foreldrerollen VOKSNE FOR BARN Barn trenger trygge voksne Tema MAGASINET nytt nettsted for foreldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "foreldrerollen VOKSNE FOR BARN Barn trenger trygge voksne Tema MAGASINET nytt nettsted for foreldre"

Transkript

1 for barn og unges psykiske helse Nr. 5 // årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN godeforeldre.no: nytt nettsted for foreldre Profilen: Forfatter anne nielsen etterlyser tydelige voksne med naturlig autoritet psykolog Frode Thuen: Foreldre har store Forventninger til sin egen rolle som omsorgspersoner Tema foreldrerollen Barn trenger trygge voksne Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse

2 Innhold nr 5 // aktuelt kjærlighet og grenser Foreldre vet mer, interesserer seg mer og er mer emosjonelt til stede for barna sine enn noen generasjon før dem. fortell ungdommene at de duger Tenåringsforeldre vil gjerne forstå sine barn ungdom med felles erfaringer møteplass for ungdomsforeldre er blitt et viktig tilbud i flere kommuner. nettvett Gode regler for barna. smarte foreldre Et tilbud til foreldre med engstelige og triste barn. 34 som to dråper vann? innspill bekymring: En mor er bekymret både for sin seksårige datter og sin egen evne til å håndtere konflikten med henne. enqueten Barna i Vepsebolet barnehage gleder seg til jul, og har gjort seg noen tanker om julenissen. 31 morild Hennes mor er psykisk syk, men vil ikke ta i mot hjelp. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon Telefax e-post vfb@vfb.no Internett vfb.no Bankgiro redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth FUNGERENDE Redaktør Ingeborg Wiese, ingewies@online.no I redaksjonen Charlotte Bergløff, Sidsel Skotland, Therese Borge, Christopher Olssøn Design Grafisk Form as, lill@grafiskform.no Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Colourbox.no Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag ISSN Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2 5 /2011

3 innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn etter Utøya Hele Norge var og er sterkt berørt av 22. juli, Det er på en måte ikke det samme å være foreldre her etter ugjerningene, spesielt på Utøya. Foreldres ultimate traume skjedde denne dagen. Ingen kunne forestille seg at noe slikt kunne hende i fredstid i vårt lille land. Mange spørsmål reiser seg etter dette. Hvorfor ble barna ikke bedre beskyttet? Kunne flere blitt reddet? Det første store og så langt ubesvarte spørsmålet er: Hvor beskyttet er våre barn når noe dramatisk skjer? Det neste spørsmålet blir fra foreldre med barn som overlevde. Hvordan blir de fulgt opp og møtt på sine behov, nå og videre framover for å kunne delta i et utdanningsløp, få livsgleden tilbake, men først og fremst for å få bearbeidet sine traumer? Voksne for Barn har fått flere henvendelser fra fortvilte foreldre i høst som ikke synes barna får den hjelp de trenger lokalt. Slik sett deler de skjebne og erfaringer med mange andre foreldre som har barn som sliter psykisk. Vi voksne tåler ikke godt å se våre barn lide. Det er en vanskelig oppgave for foreldre å se barna sine ha det vanskelig, for eksempel tape søvn, være deprimerte, passiviserte og liknende. Det er positivt at vi gjerne vil hjelpe. Likevel må også vi i mange tilfeller gi barna tid til å sørge, til å være nedstemte og ta livet med ro. Kanskje også sette livet på hold en periode. Men vi blir redde! En forutsetning for at vi skal roe oss og gi barna tid, er at man har faglig hjelp og støtte ut i fra det behovet man har både barnet og foreldrene. Det er helt avgjørende. En sorg må få lov til å ta sin tid og vi må også tåle at barna gir sorgen forskjellige uttrykk, selv om vi mange ganger ikke forstår det helt. Barn og unge er litt av og på, og godt er det. Vi som foreldre må være der når det røyner på. Ikke nødvendigvis ved å forsøke å ta vekk det triste og leie, men rett og slett ved å lytte og støtte. Barn værer fort om voksne synes noe er vanskelig og vil straks utøve selvsensur. Det er ikke noen god løsning, da det ligger mye god terapeutisk effekt i en god samtale når den fungerer, selv etter slike tragiske opplevelser. Vi skal huske at det som kalles post-traumatisk stress syndrom (PTSD) ikke er en diagnose, men en normal reaksjon på en vanskelig situasjon! Voksne for Barn har et tilbud til foreldre når de trenger å snakke med en annen kompetent voksen om hvordan en best kan hjelpe og støtte sitt barn. Bekymringstjenesten vår tilbyr både telefonsamtale og mailkontakt. Et annet viktig poeng er å styrke barn til å kunne mestre de belastningene de møter i livet på best mulig måte. Her har vi et helsefremmende program for alle barn i 1. klasse på barnetrinnet: Zippys venner, nå tatt i bruk av 550 skoler i Norge! Mitt budskap til foreldre er at vi må gi barn tid til å reagere på sin måte. Ved å vise at vi er trygge voksne kan vi best hjelpe våre barn, også i vanskelige situasjoner. Selvsagt har vi også en pårørenderolle i å kreve hjelp, behandling og støtte. Men viktigst av alt, også når storsamfunnet svikter, er at vi er til stede som foreldre og hjelper barna til å finne veien videre. l «En sorg må få lov å ta sin tid, og vi må også tåle at barna gir sorgen forskjellige uttrykk» Foto: Christopher Olssøn 3 5/2011

4 små stoff kurs Skal Opplæring stå av kursledere på side 4 i bladet!!! LØFT for foreldre februar 2012 i Oslo Lær å lede løsningsorienterte kurs for foreldre Slik styrker du foreldrenes tro på seg selv som omsorgspersoner Hvordan gi dem praktiske verktøy for barneoppdragelse påmelding og praktisk Informasjon Foto: Anne Lise Norheim ER DU REDD FOR Å GÅ HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Da kan du ringe gratis på Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. Åpningstid kl på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. Telefon: (gratis) alarm@ no SMS: Telefon fra utlandet: /2011

5 hva gir du til den som har alt? Gavemedlemskap i voksne for barn Velkommen som medlem i Voksne for Barn. Som medlem hos oss er du med i arbeidet for barn og unges rett til en trygg barndom og god oppvekst. Medlemmer i Voksne for Barn får tilsendt Magasinet Voksne for Barn for inneværende år, og den årlige Barn i Norge rapporten. Du kan også benytte deg av 20% rabatt på produkter i nettbutikken og medlemspris på kurs. - Voksne for Barn har stått kompromissløst på barnas side i over 50 år. Vi ønsker deg velkommen til å stå sammen med oss. Du kan enkelt gi et Voksne for Barn-medlemskap i gave. Gavemedlemskapet koster 390 kroner og gjelder for ett år. Medlemmer i Voksne for Barn mottar Magasinet Voksne for Barn, og den årlige Barn i Norge-rapporten. Medlemmer kan også benytte seg av 20% rabatt i nettbutikken og medlemspriser på kurs. Gavemottakeren bestemmer selv om medlemskapet skal fornyes. Bestill gavemedlemskap på våre nettsider og gå inn på «Gi en gave» eller bestill på e-post vfb@vfb.no. 5 5/2011

