VEST-FINNMARK REGIONRÅD. Fullverdig fagutdanning på videregående skoles nivå. STUDIETUR Til Ålesund regionen april 2007 RAPPORT

Transkript

1 VEST-FINNMARK REGIONRÅD Fullverdig fagutdanning på videregående skoles nivå STUDIETUR Til Ålesund regionen april 2007 RAPPORT

2 Deltakere NAVN Ulf Syversen Gerdhild Nilsen Per Hindenes Mikkel Bongo Geir Schulstad Roy Møller Per Asle Seppola Elisabeth Mikalsen Ragnar Olsen John Strand Arvid Mathisen Olav Henning Trondal Ann Solveig Sørensen Steinar Paulsen ADRESSE Honningsvåg Vadsø Alta Alta Alta Havøysund Havøysund Hasvik Kvalsund Havøysund Havøysund Øksfjord Vadsø Hammerfest REPRESENTERER Ordfører/fylkest.repr. Nordkapp Ass. Opplæringssjef, FFK RSK Vest - styreleder Studieleder, Høgskolen i Finnmark SEOPP, Høgskolen i Finnmark Rektor - Havøysund skole Daglig leder - Havøysund Patentslipp AS Hasvik kommune Leder - Vest-Finnmark Regionråd Kultur og oppvekstsjef Måsøy Daglig leder - Vest-Finnmark Regionråd Rektor Høgtun Skole Fylkesråd, FFK Sektorleder/skolesjef 15 Erik Lysberg Vadsø Rådgiver hos utdanningsdirektøren Reiserute. Avgang Alta 24. april 2007 kl Ankomst Ålesund kl (med bytte i Oslo). Retur fra Ålesund 27. april 2007 kl Ankomst Alta kl (med bytte i Oslo). Vi skal bo på Rica Parken Hotell som ligger midt i sentrum av Ålesund Jugend-byen Ålesund indre havn.

3 Litt bakgrunnsopplysninger: Fullverdig fagutdanning på videregående skoles nivå STUDIETUR Næringslivet i regionen mangler fagfolk Vest-Finnmark Regionråd har i sin Perspektivskisse felles strategiske plattform, vedtatt som ett av tiltakene: Fullverdig fagutdanning på videregående skoles nivå. Som følge av mangel på fagarbeidere i det lokale næringsliv ønsker man i samarbeid med regionens videregående skoler, Finnmark fylkeskommune og næringslivet å utvikle et tilbud for å gjøre det mulig å kvalifisere fagfolk for det lokale næringsliv. Dette betyr i praksis at regionens kommuner ønsker å gi lokale tilbud for hele det videregående løp. Målet er m.a.o. at elevene skal gis tilbud om et 13-årig skoleløp på sin hjemplass i samarbeid med de videregående skolene i regionen og det lokale næringsliv. Videregående opplæring. Kommunene i Vest-Finnmark Regionråd har tilbud om videregående skole i Hammerfest, Honningsvåg og Alta. Det betyr at all ungdom i de øvrige kommunene, Hasvik, Loppa, Kvalsund og Måsøy, må dra bort for å få gjennomført sine ønsker om videregående opplæring. Dvs. Hasvik, Loppa og Måsøy har i dag tilbud om VG I gjennom LOSA. Mens VG II og VG III må tas ved å reise bort. Frafall av borteboende elever ved de videregående skolene er nesten 50 % i Finnmark. LOSA-tilbudet på VG I viser at det er lite eller ingen frafall. LOSA-opplegget har også hatt stor betydning for lokalsamfunnene ved at elevene har fått bo hjemme. Både foreldre og ikke minst elevene sjøl, synes å være tilfreds med tilbudet. Skoleresultatet for den enkelte elev har også vært tilfredsstillende med karakterer som ligger jevnt med elever som tar VG I ved de ordinære videregående skolene. LOSA gjennomføres i samarbeid med næringslivet. Kommunen Haram som del av Ålesund-regionen. Haram kommune har de siste årene kunne tilby videregående opplæring i et samarbeid med næringslivet. TAF: Et fireårig videregående løp som gir elevene full studiekompetanse samt fullverdig fagutdanning. Så har vi TIP: Et veldig fleksibelt 4-årig yrkesfaglig utdanningsløp, også i nært samarbeid med næringslivet. Tilbudene utvikles i dialog og samarbeid med næringslivet og bidrar til rekruttering av arbeidskraft til det lokale næringsliv. I Ålesund-regionen (Ålesund med omliggende kommuner som Haram og Ulstein) er man i dag verdensledende i maritim industri (verftsindustri og offshore-industri). Og ser man kommunene Haram, Ålesund, Ulstein/Hareid og Herøy i ett, utgjør disse en maritim klynge (cluster) og dette fordrer samarbeid på tvers av kommunene i regionen. Særlig er høgskolemiljøet og kunnskapsparken viktige bidragsytere i innovasjons- og utviklingstenkningen i regionen.

