Segregering satt i system

Transkript

1 Segregering satt i system Fritt skolevalg fører til mindre likhet og mer segregering. Hva vil Oslo-politikerne med denne utviklingen? Høsten 2002 slår en gruppe lærere ved Hellerud videregående skole i Oslo alarm i form av et debattinnlegg i Aftenposten Aften prosent av elevene på studiespesialisering 2 har minoritetsbakgrunn, og lærerne mener dette får store konsekvenser for læringsmiljøet og ungdomskulturen ved skolen. Lærerne mener inntakssystemet er årsaken, og skylder på fritt skolevalg, innført av det borgerlige byrådet. Et filmteam fra TV2 leser kronikken og lager dokumentarfilmen Ghettoskolen. 3 Filmen fører til en omfattende samfunnsdebatt. Året etter går KrF sammen med de sosialistiske partiene, og med et flertallsvedtak i bystyret endrer de inntakssystemet for den videregående opplæringen mot det borgerlige byrådets vilje. Håpet er at dersom man innfører et inntakssystem som er mer geografisk basert, vil de sosiale, kulturelle og karaktermessige forskjellene mellom skolene utjevnes. Når vi nå går inn i skoleåret 2012/2013, vil nær 100 prosent av elevene på studiespesialisering ved Hellerud videregående ha minoritetsbakgrunn. Det karakterbaserte inntaket (fritt skolevalg) ble gjeninnført i 2008 og elevene konkurrerer om å komme inn på de mest populære skolene. De konkurrerer med gjennomsnittet av karakterene de fikk på ungdomsskolen, og dette fører til at elever med høyt snitt konsentreres på noen skoler. Andre skoler blir upopulære, og hit er det nesten ingen som søker seg. I praksis blir det en oversøkning til de populære skolene, mens man får en undersøkning til skoler som er mindre attraktive. En delt by Skolene med lavt snitt har også høyest andel elever med minoritetsbakgrunn, og på noen skoler er det altså opp mot 100 prosent elever med minoritetsbakgrunn på studiespesialisering. Disse skolene finner vi på østkanten i Oslo, hvor også andelen i befolkningen med innvandrerbakgrunn er høyest. I Oslo er de lavere sosiale klassene tradisjonelt bosatt på østkanten, mens de høyere klassene gjerne bor på vestkanten, hvor boligene er større og boligprisene høyere. Dette innebærer blant annet at utdannings- og inntektsnivået er klart 1

2 høyere på vestkanten enn på østkanten. Skoleklassene på vestkanten vil domineres av barn fra øvre sosiale lag, mens de på østkanten vil preges av barn med lavere sosial bakgrunn. Grunnen til at spørsmålet om tildeling av skoleplasser er viktigere i Oslo enn de fleste andre steder i Norge, er nettopp graden av segregering mellom sosiale klasser. 4 I denne artikkelen går jeg i liten grad inn i problematikken knyttet til hvorfor det er problematisk at vi ender opp med å dele inn elevene i Oslo-skolen etter sosiale, kulturelle og karaktermessige forskjeller. Mitt utgangspunkt er at det er uttalt politisk enighet om at dette er en utvikling ingen av de politiske partiene i bystyret ønsker. Politikere på både høyre- og venstresiden i Oslo mener at den videregående skolen skal være med på å utjevne forskjeller og motvirke segregering. Denne målsetningen er også hjemlet i opplæringsloven. 5 Dersom politikerne enes om dette, hvorfor blir forskjellene mellom skolene med hensyn til elevsammensetningen bare større og større for hvert år? Hva er målsetningen med og hvordan fungerer egentlig dagens karakterbaserte opptakssystem? 6 Pengene følger eleven Det er Oslo bystyre som bestemmer hvilket inntakssystem som skal ligge til grunn for den videregående opplæringen, og valg av inntaksmodell for studiespesialiserende utdanningsprogram har kommet i sterkt politisk fokus. Siden 1982 har man endret inntaksregime sju ganger (se figur 1). I grove trekk kan man si at de politiske skillelinjene har gått mellom høyre- og venstresiden i bystyret. De borgerlige partiene ønsker at fordelingen av skoleplassene i kommunen skal være basert på det de kaller fritt skolevalg. Ordningen, som ble gjeninnført i 2008 og som fremdeles er gjeldende, innebærer at karakterene fra grunnskolen skal være eneste grunnlag for rangering av søkerne. Fra januar 2005 innførte bystyret også et finansieringssystem for de videregående skolene i Oslo basert på prinsippet «pengene følger eleven». I praksis betyr dette at det følger en viss pengesum med hver elev. Eksempelvis mottar en videregående skole i Oslo i overkant av kroner i 2012 for hver elev de tar inn på studiespesialiserende program. 7 Budsjettet justeres deretter etter elevtellinger per 1. oktober og 1. mai inneværende år. 8 Dette er ment å fungere som et insentiv på skolene for å få elevene til å fullføre og bestå. Dersom en elev dropper ut i løpet av skoleåret, vil dette altså få innvirkning på skolens budsjetter. 9 Fritt skolevalg har fire mål 2

