ulike måter: Vurderingskurs august Hver skole får et beløp som brukes til intern kompetanseheving på grunnlag av skolens egne behov nedfelt i skolens kompetanseplan. Midlene avsettes i fylkeskommunens budsjett. 2. Utdanningsavdelingen utvikler og tilbyr etterutdanning innen egne og nasjonale satsingsområder. Det søkes midler fra fylkesmannen tilskudd til etterutdanning. 3. Enkeltskoler har etter avtale ansvar for administrasjon av fagforum. Hvert fagforum arrangerer årlig minimum ett faglig kurs/samling for lærere. Midlene avsettes i fylkeskommunens budsjett. 4. Fylkeskommunen har ansvar for kompetanseheving for rådgivere i grunnskole og videregående opplæring. Fylkesmannen gir tilskudd. 5. Et opplæringsprogram for instruktører og medlemmer i prøvenemder startet i 2008 og videreføres i planperioden. 6. Det gjennomføres årlig seks samlinger for skoleledere, med tema knyttet til fylkeskommunens satsingsområder. 11
12 Målgrupper og samarbeidspartnere Kompetansetiltakene rettes mot ulike aktører i Vest-Agderskolen. Målgruppe Faglærere Rådgivere OT-rådgivere Ressurssenter/ karrieresenter Skoleledere Opplæringskontor Instruktører Tiltak Videreutdanning, studiepoeng Systematisk etterutdanning, utvalgte emner Kortere kurs Videreutdanning Etter utdanning karriereveiledning Faste samlinger med ulike tema Etterutdanning realkompetansevurdering Samarbeid i sør-vestregionen Videreutdanning rektorskolen Temasamlinger Jevnlige samlinger Etterutdanning Prøvenemdmedlemmer Etterutdanning PPT Kompetansemidler Samlinger med skoleledere og rådgivere Samarbeidspartnere Tiltak Faglig ansvarlig Vurderingskurs Høgskolen i Lillehammer (våren 2010) Ulike læresteder vurderes i den videre satsingen Rektorskolen Videreutdanning Rådgivere Kompetanseutvikling for fagopplæringen Ett eller flere utvalgte læresteder Universitet i Agder Universitetet i Agder Samarbeid med andre fagmiljø etableres ved behov 12
13 Årsplan 2010 Videreutdanning Videreutdanning for skoleledere Vest-Agder fylkeskommune benytter det nasjonale utdanningsprogrammet for skoleledere, og vil gi dette tilbudet til nåværende rektorer og avdelingsledere. Tilbudet benyttes også i talentutviklingen av fremtidige skoleledere. De første skolelederne Vest- Agder skolen starter opp studiet i september Tilbudet vil være fullt utbygd i Videreutdanning for rådgivere Vest-Agder fylkeskommune startet høsten 2009 videreutdanning for rådgivere i grunn- og videregående skole. Studiet fullføres våren 2010 og 15 rådgivere fra videregående opplæring deltar. Temaer for studiet er coaching, likestiling og skolejus. Videreutdanning for lærere Utdanningsdirektoratet tilbyr tilrettelagte studieplasser á 15 studiepoeng pr. semester innen utvalgte fag. Tilbudene er fordelt på ulike universiteter og høyskoler, og studieplassene fordeles mellom fylkene. Oversikt over studieplasser og informasjon om ordningen er publisert på Skoleporten med lenke fra Utdanningsdirektoratets nettside. I tillegg kan lærerne søke på ordinære studieplasser på grunnlag av skolens kompetansebehov. 13
14 10 lærere fullfører våren 2010 videreutdanning som startet høsten 2009: Skole Fag Sp. Sted V-10 Flekkefjord vgs. Bygg- og anleggsteknikk 30 UiA Kvadraturen Fysikk 30 UiO Kvadraturen Rådgivning 30 HiB Lista vgs. Bygg- og anleggsteknikk 30 UiA Lista vgs. Norsk 30 HiVo Søgne vgs. Kjemi 30 UiO Tangen vgs. Engelsk 30 UiA Tangen vgs. Samfunnsfag 60 UiA Vågsbygd vgs. Fysikk 30 UiO VAF søker fylkesmannen om støtte til 15 studieplasser fra høsten 2010: Skole Fag Sp. Sted KKG Pedagogikk master 60 UiA KKG Pedagogikk master, spesped. 15 UiA KKG Pedagogikk master 30 UiA Kvadraturen Kjemi 2 30 UiO Kvadraturen Fysikk 2 30 UiO Kvadraturen Rådgiving 2 30 HiB Kvadraturen Spesialpedagogikk 2 30 UiA Kvadraturen Pedagogikk master 30 UiA Lista vgs. Matematikk 1 30 UiA Mandal vgs. Vurdering i yrkesfag 30 HiA Søgne vgs. Kjemi 2 30 UiA Tangen vgs. Matematikk 1 30 UiA Tangen vgs. Naturgeografi 20 UiO Tangen vgs. Historie 60 UiA Vennesla vgs. Pedagogikk master 60 UiA 14
