Investeringer og effektivisering hva vil gi verdiskapning?

Transkript

1 Investeringer og effektivisering hva vil gi verdiskapning? Presentasjon på EBLs seminar om den nye nettreguleringen 26. april 2007 Kjetil Ingeberg, Xrgia AS 8. jun

2 Innhold Lønnsomhet av enkeltprosjekter Frihetsgrader for utforming av tiltak Porteføljevirkninger Budsjettering og finansiell planlegging Analysegrunnlaget og analyseverktøy 2 2

3 Påstand: Hvis man bare gjør ting fornuftig, så kommer man så godt ut som mulig uansett. Frihetsgradene er dessuten veldig begrensede Budskap: Det er betydelige gevinster ved optimal tilpasning til reguleringen. Dette oppnår man både ved å ta bedre beslutninger og planlegge bedre for det som kommer 3 3

4 Kort om inntektsrammeberegningen Grunnlag Everkenes rapporterte kostnader, kundegrunnlag, utstrekning av nett, etc. DEA-analyse Effektivitetsanalyse av E-verk Forbruk av innsatsfaktorer (kapital, driftskostnader, etc.) målet mot et sett outputfaktorer (antall abonnenter, levert energi, etc.) Supereffektive everk kan få en avkortning av effektivitetsscore Benchmarkes mot 2004 datasett, dvs. i stor grad mot seg selv For regionalnett avkortes effektivitetsscore med 50 pst Er verk med 80 pst målt effektivitet vil få en effektivitetsscore på 90 pst Normert kostnad = Effektivitetsscore * Faktisk kostnad Inntektsramme før kalibrering En vektet sum av faktisk og normert kostnad Kalibrering Sikrer at bransjens gjennomsnittsavkastning tilsvarer NVE-renten 4 4

5 Hvorfor skal man analysere virkningene? Analysere for å ta best mulig beslutninger innenfor de frihetsgradene man har Strategisk planlegging på selskaps- og konsernnivå Finansiell styring av selskapet Nytte av kunnskap om effekter i reguleringen Beslutninger for enkeltprosjekter og tiltak Analysere for å forberede seg best mulig på den situasjonen man kommer i Grunnlag for budsjettrammer mv 5 5

6 To viktige begreper Statisk analyse Analyse på kjente, historiske data og manipulasjon av disse Basert på at historien gjentar seg status quo Dynamisk analyse Analyse basert på fremskrevne data i hele det relevante datasettet Basert på tro på at fremtidige trender lar seg kvantifisere Effektivitetsscore (kalibrert) 84 % 82 % 80 % 78 % 76 % 74 % 72 % 70 % Faktisk eff-kal Status quo

7 Lønnsomhet av enkeltprosjekter 7 7

8 Reinvesteringer Grunnregel Reinvestering gjennomføres når økning i avskrivning og kapitalkostnad tilsvarer reduksjon i forventet KILE, nettap og driftskostnader Samme vurdering for andre tiltak som kun påvirker kostnadssiden Vurderinger Kostnadssiden er sikker kapitalkostnad og avskrivninger Inntektssiden er usikker - verdsetting av forventet KILEgevinst avkastningskrav? 8 8

9 Lønnsomhet i reinvesteringer Påvirker kun input i DEA (totalkapitalen) Ulike tidsprofiler i DEA og i en vanlig nåverdianalyse kan gi noe utslag år for år Marginal lønnsomhet Styrt av prosjektets faktiske (realøkonomiske) godhet Prosjekter som ikke endrer totalkostnaden, får normalavkastning Tilsvarende resonnement for rene kostnadskutt mv. som ikke påvirker output 9 9

10 Hva når reinvesteringen ikke lar seg regne hjem? Regelen snarere enn unntaket Økning i kostnadsgrunnlaget er større enn KILE-gevinster mv Effektivitetsscore reduseres som følge av reinvesteringen Betydelig svekket marginalavkastning Avkastningen faller sterkt selv ved forholdsvis små reduksjoner i effektivitet Effekten avhenger av den relative størrelsen av prosjektet i fht totalkapitalen, og prosjektets realøkonomiske godhet 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Eksempel Marginalinvestering utgjør 1 % av totalkapitalen Reinvestering uten noen gevinster gir fall i effektivitet på ca 0,5 %-poeng Marginal avkastning 2,0 % 0,0 % 89,7 % 89,8 % 89,9 % 90,0 % 90,1 % 90,2 % Effektivitetsscore 10 10