3 Konkurransebasert opptak kombinert med at «pengene følger eleven» kan visualiseres ved at eleven får en sjekk fra fylkeskommunen som vedkommende kan bruke som betalingsmiddel hos den skolen han eller hun velger. «Pengene følger eleven» blir derfor også ofte omtalt som voucher, som er det engelske ordet for sjekk eller kupong. Ved en slik ordning er det i utgangspunktet likegyldig om skolene er offentlige eller private. 10 Målsettingen med ordningen oppsummeres av det borgerlige byrådet i fire formuleringer: 1) Alle elever skal få mulighet til å realisere sine evner uansett bosted og sosial bakgrunn 2) Skolene vil anstrenge seg ytterligere for å fornye seg og tiltrekke seg søkere 3) Ordningen vil bidra til å utjevne forskjeller og motvirke segregering 4) Mulighet for ungdom å bryte med etablerte strukturer og møte elever fra andre steder i byen. 11 Frihet for hvem? For det første er bruk av frihetsbegrepet problematisk i denne sammenhengen, all den tid inntaket ikke er styrt av elevenes valg alene, men også av karakterene deres. «Muligheten til å realisere sine evner uansett bosted» blir altså begrenset når man legger til karaktervariabelen. Tilhengerne av fritt skolevalg argumenterer med at alle har de samme mulighetene, det er bare å jobbe hardt nok på ungdomsskolen. Denne «sin egen lykkes smed»-tankegangen skal motivere ungdomsskoleelevene til å jobbe hardere. Forventningen er at dette igjen vil heve kvaliteten på utdanningen. Men mulighetene og friheten til elevene henger proporsjonalt sammen med karakternivået. Jo lavere karakterer, desto mindre valgmuligheter og frihet har eleven. Resultatene fra nasjonale prøver på femte og åttende trinn fra 2008 viser at innvandrerbarn oppnådde svakere resultater enn elever uten innvandrerforeldre og norskfødte med innvandrerforeldre. Det er også en markert forskjell i gjennomsnittskarakterene på videregående etter om elevene har innvandrerforeldre eller ikke. 12 Dette får innvirkning på valgmulighetene til barn med innvandrerbakgrunn. I en rapport fra NOVA kommer det fram at dersom du er etnisk norsk og ligger rundt snittet karaktermessig i denne gruppen, kan du velge mellom 13 av 18 videregående skoler i Oslo. Ligger du derimot på snittet for de med pakistansk eller tyrkisk bakgrunn, kan du kun velge mellom 5 av 18 skoler. 13 Her er det nødvendig å legge til at forskjellen i resultater i hovedsak er knyttet til forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå, og 3

