Risiko- og. Risiko sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune Side 1

Transkript

1 Risiko- og Risiko sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 1

2 Innledning Risiko er noe vi må leve med hver dag, og hver dag gjør vi bevist eller ubevist vurderinger i forhold til dette som påvirker hvordan vi handler. Risiko- Og Sårbarhets (ROS) analysen skal forsøke å belyse risikoer kommunen kan komme ut for og forberede oss på å håndtere disse. Vi vet at uønskede hendelser kan skje og vil gjennom en ROS-analyse finne: forbyggende tiltak som kan forhindre eller minimalisere muligheten at hendelsen skjer konsekvensreduserende tiltak som setter oss i stand til å håndtere en hendelse dersom den skulle oppstå. Nordre Land kommune gjennomførte i 1998 sin første ROS-analyse sammen med Søndre Land kommune. Dette samarbeidet er fortsatt i denne analysen. Mange av utfordringene vil være de samme uavhengig av kommunegrenser Prosjektorganisering Proskjekteiere: Rådmennene Jarle Snekkestad og Nils Hesthagen Prosjektansvarlig: Kommunalsjef Geir Steinar Loeng, Nordre Land kommune Prosjektleder: Jon Nybakke, Nordre Land kommune Prosjektsekretær: Kjeld Dag Svendsen, Søndre Land kommune Prosjektgruppe: Lensmannen Geir Ole Sørhusbakken, Arne Nybråten VOKKS, Tom Knutsen VOKKS, Teknisk sjef Knut Andreas Kind, NLK (Arne Edgar Rosenberg), Kommunelege Jens Mørch, SLK, Overbrannmester Helge Giil SLK (Bjørn Runar Eriksen), Rådgiver Knut Åge Berge, SLK, Prosjektsekretær og Prosjektleder. Arbeidet med analysene er gjort av 5 faggrupper bestående av representanter for begge kommuner samt representanter for Lensmannsetaten og VOKKS. 1. Natur og klima (Flom, skred, vær etc.) a. Plan-, miljø og næringssjef Tore Stenseng, SLK b. teknisk sjef Bjørn-Runar Eriksen, SLK c. Enhetsleder Halvor Askvig, NLK d. Enhetsleder Knut Andreas Kind, NLK Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 2

3 2. Liv, helse og miljø (Epidemier, forurensning etc) a. Helse- og omsorgssjef Randi M. Berg, SLK b. Kommuneoverlege Stefan Løvsletten, NLK c. leder for hjemmesykepleien Marianne Ege Lundberg, SLK d. Enhetsleder Laila Nereng, NLK e. Konsulent Werner Sveum, NLK 3. Ulykker og katastrofer (Transport, brann etc) a. Overbrannmester Helge Giil, SLK (Hans Martin Søfferud) b. Lensmann Ole Bjerke, SLK c. Brannmester Tore Halden (Trond Øyhus) d. Ambulansen 4. Uforutsette menneskelige handlinger, terror og kriminalitet (Gisselsituasjoner, bombetrussel, organisert kriminalitet etc.) a. Skolesjef Fred Sørensen, SLK b. Lensmann Ole Bjerke, SLK c. Avd. leder Mary Gjefle, NLK d. Rektor Bjørn Saur, NLK e. SLT-koordinator Tore Mikkelstuen, NLK. 5. Systemsvikt/Svikt i infrastruktur (Vann, avløp, strøm, renovasjon, kommunikasjon, etc) a. Teknisk sjef Bjørn-Runar Eriksen, SLK b. Saksbehandler informasjon Line Bøe, SLK c. Tom Knutsen, VOKKS d. Faggruppeleder Anne Marit Tangen Eng, NLK e. Ingeniør Arne Edgar Rosenberg, NLK (De som er satt i parrantes har vært vikarer inn i gruppene) Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 3

4 Innholdsfortegnelse Del 1 Grunnlag og metoder... 5 Innledning... 5 Lovverk... 5 Beredskapsprinsipper... 6 Plandokumenter... 6 Om ROS-analyse... 7 Begreper... 7 Konsekvensvurdering... 9 Sansynlighetsvurdering Akseptnivåer Risikomatrise Konsekvens- og sannsynlighetsvurdering Grupering av hendelser Del 2 Hendelser og analyser Oversikt over hendelser Del 3 Tiltak og oppfølging Prioritering av tiltak Del 4 Oppdateringer Del 5 Henvisninger Vedlegg Analyser Sammenstilling av forebyggende tiltak..58 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 4

5 Del 1 Grunnlag og metoder Innledning Lovverk Rammene for kommunenes ROS-analyser er bl.a. forankret i Lov om kommunal beredskapsplikt med forskrift og Lov om planlegging og byggesaksbehandling. Lov om kommunal beredskapsplikt Lov om kommunal beredskapsplikt 14 sier at: «Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.» Forskrift om kommunal beredskap sier følgende: 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 5

6 Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. Lov om planlegging og byggesaksbehandling Oppgaver og hensyn etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven) slår fast at kommunene skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging, Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Planmyndighet skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. I tillegg til disse lovene er det flere særlover mv. som på legger kommunene gjennomføring av ulike risiko- og sårbarhetsvurderinger som følge av beredskapsplikt innenfor ulike tjenester og virksomhet. Flere lover På flere fagområder foreligger det lover med beredskapsbestemmelser, bla. innenfor brann og helse. Beredskapsprinsipper ROS-analyser danner grunnlag for beredskapsplanlegging og føringer for krisehåndtering. Kommunens overordnede beredskapsperspektivet bygger på følgende tre prinsipper: Ansvarsprinsippet Den som har et ansvar i en normal situasjon har også ansvar i tilfelle av ekstraordinære/uønskede hendelser ved krisesituasjoner. Likhetsprinsippet. Den organisasjon som en normalt har skal være mest mulig lik den organisasjon som en har under krisesituasjoner. Nærhetsprinsippet. Krisesituasjoner skal håndteres på lavest mulig nivå. Plandokumenter Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke I Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap , med risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke, angis følgende mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid: i størst mulig grad å avdekke farer og redusere risiko overfor mennesker, husdyr, miljø og økonomi. Dette skal nås ved bl.a. å identifisere og analysere uønskede hendelser som Opplandssamfunnet er sårbart overfor. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 6

