DOK 1 FRA PBL MELLOMOPPGJØR ETTER GJELDENDE HOVED- OG HOVEDTARIFFAVTALE MELLOM. PBL (Private Barnehagers Landsforbund) på den ene side FAGFORBUNDET,

Transkript

1 DOK 1 FRA PBL MELLOMOPPGJØR ETTER GJELDENDE HOVED- OG HOVEDTARIFFAVTALE MELLOM PBL (Private Barnehagers Landsforbund) på den ene side og FAGFORBUNDET, UTDANNINGSFORBUNDET, DELTA på den annen side Økonomisk oppgjør: Krav mottatt. Tilbud under utarbeidelse Side 1 av 11

2 Oppfølging avtale inngått hos Riksmekler ) Omfangsbestemmelsen 8 HOVED- OG HOVEDTARIFFAVTALE Ved innmelding i PBL blir medlemmet, som hovedregel, direkte bundet av de hoved- og hovedtariffavtaler som forbundet inngår med arbeidstakerorganisasjoner. Det skal av innmeldingen fremgå om medlemmet er tariffbundet eller omfattes av unntakene i avsnitt tre. Tariffbundne medlemmer plikter å sende lønnsdata på personnivå til PBLs administrasjon. Lønnsdata på personnivå kan ikke videreformidles til tredjepart. Unntak fra slik direkte binding gjelder i følgende tilfeller: 1. Hvor det i tariffavtalen, hvor PBL er part, er avtalt annen tiltredelse/binding 2. Medlemmet er tariffbundet av andre avtaler med landsomfattende arbeidsgiverorganisasjon på samme nivå og med samme omfang som PBLs hoved- og hovedtariffavtale 3. Medlemmet har færre årsverk enn hva som til enhver tid er minimumskrav for plikt til etablering av tjenestepensjon Forhandlingsresultat etter utløp av tariffperioder i hoved- og hovedtariffavtaler med direkte binding, jf. første ledd, skal godkjennes eller forkastes ved bruk av uravstemning blant medlemmene som er bundet av slike tariffavtaler. Styret skal gi sin tilråding før avstemningsfristen utløper. Avstemmingen avgjøres med absolutt flertall blant de som har avgitt stemme innen frist gitt av styret. Øvrige forhandlingsresultater godkjennes eller forkastes av styret. Nye tariffavtaler som inngås av PBL skal godkjennes av styret før de er bindende. Merk at gammelt punkt 4. om unntak pga. dårlig økonomi er tatt ut 2) Hovedtariffavtalen punkt 4.6 Styrer Partssammensatt utvalg kom ikke til enighet. Se vedlegg 1). For å presisere gjeldende punkt 4.6, så foreslår PBL at dagens tekst byttes ut med følgende overskrift og formulering: i. 4.6 Tid til ledelse og administrasjon. Med utgangspunkt i barnehageloven 17, skal partene lokalt årlig drøfte avsatt tid til ledelse/administrasjon. 3) Pensjon: PSU pensjon har avgitt rapport. Styringsgruppen har avtalt videre prosess. Rapporten et godt grunnlag for å kunne diskutere varige løsninger om pensjonssparing. Det er fremdeles mye usikkerhet omkring hvordan pensjon blir i offentlig sektor Side 2 av 11

3 Vi foreslår at dagens gamle AFP består. Vi fremlegger på nytt det samme dokument som ved hovedoppgjøret 2014, hvor vi ønsker å samle gjeldende regler i et nytt vedlegg til HTA. Se vedlegg 2) Vi foreslår at gjeldende ITP 5+10 videreføres. Det er i dag ingen ting som tilsier at dagens YTP blir en del av morgendagens løsning. PBL krever dermed at denne lukkes, med videreføring for de med inntil 15 år igjen. Når varig endring gjøres, er det også et naturlig tidspunkt å se på så vel kompensasjonsbehov, som hvordan vi skal forholde oss til levealdersjustering. 4) AFP: Sluttfører tidligere påbegynt arbeid Det er ikke gjort nye vurderinger av struktur og styringsform på eksisterende AFP. Vi foreslår at denne forblir uendret frem til vi skal forhandle om et nytt tidligpensjonsregime. 5) Tilpasning av uførepensjon til ny lovgivning Tjenestepensjonsloven endret pr Finanstilsynet skal forberede høringsnotat om utfyllende forskrifter før Tidligste ikrafttredelse antas å være PBL krever at ny uførepensjon kan innføres så snart reglene er trådt i kraft, og produktet kan kjøpes i markedet, og imøteser nødvendig utvalgsarbeid i den forbindelse. Det tas som vanlig forbehold om nye og endrede krav Side 3 av 11