4 Studietur. Vest-Finnmark Regionråd ønskte dermed å gjennomføre en studietur til kommunene Haram og Ålesund for å bli orientert om oppleggene og for å se om her er noe som har overføringsverdi til kommunene i Vest-Finnmark. Program Kultur- og oppvekstsjef John Strand i Måsøy kommune i samråd med daglig leder Guttorm Ulla, Haram Innovasjonsstudio, la opp følgende program: Onsdag Strategi for utvikling i partnerskap mellom kommune, skole og næringsliv samarbeid i regionen. Haram kommune v/rådmann Jan Petter Eide Aktør for tiltak i partnerskapet. Haram Innovasjonsstudio v/daglig leder Guttorm Ulla og næringskonsulent Anne Seth Videregående skole og samarbeid med kommune og næringsliv. Haram videregående skole v/rektor Jøstein Taftø Eksempel på samarbeid: Tekniske Allmenne Fag (TAF) Konsekvenser av nye læreplaner for organisering av opplæringen. Programfag til valg v/guttorm Ulla Alternativ i organisering av yrkesfag Opplæringskontoret i Haram v/daglig leder Paul Farstad Besøk hos Aker Yards forsyningsbåten Volstad Viking ved kai. Omvisning i nybygget Volsdal Viking, som ble døpt tre dager etter. Torsdag Utvikling av regionen med vekt på nyskaping. Ny virksomhet og styrking av den maritime klyngen. Ålesund kunnskapspark og Norwegian Centre of Expertise Maritime v/ adm. dir. Per Erik Dalen Omvising og døme på produkt, arbeidsmåter og utfordringer. Rolls Royce Marine, Ålesund v/technical Product Manager - Dynamic Positioning Systems Jann-Peter Strand Oppsummering og refleksjon hva har vi fått ut av besøket? Utfordringer som er felles? Har vi noe å lære av hverandre? Kan vi dra noen konklusjoner?

5 Regionrådsleder Ragnar Olsen ser til at programmet følges. Alle programpostene kom med men i en annen rekkefølge enn oppsatt i programmet. RAPPORT inntrykkene vi sitter igjen med. Rådmann Jan Petter Eide: Haram kommune som samfunnsutvikler. Samfunnsutfordringene har i dag en skala som overgår selv de største kommunene sin evne til egenutvikling og et tempo som utfordrer både enkeltindivid, lokalsamfunn, kommuner og regioner på kryss og tvers. Dette medfører at man trenger å samarbeide. Næringslivet er dynamisk og kjenner ikke kommunegrensene, derfor oppstår det næringslivsklynger som krysser kommunegrensene og som medfører at kommunene må samarbeide for å få optimal utvikling. Haram pr. i dag: Landets ledende maritime industrikommune Ca innbyggere Satser på livskvalitet og velutvikla lokalsamfunn Aktivt kultur-, idretts- og fritidsmiljø Høy standard på kommunale tjenester Velutvikla samarbeid mellom kommune-, næringsliv og utdanningssystem (partnerskap) Ønsker å innta en proaktiv samfunnsutviklerrolle Og mesteparten av de tiltak kommunen har iverksatt på området skole/næringsliv, er med midler fra et spleiselag der næringslivet har vært den største bidragsyteren.

