Vestre Viken HF. Utviklingsplan Delutredning forenklet Hovedprogram utstyr

Transkript

1 Vestre Viken HF Utviklingsplan 2025

2 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 1 Etter møte VV HF Internkontroll Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: Kontroll: Dato: TP Dokumenttittel: Vestre Viken HF Utviklingsplan 2025 Hospitalitet as Lysaker Torg Lysaker Telefon Hospitalitet as Side i av ii

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Formål Deltakelse og prosess Bestemmelse av utstyrskategorier Grensesnitt mellom bygg- og brukerutstyr Ulike brukerutstyrskategorier Utstyrsplan for Vestre Viken HF Funksjonelle målsettinger og utstyrskonsekvenser Kostnadskrevende utstyr innen diagnostisering Kostnadskrevende utstyr innen behandling Sammenligning av funksjon mellom SØ HF og VV HF Behandling av eksisterende utstyr Dagens status på brukerutstyr i VV HF Investeringer i MTU i Vestre Viken HF Medflyttingsgrad Overordnet kostnadsoverslag Prinsipper og forutsetninger for kostnadsoverslaget Kostnadsoverslag for de ulike alternativer i Utviklingsplan Spesielt kostnadskrevende utstyr Tabelliste Tabell 1. Alternative lokaliseringer i en fremtidig utvikling av VV HF Tabell 2. Hentet fra Økonomisk langtidsplan, VV HF, som viser avskrivningstid for MTU. 8 Tabell 3. Nøkkeltall utstyrskostnader for nybygg inndelt etter hovedfunksjon Tabell 4. Nøkkeltall utstyrskostnader for hele nybygg Tabell 5. Oversikt over spesielt kostnadskrevende utstyr Tabell 6. Kostnadsoverslag for brukerutstyr til alle alternativer i Utviklingsplan Tabell 7. Kostnadsoverslag for brukerutstyr til nybygg og til eksisterende bygninger Tabell 8. Eksempler på kostbart MTU dekket innenfor overslagene Figurliste Figur 1. Aaldersfordeling til MTU ved utvalgte foretak i Helse Sør-Øst Hospitalitet as Side ii av ii

4 1 Sammendrag Det er laget et forenklet HPU til hjelp i arbeidet med utviklingsplanen for Vestre Viken HF. Det er etablert et overordnet overslag over kostnader til brukerutstyr i nybygg i Vestre Viken HF basert på erfaringstall fra prosjektet Nytt Østfold-sykehus (PNØ) og en medflytingsgrad på 25 %. Dette gir et estimat for brukerutstyr i nybygg. For alternativ 4A-4B kan nøkkeltallene fra Østfold brukes direkte siden disse alternativene forutsetter nybygg. For de andre alternativene er tall fra multimap brukt til å skalere ned kostnadsoverslaget fra 4A-4B. De andre alternativer er derfor vesentlig mer usikre enn 4A-4B. Frem til innflytting i nye lokaler trenger Vestre Viken HF en forsvarlig investeringsrate i brukerutstyr. Frafall av investeringer frem til innflytting vil gjøre det vanskelig å innfri forutsetningen om en medflyttingsgrad på 25 %. For alternativ 4A-4B er netto kostnadsoverslag på mill. for brukerutstyret, inklusive 8 % administrasjonskostnader og 25 % merverdiavgift. For 0-alternativet er kostnadsoverslaget mill. De øvrige alternativer ligger mellom disse. Det er handlingsrom til å investere i nytt, dyrt utstyr innenfor alle alternativer. Jo mer nybygg et alternativ inneholder, jo mer investeringsmidler blir det til investering i brukerutstyr. De økte prosjektkostnadene gir på den andre siden mindre økonomisk handlingsrom til å investere i brukerutstyr i eksisterende bygningsmasse. Hvilket kostbart medisinsk-teknisk utstyr Vestre Viken HF velger, må til syvende og sist bli en vurdering basert på de medisinsk-faglige rammer og ambisjoner som foretaket har. 2 Innledning 2.1 Formål I henhold til Veileder for Hovedprogram utstyr i sykehusprosjekter skal Hovedprogram utstyr (HPU) vise de strategiske vurderinger som er grunnlaget for prosjektet, sett i sammenheng med nasjonale, regionale og lokale planer for effektive og hensiktsmessige tilbud av sykehustjenester. For utviklingsplanen for Vestre Viken HF (VV HF) brukes en forenklet HPU. Følgende elementer fra et HPU er tatt med: Strategiske valg for brukerutstyr Fokus på særlig kostnadskrevende utstyr og/eller bygg- og installasjonspåvirkende utstyr Prinsipielle skillelinjer mellom byggutstyr og brukerutstyr Det er drøftet ulike utstyrsoverslag basert på de alternativer som er skissert i Virksomhetsplan Følgende momenter er vurdert spesielt: Avklare målsettinger og forutsetninger for utstyrsplanleggingen Etablere overordnede strategier for gjenbruk av eksisterende utstyr Utarbeide kostnadsoverslag 2.2 Deltakelse og prosess Det har vært avholdt et møte med representanter fra medisinsk-teknisk avdeling, Vestre Viken HF, for å kunne beskrive nå-tilstanden til det medisinsk-tekniske utstyret. Fra foretaket stilte seksjonsleder MTA Drammen Sykehus, MTU Koordinator Medisinsk teknisk avdeling, og sjef for MTA i VV HF. I møtet ble det delt ut deldokument til økonomisk langtidsplan om det medisinsk-tekniske utstyret 1 i VV HF. Deldokumentet er grunnlaget for beskrivelsen av dagens status og planlagte investeringer. 1 Deldok til Økonomisk Langtidsplan doc Hospitalitet as Side 1 av 14

