Programmer i serien Et selvstendig liv (ESL) og På vei til et bedre liv (EBL) Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Programmer i serien Et selvstendig liv (ESL) og På vei til et bedre liv (EBL) Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008"

Caroline Jensen
8 år siden
Visninger:

1 Programmer i serien Et selvstendig liv (ESL) og På vei til et bedre liv (EBL) Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no 1

2 Et selvstendig Liv (ESL) og Et Bedre liv - en serie praktiske trenings- og rehabiliteringsprogrammer for personer med psykiske lidelser. ESL - mestring av psykotiske symptomer. ESL - trening i grunnleggende samtaleferdigheter. ESL - mestre antipsykotiske medisiner. På vei til et bedre liv: EBL - rusmidler og psykose (Gråwe & Espeland, 2001). EBL - Mestring av depresjon (Hagen & Gråwe, 2006) EBL Forståelse og mestring av sosial angst (Gråwe, Lara & Eriksen, 2008) 2

ESL - mestre antipsykotiske medisiner. På vei til et bedre liv: EBL - rusmidler og psykose (Gråwe & Espeland, 2001).

3 ESL mestring av psykosesymptomer Behandlingsmanual videofilm NB intet arbeidshefte! Ferdighetsområder 1. identifisere varselsignaler for tilbakefall og lære å være på vakta for disse hver dag. 2. Mestre varselsignaler: å søke hjelp når betydelige forandringer oppstår 3. Å gjenkjenne vedvarende symptomer (residual-symptomer) og lære å mestre disse 4. Forstå risikoen forbundet med å misbruke alkohol/narkotika. Lære å motstå ruspress 3

Mestre varselsignaler: å søke hjelp når betydelige forandringer oppstår 3.

4 ESL medisiner mot psykose Kortversjonen tar opp: 1. skaffe informasjon om antipsykotiske medisiner. Vekten er på egenforståelse av de fordelene medisinene gir. 2. en bra måte å mestre egen medisinering og vurdere og mestre dens effekter. 3. identifisere og mestre bivirkninger. 4. drøfte medisinerings-forhold med helse-personell. 4

Vekten er på egenforståelse av de fordelene medisinene gir. 2.

5 ESL grunnleggende sosiale samtaleferdigheter I. verbal og nonverbal kommunikasjon: Lære å gjenkjenne ja- og nei signaler for å vite om andre ønsker å snakke med deg eller ikke. Lære å lytte aktivt og dermed gjennomføre en samtale bedre hånd- og kroppsfakter blikk-kontakt kropps-stilling og holdning ansiktsuttrykk stemmekvaliteter II. hvordan starte en sosial samtale? III. Å holde en samtale igang IV. Å avslutte samtaler på en vennlig måte V. Å sette alt sammen til en samtale 5

6 starte en sosial samtale steder hvor du kan snakke med folk personer som ønsker å snakke med deg åpningsreplikk og samtaleemner Åpningsreplikk: velg et emne fra noe rundt deg snakk om noe du og den andre har felles eller gjør sammen spør hva den andre gjør spør om inforrrmasjon si hei og presenter deg seg 6

et emne fra noe rundt deg snakk om noe du og den andre har felles eller gjør

7 Å holde en samtale igang A: atferd som uttrykker aktiv lytting B: åpne og lukkede spørsmål C: identifisere nye samtaleemner D: personlig åpenhet 7

8 avslutte en samtale fortell den andre at du må avslutte nå gi et kompliment fortell at du gjerne vil snakke igjen siden 8

9 På Vei til Et Bedre Liv - resultater fra et gruppebasert rehabiliteringstilbud til personer med dobbeltdiagnoser* Rolf W. Gråwe SINTEF Helse *Gråwe R. W., Hagen, R., Espeland, B., & Mueser, K. T. (2007) The Better Life Program: Effects of group skills training for persons with severe mental illness and substance use disorders. Journal of Mental Health, 16:

10 Beskrivelse av pasientutvalget Antall pasienter inkludert i studien N=75 Behandlingsmessig drop-outs N= 9 Mangelfulle målinger N=13* Outcome data N=53 * en del vil innhentes 10

11 Behandlingssenter/DPS/sykehus i studien Blakstad Tromsø Veum Follo Tønsberg Tromsø Trondheim, Østmarka Namsos, Nord-Tr.-lag Sandviken Århus, danmark 11

12 Pasientkarakteristika Kjønn, M/K (%) 37 (70) 16 (30) Alder, gj.nitt (SD, range) 28.5 (SD=8, 17-54) Diagnoser, antall (%) -psykose 19 (36) -symptomlidelse 10 (19) -personlighetsforst. 19 (36) -kun ruslidelse 3 ( 6) -Missing 1.5 (3) 12

13 Pasientkarakteristika: GAF GAF (SD, range) Psykose (N=18) symptom 41 (10, 23-61) funksjon 42 (12, 23-69) Ikke-psykose (N=28) symptom 41 (13, 22-81) funksjon 36 ( 9, 21-60) 13

14 Pasientkarakteristika; MCMI Borderline paranoid Anxiety Somatoform Bipolar: manic Dysthymi Alcohol dependence Drug dependence PTSD Thougt disorder Major depression delusional disorder Desirability Mean 76,02 62,44 81,07 57,60 64,86 72,23 75,12 79,93 69,91 64,53 59,23 52,12 51,21 14

disorder Major depression delusional disorder Desirability Mean 76,02

15 MCMI schizoid avoidant Depressive dependent histronic Narsissitic Antisoscial sadistic compulsive Negativistic Machoistic Schizotypal Mea n 59,4 72,4 59,4 76,0 50,6 53,8 75,3 61,9 46,0 65,9 74,5 72,9 15

compulsive Negativistic Machoistic Schizotypal Mea

16 Pasientkarakteristika: SCL-90R tvangstendens gjennomsnitt mellommenneskelig overfølsomhet gj.snitt depresjon gj.snitt angst gj.snitt fiendtlighet gj.snitt fobisk angst gj.snitt paranoide forest gj.snitt psykotiske forest gj.snitt andre symptomer gj.snitt global severity index gj.snitt Mean 1,40 1,40 1,40 1,50,800 1,00 1,10 1,00 1,30 1,20 16

snitt fobisk angst gj.snitt paranoide forest gj.snitt psykotiske forest gj.