15 Etterutdanning Midler fordelt på skolene Det er i 2010 avsatt 1,3 millioner kroner til kompetanseutvikling på skolene, innen den enkelte skolens satsingsområder. Midlene fordeles med et grunnbeløp pr. skole pluss et beløp pr. pedagogisk ansatt. Rådgiveropplæring Skoleåret gjennomføres det seks samlinger for rådgivere i grunnskole og videregående opplæring i Vest-Agder. Skoleledere Det gjennomføres seks samlinger for alle skoleledere med ulike aktuelle tema knyttet til fylkeskommunens satsingsområder og skolenes årshjul. Tema for møtet i april-mai er læringsmiljø, med presentasjon av resultater fra årets elevundersøkelse. Rektorene har i tillegg fire egne samlinger pluss to to-dagerssamlinger med fylkesrådmannens ledergruppe. Sensorer Ca. 400 lærere deltok i januar 2010 på kurs om sensurering av eksamen. Formål med samlingen var å bevisstgjøre lærerne i forhold til sentrale og lokale retningslinjer for muntlig eksamen, og å motivere flere til å påta seg sensoroppdrag. Utviklingsprogram i utvalgte emner På grunnlag av nasjonale og lokale satsingsområder søkes det om midler til etterutdanning fra fylkesmannen. Se utfyllende opplysninger om søknaden på s. 16. Fagforum Ansvar for fagforum er fordelt på skoler med sterke fagmiljø, og skolene får ,- kr. pr. fagforum til dekking av merarbeidet dette medfører. Det er i skoleåret etablert 20 fagforum. Mer om fagforum våren 2010 og skoleåret på s
16 Søknad til fylkesmannen Emne det søkes om støtte til etterutdanning i: Ant. lærere Antall skoler Planlagt omfang av etterutdanningen: Vurdering samlinger + nett Veiledning 10 5 Skoleåret Bedrift-skolesamarbeid samlinger Minoritetsspråklige elever samlinger Rådgiving samlinger Grunnleggende leseopplæring samlinger IKT i opplæringen samlinger Faglige kurs (20 fagforum) samling pr. fag Behov og begrunnelser for søknaden: VAF ønsker at flere lærere på hver skole får den samme kompetansen innen vurdering slik at ny praksis kan spres og feste seg. Det vil i tillegg arrangeres kurs i vurdering av elever med IOP. Et virkemiddel for utvikling og forbedring av organisasjonen, prosessene og resultatene er veiledning fra kolleger ved egen og andre skoler. Vi ønsker å gi en gruppe lærere og ledere kompetanseutvikling slik at de kan drive denne typen veiledning. For å sikre sammenheng i opplæringen er det behov for å styrke samhandlingen og den felles kompetansen mellom skole og bedrift. VAF har en stor andel minoritetsspråklige elever, og ønsker å tilby en etterutdanning som både tar for seg generelle forhold rundt undervisning av minoritetsspråklige, og som også gir kompetanse i forhold til undervisning i bruk av alternativ læreplan og det tilhørende kartleggingsverktøyet. Rådgivere i ungdomsskole og vgs. har behov for kontinuerlig kompetanseutvikling innen karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgiving En del elever har så svake leseferdigheter at de ikke har muligheter for å nå kompetansemålene i flere fag. Lærere i videregående opplæring har lite erfaring og kompetanse innen grunnleggende leseopplæring, og vi ønsker å styrke denne kompetansen. Bruk av digitale læremidler er et sentralt område som krever kontinuerlig kompetanseutvikling. Det er også meldt inn behov for kompetanseheving i forhold til kildekritikk knyttet til bruk av digitale medier i skolen. 16
17 Fagforum Fagdager, se oversikt: Fagforum Kroppsøving Matematikk Norsk Engelsk Religion og etikk Økonomifag Samfunnsfagene Naturfag og biologi Andre realfag Formgiving Idrettsfag MDD Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Medier og kommunikasjon Helse- og sosialfag Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Naturbruk Skole KKG, Eilert Sundt Flekkefjord, Mandal Flekkefjord, Vennesla Mandal KKG KKG Vågsbygd Vågsbygd Vågsbygd Tangen KKG Vågsbygd Tangen Tangen Tangen Tangen Kvadraturen, Vennesla Kvadraturen Kvadraturen Søgne Fagforaene har følgende oppgaver: Legge til rette for faglig samarbeid på tvers av skoler gjennom bl.a. egenfagside på Its og en fagsamling, evt. et faglig kurs pr. skoleår Formidle høringer og lignende fra utdanningsavdelingen til faglærerne. Formidle kompetansebehov til utdanningsavdelingen i forbindelse med kompetanseplanlegging. Være rådgiver for IT-avdelingen i saker som gjelder bærbar elev-pc og felles programvare. Utnevne kontaktperson for NDLA. Etablere kontakt mellom faglærere og bransjen (yrkesfaglig fora). 17