5 I Helse Sør-Øst RHF er nå Sykehuset Østfold HF (SØ HF) midt i en byggeprosess med nytt sykehus på ca kvadratmeter (kvm) brutto. Prosjekt Nytt Østfold-sykehus (PNØ) er ansvarlig for byggeprosjektet. Erfaringstall fra dette prosjektet er brukt som grunnlag for kostnadsoverslag til nybyggkostander i Vestre Viken HF sin utviklingsplan. Prosjektsjef utstyr i PNØ er konsulert for kvalitetssikring av grunnlagstallene. Det er i estimatene lagt inn litt større frihet til å kjøpe kostnadskrevende utstyr enn tilfellet er i SØ HF sitt byggeprosjekt. Multimap sine registreringer over eksisterende bygningsmasse i VV HF har vært grunnlaget for anslaget til de ulike alternativene. Her har det ikke vært nødvendig med ytterlige avklaringer eller presiseringer. 3 Bestemmelse av utstyrskategorier 3.1 Grensesnitt mellom bygg- og brukerutstyr I byggeprosjekter defineres alt utstyr som brukerutstyr eller byggutstyr. Utstyrsleder får ansvaret for det som er definert som brukerutstyr, mens prosjekteringsleder får ansvaret for det som er definert som byggutstyr. Det etableres prinsipper og entydige retningslinjer for å skille bygg- og brukerutstyr, og det er spesielt viktig at alle gråsoner avdekkes og defineres i forhold til ansvarsfordeling i prosjektet. I praksis er prosjekteringsleder og utstyrsleder operativt ansvarlig for kontinuerlig grenseoppgangen mellom bygg- og brukerutstyr. Gjennom hele prosjektet må grensesnittet være klart beskrevet og oppdatert siden det er: Et behov for entydig budsjettering og ansvar knyttet til planlegging, styring og oppfølging av kostnader og fremdrift Et behov for helhetlig og effektiv programmering hvor brukerutstyrsplanleggingen krever utstrakt brukermedvirkning og særskilt koordinering i de påfølgende prosesser, mens byggutstyr programmeres i prosjekteringsfasen med mindre grad av brukermedvirkning Utstyrsenheter innenfor VVS/EL og fastmontert innredning inngår som regel i byggentrepriser og budsjetteres sammen med bygget. Byggutstyr kan således defineres slik: Byggutstyr omfatter fastmontert utstyr som inngår som en del av bygget eller teknisk infrastruktur Det meste av det synlige utstyret i et rom er plassert der av hensyn til bruken av rommet og de funksjoner rommet skal dekke. Brukerutstyr kan således defineres slik: Brukerutstyr omfatter alt utstyr som er nødvendig for å kunne utføre en beskrevet funksjon i henhold til funksjonsprogrammet. For de medisinske funksjonsrom er det alt utstyr som direkte eller indirekte er nødvendig for pasientenes behandling og diagnostisering I et hvert prosjekt vil man se at ingen av definisjonene/kriteriene gir entydighet. Fastsettelse av utstyrskategori må derfor foregå kontinuerlig slik at man kan etablere pålitelige oversikter som spesifiserer hvilken gruppe den enkelte utstyrsenhet tilhører. Etter at utviklingsplanen er ferdig behandlet skal man inn i nye faser der det skal lages et fullverdig HPU for det alternativ som er valgt. I det fremtidige HPU anbefales det å ta særlig hensyn til grenseoppgang innen følgende utstyrstyper: Utstyr til sterilsentral Kjøkkenutstyr Logistikkutstyr, f.eks. AGV-vogner En annen grenseoppgang som erfaringsmessig viser seg å være vanskelig, er den mellom applikasjon versus IKT-utstyr i byggeprosjekter. Alle applikasjonskostnader til standard programvare på sykehuset bør dekkes av driftsavtale med Sykehuspartner, mens Hospitalitet as Side 2 av 14

6 nye PC-er på kontorer og applikasjoner som knyttes direkte til MTU skal være del av brukerutstyrsbudsjettet i prosjekt. 3.2 Ulike brukerutstyrskategorier I forbindelse med utstyrsplanlegging deles brukerutstyret vanligvis inn i følgende brukerutstyrskategorier: Medisinsk-teknisk utstyr, f.eks. elektromedisinsk utstyr (MTU) Møbler, inventar og tekstiler (INV) IKT-utstyr, f.eks. brukerstasjon (PC) til standardsystemer (IKT) Grunnutrustning, f.eks. spesielle pasientsenger (GRU) Administrasjon av utstyrsprosjektet (ADM) Flytte- og monteringskostnader inngår også som en del av brukerutstyrsbudsjettet. Et standard HPU vil rette fokus mot det utstyret som er særlig kostnadsdrivende i et fremtidig byggeprosjekt. Det vil typisk være brukerutstyr som krever stor investering per utstyrsenhet, eller utstyr som krever særskilt tilpasning i bygget (BIP-utstyr): Dyrt brukerutstyr koster i størrelsesorden millioner per enhet, og hver innkjøpte enhet i denne prisklassen påvirker brukerutstyrsbudsjettet Brukerutstyr som krever spesiell tilpasning i bygg/installasjon vil minske byggets fleksibilitet. Plutselige endringer i antall og /eller plassering av BIP-utstyr gjør at man må reversere og omprosjektere deler av bygget. Slike reprosjekteringer kan være særdeles kostnadsdrivende i et byggeprosjekt Betegnelsen BIP benyttes ofte om det brukerutstyret som defineres som bygningspåvirkende og/eller installasjonspåvirkende. Den grunnleggende definisjonen av BIP-utstyr i denne utviklingsplanen er: Brukerutstyr som defineres som bygningspåvirkende og/eller installasjonspåvirkende, har egenskaper som innebærer at man i prosjekteringen av bygninger og/eller rom må ta særlig hensyn til disse egenskapene for å få et tilfredsstillende samspill mellom det aktuelle utstyret og bygningen/rommet hvor det skal plasseres. I en utviklingsplan er BIP-utstyr og prosjektering langt unna realisering, og således ikke vektlagt mye. Det som gjenstår å drøfte, er brukerutstyr som koster mye per enhet. Den åpenbare grunnen til å ta dette med i en utviklingsplan, er at slikt utstyr forteller mye om hvilke funksjoner man søker å etablere i det fremtidige foretaket. Slik sett skiller brukerutstyrskategorien MTU seg ut ikke bare som særlig kostnadsdrivende i nye prosjekter, men samtidig også som interessant målbærer for de medisinsk-faglige («funksjonelle») ambisjonene i prosjektet. Av den grunn er denne kategorien valgt ut for videre analyse i utviklingsplanen. At et slikt fokus er riktig kan også illustreres gjennom å se på erfaringstall som viser for hvor stor andel av investeringskostnadene de ulike kategoriene typisk beslaglegger: MTU 65 % INV 10 % IKT 5 % GRU 20 % (ADM 8 % av brutto brukerutstyrskostnad) Analyser viser at det er noen funksjonsarealer som inneholder det meste av det kostnadsdrivende brukerutstyret. De identifiserte funksjonsområdene er operasjon, radiologi og laboratorium. Det er investeringskostnader og spesielle bygningsmessige tilpasninger som sammen skaper de særdeles dyre arealer. De spesielle rom som lages for ovennevnte funksjonsområder er «skreddersøm» og vanskelig å bruke til andre funksjoner, og således bidrar de til å redusere fleksibilitet i bygget. I den andre enden av skalaen finner man funksjonsarealer til psykiatriske avdelinger. Slike funksjonsarealer har lite medisinsk- Hospitalitet as Side 3 av 14

