Tilleggsytelser AAP: Ved barnetillegget får man i dag kr 27 per dag mandag fredag. Vi ber om at ytelsen økes og man får støtte for hele uka.

Transkript

1 Høringssvar til Arbeid- og sosialkomiteen Personskadeforbundet LTN (tidligere Landsforeningen for trafikkkskadde) er en interesseorganisasjon for alle mennesker med påført skade, deres pårørende og etterlatte etter ulykker. Sammendrag av høringssvar: Post 72: Omsorg- og pleiepenger: Det er lagt til grunn en nullvekst i antall mottakere av pleie- og omsorgspenger. Kaasautvalget legger opp til å erstatte alle eksisterende støtteordninger med en kommunal omsorgsstønad. Dette er en statlig ansvarsfraskrivelse i forhold til denne gruppen ved å legge dette over på kommunene. I lys av samhandlingsreformen bør denne posten økes. Kap 2651 : Arbeidsavklaringspenger: Innføringen av ordningen har vært en forvirrende og vanskelig prosess for både brukere og saksbehandlere, og særlig for de som tidligere hadde ytelsen tidsbegrenset uførestønad. Vurderingene er ikke individuelle, og de må gjennom utprøvinger på nytt uten endret helsetilstand. De som har gått fire år på ordningen opplever nå stor usikkerhet. Tilleggsytelser AAP: Ved barnetillegget får man i dag kr 27 per dag mandag fredag. Vi ber om at ytelsen økes og man får støtte for hele uka. Kap 2655 Ufør: En del kjenner etter å ha vært ufør en periode at de kan komme seg delvis i jobb igjen, men finner ingen informasjon om hvordan de skal gå fram. De er også bekymret i forhold til at det er vanskelig å melde Nav om at man nærmer seg grensen for inntekt på 1G, og tør derfor ikke jobbe. Uføre må få informasjon og kontaktpunkt i Nav. Ny yrkesskadereform: Vi stiller oss positiv til en forenkling av gjeldende regelverk, men er sterkt skeptisk til en ordning som er laget uten brukermedvirkning. Kap 2661, post 70 Grunnstønad: Man må dokumentere faktiske utgifter for å motta stønad, dette er urimelig i forhold til de som ikke har økonomi til å dekke utgiftene selv. Dette gjelder også i forhold til drift av bil og særlig gruppe to bil. Nav kompetansesenter En kognitiv svikt er en skjult skade. Dette gjør møtet med Nav særdeles utfordrende for begge parter. Nav kompetansesenter for tilretteleggelse og deltagelse er en viktig støttespiller, men har ikke kapasitet til å utføre oppdraget sitt godt nok. Møtet med Nav Nav-ombud Møtet med Nav er ofte en utfordring for brukeren. Saksbehandler er vanskelig å nå, har ikke tid til å lese seg opp på saken og forstår ikke brukeren. Saksbehandleren ønsker å møte brukeren på en skikkelig måte, men har per i dag ikke tid og ressurser til å gjøre jobben de ønsker. Resultatet blir brukere som ikke får nok informasjon og ikke den hjelpen de trenger. Et Nav-ombud vil ivareta rettsikkerheten til brukerne på en bedre måte.