4 følger av at elever med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i gruppen med lavt utdannede foreldre. 14 Omdømmekonkurransen Målsettingen om at «skolene skal anstrenge seg ytterligere for å fornye seg og tiltrekke seg søkere» har nok ført til større bevissthet fra Oslo-rektorenes side når det kommer til PR og omdømme. Det finnes ikke noe regelverk for hvordan den enkelte skole skal kommunisere med potensielle søkere, og det er opp til den enkelte rektor hvor mye av skolebudsjettet som eventuelt skal gå til markedsføring. Her er det svært forskjellig praksis mellom skolene. Noen skoler bruker mye tid og ressurser på PR og reklame. 15 Én skole har ansatt en «omdømmeansvarlig» 16 mens andre skoler ikke synes å prioritere omdømmearbeidet i like stor grad. Det er imidlertid ingen som kan dokumentere hvorvidt kvaliteten på utdanningen blir bedre av denne «omdømmekonkurransen». OECD slår derimot fast i en PISA-rapport fra 2010 at «land som skaper et mer konkurransepreget miljø der skolene konkurrerer om elevene, ikke systematisk får bedre resultater.» 17 Større gap mellom skolene Oppsummert har det såkalt frie skolevalget ført til store ulikheter mellom skolene med hensyn til elevsammensetningen. For det første legger ordningen opp til en nivåinndeling mellom elevene etter evner og prestasjoner. For det andre får man en opphoping av visse elevgrupper på noen av skolene. I grove trekk ser vi at de upopulære skolene få svært høye andeler av elever med minoritetsbakgrunn. På de populære skolene går andelen elever med minoritetsbakgrunn ned etter hvert som snittet går opp. De mest populære skolene vil også få en klar overrepresentasjon av jenter. 4

5 Årstall Bystyrets sammensetning H-32 FrP-8 V-2 AP-32 SV-6 RV-2 KrF-3 A-28 SV-6 RV-1 KrF-3 Parti (er) i byråd Fra januar d.å. Inntaksmodell Fra høsten d.å. Høyre Geografisk baserte inntak Regjeringer og reformer i perioden Willoch ( ) Brundtland 2 ( ) 1987 H-30 FrP-15 V Kombinasjonsmodell (50/50) 1988 Høyre, FrP og Uavh.-1 KrF Fritt skolevalg 1 Syse ( ) 1990 Brundtland 3 ( ) H-21 FrP-3 AP-19 SV-4 AP og SV RV Reform -94 Kombinasjonsmodell SP-1 FD-1 (poeng), seks regioner Uavh H-16 AP-21 AP 1996 FrP-12 SV-4 Jagland ( ) 1997 V-2 RV-1 Høyre Fritt skolevalg 2 Bondevik 2 ( ) PP H-19 AP FrP-6 SV-8 Høyre, KrF og Stoltenberg 1 ( ) 2001 V-2 RV-2 Venstre Bondevik 2 ( ) 2002 KrF-3 (fra nov. 2000) Uavh : PISA-undersøkelsene 2003 H-15 AP-15 Høyre og FrP lanseres 2004 FrP-10 SV V-3 RV-2 Kombinasjonsmodell 2006 (50/50), fire regioner Stoltenberg 2 (2005 ) 2007 H-16 AP-18 Kunnskapsløftet (K-06) 2008 FrP-9 SV V-5 R-3 Fritt skolevalg H FrP-4 V-5 AP-20 SV-4 R-2 MDG-1 Høyre, Venstre og KrF (fra okt. 2011) Figur 1: Ulike inntaksmodeller for den videregående studiespesialiserte utdanningen i Oslo fra i en politisk kontekst (Kilder: Regjeringen.no og Oslo.kommune.no) Kombinasjonsmodellen Man har tidligere forsøkt å endre inntakssystemet i håp om å minske ulikhetene mellom de 5