4 VEDLEGG 1) Rapport Partssammensatt utvalg styrerressurs Mandat og dagens tariffavtale Partene var enige i hovedtariffoppgjøret 2014 om følgende: «Det er enighet om at dagens tekst opprettholdes inntil videre. Partene drøfter forslag til ny tekst som fremlegges ved mellomoppgjøret PBL har ansvaret for at dette blir gjennomført i god tid før mellomoppgjøret.» I dagens tariffavtale punkt 4. 6 står det følgende Styrer tilsettes i hel stilling. Ved fastsettelse av tid til ledelse skal det som hovedregel avsettes 35 % styrerstilling pr avdeling. Ønsker eieren, som følge av barnehagens organisering, å bruke mindre tid til ledelse, skal dette drøftes mellom partene lokalt. Blir partene lokalt ikke enige, drøftes dette mellom berørte organisasjoner og PBL sentralt. Oppnås ikke enighet, fastsettes tid i samsvar med PBLs siste tilbud. Det forutsettes at ovenstående ikke fører til reduksjon av tidligere avsatt tid til ledelse/administrasjon. Partene har valgt følgende områder som grunnlag for partsarbeidet Utgangspunkt i hva lov og rammeplan sier om styrer og styrers rolle Styrers ansvar og oppgaver Hva er partenes syn Konklusjon og anbefaling fra partene Utvalgets sammensetning og arbeid Det partssammensatte utvalget har hatt følgende sammensetning: Fra PBL: Fra Utdanningsforbundet: Fra Fagforbundet: Berit Edvardsen Siv Sandvik Ellinor Gilberg og Sissel Havre Herdis Schærer Side 4 av 11

5 1 Utgangspunkt i hva lov og rammeplan sier om styrer og styrers rolle Styrers rolle «Styreren er en sentral person i barnehagens virksomhet og har en nøkkelrolle når det gjelder initiativ tiltak og oppfølging i forbindelse med pedagogiske arbeid /prosjekter. Ansvaret for utviklings og endringsarbeid er viktig Dette krever gode pedagogiske og barnefaglige kunnskaper. Styreren må være tilgjengelig for foreldrene og legge til rette for et godt arbeidsmiljø»(merknader til barnehageloven) Andre oppgaver til en styrer er å samhandle med kommunen om oppgaver knyttet til økonomi, opptak av barn og foreldrebetaling Andre momenter: Dagens barnehagelov stiller krav om at barnehagen skal ha forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse ha en daglig leder som har utdanning som barnehagelærer eller annen høyskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet (relevant utdanninger er allmennlærer, utdanning som faglærer ) I utgangspunktet er det krav om styrer i hver barnehage- men finnes unntakstilfeller det det kan være behov for at flere barnehager smaler sine styrerressurser, for eksempel i et lederteam og unntaksvis små barnehager som organiseres sammen til en barnehage med en styrer forutsetninger ikke fører til reduksjon av styrerressurs i den enkelte barnehage hensiktsmessig avstand styrerteam skal ha daglig kontakt og oppfølging forskriftsfestet norm om pedagogisk bemanning Styrer ressurs I forskrift om pedagogisk bemanning er det beskrevet om den omfattende utbyggingen og hvordan sektoren er preget av et mangfold både når det gjelder størrelse, organisering og eierformen sektoren har vært igjennom de siste årene. Styrers ledeleseoppgaver vil være preget av: barnehagens størrelse barnehagens administrative og og pedagogiske oppgaver arbeidsfordeling mellom styrer og eier barnegruppens sammensetning og behov personalets samlede ressurser brukerens behov Departementet finner det ikke formålstjenlig å fastsette regler for hva som er tilstrekkelige ressurser. I hovedtariffavtalen mellom PBL og Delta, Fagforbundet og Utdanningsforbundet er det nedfelt en i 4. 6 nedfelt et punkt om styrer Side 5 av 11