2 Utfyllende høringssvar til Arbeid- og sosialkomiteen Personskadeforbundet LTN (tidligere Landsforeningen for trafikkkskadde) er en interesseorganisasjon for alle mennesker med påført skade, deres pårørende og etterlatte etter ulykker. Vi har rådgivere som daglig gir råd og veiledning i NAV- jungelen, både hvilke rettigheter de har og hvordan de skal gå frem i systemet. Vi bistår også våre medlemmer ved avslag og klage. I spesielle tilfeller bistår vi også den enkelte i sin kommunikasjon med saksbehandler. Dette gjelder særlig i tilfeller der den skadde har en usynlig skade.i tillegg til å drive rådgivning til enkeltpersoner, holder vi kurs på NAV-området for våre lokal- og fylkeslag. Når man blir skadet opplever mange at hverdagen blir snudd på hodet. Man blir nødt til å forholde seg til/ avhengig av systemer som en tidligere bare har hørt snakk om. Det er vanskelig å finne frem i jungelen av lover og regler og mange opplever usikkerhet med hensyn til hvilke rettigheter som gjelder akkurat dem. Post 72: Omsorg- og pleiepenger: Også i år er det lagt til grunn en nullvekst i antall mottakere av omsorgs- og pleiepenger. Dette ser vi i lys av Kaasa- utvalget, som ble satt til å utrede i hvilken grad og på hvilken måte familier med omfattende omsorgsoppgaver kan kompenseres. De vil erstatte alle eksisterende støtteordninger med en kommunal omsorgsstønad som skal være forbeholdt pårørende som ikke får kompensasjon for tapte lønnsinntekter. I realiteten innebærer dette at staten fraskriver seg økonomisk ansvar for omsorgsoppgaver som pårørende utfører utover normal arbeidstid Begrunnelsen for å ta vekk den økonomiske støtten er at samfunnet ikke har noen garanti for at foreldre kan gi barna sine forsvarlig omsorg. Foreldrene får derfor valget mellom å overlate omsorgen av barna sine til kommune eller å gi dem denne omsorgen selv, gratis. Vi får tilbakemeldinger fra foreldre og pårørende som sliter med usikkerhet og uforutsigbarhet knyttet til ytelsen. I lys av samhandlingsreformen mener vi at det burde legges til grunn en økning i antall mottakere. Dette fordi den skadde blir skrevet tidligere til sin hjem, og derfor er avhengig av sine pårørende i større grad enn før denne reformen. Kap 2651: Arbeidsavklaringspenger: Bakgrunnen for innføringen av arbeidsavklaringspengene var det økende antallet varige uførepensjonister og formålet var og er fremdeles å få flere folk i aktivitet og arbeid. Innføringen av

3 arbeidsavklaringspenger var forvirrende for brukerne og vi opplever også at prosessen har vært forvirrende for saksbehandlere i systemet. Særlig har dette vært vanskelig og forvirrende for de som tidligere hadde ytelsen tidsbegrenset uførestønad. Disse ble automatisk overført til AAP 1.mars 2010 og vi ser enkeltmennesker som nå må gjennom hele prosessen med utredning og arbeidsutprøving på nytt, uavhengig av tidligere prosesser. Dette også til tross for at de kan vise til legeuttalelse på at deres helsetilstand ikke har endret seg, eller at noen også har blitt verre. Dette oppleves som en stor belastning for mange av våre medlemmer. I flere av disse tilfellene opplever også flere saksbehandlere at en ny runde med utprøving og utredning er unødvendig. I arbeids og velferdsetatens forskrift om arbeidsrettede tiltak står det: 1-3 Vilkår for deltagelse i tiltak Arbeidsrettede tiltak kan tildeles etter en individuell vurdering av behovet for bistand for å styrke mulighetene til å skaffe og/eller beholde arbeid. Et arbeidsrettet tiltak bør som hovedregel være nødvendig og hensiktsmessig for at deltageren enten kan beholde arbeid, eller øke mulighetene for tilpass i arbeidslivet. Vi får ukentlig henvendelser fra personer som ikke får individuell vurdering. For oss virker det som brukerne tilpasses NAVs tiltak, istedenfor for hva som er best og mest hensiktsmessig for den enkelte bruker. Vi opplever blant annet rygg- og nakkeskadde som blir satt til butikk eller lagerarbeid selv om de medisinske erklæringene klart advarer mot løfting og fysisk arbeid. Vi kan også nevne saker der brukere selv har skaffet seg relevant arbeid, etter utdanning gjennom NAV, men blir tvunget til å delta på avklaringskurs. Dette gjør at de må være borte fra arbeidsplassen i 4-12 uker, noe som ikke øker muligheten for innpass i arbeidslivet. Flere av våre medlemmer føler seg tvunget inn i disse tiltaktene, i frykt for at om de ikke deltar kan de innvilgete ytelsene holdes tilbake eller stanses. Vi stiller derfor spørsmålstegn ved om NAV vurderer risikoen for å falle helt ut av arbeidslivet ved å tvinge disse brukerne til å delta på avklaringstiltak? Og er trussel om å miste økonomisk ytelse i tråd med NAVs praktisering av brukerperspektivet? Vi har også tidligere vært i kontakt med arbeidsdepartementet i forhold til bortfall av ytelser ved anke på avslag på uførepensjon. I dagens regelverk opphører retten til arbeidsavklaringspenger når vedtak på søknad om uførepensjon er fattet, uavhengig av utfallet av vedtaket. Dette vil si at det i praksis ikke er økonomisk mulig for brukere å anke et eventuelt avslag. For brukere i NAV- systemet