7 Søndre Land har ingen kommuneplan av nyere dato som tar for seg beredskapsmessige forhold. Derimot er det i Energi- og klimaplanens kap. 7 formulert følgende: Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer og legge strategi for å redusere konsekvensene av endringer i klima og ikke minst: utarbeide retningslinjer for alle sektorenes virksomhet som sikrer nødvendig oppfølging av dette arbeidet. Blant annet skal kommunens arealplan angi hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Søndre Land må derfor i utgangspunktet ha oversikt over potensiell risiko- og sårbarhet i kommunen når bruk av areal og formålet med dette vurderes. Kommunale ROS-analyser Tidligere felles ROS-analyse for Nordre og Søndre Land fra 1998 og oppfølging av denne er et viktig grunnlag for denne analysen Gjøvik kommunes ROS-analyse fra 2010 er framhevet av fylkesmannen som et godt eksempel på kommunal ROS-analyse og brukt som mal for denne analysen. Noen kommunale etater har ROS analyser for sin virksomhet som er brukt inn mot denne analysen dette gjelder særlig teknisk sektor (brann, vann, avløp) og i helsesektoren (smittevern). Om ROS-analyse Begreper De begrep og den metodikk som er benyttet bygger i utgangspunktet på definisjoner, anbefalinger og metodikk i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Begrepsbruken er tilpasset ROS-analysen for Oppland og nabokommuner. Krise krisesituasjon Uønskede hendelser som bringer det ordinære drifts- og beredskapsapparatet inn i en situasjon med større belastninger enn hva det normalt skal kunne forventes å håndtere. Risiko Den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, materielle verdier, tjenesteproduksjon og samfunnsviktige funksjoner. Sårbarhet En virksomhet eller organisasjons (manglende) evne til å fungere og oppnå sine mål når den utsettes for påkjenninger som følge av hendelser. Risikovurdering En vurdering av sannsynligheten for og konsekvensen av en (uønsket) hendelse. Konsekvens Mulig virkning av en (uønsket) hendelse. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 7

8 Sannsynlighet Vurdering av sjansene for og hvor hyppig en (uønsket) hendelse kan forventes å inntreffe. Akseptkriterier Det risikonivået (farenivået) som en beslutter er akseptabelt i en gitt periode eller fase for aktuell virksomhet. Er en referanse ved vurdering valg av løsning og behovet for risikoreduserende tiltak. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 8

9 Konsekvensvurdering Konsekvens Fokusområde Vurderingsindekse UBETYDELIG Liv og helse Få og små personskader. Kun kortere sykefravær Antall berørte < 20 Miljø Mindre skader på miljøet som utbedres etter relativt kort tid (mindre enn 1 år). Materielle verdier Mindre lokal skade på materiell og utstyr. Samfunnsviktige funksjoner Tjenesteprouksjon Skadeomfang mellom og 1 mill.kr. Funksjonen settes midlertidig ute av drift, ingen skader eller og kun mindre driftsforstyrrelser. Alternative løsninger fungerer. Produksjonsstans inntil 10 dager ALVORLIG Liv og helse Inntil 2 døde. Få men alvorlige personskader. Eventuelt mange (mindre enn 10) mindre personskader. Inntil 20 akutt evakuerte Antall berørte som må følges opp tett Miljø Materielle verdier Samfunnsviktige funksjoner Tjenesteprouksjon Miljøskader av stort omfang men med middels alvorlighet, eller skader av lite omfang men med høy alvorlighet. Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år. Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skadeomfang mellom 1 mill. og 10 mill.kr. Funksjonen settes ut av drift i flere døgn. Mindre skader på alternative løsninger. Betydelige driftsmessige forstyrrelser. Produksjonsstans i mer enn 10dager og inntil 3 måneder. KRITISK Liv og helse Inntil 3-7 døde og/eller 10 alvorlig skadd, akutt evakuerte og mindre enn 250 evakuerte totalt Antall berørte som må følges opp tett Miljø Materielle verdier Samfunnsviktige funksjoner Tjenesteprouksjon KATASTROFALT Liv og helse Miljø Materielle verdier Samfunnsviktige funksjoner Tjenesteprouksjon Store og alvorlige miljøskader. Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 25 år. Tap av og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skadeomfang mellom 10 mill. og 50 mill.kr. Funksjonen settes ut av drift over lengre tid. Skader også på alternative løsninger, eller det finnes ikke alternative løsninger. Store driftsmessige forstyrrelser. Produksjonsstans i mer enn 3 måneder og inntil 1 år. Mer enn 7 døde og/eller mer enn 10 alvorlig skadde, mer enn 50 akutt evakuerte og/eller mer enn 250 evakuerte totalt. Antall berørte som må følges opp tett 80-> Langvarig miljøskade (mer enn 25 år). I verste fall varig alvorlig skade på miljøet. Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skadeomfang på over 50. mill.kr. Funksjonen er permanent satt ut av drift. Produksjonsstans i mer enn 1 år. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 9

10 Sansynlighetsvurdering SANNSYNLIGHET Vurderingsskala Meget sannsynlig - 1 år Sannsynlig 1 10 år Mindre sannsynlig år Lite sannsynlig 50 år - Akseptnivåer Risikomatrise Vurdering av akseptabel risiko gjøres i analysen ut fra følgende 3 nivåer: A Høy risiko : Ikke akseptabel risiko for hendelse: tiltak må iverksettes B Middels risiko : Normalt akseptabel risiko for hendelse hvis tiltak iverksettes C Liten risiko : Akseptabel risiko for hendelse, ikke nødvendig å iverksette tiltak Hendelsene sammenstilles i følgende risikomatrise hvor en systematisk sammenstiller hendelser og aktuelle vurderinger av sannsynlighet, konsekvens og akseptnivå av disse for identifiserting av hendelser hvor det må/bør iverksettes tiltak for å forebygge eller redusere ringvirkningene av dem. Konsekvens- og sannsynlighetsvurdering \ KONSEKVENS Ubetydlig Alvorlig Kritisk Katastrofal SANNSYNLIGHET Meget sansynlig C B A A Sansynlig C B A A Mindre sansynlig C C B A Lite sansynlig C C C B Grupering av hendelser Hendelsene som er analyser er gruppert i følgende temagrupper hver med sine analyseområder: 1. NATUR OG KLIMA 2. LIV, HELSE OG MILJØ 3. ULYKKER OG KATASTROFER 4. TERROR OG KRIMINALITET 5. SYSTEMSVIKT / SVIKT I INFRASTRUKTUR. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 10

