Forprosjekt Barnevandringsstien

Transkript

1 Forprosjekt Barnevandringsstien Kulturbasert næringsutvikling i Indre Agder med utgangspunkt i barnevandringshistorien Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Kjell Olav Hæåk rådmann Audnedal kommune Siv Hemsett prosjektansatt Audnedal kommune Prosjektstart: 1. januar 2010 Prosjektslutt: 1. oktober 2010 Total prosjektperiode: 9 måneder Bakgrunn Årene 1809 til 1910 er et mørkt kapittel i Indre Agders historie. Gårdene i regionen var oppdelte og små, barneflokkene store, og et dårlig år kunne bety katastrofe for familiene. Derfor ble mange barn sendt på gjeting til større garder på Austlandet, som traktene rundt Lillesand og Grimstad ble kalt. Men også større gårder rundt Kristiansand kunne være målet. Turen til fots kunne være opptil 10 til 15 mil, avhengig av hvor gjeteren kom fra og hvor han skulle gjete. Fottøyet var for det meste tresko, men mange gikk barbeint. Reisen begynte sist i april, og hjemkomsten kunne være så sent som i oktober. [1] Friluftsrådene i Lister og Lindesnes-regionen har sammen med respektive historie-/sogelag samarbeidet om å identifisere og merke stien i kommunene Kvinesdal, Hægebostad, Audnedal og Marnardal. Dette arbeidet betraktes i første omgang som et friluftslivs- og folkehelseprosjekt, men gir samtidig en mulig arena for næringsutvikling langs og i tilknytning til stien. Merkingen settes ut sommeren Songdalen kommune er i gang med å gå opp barnevandringsleden og deretter merke denne. Utgangspunktet for barnevandringen i Songdalen blir bygget opp rundt Porsmyr, som er kommunene bygdemuseum. Når det gjelder de øvrige kommunene på Austlandet, det vil si Evje og Hornnes, Vennesla og Birkenes, setter de i gang aktuelle tiltak hver for seg i løpet av høsten Landvik historielag i Grimstad kommune ser også barnevandringen som et veldig aktuelt tema å utvikle. Det arbeides med å videreføre stien til Austlandet. Det er avholdt tre innledende møter i den konstituerte styringsgruppen, samt at det er gjennomført en samling på husmannsplassen Knarestad på Tveit i Kristiansand for lokalhistorikere i hele det [1] Se heftet Barnevandringene, Audnedal kommune

2 berørte området. I forlengelsen Knarestadmøtet var et knippe historieinteresserte samlet til møte 29. juni på Konsmo. Hensikten med arbeidet til historiegruppen er å kartlegge og samle inn data om barnevandringen langs hele leden og samtidig bl.a. bistå Austlandskommunene med historiske fakta og opplysninger. Av denne ble det innkalt til samling for historieinteresserte. Det ble laget en miniutstilling med tema Barnevandring (i Det Gamle Posthuset, Konsmo fra 1. juli 2009). Det er sendt ut forespørsel til enkelte berørte områder om aktuelle næringsinteresser langs stien. Filmen Yohan Barnevandrer har premiere 26. mars Denne vil sette fokus på barnevandringshistorikken og er en direkte bakgrunn for at en ønsker å se på mulighetene for næringsutvikling knyttet til temaet. Grupperingen bak filmen m/ samarbeidspartnere har tidligere søkt til Vest-Agder fylkeskommune om midler til Yohan Vandringsled med dokumentasjons- og kompetansesenter. Dette prosjektet inkorporerer en del av de samme vinklingene og satsningene som nevnt der men ønsker i større grad å se prosjektet som et virkemiddel for utvikling av området indre Agder. Hovedmål Temaet barnevandring betraktes som utgangspunktet og det er i sammenheng med filmen Yohan - barnevandrer en unik mulighet til å fremheve de kulturelle og naturbaserte kvalitetene i området. Forprosjektet skal etablere en kunnskapsbase/database knyttet til historien om barnevandringen på Agder. Forprosjektet tar mål av seg til å lete frem, konkretisere og delvis prosjektere strategier og satsningsområder som kan løfte frem kvalitetene og skape næringsutvikling i det indre beltet på Agder. Forprosjektet skal eventuelt lede frem til et hovedprosjekt som skal gi kulturbasert næringsutvikling i indre Agder. Delmål Forprosjektet er delt inn i to ulike arbeidsområder som hver for seg skal identifisere ulike potensielle problemstillinger og aktører til et hovedprosjekt. 1. Historisk dokumentasjon barnevandring (innsamling, bearbeiding og formidling) Forprosjektet skal foreta en innsamling av eksisterende kunnskap om barnevandringens historie gjennom å aktivisere nøkkelpersoner/organisasjoner i det involverte området. Dette vil i all hovedsak involvere personell innenfor lokalhistorie. Forprosjektet skal katalogisere eksisterende informasjon om barnevandring i en felles database. Det innsamlede materiale skal gi grunnlag for at formidling av barnevandringshistorikk kan skje til et større publikum. Kartleggingen skal skaffe oversikt over data og dermed gi grunnlag for gode problemstillinger i hovedprosjektet, særlig med tanke på hva som skal formidles til publikum. Det innsamlede materiale kan også være et utgangspunkt for forskningsbasert virksomhet. Gjennom forprosjektet skal en utfordre forskningsinstitusjoner til å lage prosjekt med utgangspunkt i 2