18 Politisk behandling Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur og utdanning : 18/10 Kompetanseplan etter- og videreutdanning Behandlet av Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning /10 Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for kultur og utdanning tar saken til orientering Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Kilder Kompetanse for kvalitet. Kunnskapsdepartementet 2008 Kompetanse for utvikling. Kunnskapsdepartementet 2005 Stortingsmelding 30 Kultur for læring. Kunnskapsdepartementet Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet Økonomiplan Vest-Agder fylkeskommune 2009 Hargreaves, A. (1994). Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandring i en postmoderne tidsalder. Ad Notam Gyldendal Jensen, B. (2002). Kompetence og pædagogisk design. København: Gyldendal Uddannelse Nonaka, Takeuchi (1995).SECI model. A unified model of organizational knowledge creation Senge, P. (1999). Den femte disiplin Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. White. R. (1959). The concept of competence motivation reconcidered. Psychological Review, Vol. 66 Wille, G. E. (2003). Kompetanseledelse, samvirke mellom menneske, organisasjon og teknologi. CD-rom. Tapir akademiske forlag 18
19 Åse Holthe april 2010 \ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Postboks 517 Lund, 4605 Kristiansand Besøksadresse: Tordenskioldsgate 65 Telefon sentralbord: Telefaks: E-post: fornavn.etternavn@vaf.no Internett: 19
Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...
DetaljerUtdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kompetanseplan 2014-2017 Vest-Agder Fylkeskommune INNLEDNING I rammeplan 2014-2017 presenteres utdanningsavdelingens strategi for sektorens kompetanseutvikling i perioden. Planen suppleres
DetaljerPlan for videreutdanning og fagforum 2017/2018
Plan for videreutdanning og fagforum 2017/2018 Innledning Vest-Agder fylkeskommune skal gi elever og lærlinger et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og utvikler de menneskelige kvalitetene samfunnet
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerPlan for videreutdanning og fagforum 2018/2019
Plan for videreutdanning og fagforum 2018/2019 Innledning Vest-Agder fylkeskommune skal gi elever og lærlinger et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og utvikler de menneskelige kvalitetene samfunnet
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerKompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere
Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerKompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011
Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...
DetaljerProsjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014
for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerLÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.
LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerPlan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen
Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER
DetaljerUtdanningsavdelingen. Vurdering for læring Skoleeiers plan. Vest-Agder Fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Vurdering for læring Skoleeiers plan Vest-Agder Fylkeskommune Innhold 0. Innledning... 3 1. Organisering... 4 2. Utviklingsområder... 6 3. Mål... 7 4. Tiltak... 8 5. Utfordringer...
DetaljerForfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling
MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no
DetaljerKompetanse for kvalitet
Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Kompetanse gir resultater
DetaljerYrkesfaglærernes kompetanse
Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling
DetaljerDIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009
Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER
DetaljerKompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune
2017-2021 Kompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Mål for kompetanseplan... 2 1.3 Målgruppen... 2 2. Kompetansebehov... 3 2.1 Eksisterende
DetaljerSKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE
SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE INNHOLD 0. Innledning... 2 1. Organisering... 2 2. Utviklingsområder... 4 3. Mål... 5 4. Tiltak... 5 5. Utfordringer... 7 6. Finansiering...