11 Tema : Analyseområde : Uønsket hendelse : SKJEMA FOR ANALYSE AV R KONSEKVENS- OG SANNSYNLIGHETSVURDERING \ KONSEKVENS Ubetydlig Alvorlig Kritisk Katastrofal SANNSYNLIGHET Meget sansynlig C B A A Sansynlig C B A A Mindre sansynlig C C B A Lite sansynlig C C C B RISIKOVURDERING AKSEPTNIVÅ FOR A Høy risiko : Ikke akseptabel risiko for hendelse: tiltak må iverksettes B Middels risiko : Normalt akseptabel risiko for hendelse hvis tiltak iverksettes C Liten risiko : Akseptabel risiko for hendelse, ikke nødvendig å iverksette tiltak Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 11

12 SVURDERING FOREBYGGENDE (1): KONSEKVENSREDUSERENDE (2): HANDLINGSPLAN - BEREDSKAPS Nr. Tiltaksbeskrivelse Kostnad Ansvarlig Frist ANALYSEANSVARLIG Navn Dato Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 12

13 Del 2 Hendelser og analyser Oversikt over hendelser Oversikt over hendelser fordelt på analyseområder. 1 Natur og klima 1.1 Flom Flom i Randsfjorden Flom i elver Flom i bekker 1.2 Frost og kulde Isbarrierer i elver og bekker Kjøving 1.3 Skred Steinsprang Jordskred 1.4 Vær og klima Kulde Vind Nedbør A: Snø B:Regn 2 Liv, helse og miljø 2.1 Epidemier Influensapandemi Kjente og ukjente smittestoffer 2.2 Miljø og helse Legionella-smitte Radon Radioaktiv stråling Vannforurensning Luftforurensning Overførbare husdyrsykdommer Inaktivitet 3 Ulykker og katastrofer 3.1 Masseskade - transport Ulykke med bus, tog, båt eller fly Ulykker med farlig gods 3.2 Masseskade brann og eksplosjon Brann i industrianlegg Brann i institusjoner, omsorgsboliger, skoler, barnehager mv Skogbrann 4 Terror og kriminalitet 4.1 Uforutsigbare hendelser Bombe/bombetrussel mot institusjoner Hendelser med ustabile/psykisk syke personer 4.2 Organisert kriminalitet Ran av pengeinstitusjon 5 Systemsvikt / svikt i infrastruktur 5.1 Vannforsyning Svikt i leveranse av drikkevann Forurensning av vanninntak Hov vannverk Svikt i drikkevannsforsyning private anlegg Trusler og sabotasje mot vannforsyningen 5.2 Avløp Svikt i avløpsnett, ledningsnett og renseanlegg 5.3 Avfall og renovasjon Svikt i mottak og behandling 5.4 Strømforsyning Brann i Fall transformatorstasjon 5.5 Dambrudd Dambrudd Trevatn 5.6 Administrasjon og ledelse Svikt i IKT systemer Ledelse og informasjonssvikt Strømstans Rådhus Brann Rådhus Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 13

14 Del 3 Tiltak og oppfølging Prioritering av tiltak Nr. Tiltaksbeskrivelse Kostnad Ansvarlig Frist 1 Nødstrøm Rådhuset For rådhuset gjelder det drifting vitale dataprogrammer og dataforbindelser samt rom for kriseledelse (Beregnes ifm budsjett for 2013) Rådmannen Nødstrøm drikkevannforsyning Hov vannverk Odnes/Fluberg vannverk Rutiner Hjemmetjenesten i forhold til strømbrudd hos hjemmeboede pasienter. Liste over personer med særskilte behov i forhold til strøm. Se på mulighet for å registrere dette i Gerica Klargjøring av Brannvesenets tankbil for drikkevanntransport Radonmålinger i alle kommunalebygg evt. tiltak i etterkant er ikke priset. Utvidet overvåkning i perioder med fare for flom/isgang/kjøving etc. Kartlegging av områder med skred- og flomfare I budsjett ,- Rådmannen I driften Rådmannen Sept ,- Rådmannen ,- Rådmannen 2013 I driften I driften Rådmannen Rådmannen Fortløpende Fortløpende Innføring og videreføring av FYSAK i alle deler av barnehage og skole Varslingsrutiner i forbindelse med dambrudd Trevatn Rutiner for å sikre god nok kartlegging av flom- og skredfare i forbindelse med plan- og byggesaksbehandling Forebyggende arbeid, praktisk og holdningsskapende i skole og barnehage i forhold til inaktivitet Lavterskel treningstilbud til personer i alle aldre. Påvirke sikring av vegnettet gjennom Trafikksikkerhetsplanen I driften Rådmannen 2013 I driften Rådmannen/VOKKS 2012 I driften Rådmannen Fortløpende Rådmannen Fortløpende Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 14

15 Del 4 Oppdateringer Lov om kommunal beredskapsplikt 14 sier at: Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Del 5 Henvisninger Sentrale føringer Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 1994 Regionale Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap , 2009 Søndre Land kommune Overordnet Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdelen Risiko- og sårbarhetsanalyse for Nordre Land og Søndre Land 1998 Fagområder/sektorer Beredskapsplan for vannforsyning Smittevernplan Helseberedskapsplan ANDRE HENVISNINGER Risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjøvik, 2010 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 15

16 Vedlegg Analyser Analyser Søndre Land 1. NATUR OG KLIMA FLOM FLOM I RANDSFJORDEN FLOM I ELVER FLOM I BEKKER FROST/KULDE ISBARRIERER I ELVER OG BEKKER KJØVING SKRED STEINSPRANG JORDSKRED VÆR OG KLIMA KULDE VIND NEDBØR LIV, HELSE OG MILJØ EPIDEMIER INFLUENSAPANDEMI KJENTE OG UKJENTE SMITTESTOFFER MILJØ OG HELSE LEGIONELLA-SMITTE RADON RADIOAKTIV STRÅLING VANNFORURENSING LUFTFORURENSING OVERFØRBARE HUSDYRSYKDOMMER INAKTIVITET ULYKKER OG KATASTROFER MASSESKADE TRANSPORT 37 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 16