6 2 Styrers konkrete oppgaver og ansvar Sørge for god kompetanse hos de ansatte Styrer må sørge for at barnehagen har kompetente ansatte, ansatte som ser og forstår barns signaler og vet hva de så skal foreta seg for å gi alle barn gode hverdager hver dag. Rekrutteringsarbeid er dermed en svært viktig oppgave for styrer. Personalet har behov for at det finnes en daglig leder som ser dem og bidrar til at de alle stadig utvikler seg i jobben. Styreren har ansvar for at det foregår refleksjon og utvikling i barnehagen og å se dette opp mot forskning og samfunnsutviklingen for øvrig. Styreren må legge til rette for, å påse, at barnehagelærerne har nok tid til faglig arbeid og refleksjon. Bidra med god og målrettet personalledelse Styrer skal kjenne hver enkelt og sette sammen personalgruppene til beste for barna, fordele arbeidsoppgavene og omdisponere personalet etter behov. Hva trenger den enkelte for å øke sin motivasjon, for å ta etisk forsvarlige valg og for å ha noe å by barna. Styrer skal også bistå de ansatte med faglige råd og veiledning. Hun eller han har hovedansvaret for at alle barn har det godt, og må være en støtte for sine lærere blant annet i deres samarbeid med grunnskolen og støtteapparatet. Styrers arbeid som personalleder innebærer også oppfølging av sykemeldte og håndtering av eventuelle personalkonflikter. Foreldres medvirkning - rett til innsyn og informasjon Styrer skal tilrettelegge for et godt samarbeid, dialog og kommunikasjon med foreldre og foresatte m både gjennom formelt, f. eks barnehagens samarbeidsutvalg og i det daglige møte i barnehagen Foresatte til barn i barnehage skal ha mulighet til å få svar på sine spørsmål, og imøtekomme foresattes spørsmål om barnas trivsel og utvikling. Forvalte store samfunnsverdier administrativt og økonomisk Eier og offentligheten trenger en person som er den ansvarlige daglige leder for virksomheten. Barnehagen er en fysisk bygning som krever vedlikehold. Hver barnehage har driftsbudsjett på mange millioner kroner og styrer forvalter store økonomiske og menneskelige ressurser. Budsjettforvaltning skjer best når man kjenner behovene godt. Ha ansvaret for en sikker og trygg barnehage Barnehagen skal følge opp forskrifter om sikkerhet og drive et aktivt HMS-arbeid, både med tanke på de ansatte og med tanke på barnas sikkerhet. Styrer må derfor sikre at bemanning er tilstrekkelig og at virksomheten drives forsvarlig. Skape en læringsarena for studenter og lærlinger Styrer har også ansvaret for at barnehagen kan ta i mot studenter og lærlinger på en god måte. Organisering, hvem får hvilket ansvar, hvordan brukes tiden osv. Hovedansvaret for samarbeidet med høgskolene og videregående skoler om praksisopplæringen er tillagt Side 6 av 11

7 styrer. Samarbeide med andre Styreren samhandler med den lokale barnehagemyndigheten og kan påvirke i saker av betydning for barnehagesektoren i egen kommune. Styrer skal også samarbeide med skolen og hjelpeapparatet. Tilrettelegge for medbestemmelse og samhandling I henhold til hovedavtalens målsetting og virkeområde punkt 1.1 samt arbeidsgivers plikter vedrørende punkt 3.2 skal styrer sammen med arbeidsplasstillitsvalgt tilrettelegge for drøftinger og medvirkning. Samhandling og gode prosesser rundt pedagogisk utviklingsarbeid, omorganiseringer og andre spørsmål som vedrører arbeidsplassen og den daglige drift er viktig for den arbeidsmiljø og den pedagogiske virksomheten i barnehagen. 3 Pedagogisk leders ansvar og oppgaver opp mot styrers ansvar og oppgaver opp Rundskriv F04/2011 Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter omtaler blant annet hva som er pedagogiske leders ansvar «Pedagogisk leder har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering, daglig omsorg for det enkelte barnet, for utviklingen av det sosiale miljøet og lærings- og danningsmiljøet i barnegruppen og for samarbeidet med barnas foreldre og et veiledningsansvar overfor det øvrige personalet» Pedagogiske leders hovedansvar er å være pedagogisk ledende for den barnegruppen hun eller han har fått ansvar for. Pedagogiske ledere skal derfor ikke ha budsjett ansvar eller personalansvar. Særskilt i PBL sine barnehager Barnehagene i PBL har mange ulike eierformer. Det er små enheter eid av enkeltstående personer, det er barnehager i ulike aksjeselskap, ideelle organisasjoner og store konsern. Partene er enige om at det forutsetter ulike ledelses struktur, men har ulike synspunkter rundt størrelse på styrerressurs. De store konsernene i PBL har i større og mindre grad administrasjoner av en viss størrelse. Partene er kjent med at noen av disse administrative og faglige ressursene er til hjelp og støtte i den enkelte barnehage. Partene oppfordrer til en slik ressursutnyttelse. Det vil være både effektiviserende og avlastende spesielt for daglig leder. 4 Hva er partenes syn Utdanningsforbundet og Fagforbundets syn: Organisasjonene mener at styrerressursen i PBL sine barnehager bør økes. Dagens punkt i tariffavtalen samsvarer ikke med dagens behov. Omfang av oppgaver, endrede eierstrukturer og et økende antall av større barnehager i PBL øker behovet for å styrke den sentrale bestemmelsen om styrerressurs Side 7 av 11