4 er det av stor rettsikkerhetsmessig betydning at de har en reell mulighet til å søke om uførepensjon, og til å påklage og påanke et eventuelt avslag selv om NAV mener at vilkårene for innvilgelse ikke er oppfylt. Dette er noe praktiseringen av dagens regelverk ikke tar hensyn til. Vi opplever en økning i antall avslag på arbeidsavklaringspenger. Grunnen til at vi ønsker å kommentere dette er at etter bistand fra Personskadeforbundet LTN i en klage, får de fleste gjennomslag for sin klage, og får godkjent vedtak om arbeidsavklaringspenger. Vi vet at det ikke er alle som har noen som bistår dem, og vi begynner da å lure på hvilket utfall de får i saken sin? Er det flere som får avslag der det er tydelige feil og mangler i vedtaket fra NAV? Og hvor mange er det som ikke orker å klage grunnet allerede vanskelige livssituasjon? Vi frykter det her er store mørketall, der flere må gå på sosialstønad eller bruke av eventuelt erstatningsbeløp og derfor får ytterligere bekymringer og problemer grunnet økonomi. Vi ser også at ved å omskrive brukers informasjon til fagspråk, er det lettere å få en søknad godkjent. Dette gjør at vi stiller spørsmål ved brukervennligheten i NAV, da spesielt i NAV forvaltning. Ved at det er satt av mindre midler stiller vi også spørsmålet om det nå skal stilles enda strengere krav til ytelsen? Grunnet dette mener vi at en bør ha en gjennomgang av kvaliteten på vedtakene som sendes ut, da spesielt i arbeidsavklaringepenger og uførepensjon. Det bør også tas en gjennomgang av brukervennligheten i NAV. Vi ser også at det i 2012 var 1/3 av de som avsluttet ytelsen AAP som man ikke finner igjen, verken innform uførepensjon eller i arbeid. Her mener vi at det bør settes i gang et arbeid for å finne ut hvor disse blir av. Er de ordinære arbeidssøkere, mottakere av sosialhjelp eller privat forsørget? Tilleggsytelser på AAP: Når man søker AAP går man fra sykepenger som er full lønnskompensasjon till 66 pst av dette inntektsgrunnlaget. I tillegg har man mulighet til å søke tilleggsytelser ved for eksempel utdanning eller det som før ble kalt omskolering. En av tilleggsytelsene en kan søke er barnetillegg for antall barn man forsørger. Barnetillegget man får per i dag er 27 kroner dagen, mandag til fredag. Personskadeforbundet LTN lurer derfor på hva som er grunnlaget for at man ikke får barnetillegg i helg? Vi mener at det bør gjøres en vurdering på om denne tilleggsstønaden skal økes, både i antall kroner per dag og til å gjelde også lørdag og søndag. Vi vet at det finnes mange foreldre som i tillegg til å

5 slite med sin sykdom eller skade, sliter mer dårlig samvittighet fordi de føler de ikke kan gi barna det de har behov for. Kap Ufør: Vi har mange medlemmer som per i dag mottar uførepensjon. Vi har også flere som uttrykker et ønske om å prøve seg i arbeidslivet igjen. De tilbakemeldingene vi får her er at det er lite informasjon å få angående hvilke muligheter en har til dette. For mange er det slik at de gjennom en del år på ytelsen uførepensjon, opplever å få kontroll over sykdommen og skaden, men de er usikre på om de vil greie å arbeide, og eventuelt hvor mye. De tørr da heller ikke prøve fordi de ikke orker å gå gjennom en slik søknadsprosess igjen, da de har brukt all sin tid og energi på å få en uførepensjon. Noen forteller også at de har prøvd å ta kontakt med NAV for å få informasjon hvordan de skal gå frem, men føler å ikke bli møtt. Når man får vedtak om uførepensjon får man også et års karantene for å ha inntekt ved siden av. Etter et år har man mulighet til å ha inntekt opp til 1G ved siden av(fribeløp). De som prøver seg i arbeid igjen forteller at det er vanskelig å gi beskjed til NAV når de nærmer seg denne grensen. Det finnes også lite informasjon å få på hva som skjer om de går over. Dette gjør at noen stopper å jobbe når de nærmer seg denne grensen, selv om de hadde hatt muligheten til å jobbe mer. Dette gjør de grunnet frykt for å miste sine rettigheter eller at NAV skal ta det som et tegn på at de har en inntektsevne og dermed frata dem deler av pensjonen. For mange er det veldig dags- og periodeavhengig hvor mye eller om de klarer å jobbe og ved å få nedgradert uførepensjonen vil dette skal ytterligere bekymring. Vi opplever også å få tilbakemeldinger på at personer får revudert hele sin uførepensjon og som får tilbakebetalingskrav fra NAV, selv om de mener å ha gitt beskjed per telefon om at de kommer til å gå over fribeløpet. Dersom en prøver å jobbe en periode, men er nødt til å gå tilbake til 100 pst, får man et nytt karanteneår for inntekt. Dette mener vi er mot sin hensikt og passiviserer istedenfor å stimulere til aktivitet og arbeid. Vi mener også at ved en eventuell vurdering av tilbakebetaling, bør tas kontakt med bruker, både muntlig og skriftlig, med informasjon. Dette kan forebygge eventuelle misforståelser, både der og da og videre i forløpet. Vi mener på bakgrunn av dette at det bør gjøres enklere å få informasjon fra NAV og det bør også bli enklere å rapportere når en nærmer seg 1G og få veiledning hvordan en skal gå videre. Det bør også gjøres enklere å tilegne seg informasjon om ordninger som gir uførepensjonister muligheten til å prøve seg i arbeidslivet igjen.