17 3.1.1 ULYKKE MED BUSS, TOG, BÅT ELLER FLY ULYKKE MED FARLIG GODS ULYKKE MED FARLIG GODS, AMLAND MASSESKADE BRANN OG EKSPLOSJON BRANN I INDUSTRIANLEGG BRANN I INSTITUSJONER, OMSORGSBOLIGER, SKOLER, BARNEHAGER, M.V SKOGBRANN TERROR OG KRIMINALITET UFORUTSIGBARE R BOMBE/BOMBETRUSSEL MOT INSTITUSJON R MED USTABILE/PSYKISK SYKE PERSONER ORGANISERT KRIMINALITET RAN AV PENGEINSTITUSJON SYSTEMSVIKT/SVIKT I INFRASTRUKTUR VANNFORSYNING SVIKT I LEVERANSE AV DRIKKEVANN FORURENSNINGH AV VANNINNTAK HOV VANNVERK SVIKT I DRIKKEVANNFORSYNING; PRIVATE ANLEGG TRUSLER OG SABOTASJE MOT VANNFORSYNING AVLØP SVIKT I AVLØPSNETT, LEDNINGSNETT OG RENSEANLEGG AVFALL OG RENOVASJON SVIKT I MOTTAK OG BEHANDLING STRØMMFORSYNING BRANN I FALL TRANSFORMATORSTASJON DAMBRUDD DAMBRUDD TREVATN ADMINISTRASJON OG LEDELSE SVIKT I IKT-SYSTEMER LEDELSES- OG INFORMASJONSSVIKT STRØMBRUDD RÅDHUS BRANN I RÅDHUS 57 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 17

18 1. NATUR OG KLIMA 1.1 FLOM FLOM I RANDSFJORDEN Skadeflom/oversvømmelse 50 års flom Store nedbørsmengder Oversvømmelse av skog og landbruksarealer, men i begrenset omfang. Slik Randsfjorden er i dag kan ingen store områder bli overflommet. Største faren er områder hvor det kan oppstå ras som følge av sterke strømmer. Konsekvens: Ubetydelig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept: C 1. Restriktiv bruk av arealbruksplaner i områder som man kjenner til kan bli flomutsatt 2. Kartlegge eierforhold for varsling ved flomfare 3. Tidlig gjennomføring av flomregulerende tiltak ved sluser/demninger Demontering/fjerning av evnt produksjonsutstyr teknisk materiell Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 18

19 1.1.2 FLOM I ELVER Skadeflom/oversvømmelse Store nedbørsmengder og/eller omfattende snøsmelting i løpet av kort tid Oversvømmelse av bygninger, infrastruktur, masseutgraving, nye flomløp, stenging av veger. Materielle skader på bygninger, eiendom og infrastruktur. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept: B 1. Flomkartlegging av elvevassdrag 2. Hensyntas ved utarbeiding arealplaner og byggesak 3. Sikre at nedbør og overvann i størst mulig grad infiltreres i grunnen 4. Tilstrekkelig dimensjonering av overvannsløp, flomforebyggende tiltak Gode samarbeidsrutiner mellom kraftselskap og regulanter 1. Evakuering fra boliger/bygninger 2. Begrense skader i størst mulig grad Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 19

20 1.1.3 FLOM I BEKKER Skadeflom/oversvømmelse Store nedbørsmengder og/eller omfattende snøsmelting i løpet av kort tid Oversvømmelse av bygninger, infrastruktur, masseutgraving, nye flomløp, stenging av veger. Materielle skader på bygninger, eiendom og infrastruktur. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept: B 1. Flomkartlegging av bekkedrag 2. Hensyntas ved utarbeiding arealplaner og byggesak 3. Sikre at nedbør og overvann i størst mulig grad infiltreres i grunnen 4. Tilstrekkelig dimensjonering av overvannsløp, flomforebyggende tiltak 5. Gode samarbeidsrutiner mellom kraftselskap og regulanter hvis vassdraget er regulert 1. Lokale sikringstiltak 2. Evakuering fra boliger/bygninger Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 20

21 1.2 FROST/KULDE ISBARRIERER I ELVER OG BEKKER Opphopning av is og påfølgende flom/endret løp i vassdrag. Langvarig frost og brå vårløsing, og/eller isgang. Skader på terreng, infrastruktur og bygninger. Tette broløp og kulverter. Konsekvens: Sansynlig Sannsynlighet: Ubetydlig Aksept: C Kartlegging av utsatte områder. Overvåkning etter langvarige kuldeperioder. 1. Overvåke situasjonen 2. Renske elve- og bekkeløp på utsatte punkter. Holde grøfter og stikkrenner åpne. 3. Om nødvendig grave av veier og lignende ved en begynnende flomsituasjon for å lede vann i ønsket retning. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 21

22 1.2.2 KJØVING Omfattende kjøving i elver, bekker, grøfter, stikkrenner og skråninger. Som regel brå og relativt sterk kulde. Trafikkfare ved kjøving ut i veier. Kjøving mot hus/bebyggelse. Frostsprenging. Store problemer ved vårsmelting / økt vannføring: o Vann tar nye veier mot hus etc, kan medføre fare for bygg og liv. o Tette stikkrenner/grøfter kan medføre ødeleggelse på veier og infrastruktur Konsekvens: Ubetydelig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept: C 1. Opprettholde god standard på grøfter og stikkrenner. 2. Overvåkning på høst/vinter. 3. Ha varmekabler på strategiske plasser. 1. Overvåke situasjonen 2. Tine, grave is langs veier. 3. Om nødvendig grave av veier og lignende ved en begynnende flomsituasjon for å lede vann i ønsket retning. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 22

23 1.3 SKRED STEINSPRANG Utfall av stein og blokker fra bergskrenter og fjellskjæringer. Nedbør og frostsprenging. Skader på: - Infrastruktur og bygninger - Kjøretøy - Personskader Konsekvens: Ubetydelig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept: C 1. Nærmere kartlegging av mulig utsatte områder og evt sikring av disse. 2. Undersøkelser/vurderinger i forbindelse med arealplanlegging og byggetiltak Sikringstiltak i utsatte områder. Handlingsplan 1. Ha en gjennomgang av tilgjengelige data om steinsprangfare Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 23