7 teknisk utstyr og koster relativt sett lite, og rommene er for det meste standardiserte rom med stor fleksibilitet. En vurdering av brukerutstyrskostnader i et hvert prosjekt vil derfor måtte inneholde analyse av funksjonsarealer delt inn i funksjonene operasjon, radiologi, laboratorium og psykiatri. For en utviklingsplan kan man forenkle noe ved å slå sammen alle somatikkarealer og se på denne størrelsen versus størrelsen til de psykiatriske arealer. 3.3 Utstyrsplan for Vestre Viken HF Utviklingsplan 2025 drøfter mange forskjellige alternativer. Tabell 1. Alternative lokaliseringer i en fremtidig utvikling av VV HF Navn på alternativ Somatikk håndteres slik Psykiatri håndteres slik Nr. «Drammensykehuset» (jf. Mulighetsanalysen) Somatikk ved dagens fire sykehus som nå All sykehuspsykiatri legges til «Drammensykehuset» 1A Som 1 A, men psykose- og sikkerhet legges til Blakstad 1B «Buskerudsykehuset» Drammen og Kongsberg samlokalisert Bærum og Ringerike er lokalsykehus. All sykehuspsykiatri legges til «Buskerudsykehuset» Som 2A, men psykose- og sikkerhet legges til Blakstad 2A 2B «Vestre Viken sykehuset a» Drammen og Kongsberg og Bærum samlokalisert. Ringerike er lokalsykehus All sykehuspsykiatri legges til «Vestre Viken sykehuset» Som 3A, men psykose- og sikkerhet legges til Blakstad 3A 3B «Vestre Viken sykehuset b» Alle dagens somatiske sykehus samlokalisert All sykehuspsykiatri legges til «Vestre Viken sykehuset» 4A Som 4A, men psykose- og sikkerhet legges til Blakstad 4B Null-alternativet (utsettelse 5-10 år) Somatikk ved dagens fire sykehus som nå Lier lagt ned. Fortsatt drift ved Blakstad 0-alt De ulike alternativer gir variasjoner i behovet for investeringer i brukerutstyret. Hovedgrunnen til dette er at det under oppgradering/ombygging av eksisterende bygningsmasse kun gjøres små investeringer i nytt brukerutstyr. Det meste av brukerutstyret gjenbrukes. A- og B-alternativene har likt somatisk funksjonsareal. Forskjellen i bruttoareal mellom A- og B-alternativene knyttes kun opp mot forskjell i de psykiatriske funksjonsarealer. B- alternativene kommer ut med et litt lavere kostnadsoverslag, men denne forskjellen vil være så liten at den kan ignoreres under utarbeidelse av overslag over investeringskostnader til brukerutstyr. Av den grunn settes A- og B-alternativene opp med det samme overslaget i tabellene under. 4 Funksjonelle målsettinger og utstyrskonsekvenser 4.1 Perspektiv for ny teknologi Det kan spekuleres i når det kommer nye teknologiske revolusjoner innen diagnostisering og behandling av pasienter. Spådommer innenfor dette feltet går fort ut på dato, og det gjør at nye sykehusbygg bevisst lages så fleksible som mulig, dvs. mest mulig bruk av Hospitalitet as Side 4 av 14

8 standardiserte rom som kan brukes til flere funksjoner. Et annet fokusområde er at sykehusbygget skal være elastisk, dvs. det skal være tilstøtende arealer som kan bygges ut i tilfelle et slikt behov skulle oppstå. Slike viktige føringer er den eneste form for garanti man kan ha for at det kommende sykehusbygget ikke går ut på dato før forventet levetid er oppnådd. Et sentralt punkt i brukerutstyrsinvesteringer i fremtiden er den rolle de integrerte IKTløsningene er tiltenkt. Disse viktige temaer utvikler seg parallelt med et fremtidig byggeprosjekt, og Sykehuspartner vil kjøre slike IKT-prosesser kontinuerlig i årene som kommer. Delutredningen har derfor ikke drøftet eventuelle investeringsbehov slike prosjekter vil avstedkomme. 4.2 Kostnadskrevende utstyr innen diagnostisering Medisinsk-teknisk utstyr til diagnostisering har vært under stadig forbedring. Visualisering av diagnostisk signifikant informasjon har utviklet seg i stor fart. Det har også noninvasive, kvantitative analyser basert på bildeserier tatt opp i 4D, såkalt tidsserier. Funksjonell avbildning har også tilkommet og laget det diagnostiske tilbudet enda bredere. Nå kan man f.eks. «måle» hvordan en behandling fungerer ved avbildning av sporstoffer bestående av spesielle metabolitter, og slik ha mulighet til å korrigere behandling underveis: Adaptiv behandling tilpasset den enkelte pasient er under rask utvikling. Kostnadsmessig er det interessant å legge merke til følgende: Dyrt, diagnostisk utstyr («avansert») koster i størrelsesorden mill. kroner Etter hvert som en teknologi har eksistert en stund, kommer det «billigere» varianter som tilbyr samme funksjon til en rimeligere investeringspris Det kommer alltid en ny «avansert» modell som koster millioner kroner Det er å forvente at det tilbudet vi kjenner i dag skal opprettholdes innenfor de økonomiske rammer helseforetakene har. Det vil si at investering, drift og vedlikehold av alt medisinsk-teknisk utstyr, også det spesielt kostnadskrevende, skal løses med de midler man har gjennom de ordinære budsjetter. Dette gjelder MR, SPECT, CT, ultralydutstyr, angiografiutstyr og konvensjonelt røntgen utstyr. Et unntak til dette kan være dersom det kommer ny teknologi som kommer i tillegg til teknologi man allerede har, eller det kommer teknologi som koster mer enn de «sedvanlige» millioner kroner. I sin tid var PET-teknologien et eksempel på en ny teknologi som i seg selv kostet mer enn det foretakene kunne dekke over ordinære budsjetter. Der var selve produksjonsanlegget til tracere (radioaktive sporstoffer) særlig kostnadsdrivende, opp i mot 160 millioner kroner i Av dette gikk ca. halvparten til investering i utstyr. Introduksjon av PET-teknologi i Norge kom sent sammenlignet med andre land. Det henger sammen med det som slås fast i NOU 1997:18: «Hovedmålet med utprøvende behandling er å dokumentere at et nytt behandlings-tilbud er sikkert nok og effektivt nok til å bli akseptert som etablert behandling. Når slik dokumentasjon foreligger, kan tilbudet vurderes for prioritet innen det ordinære offentlige helsetilbud» Avbildning basert på PET-teknologien lå lenge utenfor det som ble vurdert som tilstrekkelig dokumentert til at det kunne tilbys innen det ordinære offentlige helsetilbud. Slik sett kan man anta at det offentlige helsevesenet i Norge også i fremtiden har god tid til å forberede store investeringer som kommer når det lanseres ny, kostnadskrevende teknologi internasjonalt i fremtiden. En annen lærdom man kan trekke av introduksjon av PET-teknologien, var at forskningsmiljøer og industri samarbeidet om et prosjekt som lokaliserte anlegget tett på OUS HF og UiO. Det er å forvente at det regionale helseforetaket også vil prioritere at ny, kostnadskrevende teknologi først lokaliseres i tilknytning til OUS HF i Oslo, så vil det etter hvert spre seg til andre helseforetak. For VV HF vil det bety at man har litt ekstra tid til å forberede investeringer i nytt, kostnadskrevende utstyr. Hospitalitet as Side 5 av 14