6 Ny yrkesskadereform: Personskadeforbundet LTN stiller seg i utgangspunkt positiv til en forenkling av gjeldende tosporede regelverk, og er enig med lovgiver at en ny ordning må styrke rettsikkerhet, likebehandling og effektivitet. Slik vi oppfatter det er ikke foreliggende forslag egnet å ivareta disse hensyn og er ikke enig med regjeringen i at ordningen samlet sett vil trygge skadelidtes rettigheter, (Prop. 111S ( ). En ny ordning forutsetter tillit fra samtlige sentrale aktører innenfor området, noe som ikke er tilfelle, og som også synes erkjent av lovgiver i proposisjonen. Vi vil sterkt fraråde å implementere en ordning som ikke er solid forankret og akseptert av de mest sentrale aktørene, herunder dem dette faktisk dreier seg om, de som blir skadet i arbeidsulykker. Sammen med Advokatforeningen og Finans Norge har Personskadeforbundet LTN ovenfor arbeidsdepartementet fremmet et alternativt forslag som vi mener ligger innefor rammen av revidert nasjonalbudsjett. Kap 2661, post 70 Grunnstønad: Vi mottar også tilbakemeldinger, både fra medlemmer og helsepersonell, at det er blitt strengere krav for å motta grunnstønad. Når en søker grunnstønad i dag er det vanlig at man får et brev det kreves dokumentasjon for de utgiftene en har. Det vil si at en over en tremåneders periode er nødt til å spare på alle kvitteringer, og føre et regnskap over hvilke utgifter en har. Mange som søker eller mottar sats 1, har ikke økonomi til å dokumentere/ kjøpe det det er behov for. Dette gjør igjen at de som har rett på ytelsen, ikke mottar den, eller ikke mottar den satsen de egentlig skulle hatt krav på. Vi frykter at dette gjør at flere kutter ut nødvendig materiell, klær eller isoleres grunnet at de ikke kommer seg ut. Vi frykter også at dette gjør at noen kommer i økonomisk uføre grunnet sykdommen eller skade, selv om dette kunne vært dekket av grunnstønaden. Under grunnstønad kommer også utgifter til drift av bil, da spesielt gruppe to bil (ombygd kassebil). Gjennomsnittlig utgifter til bil, dvs forsikring, bensin, vedlikehold etc, ligger på ca kroner per år. Vi er av den oppfattelsen at når en innvilges en gruppe to biler, så mottar en også nesten automatisk sats tre av grunnstønad. Dette utgjør at en mottar støtte til kroner til denne driften. Dessverre mottar vi nå signaler om at dette ikke lenger er gjeldende praksis, men at flere mottar sats en, som utgjør kroner per år, og at den enkelte er nødt til å dokumentere resterende. Dette er en utgift ikke mange har mulighet til å ta seg råd til. Det er her viktig å nevne at forsikring til en slik bil, da spesielt en som har ekstrautstyr og er ombygd, blir vesentlig dyrere enn ved en vanlig bil.

