Et pedagogisk opplegg Lisa Eidesen og Hanne Kristine Skåre

Transkript

1 Et pedagogisk opplegg Av Lisa Eidesen og Hanne Kristine Skåre

2 PAN Hålogaland Teater Spilleperiode : Hålogaland Teater, Tromsø: 4. september 11. oktober 2008 Finnsnes Kulturhus: 19. oktober 2008 Harstad Kulturhus: 20. oktober 2008 Om opplegget I det følgende presenteres et utvalg øvelser til bruk i forbindelse med skoleforestillinger med Pan. Målgruppa er elever fra 10. klasse, samt alle trinn på videregående skole. Øvelsene skal kunne benyttes av lærere uten tidligere erfaring med dramaarbeid. Aller først gis noen begrunnelser fra lærerplanen for å kunne bruke tid på dette. Neste del omfatter rene dramaøvelser. Disse er fine å bruke til oppvarming, men kan også fungere som enkeltstående øvelser. Deretter er oppleggene delt i to hoveddeler; forarbeid og etterarbeid. Læreren velger selv hvor mange øvelser han/hun ønsker å benytte seg av. Læreplanverket Læreplanverkets generelle del for kunnskapsløftet sier at; Opplæringen skal ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner - den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjonen i verden Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk, og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter Læringsplakaten har et eget punkt som sier at;

3 Skolen og lærebedriften skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. (Kunnskapsløftet 06). Dramaøvelser Elevene går rundt i rommet og forholder seg kun til seg selv. Alle går i likt tempo, i ulike retninger og bruker hele rommet. Læreren sier stopp og de fryser bevegelsen, til læreren igjen sier gå. Etter hvert skal elevene selv klare å stoppe samtidig uten at læreren gi beskjed. De skal bli i ett med gruppa og kjenne en felles puls. Elevene går rundt i rommet. Når læreren sier gå, skal de stoppe. Når læreren sier stopp, skal de gå, når læreren sier navn, skal de hoppe, når læreren sier hopp skal de rope sitt eget navn. (Ta et steg i gangen vanskelighetsgraden kan varieres ved å legge til eller trekke fra kommandoer). Rødt lys : En elev (A) stiller seg på motsatt side av rommet med ryggen til. Med ujevne mellomrom skal han snu seg å se på de andre elevene. Målet for de andre elevene er å komme seg til veggen uten at A ser at de beveger seg. Hvis A ser noen bevege seg, skal han gi beskjed og vedkommende må trekke seg tilbake å starte på nytt. Deretter skal leken gjennomføres på akkurat samme måte, men denne gangen er det ingen A som står der framme. Her er det viktig å være ærlig med seg selv Var jeg for sein å fryse sammenligna med gruppa, ble jeg sett, da får man starte på nytt. To og to går sammen (A og B). Parene stiller seg overfor hverandre. Oppgaven er at de skal telle til tre. A: 1, B:2, A:3,B:1,A:2 osv. Deretter skal tallet 2 byttes ut med en lyd og en

4 bevegelse. Hvis dette lykkes, gjør parene det samme med de to resterende tallene, slik at de til slutt har blitt enige om tre serier med ulike (helst kontrastfulle)lyder og bevegelser. Resultatene kan vises for resten av klassen. Speiløvelse: To og to par sammen og stiller seg overfor hverandre. A starter å bevege seg, og B skal speile A (Bytt etter en stund). Læreren kan om nødvendig gi et hjelpemiddel om at bevegelsesmønstret skal være et morgenritual. Det er veldig viktig at bevegelsen foregår så sakte at partneren alltid klarer å henge med. FORARBEID: Resymé Handlingen finner sted på midten av 1880-tallet. Pan fortelles av hovedpersonen, løytnant Thomas Glahn, som ved bokens begynnelse befinner seg i Thailand. Han minnes den vakre nordlandsommeren, og tiden han tilbrakte der. Glahn levde over en hel sommer i ett med naturen, hvor han jaktet sammen med Æsop - hunden sin. Denne tilbaketrukne livsstilen skaper også problemer for ham, da han blir rusten i å konversere med både damer og menn, samt glemmer sine gode manerer. Boken er fylt med vakre skildringer, og er tidvis svært poetisk. Oftest er det Glahns betraktninger av naturen som gjenspeiles i det poetiske ikke sjelden med en dobbel betydning. Naturen følger hans sinnstemninger, og forsterker leserens inntrykk. Glahn forteller om Edvarda, en ung pike han ikke klarer å glemme helt. Enkelte ganger priser han henne høyere enn himmelen, og andre ganger vemmes han over henne. Store deler av boken beskriver forholdet mellom disse to, og hvordan det påvirker Glahn. Også andre kvinner faller for hans dyriske blikk. Men uansett om Glahn møter menn eller kvinner, er det noe som ligger under og stadig skaper nye, kompliserte relasjoner.. En svært utmattende situasjon for hovedpersonen, som stadig vikles inn i nye ubehagelige situasjoner.