17 kun ruslidelse personlighetsforst hoveddiagnose symptomlidelse 17 psykose 10 0 Percent

18 Forhold til rusmidler: Ønsker du å redusere ditt alkohol- /rusmiddelbruk? Percent Ja Ne i Vet ikke Forhold til rusmidler: Ønsker du å redusere ditt alkohol- /rusm iddelbruk? 18

1 0 0 8 0 Percent 6 0 4 0 2 0 0 Ja Ne i Vet ikke

19 Substance Abuse Treatment Scale (SATS), pretest Kon taktstyrking Tidlig kon takt-etablerin g Tilbakefallsforebygging Senere fase for aktiv rusb ehan dling T idlig fase for aktiv rusbehand ling Rusm iddel motivering Tidlig rusmiddel-m otivering 0 19 Percent

Senere fase for aktiv rusb ehan dling T idlig fase for aktiv

20 avhengighet med institusjon aliser avheng ighet clinicial alcohol use scale, pre abstinent ikke svart misbruk bruk uten skade Percent

21 avhengighet med institusj clinician drug use scale, pre abstiens misbruk bruk uten skade avhengighet Percent

22 Bedre Liv: Ant. Gruppesesjoner, gj.snitt 41 (12-49) Gj.snittlig deltakelse 84% (42-100) Dual Diagnosis Fidelity Scores: Senter 1 57 Senter 2 64 Senter 3 56 Senter 4 48 Senter 5 63 Senter 6 49 Senter 7 57 Senter 8 54 Behandlingen Senter 9 54 Senter 10 ønsket ikke skåring helt implementert moderat implementert ikke implementert 22

23 Innholdsfortegnelse Bedre-Liv Grunnleggende samtaleferdigheter Selvhevdelse mestre vanskelige situasjoner Motstå ruspress og rustrang Bedring mht fritid og venner 23

24 Resultater (gj.snitt) Pre Post P Social Avoidance and Discomfort Scale; 15,8 (9,2) 12.6 (8,6) 0.03 Evaluative Beliefs Scale 17,6 (18,3) 15,1 (15,1) n.s. Rosenberg Self-esteem Inventory 16,2 (6,5) 14,6 (5,6) 0.08 GAF symptom 41,2 (11.4) 53 (11) GAf funksjon 39,3 (10.3) 49,6 (11,2) SMAST (alcohol) 2,2 (3,1) 1,1 (2,1) 0.01 DAST (drug) 6,3 (5,2) 4,1 (3,7) Substance Abuse Treatment Scale 3,4 (1,6) 5,1 (2,0) Clinician Alcohole Use Scale 2,7(1,2) 2,0 (0,8) Clinician Drug Use Scale 3,6 (1,4) 2,2 (1,0)

25 Substance Abuse Treatment Scale (SATS), post Kontaktstyrking Tidlig kontakt-etab lering Remisjon eller stabil bedring Tilb akefallsfo rebygg ing Senere fase for aktiv rusbehandling Tid lig fase for aktiv rusbehandling 25 Rusmiddel m otivering Tid lig rusmidde l-motivering 5 0 Percent

26 Konklusjoner Alle senter gjennomførte studien. Alle senter har innført Bedre-Liv grupper som et standard behandlingstilbud 14% drop-out fra et intensivt og krevende program Ca 10 poeng bedring i GAF Mål på alkohol- og narkotikabruk er signifikant redusert Pasientenes motivasjon for rusreduksjon er bedret Signifikant bedring mht sosial unngåelse og ubehag. 26

27 Gjennomsnitt DDFS på enkeltledd (alle sentre) 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 27 Mean Intg. Tiltak Intg. K-plan Intg. Bplan Eval Rus Eval PH Intg. Eval DD Ident. DD Intg.gr. DD Ratio B:P Opps.virks. Tidsubegr. Helh. Tiltak Selvhjelp Psykfarm. Familie CBT Mot. Intervju Gr.behand. Skadered. Stadibeh.

28 Konklusjoner behandlingskvalitet DD Ingen senter har fullstendig implementert evidensbasert behandling av DD. 2 senter skårer i området ikke implementert områdene som skårer høyest er knyttet til organisering/evaluering og medisinering av psykiske lidelser. De områdene som er dårligst implementert er knyttet til spesifikke rus-intervensjoner og integrert behandling av rus & psykisk lidelse. 28

Like dokumenter

På Vei til Et Bedre Liv - effekten av et gruppebasert rehabiliteringstilbud til personer med dobbeltdiagnoser.

På Vei til Et Bedre Liv - effekten av et gruppebasert rehabiliteringstilbud til personer med dobbeltdiagnoser. Gråwe RW, Hagen R, Espeland B, Mueser KT 1 På vei til et bedre liv - prosjektstøtte Utvikling