6 En engasjert og visjonær rådmann Jan Petter Eide. Haram har nettopp revidert kommunens strategiske plan der kompetanse utgjør den røde tråden. Formannskapet har brukt 7 hele dager på denne jobben sammen med aktører i de ledende bedriftene i kommunen. Bedriftene innser viktigheten av dette og stiller opp. I arbeidsprosessen brukes følgende problemstiling: Vurdering av situasjonen i dag Definere ønsket fremtidssituasjon Beslutte: Hvordan komme dit HARAM KOMMUNE I DAG ENDRING HARAM I MORGEN Mobilisere bevege - stabilisere Kreativitet vil være en avgjørende drivkraft i samfunnsutviklingen innovasjons-tenkningen og entreprenørskaps-ånden (evnen og viljen til å følge opp og realisere nye idéer).

7 UTFORDRINGENE: Konkurransen er global: De lokale og nasjonale markedene forsvinner Skille mellom by og land blir kunstige De spesialiserte regionene vokser fram (næringsklynger er regionale) Et konkurransedyktig Sunnmøre i fremtiden må være attraktivt som lokaliseringssted for bedrifter og mennesker med høy kompetanse. Samhandling på tvers av kommunegrensene er således en forutsetning for å lykkes. Derfor må partnerskapstanken gjennomsyre kommunens strategiarbeid en god dialog og et dynamisk samspill mellom kommune og aktuelle partnere som f. eks. næringsliv, kompetansemiljø etc. Arvid Mathisen, daglig leder i Vest-Finnmark Regionråd, støtter seg til den høytannonserende avis-gutten de har begge noe å formidle! Utdanning Kommune Fysisk infrastruktur Strategisk næringsarena Kompetansemiljø Næringsliv KREATIVT PARTNERSKAP: Det gjelder å utvikle miljø for nyskaping og innovasjon i samspill og i partnerskap.

8 AKTØR FOR TILTAK I PARTNERSKAPET. Anne Seth (næringskonsulent) og Guttorm Ulla (Innovasjonsstudioet). Guttorm Ulla og rektor Jøstein Taftø (Haram videregående skole). Haram kommune har gjennom de siste årene hatt et tett samarbeid med det lokale næringslivet. Utgangspunktet var en erkjennelse av at kommune og næringsliv har noen felles utfordringer: Rekruttering til de mange ledige stillingene i bedriftene Økt behov for kompetanse på stort sett alle felt Dermed ble HARAMSMODELLEN skapt, og det kan nevnes noen konkrete tiltak som har ynglet ut fra dette samarbeidet: Nye studietilbud ved Haram videregående skole (TAF, IBD, TIP omtales senere) Partnerskapsavtaler mellom grunnskolene og bedriftene Stiftelsen Haram Innovasjonsstudio Hele skoleverket fra grunnskole til videregående skole har fokus på og samhandler i partnerskap med næringslivet i kommunen. Når elever har kontakt med bedriftene, er man opptatt av elevene kan delta i meningsfylt arbeid/aktiviteter. Ved hospitering i bedriftene, er det viktig at elevene snarest mulig deltar positivt i verdiskapningen at de kan gjøre oppgaver som vil bli i produktene til bedriften (verdiskapnings-tanken). Bedriftene har en eller flere kontaktpersoner som får ansvaret for kontakten mellom elevene og skoleverket på alle trinn i det 13-årige løpet. Skoleverket og næringslivet gjennomfører hvert år en yrkesmesse for elevene på 10. årstrinn i grunnskolen. Målet er at de unge i nærmiljøet skal få informasjon om de forskjellige utdanningsprogrammene de kan velge etter ungdomsskolen. Her stiller næringslivet villig opp og tar elevene med inn i bedriftenes tenkning og utfordringer (demonstrering av utstyr, videosnutter, plakater etc.).

