INNHOLD Del 1. Del 2 gis ut årlig, den inneholder opplysninger bl.a. om personale, barn og årets innhold.

Transkript

1 INNHOLD Del 1 s.1 Innhold s.2 Lov om barnehager s.2 Årsplan, den gode barnehage s.3 Historikk, beliggenhet s.4 Skjøtselsplan s.5 Pedagogisk grunnsyn s.6 Reggio Emilia s pedagogiske filosofi s.7 Samfunn, religion og etikk s.8 Estetiske fag s.9 Språk, tekst og kommunikasjon s.10 Natur, miljø og teknikk s.13 Fysisk aktivitet og helse s 14 Dikt: Heile kroppen trengs for å lære Del 2 gis ut årlig, den inneholder opplysninger bl.a. om personale, barn og årets innhold. 1

2 Lov 5.mai 1995 nr.19 om barnhager KAPITTEL 1 BARNEHAGENS FORMÅL, INNHOLD OG UTFORMING 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke, kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 3. Barnehagens utforming Barnehagen skal ha lokaler og uteområde som er egnet for formålet ut fra hensynet til barnas alder og oppholdstid. Barna skal ha mulighet for varierte aktiviteter i trygge omgivelser. Uteområdet skal normalt ligge i umiddelbar tilknytning til barnehagens lokaler. ÅRSPLAN er et arbeidsdokument for de ansatte, og et bindeledd mellom barnehage og samfunn. Uforutsette hendelser kan oppstå i løpet av et barnehageår, vi må derfor ta forbehold om at endringer kan bli nødvendig i forhold til barnegruppe, personale, organisering og innhold i planen. DEN GODE BARNEHAGE Den gode barnehage møter foreldrene med åpenhet, innsikt i deres behov og ønsker, og forståelse for deres livssituasjon. En slik barnehage gir de ansatte yrkesglede og muligheter til faglig og personlig utvikling. En god barnehage er hele tiden i utvikling: Organisatorisk, pedagogisk, i forhold til målene som er satt opp og ikke minst til det omgivende miljøet. Den gode barnehagen stagnerer ikke, men har hele tiden en målbevisst styring av sine endringsprosesser. 2

3 HISTORIKK Bjerkhaug ble bygget som et sommerhus i Det ble eid av Sigurd Koch, og har vært i Koch-familiens eie siden da, bortsett fra en periode på 60-tallet. Huset ble renovert i midten av 70-årene. Huset er blitt brukt som personalbolig for ansatte i firmaet Otto Koch A/S. Våren 1990 ble det besluttet å gjøre Bjerkhaug til barnehage. I den forbindelse ble det bygd nytt inngangsparti, og det ble utført nødvendig tilpasninger for barnehagedrift. Barnehagen åpnet 1.feb Barnehagens inneareal er 90m2 (+kjeller og loft) og m2 uteareal. BELIGGENHET Bjerkhaug barnehage ligger i en sørvendt helling på Grønnåsen, ca. 3 km fra Bodø sentrum. Grønnåsen har en avrundet åsform med tett mørkegrønn barvegetasjon og lyse lunder av storvokste edeltrær. Det er etablert et nytt boligfelt i barnehagens nærområde, mange barn får dermed barnehageplass i nærheten av sine hjem. Boligadresse: Grønnåsen 51 Postadresse: Storgt.5, 8006 Bodø Tlf. barnehagen: Mobil barnehagen: Mail adresse: bjerkhaug@ koch.no Hjemmeside: bhgbodo.no/bjerkhaug Tlf. styrer privat: Monica R. Andreassen