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerUtarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring
Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerKunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007
Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng
DetaljerVeileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014
Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs
DetaljerInformasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA
Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA FORDELER FOR BEDRIFTEN Du kan velge lokal lærling og være med på å forme holdninger og utvikle ferdigheter og kompetanse for dine
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerStruktur og programmer i VGO
Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående
DetaljerKompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum
Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerStrategi. Kompetanse for kvalitet
Strategi Kompetanse for kvalitet 10 Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Gro Elisabeth Paulsen Leder, Norsk Lektorlag Solveig Hvidsten Dahl Norsk Skolelederforbund Helga Hjetland Leder, Utdanningsforbundet
DetaljerKvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder
DetaljerKompetanseplan for videregående opplæring
Kompetanseplan 2016-2017 for videregående opplæring Innhold 1. Innledning... 3 2. Fremtidens skole... 4 3. Ansvar... 5 4. Videreutdanning... 7 5. Etterutdanning... 10 6. Forankring... 12 Behandling Planen
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerKOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune
KOMPETANSE OG UTVIKLING Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen September 2009 1. BAKGRUNN Kompetansestrategien tar utgangspunkt
DetaljerTeknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening
Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER 2018 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Teknas politikkdokument om skole Tekna mener: En solid offentlig fellesskole legger
DetaljerStrategiplan for videregående opplæring i Vestfold Handlingsplan mars 2018 juni 2019
Strategiplan for videregående opplæring i Vestfold 2017-2022 Handlingsplan mars 2018 juni 2019 Forslag til handlingsplan for strategiområde profesjonsutvikling mars 2018 juni 2019: Tiltak: Gjennomføre
DetaljerKompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet.
Dato: 29. juni 2010 Byrådssak 1279/10 Byrådet Kompetanse for utvikling - tiltaksplan for 2010/2011 LAAA SARK-2237-200900363-105 Hva saken gjelder: Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet.
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann
STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2019 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerSaksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830
Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5
KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling
DetaljerUtdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik
Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerNesodden videregående skole
Nesodden videregående skole 2016-2017 Ved Nesodden videregående skole arbeider alle ansatte for - at hver elev oppnår sitt optimale resultat i et trygt miljø - at undervisningen holder høy pedagogisk standard
DetaljerSaknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 12/9193-2 Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø Fag på videregående nivå Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerKompetanse for kvalitet
Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 4 Innhold Kompetanse for bedre resultater...6
DetaljerKompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene
2018-2019 Kompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene Vedtatt i kommunestyret 2. mai 2018 Innhold Innledning... 2 1. Videreutdanning: Faglige prioriteringer, organisering og økonomi... 3 Kompetansekrav...
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus
Antall deltakere og bruk av midler Etterutdanning 222 510 deltakere Videreutdanning 5016 deltakere Rapportert 742 mill kroner 356 mill. 56 mill. 333 mill. Etterutdanning til lærere og rådgivere Etterutdanning
DetaljerVedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41
Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06. i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Innhold Kompetansestrategier...
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerTILTAKSPLAN 2013-2014
Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående
DetaljerVideregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerKompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010
Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerSTRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE
STRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE 2018-2022 Innhold 1 Innledning 2 1.1 Kompetanseplanens forankring og ambisjoner 2 1.2 Kompetanseutvikling som strategisk virkemiddel
DetaljerVelkommen til Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes
DetaljerPlan for kompetanseutvikling i skolene
Plan for kompetanseutvikling i skolene Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2019-2022 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
DetaljerHøring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,
Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerSØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE
Sak 6/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 6/11 Sakstittel: Arkivsaknr: 11/1267 Saksbehandler: K-kode: 144 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/00250 431 A20 Jan Samuelsen UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLEN I MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende utviklingsmål danner grunnlaget for drøftinger om
DetaljerNesodden videregående skole
Nesodden videregående skole 2017-2018 Ved Nesodden videregående skole arbeider alle ansatte for - at hver elev oppnår sitt optimale resultat i et trygt miljø - at undervisningen holder høy pedagogisk standard
DetaljerStrategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»
Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens
DetaljerVelkommen til informasjonsmøte
Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant
DetaljerUtdanningsforbundets innspill til budsjettet for undervisningssektoren i Vest- Agder fylkeskommune
Vår dato 10. november Deres dato [Klikk her] Vår referanse [Klikk her] Vår saksbehandler Atle Oanes Avdeling Direkte telefon 23 13 84 39 Til fylkesutdanningssjefen i Vest-Agder, Arly Hauge Utdanningsforbundets
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5
Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren
DetaljerFylkestinget i Oppland Desember 2015
Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport
DetaljerDITT VALG DINE MULIGHETER
Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Kompetanseutvikling. Plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2009-2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2005/6209
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfag
Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet
DetaljerVideregående opplæring
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerHva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?
Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerGjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011
3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerDEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
DetaljerGjennomføring høst 2013
Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,
DetaljerStrategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med
DetaljerOvergang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming
Utdanningsprogram 1. Hvilke utdanningsprogram tilbyr din skole Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Design og
DetaljerDitt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon
Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og Oppvekst Naturbruk Restaurant- og matfag Service og
DetaljerKompetanseplan for grunnskolen 2016 2017
Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerSøkere til videregående opplæring
Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt
Detaljer