9 Videre har kommunen gjennom arrangementstilbud i ferie/fritid forsøkt å holde kontakten med studerende eller utflyttet ungdom for å synliggjøre at de er hjertelig velkommen tilbake til spennende jobber i hjemkommunen eller regionen. Gjennom nettstedet holdes kontakten oppe. Gjennom innovasjonsstudioet kan skole/næringsliv samhandle over avstand. Studenter, forskere og idéskapere kan gjennom dette digitale studioet oppleve nærvær over avstand. De kan se hverandre, se hva de selv og de andre langt borte gjør (tegninger, skisser, produkter, ting etc.) gjennom en form for interaktiv tavle og videokonferanse-utstyr. Kursering og kompetanseheving og diskusjons-seminarer bør nevnes. Studioet har tre hovedfokus: Gründer og næring Kompetanse og rekruttering Nettverk og samspill Haram kompetansepark I tillegg har kommunen sammen med næringslivet sikret seg areal til en næringspark for gründere som ønsker å komme i gang og har bruk for et start-utgangspunkt i et kreativt miljø. 19 bedrifter (40 personer) er i dag faste deltakere i kompetanseparken. Kompetanseparken benytter seg i utstrakt grad av mentor-ordningen at nyskapere får nødvendig tilgang til ressurser og kompetanse gjennom å engasjere lokale ressurspersoner som mentorer og støttespillere. Mentorordningen har 4 fokusområder: Idéfasen (kreativitet) Etableringsfasen (konstruktivitet) Driftsfasen (systematikken) Konsolideringsfasen (produktiviteten) VIDEREGÅENDE SKOLE OG SAMARBEID MED KOMMUNE OG NÆRINGSLIV. Rektor Jøstein Taftø. Haram videregående skole er en middels stor videregående skole med både yrkesfaglige og studieforberedende program. Skolen konkurrerer med de større skolene i Ålesund om elevene i Haram kommune og de omliggende kommunene og må hele tiden tenke omstilling for å sikre sin eksistensberettigelse. Skolen er opptatt av aktiv læring (storyline, ungdomsbedrift, praktisk opplæring). Man her hele tiden søkt og funnet alternative, utvidete læringsarenaer. Skolen har vært opptatt av den teknologiske utviklingen (begynte som én av de første videregående skolene med egen datalinje). Likeledes fokuseres det på internasjonaliseringen og har vært aktive innenfor de forskjellige EU-programmene (Comenius, Leonardo etc). Det er opprettet kontakt med universitetet i York og med industrimiljø i Italia. Ett av de nyeste opplæringstilbudene er således IBD (International Business Development) et samarbeidsprosjekt mellom skolen, det lokale næringslivet og kommuneadministrasjonen. I den forbindelse ble innovasjonsstudioet bygget og stod ferdig høsten 2004.

10 Haram videregående skole. Skolen har siden oppstart i 1975 hatt et tett og godt samarbeid med næringslivet, og det er med dette fokuset vil ønsker vite mer om: TAF (Tekniske og allmenne fag) et studieforberedende program. Tilbudet startet høsten 1998 og utgjør et 4-årig løp som både gir fagbrev, generell og spesiell studiekompetanse. Fagområdene ved skolen er i hovedsak: Elektro-, akva- og mekaniske fag. Opplæringen foregår i en 50 %-fordeling mellom skolen og de enkelte bedriftene. Elever på denne studieretningen får følgende gulrøtter : Lønn for dagene i bedriften Kjennskap til og kunnskap om lokalt næringsliv Dekt sine kostnader til skolemateriell (bøker, pc, annet utstyr) Arbeid i alle ferier (sommer, høst, jul, vinter, påske) og i helger om det er behov. Det kan se ut for at ingeniører med denne bakgrunnen i videregående skole har et fortrinn fremfor de som tar den tradisjonelle teoretiske veien fordi de her grunnleggende forståelse for faget de har i bunnen. Bedriftene de har vært i, mener også st dette er et godt rekrutteringstiltak i kampen om kompetent ungdom enten de stopper i bedriften etter videregående opplæring eller de fortsetter på et høyere ingeniør-løp. TIP (Teknikk og industriell produksjon) et yrkesfaglig utdanningsprogram. Tradisjonelt har det vært stort frafall spesielt gutter ( Gutter på randen ) fra disse utdanningsprogrammene. Dette tilbudet gjennomføres med stor fleksibilitet for hver enkelt elev og i nært samarbeid med lærlingbedriftene. Tanken bak er at opplæringen i praktiske fag må skje gjennom praktiske løsninger altså i bedrift. Det kan være et 4-årig løp i bedriften for noen, et 1 3- løp for andre (ett år på skole, tre i bedrift) eller et 2 2-løp. Det gis tilbud innen 56 ulike lærefag. Erfaringene er udelt positive: Langt mindre frafall (innen normert tid) Økt læringsmotivasjon Bedre læringsresultater Bedriftene sikrer seg lærlingkompetanse (rekruttering) Som gulrot her benyttes en bonusordning som betales ut til elevene (av bedriften) ved fullført løp på normert tid.