6 videregående skolene i Oslo. Sist gang dette skjedde var i kjølvannet av kommunevalget i KrF hadde gjort et dårlig valg, og ble tvunget ut av det Høyre-dominerte byrådet til fordel for FrP. Men KrF hadde vippeposisjon, og allierte seg derfor med AP, SV og RV. Denne litt pussige koalisjonen hadde flertall i bystyret, og sammen bestemte de seg for å endre inntaksordningen med den hensikt å minske forskjellene mellom skolene. Ved å dele byen i et visst antall regioner, håpet man å dempe konkurransepreget og forhindre utviklingen av upopulære skoler med lave søkertall og lave snittkarakterer. Løsningen som ble valgt, falt på kombinasjonsmodellen, og slik den ble innført for skoleåret 2004/2005, må ordningen kunne betegnes som temmelig kompleks. Under dette inntaksregimet gjaldt både regionsfortrinn og karakterbasert konkurranse for søkere med ungdomsrett. Man fikk i praksis to inntaksgrenser på hver skole; én for elever fra ungdomsskolene i regionen og én for elever fra resten av Oslo. Mislykket kompromiss Kombinasjonsmodellen hadde den klare fordelen at den sikret svake sentrumselever plass ved de populære sentrumsskolene. Dermed unngikk man at søkere fra sentrum med svake karakterer ble utkonkurrert fra skolen i sitt nærmiljø, for deretter å bli skjøvet til mindre populære skoler i ytre regioner. For søkerne med de beste karakterene, hadde inntaksordningen ingen betydning, de kom inn på de skolene de ønsket å gå på uansett. Samlet sett førte den geografisk inndelte modellen imidlertid til mindre spredning av ungdom med ikke-vestlig bakgrunn. 18 Årsaken til at kombinasjonsmodellen ikke fikk tilsiktet virkning, henger i stor grad sammen det segregerte bosettingsmønsteret i Oslo. Når skoleplasser tildeles etter bosted, vil skolene innenfor de enkelte bydelene bestå av elever som er relativt like med hensyn til klassebakgrunn slik bosettingsmønsteret er i hovedstaden. 19 Det er også viktig å merke seg at kombinasjonsmodellen i likhet med fritt skolevalg i det store og hele var basert på konkurranse og valg, og at forskjellen mellom de to modellene egentlig ikke er så veldig stor. I tillegg ble kombinasjonsmodellen evaluert bare ett år etter at den ble innført. Kombinasjonsmodellen fikk aldri «satt seg» ettersom de borgerlige partiene gjeninnførte fritt skolevalg så snart de fikk flertall i bystyret i Segregering godtas 6

7 Det paradoksale med dagens inntakssystem er at når inntaket til den enkelte skole er gjort, er man ekstremt nøye på å fordele de elevene som har kommet inn på skolen etter kjønn og etnisitet. Skoleledelsen ved den enkelte skole bruker masse tid på å sette sammen klassene slik at elevene blir mest mulig jevnt fordelt. Da ledelsen på Bjerke videregående skole i 2011 gikk bort fra denne praksisen og samlet etnisk norske elever i samme klasse, grep skolebyråden inn, og det ble ramaskrik i norsk og internasjonal presse. 20 Men å tillate segregering mellom skolene, det er tydeligvis greit. Det er åpenbart at det karakterbaserte opptaket ikke fungerer ut fra målsetningen om å skape en skole som skal føre til mer «likhet», «frihet» og «mindre segregering». Tvert imot har vi endt opp med en videregående skole i Oslo der det faglige nivået på elevene er ekstremt sprikende mellom de enkelte skolene. I tillegg har det såkalt frie skolevalget den utilsiktede effekten at man både får kjønnsmessige skjevheter i elevmassen samt en opphoping av elever med minoritetsbakgrunn på enkelte skoler. For de borgerlige politikerne virker det som om segregering, kjønns- og klassedeling er prisen man må betale for et konkurransebasert opptak. Det er ingenting som tyder på at byrådet ønsker å endre eller justere modellen. Finnes det et bedre alternativ? Vi som er kritiske til utviklingen av «A- og B-skoler» i Oslo, har dessverre en tendens til å påvise problemer med den konkurransebaserte inntaksordningen uten at vi stiller med alternative, konkurransedyktige kriterier og prinsipper for hvordan inntaket heller burde organiseres. Særlig etter at kombinasjonsmodellen viste seg å ikke leve opp til forventningene, har det vært mye kritikk og lite konstruktive forslag. Ved stadig å vise til hva som går tapt i en segregert og nivådelt skole, uten å ha et fullgodt alternativ som kan utheve og supplere det karakterbaserte opptaket, bidrar vi bare til å forsterke den mytebaserte retorikken fra høyresida, og de borgerlige partiene kan stadig gjøre Margaret Thatchers favorittuttrykk til sitt eget: «There is no alternative». 21 De Oslo-politikerne som virkelig vil ha mindre segregering og mer likhet i Oslo-skolen må stikke fingeren i jorda og se at det nå er behov for et kvoteringssystem i en eller annen form. Man kan for eksempel kvotere inn gutter og elever med minoritetsbakgrunn på de populære skolene, slik vi kjenner det fra enkelte høyskoler og universiteter. 7

