Tidligere eksamensoppgaver i barnerett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidligere eksamensoppgaver i barnerett"

Transkript

1 Tidligere eksamensoppgaver i barnerett Fra 2006 ingen eksamen i barnerett om høsten (nytt system, eksamen bare en gang i året) 2008 V: Gjør rede for hvilken avgjørelsesmyndighet som følger av felles foreldreansvar, fast bosted og samværsrett når foreldrene ikke bor sammen. Barnelovutvalgets flertall har foreslått denne lovendringen: 37 Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med Der foreldra har foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre hos ein av dei, kan den andre ikkje setje seg imot at den barnet bur fast hos, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider ved omsuta for barnet, m.a. om barnet skal vere i barnehage og andre større avgjerder om dagleglivet. 40. Flytting med barnet Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar. Har foreldra foreldreansvaret saman, og samvær vil verte vesentleg vanskelegare etter at barnet har flytt, må foreldra vere samde dersom barnet skal flytte. Semje krevst likevel ikkje der det er best for barnet å flytte. Er foreldra usamde om flyttinga, må barnet ikkje flytte før det er gjort rettsforlik eller teke førebels eller endeleg avgjerd i saka. Forklar hva forslaget går ut på, og foreta en vurdering av det V: Gi en fremstilling og vurdering av vilkårene for omsorgsovertakelse V: Gjør rede for de ulike rettslige funksjonene (bruksmåtene) barnets beste-begrepet kan ha, og forklar ulike måter å fastlegge innholdet på. Bruk eksempler fra barnevernloven og / eller barneloven. Foreta en vurdering av begrepet H: Gjør rede for barneverntjenestens taushetsplikt og mulighetene for formidling og innhenting av opplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagt. Illustrer med eksempler og foreta en vurdering av reglene V: Gi en fremstilling, sammenligning og vurdering av samværsretten etter barneloven og barnevernloven.

2 2004 H: Begge oppgaver skal besvares: 1. Gjør rede for barnets rett til medbestemmelse før og etter senkingen av aldersgrensen i det norske lovverket, og vurder endringen i forhold til FNs barnekonvensjon. 2. Tvangsfullbyrdelse av avgjørelser om fast bosted og samvær etter barneloven V: Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse en fremstilling og vurdering 2003 H: Særtiltak for barn og unge med atferdsvansker etter barnevernloven 4-24 til V: 1. En fremstilling og vurdering av mulighetene for å hindre foreldrene i å flytte barnet hjem etter frivillig plassering eller fra fødeklinikken 2. Det mildeste inngreps prinsipp i barnevernet (Burde stått: Begge oppgaver skal besvares) 2002 H: Gi en fremstilling og vurdering av reglene om barns bestemmelsesrett og rett til å bli hørt 2002 V: Redegjør for vilkårene for og virkningene av adopsjon. Vilkårene for adopsjon i forbindelse med barnevernsaker skal også behandles. Foreta en vurdering av reglene H: Barnets beste som kriterium for avgjørelser etter barneloven og barnevernloven 2001 V: 1. Samværsrett etter omsorgsovertakelse. (Prosessuelle spørsmål skal ikke behandles.) 2. Hastevedtak etter barnevernloven. (Også de prosessuelle sider skal behandles.) Begge oppgaver skal besvares, og begge skal inneholde en vurdering H: Avgjørelser om daglig omsorg (barnets faste bosted): Analyser og vurder lagmannsrettens argumentasjon i vedlagte dom (Eidsivating lagmannsrett ). Bruk analysen som utgangspunkt for en generell redegjørelse for innholdet av barnets beste-kriteriet i slike saker. Foreta en vurdering av kriteriet. Se vedlegg. (tatt inn nederst)

3 2000 V: En fremstilling og vurdering av skillet mellom daglig omsorg og foreldreansvar etter barneloven og barnevernloven 1999 H: Gi en fremstilling og vurdering av menneskerettighetene for barn og foreldre, med særlig vekt på Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 8 Vedlegg: FN's konvensjon om barnets rettigheter 1999 V: Hjelpetiltak i barnevernet 1998 H: 1. Gi en fremstilling og vurdering av barnets prosessuelle stilling i barnevernsaker 2. Om foreldreansvaret etter dødsfall Begge oppgaver skal besvares V: Gi en fremstilling og vurdering av reglene om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse (tilbakeføring av omsorgen) 1997 H: Gjør rede for opplæringens innhold og omfang vedrørende spesialundervisning etter grunnskoleloven V: Barnets medbestemmelses- og selvbestemmelsesrett H: Om samværsrett etter barneloven og barnevernloven V: Særtiltak for barn og unge med atferdsvansker etter barnevernloven 4-24 til H: Gi en fremstilling og vurdering av saksbehandlingsreglene og overprøvingsmulighetene ved tvangsvedtak i barnevernet V: 1. Gi en fremstilling og vurdering av reglene om taushetsplikt i barnevernet. 2. Innholdet av foreldreansvaret Begge oppgaver skal besvares H: Gi en fremstilling og vurdering av menneskerettighetene for barn og foreldre. Vedlegg: FN's konvensjon om barnets rettigheter 1994 V: Redegjør for vilkårene for og virkningene av adopsjon. Vilkårene for adopsjon i forbindelse med barnevernsaker skal også behandles. Foreta en vurdering av reglene H: Barnets beste som kriterium for avgjørelse etter barneloven og barnevernsloven V: De materielle inngrepsvilkår ved omsorgsovertagelse etter lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100.