11 Dette gjennomføres med stor fleksibilitet i et samarbeid mellom videregående skole, de lokale bedriftene og Opplæringskontoret i Haram. Tilstedeværelsen på skolen kan gjerne periodiseres til intensive kurs relatert til den praktiske opplæringen i bedriften. Det er dermed ikke noe i veien for at man kan finne lokale løsninger innenfor dette programvalget f. eks. periodiserte, nettbaserte kurs som det gjøres innenfor LOSA her i Finnmark. Dermed kan problematikken borteboer elimineres en del og vi kan få større gjennomføringsprosent. OPPLÆRINGSKONTORET I HARAM. Daglig leder Paul Farstad. Opplæringskontoret spiller en sentral rolle spesielt i dette samspillet mellom skole og bedrift innenfor TIP-programmet. Bedriftene ønsker hjelp til det byråkratiske systemet med lærlinger og bruker heller tiden til innhold i opplæringen. Daglig leder på Opplæringskontoret i Haram Paul Farstad. Opplæringskontoret får ansvaret for formalia knyttet til intensjonsavtaler, lærekontraktene/opplæringskontaktene og å følge opp disse. Skolen har det formelle ansvaret for opplæringen de to første årene og skal sammen med bedriften tilpasse teori- og praksisdelen og utarbeide plan for opplæringen. I tillegg til lærlingelønn, kan elevene få muligheter til arbeid i bedriften i ferier, helger etc. BESØK PÅ AKER YARDS BRATTVÅG nybygget Volstad Viking. På ettermiddagen fikk vi besøke Aker Yards Brattvåg der de var i full ferdigstilling av forsyningsskipet Volstad Viking som skulle døpes tre dager senere. For oss syntes det som det totale kaos med arbeidere overalt nå i sluttfasen, men de regnet med at alt skulle komme i orden til dåpsdagen. Utrolig at de tar seg tid til besøkende nå når aktiviteten er på topp i ferdigstillings-prosessene.

12 Per Asle Seppola fra Havøysund Patentslipp prøve-sitter den nyutviklete kapteinstolen på broa. Forenkling, minisering av volum på styre- og kontrollenhetene preger utviklingen på broa og økt sikkerhet vektlegges enormt. Innen hånd-rekkevidde nås alle sentrale funksjons-enhetene og oversikten over dekk og båt er fantastisk her høyt oppe på broa. Deputasjonen fra Finnmark på kaia til Aker Yards Brattvåg.

13 UTVIKLING AV REGIONEN MED VEKT PÅ NYSKAPING. Ålesund kunnskapspark og Norwegian Centre of Expertise. Adm. dir. Per Erik Dalen. Guttorm Ulla og adm. dir. Per Erik Dalen Ålesund kunnskapspark. Kunnskapsparken er eid av regionen og skal bidra til næringsutviklingen på Nordvestlandet ved aktivt å arbeide sammen med gründere og eksisterende bedrifter for å skape innovative løsninger i regionen. Mentor-ordningen er også her sterkt utbygget. Kunnskapsparken Ålesund sine roller kan være rollen som: Kobler som innebærer å koble aktørene sammen og sikre et grunnlag for samarbeid Vert skal legge til rette for nyetableringer ved å bidra med kompetanse og tilgang på kapital i ulike faser av forretningsutviklingen. Gartner som skal legge infrastrukturen til rette for aktører som måtte trenge dette Selger som skal markedsføre miljøet og den generelle aktiviteten utad slik at det blir synlig for alle relevante parter Kunnskapsparken har tilknyttet seg bedrifter som har spesialkompetanse fra eksempelvis maritim teknologi marin teknologi beregnings- og styringskompetanse av maskiner og utstyr kompetanse innen ledelse og administrasjon (management) prosjektledelse og -gjennomføring finansiering FOU-kompetanse