6 Kjærlighet og gjelder fortsatt aktuelt foreldrerollen Foreldre vet mer, interesserer seg mer og er mer emosjonelt til stede for barna sine enn noen generasjon før dem. Men de har heller aldri vært mer usikre og hatt mer skyldfølelse for å komme til kort som foreldre. tekst Ingeborg Wiese illustrasjonsfoto stockexpert.com, thinkstock De fleste foreldre har store forventninger til sin egen rolle som omsorgspersoner. Dagens foreldre er veldig bevisste og bruker mye tid på finne ut av hva de gjør riktig eller galt i forhold til barna sine. Det er skapt en form for prestasjonspress på foreldre som ikke har vært der tidligere, sier Frode Thuen, som er professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen. For lesere flest er han også kjent som A-magasinets ukentlige samlivsekspert. Foreldre har mistet autoritet Tidligere i år ga han ut boka «Kunsten å være voksen», en bok om voksenlivets utfordringer i ungdommelighetens tidsalder. Her skriver han blant annet at det har blitt mer krevende å være foreldre i en tid hvor foreldrerollen i seg selv gir lite autoritet. Kraften som tidligere lå i selve foreldrerollen, og spesielt farsrollen, har mistet mye av sin betydning. «Det blir slik fordi far har bestemt det», er ikke et argument som barn avfinner seg med like naturlig som før. Foreldreautoritet i dag er derfor, i følge Thuen, først og fremst noe man får gjennom kunnskap og ferdigheter. Vi kan bestemme over barna fordi vi vet, kan og forstår mer enn dem. Foreldrerollen er blitt så omsorgsfokusert i vår tid, og det vi kaller relasjonell kompetanse er helt nødvendig for å være en god forelder. Vi vet så mye i dag om skadene barn påføres hvis samspillet og tilknytningen til foreldrene ikke fungerer, og vi er mye mer oppmerksomme på alle problemene som barn kan ha. Før var man mer lykkelig uvitende om hva som foregikk i et barnesinn, både om reelle og innbilte farer som måtte lure. Samfunnet er også mer risiko orientert, det er et fokus i dag på frykt og risiko og foreldre får hele tiden informasjon om alt som kan gå galt. I denne strømmen av ytre påvirkning er det lett å miste tiltroen til egne holdninger og oppfatninger, mener Thuen. Kjærlighet og grenser Å oppdra barn har til alle tider vært en balansegang mellom kjærlighet og grenser eller omsorg og regulering, for å holde oss til dagens terminologi. Frode Thuen ser i likhet med forfatter Anne Nielsen ( se profilen side 26) en klar tendens til ubalanse i oppdragelsen av dagens barn og unge: De får mye omsorg og oppmerksomhet men sannsynligvis for lite regulering og korrigering. Barn trenger korrektiv på sin egen narsissime og selvopptatthet, som det er helt naturlig for barn å ha. Men for å forstå hvem de er og utvikle et selvstendig individ trenger de noen å bryne seg på. Vi erfarer at en del foreldre abdiserer og lar barna legge premissene i altfor stor grad. Barn som hele tiden får det som de vil, mister viktige ferdigheter som de trenger for å fungere godt i et samfunn, sier han. En annen tendens i tiden er barn som blir overbeskyttet. De får heller ikke den mestringsevnen som kreves av dem i samfunnet, og kan både mentalt og fysisk ende opp som uegnet til å stå på egne ben. Det er en fare ved dagens oppdragelse at vi «polstrer» ungene i den godes hensikt, men det kan bli for mye av det gode. Sunn oppdragelse handler om en balanse mellom å stimulere og bekrefte på den ene siden og stille krav og korrigere på den andre. Barna «ruler» på nettet Barn og unges ferdigheter på nettet kan sette foreldreautoriteten på alvorlige prøver. I dag er det ikke uvanlig at barn må lære opp sine foreldre i elementær nettbruk. Mange foreldre vet rett og slett ikke nok til å sette trygge og naturlige grenser for barnas tid og bruk ved datamaskinen. Jeg merker at det opptar og bekymrer mange foreldre at de ikke har oversikt over barnas nettbruk, og at de er usikre på hvordan de skal håndtere det. Det er viktig at grensene blir satt på en god måte, gjennom dialog med barnet, og ikke ved å bli panisk og rigid og forby all bruk. Det kan barn oppleve som meningsløst og en alvorlig innskrenkning av en naturlig frihet. Det er uansett umulig å v «Det er skapt en form for prestasjonspress på foreldre som ikke har vært der tidligere.» Frode Thuen 6 5 /2011

7 grenser 7 5/2011

8 aktuelt foreldrerollen «Foreldre som klarer «å tre ut av seg selv» for å sette seg inn i hvordan barnet har det, styrker dets selvfølelse.» Claus Engen kontrollere nettbruken fullstendig. Da må vi ta fra dem både mobil, Mp3 og mye annet, og det er jo ikke holdbart, mener han. Foreldrenes autoritet blir i mange tilfeller svekket fordi de ikke forstår eller ikke gidder å anstrenge seg for å sette seg inn i denne etter hvert viktige delen av barn og unges liv. Det beste foreldre derfor kan gjøre er å følge med så godt som mulig. 15-åringer tar sjelden foreldres ord for lov, og hvis de forstår at foreldrene ikke har peiling men likevel prøver å sette grenser, kan det fort bli helt feil, i følge Thuen. Både i sin private praksis og i sitt arbeid knyttet til Modum bad, er han godt kjent med familieproblematikk av ulike slag. Indre grenser Det er også et tegn i tiden å være grense overskridende. Vi lever i en reality-kultur, mener psykologen, hvor stadig flere er villige til å gjøre noe ekstraordinært og sjokkerende for å bli lagt merke til. Reality-konseptet blir bare mer og mer grenseoverskridende og utfordrende, ganske bisarr på mange måter. Det er overraskende at NRK kaster seg på med sex-serien Trekant, framfor å korrigere en utvikling som er blitt ganske usunn. Statskanalen kunne for eksempel ha valgt å problematisere den relasjonelle siden ved sex i tillegg, etter min mening, men så er heller ikke jeg i målgruppen. Frode Thuen sier videre at sex er et område hvor det er vanskelig å enes om entydige grenser, det som er over grensen for noen behøver ikke være det for andre. Derfor er seksualitet et område hvor barnas selvregulering blir avgjørende. Foreldrenes oppgave blir først og fremst å skape indre trygghet og struktur hos barna, som gjør at de selv kan vurdere hva som er bra og sette egne grenser. Barn med god selvfølelse har gjerne disse indre grensene. Da blir de heller ikke nikkedukker som påvirkes av alle mulige mer eller mindre dumme og kommersielle tiltak. Mange unge i dag blir veldig fort påvirket av krefter som ligger utenfor dem selv. Han er opptatt av dialogen foreldre må søke hos sine barn, en åpen, innsiktsfull og respektfull dialog. Han snakker om samtaler som tar barn og unge på alvor, uten at de fullstendig får legge premissene. Vi må tørre å stå for noe, dersom vi skal få de unge til å stå for noe selv. Dersom vi vil ha selvstendige barn, må vi tåle at de gjør valg vi selv ikke ville ha gjort og vi må akseptere at deres indre grenser ikke alltid samsvarer med våre. l 8 5 /2011