4 1992 H: 1. En fremstilling og vurdering av reglene om taushetsplikt i barnevernet. 2. De mindreåriges rettslige disposisjonsevne. Begge oppgaver skal besvares V: Om barnefordeling ved samlivsbrudd H: Gi en femstilling og vurdering av saksbehandlingsreglene og overprøvingsmulighetene ved tvangsvedtak i barnevernet. (e.l., men tror dette er riktig) 1991 V: Barns rett og plikt til undervisning H: Gi en fremstilling og vurdering av barnelovens regler om underholdsplikt (fostringsplikt). (Vedlegg: Forskr. Det bør stå uttrykk. i oppg.) 1990 V: Vilkårene for plassering av barn utenfor hjemmet etter barnevernsloven og Sosiallovutvalgets utkast til ny lov om sosiale tjenester (NOU 1985:18) H: Barnets medbestemmelses- og selvbestemmelsesrett V: Barnets beste som kriterium for avgjørelser etter barneloven og barnevernsloven H: 1. En fremstilling og vurdering av de rettsregler som gjelder taushetsbelagte opplysninger om barn og unge. 2. Barn og unges stilling i forvaltningssaker. Begge oppgaver skal besvares. Kandidatene skal oppgi om de legger opp nytt eller gammelt pensum. Det nye er vedtatt som alternativt pensum våren 1992.

5 Vedlegg til 2000 H INSTANS: Eidsivating lagmannsrett - Dom. DATO: Saken gjelder tvist mellom foreldre om hvem barna deres skal bo fast sammen med, barneloven 35a. Sakens hovedpersoner er C (jente) på 7 år og D (gutt), som snart blir 6. Foreldrene deres, B (far) og A (mor), var samboere fra 1991 til Mesteparten av tiden bodde de i nærheten av X i Y kommune. Dette er hjemplassen til faren. I slutten av juli 1998 brøt moren ut av samboerforholdet. Hun tok barna med seg og dro hjem til sin familie på Z i Æ kommune, der hun selv er vokst opp. Etter noen innledende problemer inngikk partene, gjennom sine daværende advokater, en foreløpig avtale om at faren skulle ha samvær med barna en helg i slutten av august og en helg i tilknytning til skolens høstferie midt i september. Begge samværene fant sted hos faren på X. Det første samværet gikk greit, men etter det andre nektet faren - som også har del i foreldreansvaret - å gi barna fra seg. Moren måtte derfor reise tilbake til Æ uten barna. Moren fremmet umiddelbart overfor Midhordland herredsrett begjæring om midlertidig avgjørelse etter barneloven 38 tredje ledd, men denne ble avvist på grunn av vernetingsreglene. Deretter reiste moren, ved stevning av 12. oktober 1998, sak for Nord-Gudbrandsdal herredsrett med krav om at hun skulle tilkjennes den daglige omsorgen for barna. Samtidig begjærte hun på ny midlertidig avgjørelse om at barna skulle bo hos henne. Faren imøtegikk dette og krevde på sin side midlertidig avgjørelse om at barna skulle bo hos ham. Ved herredsrettens kjennelse av 25. november 1998 ble farens begjæring tatt til følge, mens moren fikk en nærmere spesifisert samværsrett. Nord-Gudbrandsdal herredsrett avsa dom i selve saken 23. mars 1999 med slik domsslutning: "1. B tilkjennes den daglige omsorg for C født og D, født A skal ha slik samsvær med C og D: Januar: 1 samværshelg i slutten av måneden i tilknytning til skolefridag. Reisedag blir siste skoledag før fridagen med retur dagen før skolestart. Det forutsettes at fredag og mandag i tilknytning til helgen blir ekstra fridager for barna. Februar: Hele skolens vinterferie hvert år. Lørdag før vinterferien og søndag etter vinterferien blir reisedager. Mars/ April: Hele skolens påskeferie annethvert år. De årene barna tilbringer påsken hos den av foreldrene de bor fast sammen med, skal den andre kompenseres med 2 helgesamvær, ett før og ett etter påske. De årene barna er hos den samværsberettigede i påsken, skal denne ikke ha ekstra helgesamvær som nevnt ovenfor. Den samværsberettigede velger hvordan ordningen skal begynne. Mai: 17. mai skal barna være der de går på skolen. Ett