9 Den mest brukte tracer i dag har en halveringstid på 109 minutter, og det er i utgangspunktet ikke noe i veien for at Norsk medisinsk syklotronsenter AS (NMS) kan supportere tracere til PET/CT-skannere i en fremtidig utvikling av det diagnostiske tilbudet i VV HF. Det er to vurderinger man bør undersøke nærmere i forhold til å introdusere PETteknologi i VV HF: Kapasiteten ved NMS sett i lys av en stadig økende bruk av PET-teknologi De tracere som i fremtiden kan vise seg å være spesielt nyttige kan ha halveringstider som er så korte at syklotron, med produksjonsanlegg, må ligge rett ved siden av PET-skanner Radiofarmaka gir et vesentlig påslag på driftskostnader til PET-skannere, og de offentlige refusjonsordningene er nøye regulert. Det er viktig å følge med på hvordan refusjonsordningene endrer seg for å kunne vurdere økonomien i fremtidige investeringer i nytt PET-utstyr Allerede nå ser man at PET/MR-modaliteter vil komme, og denne nye kombinasjon av diagnostiske bilder vil kanskje sørge for ytterligere økning av etterspørsel etter flere syklotroner i det sentrale østlandsområdet. I dag planlegges det et PET-senter ved Universitetet i Nord-Norge, inklusive syklotron og produksjonsanlegg for radiofarmaka. Vår erfaring fra Tromsø tilsier at det trengs en budsjettramme på MNOK for å opprette et fullverdig «PET-senter» i Vestre Viken HF som inkluderer støttearealer, syklotron og produksjonsanlegg for radiofarmaka. I følge Strategi antydes det langt på vei at det innen få år vil anskaffes en PET/CTskanner i VV HF. Det vil si at nødvendige beslutninger rundt anskaffelse av syklotron og produksjonsanlegg vil da være tatt innen oppstart av et byggeprosjekt. Refusjonsordninger må da være avklart slik at de økonomiske forutsetninger for et fremtidig utstyrsprosjektet er kjent. PET/CT-skannere som anskaffes de nærmeste årene vil man anta blir medflyttet til nye bygninger. 4.3 Kostnadskrevende utstyr innen behandling Strategi 2025 skisserer at det mest sannsynlig skal etableres stråleterapivirksomhet i helseforetaket i form av en satellitt til OUS HF. Bygningsmessig og utstyrsmessig er dette kostbart, og kostnader til dette vil måtte utdypes på et senere tidspunkt dersom de regionale føringer for kreftbehandling blir endret og VV HF skal ha en stråleterapisatellitt. Det er åpenbart at midler til å dekke et slikt prosjekt vil måtte komme i tillegg til de investeringskostnader som er skissert i kostnadsoverslaget i utviklingsplanen. Kirurgiske inngrep med operasjonsroboter har klare fortrinn med tanke på å nyttiggjøre seg spisskompetanse regionalt/nasjonalt/internasjonalt. Det er også sannsynlig at presisjonen i enkelte typer inngrep er bedre med operasjonsrobot. Robotene kan plasseres i moderne operasjonsstuer uten vesentlig ombygging, og det er å forvente at eventuell investering i operasjonsroboter kan dekkes innenfor de ordinære budsjetter, se tabell 8 for utdypning. En operasjonsrobot koster i størrelsesorden 20 millioner kroner. Intervensjonsutstyr er en annen type kostnadskrevende medisinsk-teknisk operasjonsutstyr. Intervensjonsutstyret kan ta røntgenbilder under selve operasjonen, og slike stuer må gjerne være litt større enn en vanlig operasjonsstue da det skal være plass til et sjalterom med skjermer til å vise røntgenbildene. Slikt utstyr koster i størrelsesorden millioner ekstra per stue, noe som kommer i tillegg til noe økte byggekostnader som følge av behov for større operasjonsstuer. Det er å forvente at eventuell investering i intervensjonsstue kan dekkes innenfor de ordinære budsjetter, se tabell 8 for utdypning. 4.4 Sammenligning av funksjon mellom SØ HF og VV HF Helseforetakene Sykehuset Østfold HF (SØ HF) og Vestre Viken HF (VV HF) har mange likhetstrekk som gjør det naturlig å bruke erfaringer fra nytt sykehus i SØ HF ved utarbeidelsen av forenklet HPU for VV HF. Viktige stikkord er at ingen av helseforetakene har universitetsstatus eller tunge region- eller landsfunksjoner. Det gjør at foretakene har 2 Strategi 2025 VV HF (vedtatt av styret 21/12/2012) Hospitalitet as Side 6 av 14