9 Økt bevissthet om hvordan man tar vare på barn Barn har aldri hatt det bedre enn i dag. Det sier stadig fagfolk og det mener også Claus Engen, som er barnevernleder for fosterhjemstjenesten i bydel Alna. tekst Ingeborg Wiese Jeg tror ikke at det er kaos som råder der ute i de tusen hjem. Til tross for at jeg i det daglige møter foreldre som ikke klarer å fylle foreldrerollen og må ha hjelp, har jeg stor tro på dagens mødre og fedre. Det råder en bevissthet om hvordan vi skal ivareta barn, hva som er bra for dem og hva som ikke er det. Etter terroren den 22. juli ble det for eksempel veldig raskt et tema hvordan man skulle forklare barn om det som hadde skjedd. Før løy vi mye lettere for dem, det gjør vi ikke lenger på samme måte, sier barnevernspedagogen, som også var styreleder i organisasjonen Voksne for Barn i flere år. De sosiale mediene er etter hans skjønn en stor utfordring i forhold til grensesetting, samtidig som de har bidratt til større åpenhet foreldre mellom. Både Facebook og diverse nettsteder er viktige arenaer for foreldre, hvor store og små problemer rundt barneoppdragelse kan luftes. Hvordan man oppdrar barna sine er ikke like privat som før. Det skyldes også at nesten alle barn i dag går i barnehage, hvor de møter både et velutdannet personale og andre foreldre. Jeg tror også at fedres engasjement og ansvar har betydd mye for den åpenheten jeg synes er åpenbar hos dagens foreldre, sier Engen. Til tross for all kunnskapen og interessen for og om barn, er det likevel umulig å komme opp med en fasit for hva som er god barneoppdragelse. Det som er viktige grenser for ett barn, er ikke nødvendigvis det for et annet. Claus Engen mener at mye handler om å være nysgjerrig og finne ut av hvem ungen din er, samtidig som en god forelder må kjenne seg selv for å vite hva som er viktige verdier og holdninger å bringe videre. Mye uvettig behandling av barn skjer ikke av vond vilje men av manglende bevissthet. Barn blir trygge og glade når de opplever seg forstått. Foreldre som klarer «å tre ut av seg selv» for å sette seg inn i hvordan barnet har det, styrker dets selvfølelse. Det kalles mentalisering på fagspråket, og er helt nødvendig for å skape bilder av hvordan et barn opplever en hendelse eller situasjon. De fleste ser ut til å klare dette, uten at det går på bekostning av grensesetting og den voksnes egne behov. Det er så lett å fortolke barn, være opptatt av hva man tror at de mener, framfor å finne ut av hva det egentlig handler om, understreker han. Foreldrekurs Alle som ønsker å bli fosterforeldre må gjennom et forberedende kurs som varer i fire måneder. Claus Engen tenker at dette kurset egentlig burde vært et tilbud til alle foreldre, selv om fosterforeldre ofte må stå i konflikter og tåle å bære barns smerte langt utover det gjennomsnittlige. Han mener kurset er viktig for alle med barn, først og fremst fordi de voksne lærer så mye om seg selv og på den måten får et samlivskurs med på kjøpet. De som har gjennomgått kurset sier at de går gjennom en vesentlig prosess som bidrar til at de forstår mer av hvorfor de gjør som de gjør. Da blir det også lettere å endre uønsket atferd eller samspill. Uansett hvor godt rustet man mener å være til å bli foreldre, bærer vi med oss mye ubevisst «bagasje». Først og fremst vår egen barndom og oppvekst. Mange foreldre ender opp med å gjøre akkurat det samme mot sine barn som deres foreldre gjorde mot dem. Ikke nødvendigvis fordi det er bra, men fordi det er kjent og fordi det er noe de tross alt kan. Det er lov å feile Bevisstheten rundt selvfølelse som en viktig del av oppdragelsen har økt de siste årene. Barns selvfølelse styrkes verken av ukritisk ros og uklare grenser eller strenge grenser og urealistiske krav. Selvfølelse bygges først og fremst gjennom å elske barnet og la det bli kjent med seg selv, hjelpe det til å forstå hvorfor det tenker og handler som det gjør. Denne viktige kunnskapen har blant annet den kjente danske pedagogen Jesper Juul vært opptatt av å formidle. Jeg tror de fleste kan enes om at ubetinget kjærlighet er bud nummer én for å styrke et barns selvfølelse. I tillegg tror jeg det er viktig å vise både gjennom ord og handling at det er greit å feile. Det gjør du både ved å erkjenne at du selv heller ikke får til alt og ved å akseptere at det å gjøre så godt man kan er bra nok. Barn trenger å vite at de er elsket uavhengig av prestasjoner, og de trenger å bli kjent med sine egne dårlige sider, avslutter Claus Engen. l 9 5/2011

10 «jeg tror ikke foreldre trenger mer foredrag, møter og bøker om alle farer som truer og kan ødelegge deres barns utvikling og oppvekst.» Foredraget tilbys gjennom Voksne for Barns tiltak for ungdomsforeldre «Røtter og Vinger». Jeg håper at foreldre skal kjenne seg sterkere etter å ha hørt «I hodet på en tenåring». At de har fått påfyll av energi og kjenner seg motivert til å nå sine mål. Jeg vil at de skal ha tillit til sine egne evner som foreldre, sier Mia Börjesson. Den populære sosionomen trekker også fram humor som en viktig friskfaktor, som hun også bruker mye i sine foredrag. Kult å bli voksen Foredraget fokuserer på håp, muligheter, friskfaktorer og psykisk helse. Tilhørerne får påfyll med gode, konkrete tips og metaforer som kommer til nytte og glede i kommunikasjon med ungdommene. Tenåringstiden er en frigjøring fra foreldreverden, og noen kan i denne fasen ytre seg med provoserende kommunikasjon i samtaler, spesielt hjemme. Men, ingen er like heller ikke ungdommer. Mia Börjesson gir levende eksempler på hvor forskjellig ungdom oppfører seg og hvor varierende behov de har. Tenåringen forandrer identitet i disse årene og 10 5 /2011

11 aktuelt foreldrerollen Fortell ungdommene at de duger! Jeg vil at tenåringsforeldre skal gå styrket og motivert hjem etter å ha hørt mitt foredrag «I hodet på en tenåring», sier den svenske sosionomen Mia Börjesson. tekst Thalita Blanck, Heidi Kristiansen illustrrasjonsfoto Thinkstock det krever mye av dem selv og de voksne. Selvbilde, selvfølelse og selvtillit er sentralt i ungdommens liv, og foreldrene får tips til hvordan de kan bidra til å styrke tenåringens identitet og oppfatning av seg selv. Snakk med ungdommene, sier Mia Börjesson. Formidle at de duger og er verdens beste datter eller sønn. Vær gode forbilder, gi dem håp som medvirker til å fokusere på at det er kult å bli voksen! Fokus på mestring Psykisk helse handler om hva det er som gjør at vi føler oss bra! Jeg tror ikke foreldre trenger mer foredrag, møter og bøker om alle farer som truer og kan ødelegge deres barns utvikling og oppvekst. Hun mener de trenger forslag, argumenter, tips og idéer til hvordan familien skal møte små og store utfordringer. Mia Börjesson er derfor løsningsfokusert når hun snakker til foreldre og legger vekt på hvordan vi kan mestre livet. De behøver motivasjon og lyst til å lære seg å bruke nye grep og metoder. Foreldre må ha tro og tillit til seg selv og til andre, fastslår den svenske sosionomen. l v 11 5/2011