6 helgesamvær i mai etter nærmere avtale. Juni/ Juli: Halve skolesommerferien. August: Partene velger hver sin gang hvem som skal ha første eller annen halvdel av sommerferien. Valget skal skje innen 1.5. Sommeren 1999 velger den som ikke har den daglige omsorgen for barna. September: Ett helgesamvær, fortrinnsvis i begynnelsen av måneden. Oktober: Hele skolens høstferie hvert år på samme måte som vinterferien. November: Ett helgesamvær i tilknytning til planleggingsdag. Desember: Jule- og nyttårshelgen deles slik at barna er annethvert år hos mor i julen og hos far i nyttårshelgen og annethvert år motsatt. Siste skoledag før jul og siste fridag før skolestart skal være reisedager. Skifte mellom foreldrene skjer (5. juledag). II. Den praktiske gjennomføringen av samværene skjer etter direkte avtale mellom A og B. Hovedregelen skal være at barna skal reise med tog mellom X og Gardermoen og med fly mellom Gardermoen og Flesland. B har ansvaret for transporten t/ r X - Gardermoen og A har ansvaret for transporten t/ r Gardermoen - Flesland. Kostnadene skal tilstrebes delt så likt som mulig og tilstrebes holdt på lavest mulig nivå. III. Avtalen om samvær skal gjelde f.o.m. påskesamværet 1999 og Nord-Gudbrandsdal herredsretts dom legges til grunn for ordningen selv om den ikke skulle være formelt rettskraftig. IV. For påskesamværet 1999/ våren 1999 gjøres følgende særskilte avtale: B skal ha barna hele påskeferien. Helgesamvær før påske bortfaller. 3. Partene bærer sine egne omkostninger. 4. Midlertidig avgjørelse av Nord-Gudbrandsdal herredsrett endres ikke." Herredsrettens avgjørelse var i tråd med anbefalinger fra den oppnevnte sakkyndige, psykolog Stian Bjærke. Både retten og den sakkyndige la avgjørende vekt på at det yngste barnet, D, hadde visse problemer med avføringen (forstoppelse og ufrivillig avføring i buksene), og at det av den grunn var særlig viktig å unngå flytting. Når det gjelder bakgrunnen for saken viser lagmannsretten til herredsrettens framstilling. Bortsett fra at begge parter senere har flyttet til nye boliger og at begge har etablert/ er i ferd med å etablere nye samboerforhold, foreligger saken i vesentlig samme stilling som den gjorde for herredsretten. Moren har anket til lagmannsretten.... Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten.

7 Herredsretten har foretatt en grundig drøftelse av flere momenter som i praksis blir tillagt vekt når domstolene skal ta stilling til hva som vil være best for barna. Herredsretten må forstås slik at den fant morens omsorgstilbud, isolert bedømt, noe bedre enn farens. Dette begrunnes av herredsretten i hovedsak med det inntrykket den fikk av partenes personlige egenskaper samt deres "ytre tilpasning", blant annet når det gjelder utdanning og tilknytning til arbeidslivet. Spesielt pekte herredsretten på usikkerhetsfaktorer som heftet ved faren når det gjaldt "fars manglende adekvate sosiale tilpasning i forhold til hans alder". Herredsretten synes også å ha ment at barnas, i hvert fall yngstebarnets, tilknytning til moren, trakk i retning av at hun burde ha den daglige omsorgen. Når herredsretten likevel kom til at barna skulle bo fast hos faren, var det fordi den la avgjørende vekt på risikoen ved flytting. Et sentralt moment ved denne vurderingen var igjen Ds avføringsproblemer. Herredsretten la - under henvisning til den sakkyndiges redegjørelse - til grunn at hvis gutten skulle "få bukt med sine problemer, er det av stor viktighet at han får ro omkring tilværelsen. Dersom han nå flyttes til Z, vil risikoen for forverring være til stede." Lagmannsrettens oppfatning av hva som vil være til beste for C og D, bygger i stor grad på de samme momentene som herredsretten har drøftet. Langt på veg er lagmannsretten også enig i det herredsretten konkret bemerker om disse forholdene. Når lagmannsretten likevel er kommet til et annet resultet, er det i hovedsak fordi den - i et langsiktig perspektiv - mener det er uriktig å legge så stor vekt på hensynet til Ds spesielle problem i en overgangsfase. For lagmannsretten virker det dessuten som om herredsretten og den sakkyndige i noen grad har overvurdert den risikoen en flytting vil innebære for Ds mulighet til å få bukt med sine avføringsproblemer. Lagmannsretten tar for sin del utgangspunkt i at begge barna, i hovedsak, er normale, velfungerende barn. C beskrives som stille, flink og ivrig på skolen. Hun har nettopp begynt i 2. klasse på Ø skole, som ligger rett ved det huset faren har flyttet til og er i ferd med å kjøpe. D har begynt i 1. klasse på samme, lille skolen. I følge enkelte vitner er han en liten, følsom og engstelig gutt, mens faren beskriver ham som en tøff og modig fyr. Bortsett fra det som er nevnt ovenfor om tendenser til forstoppelse med senere ufrivillig avføring, er det ikke opplysninger om at han skal ha spesielle problemer, verken på skolen eller ellers. Lagmannsretten legger likevel til grunn at både bruddet mellom foreldrene i seg selv, den brå måten avreisen til Vestlandet skjedde på samt turbulensen i forbindelse med at faren ikke sendte dem tilbake etter det andre besøket høsten 1998, nødvendigvis må ha gått inn på barna. At dette har skapt grunnlag for en viss uro og usikkerhet hos dem, er ikke til å komme fra. Dette tilsier at C og D, mer enn de fleste, har behov for stabilitet og ro i hverdagen. For D kommer i tillegg at hans spesielle problemer med avføringen gjør at han trenger ekstra trygge omgivelser. Retten kommer noe nærmere tilbake til dette senere. Begge foreldrene må i dag regnes som fullt ut skikket til å ha