10 funksjonsarealer som løser de samme medisinske problemstillinger, og dermed bør arealene utstyres mye likt i de to foretakene. Begge helseforetak tilbyr medisinsk-faglige tjenester som krever: MR (radiologi) SPET/CT («radiologi» for enkelhets skyld) Gammakamera («radiologi» for enkelhets skyld) CT (radiologi) Operasjonsutstyr (operasjon) Laboratorieteknisk utstyr inklusive analyseroboter (laboratorium) Utstyr som faller inn i disse kategoriene koster mye per enhet i tillegg til at de ofte er BIPutstyr. BIP-utstyr som tilhører andre funksjonsarealer, er ikke vurdert særskilt. I det nye Østfold-sykehuset har man enda ikke avsatt midler til spesielt kostnadskrevende utstyr. Prosjektledelsen opplever utstyrsbudsjettet som trangt. Det skal i tiden som kommer bestemmes hvilket spesielt kostnadskrevende utstyr man kan anskaffe, enten innenfor prosjektets utstyrsbudsjett eller innenfor SØ HF sine ordinære budsjetter. Man har i byggefasen tilrettelagt det bygningsmessige som trengs for å installere PET/CT-skannere når det blir økonomisk mulig i fremtiden. De nøkkeltall for investeringskostnader som fremkommer i overslaget i kapittel 6 vil inneholde muligheter for å etablere medisinsk-faglige tjenester som er avhengig av spesielt kostnadskrevende utstyr. Det er ingen eksplisitte føringer i Strategi 2025 på hvilken utstyrskategori VV HF ønsker å investere ekstra i, men det vil være rom for noen investeringer innenfor diagnostisering og behandling som krever særlig kostbart MTU. Hvilket utstyr det skal investeres i bør være begrunnet med VV HF sine medisinsk-faglige ambisjoner innenfor de rammer som Helse Sør-Øst RHF gir. Utviklingsplan 2025 skisserer muligheter som vil måtte konkretiseres i senere faser. 5 Behandling av eksisterende utstyr 5.1 Dagens status på brukerutstyr i VV HF Status på dagens medisinsk-tekniske utstyr i Vestre Viken HF er dokumentert i et deldokument til økonomisk langtidsplan utarbeidet av sjef for medisinsk-teknisk avdeling (se fotnote 1). Det foreligger ingen oversikter over tilstanden til det øvrige brukerutstyret i Vestre Viken HF. Det gjøres en antagelse om at medflyttingsgraden til INV, IKT og GRU blir i samme størrelsesorden som det ble i AHUS-prosjektet og i SØ HF sitt pågående prosjekt. Hospitalitet as Side 7 av 14

11 Figur 1. Hentet fra Økonomisk langtidsplan, VV HF, som viser aldersfordeling til MTU ved utvalgte foretak i Helse Sør-Øst. Det er utarbeidet retningslinjer fra COCIR (The European Coordination Committee of the Radiological, Electromedical and Healthcare IT Industry) som skisserer en anbefalt aldersfordeling på medisinsk-teknisk utstyr. COCIR sin anbefaling er at 60 % av MTU skal være yngre enn 5 år, 90 % skal være yngre enn 10 år, mens maksimalt 10 % skal være eldre enn 10 år. Utarbeidelse av aldersfordeling gir en rask og enkel indikator på tilstanden til en utstyrspark, men svakheten er at den ikke skiller mellom MTU til noen tusen kroner og MTU til 20 millioner kroner. Den årlige investeringen som trengs for å opprettholde en god og sunn utstyrspark kan være for lav selv om aldersanalyser viser at aldersfordelingen er i henhold til COCIR sin anbefaling. Det skjer dersom helseforetaket investerer i mange og billige utstyrsenheter, mens store og tunge investeringer skyves ut i tid. En annen målestokk for tilstanden til MTU er Helse- og omsorgsdirektoratets (tidligere SHD) retningslinjer for økonomisk levetid for medisinsk-teknisk utstyr. Anbefalt gjennomsnittlige levealder for det tyngste utstyret er i intervallet 7 til 12 år. For et hvert helseforetak vil det være gunstig om man sprer investeringene utover i tid slik at det ikke kommer en enorm «pukkelkostnad» hvert 10. år, men heller en mindre investeringskostnad (men allikevel stor) litt oftere. Det skyldes at selv om man ideelt sett skal avsette midler til investering over driftsbudsjetter, så «spiser» akutte tiltak i helseforetakene av slike avsatte midler. Tall fra deldokumentet til den økonomiske langtidsplanen indikerer at mye av MR, CT, Angio og annet radiologisk utstyr skal skiftes ut i tidsrommet Nå er det for 2013 ikke avsatt investeringsmidler i særlig omfang, og nødvendige investeringer vil skyves over i 2014/2015. Tabell 2. Hentet fra Økonomisk langtidsplan, VV HF, som viser avskrivningstid for MTU Kategori (SHD-klasse) Normallevetid i år fra - til Gj.snittlig levetid (år) Analyse- og laboratorieutstyr Overvåkningsanlegg Radiologisk utstyr Scopiutstyr (fleksibelt) Stråleterapiutstyr Ultralyd (billeddannede) Annet MTU MTU-park Investeringsverdien av alt medisinsk-teknisk utstyr i VV HF er anslått til å være rundt 850 millioner kroner, og dette kombinert med en forventet avskrivningstid på 10 år betyr at de generelle avskrivningskostnader blir på 85 millioner kroner årlig. Hospitalitet as Side 8 av 14