4 SKJØTSELPLAN Koch-familien har tre villaeiendommer i Grønnåsen, Sommerro, Bjerkhaug og Aspebakken. Det er nå utarbeidet en skjøtselsplan som redskap for å utvikle hage og parkskog for eiendommene sett under ett. Skjøtselsplanen tar for seg: - bedømmelse og verdsetting av eksisterende vegetasjon på eiendommene - gir råd om etappevis tynning og bestandspleie av vegetasjonen - gir tilrådning om nyplanting Skjøtselsplanen er utarbeidet av landskapsarkitekt Elisabet Kongsbakk. Professor i landskapsarkitektur Magne Bruun har vært rådgiver i arbeidet. Planen skal etter hvert suppleres av botaniske undersøkelser utført av Mats Nettelbladt. Bjerkhaug Bjerkhaug er en del av et gammelt hageanlegg som ble til på slutten av 1800-tallet. Det var amstagronom Soldal som planla dette hageanlegget. Trærne på eiendommen har vokst seg store og her er mange innslag av store edelløvtrær. Som eksempel kan nevnes eik, ask, lind, hestekastanje, hassel, blodbøk og hengebjerk. Det er i den senere tid plantet inn flere bjerketyper. Ellers finnes trær som lerk, gran, furu, rogn, selje, asp, syrin, alm, hegg og dunbjørk. Her finnes også et rikt antall viltvoksende blomster. Skjøtselen skal spille på Bjerkhaugeiendommens navn. Hva gjøres på Bjerkhaug? - Etappevis felling av trær, enten fordi de står i konflikt med andre trær (gir for mye skygge), er stygge eller for å gi plass for ny beplantning. - Nyplanting av bl.a. dunbjørk, lavlandsbjørk og hengebjørk. - Etablere en tydelig omramming mot veien, buskrekka settes sammen av varierte arter, både når det gjelder utseende og høyde. - Den døde bøken er kappet ca. 2 meter over bakken for å være en fascinerende skulptur - Når trær felles vil noen stammer bli liggende, noen stubber blir stående og noen steder skal vi la nytt kratt få vokse opp. Dette for å skape spennende lekearenaer for barna. - Vi har laget en liten åker ned mot gjerdet. 4

5 PEDAGOGISK GRUNNSYN Vi ønsker gjennom dialog og samhandling, å gi barna mulighet for allsidig utvikling i trygg og varm atmosfære, der hvert enkelt barn, dets egenart, respekteres. Vi vil delta i barnas øvelser, stimulere dem til å bruke alle sine sanser og skaffe kunnskap og ansvar, øve vennskap og ansvar for hverandre. HOVEDMÅL Gi barna allsidig personlighetsutvikling. Vi vil se barna som kompetente barn med store potensialer. DELMÅL 1. Hjelpe barna til å bli bevisst på sine sanser og inspirere til å bruke dem. 2. Gi barna mulighet til å oppdage, oppleve og utforske, også uten voksnes påsyn. 3. Gi rikelig rom for frilek og mulighet for hvile og meditasjon. 4. Gi trygghet og glede i aktiviteter. 5. Gi plass til humor og latter. 6. Finne gleden i, og ferdes og leke i naturen i all slags vær. 7. Gi barna rikelig mulighet til å få erfaring fra ulike materialer, og bruk av verktøy og redskaper. 8. Lære barna samarbeid og samhandling med hverandre og voksne 9. Lære barna høflig opptreden i enhver sammenheng. Arbeidsmåte for å nå målene. Opplevelse Fordypning Bearbeiding Ny opplevelse Vi stimulerer barna til å iaktta naturens hemmeligheter, farger, former, lys, lukter, skygger og alt levende rundt i barnehagen, i skog, fjell og eng, i sjø og fjære, i by og land. Vi anvender spontane situasjoner, spinner videre på barnas observasjoner, og tar opp tema som spesielt fanger barnas interesse. Vi stimulerer til nysgjerrighet og vekker forskertrang. Vi forsker videre med barna gjennom samtaler, lytting og spørring. Vi bruker forstørrelsesglass, litteratur og bilder, og prøver å se sakene fra mange slags sider, også i historisk sammenheng. Vi stimulerer barna til å bruke alle sansene gjennom forskjellige formingsaktiviteter, musikk, dans, drama og fri bevegelse. Vi gir god tid for fri lek, fabulering, spørring og fundering. Gi barna mulighet til å uttrykke sine tanker. 5