3 barnevandringen. Et slikt videre forskningsarbeid kan betraktes som en del av et eventuelt hovedprosjekt, men det tenkes da i utgangspunktet at disse må søke egen finansiering gjennom egne kanaler. 2. Mulighetene for næringsutvikling langs stien Forprosjektet skal identifisere muligheter og vurdere hvilket potensial det ligger på næringsutviklingssiden i tilknytning til barnevandringsleden og filmen Yohan Barnevandrer. Det skal sees på muligheter i den enkelte kommune og i regionen som helhet. Arbeidet skal lede frem til konkrete forslag til satsningsområder innenfor næringsutvikling. Disse vil videre bli en del av et eventuelt hovedprosjekt. Det er særlig innenfor overnatting, servering, transport, logistikk og attraksjonsutvikling fokus på næringsutvikling vil være. Av konkrete forslag som forprosjektet skal vurdere kan en nevne muligheten for et kompetanse/opplevelse/formidlingssenter på Konsmo i Audnedal, en helt sentral arena i barnevandringshistorikken. Forprosjektet skal kartlegge de ulike aktørers ideer og forslag innenfor gitte rammer. Samarbeid med NSB Forprosjektet skal se på samarbeid og synergier med Sørlandsbanen og NSB. Forskning viser at den mest brukte barnevandringsleden gikk fra Moi i Kvinesdal gjennom kommunene Hægebostad, Audnedal, Marnardal og Songdalen til Kristiansand og videre østover. Stien går stort sett parallelt med Sørlandsbanen og krysser med andre ord dette litt bortgjemte området i Indre Agder. Denne kombinasjonen gir alle disse kommunene, med utgangspunkt i Barnevandrerhistorien, en unik mulighet til å utvikle "Grønn Turisme" med en autentisk bakgrunnshistorie fortalt underveis. Målgrupper i så henseende kan være skoleklasser, ungdomsgrupper, fotturister, naturinteresserte og vandrere. Med en stasjon i hver kommune kan NSB bli en svært viktig aktør i et slikt prosjekt, og et samarbeid med NSB bør belyses grundig. Det en kan oppnå er å kartlegge og senere fullføre dette pilotprosjektet, som kan bli en miljøvennlig turistattraksjon med paralleller til Flåmsbanen. Dette arbeidet kan være så omfattende, og gi så unike muligheter sammenliknet med bilturisme, at det senere må drives frem som et eget prosjekt. Produktmessig avgrensning Prosjektet må ses i sammenheng med forprosjektet Barnevandringssenter på Kosmo som har samme prosjektledelse og går over samme periode. Forprosjektet er videre ment å lede frem til en søknad om et hovedprosjekt. Hovedprosjektets varighet er tenkt tre år, fra august Finansieringsbehovet stipuleres til en million kroner pr år. Søknad om hovedprosjekt forventes levert september

4 Handlingsplan/tiltaksplan Prosjektleder vil i samarbeid med arbeidsgruppen/prosjektgruppen utarbeide detaljert tiltaksplan i løpet av januar. Organisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Kjell Olav Hæåk rådmann Audnedal kommune Siv Hemsett prosjektansatt Audnedal kommune Styringsgruppe: Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner: Per Norstrøm Fra Listerrådet: Odd Omland / John Fidjeland (vara) Fra Setesdal regionråd: Irene F. Jensen / Bjørn Robstad (vara) Fra Knutepunkt Sør: Johnny Greibesland / Harald Vestøl (vara) Fra Lindesnesregionen: Per Storetvedt / Ivar Lindal (vara) Audnedal kommune: Tønnes Seland/Eva Fuglestveit (vara) Arbeidsgruppe/prosjektgruppe: Thyra Ågedal, lokal historiker Audnedal (representerer aktuelle historie- og sogelag) Terje Sandkjær, lokal historiker Grimstad (representerer aktuelle historie- og sogelag) Heidi Sørvig, turistsjef i Lindesnesregionen (representerer aktuelle reiselivsorganisasjoner) Hans Christian Lund, daglig leder Lister Friluftsråd (representerer friluftsrådene) Thor Skjevrak (representerer de berørte kommuner) Siv Hemsett: prosjektansatt og leder av arbeidsgruppen 4

5 Referansegruppe: Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder Unni Svagård Ass. Landbrukssjef, Fylkesmannen i Vest-Agder En representant fra hver av de berørte kommunene: Berørte kommuner Kvinesdal Arne Johnsen Kulturkonsulent Hægebostad John Fidjeland Ordfører Audnedal Tønnes Seland Ordfører Åseral Arna Berg Varaordfører Lindesnes Rolf Arthur Eikås Kulturkonsulent Marnardal Jon Erik Kristensen Kultursjef Songdalen Thor Skjevrak Kommuneplanlegger Vennesla Thor Skjevrak Birkenes Thor Skjevrak Evje og Hornnes Irene F. Jensen Kultursjef Kristiansand Bjørn Amundsen (ikke avklart) Kulturkonsulent Grimstad Hans Antonsen Ordfører Lillesand Arne Thomassen Ordfører Berørte friluftsorganisasjoner Lister Friluftsråd Friluftsrådet for region Mandal Friluftsrådet Sør Midt-Agder Friluftsråd Hans Christian Lund Torbjørn Fredriksen Geir Henning Waagsnes Per Svein Holte Historielag Agder Historielag Tveit Historielag Landvik Historielag Kvinesdal historielag Hægebostad sogelag Greipstad historielag Audnedal historielag Åseral sogelag Lindesnes historielag Marnardal historielag Vestre Moland og Lillesand historielag Birkenes Historielag Beint Foss Beint Foss Terje Sandkjær Ingvall Tjørnhom Torger Kvåle Ole Kurt Ugland Reidar Ågedal Arna Berg Kristin Markussen Erik Bue Kristian Sundtoft Kjell Eirik Stoveland 5

6 Kritiske suksessfaktorer Filmens mottakelse i markedet Evne og vilje til samarbeid mellom de mange ulike involverte parter Evne til å jobbe hurtig vi har bare tid og vei frem til premiere Samkjøring av dette forprosjektet med forprosjektet Barnevandringssenter på Konsmo Økonomi Kostnader Prosjektledelse og kostnader kr ,- Reiser/ekskursjoner kr ,- Møteutgifter/bevertning kr ,- Kontor/telefon kr ,- Kjøregodtgjørelse andre kr ,- Konsulenttjenester: kr ,- Sum kr ,- Finansiering Vest-Agder fylkeskommune kr ,- Aust-Agder fylkeskommune kr ,- Fylkesmannen i Vest-Agder kr ,- Fylkesmannen Aust-Agder kr ,- Listerregionen kr ,- Lindesnesregionen kr ,- Kommunene, Knutepunkt Sørlandet kr ,- Setesdals regionråd kr ,- Grimstad kommune kr ,- Audnedal kommune kr ,- Sum kr ,- Oppsummering/konklusjon Barnevandringshistorikken er et spennende utgangspunkt for en økt satsning på turistbasert næringsutvikling i indre Agder. Kombinasjonen av historie/forskning og næringsutvikling er spennende, og det vil være et mål at en i hovedprosjektet finner strategier som gir økt samhandling mellom næringsliv og forskningsmiljø. 6