14 informasjonsteknologi Kunnskapsparken Ålesund har et utstrakt samarbeid med høyskolen i Ålesund, Molde, Volda samt Møreforskning. Man ønsker også større samarbeid med NTNU og miljøene i Tr.heim. Det er mange prosjekter som er under bearbeiding i Kunnskapsparken Ålesund gjennom de to hovedprosjektene Inkubator og Norwegian Centre of Expertise Maritime. Utanfor kunnskapsparken: Erik Lysberg, Ragnar Olsen, Geir Schulstad, Arvid Mathisen, Elisabeth Mikalsen, Per Asle Seppola. PRODUKT, ARBEIDSMÅTAR OG UTFORDRINGAR. Rolls Royce Marine, Ålesund. Tecknical Product Manager Jann-Peter Strand. Jann Peter Strand, Rolls Royce Marine.

15 Rolls Royce er et stor-konsern som er styrt fra England. Avdelingen Rolls Royce Marine er en liten del av konsernet med rundt 7000 ansatte. Mesteparten av aktiviteten av denne avdelingen er lagt til Sunnmøre og omfatter nettopp denne maritime klyngen her på Nordvestlandet (Haram, Ålesund, Ulstein/Hareid og Herøy). Storkonsernet har slik produktutviklings-profil: Man innoverer og utvikler i inntil 5 år (for eksempel flymotorer) før man går inn i en fase med utprøving som kan strekke seg opp til 3 år. Frå grovidé til produkt kan det således ta 7 8 år. Men i Rolls Royce Marine er det skikkelig kulturforskjell: Her utvikler man idéene fortløpende og disse realiseres straks direkte i produksjonen. Utviklingen på disse områdene går så hurtig, at man ikke har tid til annen utprøving enn den som forgår ved installasjonen og i den første brukstiden. Divisjonen Marine har sitt hovedfokus på offshore-industrien (primært spesialfartøyer knyttet til oljeutvinningen til havs (forsyningsbåter, spesialbåter etc.). Når offshoreboomen en gang i fremtiden vil kulminere, vil fokuset bli mer rettet mot cruise-skip og annen båtindustri-produksjon. Rolls Royce sine produksjonsbedrifter ligger i hovedsak i kommunene Haram og Ulstein. I 2003 ble utviklingsavdelingen startet i Ålesund med 5 personer med høy kompetanse innen fagområdet (de fleste med doktor-grad). I dag har bedriften ekspandert til en stab på 35 høykompetente personer som innen 2008 vil bli på 40 ingeniører og fagpersoner. Utviklingsarbeidet er i hovedsak team-work der 4 6 personer samarbeider om utviklingsarbeidet som både innbefatter soft-ware, hard-ware og design. Som tidligere nevnt man er opptatt av å få alle overvåknings- og styrings-systemene til å ta minst mulig plass og være mest mulig lett-tilgjengelige for vakthavende på bro og i maskin. PROGRAMFAG TIL VALG. Guttorm Ulla. Vi har fått et nytt fagområde i Kunnskapsløftet for grunnskolen: Programfag til valg. Grunngivningen er det store frafallet og de mange omvalgene som skjer i den videregående opplæringen. Man ønsker bedre samsvar mellom elevenes utdanningsvalg og det behovet næringslivet har for arbeidskraft. Man ønsker bedre sammenheng i det 13- årige skoleløpet. Derfor må rådgivning og karriereplanlegging styrkes. Bakgrunnen for faget er, som vi vet, en forbedring av: Yrkesorientering og arbeidslivskunnskap Tilpasset elevens interesser og behov Praktisk aktivitet - fordypning Erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer det enkelte utdanningsprogram Lokal læreplan med lokale kompetansemål Hospitering i vidaregående skole og arbeidsliv IKT 113 timer a 60 min på ungdomstrinnet Skoleeier (kommunene) har ansvaret for gjennomføringen, men må søke samarbeid med videregående skoler og næringslivet.