6 REGGIO EMILIAS PEDAGOGISKE FILOSOFI Reggio Emilias pedagogiske filosofi representer en synsmåte, en måte å forholde eg på til barns læring og til individets iboende evner og rettigheter. Vi står for et bilde av barnet som en ressurs med enorme muligheter, svært rikt og utrustet helt fra fødselen av, fylt av evner og gode egenskaper Loris Malaguzzi Styrken i at en virksomhet blir preget av en måte å forholde seg på, uten å inneholde en metode, er at den hele tiden har mulighet til å utvikle og fornye seg. Reggio Emilias barnehager har ansatt en dramaveileder og en kunstpedagog fordi de mener at det skrevne ord har fått en overdreven betyding som uttrykksform. De ønsker å la barnet få øve seg i så mange måter å uttrykke seg på som mulig, ut fra interesse og motivasjon, da vil barnet få tilgang til hele seg. Hva gjør vi i barnehagen? Vi jobber med prosjekter. Ideen for tema kan komme fra barna selv,eller at vi voksne ser muligheten for å skape interesse om et emne. Ofte finner vi noe i barnets nærhet som kan undersøkes, for å vise at også i det enkle og velkjente, finnes det spennende oppdagelser å gjøre. Vi liker å gjennomføre våre prosjekter grundig og uten stress, derfor kan det hende vi jobber med et prosjekt alt i fra en måned til ett år. Innimellom lange prosjekt blir det naturlig å jobbe med flere mindre temaer. Vi setter oss mål om hvordan våre prosjekt skal ende, men det er viktig å la oppdagelser og assosiasjoner som blir gjort på veien være med på å styre. Dermed kan både prosessen og prosjektets sluttresultat endre seg ut fra begynnerforutsetningene. Voksenrollen - Den voksne må utvikle sin egen kreativitet og fantasi. - Må stille seg åpen og nysgjerrig. - Delta i undersøkelser, men la barna selv søke løsninger. - Stille åpne spørsmål, ofte personorienterte spørsmål. - Utvikle det fysiske miljøet som læringsarena. - Gi barna gode opplevelser i hverdagen. - Gi barna en fleksibel dagsrytme slik at barna får tid og rom til å fullføre det de holder på med. Dokumentasjon - Vi stiller ut barnas arbeid - Vi lager fotoalbum og fotomontasjer - Vi lager tekst sammen med barna - 5 åringene lager en perm der alt deres arbeid fra 5-årsklubben blir oppbevart, samt bilder fra barnehagetida. Alle ting forandrer seg med tiden, til og med en stein (Vea Vecci) 6

7 I henhold til Rammeplan for barnehager (1996), pålegges vi å være innom 5 fagområder i løpet av barnehageåret. 1.Samfunn, religion og etikk 2. Estetiske fag 3. Språk, tekst og kommunikasjon 4. Fysisk aktivitet og helse 5. Natur, teknikk og miljø SAMFUNN, RELIGION OG ETIKK Gjennom samspill med mennesker og nærmiljø utvikler barnet identitet og kulturell tilhørighet. Rammeplanen peker på at religion og kultur er uløselig knyttet sammen. Ut fra dette gir Rammeplanen bl.a. følgende mål. Barnehagen skal bidra til at barna - gjennom egne erfaringer blir kjent med nærmiljøet - erfarer at alle mennesker, både små og store, inngår i fellesskapet og gjennom handling får bidra til fellesskapet - tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - får kunnskap om bakgrunn og tradisjoner og opplever gleden ved kristne høgtider - gi mulighet for undring over religiøse spørsmål. Hva gjør barnehagen? Vi ønsker at barnehagen skal være et bindeledd mellom hjemmet og lokalsamfunnet. Vi ønsker å gi barnehageplass for barna som bor i nabolaget. Vi tar barna med på - handleturer på Jensvoll og til byen - besøk til utstillinger - besøk til biblioteket - besøk eller ærender til jernbanestasjon, busstasjon, flyplass og båthavna - besøk til Nordlandsmuseet i sentrum og på Bodøsjøen - besøk til Flymuseet - besøk til utstillinger i Bodø Kunstforening og Nordland Kultursenter - bytur der vi ser på byens arkitektur eller kunstverk i parker eller inne i bygninger - vi klatrer opp på fjelltopper for å få utsikt over hele vår by - vi besøker gjerne foreldrenes arbeidsplasser - vi besøker nabobarnehager og nærskoler og inviterer dem til samarbeid På slike turer og besøk utenfor barnehagen blir barna oppmuntret til å legge merke til og gjengi det de har sett og opplevd. 7