8 omsorgen alene for både C og D. For morens del er dette overhodet ikke tvilsomt, og for farens del gir barnas positive utvikling det året de i hovedsak har bodd hos ham, tilstrekkelig grunnlag for en slik vurdering. Lagmannsretten har også fått inntrykk av at foreldrene, etter hvert, har funnet fram til en rimelig plattform å samarbeide ut fra. For barna er dette viktig. Når lagmannsretten er kommet til at omsorgen for barna bør overføres til moren, er det først og fremst fordi dette - etter lagmannsrettens syn - på lang sikt gir størst sannsynlighet for at barna får en stabil og trygg oppvekst. Grunnlaget for denne vurderingen er særlig det inntrykk retten har fått av partene under ankeforhandlingen, sammenholdt med det de har forklart om sine personlige forhold nå og tidligere. Faren er nå 38 år, han har ingen utdanning ut over grunnskolen, og han har flere relativt kortvarige arbeidsforhold bak seg. Han har forklart at han i lengre tid har vært sjukemeldt fra sitt arbeid som sjåfør på grunn av ryggproblemer, men at han nå er i gang med yrkesmessig attføring. Dette foregår på den måten at han arbeider som varebilsjåfør for et transportfirma i en stilling han selv har funnet fram til, mens Arbeidskontoret betaler deler av lønna. Når det gjelder bolig er faren som nevnt i ferd med å kjøpe et hus på Sjoa, og han har forklart at han også er i ferd med å få en ny samboer. Hun er 26 år, hjemmeværende og har to mindreårige barn som bor sammen med henne. Moren er på sin side 29 år gammel. Hun har videregående utdanning innen kokk- og servitørfag og arbeider nå som kommunalt ansatt hjemmehjelp i Æ kommune. Her leier hun et hus på hjemplassen Z. Hun har også fått seg ny samboer på 26 år. Samboeren er sjømann med tre ukers arbeidsperioder og tre ukers friperioder. I deler av friperiodene har han samvær med en datter på 3 år fra et tidligere forhold. Selv om det er vanskelig å begrunne konkret, er det lagmannsrettens klare oppfatning at morens totale livssituasjon fortoner seg vesentlig mer avklaret og stabil enn farens. I og med at barna nå allerede har vært gjennom flere omskifteligheter når det gjelder boligog omsorgssituasjon, er det etter lagmannsrettens syn svært viktig at de heretter får det så trygt og forutsigbart som mulig. Lagmannsretten mener at det er størst sjanse for å oppnå dette, dersom det nå blir bestemt at de skal bo fast hos moren. At dette i første omgang vil medføre et oppbrudd fra den tilværelsen barna nå er etablert i på Ø, er en ulempe. Betydningen av denne ulempen behøver likevel ikke å være så stor. Lagmannsretten peker her for det første på at barna, både gjennom samværsordningen som har vært gjennomført det siste året og fra sommerbesøk hos morfar og mormor tidligere, er vel fortrolige med forholdene på Z. For C kommer i tillegg at hun kjenner flere av de barna hun skal gå på skole sammen med fra skolestarten i august 1998, da hun begynte i 1. klasse der borte. For det annet peker lagmannsretten på at en flytting nå kan gjennomføres i ordnede former, og uten slik dramatikk som plutselige brudd gjerne innebærer. Dette vil naturlig minske de mulige skadevirkningene for barna. Retten viser om dette til merknadene i tilknytning til