16 Det er gjennom forsøksåret 2006/2007 utviklet en overordnet tenkning i Haram kommune vedrørende programfag til valg. Skjematisk kan den settes opp slik: 8. trinn: Elevmedvirkning i læreprosessene gjøre valg, bruke varierte arbeidsmåter og egenvurdering.. Næringslivet i lokalsamfunnet med vekt på fiskeri, havbruk og landbruk Praktisk aktivitet på sjøen Landbruk før og nå nye muligheter? Lage mat Rapportering 9. trinn: Næringslivet i lokalsamfunnet/kommunen med vekt på industri Hospitering på Haram vgs i to dager (15. og ) Praktisk aktivitet elevprosjekt læreplan Programfag til valg VG1 elever er fadderer TIP/TAF: Lage en dor, prøve sveising m.m. Elektro: Koble på øvingsrack Helse og sosial: Nissefest i naust Stud.spes/TAF: Stasjoner bygget på programfagene Medie og kommunikasjon: lage dokumentasjon 10. trinn: Partnerskapsbedriftene Gründercamp Elevbedrift Individuell rådgivning Se på muligheter for videre utdanning Se på mulighetene i arbeidsmarkedet Yrkesmesse i januar 08 Endelig valg av utdanningsprogram - søknad Det forlanges ikke økonomisk kompensasjon fra videregående skole for tid og krefter som benyttes i dette samarbeidet. Skolen ser det som en stor mulighet for å få flere elever. Og det ble faktisk tid til en aldri så liten livsnytelse i godværet i Ålesund. Gerdhild Nilsen, Geir Schulstad, Roy Møller, Mikkel Bongo.

17 OPPSUMMERING. Noen kommentarer: Det som faller meg inn ved dette besøket er den helhetlige tenkemåten som ligger til grunn for samarbeidet mellom skole og næringsliv denne ukuelige viljen til samhold og utholdenhet. Her nede knyttes praksisen til teorien på en måte som skaper forståelse og innsikt. Det ser også ut for at lærerne har større kontaktflate mot næringslivet og blir dermed bedre veiledere for elevene. Man tenker først samarbeidet her nede fremfor økonomisk fordeling. Man kan i et slikt konsept få beholde elevene i sine hjemmemiljøer i de tre årene for videregående opplæring ved å bruke nye og ulike modeller i samarbeid med arbeidslivet. Det har vært veldig spennende men hvordan skal vi kunne tilpasse disse tankene til den strukturen vi har i Finnmark? De spesielle løpene for opplæring (TAF og TIP) er veldig nært knyttet til bedriftene (praksisrelatert). Kan ikke dette også overføres til alle programmene i videregående opplæring? Kan LOSA-organiseringen også benyttes på de stedene som har videregående opplæring? Her nede gjennomsyres det meste av innovasjon, kreativitet og entreprenørskap. All opplæring har relasjoner til ett eller annet praksisfelt og må få en bredere kontaktflate mot det virkelige livet. Både videregående skoler og næringslivet i Finnmark må kunne samarbeide med hverandre uten å ta betaling av hverandre. Her må man se alt i en sammenheng hele skoleløpet og utdanningsløpet høyest mulig opp. Savner representanter fra videregående skoler i Finnmark på denne studieturen. Vi bør hente noen av de som har presentert tenkningen for oss her nede opp til Finnmark til regionen vår. Én vei inn i forbedring er programfag til valg. Når det gjelder utforming av strategisk kommuneplan i kommunene våre, må vi bli flinkere til å få med oss videregående skoler, høyskole og det regionale næringslivet. Vår høyskole er kompetanse-leverandør både til grunnskoleverket og de videregående skoler i Finnmark. Men høyskolen bør også bli flinkere på dette området i forhold til næringslivet. Kunnskapsparker og næringshager må vokse fram som et resultat av forente samarbeidskrefter mellom alle aktørene i samfunnet vårt. Det bør organiseres et nettverk blant næringslivsfolk i regionene våre og kanskje bruke tankene fra Harams-modellen i god dialog med fylkeskommunen. Sist, men ikke minst (Henry Ford): Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremgang. Å arbeide sammen er suksess Havøysund John Strand