8 I vårt samvær og arbeid med barna ønsker vi å formidle verdier som ærlighet, rettferdighet, nestekjærlighet, likeverd, toleranse, tilgivelse, respekt for liv og tillit til samfunnsfellesskapet. Disse etiske normene i kristendommen har bred oppslutning uavhengig av personlig tro. Hva gjør barnehagen? - Vi jobber med å lage produkter til vår årlige høstutstilling, der pengene går til SOS barnebyer. Temaet blir barn i andre land og vi markerer FN-dagen den 24.oktober - Vi markerer de kristne høgtider. - Ved julefeiringen legger vi vekt på tradisjoner, både verdslige og religiøse. Vi henter juletre og pynter det i glassverandaen. Familierommet blir forvandlet til en koselig adventsstue. Der formidler vi juleevangeliet, lytter til musikk, lærer julesanger og tenner adventslys. Luciafeiring er en tradisjon hos oss, der familien blir invitert på god bakst og sang. - Påsken markeres med det glade budskap. Vi følger IKOs påskeopplegg Palmegrener og gåsunger. - Påsken knytter seg også til at naturen våkner til liv. Gjennom årets gang lærer barna å vise respekt for alt liv i naturen rundt oss, bl.a mater vi fugler om vinteren. - Vi besøker Bodin kirke til julegudstjenseste. - Vi markerer Allehelgensdag, Pinse og Kristihimmelfartsdag februar markerer vi St. Valentines dag med vennskap og kjærlighet som innhold. - Opplever barna merkedager i livet som for eksempel dåp, navnedag, konfirmasjon, bryllup eller begravelse, vil vi samtale om dette i den form det er naturlig og ønskelig fra barnets og foreldrenes side. SOLSIKKELOVEN Barn kan bruke sine evner der de er og hvor de bor til å hjelpe andre barn på denne jord. 8

9 ESTETISKE FAG Mål: Gjennom arbeidet med estetiske fagområder skal barnehagen bidra til at barna - utvikler skapende fantasi og kreative tenkning og handling - utvikler kommunikasjonsevne og varierte uttykk gjennom skapende virksomhet i språk, bilde, ord, sang og musikk, rytmikk, dans og drama - utvikler følsomhet, lytteevne og iakttakelsesevne gjennom allsidige møter med kunst og kultur - utvikler og styrker kulturell identitet og personlig uttrykk Hva gjør barnehagen? - Vi ønsker å skape en atmosfære der det settes pris på å uttrykke seg personlig både i bilder, språk, musikk og drama. - Vi vil gi barna inspirasjon til tegning, maling, trykking, modellering, sying, snekring. - Vi lar oss inspirere av naturopplevelser i barnehagen og nærområdet. - Vi henter inspirasjon fra utstillinger av kunstnere og håndverkere. Vi besøker utstillinger, og studerer kunstverker og arkitektur i vår egen by. - Vi ser på kunstbøker - Vi lytter til musikk, både klassisk og samtidsmusikk. Vi ønsker å markere store begivenheter i musikkverden og presentere musikk av egne lokale musikere. Vi går på konserter for barnehager og ønsker musikere velkommen til oss. - Vi lærer barna folkedanser fra eget og andre land. Vi setter pris på spontan danseglede. - Vi gleder oss til PIAs ballettforestilling og lager kanskje et tema om den. - Vi går på teater og dukketeater, og ser gode barnefilmer på kino. - Vi setter pris på barnas egne, spontane eller øvede teaterforestillinger. - Vi lager forestilling med vår egen dukketeaterkoffert. 9