8 PBL sitt syn: PBL mener at bestemmelsen ikke harmonerer med den virkeligheten som har utviklet seg i dagens barnehager Det har i de senere år vokst fram mange ulike typer barnehager med forskjellige eierstrukturer. De private barnehagene representerer et stort mangfold. PBL har medlemsbarnehager som er tilknyttet store konsern, men har også medlemsbarnehager som er små samvirkeforetak. Vi finner det vanskelig å akseptere retningslinjer som skal gjelde for alle styrere i et tariffområde med såpass mange ulike sammenslutningsformer og ulike former for intern organisering. PBL er innforstått med at daglig leders/styreres rolle er svært viktig. Denne rollen har imidlertid vært og er fortsatt, i stor endring i forhold til arbeidsoppgaver. PBL finner det derfor uhensiktsmessig med en tariffbestemmelse som skal fastslå hvordan daglig leder/styrers arbeid skal organiseres. PBL sitt forslag til ny tekst: Barnehagen skal ha en forsvarlig administrativ og pedagogisk ledelse. Styrer/daglig leders arbeidsoppgaver følger av inngått arbeidsavtale og tilhørende stillingsinstruks. 5 Konklusjoner fra det partssammensatte utvalget Utvalget konstaterer at det er store forskjeller i synspunktene som fremkommer i punktet om partenes syn. Utvalget finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å fremme felles forslag til ny tekst og ser derfor ikke grunnlaget for at punkt 4. 6 blir tema i årets mellomoppgjør Utvalget anser med avgivelsen av denne rapporten sitt arbeid for avsluttet Side 8 av 11

9 VEDLEGG 2) Vedtekter for avtalefestet pensjon 1 Innledende bestemmelser Med avtalefestet pensjon AFP menes den pensjon en arbeidstaker har rett til med hjemmel i disse vedtekter. Fratreden med AFP skal være et tilbud om frivillig fratreden med pensjon. Den som tar ut AFP kan ikke samtidig ta ut pensjon fra tjenestepensjonsordningen. Retten til å fratre med AFP skal for øvrig ikke berøre de rettigheter og plikter som følger av tjenestepensjonsordningens ordinære regler. Ordningen med AFP er ikke en del av tjenestepensjonsordningen og finansieres særskilt. 2 Pensjonsalder Arbeidstakere som har fylt 62 år, må redusere sin stilling med minst 1 dag/20% av full stilling pr uke. De må videre fylle vilkårene i 3, og ha rett til avtalefestet pensjon i samsvar med 5, første ledd. 3 Vilkår For å få rett til AFP må arbeidstakeren være tilsatt i lønnet arbeid fram til uttakstidspunktet. Arbeidstakere som må slutte i arbeid på grunn av sykdom anses likevel som tilsatt i hele sykepengeperioden, likevel ikke lenger enn 52 uker. Arbeidstakeren må ha vært sammenhengende tilsatt i minst 20 % stilling, med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, jf. 4. Arbeidstakeren må enten ha vært ansatt i barnehagen i 3 år eller ha vært med i denne type AFP ordning sammenhengende i de siste 5 år. Barnehagen må også ha vært tilsluttet denne type AFP-ordning i minimum 2 år før det kan ytes pensjon til en av de ansatte. De som permitteres i samsvar med permitteringsloven av beholder retten til AFP i den tiden de er permittert. Det samme gjelder de som har velferdspermisjon i inntil 3 måneder og de som har permisjon i medhold av Hovedavtalen eller Hovedtariffavtalen for å inneha offentlig verv eller tillitsverv. Det er et vilkår at arbeidstakeren ikke mottar noen tjenestepensjon eller andre ytelser som er finansiert av arbeidsgiver på uttakstidspunktet, uten motsvarende arbeidsplikt. AFP kan likevel tilstås arbeidstakere som oppebærer en delvis uførepensjon finansiert av arbeidsgiver. Arbeidstakeren må oppfylle opptjeningskravene i 4. Der arbeidstakeren har flere arbeidsforhold, eller har nærings/pensjonsinntekt, kan AFP bare tilstås om hovedbeskjeftigelsen (målt i kroner) er i barnehagen som er tilsluttet AFP-ordningen. 4 Opptjeningskrav I tillegg til at kravene mht. alder i 2, første ledd og yrkesaktivitet i 3 må være oppfylt, må vedkommende på uttakstidspunktet fylle følgende vilkår: 1) Arbeidstakeren må ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret Side 9 av 11