11 Nyinvesteringer Beslutningssituasjoner Utbygging av nytt nett som følge av nytt forbruk (tilknytningsplikt) Oppdimensjoneringer av eksisterende anlegg ifm rehabiliteringer Grunnregel Teknisk/økonomisk optimalisering av anlegget, størst mulig forventet kapasitetsutnyttelse Ta hensyn til eventuelle samdriftsfordeler ved utbygging 11 11

12 Lønnsomhet i nyinvesteringer Ikke mulig å si noe om marginal lønnsomhet før man regner! Utslag avhenger av vektene Effekter Identiske prosjekter vil ha ulik marginal lønnsomhet i forskjellige selskaper Utformingen av prosjektet vil ha betydning for virkningene hvilke outputvariabler endres? Betydelige forskjeller i resultatene fra år til år Det er lite robust å forholde seg til resultatet fra bare ett års DEAkjøring eller kun historiske data 10 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % Sammenligning av identisk prosjekt gjort i tre ulike selskaper Marginalavkastning Case: Nyinvestering Utbygging til 100 nye kunder i tre ulike nettselskaper A er >100 % effektiv og har høy vekt på LE og antall abonnenter B er <100 % effektiv og har høy vekt på NS og HS, i tillegg til abonnenter C er et større selskap med effektivitet ~100 % A B C 12 12

13 Eksempel - Nyinvestering 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % -1,5 % -2,0 % -2,5 % -3,0 % Austevoll Kraftlag BA Eidefoss AS HelgelandsKraft AS Rødøy-Lurøy Kraftverk AS Tafjord Kraftnett AS Troms Kraft Nett AS Varanger Kraftnett AS Elverum Energiverk Nett AS Lyse Nett AS Eidsiva Energi Nett AS Beregning av prosjektlønnsomhet med fremskrevet datasett Figuren viser meravkastning i forhold til NVE-renten 13 13

14 Konklusjoner Reinvesteringer kan bli meget lite lønnsomme Hvis grunnregelen er tilfredsstilt får man NVE-avkastning Fallet i avkastning er betydelig for prosjekter som ikke tilfredsstiller grunnregelen Det er begrenset nytte av å regne effektivitetsvirkning (DEA) av reinvesteringer mv som kun påvirker input-siden i forhold til beslutningsunderlag Konsekvens for nyinvesteringer Ikke mulig å bedømme lønnsomheten før man har regnet på effektivitetsvirkningen Analyse av enkeltår kan gi helt feil konklusjoner mht lønnsomhet og effektivitetsvirkning Kan være helt vesentlig å regne på prosjektet for å vurdere ønskeligheten av realisering 14 14

15 Frihetsgrader 15 15

16 Hva kan man påvirke? Antall frihetsgrader vil variere fra selskap til selskap Typisk påvirkbare forhold Utforming av re- og nyinvesteringer Driftstiltak / kostnadskutt Timing og utforming av reinvesteringer Samordning med annen virksomhet Tariffering Typisk ikke påvirkbare forhold Påleggsstyrte tiltak (DSB etc) Tidspunkt for utbygging av nye anlegg ifm tilknytning av nye kunder 16 16

17 Vurdering av totalporteføljen? Er det verdiskapende å vurdere totalporteføljen? Vil man vurdere et påvirkbart tiltak annerledes dersom effektiviteten i selskapet endrer seg pga andre tiltak? Med andre ord er det behov for iterative beslutningsprosesser? 17 17

18 Marginalavkastning i påvirkbar beslutning Vil et stort fall i effektiviteten endre beslutningen? Samme effekt som for reinvesteringer Marginalavkastningen påvirkes lite (kan gå opp pga endret KG i beregningen Lite eller intet grunnlag for å regne porteføljevirkning for beslutningsformål for enkelttiltak Sammenligning av nyinvestering i selskap B Eksempel Selskap B på foil 11 Økt DK med 5000 gir stort fall i effektivitet Marginalavkastning 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % Basis - AVK Redusert AVK Basis - EFF Redusert EFF Effektivitet (kal) 84 % 82 % 80 % 78 % 76 % 74 % 72 % 70 % 68 % 3 % % 18 18