7 Vi hører også fra helsepersonell at de på bakgrunn av dette, ikke tørr å informere pasienten om denne bilordningen, i hvert fall ikke før de er sikre på at pasienten har økonomi til å dokumentere sine utgifter. De ønsker rett og slett ikke å pålegge pasienten utgifter i et allerede stramt budsjett eller påføre dem ytterligere bekymringer i en ellers usikker og uforutsigbar økonomisk hverdag. Vi håper også at det blir gjort en gjennomgang i hvordan dette skal gjøres videre og vi foreslår derfor at en blir innvilget en sats som gjør at den enkelte har mulighet til å dokumentere sine utgifter. Kap 2661 post 71 Hjelpestønad: Vi reagerer også her på at det er ventet en nedgang i antall mottakere. I lys av samhandlingsreformen, der flere blir skrevet ut tidligere, og da også er avhengig av hjelp fra pårørende eller andre, mener vi at det gjør at flere kan ha krav og rett på hjelpestønad. Ellers viser vi til våre kommentarer under posten omsorgspenger og pleiepenger. NAV Kompetansesenter: Mange av våre medlemmer lever med en skjult skade. En av disse skadene er kognitiv svikt. En kognitiv svikt er noe man kan få etter en ulykke, ved for eksempel et fysisk traume. Det kan også ramme de med nevrologiske sykdommer og slagrammede. Kognitiv svikt etter hjerneskade er en usynlig funksjonshemming. Personen kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker noe til at vedkommende er skadet. Kognitive utfall kan gjøre at det blir vanskelig å bearbeide informasjon. At det blir vanskelig å bearbeide informasjon betyr at det blir vanskelig å velge ut hva som er relevant og å filtrere ut det som ikke er viktig. Man kan også få vansker med å forstå informasjon man får, med å huske den og å hente den frem når den er relevant. Det er kort sagt utfordrende å resonere og bruke informasjon. Kognitive utfall medfører at det må stilles større krav til kvalitet og bevissthet både når det gjelder muntlig og skriftlig kommunikasjon. Det vil være viktig å gi gode forklaringer og å forsikre seg om at informasjonen er forstått. Det kan også være viktig å gi informasjonen både muntlig og skriftlig. Når våre medlemmer med kognitiv svikt er i møte med NAV skaper dette ofte betydelige utfordringer. En er nødt til å forklare sin skade, utfall av skade og hvordan dette påvirker hverdag og arbeidsliv. Dette er det ikke alle som klarer. Det å sette ord på sin situasjon eller sine plager er noe mange sliter med. I tillegg kan ytre forstyrrelser gjøre at det blir vanskeligere eller helt umulig å være med i samtalen. En har behov for ro rundt seg, samt tid til å gå gjennom saken. Dette er noe som er vanskelig i et effektivt system som NAV.

8 Denne type skade/utfall er også vanskelig for den enkelte saksbehandler å forstå. Skaden er som sagt ikke synlig, og trenger heller ikke være merkbar i en samtale. I slike tilfeller er NAV Kompetansesenter for tilretteleggelse og deltagelse en viktig støttespiller. Her har man fagpersoner som har god og viktig kunnskap, både om skaden og hvordan en kan tilrettelegge. De kan hjelpe til med å finne ut hvilke arbeidsoppgaver den enkelte kan mestre, samt hvor mye man kan jobbe. For noen med kognitiv svikt kan det være viktig å ta hyppige pauser, og man kan kanskje ikke jobbe 100pst lenger. Dersom man får tilpasset arbeidsplassen, arbeidsoppgavene og arbeidstid kan flere allikevel stå i jobb. Det er derfor viktig at de blir koblet inn så tidlig så mulig når man har en bruker med kognitive utfordringer. Kompetansesenteret har de senere årene gått fra å dekke Østlandet til å være landsdekkende. Vi er glade for at flere nå får muligheten til å nytte seg av dem, men vi er bekymret for om de har ressurser og midler nok. Vi opplever også at det er flere saksbehandlere som ikke har hørt om kompetansesenteret, noe vi synes er skremmende. Vi ber derfor om at de får midler til å drive kompetanseutveksling slik at flere blir kjent med hva de kan bistå med og at de får mulighet til å veilede den enkelte saksbehandler i møte med bruker. Dette vil forhindre at brukeren blir misforstått og satt på feil tiltak, samt det vil gjøre det lettere for saksbehandler i møtet med den enkelte. Post 75: Hjelpemidler ADL (Aktiviteter i dagliglivet) I Statsbudsjettet for 2012 forsvant såkalte småhjelpemidler ut av hjelpemiddelsentralen sitt sortiment. Mange av disse produktene er helt uunnværlige for mange mennesker, ikke minst for å være mest mulig selvhjulpen så lenge som mulig. Det er også mer behov for slike ADL- hjelpemidler etter samhandlingsreformen, hvor mer ansvar for rehabilitering og ikke minst forebygging skal skje lokalt. For mange er småhjelpemidler en nødvendig forutsetning for å kunne klare seg selv. Småhjelpemidlene er hjelpemidler til matlaging, spising og drikking, påkledning og personlig hygiene. Hjelpemidlene er utformet på en slik måte at de kan brukes av personer som for eksempel har redusert bevegelighet eller styrke. Vi er derfor svært fornøyde med at det i tilleggsproposisjonen settes av 8 mill. kroner til slike hjelpemidler. Dette vil gjøre hverdagen enklere for mange. Post 79: Aktivitetshjelpemidler: Dette er en svært gledelig nyhet at aldersbegrensningen på aktivitetshjelpemidler fjernes. Spesialtilpasset idrettsutstyr er svært dyrt og har gjort det vanskelig for flere av våre medlemmer å drive med idrett og å være fysisk aktive. Personskadeforbundet LTN har i de siste års høringer uttalt