12 aktuelt barn foreldrerollen og samvær foredrag: Mia Börjesson engasjerer foreldregruppa med sin erfaring og innlevelse i foredraget «I hodet på en tenåring». Foto: Helga Forus møter 8. klasse-foreldre Mia Börjesson har i regi av Voksne for Barns tilbud «RØTTER & VINGER om ungdomstid og foreldrerollen» møtt snart klasse-foreldre landet rundt. I oktober var det foreldre ved skolene Nordberg og Engebråten i Oslo, som fikk innblikk i hva som rører seg i tenåringens hode. Mia Børjesson er en erfaren praktiker og en av Nordens fremste forelesere på området ungdom. Hun er sosionom og fil. mag i sosialt arbeid fra Universitetet i Gøteborg. Hun har i mange år arbeidet med både jente- og guttegrupper, og er en kunnskapsrik og enga sjerende foreleser, med en frisk formidlingsform! I underkant av 190 foreldre var tilstede på arrangementene som var et samarbeid mellom VfB og SaLTo- koordinator («sammen lager vi et trygt Oslo») i bydel Vestre Aker. Med gjenkjennende eksempler fra hvordan hverdagslivet med tenåringer arter seg, ble det også denne gang fort en god og humørfylt stemning i lokalet. Etter ferdig foredrag benyttet mange anledningen til å spørre den erfarne sosionomen til råds om tenåringstiden. Ved utgangen ga mange foreldre gode tilbakemeldinger om at innhold og form på foredraget traff dem og var veldig inspirerende. Voksne for Barn tilbyr: Røtter & Vinger om ungdomstid og foreldrerollen. Hver ungdom er unik, «normalen» er vid og det er stor forskjell på å være 13 og 18 år. På samme måte vil vi som foreldre være forskjellige. Likevel er vår oppfatning at de fleste tenåringsforeldre møter mange av de samme utfordringer, gleder, frustrasjoner, og bekymringer i denne tiden. Røtter og Vinger er et tiltak rettet mot foreldre i 8.klasse og ungdomstrinnet for øvrig, samt alle voksne som omgås ungdommer. Det inspirerende foredraget for foreldre «I hodet på en tenåring» setter fokus på håp, muligheter, friskfaktorer og psykisk helse. Tema som taes opp : Å bli tenåringsforeldre Familien og hjemmet Skole og fritid Motivasjon og drømmer Kropp, kjønn, forelskelse og seksualitet Venner og vennskap Selvstendighet og avhengighet Foreldrenettverk og møteplasser Kunnskap om hjelpeapparatet 12 5 /2011 Foredraget bidrar til å styrke foreldrerollen, skape møteplasser og betydningen med foreldrenettverk. Det kan i etterkant tilrettelegges temakvelder for foreldre som ønsker og har behov i samarbeid med oppdragsgiver og Voksne for Barn. I tillegg tilbyr vi foredrag med vekt på løsningsorientert tilnærming, motivasjon, inspirasjon og engasjement i arbeide for de som jobber med ungdom. Dette for å styrker samarbeid mellom hjem og skole. Røtter og Vinger er forebyggende, helsefremmende og legger vekt på det psykososiale miljø. Dette er elementer som vektlegges i folkehelsearbeid i kommunene. Kanskje en idè at vi har noe gjenkjennende på de sidene der vi presenterer et tilbud? En boks til kontaktinfoen eller lignende, og/ eller noe gjenkjennende på «Voksne for Barn tilbyr»? Mer informasjon: tlf eller vfb@vfb.no Kontaktperson i Voksne for Barn: Fagkoordinator Thalita Blanck, Tlf E-post: thalita.blanck@vfb.no