19 Konklusjon Enkelttiltak kan vurderes uavhengig av hverandre det er ingen vesentlig porteføljevirkning Det er kritisk nødvendig å regne på nyinvesteringer og andre tiltak som påvirker output-siden med en DEAmodell Man må regne tidsserie i DEA ett enkeltår kan gi svært feil konklusjon Reinvesteringer og andre tiltak som kun påvirker input, kan man regne på uten DEA-modell 19 19

20 Budsjettering og finansiell planlegging 20 20

21 Effektivitetsanalyse og budsjettering Hva kan gi merverdi? Optimalisert ressursbruk for langsiktig verdiskapning Riktig prioritering av påvirkbare tiltak Godt beskrevet konsekvens av gjennomføring av upåvirkbare tiltak Riktigere forventningsnivå overfor ledelse og styre Kommunikasjon Finansielle forventinger Bedre grunnlag for finansiell planlegging og styring Finansiering Utbyttenivå 21 21

22 Tilnærming til budsjettering av IR Beregningsgrunnlag Dagens IR Reflekterer dagens kostnadsgrunnlag og effektivitetsscore Inflasjonsjustert Statisk analyse Dynamisk analyse Reflekterer fremskrevet eget kostnadsgrunnlag og dagens effektivitetsscore Eller.. Fremskrevet eget kostnadsgrunnlag med ny statisk beregnet effektivitetsscore Fremskrevet eget og andres kostnadsgrunnlag og ny beregnet effektivitetsscore 22 22

23 Vurdering av alternative metoder Åpenbar nytteverdi av best mulig budsjettering Vurdering av data- og metodevalg Databehov (og tilgang) Treffsikkerhet, sannsynlighetsfordeling og systematiske skjevheter 23 23

24 Usikkerhet i data To vesentlige begreper når vi skal vurdere treffsikkerheten Usystematisk variasjon Tilfeldige variasjoner i hvilke tiltak som realiseres i enkeltselskaper år for år Vil aldri kunne fanges opp av fremskrevne datasett Gjør at spennvidden i et estimat blir større, men påvirker i prinsippet ikke forventningsverdien Systematisk variasjon Trendstyrte utviklingstrekk som påvirker enkelteselskaper over tid demografi, alder på nettet, effektiviseringspotensial Kan i stor grad kvantifiseres i fremskrivninger, og gir mer forventningsrette estimater over tid 24 24

25 Databehov for beregning av IR Databehov Dagens IR Kun historiske tall (og inflasjonsforventning) Statisk analyse Dynamisk analyse Historiske tall for alle selskaper Fremskrevet eget kostnadsgrunnlag Evt DEA-modell med historisk datasett og innlegging av egne endringsdata Historisk og fremskrevet datasett for alle selskaper Detaljert innlegging av eget fremskrevet datasett hvor kjent (langtidsbudsjett) DEA-modell for tidsserieanalyse 25 25

26 Treffsikkerhet Databehov Dagens IR God på kort sikt? Uforutsigbar treffsikkerhet ting forblir nok som de er Statisk analyse Dynamisk analyse Forutsetter at vi er de eneste som gjør forandringer Vil medføre systematisk skjevhet, men vanskelig å si i hvilken retning Trenddreven skjevhet: Knyttet til trender i andre selskaper som er mulige å si noe om Forutsetter at alle selskaper gjør endringer Legger til grunn at alle selskaper følger sine underliggende trender Vil medføre usystematiske feil, men ikke systematisk skjevhet Trenddrevet skjevhet fanges opp av fremskrivningene Tilfeldige variasjoner i referanseselskapene vil ikke fanges opp og vil være kilde til feilestimater for IR 26 26

27 Eksempel beregnet driftsresultat med ulike metoder Store avvik mellom de ulike metodene Ikke systematisk fortegnsforskjell Linjalmetoden (1) kan være like god som statisk analyse Konsekvenser? Feilestimat med opptil 50-60% av driftsresultatet i eksempelet for statisk analyse Tilsvarende feil i budsjett for årsresultat og utbyttekapasitet Kontantstrømsvirkning ift finansiering av selskapet - låneportefølje Driftsresultat i KNOK Dynamisk analyse 2. Statisk analyse (fast Eff) 1. Linjalmetoden Kilde: Xrgia / X-Nett. Tall for mellomstort nettselskap på Vestlandet er virkelige tall, mens er basert på fremskrevne data. Utgangspunkt i 2003-tall 27 27

28 Konklusjoner langtidsplanlegging og budsjettering Statisk analyse er i beste fall egnet for kortsiktig budsjettering Vesentlig systematisk skjevhet, men ikke mulig å si i hvilken retning Kan bli preget av store utslag som følger av tilfeldig støy i datagrunnlaget Dynamisk analyse gir mer forventningsrette estimater Vil aldri fange opp tilfeldige hendelser kun utsagnskraftig ift de trendene som er hensyntatt i datagrunnlaget Godt egnet for langsiktig planlegging (over flere år) Investeringsplaner, finansiell planlegging Bør DEA-vurderinger inkluderes i kortsiktig (<1 år) budsjettering? Ja, dersom det er kjent at selskapet (eller frontselskapene) kommer til å gjøre større tiltak Tja, dersom det ikke forventes større endringer i eget selskap eller frontselskapene Hvis det kjøres DEA-analyse, må datasettet justeres både for eget selskap og frontselskapene 28 28

29 Strategisk bruk av DEA-modeller Vurdering av samordningsgevinster på konsernnivå Parallelle infrastrukturer fjernvarme, gass, bredbånd 29 Rapport utarbeidet for Enova SF (januar 2007) Konkurranseflate mellom ulike infrastrukturer for energi Vil bli gjort tilgjengelig på og 29

30 Strategisk planlegging i selskap og konsern Knyttet til totalporteføljen Samordningseffekter mellom nett og annen virksomhet Gjelder særlig infrastrukturbunden virksomhet Parallelle infrastrukturer Fjernvarme, gass mv. reduserer kapasitetsutnyttelsen av nettet Kan også gi synergieffekter (reduserte investeringer i nettet, samordnet drift mv) Annen infrastruktur gir andre avkastningsmuligheter enn nett (ikke regulert) Strategiske vurderinger Samlet avkastning av en portefølje med og uten parallelle infrastrukturer Optimal utstrekning av parallelle infrastrukturer, kundegrunnlag mv. Finansiell styring av selskapet Strategisk planlegging på selskaps- og konsernnivå Nytte av kunnskap om effekter i reguleringen Grunnlag for budsjettrammer mv Beslutninger for enkeltprosjekter og tiltak Strategiske spill Ta kontroll med konsesjoner selv, eller la andre ta investeringer? Blokkeringseffekter Største nytteverdi av DEA-og IR-beregninger i vurdering av ulike strategiske muligheter 30 30

31 Verktøy 31 31

32 Oversikt X-Nett Full analysemodell for nett Effektivitet, inntektsramme og økonomiske hovedstørrelser for alle nettselskapene (alle nettnivåer) Analysemuligheter med brukerdefinerte case Kan beregne tidsserier Historisk datasett fritt tilgjengelig Analyser med fremskrevet datasett tilbys på kommersiell basis fra Xrgia Distribueres gjennom EBL-K Utviklet og driftes av Xrgia Lisensavtale tegnes med EBL-K DEA-beregninger Inntektsrammeberegninger Marginalberegninger tiltak Økonomiske nøkkeltall, budsjett Visual Basic 6.0 applikasjon Installeres på lokal PC Grensesnitt mot brukeren Definere scenarier Hente ut resultater fra MySQL databasen DEA beregning MySQL database Grunnlagsdata fra NVE Resultater fra DEA beregning Prosedyrer for beregning av inntektsramme Lokalisert på en sentral server (Domeneshop) Individuelle passordbeskyttede brukerkonti Daglig backup X-Nett kan kun kjøres når man har Internet tilknytning 32 32

33 Xrgias modeller Kommunefordelt energistatistikk Befolkningsstatistikk Nærings- og sysselsettingsstatistikk Arealbruksstatistikk Økonomiske nøkkeltall for everkene Fremskrivninger Sammenheng mellom Energibruk Befolkningsvekst Priser Alder på elnett Effektiviseringspotensial Energiforbruk per innbygger Befolkning per everk DEA-beregninger Inntektsrammeberegninger Marginalberegninger tiltak Økonomiske nøkkeltall, budsjett Fjernvarme Gass Lokale varmesentraler 33 33

34 Kontaktinfo Kjetil Ingeberg Tlf: E-post: 34 Xrgia AS, Rådmann Halmrasts vei 16, 1337 Sandvika 34