9 at aldersgrensen er meningsløs og at den bør strykes umiddelbart. Forbundet har presisert at det er behovet for hjelpemidler til trening som bør være avgjørende ikke alder. Fysisk aktivitet er med på å redusere sykefraværet og bedre folks helse generelt. Dette gjelder også de over 26 år med funksjonsnedsettelser. Vi er også svært fornøyde med at denne potten økes fra 25 mill. kroner til 55 mill. kroner i tilleggsproposisjonen. Møtet med NAV- en utfordring for bruker og for saksbehandler. Møtet med NAV er ofte en utfordring for bruker. Vi får stadig tilbakemelding på at saksbehandler er vanskelig å nå, en føler ikke at en får tilstrekkelig informasjon eller at en ikke møter forståelse. Her synes vi det er viktig å få frem at vi ikke retter kritikk mot de enkelte saksbehandlerne, men mot det systemet som saksbehandlerne er nødt til å forholde seg til. Disse saksbehandlerne, som så gjerne ønsker å hjelpe brukerne, har grunnet høyt arbeidspress i et stramt tidsskjema, ikke mulighet til å sette seg inn i hver enkelt sak. De uttykker ønske om å lese gjennom papirene til den enkelte før møtet, slik at de kan møte brukeren med forståelse og respekt. Dette er noe de per i dag ikke får til. De ytrer også et ønske om å ha informasjon angående skader og sykdommer lett tilgjengelig, i hvert fall å vite hvor de kan henvende seg. Dette er noe de heller ikke har per i dag. Den enkelte saksbehandler skal i dag være generalist, noe som kan være positivt som helhet, men ikke i møtet med den enkelte bruker. Vi ber derfor om at det gjøres et arbeid for å se hvordan den enkelte saksbehandler skal gis tid og muligheten til å sette seg inn i hver enkelt sak og å kunne møte forbered, og da også jobbe mer effektivt. Vi tror da at samarbeide mellom NAV og bruker vil bli bedre. NAV-Ombud Vi er veldig glad for at sittende Arbeidsminister Robert Eriksen ser behovet for et NAV-ombud. Vi har et stort behov for et ombud som kjemper for brukerne og gjør dem synlige. Våre medlemmer som er rammet av skade eller sykdom må bruke krefter de ikke har, og usikkerheten de opplever er svært belastende. Dette er medlemmer som har en svært krevende hverdag. Vi får mange henvendelser fra medlemmer som er fortvilet over lang saksbehandlingstid, de opplever utilgjengelighet, mangel på informasjon og feilinformasjon. Ved å få på plass et eget NAV-ombud vil dette sikre våre medlemmers interesser og dette vil være med på å ivareta rettsikkerheten til NAVs brukere. Vi ber også om overføring over statsbudsjettet til å drive vår rådgivningstjeneste innenfor NAVområdet. Dette koster Personskadeforbundet LTN per år, noe vi ber om overføring til.

10 Med vennlig hilsen Birte Sand Rismyhr Rådgiver Ingeborg Dahl-Hilstad Generalsekretær