5 Ulike tolkninger Regissør Yngve Sundvors tolkning av stykket vil variere noe fra mer tradisjonelle tolkninger. Regissøren har valgt å vektlegge de mørke og mystiske elementene i fortellingen. Inspirert av filmskaperen David Lynch minner handelsstedet Sirilund mer om Twin Peaks enn Hamsuns Polden. Den nordnorske idyllen er kun en fasade. Under overflaten finnes dype hemmeligheter, og naturen kan være like dyster og lunefull som vakker. Glahn er en fremmed som ikke passer inn, men som likevel har vanskelig for å forlate. Hva snakker de om, og hva snakker de ikke om i dette uvirkelige samfunnet? Rollespill med scener fra manuset Pan: Læreren deler i grupper som tilsvarer rollegalleriet i scenene, og deler ut samme scene til de ulike gruppene. Deretter gir han ulike måter å framføre scenen på, til ulike grupper. Eksempel 1: Scenen framføres i ulike sjangre (Krim, romantikk, barneteater, musikal, såpeopera, komedie, tragedie, lidenskapelig, melankolsk og lignende benytt gjerne forskjellige følelser). Eksempel 2: Bytt om rollekarakterene i scenen (Glahn sier Edvardas replikker o.l). (Elevene kan også få frihet til å gjenta replikker og/eller mime replikker). SCENEN I BÅTNAUSET: Båtnaustet. Regn. Latter. Fire Karakterer: Mack, doctoren, Edvarda og Glahn. Inn i nøstet! Hurtig! Her kan vi være i skjul så lenge! Ahh, kjentfolk! De er sjelden å se nede ved Sirilund, Hr. Løyntnant. Ikke gått tom for brød ennå? Vi var på vei til Møllen, men måtte snu. Edvarda:

6 Du var en fin hund, du. Ja, så fin. Heter du Æsop, du da? Doctor, hvem var Æsop? Det eneste jeg husker er at han forfattet fabler. Var han ikke frygier? Doktoren stirrer bare på Glahn. Edvarda: Nei, jeg husker ikke. Et barn. En skolepike. Høy. Kanskje Med lange mørke hender uten hansker. Hun hadde kanskje samme ettermiddag slått opp i leksikon om Æsop for å ha det på rede hånd. Nå, hva skyter du mest? Fugl. Mest fugl. Du kan låne en av mine båter om du skulle behøve det. Det er bare å si ifra. Når som helst. Så du heter Æsop, Ja. De lytter på regnet som gradvis avtar. Nei, hva sier du, Doktor, skal vi driste oss ut igjen? Doktoren sier ingenting.

7 Ja, da ses vi snart Hr.Løyntnant. Og hva gjelder båt..når som helst. Ja. SCENEN MED EDVARDA, GLAHN OG DOKTOREN: Edvarda: Deres stokk. Ikke glem stokken deres. Det er Doktorens stokk. Jeg kan ikke forstå at en halt mann kan glemme sin stokk. Edvarda: De med Deres halte mann! De halter ikke, neivel, men likevel er han Dem overlegen, hører De, De når Ham ikke engang til knehasene! (Glahn ut. Står i skogen og venter. Det høres jungelaktig ut). (Endelig kommer Doktoren. Glahn tar hånden til luen. Doktoren hilser tilbake). Jeg hilste ikke. Doktoren: Hilste De ikke? Nei. Pause

8 Doktoren: Ja, det er meg revnende likegyldig hva De gjorde eller ikke. Jeg skulle hente stokken min som jeg glemte. (Glahn strekker børsen ut) Hopp over! (Plystrer og lokker) Kom da! Hopp da! Hopp! Hopp! Doktoren: Hvorfor gjør De alt dette? (Rører ved Glahns skulder) Noe er galt med Dem. Hvis de vil si meg hva det er så kanskje (Glahn kaster seg over og omfamner ham). Tilgi meg dette, hører De? Tilgi meg! Nei, hva galt skulle det være med meg? Det er intet galt, jeg trenger ikke Deres hjelp, De søker kanskje etter Edvarda? De finner henne hjemme.

9 - Men så skynd dem, ellers så legger hun seg før De kommer; Hun var så trett, så trett. Det er sant, hun er hjemme. Men så gå da, skynd dem. Tegn og mal: Tegn/mal de ulike karakterene. Digitalt: Elevene skal i grupper lage en naturfilm. Filmen skal ha utgangspunkt i en valgt stemning/følelse. Læreren kan gi eksempler på stemninger. Uhygge, melankoli, glede, frykt, mystikk, romantikk, okkult og lignende. Her kan man også gi elevene frihet til og eksempelvis velge å filmatisere en av scenene fra manuskriptet som de nylig har gått igjennom, eventuelt andre scener/situasjoner/inntrykk fra Pan.

10 Hørespill: Velg en scene fra Pan, lag et hørespill. Tolkningen av stemninga er valgfri. ETTERARBEID: Lag et intervju til en av karakterene i stykket. Gå sammen to og to, og svar på hverandres intervjuer. Tablåer (stillbilder) Lag fem tablåer som viser hele stykket. Elevene skal i grupper velge ut de viktigste scenene og visualiser dem i fem ulike tablåer. Læreren klapper etter hvert bilde, slik at et nytt bilde vises. Velg en av scenene og lag en kortfilm med en egen tolkning av den. Klassediskusjon: I klassediskusjonen skal elevene bevisstgjøres, og danne seg en mening om hva de nettopp har sett. Spørsmål som er relevante i en slik diskusjon vil være: Hva synes dere om stykket? På hvilken måte underbygger scenografi/lys stemningene? Hvilket inntrykk ga kostymene? Musikken? Skuespillerteknikken? Hvordan tror dere regissøren har tolket Pan? Hva husker dere best fra forestillinga? Var det noe dere ikke forsto? Hvem er Glahn? Hvor kommer han fra? Hvorfor blir han ikke sammen med Edvarda? Hvordan så hver enkelt scene ut? Hva slags inntrykk ga scenografien? La elevene begrunne svarene sine.

11