24 1.3.2 JORDSKRED Skred og utglidning av større mengder løsmasser Flom, mye nedbør, menneskeskapte endringer av terreng og natur Skader på - Terreng - Infrastruktur og bygninger - Personskader Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Mindre sansynlig Aksept: C 1. Nærmere kartlegging av mulig skredfarlige områder 2. Undersøkelser/vurderinger i forbindelse med arealplanlegging og byggetiltak 3. Sikring av utsatte skråninger og skjæringer 4. Fokus på skredfare ved anleggelse av nye veger og på vedlikehold av vegnettet dimensjonering av stikkrenner og plassering av stikkrenner. 1. Utflytting fra utsatte boliger / bygninger 2. Stenging av veger 3. Sikringstiltak for å hindre videre ras / utgliding Handlingsplan 1. Foreta vurdering av skredfare i alle arealplansaker 2. Fagdag i skogbruket om vedlikehold av skogsbilvegnettet med fokus på drenering 3. Årlig gjennomgang av kommunalt vegnett mht stikkrenner skredfare. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 24

25 1.4 VÆR OG KLIMA KULDE Så lav temperatur at frostskader, utover det vi normalt har, oppstår. Tidlig kulde uten nevneverdig snødekke, langvarig kulde, ekstrem kulde. Private brønner fryser og/eller går tomme, private vannledninger fryser. Offentlig vannforsyning fryser. Manglende vann i boliger. Eldre, uføre, syke i private boliger kan risikere at de ikke klarer å holde tilstrekkelig høy innetemperatur. Problemer fra ubehag via nedkjøling og forfrysninger til, i verste fall, død. Konsekvens: Ubetydelig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept: C 1. Etablere/investere i tappestasjoner der publikum kan hente vann. 2. Etablere rutiner/ansvar/utstyr/avtaler knyttet til eventuell utkjøring av vann. 3. Etablere beredskapsrutine i Hjemmetjenesten knyttet til personer som potensielt trenger hjelp til å opprettholde tilstrekkelig temperatur i boligen. 4. Legge alle offentlige vannledninger med tilstrekkelig frostsikkerhet. 1. Drifte/operere/iverksette tiltak slik de er beskrevet i det forebyggende arbeidet. Handlingsplan 1. Kuldeberedskap i hjemmetjenesten Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 25

26 1.4.2 VIND Episoder med så sterk vind at skog, bygninger og annet blir skadet. Sterk vind. Kortvarig: Tap av strøm- og teleforbindelse, stengte veger, bygnings- og skogskader, hvorav de to siste kan ha store økonomiske konsekvenser. På lengre sikt: Redusert skoghygiene (også med økonomisk konsekvens) Personskader (ved hendelsen og i etterkant) Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept: B 1. Lite forebyggende arbeid å få gjort mht skade på bygninger og skog. 2. Rydding langs strøm- og telelinjer viktig forebyggende arbeid, men normalt ikke en kommunal oppgave. 3. Rydding langs veger: Kommunen kan forebygge langs kommunale veger. 4. Etablere beredskapsrutine mht skilting og informasjon om omkjøringsruter og raskest mulig gjenåpning av stengte veger i prioritert rekkefølge etter trafikkmengde og/eller mangel på omkjøringsmulighet kan være kritisk for utrykningskjøretøy og andre viktige transporter. Handlingsplan 1. Fjerne vindfall i skogen for å hindre oppformering av barkbiller og/eller andre skadegjørere. 1. Beskrive ansvar og rutiner knyttet til vindfall som stenger veger Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 26

27 1.4.3 NEDBØR Lokale flommer i bekker/grøfter og av annet overflatevann. Erosjon. Skred. Ekstrem snømengde. Nedbør utover det normale: Enten i form av snø (mengde) eller i form av regn med intensitet som langt overstiger infiltrasjonskapasiteten, i verste fall på vannmettet eller frossen grunn. A: Snø: Store snømengder kan forårsake skader på bygg og skog. B: Regn: Jorderosjon (dyrket mark), lokale flommer i bekker og elver med skader på bygg og infrastruktur. Kan i verste fall gi store konsekvenser dersom viktig infrastruktur rammes (veg, strøm, tele). Problemer for framkommelighet og skader på bygninger, infrastruktur og skog (snø). Snø Konsekvens: Ubetydelig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept: C Regn Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept: B Snø: Dimensjonere alle nye bygg for tilstrekkelig snølast. Med høyere middeltemperatur om vinteren vil snølasten på tak kunne bli større enn vi er vant til også uten større snømengde enn vi er vant til. Regn: Dimensjonere veggrøfter og stikkledninger for større vannmengder enn det som har vært vanlig. Sikre flomveger. Utbedre kjørespor etter avvirkning i skogen for å unngå ikke naturgitte ansamlinger av rennende vann. Ikke plassere bygninger og infrastrukturtiltak (som for eksempel trafo-stasjoner, høgspentmaster, stolper og telebokser) på utsatte steder ved elver, bekker og nedbørsløp/nedbørsbekker. Ha kontroll med gamle dammer (brøtning/fløyting) og flytetorv i høyereliggende vann og tjern. Ha kontroll med urban overflateavrenning ved hjelp av fordrøyningsbassenger o l. Vurdere åpning av eventuelle lukkete bekkeløp. 5. Tiltak i jordbruket for redusert jorderosjon. Handlingsplan 1. Beredskapsplan for akutte hendelser Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 27

28 2. LIV, HELSE OG MILJØ 2.1 EPIDEMIER INFLUENSAPANDEMI Mange mennesker blir syke samtidig over en tidsperiode på flere uker, eventuelt i flere påfølgende perioder. Sesonginfluensa er en årlig hendelse som varierer i omfang, alvorlighet og tidspunkt. Normalt aksepteres og håndteres dette både medisinsk og samfunnsmessig innenfor ordinære tjenester og samfunnsordninger. Omfang og alvorlighet utover det normale vil imidlertid kunne føre til manglende kapasitet til å håndtere smitteverntiltak, behandling og pleie av syke, samt sykefravær som vil kunne påvirke kritiske samfunnsfunksjoner. Nye varianter av influensavirus kan utvikles, særlig ved rekombinering av influensatyper som gir alvorlig influensa hos dyr, til å få nye egenskaper som gjør at viruset sprer seg lett mellom mennesker i en befolkning som i liten grad er immune mot det aktuelle virus, og medføre en høy sykelighet og eventuelt dødelighet. Behandlings og pleietjenesten i samfunnet ikke er tilstrekkelig. Viktige samfunnsoppgaver blir lammet av personellmangel som følge av sykefravær. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sannsynlig Aksept: B 1. Vaksinasjon av befolkningen dersom aktuell vaksine finnes og kan skaffes. 2. Basale hygienetiltak 3. Hygiene og infeksjonsperm fra SI 1. Innføre smittereduserende tiltak i befolkningen. (Basale hygienetiltak, eventuelt forbud mot ansamlinger, isolasjon etc.) 2. Kriseplaner, herunder helseberedskapsplan, og reservelagre for å sikre vitale samfunnsfunksjoner. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 28

