ETABLERING AV EN UTDANNINGSPLATTFORM FOR LAPAROSKOPISK KIRURGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ETABLERING AV EN UTDANNINGSPLATTFORM FOR LAPAROSKOPISK KIRURGI"

Transkript

1 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 96 ETABLERING AV EN UTDANNINGSPLATTFORM FOR LAPAROSKOPISK KIRURGI Jan Sigurd Røtnes 1,2, Vidar Sørhus 1,3, Bjørn Edwin 2,4, Arne Rosseland 4,2, Trond Buanes 3, Erik Fosse 2 1) SimSurgery AS, 2) Intervensjonssenteret, Rikshospitalet 3) Kirurgisk avdeling., Ullevål Universitetssykehus, 4) Kirurgisk avdeling, Rikshospitalet Bakgrunn: Flere studier konkluderer med at strukturert opplæring reduserer forekomst av komplikasjon samtidig som operasjoner gjennomføres på kortere tid. Dette til tross; nye kirurger utdannes fortsatt hovedsakelig etter den hundre år gamle mester-svennmodellen. En viktig forutsetning for etablering av strukturerte opplæringsprogrammer er organisatoriske endringer og egnete teknologiske hjelpemidler. Intervensjonssenteret og Ullevål Universitetssykehus har i mange år forsket på teknologiske hjelpemidler innen laparoskopisk utdanning. Som et resultat er det etablert en utdanningsplattform for laparoskopi hvor man kombinerer bruk av elektroniske læremidler med utdanning i praktisk kirurgiske ferdigheter på simulator. Material og metode: Utdanningsplattformen Surgical Educational Platform (SEP) er en portabel enhet som lett kan transporteres slik at bruken kan deles mellom flere miljøer på samme sykehus. Sammen med en bærbar PC består SEP av et pasientelement med en plastikk buk hvor portene plasseres i en matriseformet konfigurasjon. På denne måten muliggjør man en systematisk tilnærming i relasjon til praktiske øvelser med ulike tredimensjonale anatomier. Anatomiene produseres som dataanimasjoner (lik dataspill og animasjonsfilmer) eller fra medisinsk bildeapparaturer som CT, MR eller ultralyd. Brukeren kan velge ulike fysiske instrumenthåndtak, mens selve instrumentets funksjon og utseende simuleres på datamaskinen slik at det blir lett å benytte ulike type instrumenter og optikk. Simulatoren er sentral i opplæring av praktiske ferdigheter, mens for å dekke en større del av den kirurgiske opplæringen, er det etablert løsninger for bruk av videoarkiver og andre elektroniske læremidler. Det arbeides også med løsninger for å knytte plattformen inn i et nettverk som muliggjør felles registrering av resultater og normer (krav, sertifisering), videokonferanser og tredimensjonal fremstilling av radiologiske bilder fra PACS systemer. Resultater: Simulatordelen består av grunnleggende teknikker for å trene kameranavigering, instrument manipulering med enhånds- og tohåndsøvelser, suturing, knuteteknikker og enkle disseksjonsøvelser for kolecystektomier og fundoplikasjoner. Pedagogikken er basert på erfaring fra simulatoren MIST VR og MIST Suture som har vært i bruk noen år. Videreutviklingen vil gå i retning av mer realisme i anatomiene, effekter som blødning og taktil respons samt simulerte kriser hvor brukere trenes i å gjøre riktige valg. Plattformen lanseres internasjonalt i slutten av Konklusjon: En utdanningsplattform som kombinerer trening i praktiske ferdigheter på simulator med redigert video fra virkelige inngrep og tredimensjonale animasjoner av ulike relevant anatomier og/eller radiologiske bilder kan bli viktige bidrag i utdanningen av kirurger.

2 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 97 3D NAVIGASJON I LAPAROSKOPISK KIRURGI Thomas Langø 1, Geir Arne Tangen 1, Brynjulf Ystgaard 2, Jon Harald Kaspersen 1, Toril A Nagelhus Hernes 1, Ronald Mårvik 3 1 SINTEF Helse, Medisinsk Teknologi, Trondheim 2 Kirurgisk Avdeling, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim 3 Nasjonalt Senter for Avansert Laparoskopisk Kirurgi, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Bakgrunn: I laparoskopisk kirurgi må kirurgen stole på visualisering fra et endoskopisk kamera uten å kunne kjenne på organer og vev. Dette kan redusere nytten av laparoskopi. For å forsøke å motvirke dette har vi utviklet et navigasjonssystem basert på preoperative MRI eller CT bilder. Dette gir kirurgen oversikt over strukturer som ikke er synlig i overflateperspektiv. Metode: Vi har benyttet navigasjonssystemet på seks pasienter med tumor på bakre bukvegg. En spesialutviklet laparoskopisk peker med posisjonssensor festet bak på skaftet, styrer visualiseringen av de preoperative bildene. Systemet benyttes både til planlegging og for veiledning under selve inngrepet. Vi har også laget en spesiell posisjonssensor som kan festes på laparoskopet. Dermed kan visualiseringen av de preoperative bildene (3D) styres interaktivt vha laparoskopet. Resultat: Tiden for å sette opp navigasjonssystemet, registrere de preoperative bildene og utføre noe planlegging tok i gjennomsnitt 10 minutter. Vi oppnådde en gjennomsnittlig nøyaktighet i pasientregistreringen på 6.90 mm. Både planlegging og intraoperativ veiledning ble utført med ulike typer visualiseringsteknikker. Kirurgen fant det spesielt nyttig å kunne studere orientering til og relasjoner mellom ulike anatomiske strukturer fra forskjellige vinkler og dessuten kunne se bak og gjennom organer og vev. Vi vil vise videoeksempler fra navigasjonssystemet i bruk på operasjonsstua. Konklusjon: Den laparoskopiske pekeren var et nyttig verktøy under operasjonene. Vi tror at abdominal 3D navigasjon med bruk av en slik peker eller med bruk av laparoskopet med posisjonssensor på, er fordelaktig i laparoskopisk kirurgi hvor blodårer og anatomiske forhold kan være vanskelig å forstå ut fra kun videobilde som viser kun overflaten av organer og vev.

3 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 98 KONSEKVENSER AV AMBULANT LAPAROSKOPISK KIRURGI FOR DRIFTSKOSTNADER OG ORGANISERING AV SYKEHUSAVDELINGER T. Buanes*, J. Skattum*, E Trondsen*, BA Bjørnbeth*, B. Edwin** *Kirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus **Intervensjonssenteret, Rikshospitalet Etter å ha gjennomgått de kliniske resultatene av alle laparoskopiske dagkirurgiske pasientserier gjennom ni år ( ), har vi også analysert konsekvensene for driftskostnader og organisering av kirurgisk pasientbehandling. Materiale og metode: Det minst tenkelige antall liggedøgn som er eliminert ved behandling av 1207 dagkirurgiske (DK) pasienter, vil være lik antall vellykkede DKbehandlinger. Denne kostnadsreduksjonen er nylig beregnet og publisert (1). Vi har så sett nærmere på alternativkostnadene, og konsekvensene for pasientlogistikk og endringer i driften av sengeavdelingene. Resultater: Pasientbelegget ved sengeavdelingene har endret seg gradvis gjennom hele niårsperioden, i retning av tyngre og tyngre pasienter blant inneliggende. Det er særlig cancerpasienter og store traumer som ligger lenge i avdelingen nå, mens gallesten, reflukssykdom og de fleste akutt-abdomen-diagnosene er mer sjeldne, og har kortere liggetid. Antall pasienter med pancreascancer som radikalopereres har øket med 130 % på ni år. Sengetallet ved våre to gastroposter er samtidig redusert med nær 40 %. Sykepleierbemanningen per seng er øket vesentlig, og pasientlogistikken er mer komplisert, med større innslag av tverrfaglige tiltak for inneliggende pasienter. Ett eksempel er integreringen av kompetansesenteret for lindrende behandling (KSLB) som trekkes inn i behandlingen av nesten alle pasienter med inoperable svulster. Diskusjon: Begrepet alternativkostnader, kan populært beskrives slik: Hva blir den tomme seng etter DK-pasienten brukt til? Hvis den står tom, vil ikke DK-rutinen nødvendigvis spare penger i det hele tatt. Men i vår avdeling har den for det første blitt brukt til behandling av en tyngre pasient enn den som ble borte ( tung cancer eller traume). Men den tomme seng har også blitt brukt som en mulighet til strukturendring med nedbygging av det ordinære sengetallet, og utvikling av øket pasientkomfort knyttet til gjenværende senger. Oppbyggingen av et stort sykehotell er også en sentral del av denne prosessen. Det siste har gjort DK-behandling like tilgjengelig for pasienter som bor i ulike avstander fra sykehuset. Endelig har sikkerhets-systemene for DK-pasienter representert noe radikalt nytt: Senior-kirurger med ansvar for avansert laparoskopisk dagkirurgi, tilbyr pasientene sitt mobiltelefonnummer, hvilket har fanget opp alle alvorlige postoperative problemer, slik at ingen nødvendige reinnleggelser har blitt forsinket. Konklusjon: Laparoskopisk dagkirurgi har vært en utprøvende virksomhet, der nye og svært kostnadseffektive sikkerhetssytemer for oppfølging er utviklet. En grunnleggende organisasjonsendring er samtidig gjennomført på sengepostene, og alternativkostandene representerer en vesentlig større helsegevinst enn døgnprisen DKpasientene ville generert om de var innlagt. Litteratur: 1. Skattum J et al Outpatient laparoscopic surgery: feasibility and consequences for education and health care costs. Surg Endosc May;18(5):