13 I Bekymringstjenesten Voksne for Barn tilbyr vi en samtale med kvalifiserte fagper soner som har lang erfaring med barn og unge, og som har taushetsplikt. Vi har også kompetanse på rettig heter og regler som berører barn og unges oppvekst og psykiske helse. Du kan sende oss en e-post, hvis du foretrekker det fremfor en telefonsamtale. Har du synspunkter eller egne erfaringer på temaet som tas opp? Engasjer deg i VfBs debatt forum på våre hjemmesider vfb.no! bekymringstjenesten kronikk Datteren kommer i konflikt med både barn og voksne Moren opplever datterens oppførsel så provoserende at hun har gått til fysisk avstraffelse for å bli hørt. Hun liker ikke sin egen atferd, men føler seg maktesløs. barn på alvor nr 5 Hei! Jeg skriver til dere for å få råd om hvordan jeg best kan håndtere min datter på 6 år som akkurat har startet på skolen. Faren hennes og jeg har bodd fra hverandre siden hun var to år, og siden da har kontakten med far vært varierende. Han er tidvis deprimert, og da klarer han ikke å ta seg av henne. I gode perioder kan hun være hos ham, og jeg har alltid lagt til rette for samvær når det har vært mulig. Han har en alternativ livsstil og røyker hasj, men aldri når hun er hos ham. Han elsker henne, og jeg stoler på ham. Han gir henne imidlertid lite grenser. Jeg har etablert meg på nytt, og i sommer fikk vi en etterlengtet sønn som datteren min er svært opptatt av. Den siste tiden hun gikk i barnehage fikk vi meldinger om en del voldelig atferd. Hun slo, klorte, sparket og snakket stygt til de ansatte og ble vurdert som en risiko i forhold til de andre barna. Vi ble anbefalt å kontakte BUP (Barne- og ungdomspsykriatisk poliklinikk) og er nå i en søknadsprosess. Skolen er varslet, og hun har allerede havnet i konflikt med lærere, hvor det i ett tilfelle endte med voldelig atferd fra datteren min. Hun kan også komme opp i konflikter med foreldre til klassekamerater. Hun er manipulerende og vil bestemme leken enten hun er sammen med voksne eller barn. I det siste har jeg følt at jeg bare kjefter og finnes det alternativer. Snakk med barnet ditt og prøv å forstå hva det tenker og føler. Det kan være vanskelig i kampens hete, så vent til alt har roet seg. Spør hvorfor det skjedde, og forklar at det ikke var bra verken for deg eller barnet ditt. Når det går for langt ta barn på alvor Nr 6 kjefter. Jeg har også gått til fysiske grep som å dytte, har roet dra seg. Er barnet og aggressivt klype mot et annet henne barn, må du for å få henne til ikke forlate dem. Du må aldri true med å gå fra barnet ditt for godt, det kan skape usikre barn. å følge opp det jeg sier. Jeg ønsker ikke å Av og til hender det at foreldre og barn kommer inn i en ond sirkel. Da kan det gå så langt at det blir bråk for den minste ting. Hvis dere er kommet dit, er ikke konfliktene konstruktive lenger. Kanskje truer du til og med barnet ditt, eller slår det, selv om du ikke ønsker det og vet at det er forbudt. Hvis dere har det slik, blir barnet ditt ulykkelig. Barn tar lett på seg skylden for at slikt skjer, men det er aldri barnets ansvar. Ansvaret ligger alltid hos den voksne. Når man sliter med foreldrerollen, kan det være vanskelig å søke hjelp og kontakt med andre voksne. Det kreves mot for å erkjenne at man har mistet kontrollen. I vårt samfunn skal alle klare seg selv. Mange opplever det som et nederlag og ikke gjøre det. I stedet for å søke hjelp, holder man problemene for seg selv. Hvis du ikke har noen nære å snakke med, kan du oppsøke hjelp hos helsesøster, en i barnehagen eller en på skolen. Du kan også ringe eller sende en mail til Bekymringstelefonen Voksne for Barn, tlf / bekymring@vfb.no. Alle du snakker med har taushetsplikt. Og husk at det ikke er tegn på at du er mislykket at du søker hjelp det er tegn på styrke! Jeg ønsker å bli medlem i voksne for barn! Jeg ønsker å få tilsendt nyhetsbrev og annen informasjon fra vfb Se for informasjon om pris og medlemsfordeler. Navn: adresse: E-post: Telefon: Klipp ut og send til voksne for barn, Stortorvet 10, 0155 oslo. Du kan også melde deg inn via organisasjonen VoKsne For Barn stortorvet oslo Tlf: vfb@vfb.no Ta barn på alvor-serien inneholder: når foreldre er uenige HEFTE 1: Hjelp barnet mitt sover ikke! Må foreldre alltid være enige overfor barna? Ja, overfor barna stort sett! Er man uenige om noe som angår barna, fortsette en slik atferd, men føler HEFTE 2: meg Bleie, potte og så helt toalettet er det lurt å forsøke å komme til enighet først. Når foreldre støtter hverandre er det lettere å være voksen og konsekvent. HEFTE 3: Om mat og problemer rundt måltidet Er foreldrene uenige om konkrete ting kan man for eksempel overlate til den Hun ene å bestemme, blir så kan ikke barnet ofte sendt HEFTE 4: Når opp barnet begynner på i barnehagen maktesløs. spille foreldrene opp mot hverandre. HEFTE 5: Våg å være voksen og tydelig rommet Hvis du sitt ønsker råd og hjelp, kommer kan du ringe Bekymringstelefonen Voksne for Barn, tlf , eller sende en da ned igjen etter HEFTE 6: Følelsen av å ikke strekke til mail til bekymring@vfb.no. HEFTE 7: Når barn får søsken opp til en time for å si unnskyld. Da er vi HEFTE 8: Søsken til barn som har nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom stort sett gode venner resten av dagen. Å HEFTE 9: Førpubertet solidaritetens tid Jeg ønsker å bli medlem i Voksne for barn! HEFTE 10: Tenåringer Jeg ønsker å få tilsendt nyhetsbrev og annen diskutere informasjon med fra vfb henne hjelper ikke, hun kan HEFTE 11: Barn som mobber eller blir mobbet Se for informasjon om pris og medlemsfordeler. HEFTE 12: Sorg i familien argumentere til hun blir blå i fjeset og hun Navn: HEFTE 13: Når mamma eller pappa dør HEFTE 14: Når samlivsbrudd er løsningen sier selv adresse: at hun utsetter ting i håp om at jeg HEFTE 15: Når mamma eller pappa er psykisk E-post: syk eller ruser seg skal glemme Telefon: det. HEFTE 16: Deppa? Har dere noen tips eller råd? Klipp ut og send til voksne for barn, Stortorvet 10, 0155 oslo. Du kan også melde deg inn via Med vennlig hilsen rådvill mamma GraFiSk FOrm as // illustrasjoner: antonia ringbom organisasjonen VoKsne For Barn stortorvet oslo Tlf: vfb@vfb.no Ta barn på alvor-serien inneholder: HEFTE 1: Hjelp barnet mitt sover ikke! HEFTE 2: Bleie, potte og så toalettet HEFTE 3: Om mat og problemer rundt måltidet HEFTE 4: Når barnet begynner i barnehagen HEFTE 5: Våg å være voksen og tydelig HEFTE 6: Følelsen av å ikke strekke til HEFTE 7: Når barn får søsken HEFTE 8: Søsken til barn som har nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom HEFTE 9: Førpubertet solidaritetens tid HEFTE 10: Tenåringer HEFTE 11: Barn som mobber eller blir mobbet HEFTE 12: Sorg i familien HEFTE 13: Når mamma eller pappa dør HEFTE 14: Når samlivsbrudd er løsningen HEFTE 15: Når mamma eller pappa er psykisk syk eller ruser seg HEFTE 16: Deppa? organisasjonen VoKsne For Barn Ta barn på alvor Nr 5: Våg å være voksen og tydelig GraFiSk FOrm as // illustrasjoner: antonia ringbom organisasjonen VoKsne For Barn Ta barn på alvor Nr 6 : Følelsen av å ikke strekke til Takk for at du skriver til oss! Ut fra det du skriver virker det som du og datteren din har kommet inn i en vond sirkel. Det er imidlertid du som voksen som har ansvar for å endre det nedbrytende samspillet mellom dere. Jeg vil derfor råde deg til å fokusere på alt det positive hun gjør og anerkjenne henne som den hun er. Kjefting og hakking får ikke fram samarbeidsvilje og endringsvilje. Det er avgjørende at du slutter å dra, dytte og klype henne for å få henne til å gjøre som du vil. Det er krenkende for barnet, og fysisk straff er forbudt. Om du ikke allerede har gjort det, vil jeg anbefale deg å be henne om unnskyldning for det du har gjort. Du er hennes viktigste forbilde. Det er mulig at det at hun selv har blitt utsatt for klyping og dytting har senket hennes terskel for å bruke vold. Hun trenger å lære seg andre mestringsstrategier enn å dytte og slå når hun kjenner seg trengt opp i et hjørne, og du er en viktig læremester. Gi henne utfordringer hun syns det er gøy å mestre. Motiver henne i stedet for å true henne, og gi henne oppmuntring og anerkjennelse på det positive. Familievernkontoret kan hjelpe familier til å komme inn i bedre mønstre og hjelpe foreldre til å samhandle bedre, også når de ikke bor sammen. Du kan også kontakte Atferdssenteret, de har et behandlings tilbud til familier der samspillet med barnet har kommet inn i et dårlig spor. De jobber hovedsakelig med å trene foreldrene på bedre samspill med barnet. Du kan også lese mer om løsningsfokusert kommunikasjon i vårt Magasin nr.3//2011. Du kan bestille det på vår nettside Du kan også laste ned to av våre hefter i «Ta barn på alvor» serien: Hefte nr.5: «Våg å være voksen og tydelig», og hefte nr.6: «Følelsen av ikke å strekke til». Disse kan lastes ned gratis. Jeg syns du er modig som er så ærlig i beskrivelsen av situasjonen, og at du ser din rolle i den. Det er bra for datteren din! Jeg håper dere får hjelp til å skape trygge og gode oppvekstforhold for henne, slik at hun kan vokse inn i den beste utgaven av seg selv. Vennlig hilsen Bekymringstjenesten Voksne for Barn 13 5/2011