29 2.1.2 KJENTE OG UKJENTE SMITTESTOFFER En lang rekke smittestoff med ulike karakteristika kan på forskjellig vis gi alvorlig sykdom hos mennesker og spres mellom mennesker via ulike smitteveier. Normalt fanges dette opp i meldesystem for smittsomme sykdommer, analyseres av kommuneleger/smittevernleger i samråd med FHI, og stoppes gjennom ulike tiltak basert på kunnskapen om det aktuelle smittestoffets egenskaper og smitteveier. Dersom smittestoffet gir svært alvorlig sykdom, spres raskt og smittekilde og smitteveier er vanskelig å finne, vil det kunne være vanskelig å finne effektive tiltak til å hindre alvorlige konsekvenser med mange alvorlige syke. Ulike smittestoff (bakterier, virus m.m.) kan forekomme i naturen, hos friske og syke mennesker og spres på ulike vis. Mest aktuelt er smitte gjennom matvarer og drikkevann. Dråpesmitte og smitte gjennom luft er også aktuelle smitteveier. Influensa og Legionella beskrives under egne hendelser. Smittestoff som benyttes som biologisk stridsmiddel og i terrorsammenheng beskrives under terrorhendelse. Avhengig av type smittestoff. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sannsynlig Aksept: B 1. God forvaltning av godkjenning og kontroll av virksomheter. 2. Gode melderutiner mellom ulike aktører lokalt. 3. Hygiene og infeksjonsperm fra SI 1. Godt verktøy for kartlegging og utbruddsanalyse. 2. Gode muligheter for informasjon til publikum. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 29

30 2.2 MILJØ OG HELSE LEGIONELLA-SMITTE Flere personer blir alvorlig syke med et sykdomsbilde som gir mistanke om legionellose. Bekreftelse av diagnose og kartlegging av mulig smittekilde(r) viktig for sanering av smittekilde og for hindre at flere blir smittet. Luftbåren smitte: feil i driftsrutiner i store ventilasjonsanlegg. Mange syke mennesker, eventuelt også døde. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Aksept: C 1. Informasjon og kontroll av drift og utstyr/anlegg der det kan være potensiale for legionellavekst og spredning via aerosoler. Sikre driftskompetanse. 2. Ajourhold og informere om kommunens smittevernplan. 3. Meldeplikt ved etablering av Rasteranlegg 1. Stenging av anlegg for lensing. 2. Sykehusbehandling av pasienter. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 30

31 2.2.2 RADON Radon er en usynlig og luktfri edelgass som kan forårsake lungekreft når den siver inn i bygninger hvor mennesker oppholder seg over lang tid. Dannes ved nedbrytning av radium som finnes naturlig i alle typer bergarter og løsmasser og særlig i alunskifer og enkelte granitter. Helsefare oppstår når gassen siver inn gjennom sprekker og uttettheter mellom byggegrunn og bygningen og oppkonsentreres i innemiljøet. Alvorlig sykdom og død som følge av eksponering over lang tid. Radon øker risikoen for utvikling av lungekreft og er årsak til rundt 300 tilfeller av lungekreft i Norge i året. Ved siden av aktiv røyking hyppigste årsak til lungekreft. Ut fra tidligere undersøkelser og geologiske forhold kan ikke årlige tilfeller i kommunen utelukkes. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sannsynlig Aksept: B 1. Nærmere kartlegging og måling av radonkonsentrasjon i boliger, skoler/barnehager og institusjoner 2. Oppfordre til måling av radonkonsentrasjon i privatboliger, informasjonskampanjer 3. Krav til radonsperre og eventuelt supplerende tiltak for nye boliger og institusjoner 4. Tilpasning og oppfølging ved planlegging og utbygging i særlig utsatte områder (jf. Plan og bygningsloven) 1. Bygningsmessige tiltak ved konsentrasjoner over 100 Bq/m3 for offentlige bygg Handlingsplan 1. Radonmålinger i alle kommunale bygg 2. Informasjon til innbyggere om mulighet for målinger/ tiltak Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 31

32 2.2.3 RADIOAKTIV STRÅLING Eksponering for radioaktivitet. Hendelsen vurderes som ikke så aktuelt i våre kommuner pr i dag. Det kan tenkes hendelser på to ulike nivåer: A - Uhell/utslipp fra utenlandske atomkraftverk eller fartøyer, satellittutstyr. B - Uhell (eksplosjon)/teknisk svikt ved bruk av radioaktivt materiale i industriproduksjon. A. Nedfall/spredning av radioaktivt materiale - som bindes i organisk materiale (landbruksprodukter,bær og grønnsaker). B. Strålingsfare i nærområdet til radioaktiv kilde. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Aksept: C 1. Stille krav om gode sikkerhets- og kontrollrutiner i produksjon og ved håndtering av materiale. 2. Endre produksjonsprosess/testing slik at bedriften ikke trenger benytte radioaktivt materiale. 3. Anskaffe utstyr for kontrollmålinger - og følge opp med rutiner for gjennomføring av slike. 1. Masseinformasjon og råd til befolkning. (statlig oppgave) 2. Kartlegging av radioaktivt nedfall og forurensing av næringsmidler. (statlig oppgave) 3. Forsegling/avgrensing av radioaktiv kilde/område. 4. Rensing av forurenset utstyr. 5. Ta i bruk verneutstyr. 6. Evakuering av befolkning. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 32