4 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 99 LAPAROSKOPIASSISTERT ANLEGGELSE AV PERKUTAN GASTROSTOMI. Dagfinn Gleditsch, Ole Christian Olsen, Oliver Bækkelund, Morten Tandberg-Eriksen. Kirurgisk avdeling, Gastrokirurgisk seksjon, Sykehuset Buskerud HF, Drammen. Bakgrunn. Den perkutane endoskopiske teknikken for innleggelse av gastrostomi-sonde ble beskrevet av Gauderer og Ponsky i 1980 og er nå den teknikken som hyppigst brukes ved anleggelse av gastrostomi for å tilføre enteral ernæring til pasienter med forstyrret svelgfunksjon. Metoden er enkel og trygg og har erstattet de tidligere ernæringsfisteloperasjonene som ble utført med laparotomi. Perkutan endoskopisk gastrostomi ( PEG ) forutsetter at et gastroskop kan føres ned i ventrikkelen for å distendere den og trekke vaieren igjennom øsofagus. Hos noen pasienter er øsofagus stenotisk eller totalokkludert slik at gastroskopi ikke kan utføres. Metode. Vi beskriver en laparoskopiassistert teknikk for innleggelse av gastrostomisonde som sparer slike pasienter for laparotomi. En kasuistikk refereres og fremgangsmåten illustreres ved bilder og videosekvenser. Diskusjon. Teknikken er enkel og trygg og forutsetter ikke avanserte laparoskopiske ferdigheter. Det laparoskopiske instrumentariet som kreves er tilgjengelig i enhver avdeling som utfører laparoskopi og forbruksutstyret er rimelig. Man benytter en ordinær gastrostomisonde av ballongtypen og denne er lett å skifte når kanalen er etablert. Teknikken representerer et godt alternativ til laparotomi der den ordinære gastroskopiassisterte teknikken ikke kan anvendes.

5 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 100 LAPAROSKOPISK GASTRISK BYPASS FOR SYKELIG OVERVEKT (VIDEO) Ronald Mårvik*, Helge E. Myrvold#, Gjermund Johnsen* *Nasjonalt Senter for Avansert Laparoskopisk Kirurgi, #Kirurgisk avdeling, Gastroenterologisk seksjon, St. Olavs Hospital, Trondheim Bakgrunn Mange operative teknikker anvendes for kirurgisk behandling av sykelig overvekt. Mens gastrisk bypass er gullstandarden i USA har trenden i Europa vært adjustable band. Flere sentra har funnet at begge disse prosedyrene kan gjøres laparoskopisk på en sikker måte med resultater lik de en ser ved åpen operasjon og med de fordeler som for øvrig gjelder for laparoskopisk teknikk. Metode Siden januar 03 har vi ved St. Olavs Hospital operert 19 pasienter med laparoskopisk gastrisk bypass. Indikasjonen har vært sykelig overvekt med BMI > 40 kg/m2 eller BMI > 35 kg/m2 i tillegg til comorbiditet som for eksempel diabetes, hypertensjon og søvnapne. Videoen demonstrerer 10 trinn i gjennomføringen av en laparoskopisk gastrisk bypass: 1. Etablering av pneumoperitoneum og plassering av 5 trokarer fra mm 2. Høy deling av ventrikkelen 3. Spalting av omentum ved bruk av Ligasure eller ultralydkniv 4. Lokalisering av ligamentum Treitz og mobilisering av en slakk antecolisk jejenumslynge opp mot proksimale del av ventrikkelen. 5. Anastomose mellom jejejunum og proksimale ventrikkelrest 6. Oppmåling av enterisk slynge (100 cm ved BMI < 50 og 150 cm ved BMI > 50) 7. Anleggelse av enteroenteroanastomose 8. Testing av anastomosene med installasjon av 180 ml utvannet metylenblått via øsofagussonde 9. Deling av tynntarm mellom enteroenteroanastomosen og gastrojejunostomi 10. Fasciesutur i innstikksåpningene Konklusjon Laparoskopisk gastrisk bypass er et avansert laparoskopisk inngrep som krever et øvet anestesi- og operasjonsteam samt et operasjonsbord som tåler vekt > 200 kg.

6 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 101 LAPAROSKOPISK GASTRISK BYPASS VED SYKELIG OVERVEKT Ronald Mårvik*, Gjermund Johnsen*, Helge E. Myrvold# *Nasjonalt Senter for Avansert Laparoskopisk Kirurgi og #Kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim Laparoskopisk gastrisk bypass (LGBP) ble i 2003 innført som standard teknikk for operativ behandling av sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital. Alle pasienter operert med LGBP har vært utredet, behandlet og prospektivt kontrollert i hht. en fastlagt protokoll. Materiale: I perioden januar 2003 juni 2004 ble 19 pasienter ( 9 menn og 10 kvinner) operert med LGBP for sykelig overvekt. Laparoskopisk Gastrisk Bypass (n=19) Preoperativt Postoperativt Alder 41 (23-59) BMI 48 (39-56) Diabetes 6 0 Muskel/skjelettplager 12 1 Sykmeldt/uføretrygdet 11 6 Metode: Ved St. Olavs Hospital er gastrisk bypass blitt innført som standard operasjonsmetode for sykelig overvekt. Operasjonen utføres laparoskopisk med utsjalting av 100 cm av jejunum hos pasienter med BMI<50 og 150 cm hos pasienter med BMI>50. Pasientene er på forhånd undersøkt med gastroskopi, vurdering av lungelege og endokrinolog og de har fått konsultasjon hos ernæringsfysiolog. Pasienten er fulgt opp med kontroller 3, 6 og 12 mnd postoperativt ved kirurgisk poliklinikk. Resultat: En pasient fikk postoperativt anastomosesvikt og hadde et langvarig postoperativt forløp. En pasient hadde de første to postoperative dager transfusjonskrevende melena. Av 12 pasienter med muskel/skjelettplager nevner alle unntatt en at smertene er borte. Den ene med vedvarende hoftesmerter har fått påvist coxartrose og står på venteliste for operativ behandling. 6 pasienter med diabetes mellitus har kunnet seponere medikasjon og har hatt en normalisering av blodsukker. Vekttap de tre første måneder har i gjennomsnitt vært 1,69 kg pr. uke, mens gjennomsnittstap etter er halvt år har vært 1,33 kg pr. uke. Av 19 pasienter har 17 møtt til poliklinisk evaluering og alle disse har vært meget godt fornøyd med det operative resultatet og har fått en markant bedring av sin livskvalitet. Av 11 pasienter som før operasjonen var langtidssykmeldt på grunn av overvekt har 6 gjenopptatt sitt arbeide. Bortsett fra at noen pasienter har tendens til dumpings syndrom ved inntak av kullhydrater, er det ikke registrert noen postoperative komplikasjoner. Konklusjon: Resultatene er på kort sikt lovende og synes å være spesielt gunstig for pasienter med diabetes type II og for pasienter med muskel- og skjelettplager. På grunn av kort observasjonstid er det ikke mulig å trekke videre konklusjoner.