14 «foreldre opplever at de får større ballast til å stå i utfordringer videre.» Møteplasslederne Lene Wisth (t.v.) og Unni Borg har gode erfaringer fra tiltaket i Bodø /2011

15 aktuelt foreldrerollen Rusforebyggende tiltak: Ungdomsforeldre har behov for møteplasser Møteplass for ungdomsforeldre har utviklet seg til en likeverdig og trygg arena hvor foreldre og fagfolk deler kunnskap og erfaringer, idéer og bekymringer. tekst Heidi Kristiansen, Vigdis Ersvik foto Marit Lund Hansen illustrasjonsfoto colourbox Vi ser på små og store løsningsforslag som gir oss noe å tenke på, og styrker oss på veien videre, forteller Unni Borg. Hun er møteplassleder og jobber i Oppfølgingstjenesten, psykisk helse og rus i Bodø kommune. Sammen med Lene Wisth leder hun Voksne for Barns tiltak Møteplass for ungdomsforeldre, i Bodø. Mange tenåringsforeldre gir uttrykk for at de savner en møteplass, det vil si et sted å drøfte utfordringene og ikke minst gledene som foreldre opplever, og for å etablere et aksepterende fellesskap, sier Unni Borg. Hun er selv medlem og talsperson i Organisasjonen Voksne for Barn. Hun forteller at hun har utbytte av å delta både som fagperson og som tenåringsforelder. Det er en spennende utfordring å delta som møteplassleder, dette blir nyttig kompetanse å ha med seg i ulike sammenhenger, sier hun. Lene Wisth er feltarbeider i Utekontakten, og samtykker i at det er udelt positivt å lede møteplassene. Vi lærer ikke bare av dem som har faglige innlegg, men minst like mye av foreldrene som deltar, forteller hun. Ett av målene med møteplasstiltaket er at det skal kunne bidra til at foreldre får hjelp og støtte slik at de igjen kan hjelpe ungdom ut av rusproblemer de eventuelt har. Fungerer tiltaket i forhold til den målsetningen? Ja, absolutt! Foreldrene gir hverandre støtte og råd. Fagpersonene kommer også med innspill, og man knytter kontakter man kan oppsøke senere hvis behov. Foreldrene opplever at de får større ballast til å stå i utfordringer videre. De får støtte i forhold til egen håndtering, samt konkrete råd om mulige endringer, forteller Unni Borg. I tillegg har det vært klokt å kjøre temakvelder om rus parallelt med selve møteplassene. Her har man fått et bredere faglig innspill, som man igjen kan ta med seg inn som diskusjoner og konkrete problemstilinger, supplerer Lene Wisth, og siterer en mor som sa det så bra: «Vi må ta tilbake foreldrekontakten, ikke foreldre makten!» På hvilken måte er møteplass rusforebyggende? Møteplass hjelper oss til å kunne reflektere over problemstillinger som tas opp, og at vi alltid ser på ressurser og muligheter. Alle får også økt kunnskap basert både på fag og erfaring, noe som forbereder oss og gjør oss mer oppmerksomme på varselsignaler. Vi får med oss konkrete verktøy til å kunne håndtere eventuelle hendelser. Møteplassen vil dermed kunne forebygge en uheldig utvikling i forhold til rusbruk blant ungdom, mener Unni Borg. Hun tror også at foreldrene lettere kan ta kontakt med fagfolk ved en eventuell senere bekymring. Lene Wisth presiserer at møteplassene i Bodø så langt ikke nødvendigvis har hatt et sterkt fokus på rus, men at temaene som er belyst absolutt er rusforebyggende. Det å være i forkant gjør at foreldre blir enda bedre rustet til å stå i utfordringer som vi vet kommer. De som har tenåringer med uttalt rusproblematikk, har kunnet dele sine erfaringer slik at de som ikke er i den situasjonen kan være i forkant. En mor som var innleder sa : «Hadde man bare hatt trening på å være foreldre til en rusmisbruker..», og videre kunne nettopp hun si noe om hva som kanskje kunne vært gjort annerledes hvis hun hadde visst mer i forkant. v 15 5/2011

16 aktuelt foreldrerollen «Hadde man bare hatt trening på å være Forelder til en rusmisbruker» Mor Sammen har vi på som arbeider med møteplasser laget en «smørbrødliste» på hva som kan virke: Hva som virker! God kontakt! Tydelige grenser Gjøre ting sammen Grip de gylne øyeblikkene Felles tid, f.eks. middagsbordet Alenetid med hvert barn, f.eks. kjøreturer i bilen Se dem både se og «se» Skape seg foreldrenettverk Bruke gode lærere Ros Anerkjennelse Velge sine kamper svelge noen kameler Ikke si ting i sinne HA ET ÅPENT HJEM Hvorfor bør tenåringsforeldre delta på møteplass og /eller temakvelder? Gjennom å delta har vi anledning til å skaffe oss kunnskap og få råd og hjelp i forhold til utfordringer, samtidig som vi kan bidra med egen kompetanse. Slik kan alle gjøre en forskjell, understreker Unni Borg. Hun opplyser videre at tiltaket er lett tilgjengelig, gratis og deltakerne bestemmer selv hva de ønsker å dele. De har en moralsk taushetsplikt, noe som skaper trygghet. Tilbudet er fleksibelt og enkelt å tilrettelegge, man kan delta en eller flere ganger, etter behov, sier møteplasslederen. Lene Wisth understreker at foreldregruppa er så sammensatt at det gir godt grunnlag for ulike synspunkter, en får nye tanker og innfallsvinkler både når det gjelder oppdragelse og verdier. Deltakerne har i høyeste grad delt mange konkrete tips som har vært gull verdt! En annen fin ting med tiltaket er at man kan snakke med likesinnede, uten at de andre nødvendigvis kjenner deg og din historie, forteller hun videre. Feltarbeideren legger til at Møteplass også er en unik mulighet til å ha et «fagpanel» tilstede når man tar opp utfordringer en selv står i som forelder. Og det hender faktisk ofte at det kan bli latter og lystig stemning når foreldre forteller om episoder med egen ungdom, eller deler betraktninger de måtte ha med de andre i gruppa. Hvorfor bør Bodø kommune satse videre på tiltaket? Bodø kommune vil gjerne sy sammen tjenestene og gi et bredere tilbud til sine innbyggere, noe Møteplass er et godt og konkret eksempel på, fastslår Lene Wisth. De vil begge framheve at Møteplass er et tiltak som ikke krever store ressurser, og som kan gi store positive ringvirkninger. Folks erfaringskunnskap løftes fram, kontakter knyttes på tvers, fagmiljøer blir kjent med hverandre og man har mulighet til å samarbeide på flere områder; en vinn-vinn-situasjon. Vi har allerede bygget opp et nettverk, og har ennå mye å gå på. Vi har behov for å rekruttere flere pårørende som kan tenke seg å være innledere, forteller de to møteplasslederne. Informasjon om Møteplass begynner å nå ut, og det er viktig at vi opprettholder aktiviteten. Ved prosjektleder Vigdis Ersvik i Voksne for Barn har vi fått tilgang til et godt gjennomarbeidet opplegg, opplæring, god veiledning og oppmuntring underveis. Jeg setter stor pris på at organisasjonen gjennom dette prosjektet har valgt å satse på Bodø og bidratt med solid kompetanse. Nå er det opp til oss å videreføre dette, og jeg har stor tro på at vi skal få det til. Går det slik vi ønsker, inviterer vi også til Møteplass i februar 2012, avslutter Unni Borg og Lene Wisth. l 16 5 /2011