33 2.2.4 VANNFORURENSING Forurensinger av drikkevannskilder med stoffer som kan gi alvorlig sykdom eller skade på mennesker når vannet brukes til drikke, produksjon av næringsmidler eller ved bading. Type sykdom skade og omfang er av hengig av type forurensing. Smittestoff fra utslipp av kloakk eller gjødsel til vannkilde, eller i ledningsnettet. Giftstoff tilført vannkilde fra industri. Mange mennesker syke og eventuelt døde som følge av å ha drukket vann, spist mat produsert med vann fra eller badet i aktuell vannkilde. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sannsynlig Aksept: B Forebyggende tiltak (1) 1. Sikring av vannkilder. 2. Tilstrekkelige hygieniske barrierer i produksjon av drikkevann. 3. Kontroll av vannverk. 4. Tilstrekkelig kontroll og utbedring av ledningsnettet Kontroll av badeanlegg utendørs og innendørs. Se også punkt 5.1 Konsekvensreduserende tiltak (2) 1. Alternative vannkilder tilgjengelig. 2. Muligheter for ekstra rensing. 3. Gode rutiner for varsling og eventuelt råd om koking til brukere av vannet. 4. Informere om muligheter for vannprøver Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 33

34 2.2.5 LUFTFORURENSING Hendelser der luftkvaliteten er utilfredsstillende for mennesker som bor/oppholder seg i områder i kommunen. Klimatiske ekstremsituasjoner. Store utslipp fra industri som følge av alvorlig svikt i driftsprosesser. Utslipp i forbindelse med ulykker med transport av farlig gods. Irritasjon i luftveier hos ellers friske. Alvorlige luftveistilstander hos disponerte personer. Eventuelt forgiftninger ved farlige gasser. Konsekvens: Ubetydelig Sannsynlighet: Sannsynlig Aksept: C 1. Strenge krav til lokalisering, utslipp og driftskontroll ved industribedrifter. 2. Strenge krav til oppbevaring og transport av farlig gods (se eget punkt om slike hendelser.) 1. Forberedte planer for rask informasjon og råd til publikum/ Varsling. 2. Rask håndtering av forurensingskilde der det er mulig. 3. Planer for evakuering av aktuelle områder. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 34

35 2.2.6 OVERFØRBARE HUSDYRSYKDOMMER Sykdom som forekommer hos dyr overføres til mennesker i mindre eller større grad, og fører til sykdom av ulik alvorlighet og utbredning. Sykdom hos dyr, der sykdom kan overføres til mennesker og betingelsene for smitteoverføring har vært tilstede. Mange mennesker syke. Konsekvens: Ubetydelig Sannsynlighet: Sannsynlig Aksept: C 1. God kontroll av husdyrbesetninger og import av dyr fra andre land. 2. God informasjon til publikum om håndtering av syke dyr. 1. Gode planer for karantener, isolering og eventuelt destruksjon av syke dyr. 2. Gode varslings og meldesystemer mellom aktuelle aktører. 3. Forberedt informasjon og formidlingskanaler med råd til publikum om forholdsregler for å unngå å bli syke og eventuelle behandlingstiltak Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 35

36 2.2.7 INAKTIVITET Det har vist seg at livsstilssykdommer utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen, og forekommer i stadig yngre deler av befolkning. Dette får stadig større konsekvenser med bl.a. økt generell sykelighet og arbeidsevne. Den må derfor inkluderes i ROS analyser, da det er en rekke kommunale tiltak som kan motvirke forekomst og konsekvens. Undersøkelser viser at befolkningen blir mindre aktive. Inaktivitet er en svært vesentlig medvirkende faktor i forekomsten av livsstilssykdommer som overvekt og diabetes, samt muskel og skjelettplager. Landkommunene har en høg andel personer under 45 år som er uføretrygdet, der livsstilsrelaterte sykdommer figurerer høyt, sammen med muskel/skjelett sykdommer og psykiske lidelser. Flere har roligere arbeid nå enn tidligere, og flere bruker bil som framkomstmiddel. Bruk av TV og PC som fritidsaktivitet er mer utbredt enn tidligere. Barn og ungdom bruker mye tid etter skoletid ved data. Ulike livsstilssykdommer Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sannsynlig Aksept: B 1. Tidlig forebygging i barnehage og skole gjennom praktiske og holdningsskapende aktiviteter. 2. God informasjon til publikum om konsekvenser ved inaktivitet. 3. Lavterskel treningstilbud for personer i alle aldre 4. Tilgang til også universelt utformede aktivitetstilbud i kommunene, gjerne i samarbeide med/ regi av frivillige og/eller private organisasjoner 1. Frisklivssentraler m/frisklivsveileder (særlig pkt. A3) 2. Utvikle gode oppfølgingsstrategier samt lærings og mestringstilbud i helsetjenesten 3. Inkluderende Arbeidslivstiltak / HMS baserte strategier. 4. Strategier for overvåking av helsepåvirkningsfaktorer i samfunnet Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 36

37 3.0 ULYKKER OG KATASTROFER 3.1 MASSESKADE TRANSPORT ULYKKE MED BUSS, TOG, BÅT ELLER FLY Alvorlige ulykker med buss, tog, fly, m.v. som innebærer mange skadde/døde, eller lignende vil innebære behov for samordning av innsats under redningsaksjon, herunder informasjon om ulykken og oppfølging av involverte og pårørende. Mulige årsaker: menneskelig svikt, teknisk svikt eller naturkrefter. Skader og dødsfall. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept B Forebyggende og konsekvensreduserende tiltak vil i hovedsak her ligge utenfor kommunens virkeområde, men forutsettes ivaretatt i henhold til krav om internkontroll for virksomheter. Påvirkning gjennom trafikksikkerhetsplan. 1. Brannvesenets innsats med fokus på livreddende og redningsteknisk kompetanse/utstyr. 2. All redningsinnsats må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetatene og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 37