9 begjæringen om midlertidig avgjørelse nedenfor. Spesielt med tanke på det som har vært anført om risikoen ved flytting i forhold til Ds avføringsproblemer, bemerker lagmannsretten følgende: Etter bevisførselen er det noe uklart hva disse problemene består i og hva de skyldes. Utgangspunktet er tilsynelatende hard mage, som gjør at gutten frykter det vil gjøre vondt å gå på do. Muligens har han også, på et tidlig tidspunkt, fått "doskrekk" av andre grunner. I hvert fall har han selv sagt at han er redd for å falle nedi. Derfor har han hatt tilbøyelighet til heller å knipe igjen, inntil hele tarmen er fylt opp. Da vil det, av naturlige årsaker, begynne å sive ut slim og væske. Dette kalles encoprese. Behandlingen består dels i å mykgjøre avføringen, dels i å sørge for riktig kosthold og dels i å etablere faste og trygge dorutiner. Dette er retten overbevist om at begge foreldrene både ser behovet for og er i stand til å gjennomføre. Farens kosestunder på do med eventyr og yatzi og morens (og morfarens) opplegg med "prompe-diplom" er gode illustrasjoner på dette. Det at både faren og moren forklarer at dette går bedre nå, viser også at denne siden av saken vil være i trygge hender, både på Ø og Z. Hvis det er dette som er problemet, kan ikke lagmannsretten se at Ds forhold skulle gi noen særlig grunn til å frykte følgene av en flytting til moren. Den sakkyndige har imidlertid også antydet at det muligens kan være andre, mer "psykologiske" mekanismer, som ligger bak Ds tidvise dårlige kontroll over avføringen sin. Det som særlig gir holdepunkt for denne oppfatningen, er farens opplysninger om at problemene nå gjerne oppstår i tilknytning til samværene, så vidt forstås også før avreise til moren. Lagmannsretten mener imidlertid at heller ikke dette kan tillegges spesiell betydning for avgjørelsen av omsorgsspørsmålet. For det første er det temmelig uklart hvordan det forholder seg med Ds fordøyelsessystem ved disse anledningene; om han faktisk er forstoppet eller ikke. Og for det annet kan ikke lagmannsretten se at en eventuell årsak som stikker dypere enn treg mage i utgangspunktet, her tilsier at D vil ha best av å bli boende fast hos faren. Det er på det rene at avføringsproblemene innebærer at D trenger spesielt trygge forhold rundt seg, både for å unngå at det går galt og for å håndtere situasjonen når "ulykker" inntreffer. Men slik lagmannsretten ser det, vil han få dette behovet dekket minst like godt hos moren som hos faren. Oppsummeringsvis mener lagmannsretten altså at sjansen for at barna vil få en stabil og trygg oppvekst, er merkbart større om de vokser opp hos moren enn hos faren. Retten kan heller ikke se at det, på litt lengre sikt, knytter seg særlige betenkeligheter til det å flytte barna fra faren til moren nå. Selve overføringen av barna vil antagelig bli en belastning, både for barna og foreldrene. Men når det legges til grunn at begge parter har evne og vilje til å opptre med barnas beste for øye, også i en slik vanskelig situasjon, vil det være tale om vanskeligheter av forbigående art. Retten understreker i denne forbindelse at det ikke er slik at barna, ved dette, vil miste kontakten med faren. Det vises her til den relativt omfattende samværsplanen som partene har utarbeidet, og som de er enige om å legge til grunn, uansett

10 hvem av dem barna til slutt blir boende fast hos. Videre viser lagmannsretten til de muligheter partene har til å gjøre overgangen for barna så myk som mulig når lagmannsrettens dom skal gjennomføres.... Alle avgjørelser er enstemmige. Slutning: 1. C, født og D, født , skal bo fast sammen med moren, A. 2. Faren, B, skal ha samvær med barna i henhold til den samværsplanen som er avtalt mellom partene og som er inntatt i herredsrettens domsslutning. 3. Begjæringen om ny midlertidig avgjørelse etter barneloven 38 tas ikke til følge. 4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i HR-2016-01975-U, (sak nr. 2016/1729), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

Del I Barneretten som rettsområde Kapittel 1 Barnerett en introduksjon Hva er barnerett? Om denne boka...

Del I Barneretten som rettsområde Kapittel 1 Barnerett en introduksjon Hva er barnerett? Om denne boka... 7 Forord.... 5 Forord til andre utgave... 6 Del I Barneretten som rettsområde.... 15 Kapittel 1 Barnerett en introduksjon.... 17 1.1 Hva er barnerett?... 17 1.2 Om denne boka.... 20 Kapittel 2 Barnets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1285-U, (sak nr. 18-091483SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Mette Yvonne Larsen) (advokat Nils Arild Istad til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Mette Yvonne Larsen) (advokat Nils Arild Istad til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. februar 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00405-A, (sak nr. 2012/32), sivil sak, anke over dom, A (advokat Mette Yvonne Larsen) mot B (advokat Nils Arild Istad til prøve) S

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i HR-2014-00590-U, (sak nr. 2014/388), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

REGELVERKSAMLING NÆRSKOLERETT, SKYSS, DELT BOSTED 20.11.2013

REGELVERKSAMLING NÆRSKOLERETT, SKYSS, DELT BOSTED 20.11.2013 REGELVERKSAMLING NÆRSKOLERETT, SKYSS, DELT BOSTED 20.11.2013 1 Delt bosted - Rettskilder og tolkning Opplæringsloven har ikke bestemmelser om delt bosted. Hensynet til at flere barn nå har delt bosted

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som

Detaljer

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN.

RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. I rammeplan for barnehager står det: Barnehager skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap Agder lagmannsrett Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Postmottak@bld.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015 Høring - forslag

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2016-00352-U, (sak nr. 2016/232), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Mandal kommune 21.9.2011 Mandal kommune Barnehagene Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplan for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under

Detaljer

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares.

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares. 1 Kirsten Sandberg, kirsten.sandberg@jus.uio.no Sensorveiledning i barnerett våren 2017 1. Oppgavens ordlyd JUS 5970 Barnerett (JUR 1970 nedenfor) 1. Gjør rede for hvem av foreldrene som har foreldreansvaret

Detaljer

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold 396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1628), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1628), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 18. februar 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00304-A, (sak nr. 2009/1628), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Synnøve Slaatsveen til prøve)

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, X kommune (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve) mot A (advokat John Christian

Detaljer

FORELDREANSVARET OG SAMHANDLING MED BARNEHAGEN

FORELDREANSVARET OG SAMHANDLING MED BARNEHAGEN FORELDREANSVARET OG SAMHANDLING MED BARNEHAGEN Hva gjør vi når foreldrene bor hver for seg og ikke er enige? Seniorrådgjevar Johan Sverre Rivertz Utdanningsavdelinga, Fylkesmannen i Hordaland 1 Dagens

Detaljer

MANNSFORUMS NOTAT TIL FAMILIEKOMITEENS HØRING OM BARNELOVEN 9 JANUAR 2017

MANNSFORUMS NOTAT TIL FAMILIEKOMITEENS HØRING OM BARNELOVEN 9 JANUAR 2017 MANNSFORUMS NOTAT TIL FAMILIEKOMITEENS HØRING OM BARNELOVEN 9 JANUAR 2017 FORSLAGET TIL NY BARNELOV OPPFYLLER IKKE MÅLSETNINGENE OM Å LIKESTILLE FORELDRENE SOM OMSORGSPERSONER OG Å SIKRE BARNETS RETT TIL

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Barnehagene Oppvekst og levekår Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500 Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Fagavdeling barnehage Askøy, 24.04.2013 Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Fagavdeling barnehage har her utarbeidet et veiledningshefte «Når foreldre ikke

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Innhold INNLEDNING:... 3 Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen... 3 FORELDREANSVAR... 4 HVA ER FORELDREANSVAR?... 4 FELLES FORELDREANSVAR... 4 KONSEKVENSER

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02229-A, (sak nr. 2011/1222), sivil sak, anke over kjennelse, I. (advokat Roar Vegsund til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02229-A, (sak nr. 2011/1222), sivil sak, anke over kjennelse, I. (advokat Roar Vegsund til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 29. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02229-A, (sak nr. 2011/1222), sivil sak, anke over kjennelse, I. A (advokat Roar Vegsund til prøve) mot B II. B (advokat Stig

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje)

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje) NORGES HØYESTERETT Den 28. april 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-847-A, (sak nr. 2016/1740), sivil sak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) mot C X kommune D (advokat Eivor Øen til prøve)

Detaljer

Lovgivning og rettspraksis om delt omsorg. Advokat Øivind Østberg Familierettadvokaten.no

Lovgivning og rettspraksis om delt omsorg. Advokat Øivind Østberg Familierettadvokaten.no Lovgivning og rettspraksis om delt omsorg Advokat Øivind Østberg Familierettadvokaten.no Barneloven fra 1.1.1998 35 a) Kvar barnet skal bu fast. Foreldra kan reise sak om kvar barnet skal bu fast for retten

Detaljer

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4. HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, sivil sak, anke over beslutning: X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Erling Nordstad) mot A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Indreberg og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Indreberg og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Indreberg og Bull i HR-2012-00752-U, (sak nr. 2012/575), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i HR-2012-02033-U, (sak nr. 2012/1743), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Lovvedtak 100. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 329 L (2014 2015), jf. Prop. 102 LS (2014 2015)

Lovvedtak 100. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 329 L (2014 2015), jf. Prop. 102 LS (2014 2015) Lovvedtak 100 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 329 L (2014 2015), jf. Prop. 102 LS (2014 2015) I Stortingets møte 11. juni 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om gjennomføring

Detaljer

Forord. Oslo, desember 2008 Kari Ofstad Randi Skar

Forord. Oslo, desember 2008 Kari Ofstad Randi Skar Forord Formålet med denne boken er å gi en innføring i barnevernloven. Målgruppen er ansatte i det offentlige barnevernet, advokater som arbeider med barnevernsaker og andre som er interessert i barnevern.

Detaljer

Lovens formål og virkeområde Lovens formål Lovens stedlige virkeområde Hvem loven gjelder for...