17 Foreldre som deltar: Møteplass gjør oss mer bevisste på foreldrerollen Møtene med andre foreldre, gode diskusjoner og informasjon fra fagpersoner styrker oss i foreldrerollen, sier to ungdomsforeldre. de synes også at det har blitt lettere å sette grenser. Som forelder har jeg tidligere kommet i forsvarsposisjon i møte med hjelpeapparatet, men Møteplass er en fin arena hvor man møter både fagfolk og foreldre hvor vi opplever at vi er likeverdige parter. Ofte får jeg gjennom deltakelse på Møteplassen bekreftelse på at jeg gjør rett i vanskelige spørsmål, som for eksempel å stå i mot gruppepress, forteller Astrid. Hennes egen 13-åring og 15-åring har så langt ikke hatt problemer med rus, men på Møteplass har hun truffet foreldre til ungdom med ulik grad av rusavhengighet. Det gjør sterkt inntrykk å høre om situasjonen til foreldre som sliter og om hvordan de takler det. Hun har sett viktigheten av et godt foreldrenettverk og har mer kontakt med foreldrene til barnas venner nå enn tidligere. Det er viktig å ha nettverket på plass før eventuelle problemer oppstår, fastslår Astrid. Tobarnsmoren opplever at hun etter deltakelse på Møteplass er mer bevisst på hvordan hun samhandler med barna sine, og er blitt mer oppmerksom på endringer i atferd. Et innlegg av politiet i forhold til narkotika gjorde meg skremmende klar over hvor naiv jeg har vært. Selv om jeg ikke har mistanke om noe rusproblem hos ungene mine, så er det viktig å vite hva som er faresignaler. Når ulike temaer tas opp, bidrar det også til at mannen min og jeg snakker mer sammen om problemstillingene vi står ovenfor som ungdomsforeldre, sier hun. Vibeke er mamma til to tenåringsjenter og har også deltatt på Møteplass. Jeg har fått bedre selvtillit på å fortsette og være ansvarlig voksen, og fått styrket troen på at det vi gjør er bra. Som forelder er det godt å føle seg trygg i rollen, når en må sette de nødvendige grensene for tenåringene. Jeg har nok også blitt flinkere til å kommunisere mer åpent. Jeg blir mer kjent med jentene mine og respekterer og lytter mer til deres behov, forteller hun. La ikke terskelen bli for høy Begge mødrene vil gjerne anbefale Møteplass til andre ungdomsforeldre. Ikke la terskelen for å delta bli for høy, enten dere har problemer nå eller ikke, oppfordrer de, som synes Møteplass uansett er inspirerende for foreldre å være med på for å få nye idéer og kunnskap. Jeg tenker de fleste foreldre kan oppleve grensesetting som utfordrende, ikke minst i ungdomstiden, sier Astrid, som selv har hatt stort utbytte av å delta på Møteplass. Hun poengterer at selv om man ikke har barn som er i faresonen er det nyttig å få kunnskap om faresignalene. l De to mødrene ønsket ikke å framstå med egne navn, og vi har derfor gitt dem fiktive navn. Møteplass for tenåringsforeldre Voksne for Barn arrangerer Møteplasser for tenåringsforeldre. Prosjektet har pågått siden 2009, med støtte fra Helsedirektoratet, og tilskuddordningens hovedmål er styrking av frivillig rusforebyggende arbeid på nasjonalt nivå. Til nå har vi gjennomført Møteplasser i Oslo, Oppegård og Bodø. Møteplass er en likeverdig arena mellom foreldre og fagpersoner, hvor du treffer andre med erfaring og kunnskap om ungdom og rus (alkohol og narkotika). Her kan du lufte eventuelle bekymringer og erfaringer og få nyttige innspill fra andre. Voksne for Barn tilbyr: Vil du vite mer? Eller ønsker du å arrangere Møteplass på tjenestestedet der du arbeider eller i kommunen der du bor? Kontakt prosjektleder Vigdis Ersvik i Voksne for Barn på tlf / eller send en e-post til vigdis.ersvik@vfb.no. Du kan lese mer om Møteplass på /2011

18 aktuelt foreldrerollen forventninger til julehøytiden Tiden før jul kan være stressende for både foreldre og barn. Mange barn gir uttrykk for at det de ønsker seg mest av alt, er at foreldrene setter av tid til å være sammen med dem. tekst mette-marit fiskaa foto colourbox.no Nedenfor har vi samlet noen råd som kan være til hjelp for at tiden før jul og julehøytiden kan bli en tid for felles hygge, samvær og glede. Snakk sammen om hvordan dere ønsker å feire julen og lytt til hver enkelts ønske. Ofte tror man at man vet hva de andre ønsker. Det er ikke sikkert at man har rett, og derfor er det viktig å sjekke ut. Finn ut hva som er det aller beste for deres familie denne julen, og gå inn for det. Likeverdig og løsningsfokusert kommunikasjon styrker barnet og fellesskapsfølelsen i familien. Bli enig om programmet. Julehøytiden har en tendens til å bli fullbooket med selskaper. Sett av tid til å være sammen som familie. Mange barn opplever en stressende hverdag og lengter etter ro og tid sammen med foreldrene sine. Fra barnet er 7 år har det rett til å uttale seg om saker som angår personlige forhold. Fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på det barnet mener. (Barneloven) Hold avtaler dere gjør med barna. Dere er den viktigste rollemodellen barnet har. Fordel arbeidsoppgaver og inviter barna inn i juleforberedelsene. Avklar på forhånd rammen for gaver slik at dere unngår urealistiske forventninger med påfølgende skuffelser. Å bli skuffet over en gave er vondt for den som mottar og den som gir. Begrens alkoholinntaket. Mange barn blir urolige og redde når foreldrenes stemningsleie endres. Senk skuldrene og sett realistiske mål for hva som skal gjøres før jul. Stress kan lett skape dårlig stemning, og spesielt små barn er var for irritable voksne. Når foreldrene ikke bor sammen: Avtal i god tid hvor barnet skal feire jul. Barn med delt bosted har behov for forutsigbarhet. La barnet slippe å ta del i konflikter mellom de voksne. Husk at barn er lojale. Dersom du synes det er vondt å feire jul uten barnet og lar dette skinne gjennom, vil det lett skape dårlig samvittighet og lojalitetskonflikt hos barnet. Mange skilsmissebarn sliter med dette. Støtt derfor opp om planer barnet har hos den andre forelderen og vis at du gleder deg på barnets vegne. Vis at du er en voksen som tar ansvar for ditt liv. Der barnet lever i nye familie konstellasjoner er det ekstra viktig å ha en juleforberedelsessamtale for å sjekke ut de ulike ønskene, slik at dere kan skape nye juletradisjoner sammen. Husk at det kan være viktig for barn å få noe alenetid med sine foreldre /2011