12 Den gjennomsnittlige alder for MTU er i 2011/2012 ca. 10 år for Drammen, ca. 8 år for Bærum, ca. 9 år for Kongsberg og ca. 10 år for Ringerike. Dersom man skal opprettholde dagens tilbud til befolkningen betyr det at det med overveiende sannsynlighet vil være nødvendig med betydelige investeringer i MTU i VV HF i de nærmeste årene. Den varslede «pukkelinvestering» i 2014/2015 vil måtte repeteres etter ca. 10 år, og en eventuell mangel på investering i det tunge utstyret frem mot et flyttetidspunkt vil dermed kunne påvirke medflyttingsgraden. 5.2 Investeringer i MTU i Vestre Viken HF I deldokumentet til den økonomiske langtidsplanen til Vestre Viken HF er det anmodet om at man må løfte standarden på det medisinsk-tekniske utstyret. Ingen konkrete budsjettplaner finnes, men det er å anta at det vil skje et løft i investeringsbudsjettene for brukerutstyr i VV HF. Deldokumentet til Økonomisk langtidsplan for VV HF anbefaler en investeringsrate på 85 MNOK per år i de siste årene frem mot et flyttetidspunkt. Uten at dette er analysert nærmere, kan man si at dersom man følger et slikt investeringsforløp vil målsetning om 25 % medflytting være enkel å innfri. For at prosjektkostnadene til nye sykehusbygg i VV HF skal holdes nede, må det gjennomføres fornuftige investeringer helt frem til flyttetidspunktet. Til inspirasjon har SØ HF sitt prosjekt (PNØ) halvårlige budsjettmøter der driftsorganisasjonen i SØ HF og prosjektet PNØ har fokus på medflytting av utstyr. Planer som legges under slike møter hjelper helseforetaket til å styre størrelsen på investeringer over driftsbudsjettet helt frem til flyttetidspunktet. Hvis VV HF innfører samme avtaler som regulerer investeringene i MTU mellom prosjektets budsjett og driftsbudsjettet, er det en tilnærming som borger for forutsigbarhet på kostnadssiden i utstyrsdelen i et fremtidig prosjekt. Det er en sammenheng mellom investeringer i nytt brukerutstyr og de avskrivnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader helseforetaket pådrar seg. Vedlikeholdsavtaler er som regel inkludert i garantiperioden som vanligvis er på 2 år, og det er viktig å skalere driftsbudsjetter slik at vedlikeholdsavtaler og avskrivninger dekkes av de løpende driftsmidler i årene etter investeringene. All investering som gir økt medflyttingsgrad vil flytte behov for økonomiske midler fra det fremtidige byggeprosjektet og over til helseforetakets løpende driftsbudsjett. 5.3 Medflyttingsgrad For en ideell tilstand der alt brukerutstyret i et sykehus er nytt, vil det allikevel ikke være mulig å flytte over alt utstyret til et annet sykehusbygg. Dette skyldes at utstyret er i bruk frem til et flyttetidspunkt, og noe av utstyret trenger lang tid til innkjøring og kalibrering. I tillegg er en del av utstyret fastmontert på en slik måte at det ikke lar seg flytte uten videre. Forenklet kan medflyttingsgraden svært grovt oppsummeres slik: MTU LAB Noe kan medflyttes MTU STERILSENTRAL Nesten ingen medflytting MTU RAD Mye kan medflyttes MTU OP Noe kan medflyttes INV Nesten ingen medflytting IKT Mye kan medflyttes GRU Mye kan medflyttes Dette, sammenholdt med hvor stor del av investeringene de ulike utstyrskategoriene representerer, betyr at det ideelt kan medflyttes maksimalt 3/4 fra et gammelt sykehus til et nytt et. Dette tallet er idealisert og basert på medflytting av nytt utstyr, og vanligvis ligger medflyttingsprosenten på mellom %. Medflyttingsgraden til de ulike brukerutstyrskategoriene kan allikevel være en pekepinn på hvilke utstyrskategorier man bør investere i helt frem til en eventuell flytting. Man bør ikke investere tungt i sterilsentral, laboratorium eller operasjonsarealer i tiden rett før innflytting i et nytt sykehusbygg. Hospitalitet as Side 9 av 14

13 For å øke medflyttingsgraden kan man forhandle med leverandør om leasing av utstyr i en kort mellomfase slik at utstyr kan installeres i nye arealer samtidig som det opprettholdes produksjon i de gamle arealer. Etter at gamle arealer er faset ut, opphører leasingavtalen og lease et utstyr leveres tilbake med det resultat at medflyttingsgraden øker. Erfaringstall fra AHUS indikerer at medflyttingsgraden var ca. 25 %, mens det for det nye sykehuset i Østfold er planlagt å være 27,5 % medflytting. Som det ser ut nå greier SØ HF å innfri planlagt medflyttingsgrad. For Vestre Viken HF vil det være fornuftig å anta at medflyttingsgraden blir 25 %. Dette er basert på erfaringer fra AHUS og SØ HF sitt pågående byggeprosjekt, kombinert med de forventninger man har til den investeringsraten VV HF vil følge for MTU fremover. Som drøftet i kapittel 5.2 vil en øket investering i MTU frem til flyttetidspunktet øke medflyttingsgraden og slik sett redusere prosjektbudsjettet. Det reduserte prosjektbudsjettbehovet er da overflyttet til et behov for økede driftsbudsjetter i helseforetaket gjennom økte avskrivnings- og vedlikeholdskostnader. Dersom man overflytter mer utstyr enn man hadde regnet med uten å redusere investeringene i nytt utstyr, vil dette medføre økte avskrivnings- og vedlikeholdskostnader for foretaket og slik belaste de ordinære driftsbudsjetter mer enn forutsatt. I verste fall kan helseforetaket oppleve manglende driftsmidler til å ha alt MTU-utstyret operativt. 6 Overordnet kostnadsoverslag 6.1 Prinsipper og forutsetninger for kostnadsoverslaget Utstyrsprosjekter har vist seg å være langt mer styrbare på kostnadssiden enn andre deler av byggeprosjektene. Det henger sammen med flere forhold. Dersom det viser seg nødvendig å kutte kostnader i et utstyrsprosjekt, kan man identifisere utstyr der investeringene kan utsettes uten at det har dramatiske konsekvenser for det helse-faglige tilbudet i det nye sykehuset. En del inventar foretrekker man å kjøpe nytt for å gi f.eks. kontorer og møterom en felles og oppgradert standard. Dersom det ikke er midler i et utstyrsprosjekt kan mer inventarer medflyttes enn det man først hadde tenkt. Et annet moment er at det finnes variasjon i priser på brukerutstyret, og med knappe budsjetter kan man bli tvunget til å kjøpe billig utstyr med lavere kvalitet. Dette vil influere negativt på ikkemålbare faktorer som trivsel og velvære, og kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Det er bl.a. derfor viktig at utstyr ikke blir en lett tilgjengelig salderingspost i byggeprosjekter som må gjennomføre hard kostnadsstyring. Det vil i så fall kunne føre til at man ikke når de mål som er satt for et nytt anlegg. For Vestre Viken HF beregnes grunnutrustning, IKT og inventar ut fra erfaringstall fra andre prosjekter uten videre drøfting. MTU er også basert på erfaringstall men blir eksemplifisert for hvert av alternativene i utviklingsplanen. Særlig kostbart MTU drøftes i kapittel 6.3. Det er viktig å presisere at det i en utviklingsplan ikke er ønskelig å utføre en kostnadskalkulering basert på opptelling og analyse av hver enkelt utstyrsenhet. Relative andeler av funksjonsarealene somatikk og psykiatri har vært brukt til å justere erfaringstallene fra SØ HF slik at vi får de beste kostnadsestimater i den forenklede HPU for Vestre Viken HF. Analyse av Sykehuset Østfold sitt prosjekt er basis for overslaget over utstyrskostnader for Vestre Viken HF. Det er 2 hovedgrunner til det: De medisinsk-faglige tjenester er sammenlignbare mellom foretakene, og tallene i analysen er de mest oppdaterte tallene i Helse Sør-Øst. Budsjetterte utstyrskostnader med et lite påslag, og arealoversikter fra prosjekt Nytt Østfold-sykehus er grunnlaget for kostnadsoverslagene for nybygg som er angitt i tabell 3. Hospitalitet as Side 10 av 14

14 Tabell 3. Nøkkeltall utstyrskostnader for nybygg inndelt etter hovedfunksjon. Kostnadene er basert på litt forhøyede P50-tall fra prosjekt Nytt sykehus i Østfold (september 2012). Bruttokostnad inkluderer 25 % mva. og 8 % prosjektadministrasjon. Intervallet representerer en usikkerhet på ca. 10 % (standardavvik). Nøkkeltall for utstyrskostnad for nybygg inndelt etter hovedfunksjon Kommentar SOMATIKK (kr/kvm) PSYKIATRI (kr/kvm) Bruttokostnad / bruttoareal Netto (25 % medflytting) Det er interessant å se hvilke MTU-muligheter som «gjemmer» seg bak disse tallene. De dyreste utstyrstypene med omtrentlig kostnad er skissert i tabell 4. Tabell 4. Nøkkeltall utstyrskostnader for hele nybygg. Kostnadene er P50-tall inkl. mva. og adm.kost. basert på PNØ (september 2012). Intervallet representerer en usikkerhet på ca. 10 % (st.avvik). Nøkkeltall for utstyrskostnad for hele nybygg Kommentar Østfold HELE SYKEHUSET (kr/kvm) VV HF alt. 4 HELE SYKEHUSET (kr/kvm) Bruttokostnad / bruttoareal Netto (25 % medflytting) For alle alternativene i utviklingsplanen er det et visst rom for å velge de spesielt kostnadskrevende utstyrspakkene. I kostnadene anslått i kapittel 6.2 er det for hvert alternativ angitt en mulig «utstyrspakke». For hver krone som byggeprosjektet bruker går det ører til brukerutstyr, og det vil si at det er mest rom for utstyrsinvesteringer i de alternativene som krever mye nybygg. Jo mindre nybygging et alternativ inneholder, jo mindre investeringsmidler er det til utstyrsinvesteringer. For helseforetaket som helhet betyr det ikke så mye kostnadsmessig. Investeringene i byggeprosjektet blir mindre jo mer som oppgraderes og ombygges, og da får helseforetaket mer økonomisk frihet til å investere i brukerutstyr i eksisterende bygningsmasse. Tabell 5. Oversikt over spesielt kostnadskrevende utstyr som vies særskilt oppmerksomhet i utviklingsplanen. De oppgitte prisintervaller er ment å gi et bilde av prisnivået og representerer ikke ferdigforhandlede priser fra noen prosjekter. Ca. kostnad Medisinsk-teknisk utstyr av spesiell interesse MNOK PET/MR (?), stråleterapienhet Type utstyr MNOK PET/CT, operasjonsrobot, MR "avansert", Intervensjonsstue operasjon MNOK CT "avansert", MR "vanlig" 5-10 MNOK Angiografilab., SPECT/CT, CT "vanlig", Gamma-kamera* * Gammakamera er rimeligere enn kategorien indikerer men er tatt med for oversiktens skyld Helse Sør-Øst har gjennomført en grundig kartlegging av tilstanden til medisinsk-teknisk utstyr i regionen: Medisinsk teknologi i Helse Sør-Øst Hvordan anskaffe, bruke og ta vare på utstyret og informasjonen som det genererer. Utredning i regi av Helse Sør-Øst. Sluttrapport, 24. november 2011 Hospitalitet as Side 11 av 14

15 I denne rapporten påpekes det et betydelig etterslep i hele regionen på investeringer i MTU. Det er en mulighet for at prisbildet endres i tiden som kommer dersom det blir investert mye i MTU-utstyr de nærmeste årene. Det vil mest sannsynlig resultere i en kostnadsdrivende effekt som gjør at utstyrsbudsjettet bør ha en egen avskrivning for usikkerhet, dette vil borge for mer robuste økonomiske rammer i et fremtidig sykehusprosjekt. 6.2 Kostnadsoverslag for de ulike alternativer i Utviklingsplan 2025 For nybygg inneholder denne rapporten et godt grunnlag for å lage overslag over kostnader til brukerutstyr. Alternativ 4A-4B er basert på at alt bygges på nytt, og usikkerheten i dette overslaget er bedre enn for de andre alternativene. For å lage en felles tilnærming er det valg 10 % usikkerhet i angivelse av alle kostnadsoverslagene. Usikkerheten er opphav til det intervall som er angitt for hvert overslag. Tabell 6. Kostnadsoverslag for brukerutstyr til alle alternativer i Utviklingsplan Kostnadene er P50-tall inkl. mva. og adm.kost. basert på PNØ (september 2012). Intervallet representerer en usikkerhet på ca. 10 % (st.avvik). Kostnadsoverslag for brukerutstyr for de enkelte alternativer Alternativ Brutto kostnad Netto kostnad (25 % medfl.) 0-alternativ MNOK MNOK Alternativ 1A og 1B MNOK MNOK Alternativ 2A og 2B MNOK MNOK Alternativ 3A og 3B MNOK MNOK Alternativ 4A og 4B MNOK MNOK Siden gjenbruk av eksisterende bygningsmasse gir redusert behov for nytt brukerutstyr, vil de øvrige alternativer gi lavere prosjektkostnader til brukerutstyr. Til hvert alternativ ligger det multimap-oppføringer på hva som bør oppgraderes/ombygges av eksisterende bygningsmasse, og hva det er som skal bygges nytt for å imøtegå økning i etterspørsel etter helsetjenester. Delutredning Driftsgevinster, investeringsbehov og total økonomisk effekt per alternativ bruker multimap-oppføringene for eksisterende bygg og gir tabellarisk oversikt over byggekostnadene for hvert alternativ. Det er disse tabellene som er grunnlaget for alle overslagene utenom overslaget for alt. 4A -4B. Tabell 7. Kostnadsoverslag for brukerutstyr til nybygg og til eksisterende bygninger for alle alternativer i Utviklingsplan Kostnadene er P50-tall inkl. mva. og adm.kost. basert på PNØ (september 2012). Intervallet representerer en usikkerhet på ca. 10 % (st.avvik). Netto kostnadsoverslag for brukerutstyr til nybygg og til oppgradert bygningsmasse Alternativ Overslag nybygg Overslag oppgraderte bygg 0-alternativ MNOK MNOK Alternativ 1A og 1B MNOK MNOK Alternativ 2A og 2B MNOK MNOK Alternativ 3A og 3B MNOK MNOK Alternativ 4A og 4B MNOK 100 MNOK For å illustrere hvilket MTU som tallene i tabell 6 kan inneholde, kan man skalere ned antall modaliteter man kjenner fra alternativ 4A-4B. En slik relativ vurdering tjener som eksempel og er ikke en anbefaling. «Utstyrspakkene» i tabell 7 skal aktualiseres i senere faser ut fra aktivitetstall og eventuelle fremtidige endringer i diagnostisk tilbud og behandlingstilbud i VV HF. Hospitalitet as Side 12 av 14