10 SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON Mål: Gjennom arbeidet med språk, tekst og kommunikasjon skal barnehagen bidra til at barna - utvikler et rikt og variert talespråk som redskap for inntrykk og som uttrykksmiddel for egen tanke og følelsesliv - utvikler morsmålet som en sentral komponent i personlig og kulturell identitet - utvikler et forhold til tekst som kilde til kunnskap og estetisk opplevelse - blir kjent med symboler som tall og bokstaver - utvikler kjennskap til bilder og media som kommunikasjonsmiddel Hva gjør barnehagen? - Vi oppmuntrer barna, gir tid og ro, til å uttrykke sine tanker og følelser - Vi lar barna lage egne tekster - Vi leser gode bøker og er kritiske med tekster - Vi forteller eventyr og fabler - Vi jobber systematisk med Språksprell - Vi leser dikt - Vi lærer barna rim og regler - Vi leker med ord og hermer med artige lyder - Vi utnytter rikt dialektmiljø i barnehagen - Vi oppmuntrer barna til å skrive bokstaver og tall - Vi samtaler om barnas opplevelser i media - Vi har tilgang på Internett og dataprogrammer for barn. Det var mørkt og stille i byen. Selv politimester Bastian sov. Røverne lister seg bortover gaten. Hun bor i det huset der, sa Kasper. Jesper fant fram den riktige nøkkelen, og snart var døren åpen. Og alle lyttet. Hva er det for en lyd vi hører, spurte Jonatan. Det er bare tante Sofie som snorker, hvisket Jesper og listet seg inn i huset. De andre to ventet utenfor... 10

11 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Mål: Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna: - får grunnleggende erfaringer og kunnskaper om natur, økologi, miljøvern og samspillet i naturen - får grunnleggende erfaringer og kunnskaper om mennesket, dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet - gjennom rike naturopplevelser utvikler respekt for og tilhørighet til liv, natur og nærmiljø - lærer å iaktta, eksperimentere, systematisere og trekke slutninger - utvikle forståelse for tall og mengder - får grunnleggende erfaringer om hverdagslivets tekniske hjelpemidler. Hva gjør vi i barnehagen? - Gjør oss kjent med mangfoldet i naturen innenfor og utenfor gjerdet. - Mater fugler - Opplever variasjonene i årstidene - Vi har kompost - Vi har åker - Vi lager mat i lag - Vi samler inn naturmaterialer - Vi følger med i trehugst og treplanting - Spiller spill m.m Rike uteområder Vi ønsker å gi barna et personlig forhold til og kunnskaper om naturen for at de senere skal ønske å verne om den. Vi er heldige som har ti mål stort og variert uteområde. Leken, som er barnas aller viktigste gjøremål, får gode vilkår i slike omgivelser. Leken ute gir også daglige erfaringer med hvordan vær og årstider veksler og påvirker mennesker, dyr og planter. Det finnes ca. 30 treslag her, både løv og barskog. Vi har bl.a. eik, hestekastansje, bøk, lønn, hassel, sembrafuru, edelgran og ask. Av blomsterarter kan vi nevne blåveis, hvitveis, liljekonvall, fioler, forglemmegei og prestekrage. Barna kan også glede seg over å pukke bær fra bringebærkratt og ripsbusker. Om våren har vi brenneslesuppe og rabarbrasuppe på menyen. Åkerflekken vil gi oss bl.a. poteter å høste. Om høsten setter vi løk som skal glede oss om våren. Et rikt fugleliv i skogen gjør at vi kan følge med i fuglenes liv både sommer og vinter. Om vinteren er det meisene som er i flertall, vi henger ut fuglemat. Om sommeren er det gråtrost, tyrkerdue, finker, fluesnapper og sangere som kommer. Gråtrosten gir oss mulighet til å følge egglegging, klekking og mating på nært hold. I barnehagen har vi møtt elg, hare, pinnsvin, ekorn og mus. Det er flere maurtuer i barnehagen og dem følger vi gjennom året. 11