Lovens formål og virkeområde Lovens formål Lovens stedlige virkeområde Hvem loven gjelder for... Forord Første utgave av denne boken ble utgitt i 1995. Frem til og med 4. utgave kom boken ut i serien Norsk Lovnøkkel. Siden forrige utgave, 5. utgave, er det foretatt flere endringer i loven. Det har

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Forord. Oslo, juni 2016 Kirsten Kolstad Kvalø og Julia Köhler-Olsen

Forord. Oslo, juni 2016 Kirsten Kolstad Kvalø og Julia Köhler-Olsen Forord Denne boken gir en innføring i sentrale rettsområder som berører barn i norsk rett. Den har særlig vekt på hovedtemaene barns menneskerettigheter, forholdet mellom barn og foreldre og det offentlige

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 5

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 5 Side 1 av 5 EKSAMENSOPPGAVE JUS2211 Vår 2016 Dato: Onsdag 30.mai Tid: Kl. 10:00 16:00 I Første skoledag på Stordal Høyskole så Marte Lars, og Lars så Marte. De ble et par, leide seg inn i sokkelleilighet

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus Forholdet mellom barnevernloven og barneloven Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus 30.01.14 Jeg har selv vokst opp med omsorgssvikt fra far, og det har vært helt forferdelig. Når jeg var liten ble jeg

Detaljer

Regelverk, samarbeid skole-hjem

Regelverk, samarbeid skole-hjem Regelverk, samarbeid skole-hjem 14.6.2018 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Vi skal snakke om Skole-hjem samarbeid Hvem skal skolen forholde seg til? - når det fattes vedtak - i forhold til «daglig oppfølging»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. november 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. november 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 9. november 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falch i HR-2016-02287-U, (sak nr. 2016/1980), sivil sak, anke over beslutning: A B (advokat

Detaljer

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: A B (advokat Anne Mette Hårdnes) (advokat Lars-Henrik Windhaug) D O M :

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: A B (advokat Anne Mette Hårdnes) (advokat Lars-Henrik Windhaug) D O M : Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form, jf. domstolloven 130 første ledd Den 27. august 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med justitiarius Øie og dommerne Møse og Arntzen i, sivil sak, anke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1178), sivil sak, anke over dom, (advokat André Kvakkestad til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1178), sivil sak, anke over dom, (advokat André Kvakkestad til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-00570-A, (sak nr. 2010/1178), sivil sak, anke over dom, A (advokat André Kvakkestad til prøve) mot X kommune B (advokat Mette Yvonne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

«Hva skal barn bestemme?»

«Hva skal barn bestemme?» «Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete

Detaljer

Barn og foreldre GYLDENDAL. Forholdet mellom barn og foreldre etter barneloven av 1981 med senere endringer. 6. utgave AKADEMISK

Barn og foreldre GYLDENDAL. Forholdet mellom barn og foreldre etter barneloven av 1981 med senere endringer. 6. utgave AKADEMISK Lucy Smith Peter L0drup Barn og foreldre Forholdet mellom barn og foreldre etter barneloven av 1981 med senere endringer 6. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forkortelser mv 6 1. Oversikt 13 I. Lovstoffet

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Presentasjon om barns rettigheter i Norge

Presentasjon om barns rettigheter i Norge Presentasjon om barns rettigheter i Norge Nærmere om barns rettigheter Barneloven 1981 Barnevernloven 1992 FNs barnelonvensjon Barnets rettigheter ifht. foreldre Barneloven: gjensidig rett til samvær,

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Fikk beholde alle barna - likevel!

Fikk beholde alle barna - likevel! Fikk beholde alle barna - likevel! Publisert 2015-01-24 18:08 Foto: Illustrasjonsbilde MISFORSTÅELSER SATT I SYSTEM Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert lørdag 24.01.2015 kl. 16.34 Misforståelser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT OH -=..i..=~,:-. --T-l T.". Av~aCJt~ 29.11.2004 - -" - --.",-- S.ak$nr_~ 03-019334A~I-BORGI01 DQmmere~ I i=inm::inn.i::in M::irtin Flnr! -v -- ~.-- l andnmmar ~vain n~hl..., - -

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 13/4481 Vår ref: 16/05604-3 Dato: 21.12.2016 Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Utlendingsdirektoratet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i HR-2017-1653-U, (sak nr. 2017/858) og (sak nr. 2017/1464), sivil sak, anke

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Forord. Oslo, september 2015 Kari Ofstad Randi Skar

Forord. Oslo, september 2015 Kari Ofstad Randi Skar Forord Formålet med denne boken er å gi en innføring i barnevernloven. Målgruppen er ansatte i det offentlige barnevernet, advokater som arbeider med barnevernsaker, og andre som er interessert i barnevern.