16 Tabell 8. Eksempler på hvilket kostbart MTU man kan forvente dekket av de kostnadsoverslagene som er utarbeidet i tabell 6. Det dyreste utstyret er det som koster over 15 MNOK. Eksempler på hvilket kostbart utstyr som hvert overslag kan tenkes å dekke Alternativ "Utstyrspakker" 2-3 MR (både «avansert» og «vanlig») 5-6 CT (både «avansert» og «vanlig») 0-alternativ 2-3 angiolaboratorier 3-4 nukleærmedisinske laboratorier 0-1 av det dyreste utstyret 5-6 MR (både «avansert» og «vanlig») 7-8 CT (både «avansert» og «vanlig») Alternativ 1A og 1B* 3-4 angiolaboratorier 4-5 nukleærmedisinske laboratorier 0-1 av det dyreste utstyret 5-6 MR (både «avansert» og «vanlig») 7-8 CT (både «avansert» og «vanlig») Alternativ 2A og 2B 2-3 angiolaboratorier 3-4 nukleærmedisinske laboratorier 1-2 av det dyreste utstyret 5-6 MR (både «avansert» og «vanlig») 9-10 CT (både «avansert» og «vanlig») Alternativ 3A og 3B 2-3 angiolaboratorier 4-5 nukleærmedisinske laboratorier 2-3 av det dyreste utstyret 6-7 MR (både «avansert» og «vanlig») CT (både «avansert» og «vanlig») Alternativ 4A og 4B 2-3 angiolaboratorier 3-4 nukleærmedisinske laboratorier 2-3 av det dyreste utstyret * Forutsetter at det blir brukt en del av midler avsatt til oppgradering til å anskaffe dyrt MTU For helseforetaket som helhet betyr det at de alternativer som bygger mest nytt vil gi størst utstyrsbudsjett, men samtidig reduseres helseforetakets økonomisk frihet til å investere i brukerutstyr i eksisterende bygningsmasse. På mange måter skulle dette gå ut på ett for helseforetaket. 6.3 Spesielt kostnadskrevende utstyr Hvilken fordeling som skal velges mellom «avansert» og «vanlig» MR/CT er viktig både for kostnadsbildet, for det medisinsk-faglige tilbudet og for muligheter til å drive forskning og utvikling. Derfor skal det være tung medisinsk-faglig involvering i bestemmelsen av dette i senere faser. Som et utgangspunkt anbefales det å starte ut med halvparten av hver, det ligger til grunn for overslagene i kapittel 6.2. For å etablere et medisinsk tilbud om strålebehandling i VV HF vil man måtte bygge en stråleterapibunkers med spesielle krav til skjermingsfaktor i byggematerialene. Vanligvis bygges slike bunkerser i egne «stråleterapibygg» utenpå eksisterende bygninger. Utstyrsmessig ligger kostnadene på MNOK for hver lineærakselerator med tilhørende ekstrautstyr. I overslagene i kapittel 6.2 er det ikke regnet med stråleterapiutstyr. For PET-skannere kan tracere kjøpes eksternt fra ellers må man bygge en syklotron med tilhørende produksjonsanlegg for radiofarmaka. PET/CT-skanner kan plasseres i samme type rom som SPECT/CT, og alle laboratorier til nukleærmedisinsk avdeling bør bygges likt for fleksibilitetens skyld. PET/MR krever kanskje større arealer enn det som er vanlig for nukleærmedisinske laboratorier, og da må dette funksjonsrommet tilpasses særskilt i byggeprosjektet. Selve utstyret til en PET/CT ligger i størrelsesorden MNOK. PET/MR har vi ikke prisestimat for. I kapittel 6.2 gir kostnadsoverslagene til de mest kostbare alternativene rom for 1-2 PET/CT-skannere, se tabell 8 for utdypning. Operasjonsrobot og intervensjonsutstyr er 2 utstyrspakker som kan kjøpes inn til operasjonsstuene. Dette er dyrt utstyr. De medisinsk-faglige føringer fra det regionale helseforetaket kombinert med VV HF sine målsettinger for det kirurgiske behandlingstilbudet, Hospitalitet as Side 13 av 14

17 bestemmer hvorvidt man skal prioritere anskaffelse av slikt utstyr. En operasjonsrobot kan monteres i en standard operasjonsstue, mens intervensjonsutstyr krever litt større areal for å få plass til en avskjermet del som inneholder konsoll og mini-pacs-stasjon. I kapittel 6.2 gir kostnadsoverslagene til de mest kostbare alternativene rom for 1-2 av slikt operasjonsutstyr, se tabell 8 for utdypning. I tabell 5 er det spesielt kostnadskrevende utstyr forsøkt listet opp, og kapittel 6.2 inneholder eksempler som viser hva kostnadsrammene i i de overslagene bør dekke. Til syende og sist skal det i et utstyrsprosjekt treffes valg rundt den endelige anskaffelsen av utstyr. Det vil ikke være midler til alt. I senere faser vil det medisinsk-faglige miljøet måtte ta stilling til hvilket medisinsk-teknisk utstyr VV HF skal investere i basert på rammer fra Helse Sør-Øst RHF og foretakets egne «funksjonelle» ambisjoner. Hospitalitet as Side 14 av 14