7 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 102 LAPAROSKOPISK ROUX-EN-Y GASTRIC BYPASS MED 2M LANG BILIOPANCREATIC ARM FOR MORBID OBESITY. TEKNIKK OG ERFARING MED DE FÖRSTE 150 PASIENTENE. Hjörtur Georg Gislason, Björn Geir Leifsson Kirurgisk avdeling, Landspítalin, Reykjavik, Island. Innledning: Laparoscopisk gastric bypass er nå i ferd med å bli standardoperasjon for alvorlig adipositas. Vår operasjonsteknikk, erfaring og resultater av de förste 150 pasientene presenters her. Utførte laparoskopisk Roux-en-Y gastric bypass med 2m lang biliopancreatic limb. Materiale: Fra November 2001 til November 2003 ble de förste 150 pasientene prospektivt registrert. För operasjonen gikk pasientene igjennon et tverrfaglig intensivt atferdbehandlingsprogram. Magesekken ble delt med Endo-GIA og ml gastric pouch dannet. Jejunum ble delt 2m nedenfor lig. Treidz (2m biliopancreatic-limb) og ante-colisk Roux-en-Y gastro-jejunostomy dannet på baskiden av gastric pouch med 45 mm linear Endo-GIA stapler. Entero-anastomose ble dannet 50cm nedenfor gastrojejunostomien med 45 mm linear Endo-GIA. Resultater: Mean(gjennomsnitts???) BMI var 50.0 og 78% av patientene var kvinner. Med 100% oppfølging ble 50% excess weight loss (EWL) oppnådd 6 måneder etter operasjonen. Dette ökte til 80% etter 18 måneder. Operasjonstiden var 116 min for de förste 50 pasientene og gikk ned til 82 min ved de siste 50 pas. Vi hadde 5 pasienter(3%) med intestinal lekasjer og 5(3%) med blödninger post op. De fleste komplikasjonene oppstod blant de 50 første pasientene. Ni av ti ble behandlet med godt resultat ved en tidlig reoperasjon. Vi fant marginal ulcer hos 16.6% av våre pasienter. Ingen internal hernias oppstod. Konklusjon: Operasjonen bör utföres av operatörer med stor laparoskopisk erfaring og interesse for adipositas kirurgi. Vår modell er teknisk realativt enkel og kan utföres med akseptabel lav komplikasjonsfrekvens. Våre korttidsresultater er lovende og i det minste sammenlignbare med standardoperasjonen som utföres med 150 cm lang alimentary limb.

8 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 103 BARIATRISK KIRURGI: HVORDAN SKAL VI TAKLE KOMPLIKASJONENE? Rune Sandbu, Geir Haarberg og Bent Johonny Nergaard Gastrokirurgisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg Helsedirektoratet pålegger alle helseforetak å bygge opp et behandlingstilbud for sykelig overvekt. Dette innebærer en rask utvikling av bariatrisk kirurgi i Norge. Kirurgi på sterkt overvektige pasienter er risikofylt og representerer en stor kirurgisk og anestesiologisk utfordring. Postoperative komplikasjoner etter bariatrisk kirurgi er ofte meget alvorlige og krever stor ressursinnsats. Med et pasientkasus som bakgrunn vil vi diskutere hvordan anastomoselekkasje etter gastric by pass eller duodenal switch (DS) kan behandles. En 46 år gammel, tidligere frisk mann med BMI 40, ble operert i utlandet med DS. På grunn av tidligere gjennomgått gastric banding, var operasjonen teknisk vanskelig. Han ble sendt hjem med rutefly 4. postoperative dag. Anamnestisk hadde han allerede da tegn på anastomoselekkasje, men søkte ikke sykehuset før 6. postoperative dag. På grunn av klinisk sterk mistanke på lekkasje, ble han umiddelbart reoperert. På ventrikkelresten fant man en perforasjon som ble suturert. Ny reoperasjon 10. postoperative dag da en nekrotisk ventrikkelrest ble fjernet og øsofagus drenert via buken. Siste reoperasjon ble utført 17. postoperative dag da pasienten var septisk og sirkulatorisk instabil. Øsofagus ble moblisert og lagt fram som endestomi på venstre side av halsen. Deretter forbedret han seg raskt klinisk og kunne skrives hjem 6 uker etter primærinngrepet. Han er nå i meget god form og ernærer seg via en jejunocath. Han har gått ned ca 40 kilo i vekt (4 måneder). Rekonstruksjon av tarmkontinuiteten med coloninterponat planlegges i høst. Kasus illustrerer hvor problematisk en cardianær anastomoselekkasje kan være å håndtere. Sekundærsutur flere døgn etter primæroperasjon er ofte nytteløst og øsofagus kan heller ikke dreneres via buk eller thorax. En øsofagus-endstomi vil ofte resultere i en fistel og nasoøsofagealt sekret er svært vevsirriterende og forårsaker en kraftig inflammatorisk prosess i cardia. Tilstanden forværres dramatisk ved bakteriell kontaminering og sekundær mediastinitt. En radikal løsning med ekstirapasjon av ventrikkelrest og framleggning av øsofagus på halsen gir mulighet for hurtig sanering av den infalmmatoriske prosess og gode muligheter for vellykket rekonstruksjon. Under rekonvalesensperioden, mens pasienten venter på reoperasjon, kan han drikke. Selv om væsken kommer ut i halsfistelen, gir det en smaksopplevelse og øker livskvaliteten betydelig. Man unngår også at øsofagus forsneveres og slimhinnen atrofierer.

9 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 104 SAMMENLIGNENDE MULTISENTERSTUDIE MELLOM ÅPEN OG LAPAROSKOPISK KIRURGI VED CANCER COLI OG CANCER RECTI Ragnhild Størkson 1, Arvid Stordahl 1, Torkil Pettersen 1, Bjørn Edwin 4, Bernt Johhny Nergaard 2, Jens Marius Næsgaard 2, Ole Christian Olsen 3, Ulf Jacobsen 3, Dagfinn Gleditsch 3, Arne Færden 5, Ola Reiertsen 5, Anders Debes 1, Morten Jacobsen 1 ; 1 Sykhuset Østfold, 2 Sentralsykehuset Vestfold, 3 Buskerud sentralsykehus, 4 Intervensjonssenteret Rikshospitalet, 5 Akershus Universitetssykehus Sykehuset Østfold, Sentralsykehuset i Vestfold og Sentralsykehuset i Buskerud randomiserer pasienter med diagnosen cancer coli og cancer recti (mer enn 10 cm fra anus). Akershus Universitetssykehus startet randomisering i august 04 Disse pasientene blir etter visse inklusjons- og eksklusjonskriterier operert med åpen eller laparoskopisk tilgang. Pasientene blir fulgt etter kriterier som ble framlagt på høstmøtet Operasjonsmetoden er enhetlig for alle sentra og må dokumenteres med video opptak. Disse blir vurdert anonymt. Protokollen har nå inkludert pasienter siden desember Vi vil gjennomgå resultatene med hensyn på Antall inkluderte pasienter Inklusjonsrate Konverteringsrate Komplikasjoner Antall åpne versus laparoskopiske operasjoner Det er åpent for flere sentra å knytte seg til studien forutsatt at protokollens intensjoner og krav oppfylles.

10 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 105 LAPAROSKOPISK KOLEKTOMI OG ANLEGGELSE AV ILEOREKTAL ANASTOMOSE VED FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE (FAP) Hans H.Wasmuth, Ronald Mårvik, Morten Svinsås, Astrid Rydning, Arne Wibe, Birger Endreseth, Helge E. Myrvold. Kirurgisk avdeling, Seksjon for gastroenterologisk kirurgi. St Olavs Hospital HF. Universitetssykehuset i Trondheim Å velge det rett tidspunkt for unge mennesker med positivt gen for familiær kolon polypose er en utfordring. Omfattende kirurgi med stomi og reservoar problemer for en frisk ungdom kan være vanskelig å motivere seg for. Slik kirurgi kommer i en fase med utdanning, familiestiftelse og ofte barneønske. Fekunditet er signifikant redusert hos kvinner med FAP operert med ileoanal anastomose og bekken reservoar (IPAA), men ikke etter kolektomi og ileorektal anastomose(ira) Unge kvinner med barneønske kan dersom de er motivert for det tilbyes operasjon for FAP i to seanser: Kolektomi med IRA og senere, etter at barneønske er oppfylt proktektomi og IPAA. Ved laparoskopisk tilgang kan vi unngå laparotomisnitt og dermed kanskje redusere den generelle adheransedannelse som kirurgi innebærer. Det kosmetiske resultat kan bidra til bedret livskvalitet for ungdom som jo før operasjonen var helt friske. Vi vil vise de ulike faser i den laparoskopiske disseksjon av kolektomien og anleggelse av den ileorektale anastomose. Vi vil også vise bevarelse av arkader for blodforsynigen til distale ileum som er fordelaktig når proktektomi og bekken reservoaranleggelse senere blir aktuelt.