19 vi bare spør O jul med din glede! Barna i Vepsebolet barnehage i Asker gleder seg til jul. Også tror de på julenissen. I hvert fall er det greit at mamma og pappa tror at de tror på julenissen. tekst og foto Birthe Bratvold Erika, 4 år: Den fineste gaven jeg noen gang har fått var en Barbie med glitter på kjolen og et diamantsmykke som blinker når man trykker på diamanten. Jeg tror nissen har hatt gavene fra han var liten. Han hadde sikkert så mange leker at han måtte gi bort noen. Denne julen ønsker jeg meg veldig mange Pet Shop kosedyr, spesielt en skikkelig fin som er rosa. Og en dukke som kan krabbe og en telefon med glitter på. Og diamanter. Maja, 4 år Nissen bor i et stabbur her ved barnehagen. Vi pleier å vekke han når jula begynner. Da synger vi en sang og så roper alle barna så høyt de kan så han våkner. Vi ser han i vinduet. Til jul ønsker jeg meg en Hello Kitty-bil som jeg kan kjøre ordentlig med. Ikke sånn leke. Og en telefon med glitter og diamanter på. En gang fikk jeg en brude-barbie som skulle gifte seg med drømmeprinsen. Knut, 5 år: Første juledag drar vi til bestemor og bestefar. Kanskje vi får være der to dager. De bor på bondegård. Der hilser vi på høner og klapper kuene og sånn. Nissen pleier å legge pakker under treet når vi ikke er hjemme. Jeg vet ikke hvor han kommer fra. Jeg ønsker meg bayblade, lego og gormiter. Også Pokemon. Jeg lager leker av skrot som jeg gir bort til noen andre. Skrotet er det vi ikke bruker lenger. Teodor, 5 år: Nissen kommer på besøk hos mormor og Guy. Han kommer fra Nordpolen. Han er egentlig ikke en ordentlig julenisse, han har bare på maske. Jeg tror han er pappaen til en som heter Josefine. I år ønsker jeg meg Lego og bayblade i hvert fall ikke en babybamse!!!!! June, 5 år: På julaften tror vi at julenissen kommer til oss med båt, siden vi bor rett ved havet. Han tar med gavene ut i båten sin, og kjører båt til oss. Denne gangen skal jeg følge ekstra nøye med. I år ønsker jeg meg en liten pelsball som begynner å vokse, tilslutt er den full av piggete hår som står rett opp. Også Barbie ønsker jeg meg. Egentlig er det sånn at mamma og pappa gir gavene til nissen, og så leverer han dem til oss. 19 5/2011

20 aktuelt foreldrerollen nettvett Ingen slipper barna sine ut i verden uten en viss kontroll og påpasselighet, det samme bør gjelde når barnet skal orientere seg på nettet. Plasser datamaskinen i et fellesrom og ikke på barnerommet. Vis omsorg uten å snoke. Gå gjennom besøkslogg og chattevenner sammen med barna og ikke bak ryggen deres. Ved å snoke i barnas logg uten at de vet om det, signaliserer man mistillit. Barna kan lett lære seg å slette spor og på den måten lure foreldrene. Husk at det viktigste filteret skal sitte i barnas hoder. Snakk derfor med barna om at det er viktig ikke å gi fra seg personopplysninger som telefonnummer, bilder eller adresse på nettet. Det er viktig at barna holder hemmelig brukernavn og passord som brukes til å chatte eller komme inn på MSN. Opprett en alternativ e-postadresse. Dersom noen overtar barnets MSN konto kan en sende melding til MSN og få nytt passord til den alternative e-postadressen og på den måten få tilbake kontrollen. I snakkegruppene er det vanlig å bruke kallenavn. Dette kan bidra til å viske ut skillet mellom internettvirkeligheten og den fysiske virkeligheten. Dette gjør det lettere å gå over grenser man vanligvis ikke ville gått over. Bruk av kallenavn kan dermed virke mot sin hensikt, i stedet for å beskytte barna, kan det gjøre dem mer utsatt. Mange barn opplever dessverre trakassering, uthenging og mobbing via nettet, det er derfor viktig at voksne er tydelige støttespillere. Sørg for å skaffe hjelp fra kontaktlærer, sosiallærer eller helsesøster dersom barnet ditt mobbes. Skolen har ansvar for å drive systematisk opplæring i nettvett og sørge for et godt psykososialt miljø for elevene ved skolen. Mange unge er ikke klar over at skremmende eller krenkende meldinger via chattekanaler eller sms kan være straffbare. Det er imidlertid slik at det er straffbart i henhold til straffeloven å krenke en annens æresfølelse og gjennom plagsom og skremmende atferd krenke en annens fred. Ved grov og langvarig digitalmobbing kan det derfor være aktuelt å kople inn politiet. Kilder: Per Arne Hansen i Digital oppdragelse, BarneVakten, SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg Hekta på nett Online spill ser ut til å trigge mange av de samme meka nismene i hjernen som avhengighet gjør. Når barnet mestrer spillet produseres hormonet dopamin i hjernen. Dette gir følelse av velvære og motiverer til å gjenta handlingen. Det ser ut til at spill utløser mye dopamin. Sørg for at du har kontroll over antall timer barnet bruker på spilling. Dersom spillingen går ut over interessen for venner, familieliv og andre aktiviteter, er det viktig at barnet får hjelp til å begrense spillingen. Sett deg inn i spillet sammen med barnet. Aksepter at dette er en del av barnets liv og hjelp barnet til å ta kontroll over spillingen slik at det ikke er spillet som kontrollerer barnet. Tegn på spillavhengighet Rastløshet og irritasjon når man ikke får spilt. Det meste av tankeaktiviteten dreier seg om spillet og nye strategier. Barnet mister interessen for venner, familieliv og andre aktiviteter. Det meste ellers i livet blekner sammenliknet med det å spille, og barnet mister også det sosiale samspillet som foregår mellom venner. Isolasjonen som da kan oppstå, har lett for å stimulere til enda mer spilling og de virtuelle vennene blir viktigere enn de virkelige Kilde: Randi Skjerve i Blå Kors 20 5 /2011

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Organisasjonen. Voksne for Barn

Organisasjonen. Voksne for Barn Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Oslo 2017 Utgiver: Blå Kors Norge Trykkeri: BK Grafisk Opplag: 100 000 Design: Torill Stranger 3 DERFOR BØR DU SNAKKE MED TENÅRINGEN DIN OM

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Veileder. for filmene Det trygge huset og Fuglekassa Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?

Detaljer

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Barn og psykisk helse

Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barne- og familietjenesten i Lerkendal Familietiltak Hilde Taarneby Nordstrand Kine K. Mæhle Kristin Nygård Ellen Cecilie Lien Psykiske helse En opplevelse av

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk

Detaljer

INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017

INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017 INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017 Tusen takk til dere som kom på foreldremøte. Det ble et godt møte hvor vi fikk belyst og diskutert et viktig tema: «mobbing i barnehagen.» Se vedlegg. Det kan virke unødvendig

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn

Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn «Jeg hadde det ikke så bra i min første fosterfamilie. Jeg savnet ord for å formidle mine følelser og jeg visste ikke helt

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer