******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr. 5/

Transkript

1 ******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr. 5/ ******************************************************** I denne utgaven finner du: 0. GENERELT prosent av norske deltakere vurderer 5RP som en suksess 0.2. SkatteFUNN skal evalueres 0.3. Nye EU-kurs 0.4. Nye utlysninger under FP6 1. ENERGISYSTEMER 1.1. Vannressursene kartlegges 1.2. Headwater 2005: Call For Abstracts 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1. Konferanse om distribuert energi 2.2. Kommunalt miljøvern ved et veiskille 2.3. Klart for SAMSTEMTs avslutningskonferanse 2.4. IEA-workshop i Portugal 2.5. Eceee 2005 Summer Study 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1. Ny stortingsmelding 3.2. Informasjonsmøte om hydrogen og brenselceller ********************************************************

2 0. Generelt % av norske deltakere vurderer 5RP som en suksess I evalueringen av den norske deltakelsen i det 4. rammeprogrammet (RP) sa 85 prosent av de intervjuede norske forskerne at prosjektene hadde vært så vellykkede at de ville delta i senere EU-forskning. Disse funnene ble fulgt opp i den nylig avsluttede evalueringen av det 5. rammeprogrammet ( ). Her ble 850 norske forskere intervjuet, og 77 prosent av disse sa at samarbeidet gjennom EU-forskningen hadde gitt et svært stort utbytte. Bare tre prosent vurderer deltakelsen som hovedsakelig mislykket. Av det totale budsjettet for 5RP på ca. 13,7 milliarder NOK, utgjorde den norske kontingenten ca. to prosent, og «retur» i form av prosjektmidler til norske forskningsmiljøer er i noenlunde balanse med dette, melder Forskningsrådets EU-kontor. Det er likevel ikke en «krone-til-krone» tankegang alene som er interessant. Gjennom deltakelsen var norske miljøer med i prosjekter med en samlet verdi på 2,4 milliarder (19 milliarder NOK). Dette utgjør en kunnskapsbase som er langt større enn de pengene Norge bruker på deltakelsen. I tillegg gir deltakelsen norske FoU-miljøer en kontaktflate og en tilknytning til nettverk og forskermiljøer de ellers ikke ville fått tilgang til. Evalueringen finner at synergier mellom nasjonale prioriteringer og deltakelsen i 5RP var relative svake eller tilfeldige. Noen nasjonale satsingsfelt var overrepresentert, mens andre var underrepresentert. Miljø og energi er felt der Norge hevder seg. Feltene utgjorde henholdsvis 20 og 15 prosent av den norsk deltakelsen (målt i kroner), og kun ti prosent hver av EUs samlede innsats i 5RP. For IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) som utgjorde 33 prosent av Eus innsats, deltok Norge i bare 20 prosent av prosjektene. Anbefalinger Hovedanbefalingen i evalueringen er at det er behov for en sammenhengende nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi med spesiell fokus på internasjonale aktiviteter. Norge burde satse mer på å koble eller integrere nasjonale programmer med EUs rammeprogram. Deltakelsen her representerer den absolutt største kanalen for internasjonalisering av norsk forskning. Evalueringen mener også at støtteapparatet bør investere mer ressurser i å hjelpe små og mellomstore bedrifter (SMBer) med potensiale til å delta i

3 rammeprogramer og at nasjonale programmer bør styrkes i mulighetene til å allokere midler til norske institusjoner som deltar. Hele evalueringen kan lastes ned fra NIFU STEP (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, Senter for innovasjonsforskning) sin hjemmeside Norge på topp i 6RP Forskningsrådets statistikk viser at norske FoU-miljøer også finner mulighetene i det 6. rammeprogrammet attraktive. Resultatet av den første søknadsrunden er nemlig at Norge har størst suksess av alle de 33 landene som deltar i dette samarbeidet. Mens Norge hadde nesten 24 prosent innvilgede prosjekter i forhold til innsendte søknader, var snittet for alle landene 19 prosent SkatteFUNN skal evalueres Finansdepartementet og Nærings og -handelsdepartementet har tatt initiativ til evaluering av SkatteFUNN. Evalueringen skal gjennomføres av Statistisk sentralbyrå (SSB). Forskningsrådet administrerer arbeidet. Evalueringsperioden er SSB har laget en presentasjon av evalueringen. Innledningsvis presenterer den SkatteFUNN og fakta om evalueringen. Videre viser oversikten hvilke data evalueringen tar utgangspunkt i. Presentasjonen peker på: De viktigste spørsmålene man søker svar på Empirisk strategi SkatteFUNN vs FoU, firmaers adferd, forskningsinstitusjonenes rolle og andre politiske mål Evalueringens utdata For mer informasjon om SkatteFUNN, se Nye EU-kurs Norges forskningsråd ved EU-kontoret inviterer i september til følgende kurs: Tirsdag 14. september : How to Negotiate, Manage and Administer an EU R&D Contract FP5 and FP6

4 Onsdag 15. september: How to Write an etip (Technology Implementation Plan in Framework 5) (Exploitation and Use Plan in Framework 6) Kursinnhold ligger på lenkene til de forskjellige kursene. Programmet vil vare fra på begge dagene. Påmeldingsfrister er én uke før kursstart. Påmelding sendes til Inger M. Jensen, Begge kursene vil bli avholdt på Felix konferansesenter, Aker Brygge i Oslo. 0.4 Nye utlysninger under FP6 Nye utlysninger under FP6 for "Sustainable Energy Systems" med frist 8. desember. Nå er den 3. utlysningsrunden (FP TREN-3) for energiområdet publisert (demonstrasjonsprosjekter under DG TREN). Budsjettet er på 252 mill. Euro og søknadsfristen er 8. desember. Utlysningsteksten (Work Programme) og annen informasjon finner du på: Kommisjonen har videre publisert to "joint calls" på hydrogenområdet (FP Hydrogen-1 og FP Hydrogen-2). Søknadsfristen er også her 8. desember og budsjettet er på på hhv. 4,5 og 35 mill. Euro. For mer informasjon følg lenkene: Energisystemer 1.1. Vannressursene kartlegges Det finnes i dag mange studier på hvordan klimaeffekter påvirker økologiske systemer, men det gjenstår en god del forskning for å finne ut på hvilke måter naturen forandres. Dette er utgangspunktet for det brukerstyrte RENERGI-prosjektet "Miljøvennlig bruk av vannressursene i et endret klima- og energiregime (VAKLE)".

5 Prosjektet setter fokus på hvordan fysiske forhold og livet i vassdragene endrer seg. Målsettingen er å beskrive og kvantifisere mulige endringer i vannføring, vanntemperatur og isforhold som følge av nytt klimaregime og endret mønster i kraftproduksjonen. VAKLE-prosjektet skal videre kartlegge hvordan disse endringene påvirker produksjon av bunndyr og fisk i vassdrag samt vurdere tiltak for å bedre miljøforholdene sammen med en optimal utnyttelse av kraftpotensialet. Resultatetene viser at de største endringene kommer om vinteren. Vannføringen om vinteren vil variere mer også i de regulerte vassdragene. Også vanntemperatur og isforholdene blir påvirket; noe som gir en litt lengre vekstsesong de fleste steder, men også negative virkninger. Forskere i VAKLE har funnet ut at laksunger overlever vinteren ved en kombinasjon av egen opplagsnæring og aktivt næringssøk. Disse studiene viser at allerede dagens klimaendringer har forandret isdekket så mye at fiskens energibalanse er forrykket. Dette skjer dels fordi fisken reagerer fysiologisk på endringer i lysforhold og dels fordi lyset skremmer fisken fra å søke næring. Forskningsresultatene viser også at det er forskjell på hvilke laksestammer som påvirkes av endringer i isforholdene. De nordligste stammene er mest sensitive. Trolig er det mulig å kompensere for en del negative virkninger ved smart drift av kraftverkene uten at det behøver å gå ut over produksjonen. VAKLE-prosjektet som gjennomføres i et samarbeid mellom NINA, NIVA, NTNU og SINTEF Energiforskning finansieres av Norges forskningsråd, EBL, Statkraft og Direktoratet for naturforvaltning og søker flere interesserte partnere. For mer informasjon kan prosjektleder Atle Harby kontaktes på epost: Atle.Harby@sintef.no. 1.2 Headwater 2005: Call For Abstracts Det første «Call For Abstracts» til den internasjonale konferansen «HEADWATER Control VI» er nå sendt ut. Konferansen går av stabelen i Bergen juni Konferansen som er et bidrag til UNESCOs International Hydrological Programme, IHP VI ( ) - vil ta for seg et bredt spekter av vannrelaterte emner og linke en rekke temaer knyttet til «rural development, landuse and water conservation». Den vil også sette fokus på hvordan ulike samfunn opp gjennom historien har oppfattet og brukt vannressurser i relasjon til kultur, tradisjon og religion.

6 Arrangører er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Universitetet i Bergen (UiB) i samarbeid med International Association of Hydrological Sciences (IAHS) og International Association of Headwater Control (IAHC). Frist for abstracts er 1. oktober For ytterligere informasjon, se: 2. Nye fornybare energikilder, Enøkteknologier og Energibruk 2.1 Konferanse om distribuert energi Innovasjon - Hvordan skape næringsutvikling basert på forskning og utvikling. Mastemyr Quality Hotel, Kolbotn/Oslo, september 2004 Konferansen arrangeres fjerde år på rad og består av workshop, presentasjon av resultater fra forskningsprosjekter og seminar inklusive paneldebatt med fokus på innovasjon. Nasjonale forskningsprosjekter med en økonomisk ramme på 40 millioner kroner (hvorav Forskningsrådet finansierer ca 50 prosent) er konferansens kjerne. I tillegg vil noen av de største energiaktørene presentere sine prioriteringer innen satsning på å ta i bruk distribuerte energikilder. Konferansen arrangeres av Norges forskningsråd i samarbeid med SINTEF, NTNU og Norges landbrukshøgskole(nlh). Mer informasjon med detaljert program for konferansen finnes på: Kommunalt miljøvern ved et veiskille Skal kommunene være med på å løse klimaproblemene og andre nasjonale og globale miljøutfordringer eller skal de fortsette med lokalt miljøvernarbeid som avfallshåndtering, støy og luftforurensning? En ny rapport fra ProSus på Universitetet i Oslo etterlyser nasjonale myndigheters visjoner for det kommunale miljøarbeidet. Rapporten «Kommuner og klima. En vanskelig kombinasjon» har som utgangspunkt at det i 2000 ble bevilget 7 millioner kroner over statsbudsjettet til lokal klima- og energiplanlegging. I rapporten presenteres status for de totalt 44 norske kommunene og fylkeskommunene som har gjennomført en lokal klimaog energiplanleggingsprosess.

7 Ni (fylkes)kommuner skiller seg positivt ut og har tatt klimaplanarbeidet alvorlig. Det er Bergen, Fredrikstad, Kristiansand, Nøtterøy, Oslo, Porsgrunn, Sogn og Fjordane, Troms og Stavanger. Alle disse har vedtatt planen politisk, forankret den, sagt at de skal rullere den og kan i tillegg vise til omfattende tiltak som er gjennomført i tråd med planen. Klimaprosessen har ført til politiske vedtak i 34 av 44 kommune- eller fylkesstyrer, 25 kommuner har forankret planen formelt enten som en del av kommune-/fylkesplanen eller som en kommune-/fylkesdelplan. 17 kommuner har vedtatt å rullere klimaplanen. Overraskende høy interesse Gitt at de statlige forventningene til kommunenes rolle synes å ha blitt svekket siden forsøksordningen med statlige tilskudd til kommunal energi- og klimaplanlegging ble innført, er en hovedkonklusjon når det gjelder spørsmålet om rullering, at interessen for lokal klima- og energiplanlegging fremstår som overraskende høy. Rapporten viser en dreining bort fra energi og klima til et mer rendyrket energifokus. Oversikten over gjennomførte tiltak i i klimaplankommunene forteller at klimaplanleggingen i hovedsak dreier seg om tiltak innen energisektoren, der tiltak for å installere vannbåren varme/fjernvarme er mest vanlig. Konsekvensene av en slik dreining kan fort bli en underkommunisering av klimautfordringene i andre sektorer, slik som i transportsektoren. Undersøkelsen viser at det bare er noen av de største byene som har tiltak i transportsektoren. Flesteparten av disse kommunene har tiltak innenfor fysisk tilrettelegging og investeringer for kollektivtrafikk. Engasjementet rundt arbeidet med å lage klimaplanene var stort, men engasjementet ser nå ut til å være i ferd med å forsvinne. Gjennom stortingsmeldinger og retningslinjer har myndighetene klart sagt at kommunene skal spille en rolle i arbeidet med de globale miljøproblemene, men hittil har ikke staten tatt sine egne signaler på alvor. Kommunene får ressurser til å løse avgrensende lokale problemer, mens globale spørsmål bare utfordres i forsøkssammenheng, som i klimaplanforsøkene. Konsekvensene av den statlige linjen kan bli lokal skrinlegging av Lokal Agenda 21 og klimapolitiske prosesser og dermed en forvitring av verdifull kompetanse og lokal interesse for den bærekraftige utviklingsproblematikken. Rapporten - som er finansiert av SAMSTEMT-programmet (nå en del av RENERGI) - finnes tilgjengelig på:

8 2.3 Klart for SAMSTEMTs avslutningskonferanse 8. og 9. november er det klart for SAMSTEMTs avslutningskonferanse. Temaet er «Energi, miljø og teknologi samspill eller styringssvikt i energiog klimapolitikken?». Stedet er Rainbow Hotel Arena på Lillestrøm. Innledningsvis vil Torstein Bye, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Knut Holtan Sørensen fra NTNU slå an tonen med foredrag knyttet til henholdsvis «Mål og virkemidler i energi- og klimapolitikken» og «Mellom regn og beregninger: Bærekraftig energiteknologi i politisk-økonomisk klemme». Dag Morten Dalen fra BI og Mette Bjørndal fra Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) følger deretter opp ved å sette fokus på «Regulering av energimarkeder og effektiv energiproduksjon» og «Investeringsinsentiver i et liberalisert kraftmarked». Dag 1 fortsettes med egne bolker innenfor «Virkemidler i energi- og klimapolitikken har vi valgt riktig?» samt «Kvotesystemer og overholdelse av klimaavtaler» før dagen avsluttes med middag og utdeling av SAMSTEMTs formidlingspris. Avslutningsdagen vil bestå av følgende sesjoner: Energiforsyning og energibruk effektivitet og forsyningssikkerhet Energiteknologier markedseffekter og miljøkonsekvenser Klimapolitikk virkemidler, teknologi og utslippsframskrivning Arrangementet avsluttes med en paneldebatt, og et innlegg av Karin Refsnes, direktør for store satsinger i Norges forskningsråd. 2.4 IEA-workshop i Portugal Sammen med portugisiske partnere inviterer «IEA End User Working Party» til et éndags workshop om teknologi og instrumentering for reduksjon av klimagasser i industri, transport og bygninger. Arrangementet finner sted i tilknytning til gruppens neste møte i Lisboa 6. oktober. Fristen for abstracts er 10. september. Utvikling og kommersialisering av nye teknologier er et viktig instrument for at OECD-medlemmer skal nå Kyoto-målene på en effektiv måte. I denne sammenheng spiller informasjonsutveksling mellom nasjonale og internasjonale nettverk, forskningsinstitusjoner, høyskoler og universiteter en viktig rolle. For mer informasjon, se på pdf-filene nedenfor.

9 2.5 Eceee 2005 Summer Study Energisparing - Hva virker og hvem leverer er overskriftet når «european council for an energy efficient economy» (eceee) inviterer til eceee 2005 Summer Study i franske Mandelieu på Côte d'azur 30. mai 4. juni neste år. Arrangementet som er det 6. i rekken vil fortsette tradisjonen og være et forum for utveksling av innovative idéer og informasjon knyttet til alle aspekter av energieffektivitet både teknisk, økonomisk og sosialt. Praktikere, forskere, beslutningstakere og andre med interesse for energieffektivisering inviteres her til «å få brynt» sine oppfatninger om hvordan energieffektivisering og et redusert forbruk kan oppnås. Eceee inviterer til abstracts innenfor følgende 7 paneler: Panel 1: Strategies and integrated policies Panel 2: Making buildings more energy efficient Panel 3: Sustainable transport and land use Panel 4: Market transformation Panel 5: Evaluation and monitoring Panel 6: Dynamics of consumption Panel 7: New Economics instruments I tillegg er det planlagt flere «cross-cutting» sesjoner. Frist for abstracts er 1. oktober For mer informasjon, se: 3. Naturgass & Hydrogen 3.1. Ny stortingsmelding Tre sentrale problemstillinger: Økt satsing på miljøvennlig gasskraftteknologi Utbygging av infrastruktur for gass Et svensk-norsk pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet Det er de tre sentrale energipolitiske problemstillingene som tas opp i stortingsmelding nr. 47 «Om innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier mv.». Meldingen ble lagt frem 6. august.

10 Innovasjonsorgan i Grenland Et hovedvirkemiddel i satsingen på utvikling av miljøvennlige gasskraftverk vil være et eget innovasjonsorgan for miljøvennlige gasskraftteknologier i Grenland. I Stortingsmeldingen trekker Regjeringen opp rammene for den nye satsingen. En vellykket satsing på dette området krever målrettet innsats gjennom alle ledd i innovasjonskjeden. Satsingen på utprøving og demonstrasjon av teknologier skal være hovedoppgaven til det nye innovasjonsorganet. Regjeringen vil komme tilbake til om også økt bruk av hydrogen skal inngå i virksomhetens satsingsområder. - Siden den tiltrådte, har Regjeringen gitt 150 millioner kroner til forskning og utvikling av miljøvennlig gasskraftteknologi. Opprettelsen av fondet for miljøvennlige gasskraftteknologier på to milliarder kroner og satsingen på innovasjonsorganet, er viktige skritt videre mot målet om gasskraftverk med CO 2 -håndtering, sier olje- og energiminister Thorhild Widvey. Regjeringen foreslår at selskapet i Grenland skal organiseres som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Gjennom bruk av avkastning fra fondets kapital skal organet bidra til utvikling av de mest kostnadseffektive og robuste teknologiene for gasskraftverk med CO 2 -håndtering. For å sikre tilstrekkelig finansiering av aktuelle pilot- og demonstrasjonsprosjekter, vil også eventuelle fullmakter utover avkastningen fra fondet kunne vurderes. I samarbeid med Forskningsrådet Når det gjelder søknandsbehandlingen, legges det opp til at Forskningsrådet skal gi stønad til den langsiktige forskningen på området og i tidlige faser for utprøving av prosjektene. Innovasjonsvirksomheten skal støtte prosjekter som ligger mellom forskning og kommersielle anlegg, som for eksempel pilot- og demonstrasjonsanlegg. - Det er derfor avgjørende at det blir etablert en organisasjonsmodell med tett samvirke mellom Forskningsrådet og innovasjonsvirksomheten, understreker Regjeringen. Det understrekes også at det er viktig å opprettholde satsingen som Forskningsrådet har ansvaret for i dag, samt at virksomheten benytter internasjonale nettverk og referanser i teknologivurderingene. Gass med skip Regjeringen vil også bruke mer gass innenlands. I Norge er markedene for naturgass små og spredt på mange steder. Derfor vil det oftest være naturlig å levere gassen med skip, mener Regjeringen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har analysert økonomien ved

11 transport av gass. Etterspørselen etter gass er begrenset på de enkelte stedene, og det er stor avstand mellom de ulike forbruksstedene. På denne bakgrunn har NVE lagt stor vekt på å analysere kostnadene ved fleksible transportløsninger på skip, der gassen er kjølt ned til flytende naturgass (LNG) eller til komprimert naturgass (CNG). Det er gjennomført beregninger av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å opprette to LNG-ruter; én sørlig og én nordlig rute. Til enkelte steder er kostnadene ved både rørtransport, LNG- og CNG-transport vurdert. Det gjelder Trondheim, Bergen og Grenland. Analysene peker i retning av at det kan være mulig å selge LNG i Norge til en pris som dekker kostnadene. En slik infrastruktur kan bygges ut etterhvert som markedet vokser. Gassrør vil kunne bli mer aktuelt når markedet er etablert. Steg for steg - Det er klokt å begynne utbyggingen av infrastruktur i de områdene som har de beste naturlige forutsetningene og utvikle markedene steg for steg. Dette er en videreføring av Regjeringens politikk for økt bruk av gass, uttaler Widvey. Olje- og energidepartementet har også gjennomført utredninger om ulike finansieringsformer med statlig deltakelse. Departementet mener det er viktig å ta hensyn til samfunnsmessige interesser ved utbygging av infrastruktur for gass. Det kan benyttes ulike virkemidler for å ivareta slike hensyn. Etter Regjeringens vurdering er det ingen forhold som tilsier at et statlig eierskap for investeringer i infrastruktur vil bidra til å styrke lønnsomheten ved etablering av infrastruktur. Grønne sertifikater Regjeringen arbeider med å innføre et pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet i samarbeid med Sverige. Et sertifikatmarked er et tiltak for å stimulere til økt bruk av fornybar elektrisitet. Produsenter av fornybar elektrisitet får sertifikat etter hvor mye de produserer, samtidig som forbrukere av elektrisitet blir pålagt å kjøpe sertifikat i forhold til forbruket. På den måten vil produsentene få en inntekt fra salg av sertifikat i tillegg til inntekten fra strømsalget. Ekstrainntekten fra sertifikatet kan gjøre det lønnsomt å bygge ut ny kraftproduksjon. Departementet planlegger å legge frem et lovforslag om et pliktig sertifikatmarked våren 2005 med sikte på at et felles marked med Sverige kan starte opp fra 1. januar Stortingsmeldingen finnes tilgjengelig på:

12 3.2 Informasjonsmøte om hydrogen og brenselceller 13. september inviterer Forskningsrådet til et nasjonalt informasjonsmøte vedrørende hydrogen og brenselceller knyttet til EUs sjette rammeprogram (FP6) og neste søknadsrunde med frist i desember For ytterligere informasjon, kontakt Norges forskningsråd v/line Amlund Hagen, tlf /epost: LAH@forskningsradet.no/ LAH@rcn.no. *******************************************************