Detaljer

Høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets forslag til ny barnevernlov

Høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets forslag til ny barnevernlov 1 Høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets forslag til ny barnevernlov Dommerforeningens fagutvalg for offentlig rett bistår Dommerforeningens styre i offentligrettslige spørsmål. Fagutvalget

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 13. januar 2011 kl. 1400 ble rettsmøte holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-007057ENE-OTIR/08.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 13. januar 2011 kl. 1400 ble rettsmøte holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-007057ENE-OTIR/08. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 13. januar 2011 kl. 1400 ble rettsmøte holdt i Oslo tingrett Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-007057ENE-OTIR/08 Tingrettsdommer Finn Haugen Dommeren

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Barns rett til å uttale seg i saker om omsorgsovertakelse

Barns rett til å uttale seg i saker om omsorgsovertakelse Barns rett til å uttale seg i saker om omsorgsovertakelse Kirsten Sandberg Marianne Aasland Gisholt Institutt for offentlig rett, UiO Prosjektet Barns rettigheter NFR-finansiert, Velferdsforskning Betydningen

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Høring forslag til lovendringer for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep

Deres referanse Vår referanse Dato. Høring forslag til lovendringer for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep DRAMMEN TINGRETT Barne-, Likestillings og Inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep Dok 2 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 30.11.2012 Høring forslag til lovendringer for å gi barn bedre beskyttelse

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

Innhold. Del I. Forord...12. 1 Barnerett som retts disiplin Avgrensninger og oversikt. Utviklingstrekk...14

Innhold. Del I. Forord...12. 1 Barnerett som retts disiplin Avgrensninger og oversikt. Utviklingstrekk...14 Forord...12 Del I 1 Barnerett som retts disiplin Avgrensninger og oversikt. Utviklingstrekk...14 1.1 Barnerettens tema...14 1.1.1 Noen utgangspunkter...14 1.1.2 Barnerett og foreldrerett...16 1.2 Nærmere

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Regjeringen satser mer på familievern! STØRRE SATSING PÅ FORELDRENE VED OMSORGSOVERTAKELSE

Regjeringen satser mer på familievern! STØRRE SATSING PÅ FORELDRENE VED OMSORGSOVERTAKELSE Regjeringen satser mer på familievern! Publisert 2014-05-14 12:23 STØRRE SATSING PÅ FORELDRENE VED OMSORGSOVERTAKELSE Mer foreldreveiledning og støtte til foreldrene. Av advokat Trond Wåland- 14.05.14

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Finn Eirik Johansson Madsen)

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Finn Eirik Johansson Madsen) NORGES HØYESTERETT Den 26. april 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falch og Østensen Berglund i HR-2019-788-U, (sak nr. 19-059685SIV-HRET), sivil sak, anke over dom:

Detaljer

Den utfordrende samtale til barnas beste

Den utfordrende samtale til barnas beste Den utfordrende samtale til barnas beste Skilsmisser eller separasjon på landsbasis Antall skilsmisser har gått ned om man ser på tall fra 2011 til 2014 ( - 1099). 2011 2012 2013 2014 9 707 9 635 8 965

Detaljer

SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett

SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING En brosjyre i utlendingsrett 1 1 Innledning Denne brosjyren er gitt ut av rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss. Brosjyren ble sist oppdatert høsten 2018. Brosjyren gir

Detaljer

Barnets beste i den reorganiserte familien

Barnets beste i den reorganiserte familien Barnets beste i den reorganiserte familien Høring i Stortinget 19.01.10, Prop 14L (2009-2010) Rune Harald Rækken, nestleder Peter Meidell, styremedlem Hvert eneste år 270 500 barn bor fast med 1 av sine

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING TYSFJORD KOMMUNE

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING TYSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING I TYSFJORD KOMMUNE Vedtatt i Tysfjord Kommunestyre 11.01.2010 Gjeldende fra 01.02.2010 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING I TYSFJORD KOMMUNE. 1. EIER Skolefritidsordningene

Detaljer

Mitt forslag til alternativ bestemmelse innebærer at det er én paragraf om foreldreansvaret, nemlig en endret versjon av dagens 34, og at 35 utgår.

Mitt forslag til alternativ bestemmelse innebærer at det er én paragraf om foreldreansvaret, nemlig en endret versjon av dagens 34, og at 35 utgår. 23. september 2016 Uttalelse angående Prop. 161 L (2015-2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap) v/øivind Østberg, advokat 1. Innledning Slik jeg oppfatter det har lovforslaget to hovedmålsettinger:

Detaljer

FORORD. JURK tar forbehold om regelendringer i tiden etter publisering. Vi takker for gode innspill fra øvrige medarbeidere i JURK.

FORORD. JURK tar forbehold om regelendringer i tiden etter publisering. Vi takker for gode innspill fra øvrige medarbeidere i JURK. FORELDRE OG BARN FORORD Denne brosjyren er utgitt av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). JURK er et studentdrevet rettshjelptiltak som gir gratis juridisk rådgivning til alle som definerer seg som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer