Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune.

Transkript

1 Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning Definisjon på habilitering og rehabilitering: Fra Stortingsmelding 21. (Oversatt fra nynorsk) Tidsavgrenset, planlagt prosess med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Mens rehabilitering handler om å gjenvinne tapt funksjon etter sykdom eller skade, kan man si at habilitering brukes om mennesker med en medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemning, og hvor målet er å lære nye ferdigheter. Videre i denne planen benevner vi habilitering/rehabilitering bare som rehabilitering. I rehabilitering velger vi også å inkludere arbeidet med å motivere brukeren til å begynne en rehabiliteringsprosess, samt tiltak hvor siktemålet er å vedlikeholde eller hindre forverring av funksjonsevne hos en bruker. På denne måten kan også en del forebyggende tiltak inngå i rehabilitering. I rehabilitering er brukerens egeninnsats viktig for å nå mål, men i noen tilfeller må også samfunnet tilrettelegges på en måte som gir brukeren større muligheter for deltakelse og tilgjengelighet (Universell utforming). Universell utforming: Fra gjelder ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Denne loven omfatter de fleste områder innen offentlig og privat virksomhet, så som bygninger, anlegg, uteområder, transport, IKT (informasjons-og kommunikasjonsteknologi), m.m. I henhold til lovteksten skal Vennesla kommune arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming. Ansvaret legges på alle instanser fra politisk styring til utøvende tjenesteledd. I denne planen definerer vi bruker som - den personen som på grunn av varig eller midletidig funksjonsnedsettelse har behov for habiliterings- eller rehabiliteringstjenester. Målsetting: Målet for rehabiliteringsarbeidet er å gi den enkelte bruker mulighet for større grad av selvstendighet, mestring, og deltakelse, og medvirke til et verdig liv og like muligheter for mennesker med ulike funksjonshemninger eller kronisk sykdom. Målgruppe: Målgruppen for rehabilitering er i utgangspunktet alle personer, uansett alder, med funksjonsnedsettelse som har behov for assistanse til å nå eller holde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og sosiale funksjonsnivå. 1

2 Brukermedvirkning: På systemnivå: Vennesla Eldreråd og Vennesla kommunale råd for funksjonshemmede er høringsinstanser ved saker som gjelder rehabilitering. På individnivå: I samarbeid med bruker blir det gjennomført kartleggingssamtale når oppdraget blir planlagt. Ved rehabiliteringsoppdrag er brukermedvirkning en del av metoden. Ved gjennomføring har personell nær kontakt med bruker og prøver å imøtekomme ønsker og behov. Tjenesten evalueres kontinuerlig sammen med bruker. Rehabiliteringsideologi: Rehabilitering tar utgangspunkt i brukerens egne krefter, evner og ønsker. Hjelperne skal bistå; dette innebærer at brukerne har et medansvar for egen rehabilitering. Rehabilitering er en prosess, og ikke et enkeltstående tiltak. Først når flere tiltak og aktører spiller sammen på en planlagt måte, kan det kalles rehabilitering. Rehabilitering handler om å minske avstanden mellom personens forutsetninger/ferdigheter og samfunnets/omgivelsenes krav. Rehabiliteringstanken: Rehabiliteringstanken er at tjenesteutøvere skal bygge opp om og utnytte brukerens ressurser slik at bruker kan mestre sin hverdag og bli mest mulig selvstendig. Alle tjenesteutøvere skal kjenne til og arbeide etter rehabiliteringstanken uavhengig av tverrfaglig samarbeid. Hvilke tjenester har vi i dag? Rehabiliteringsteamet har en overordnet koordinerende funksjon for rehabiliteringsarbeidet som drives i kommunen. Rehabiliteringsteamet er en del av Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering. Teamet har tilhold på Venneslaheimen i tilknytning til korttidsavdelingen. Det har en tverrfaglig sammensetning med rehabiliteringssykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. I tillegg til koordinerende oppgaver driver rehabiliteringsteamet pr. i dag utøvende rehabilitering til unge trafikkskadde og til eldre med sammensatte behov. Det gis tilbud om hjemme-, dag-, og institusjonsrehabilitering. I kommunens tjenesteytende enheter drives habilitering og rehabilitering gjennom tverrfaglig samarbeid internt og med eksterne samarbeidspartnere. Arbeidet blir ofte organisert gjennom individuelle planer, og ved hjelp av koordinatorer. Det brukes også mye ansvarsgrupper. Brukerstyring og brukermedvirkning vektlegges. 2

3 Fysikalsk behandling: Fysikalsk Institutt har 6 fysioterapeuter fordelt på 5 kommunale driftsavtaler. Kommunen har 4 faste fysioterapeuter. 2 arbeider primært med formidling av tekniske hjelpemidler og boligtilpasning. I tillegg til individuell behandling tilbys også treningsgrupper for pasienter med diagnosene MS og KOLS og hjertesyke. Det gis et begrenset tilbud om hjemmebehandling. De andre 2 deltar aktivt med habilitering av funksjonshemmede barn og unge. En av kommunens driftsavtaler for privatpraktiserende er øremerket 50 % til arbeid med barn, og samarbeider tett med de faste barnefysioterapeutene. Hjemmetjenester: Kommunens hjemmetjenester tilbyr hjemmesykepleie, hjemmehjelp, matombringing og personlig assistentordning. Enheten administrerer og drifter også trygghetsalarmer for hjemmeboende. Formidling av syns-og hørselshjelpemidler utføres av egen kontaktperson i hjemmetjenesten. Ambulerende vaktmester fra Enhet for Byggforvaltning har ansvar for levering, montering og reparasjon/vedlikehold av tekniske hjelpemidler og trygghetsalarmer. Psykisk rehabilitering: Hjørnet dagsenter. Psykisk helsevern. Ambulerende boteam. Hjemmetjenester. Sosial rehabilitering: Ledsagerbevis, TT- kort (transporttjeneste)/parkeringsbevis for funksjonshemmede, støttekontakter, Venneslastua eldresenter, Måneglytt Håndverk og dagsenter, Vennesla kommuneservice. Frivillig arbeid: Vennesla har et stort antall frivillige lag og foreninger som bidrar og er en arena i en habilitering- eller rehabiliteringsprosess. Livsglede for eldre. Frivillighetssentralen. Besøkstjenesten. Venneslastua eldresenter. Interesseorganisasjoner. IL Vindbjart organiserer egen håndballgruppe for utviklingshemmede, og klubbens skigruppe integrerer unge bevegelseshemmede med skikjelke-og rullestolpigging. Vennesla Pizza Rock`n Roll Band er et tilrettelagt tilbud for utviklingshemmede som drives gjennom Enhet for Arbeid, aktivitet og fritid. Hovedutfordringer for Vennesla Det følgende er en punktvis opplisting av problemstillinger som arbeidsgruppen mener er typisk for Vennesla, og som vi bør ha ekstra fokus på iforhold til en videreutvikling av tjenestene. Brukerne har store og uklare forventninger om hva rehabilitering innebærer. Rehabiliteringstanken er ikke gjennomført som holdning i alle ledd av tjenesteytingen. Det er uklart ansvarsfordeling mellom hjelpemiddelsentralen og kommunen. 3

4 Overføring av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen medfører i enkelte tilfeller ofte uenighet. Vi opplever i kommunen at spesialisthelsetjenesten har gitt altfor store forventninger til pasientene om hva kommunen kan tilby av tjenester. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten trenger en gjennomgang. Det er vanskelig å få personer til å være koordinatorer/kontakter for den enkelte bruker. Det skal være koordinator ift. individuell plan. Det er mangel på korttidsplasser for rehabiliteringsoppdrag. Det er uklart hvordan og hvorvidt Igalo skal brukes som rehabiliteringsopphold. Personer som bor hjemme, og som av helsemessige grunner ikke kan bruke Venneslastua, får ofte liten sosial og kulturell stimulans. Langsiktig strategi Man ønsker en langsiktig oppbygging av rehabiliteringskompetansen i den enkelte enhet. Rehabiliteringstanken skal være grunnleggende for det arbeidet som utføres i forhold til alle brukere som har et rehabiliteringspotensiale. Rehabiliteringsteamet fortsetter som nå med tverrfaglig rehabilitering, men er også koordinerende for virksomheten i enhetene. Tiltak mot 2015 Kvalitetsutvikling Rehabiliteringsteamet er kommunens koordinerende organ for alle henvendelser om rehabiliteringstjenester i kommunen. Teamet kan også ta imot forespørsler om habiliteringstjenester. Rehabiliteringsteamet må gjøres tilgjengelig med kontaktperson, tlf., informasjonsskriv og lignende. Det må klargjøres hvem som er koordinerende enhet for individuelle planer og bruk av ansvarsgrupper. Rehabiliteringsteamet skal utarbeide og implementere metoder for dokumentasjon, evaluering og resultatmåling. Rehabiliteringsteamet skal foreta kartlegging av brukere som henvises, og evt. gi et tidsavgrenset tverrfaglig rehabiliteringstilbud til brukere med omfattende og sammensatte funksjonsnedsettelser. De må også involvere og samarbeide med andre aktører, og koordinere oppfølgende tiltak etter endt tverrfaglig innsats. Seksjon for samfunnsutvikling har ansvar for å gjennomføre universell utforming. Dette innebærer å tilrettelegge samfunn og nærmiljø slik at alle sikres optimal tilgjengelighet og deltagelse. Korttidsplasser: Det må være tilstrekkelig med korttidsplasser for at personer som trenger mye tjenester hjemme kan få komme inn å få intens rehabiliteringsopptrening i perioder. Det er også viktig at pårørende, som er en viktig ressurs, får avlastning i perioder. Det er ønskelig med rehab. opphold i Igalo. Det trengs ellers økning av hjemmefysioterapi og ergoterapi. 4

5 Det trengs personell til å kunne gjennomføre de ordinære oppgavene i hjemmetjenesten. Kompetanseutvikling: Det må gjennomføres internundervisning i rehabilitering for alle tjenester. Rehabiliteringsteamet må bygge opp og implementere kompetanse på rehabilitering i kommunens tjenesteapparat gjennom kurs, seminar, veiledning, og hospitering. Enhetslederne har ansvar for at dette gjennomføres. Det må gjennomføres opplæring for koordinatorer for Individuell plan. Samhandling Nettverksgruppe med personer fra de forskjellige enhetene er opprettet. Denne skal sørge for å holdet fokus på faget, videreutvikling og fremme samhandling mellom de forskjellige enhetene. Den skal være med å bidra til at det utvikles en samhandlingskultur mellom tjenestene. Rehabiliteringsteamet skal koordinere tjenester fra flere aktører både i 1.linjetjenesten og fra spesialisttjenester (2.og 3.linjetjenesten). Delta i samarbeidsfora utenfor kommunen (F.eks. Knutepunkt Sør, Spesialsykehuset for rehabilitering). Samarbeid med NAV (som aktuelle deltagere i ansvarsgrupper) Samarbeidsavtale med hjelpemiddelsentralen og sykehuset må revideres. Samarbeidsavtale i forhold til utskriving av pasienter fra sykehuset, mellom SSHF og kommunen er nå inngått. Aktivitet og fritid Kommunens tjenesteytere skal bidra til å motivere og deretter se etter muligheter for tilrettelegging og evt. integrering i aktiviteter i fritiden. En tursti fra sentrum til Venneslaheimen ville øke muligheten for både pasienter, personalet og bygdefolk til å gå tur denne strekningen. Samarbeide med frivillige lag og foreninger. Frivillighetssentralen vil kunne bidra med tiltak. Familie og lokalsamfunn Pårørendes rolle: En må først avklare med bruker i hvilken grad de ønsker pårørende skal delta. Det er viktig å se pårørende som en ressurs og samarbeidspartner. Gjennomføre universell utforming. Kapasitetsvekst År 2010 Hjemmetjenestepersonell 1 årsverk. Fysioterapeut til hjemmebehandling 1 årsverk. Korttidsopphold må økes % av sykehjemsplassene bør brukes til korttidsopphold. Rehabiliteringsplasser i Igalo. 4 plasser. År 2011 Hjemmetjenestepersonell 1 årsverk. 5

6 Fysioterapeut til sykehjem 1 årsverk. Økning ergoterapeut 1 årsverk til barn/familie. År Økning hjemmetjenestepersonell 1 årsverk pr. år. Gruppen som har arbeidet frem planen er: Kerstin Markwart, tillitsvalgt Fagforbundet Elisabeth Jeppestøl Abusland, tillitsvalgt NSF Rune Djupesland, hjemmetjenesten Linda Beate Dalane, hjemmetjenesten, rehabiliteringsteamet Målfrid Konst, fysioterapi barn/unge Dagne Ropstad, tjenesteseksjonen D. Ropstad