11 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 106 LAPAROSKOPISK KOLEKTOMI VED ULCERØS KOLITT Hans H.Wasmuth, Ronald Mårvik, Morten Svinsås, Astrid Rydning, Arne Wibe, Birger Endreseth, Helge E. Myrvold. Kirurgisk avdeling, Seksjon for gastroenterologisk kirurgi. St Olavs Hospital HF. Universitetssykehuset i Trondheim. Laparoskopisk tilgang er blitt mer vanlig ved flere abdominale inngrep enn kolecystektomi og fundoplikasjon. Fordelene med laparoskopisk kirurgi fremfor åpen kirurgi er færre og har ikke vist seg å være så store som tidligere antatt. Imidlertid synes teknikken å være skånsom og sikker og kan derfor tilbyes pasienter som ønsker det. Kirurgisk behandling av Ulcerøs kolitt hvor anleggelse av bekkenreservoar er aktuelt fører ofte til gjentatte laparotomier som alle har sin komplikasjonsrisiko. Laparoskopisk teknikk kan nyttes for kolektomi. Vi vil vise med videoklipp ulike steg i den laparoskopiske operasjonen. Vi vil legge vekt på den kirurgiske definisjonen av vevsplan. Vi vil vise den venstresidige disseksjonen som en trening i disseksjon av strukturer vesentlig også for laparoskopisk disseksjon for cancer coil. Dette gjelder identifikasjon av pankreas, gjennomgang til bursa omentalis og planet langs pankreas halen, Todds fascie og venstre ureter. Disseksjonen av høyre kolon vil vi derimot gjøre kolonnært for å bevare alle arkader (Drumonds arkade) fra a.colica media til og med a. ileocolica. Dette for om mulig senere å kunne konstruere et reservoar som får god lengde og beholder tilstrekkelig blodforsyning ved at de begrensende kar for lengde kan avsettes likevel. Ved siden av å kunne tilby, og da særlig unge pasienter en skånsom kirurgisk tilgang, byr den laparoskopisk disseksjon på god trening i slik kirurgi for andre kolon inngrep.

12 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 107 LAPAROSKOPISK MUKOSAL PROKTEKTOMI MED ASSISTERT ANLEGGELSE AV BEKKENRESERVOAR. Hans H.Wasmuth, Ronald Mårvik, Morten Svinsås, Astrid Rydning, Arne Wibe, Birger Endreseth, Helge E. Myrvold. Kirurgisk avdeling, Seksjon for gastroenterologisk kirurgi. St Olavs Hospital HF. Universitetssykehuset i Trondheim Den laparoskopiske teknikk lar seg anvende i det lillebekken. Med nye koagulerende og blodstillende instrumenter har laparoskopiske disseksjonen i vaskularisert vev i og utenfor vevsplan blitt enklere. Ved mukosal proktektomi for anleggelse av bekken reservoar er det ønskelig å følge rektumrøret blant annet for å redusere risikoen for nerveskade. Det vaskularisert mesorektum stå igjen i bekkenet. Disseksjonen er møysommelig på grunn av omfattende karforsyning til rektum gjennom mesorektum. Vi vil vise denne disseksjonen i flere faser fra en videolaparoskopi. Ved laparoskopisk tilgang kan vi redusere den nødvendige laparotomi som foreløpig synes å være tilstede for konstruksjonen av ett J ileum reservoar. Ett 10 cm snitt kan være tilstrekkelig. God lengde kan sikres gjennom tidligere kirurgi der man har bevart arkadene til høyre kolon og a.ileocolica. Vi vil også vise en teknikk for håndsydd reservoar anastomosering på linea dentata. Med økt erfaring vil den laparoskopiske tilgang for kolektomi og anleggelse av bekken reservoar kunne gjøres i en seanse. Dette vil redusere antall laparotomier og bedre det kosmetiske resultat.

13 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 108 Utgår

14 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 109 IILEOANAL ANASTOMOSE MED BEKKENRESERVOIR (IPAA) HOS ULCERØS COLITT PASIENTER. KIRURGISKE OG FUNKSJONELLE RESULTATER: ET 3ÅRS MATERIALE. A.E. Færden, N.Naimy, A.Lindam*, A.Bakka. Kir. avdeling, * Stomipoliklinkken, Akershus Universitetssykehus, 1474 Nordbyhagen. Bakgrunn: Sfinkterbevarende ileoanal anastomose er blitt benyttet rutinemessig hos oss siden Fra jan 2000 har vi prospektivt fulgt opp disse pasientene med spørreskjema om det funksjonelle resultatet, etter 6-12 måneder. Resultatene fra 2000 til 2003 er evaluert. Pasienter og metode: 34 pas (16 kvinner og 18 menn) med median alder 35 år (14-60) er operert for ulcerøs colitt med proctocolectomi og anleggelse av ilealt J-reservoar i perioden jan 2000 til jan Det har vært økning i antall opererte per år. I år 2000 ble det operert åtte pas., i 2001 ti, og i 2002 :16. Sykdomslengden før første operasjon var median syv år (2 måneder 20 år). 18 pasienter er operert akutt. Alle har fått anlagt avlastende ileostomi etter konstruksjon av bekkenreservoar. Således har 18 vært gjennom tre operative inngrep, mens de resterende har fått utført to operasjoner. En ileoanal anastomose er håndsydd, resterende maskinsydd. Det har vært sendt ut spørreskjema angående det funksjonelle resultat 6-12 måneder etter siste operasjon. Alle bortsett fra en har svart. Resultater: Operasjonstiden for anleggelse av bekkenreservoir var median 210 minutter ( ). Blodtap estimert til median 600 ml ( ). Den postoperative liggetiden etter anleggelse av ileumreservoir har vært median åtte døgn (5-30).Det var ingen mortalitet. En pasient utviklet compartmentsyndrom i leggene bilateralt. 16 pasienter er blitt reinnlagt i påvente av nedleggelse av ileostomien p.g.a. ileostomisyndrom, tre p.g.a feber av ukjent årsak, og tre p.g a mavesmerter / subileus.. Fire pasienter er operert i løpet av oppfølgingstiden p.g.a ileus. Forøvrig er det ingen andre reoperasjoner eller alvorlige komplikasjoner. Etter 6-12 måneder er antall toalettbesøk per døgn median seks (4-9). 25 pas. angir at de må på toalettet om natten 0-2 ganger, mens åtte ikke må opp om natten. Fire av 33 pas rapporterer at de ikke har full kontroll på avføringen. To av disse bruker truseinnlegg både dag og natt, mens to bruker innlegg om natten. Av våre 16 kvinner er det 12 som angir uforandret eller bedret seksualliv, mens tre angir dyspareuni, og en av dem også redusert evne til orgasme. En har ikke besvart spørsmålet. Blant mennene er det 15 som angir uforandret eller bedret seksualliv, mens to angir forverret seksualliv og svekket ereksjonsevne. Tre pasienter er blitt behandlet for pouchitt i oppfølgingsperioden. Av våre 33 pasienter som har besvart spørreskjema, er 31 ( 94%) veldig godt fornøyd, en er ganske fornøyd, mens en er delvis misfornøyd. Konklusjon: Resultatene synes i overensstemmelse med internasjonal litteratur, hvorav mer enn 90% er meget godt fornøyd. Det er mange reinnleggelser relatert til den avlastende stomien, men på den andre side er det ingen registrerte anastomoselekkasjer eller andre komplikasjoner som har krevd reoperasjon.