38 3.1.2 ULYKKE MED FARLIG GODS Alvorlig ulykke med transport av kjemikalier, brannfarlig væsker og gass vil innbære store utfordringer med hensyn til redning av menneskeliv og ivaretakelse av miljø og materiell. Samordning av innsats under redningsaksjon, herunder informasjon om ulykken og oppfølging av involverte og pårørende vil kreve involvering fra kriseledelsen avhenging av den enkelte situasjon. Uaktsomhet, menneskelig svikt eller svikt i kjøretøy. Brann/eksplosjonsfare, skader på personell og forurensing a miljø. Konsekvenser er avhengig av hvor uhell skjer. Giftige/forurensende stoffer kan gi store skader for miljø og vassdrag overalt hvor transport skjer. Brannfarlige stoffer kan gi store konsekvenser der uhell skjer nær tettbebyggelse eller vassdrag med tanke på utlekket uantent stoff. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept B Forebyggende og konsekvensreduserende tiltak vil i hovedsak her ligge utenfor kommunens virkeområde, men forutsettes ivaretatt i henhold til krav om internkontroll for virksomheter. Påvirkning gjennom trafikksikkerhetsplan. 1. Evakuering og sikring av tilstrekkelig stort område. 2. Brannvesenet sammen med forsterkning fra IUA må ha nødvendig og funksjonelt utstyr og kompetanse til å håndtere slike redningsoppgaver i startfasen så godt det lar seg gjøre ut i fra situasjonen. 3. Opprette saneringsstasjon for å rense personer for gifter/kjemikalier før de fraktes til sykehus. 4. All redningsinnsats må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetatene og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 38

39 3.1.3 ULYKKE MED FARLIG GODS, AMLAND Alvorlig ulykke med transport av ammunisjon til Forsvarets lager AMLAN på Trevatn vil innebære utfordringer med evakuering og sikring av skadested. Samordning av innsats under redningsaksjon, mellom redningsetatene og Forsvaret,herunder informasjon om ulykken og oppfølging av involverte og pårørende vil kreve involvering fra kriseledelsen avhengig av den enkelte situasjon. Uaktsomhet, menneskelig svikt eller svikt i kjøretøy eller sabotasje. Brann/eksplosjonsfare, skader på personell Liten miljøskade Konsekvenser er avhengig av hvor uhell skjer. Mange typer sprengstoff kan gi store skader lokalt overalt hvor transport skjer. Brannfarlige stoffer kan gi store konsekvenser der uhell skjer nær tettbebyggelse. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Lite sannsynlig Aksept: C Forebyggende tiltak (1) Forebyggende og konsekvensreduserende tiltak vil i hovedsak her ligge utenfor kommunens virkeområde, men forutsettes ivaretatt i henhold til krav om internkontroll for virksomheter. Konsekvensreduserende tiltak (2) 1. Evakuering og sikring av tilstrekkelig stort område. 2. Forsvarets egne mannskaper og brannvesenet må ha kompetanse til å håndtere slike redningsoppgaver i startfasen så godt det lar seg gjøre ut i fra situasjonen. 3. All redningsinnsats må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetatene og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen og Forsvaret. Forsvaret sørger selv for varsling av egne personell via egen varslingsplan. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 39

40 3.2 MASSESKADE BRANN OG EKSPLOSJON BRANN I INDUSTRIANLEGG Storbrann i industri vil først og fremst ramme bedriften og dennes ansatte, men kan også medføre ulemper for innbyggere som kan utløse behov for tiltak fra kommunens side. Ulemper og farer for beboere under brannen i form av røyk, gass kan oppstå. Mulige brann- og eksplosjonsårsaker: el.årsak (motorer, termostater m.v.), varme arbeider (sveising, sliping), gasser mv. Store materielle skader, tap av arbeidsplasser. Lokal forurensning - avhengig av vær og vind. Eventuelt behov for evakuering av omkringliggende boliger. Konsekvens: Kritisk Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Aksept: B 1. Bedriftsinterne rutiner for forebyggende tiltak - HMS. 2. Branntilsyn utført av brannvesenet og oppfølging av avvik i forhold til forskriftskrav om brannsikkerhet, m.v.. 1. Bedriftsinterne prosedyrer for håndtering av branner og eksplosjon. 2. God tilgang på slokkevann fra vannledningsnettet. 3. Beredskapsplaner og innsatsplaner for brannvesenets innsats. 4. All redningsinnsats må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetatene og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 40

41 3.2.2 BRANN I INSTITUSJONER, OMSORGSBOLIGER, SKOLER, BARNEHAGER, M.V. Store branner i bygninger hvor det oppholder seg mange mennesker innbærer risiko. Det er behov for ulik grad av involvering og samordning av innsats, informasjon og oppfølging i forhold til involverte og hendelsen. Institusjoner med personer som er avhengig av assistanse for å bringes ut i sikkerhet er mer utsatt enn de som klarer å evakuere på egenhånd. Risikoen for å omkomme i brann for eldre mennesker over 70 år er statistisk høyere enn hos yngre. De vanligste brannårsaker er bar ild, feil i elektriske anlegg og ildspåsettelse. Store materielle skader som medfører at driften ikke kan opprettholdes, stans i tjenestetilbud. Kan medføre skader på personer og/eller dødsfall. Konsekvens: Kritisk Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Aksept: B 1. Eier er ansvarlig for brannsikkerheten og skal dokumentere at det utøves et godt forebyggende brannvern med vekt på organisatoriske og andre bygningsmessige/tekniske brannsikringstiltak. 1. Brannalarmanlegg som sikrer tidlig varsling ved brann. 2. Opplæring for ansatte i å håndtere brannsituasjoner. 3. Sprinkling av sykehjem og omsorgsboliger med direkte varsling til brannvesen. 4. Brannvesenets innsats. 5. All redningsinnsats må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetater og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 41

42 3.2.4 SKOGBRANN Fare for at skogbrann kan oppstå i perioder med langvarig tørke er tilstede og kan under spesielle omstendigheter spre seg til å bli en stor brann dersom forholdene ligger tilrette for det ut i fra vindstyrke, vindretning, vegetasjon osv. Langvarig tørke, bar ild, lynnedslag, m.v. Stor skogbrann ute av kontroll kan medføre tap av store verdier og ødeleggelser av bygninger, mv.. Konsekvens: Ubetydlig Sannsynlighet: Sansynlig Aksept: C Forebyggende tiltak (1) 1. Informasjon om skogbrannfaren i media. 2. Fatte vedtak om stans av drift i skogen ved særlig høy risiko. Konsekvensreduserende tiltak (2) 1. Organisert flyovervåkning av skogen i sommerhalvår/tørkeperioder for å oppdage branner på et tidlig tidspunkt og hindre at små branner får utvikle seg til å bli store. 2. God beredskap med bakkemannskaper, pumper og materiell og beslutningsstøtte fra fly/helikopter. 3. All redningsinnsats og slokking må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetatene og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen 4. Samordning og ledelse som sikrer ivaretakelse av innsats som trekker ut i tid, EIS-stab. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 42