12 Tall og mengder Tallene møter barna daglig i lekbetonte aktiviteter. Vi kan nevne brettspill, ellinger, regler, sangleker, teller når vi hopper tau, teller barn som er til stede. Mål og vekt praktiseres når barn for eksempel deltar i matlaging. Lek med klosser og byggesett kan utvikle grunnleggende forestillinger om form, rom og posisjon. Barna møter bl.a. redskaper på kjøkkenet og når vi er ute i åker eller sager opp ved. Barna har også muligheten til å bruke datamaskinen. 12

13 FYSISK AKTIVITET OG HELSE Mål: Gjennom arbeidet med området fysisk aktivitet og helse skal barnehagen bidra til at barna: - utvikler kroppsbeherskelse, grunnleggende grovmotoriske og finmotoriske ferdigheter og en positiv selvoppfatning - utvikle positive holdninger til aktiv bruk av egen kropp gjennom varierte og allsidige opplevelser og utfordringer - utvikler positive holdninger til turer og friluftsliv og lek ute - får gode vaner og får grunnleggende kunnskap om hvordan de kan ivareta kropp, helse og velvære. Hva gjør barnehagen? - Går turer - Lek i barnehagen, klatring, rulling, springing, dissing, aking m.m. - Er ute i all slags vær, lærer å kle oss etter været. - Spiser frukt og lager sunn mat i lag. - Utvikler finmotorikk med bl.a. klipping, plastelina, tegning, lego m.m - Legger vekt på hygiene, eks. vasking av hender før vi spiser. Aktiv bruk av naturen tilgodeser barns behov for variert lek og bevegelse, for spenning og læring knyttet til årstidenes gang. Vår barnehage har et uteområde som gir barna rike muligheter for fysisk aktivitet. Vi har mange klatretrær og busker som gir utfordring til alle. Mange bakker gir fine akemuligheter på vinteren, fine til å rulle nedover på bar mark. Å bevege seg i naturen gir fin trening for balansen. Ligger det mye nysnø, kan barna ta med seg ski til barnehagen. Som en variasjon til vårt eget lekemiljø, blir barna tatt med på turer. Inne er det begrenset med muligheter for fysisk aktivitet. Vi har ei sklie i kjelleren som vi kan bruke og en madrass til litt turning. Vi bruker også en del sangleker og dans for å styrke kroppen og kroppsoppfattelsen. Eks. Danse en og en, Per Sjuspring. Barna kan også ta med musikk som de kan danse etter. Å ta vare på barnas helse er først og fremst en oppgave for de voksne. Men det er viktig å utvikle barnets grunnleggende forståelse for hvordan de kan bidra til sin egen helse, for eks. gjennom å spise sunn mat, pusse tennene, holde kroppen ren og varm, vaske hendene og være i fysisk aktivitet. 13

14 Heile kroppen trengs for å lære Øyan kan se og øran kan høre, men hender n veit best koss det kjens å berøre. Huden veit best når non e nære. Heile kroppen trengs for å lære. Hjernen kan tenke og kanskje forstå, men føtter n veit best koss det e å gå. Ryggen veit best koss det kjennst å bære. Heile kroppen trengs for å lære. Hvis vi skal lær nokka om vår jord, så hjelpe det ikkje med bare ord. Vi må få komme det nære. Heile kroppen trengs for å lære. (ukjent) 14