8 1 Faust, H., & Lauritzen, A. ( ). Integrering slår feil. Debattinnlegg av lærere ved Hellerud videregående skole i Aftenposten Aften, s Studiespesialisering er en studieretning i videregående skole som gradvis overtok for den tidligere studieretningen allmenne, økonomiske og administrative fag ( allmennfaglig linje ) i perioden Stephansen, E. (Regissør). (2003). Dokument2: Ghettoskolen [Film]. 4 Hansen, M. N. (2005). Ulikhet i osloskolen: rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning, 2005/1, ss Kunnskapsdepartementet. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).. LOV Artikkelen er basert på min masteroppgave i statsvitenskap; Myten om fritt skolevalg i Oslo (2012), som er en studie av den politiske prosessen rundt valg av inntaksordning for den videregående studiespesialiserte opplæringa i Oslo fra 1982 til Utdanningsetaten. (2012). Vedlegg til rammebrev Budsjettdokument for Utdanningsetaten i Oslo kommune. 8 Kultur og utdanningskomiteen i Oslo kommune. (Komitésak 92/2004, ). "Elevtilpasset ressursfordeling" - Prinsipper for en ny ressursfordelingsmodell for den videregående skolen. 9 Oslo byråd. (Byrådsak 247/2004, ). "Elevtilpasset ressursfordeling" - Prinsipper for en ny ressursfordelingsmodell for den videregående skolen. 10 Olaussen, Å. (2005). Stykkprisfinansiering og videregående opplæring. Oslo: Utdanningsforbundet, avdeling for utredning. 11 Oslo byråd. (Byrådssak 121/08, ). Gjeninnføring av fritt skolevalg - forskrift om inntaksregler for videregående opplæring i Oslo. 12 Statistisk sentralbyrå. (2010). Barn og unge med innvandrerforeldre - demografi, utdanning, inntekt og arbeidsmarked av Minja Tea Dzamarija (red.),. Oslo - Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. 13 Frøyland, L. R., & Gjerustad, C. (2012). Vennskap, utdanning og framtidsplaner. Forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn. Oslo: NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. 14 Gunn Elisabeth Birkelund, Are Skeie Hermansen og Øystein Evensen: «Skolesegregering et problem?» Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, september A-magasinet. (2012, ). Super-rektoren - Kanskje er ikke de andre offentlige skoler så smarte at de bruker profesjonelle krefter? Intervju av Pål Riis, rektor ved Ullern videregående skole av Kaja Skarva Denstad, ss Bjørnholt vgs. (2011). Personalet 2011/2012. Hentet , 2012 fra Bjørnholt videregående skoles hjemmeside: 17 OECD. (2010). PISA 2009 Results: Executive Summary. 8

9 18 Lødding, B., & Helland, H. (2007). Alle får, men hvem får hva? RAPPORT 21/2007: Evaluering av Oslo kommunes inntaksordning til videregående opplæring i studieretning for allmennfag/utdanningsprogram for studiespesialisering. Oslo: NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning. 19 Hansen, M. N. (2005). Ulikhet i osloskolen: rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning, 2005/1, ss Dagsavisen. (2011, 24.11). Skiller «brune» og «hvite» elever. Av Karin Lillian Fladberg. 21 Eriksen, E. O. (1993). Den offentlige dimensjon. Verdier og styring i offentlig sektor.. Tromsø: Tano AS. Byline: Liv Guneriussen (1976)er lærer. Hun har skrevet masteroppgave i statsvitenskap på Universitetet i Oslo, om fritt skolevalg i Oslo. 9