10 2) Arbeidstakeren må ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret. 3) Arbeidstakeren må i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom poengtall ikke er fastsatt for året før uttaksåret, fastsettes et foreløpig poengtall på grunnlag av foreliggende opplysninger om pensjonsgivende inntekt i det aktuelle året. Med pensjonsgivende inntekt menes inntekt som nevnt i folketrygdloven 3-15, det vil i hovedsak si personinntekt unntatt pensjon. Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene skal vurderes i forhold til folketrygdens grunnbeløp, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt. 5 Pensjonens sammensetting Fra 62 til 67 år består AFP av grunnpensjon, tilleggspensjon/særtillegg og et AFP-tillegg som utgjør kr pr. år, samt eventuelt et tillegg for forsørget ektefelle. Full pensjon, før AFP-tillegget, tilsvarer ugradert uførepensjon som pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft. Det skal heller ikke tas hensyn til en avdød ektefelles poengopptjening eller trygdetid. Forsørgingstillegg ytes etter reglene for alderspensjon i folketrygdloven 3-24, men slik at det bare ytes tillegg for forsørging av ektefelle som er 60 år eller eldre. Pensjonen kan ikke overstige 70 % av tidligere pensjonsgivende inntekt i folketrygden på årsbasis ved fratredelsen. 6 Regulering av pensjonen Pensjonen, unntatt forsørgings- og AFP-tillegg, reguleres i forhold til grunnbeløpet i folketrygden og med virkning fra AFP og arbeidsinntekt Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av avtalefestet pensjon, skal pensjonen inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av den tidligere pensjonsgivende inntekt. Det gjelder likevel et toleransebeløp på kroner. Dersom pensjonisten har fått utbetalt for mye eller for lite pensjon, skal det foretas et etteroppgjør 8 Virkningstidspunkt m.v. AFP kan tidligst ytes fra og med den 1. i måneden etter at pensjonsalder iht. 2 er nådd og vedkommende har satt fram krav om ytelser. Pensjon kan dog først iverksettes fra lønnsopphør. Det kan gis etterbetaling for inntil 3 kalendermåneder før den måned kravet ble satt fram, forutsatt at vilkårene ellers var oppfylt. Dersom vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden, inntrer retten til AFP tidligst fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned ytelser som nevnt falt bort. Retten til AFP faller bort fra og med den kalendermåned vedkommende mottar slike ytelser fra folketrygden. Det kan ikke tas ut avtalefestet pensjon samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis avtalefestet pensjon. Retten til AFP faller bort fra og med kalendermåneden etter at vedkommende fyller 67 år Side 10 av 11

11 Med arbeidsgivers samtykke kan arbeidstakere ta ut delpensjon. Ved død utbetales AFP ut måneden dødsfallet skjer. 9 Kompensasjon AFP ordningen skal kompensere for manglende opptjening av pensjon i folketrygden på grunn av førtidspensjonsordningen. Eventuelt tap i folketrygden beregnes og fastsettes på det tidspunkt den førtidspensjonerte har rett til pensjon fra folketrygden. For fremtidig tap i pensjon fra folketrygden beregnes en engangspremie som belastes AFP. Selv om barnehagen melder seg ut av PBL vil den individuelle AFP rettigheten til den ansatte bestå. 10 Anke Vedtak om ytelser fra AFP kan ankes inn for PBLs ankeutvalg. Tvist om forståelsen av disse vedtekter knyttet til enkeltsaker kan avgjøres av styret i PBL. 11 Administrasjon Pensjoner etter denne avtale administreres av PBL som har ansvaret for korrekt pensjonsutbetaling Side 11 av 11