15 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 110 FORLØPET VED CROHNS SYKDOM HOS PASIENTER MED MER ENN 20 ÅRS OBSERVASJONSTID Erlend Landsend, Egil Johnson, Hans-Olaf Johannessen, Erik Carlsen Gastrokirurgisk avd., Ullevål universitetssykehus Bakgrunn: Vi presenterer en retrospektiv studie av 55 pasienter; alle med over 20 års observasjonstid etter første tarmreseksjon for Mb Crohn. Materiale og metode: De 55 pasientene er en del av en større studie av pasienter operert for Mb Crohn ved Ullevål sykehus fra 1954 til desember Observasjonstiden er definert som tiden fra første tarmreseksjon og til desember 2002 eller pasientens død. Vi valgte å studere gruppen med over 20 års observasjonstid for å få oversikt over utviklingen av Mb Crohn over lang tid. Vi brukte antall tarmreseksjoner og tiden mellom dem som et uttrykk for omfanget av sykdommen. 6 personer var døde, mens 49 fortsatt lever. 30 av pasientene var kvinner. Median observasjonstid var 26 år (spredning år). Median observasjonstid for avdøde (n = 6) var 28 år (spredning år), og for resten (n = 49) 26 år (spredning år). Vi undersøkte også om det var noen sammenheng mellom type patologi, etter Wienklassifikasjonen, og omfanget av Crohns sykdom. Resultater: Median antall operasjoner (tarmreseksjoner) for de 55 pasientene var 2 (spredning 1 8). Tiden fra siste operasjon (også inkludert de med kun én operasjon) og desember 2002 eller død er median 273 mnd (spredning mnd). For personer med 2 eller flere operasjoner (n= 34) er median antall operasjoner 3 (spredning 2 8), tiden mellom første og siste operasjon median 113 måneder (spredning mnd) og tiden mellom siste operasjon og desember 2002 eller død median 229 måneder (spredning måneder). 38 % av pasientene (n= 21) hadde kun én operasjon, 31 % (n= 17) to, 24 % (n= 13) tre, 5 % (n= 3) fire og 2 % (n= 1) hadde åtte operasjoner. Av de pasientene med kun én operasjon hadde 50 % penetrerende sykdom og 44 % strikturerende sykdom. For pasienter med henholdsvis kun to eller tre operasjoner var andelen penetrerende sykdom 20 % mot 26 % og strikturerende sykdom 63 % mot 67 %. Konklusjon: En betydelig andel av pasientene (38 %) har kun én operasjon selv etter lang median observasjonstid, på 25 år. Tallene viser at flertallet av pasientene får senere rereseksjoner konsentrert over en begrenset periode etter første operasjon. Dette viser at sykdomsaktiviteten ved Mb Crohn brenner ut.

16 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 111 KIRURGISK BEHANDLING AV ANAL INKONTINENS ET 16 ÅRS RETROSPEKTIVT MATERIALE Kjersti Mevik, Hege Kileng, Mette Johansen, Barthold Vonen Universitetsykehuset Nord Norge, Tromsø Fra 1989 til 2004 er 86 pasienter operert med første gangs fremre analplastikk for anal inkontinens. 80% har fødselsinduserte skader og ca 90% er kvinner, 5 % har iatrogene skader etter elektiv kirurgi, 3% hadde sequele etter fistler/abscesser, 2% har nevrogene skader og 10% har ukjent skademekanisme. Den preoperative utredning er endret under denne tiden. Klinisk undersøkelse var enerådende til Deretter 8 kanals anal manometri. I tillegg til hvile- og kniptrykk var assymetri i vektor volum et objektivt mål på lokalisert skade. Fra 1996 har vi gradvis tatt i bruk anal ultralyd og etter innføring av 3 dimensjonale undersøkelser er dette den viktigste objektive diagnostikk. Anamnestiske detaljer om kontinensgrad ble ikke registrert systematisk de første årene. Forskjellige skårings systemer er forsøkt. Fra 2001 har vi systematisk klassifisert alle pasienter med St.Marks inkontinens score. Fra 1994 (ca 80 inngrep) har den operative teknikk vært standardisert for alle med fremre skader (ca 85-90%). Vi bruker en konveks fremre incisjon. Feltet eksponeres med selvholdende retraktor og elastiske strekkfisker som festes i hudkantene. Området med sfinkterskade vil vanligvis være preget av arrvev og kan være lettblødende med mulighet for perforasjon av analkanal, rektum og vagina. Tilgangen gjøres fra lateralt. Det dissikeres oppover langs medialsiden av levator ani på begge sider. Dette området er ofte tilgjengelig. Disseksjonen gjøres mot medialt fra begge sider. Feltet fridissikeres opp til ca 1 cm nedenfor puborektalslyngen. Uskadet sfinkter identifiseres på begge sider av skaden og adapteres med avbrutte resorberbare suturer. Hvis indre sfinkter lar seg identifisere sys denne i et separat lag. Distale del av ytre sfinkter sys overlappende. De første årene fikk enkelte pasienter avlastende stomi. Lengden på plastikken har variert noe. En periode ble også puborektalslyngen plikert. De siste 6 årene har vi vanligvis avsluttet plastikken ca 1cm nedenfor puborektalslyngen for å unngå post defekasjons lekkasje av tarminnhold. Resultat En tverrsnittsundersøkelse av St. Marks skåre (mean 10) og livskvalitet (mean 108,6) i juli 2004 (n=72) hos pasienter som ikke har fått stomi(8) viser at disse variablene er uavhengige av antall år etter operasjonen hos denne gruppen. Livskvalitet ble undersøkt hos 27 pasienter (operert ) i 1998 og 24 av disse ble scoret igjen i 2004 (111,6 poeng vs 108,6 poeng, n.s.) Livskvaliteten er altså uendret for denne gruppen. 20 pasienter operert etter 2001 har sommeren ,7 poengs gjennomsnittlig bedring i St. Marks skore etter operasjon. De som har fått stomi har alle et primært mislykket operasjonsresultat. Konklusjon Kontinens og livskvalitet etter fremre analplastikk for anal inkontinens holder seg stabil over tid. Vi har ikke holdepunkt for at effekten av operasjonen reduseres over tid.

17 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 112 EFFEKT AV TRENINGSBEHANDLING VED FEKAL INKONTINENS Hege Hølmo Johannessen, Elisabeth Engh, Arvid Stordahl, Morten Jacobsen Anorektallaboratoriet, Sykehuset Østfold Fekal inkontinens kan være invalidiserende og har en hyppigere forekomst i Norge enn i våre naboland(1). Det ble rapportert fødselsskader ved 3,6% av alle fødsler i Østfold i perioden (2). I tillegg antas det å foreligge udiagnostiserte og ubehandlede pasienter med denne lidelsen. Det er mange ulike behandlingstilbud til pasientgruppen, og vårt mål er å utvikle en kunnskapsbasert behandlingsmetode. Treningsbehandling med EMG/biofeedback er rapportert å ha effekt (3,4). I Østfold er det etablert et nettverk av fysioterapeuter i de 5 største byene, som alle følger samme treningsopplegg. Som behandlingsveiledning for denne treningen benyttes apparatet Neurotrac, som på EMG/Biofeedback basis synliggjør analkontraksjon under trening. Pasientene trener etter et fast oppsatt program, og apparatet angir trykkverdier og reaksjonstid ved knip og hvile, målt i henholdsvis uv og sekunder. Ved oppstart av treningsperioden, fikk pasientene instruksjon i riktig knipeteknikk, samt opplæring i bruk av apparatet hjemme. Pga manglende aktivt knip og problemer med å identifisere riktig muskulatur, fikk enkelte pasienter i tillegg behandling med elektrostimulering med Neurotrac apparatet parallelt med EMG/ Biofeedback treningen. Til sammenligning har tradisjonell manometri vært anvendt. Pasientgruppen besto av uselekterte pasienter, 1 mann og 22 kvinner, som uavhengig av inkontinens årsak ble undersøkt før og etter treningsbehandlingen. 14 hadde fødselsrelaterte skader. I en pilot studie på 7 pasienter viste behandling med 15 knip daglig i tre måneder ingen sikker effekt. Behandlingen ble derfor økt til 20 knip daglig i seks måneder. Klinisk skår av inkontinenssymptomer (VAS) viste en signifikant bedring. Dette ble bekreftet av EMG baserte trykkverdier henholdsvis før og etter behandlingen. Samme bedring kunne ikke dokumenteres med tradisjonell manometri. EMG målingene av reaksjonstiden ved knip og hvile viste i tillegg bedring i pasientenes evne til viljestyrt knip, samt å holde knipet over lengre tid. Det synes som om systematisk fysioterapi med EMG/biofeedback og elektrostimulering ved behov, kan gi signifikant bedring av symptomer hos 70% av vårt uselekterte materiale. Objektivt er det forskjell mellom EMG baserte og tradisjonelle manometriske målinger. Referanser 1. Pirhonen, JP et al. Frequency of anal sphincter ruputure at delivery in Sweden and Finland Result of difference in manual help to the baby s head. Acta Obstet Gynecol Scand 1998 Nov;77 (10): Fossen, D. Analinkontinens etter fødsel med sfinkter skade. Innsendt 2004 tidsskr. Dnlf. 3. Ryn, A-K et al. Long term results of Electromyographic biofeedback training for fecal incontinence. Dis Colon Rectum, Sept 2000:Vol 43, No 9: Beddy, P. et al. Electromyographic biofeedback can improve subjective and objective measures of fecal incontinence in the short term. J of Gastrointestinal Surgery, 2004;Vol. 8, No 1:64-72

18 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 113 ANASTOMOSELEKKASJE ETTER TARMRESEKSJON VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS GI Meling, E Wik, P Wiik, O Reiertsen, A E Færden, O Røkke Introduksjon: Forventet frekvens av anastomoselekkasje etter colorectal kirurgi er circa 3%, med reoperasjon hos circa 1%. Material og metode: Som ledd i kvalitetskontrollen ved sykehuset ble to journalmaterialer gjennomgått (a og b), begge hentet frem på basis av dataregistrering av diagnosekoden JFB00 for anastomoselekkasje, tatt i bruk a) Frem til ble totalt 757 tynn- og tykktarmsreseksjoner gjort ved sykehuset, og frekvens av anastomoselekkasje er sortert etter segement ble registrert. b) Videre ble en mer detaljert studie gjort av de 156 høyresidige hemicolectomiene som ble utført i perioden til Resultat: a) 6/233 (2.6%) ble reoperert for anastomoselekkasje etter tynntarmsreseksjon, 0/51 etter ileocoecalreseksjon, 3/239 (1.6%) etter høyresidig hemicolectomi, 0/36 etter transversumreseksjoner, 2/73 (2.7%) etter venstresidig hemicolectomi og 1/125 (0.8%) etter sigmoideumreseksjon. b) Blant de 156 pasientene med høyresidige hemicolectomi ble 4 pasienter (2.6%) reoperert pga. anastomoselekkasje. Av disse var 123/156 (78.8%) operert for cancer. Alle lekkasjene kom i denne gruppen. 97 (62.2%) av anastomosene var håndsydde, sydd i ett lag (86.5%) og med Biosyn 4-0 (92.9%). De øvrige anastomosene (unntatt en) ble sydd med maskin med håndsutur av defekten. Det var to lekkasjer i hver av gruppene. De to håndsydde var begge sydd i ett lag. Videre var lekkasjene likt fordelt mellom ende til ende- (1/52), ende til side- (1/39) og side til side anastomoser (2/63). Blant akuttopererte (n=49) var det to lekkasjer (4.1%), sammenlignet med 2 blant 107 elektive inngrep (1.9%). Fordelingen av lekkasjer var lik mellom underordnede og overordnede leger. Mortaliteten totalt sett var 16.5%, og av de fire med lekkasje, døde to. Konklusjon: Frekvensen av anastomoselekkasje er på nivå med rapporter fra andre sentra. Det ser ikke ut til å være forskjell i lekkasjefrekvens mellom maskinsydd eller håndsydd anastomose, operasjon ved assistentlege eller overlege, eller akutt kontra elektivt inngrep.

19 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 114 KIRURGI VED REKTUMCANCER UTFØRT VED SYKEHUSET ØSTFOLD MOSS GODT NOK? - MED SPESIELT FOKUS PÅ KOMPETANSEUTVIKLING HOS OPERATØRER Anders Debes og Ragnhild Størkson, Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Moss. Morten Bj. Jacobsen, Forsknings- og Utviklingsavdelingen, Sykehuset Østfold. Bakgrunn Kolorektalcancer er en av de hyppigste kreftformene i Norge. Det siste tiåret er det innført total mesorektal eksisjon (TME) som standard ved behandling av rektumcancer, noe som har resultert i betraktelig redusert dødelighet og frekvens av lokale residiver. Rektumcancerregisteret har gjort analyser på behandling, frekvens av lokale residiver og overlevelse hos våre pasienter i perioden Som en del av et internt kvalitetssikringsarbeid ønsket vi i tillegg å undersøke perioden for sammenligning og videreføring av tallene. Rektumcancerregisteret har kommet med anbefalinger om at disse inngrepene skal samles på færrest mulig hender for å sikre og heve kompetansen hos den enkelte operatør. Vi ønsket å se på hvorvidt dette var etterkommet hos oss og hvilken påvirkning det har hatt for resultatene. Ved Sykehuset Østfold Moss, gastrokirurgisk avdeling, ble det i perioden benyttet mange vikarer, hovedsakelig danske kirurger, og vi ønsket også å se hvilken betydning ustrakt vikarbruk påvirket resultatene etter rektumcancerkirurgi. Materiale og metode Etter søk i Sykehuset Østfold Moss diagnoseregister gjennomgikk vi alle pasientjournaler for pasienter med nydiagnostisert cancer i rektum/rektosigmoideum i perioden Vi fant 148 pasienter (51,4% menn, 48,6% kvinner) som var diagnostisert med rektumcancer i perioden. 124 av disse pasienter ble operert ved Sykehuset Østfold Moss, 108 av disse med kurativt mål. 16 ble operert ved andre sykehus, 8 ble av forskjellige årsaker ikke operert. Resultater I perioden har vi resultater som ligger rundt landsgjennomsnittet når det gjelder 5-års overlevelse (66 % hos oss, landsgjennomsnitt 62 %) og frekvensen av lokale residiver (18 % hos oss, landsgjennomsnitt 13 %). Antallet opererte varierte fra 4 til 20 pr år, med et økende antall pr år i den siste del av perioden. Antallet operasjoner pr hovedoperatører varierte mellom 1 og 40 i hele perioden, og det er en helt klar tendens til at antallet operatører er kraftig redusert i siste halvdel av perioden, og resultatene er klart forbedret. Det viste seg imidlertid at vikarene bare utgjorde en liten del av hovedoperatørene, i motsetning til det vi først antok. Bare 6 av 124 operasjoner (4,8 %) ble utført av en vikar, hvilket viser at avdelingen ikke overlater denne typen kirurgi til tilfeldige vikarer. Det viste seg også at vikarene som hadde operert rektumcancer opptrådte mer spredt over perioden enn først antatt. Vi kommer til å presentere ytterligere tall fra materialet der vi ser på relasjonen operatører og kompetanse.

20 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 115 KIRURGISK BEHANDLING AV LOKALAVANSERT RECTUMCANCER I NORGE Morten Tandberg Eriksen, Sykehuset Buskerud, Drammen og Kreftregisteret, Oslo på vegne av Norsk Rectum Cancer Gruppe Bakgrunn: Cirka 5 % av adenocarcinomene i rectum er lokalavanserte med innvekst i annet organ. Behandlingen innebærer store utfordringer i preoperativ kartlegging og multimodal terapi. I litteraturen er det i hovedsak rapportert resultater fra enkeltstående spesialistsentra. Med bakgrunn i data fra Rectumcancerregisteret presenteres et komplett nasjonalt materiale. Materiale og metode: En prospektiv, nasjonal kohortestudie bestående av 896 pasienter operert for lokalavansert rectumcancer i perioden november 1993 til desember Pasientene ble fulgt opp i henhold til norske retningslinjer i median 18 (0 104) måneder. Resultater: Hos 724 pasienter (81 %) ble det utført reseksjon av tumor og hos 172 (19 %) kun palliative inngrep. 267 pasienter (30 %) hadde metastase(r) på operasjonstidspunktet. Preoperativ strålebehandling ble gitt til 375 pasienter (42 %). Radikal reseksjon (R0) ble oppnådd hos 348 av 724 (48 %) behandlet med reseksjon. Preoperativ strålebehandling ga en signifikant økning av sannsynligheten for R0 reseksjon (OR 3.7, 95 % KI ), mens lymfeknuteaffeksjon, lav tumordifferensiering og innvekst i bekkenvegg ga redusert sannsynlighet. Femårsresultatene var signifikant forskjellig avhengig av reseksjons- og metastasestatus: Lokalt residiv Overlevelse n % 95% KI P % 95% KI P R < <0.001 R R2 M R2 M Palliativt inngrep Diskusjon: Resultatene med henblikk på oppnådd R0 reseksjon og overlevelse, er i overensstemmelse med internasjonale data, selv om enkelte rapporterer betydelig bedre resultater. Det er bekymringsfullt at bare 42 % av denne pasientgruppen har fått preoperativ strålebehandling. Våre data gir ikke svar på om dette skyldes svikt i preoperativ utredning og klassifisering eller andre faktorer.

21 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 116 LOKAL BEHANDLING VERSUS STOR KIRURGI VED T1 CANCER I REKTUM B.H. Endreseth, H.E. Myrvold, P. Romundstad, U.E. Hestvik, T.Bjerkeset, A. Wibe på vegne av Norsk Rektumcancer Gruppe Bakgrunn: Formålet med denne nasjonale studien var å vurdere resultatene etter lokal behandling sammenliknet med stor kirurgi ved T1 cancer i rektum. Metode: Denne prospektive studien fra det Norske Rektumcancer Prosjektet omfatter alle de 367 pasientene med T1M0 tumor innen 19 cm fra anal verge som ble behandlet med lav framre reseksjon, rektumamputasjon, Hartmann`s prosedyre, transanal eksisjon eller polypektomi i perioden november 1993 desember Resultater: 279 pasienter ble behandlet med stor kirurgi, 35 pasienter med transanal eksisjon og 53 pasienter med endoskopisk polypektomi. Ingen av pasientene fikk neoadjuvant terapi. Det var mikroskopisk ikke fri margin eller makroskopisk gjenværende tumor vev hos 34% av pasientene behandlet med transanal eksisjon (6/35 R1 og 6/35 R2) og hos 25% av pasientene behandlet med polypektomi (9/53 R1 og 4/53 R2). Ved stor kirurgi var det 100% R0 reseksjoner. Fem-års lokal residiv rate etter R0 og R1 reseksjoner var 10% (95% CI 0-21) og 8% (95% CI 0-18) i gruppene med transanal eksisjon og polypektomi sammenliknet med 5% (95% CI 2-9) etter stor kirurgi (p = 0.015). Fem-års overlevelse var 67% (95% CI 50-83) hos pasientene behandlet med transanal eksisjon, 65% (95% CI 49-80) ved polypektomi og 79 % (95% CI 73-84) ved stor kirurgi (p = 0,03). Etter justering for alder i en multivariat modell var det ingen signifikante forskjeller i overlevelse mellom de forskjellige behandlingsgruppene. Konklusjon: Hovedproblemet ved lokal behandling av cancer rekti i denne studien var manglende evne til å fjerne alt malignt vev, dvs oppnå R0-stadium. Pasienter behandlet med lokal behandling hadde signifikant høyere frekvens av lokalt residiv sammenliknet med pasienter behandlet med stor kirurgi.

22 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 117 MR BEKKEN I PREOPERATIV STAGING AV CANCER RECTI JM Næsgaard, O Mjåland, BJ Nergård, H-P Næss, G Haarberg Gastrokirurgisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF - Tønsberg Introduksjon: Preoperativ staging av cancer recti pasienter er viktig for å kunne velge riktig behandling. Fra april 2002 har vi tatt MR bekken av tilnærmet alle nyoppdagede cancer recti pasienter for å avgjøre om de skal henvises Det Norske Radiumhospital (DNR) for preoperativ strålebehandling og operasjon, eller opereres direkte ved eget sykehus. Materiale og metode: Materialet består av 63 pasienter hvorav 20 kvinner. Det er delt i tre grupper: Gruppe 1) består av pasienter vi har operert selv og hvor våre MR-funn tilsa at tumor ikke var lokalavansert (n = 43). Gruppe 2) er pasienter henvist DNR fordi våre MR-funn tilsa at tumor var lokalavansert (n = 16). Gruppe 3) er pasienter som vi har funnet inoperable (n = 4). For gruppe 1) er MR undersøkelsen i ettertid sammenlignet med patologiundersøkelsen av rectumpreparatet ved eget sykehus. For gruppe 2) er resultatene av våre egne MR undersøkelser sammenlignet med DNR sine vurderinger. Resultater: I gruppe 1) var det 43 pasienter (15 kvinner) med median alder 67 år (37 91 år). Det var samsvar mellom MR-funn og patologi bedømmelse hos 37 pasienter. Hos fem pasienter hvor MR undersøkelsen kunne indikere behov for preoperativ stråleterapi valgte kirurgen direkte operasjon uten preoperativ stråleterapi. Hos alle disse fem pasientene var det tilfredsstillende frie marginer ved histopatologisk undersøkelse av preparatene. Hos én pasient viste MR undersøkelsen frie marginer, men ved undersøkelse av preparatet var det bare 1 mm fri sirkumferensiell margin. Pasienten fikk postoperativ stråleterapi ved DNR. I gruppe 2) med 16 pasienter (4 kvinner), median alder 62 år (30-79 år), ble 13 av pasientene bedømt som lokal avanserte også ved DNR. Hos tre av pasientene i denne gruppen vurderte man ved DNR at det ikke forelå lokalavansert tumor. To av disse ble operert ved DNR uten preoperativ strålebehandling og histopatopatologisk undersøkelse viste frie render mens den tredje pasienten var inoperabel av andre grunner. I gruppe 3) var det fire inoperable pasienter og vi har derfor ikke kunnet kontrollere våre egene MR resultater. For gruppene 1) og 2) til sammen har 50 av 59 pasienter fått riktig preoperativ vurdering. Åtte av pasientene var overstaget på MR. Én pasient var muligens understaget på MR, men operasjonstekniske forhold kan ha ført til den korte sirkumferensielle marginen hos denne pasienten. Konklusjon: Pre-operativ MR bekken av pasienter med cancer recti er velegnet til å selektere pasientene for preoperativ stråleterapi, og har hos oss ført til bedre behandling for denne pasientgruppen.

ETABLERING AV EN UTDANNINGSPLATTFORM FOR LAPAROSKOPISK KIRURGI

ETABLERING AV EN UTDANNINGSPLATTFORM FOR LAPAROSKOPISK KIRURGI 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 96 ETABLERING AV EN UTDANNINGSPLATTFORM FOR LAPAROSKOPISK KIRURGI Jan Sigurd Røtnes 1,2, Vidar Sørhus 1,3, Bjørn Edwin 2,4, Arne Rosseland 4,2,

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Komplikasjonsregisteret ved Gastrokirurgisk seksjon. 10 års erfaring. Geir Haarberg, Vidar Berg

Komplikasjonsregisteret ved Gastrokirurgisk seksjon. 10 års erfaring. Geir Haarberg, Vidar Berg Komplikasjonsregisteret ved Gastrokirurgisk seksjon 10 års erfaring Geir Haarberg, Vidar Berg Kontinuerlig komplikasjonsovervåking ved Gastrokirugisk seksjon Kontinuerlig komplikasjonsovervåkning ved

Detaljer

Obstetriske sfinkterskader

Obstetriske sfinkterskader Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Bariatrisk kirurgi - Moss

Bariatrisk kirurgi - Moss Bariatrisk kirurgi - Moss Våre mål - Bli et høyvolumsenter - Få bred erfaring gastro øvre - Høyspesialisert fagkompetanse - Opplæring Tom Nordby overlege kirurgisk avdeling SØ Tverrfaglig team Overvekt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ Kontroll av colorektalcancer 08.03.13 Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ -Colorektalcancer -Nasjonale retningslinjer, NGICG -Hvilke pasienter? -Hvem kontrollerer? -Hva skal kontrolleres?

Detaljer

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av

Detaljer

Bildediagnostikk i anorectalområdet. Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus.

Bildediagnostikk i anorectalområdet. Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus. Bildediagnostikk i anorectalområdet Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus. Benigne tilstander Perianale fistler Avføringsproblematikk Perianale fistler 10/100 000 2-4:1

Detaljer

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva

Detaljer

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012 M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Metode Journalsøk: Alle pasienter operert med bekkenreservoar siden 2000 Pre-/peri-/postoperative

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold SYKDOMSFORLØP BARIATRISKE (FEDME) OPERASJONER Gastrisk

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Erfaringer fra Fast Track Bihulekirurgi. Ann Helen Nilsen Prosjektleder, MSc ØNH- avdelingen St Olavs Hospital

Erfaringer fra Fast Track Bihulekirurgi. Ann Helen Nilsen Prosjektleder, MSc ØNH- avdelingen St Olavs Hospital Erfaringer fra Fast Track Bihulekirurgi Ann Helen Nilsen Prosjektleder, MSc ØNH- avdelingen St Olavs Hospital Disposisjon Bakgrunn Mål for prosjektet Pasientforløp Utfordringer Erfaringer Veien videre

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi

Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet

Detaljer

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD BODØ, 6. FEBRUAR 2009 NIFS-SEMINAR SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD Sinus pilonidalis er i utgangspunktet

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

Foto: Mona Stedenfeldt

Foto: Mona Stedenfeldt Foto: Mona Stedenfeldt Tjenesten ble etablert i 2006 som det første av sitt slag i Norge. Vi er en tverrfaglig kompetansetjeneste innen urin - og avføringsinkontinens, samt komplekse bekkenbunnsdiagnoser.

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

Organisering og drift av preoperativ poliklinikk, avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital. Birger Henning Endreseth, kull 13

Organisering og drift av preoperativ poliklinikk, avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital. Birger Henning Endreseth, kull 13 Organisering og drift av preoperativ poliklinikk, avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital. Birger Henning Endreseth, kull 13 Trondheim, høst 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge PEG Når? PEG PEG Når det er forventet behov for enteral

Detaljer

Cancer Ventriculi. Ola Røkke

Cancer Ventriculi. Ola Røkke Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2

Detaljer

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus 10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus Marie Ellström Engh Professor, overlege,kvinneklinikken Akershus universitetssykehus Bakgrunn Fra lang til kort

Detaljer

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig

Detaljer

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi

Detaljer

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult og obskur GI-blødning Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult GI-blødning Definisjon Blodtap fra GI-traktus som er så beskjedent at det ikke kan sees. Kan kun påvises ved kjemisk prøve: Positiv

Detaljer

NOTAT. Variabler som er vurdert de to klinikkene:

NOTAT. Variabler som er vurdert de to klinikkene: NOTAT Til: Fra: Vertikal Helseassistanse AS, Frøyas gt. 15, 0273 Oslo Anders Angelsen, Dr. med. Avtalespesialist i Urologi, Helse Midt-Norge RHF Professor i Urologi, NTNU Spesialist i Urologi og Generell

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Kasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus

Kasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus Kasuistikk for juni 12 Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus Vi skal her presentere en kasuistikk hvor en behandlet et komplisert pseudoaneurysme etter fjerning av et PICCO kateter.

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

Gastric bypass. Overlege Per Espen Hovde Hansen Leder Fedmekirurgi Haugesund Sykehus Helse Fonna HF

Gastric bypass. Overlege Per Espen Hovde Hansen Leder Fedmekirurgi Haugesund Sykehus Helse Fonna HF Gastric bypass Overlege Per Espen Hovde Hansen Leder Fedmekirurgi Haugesund Sykehus Helse Fonna HF Hva er sykelig overvekt WHO har definer overvekt i form av BMI >30 som sykdom BMI = body mass index =

Detaljer

Cancer coli OUS symposium Ullevål

Cancer coli OUS symposium Ullevål Cancer coli OUS symposium 9.11.18 Ullevål Ole Helmer Sjo, MD, PhD Avd. For gastro- og barnekirurgi OUS - Ullevål Disposisjon Bakgrunn - Utredning Diagnostikk Behandling - Kirurgi Ved kurabel sykdom Ved

Detaljer

Bariatrisk kirurgi -en lettvint løsning eller risikosport

Bariatrisk kirurgi -en lettvint løsning eller risikosport Bariatrisk kirurgi -en lettvint løsning eller risikosport Samira Lekhal Seksjonsoverlege, PhD Senter for Sykelig Overvekt-seksjon for barn og unge Helse Sør- Øst, Siv Fedmeepidemien 1 Helseundersøkelser

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner for perioden

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner for perioden Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner for perioden 2015-2017 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Hjalmar Schiøtz, Rune Svenningsen, Kari Western, Gunvor Langebrekke

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Plan for kompetansespredning: Ekstern kompetanseutviklingsplan: Pasienter fra andre regioner som egner seg for disse

Detaljer

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital Robot assistert kirurgi i gynekologi Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital FOR seminar 04.11.2011 Robot assistert laparoskopisk kirurgi da Vinci Utviklet for å forbedre konvensjonell laparoskopi Brukes

Detaljer

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse Kasus 1: Jeg har fått spørsmål fra leger angående riktig koding av undersøkelser som er gjort i etterkant av et problem. Tidligere ble det brukt en del Z01-koder ved slike undersøkelser, men jeg har forstått

Detaljer

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012 Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt Voss sjukehus 2012 Sykelig overvekt Kroppsmasseindeks over 40, alternativt ned til 35 dersom sykdom relatert til overvekten. KROPPSMASSEINDEKS (KMI) BODY MASS

Detaljer

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt Kari Marte Hegdal Søbstad helsehus, Trondheim Kommune Marit Olstad Røe Observasjonsenheten. St. Olavs Pasientforløp Akutt mottak Obs.

Detaljer

Directory%206th%20edition%20February% pdf 2

Directory%206th%20edition%20February% pdf 2 DAECA Engelske Directory of Ambulatory Emergency Care for Adults (DAECA) 1 klassifiserer pasienter med akutte medisinske tilstander. Ambulatory Emergency Care Network i regi av NHS Elect har brukt dette

Detaljer

Journalanalyser for å avdekke pasientskader

Journalanalyser for å avdekke pasientskader Journalanalyser for å avdekke pasientskader Resultater fra journalundersøkelse på Akershus universitetssykehus i 2007 Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Pasientsikkerhetskonferansen 10.september 2008 Begreper

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser.

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser Øsofagus/ cardiacanser. Ventrikkel/duodenal-canser. Malign choledochusobstruksjon. Coloncanser. Inoperabel på

Detaljer

Ola Christiansen, Ahus

Ola Christiansen, Ahus Anbefalinger basert på systemisk litteraturgjennomgang. De fleste publikasjoner er retrospektive analyser, det er kun et fåtall som er randomiserte og kontrollerte. 2-3% av alle kreftformer. 597 nye tilfeller

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

Tiltakspakke. Trygg gastrokirurgi

Tiltakspakke. Trygg gastrokirurgi Tiltakspakke Trygg gastrokirurgi Oktober 2016 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål:... 3 3 Tiltak:... 3 4 Prosjektets målinger:... 4 5 Fremgangsmåte... 5 6 Vedlegg:... 6 2 1 Bakgrunn Norsk pasientskadeerstatning

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?

Detaljer

Faglige utfordringer i SI. Politisk referansegruppemøte

Faglige utfordringer i SI. Politisk referansegruppemøte Faglige utfordringer i SI Politisk referansegruppemøte 08.01.2016 Medisinsk utvikling Økt befolkningstall i Norge; estimert til ca. 1 mill. frem mot 2030 Økt andel eldre; økt antall pasienter med comorbiditet;

Detaljer

Denne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven.

Denne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven. Bildediagnostikk, MR-prinsipper og 2 caser(iab) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Erik.berntsen@ntnu.no 93458559 Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Perinataldagene Tromsø 180413

Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Perinataldagene Tromsø 180413 Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Perinataldagene Tromsø 180413 Høsten 2004 startet vi opp med kirurgisk behandling for sykelig overvektige. Nordlandssykehuset

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Generelle resultat fra 2002 (data fra 2001 n= 22 enheter i parentes).

Generelle resultat fra 2002 (data fra 2001 n= 22 enheter i parentes). Årsrapport fra Norsk Intensivregister (NIR) 2002 Hans Flaatten Registeransvarlig NIR Haukeland Universitetssykehus 5021 Bergen Innen fristen for innlevering (+ 2 månder) har det kommet aktivitetsrapport

Detaljer

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Nasjonalt topplederprogram Ingeborg Bøe Engelsen Høst 2015 Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Avdeling for generell gynekologi og avdeling for gynekologisk

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014 Mikroskopisk kolitt TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus Pathol Eur. 1976;11(1):87-9. 'Collagenous colitis' with watery diarrhoea--a new

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner på Sykehuset Østfold HF for perioden

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner på Sykehuset Østfold HF for perioden Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner på Sykehuset Østfold HF for perioden 2010-2017 Kari Western 1, Tomislav Dimoski 2, Sigurd Kulseng-Hanssen 2, Rune Svenningsen 2 1

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Pål Friis Klinikksjef Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus Norsk kongress i geriatri 26.04.05 Budskap Sykehusene

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Overvektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013

Overvektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013 Overvektspoliklinikken SØ Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013 Overvekt og fedme hos voksne Retningslinjer Definisjoner Overvektspoliklinikken SØ Utredning Vurdering Behandling Oppfølging Samhandling

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og

Detaljer