Foto: Norwegian Seafood Export Council. Å dyrke østers

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Norwegian Seafood Export Council. Å dyrke østers"

Transkript

1 Foto: Norwegian Seafood Export Council Å dyrke østers

2 Østers, eksklusiv nytelse gir muligheter God østers får tennene til å løpe i vann hos personer med sans for matnytelse. Og vår europeiske flatøsters (Ostrea edulis) blir regnet som den mest eksklusive arten - og blir best betalt. Franskmennene, kanskje de største sjømatgastronomene i Europa, omtaler østers som un produit noble. Helt tilbake til de gamle grekerne og romerrikets utsvevende overklasse, ble det fristet med østers. Og faktisk var østers en viktig del av kostholdet til de mer beskjedne nordmennene helt tilbake i steinalderen. På 17- og 1800-tallet sanket våre forfedre mye østers langs kysten av Sør- og Vest- Norge, og fra slutten av 1800-tallet startet de med kultivering i grunne saltvannspoller. Flere av disse er aktive den dag i dag. Østers er verdens nest største havbruksart, med Kina, Japan og Korea som de største produsentene. Av de over 100 østersartene som finnes, er stillehavsøsters den mest utbredte. Denne hardføre arten har også tatt mer og mer over i Europa. På grunn av forurensing og parasittsykdommer, er dyrking av flatøsters gått sterkt tilbake på de tradisjonelle østersbankene i Europa. Norge er en av få regioner som fremdeles har store områder for dyrking av flatøsters. Våre reine og næringsrike kyst- og fjordstrøk gir oss følgelig et viktig konkurransefortrinn. Dyrking av østers er miljøvennlig. Østersanleggene er relativt små og kan utformes slik at de nesten ikke vises i naturen. Østersen utnytter ressursene langt nede i næringskjeden ved at den lever av alger som kommer flytende med vannstrømmen. Det benyttes ikke fôr eller medisiner. Med samarbeid om f.eks. røkteflåte, kan vi oppnå effektiv drift, selv om man har østers som tilleggsnæring til for eksempel jordbruk. Vi i Norge har altså tilgang på en ettertraktet eksklusiv vare, samt flotte områder for dyrking av denne. Så hvorfor har vi ikke allerede en stor østersnæring her til lands? Dette og noen ord om hvordan vi skal nå et slikt mål, vil vi komme tilbake til i dette heftet. Hvorfor temahefte om østersdyrking? Interessen for østersdyrking er stor, og mange vurderer om dette er noe de skal starte med. Mange ønsker å sette seg inn i hva dette faktisk dreier som om, enten for å satse s 4

3 selv, eller for å vurdere andres satsing. Privatpersoner, bedrifter, forvaltning, politikere og beslutningstakere på ulike nivå må lære seg litt om østersdyrking. Også i skoleverket er det behov for informasjon, særlig for de som vurderer å ta utdanning innen havbruk og kanskje skjelldyrking. Dette heftet er ment å dekke noe av dette behovet, uten å gå for dypt inn i de forskjellig faglige elementene. I heftet finner man også henvisning til organisasjoner, skjelldyrkerlag, fagmiljøer og forvaltning man kan kontakte etter å ha lest heftet. Hvem står bak? Heftet er utarbeidet og finansiert av FHL havbruk (en nasjonal bransjeforening også for skjelldyrkere) og Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO). Hovedskribent: Eivind Bergtun Korrekturlesing, kvalitetssikring og gode innspill: Marit Bærøe, Kjell Maroni, Stein Mortensen og Øivind Strand. Foto: Norwegian Seafood Export Council Økonomi De første - og kanskje viktigste - spørsmålene vi i næringen får om østersdyrking, går på økonomi. Forutsatt effektiv produksjon regner næringen med at enhetsbudsjettet vist på side 4, er oppnåelig i løpet av de første årene. Vi vil likevel fraråde at man ut fra en slik kalkyle etablerer et storstilt østersanlegg. Det er ikke nok med teori. Du må også få egen erfaring med det å dyrke østers og ikke minst viktig - vite hvordan lokaliteten din er. Arbeid deg gjennom kalkyler for hvert driftsår frem til salg. For sette- og konsumøsters må du regne henholdsvis to og fire år. Ta med alt - også en post for uforutsette kostnader. Dersom du ikke har tidsmessig eller økonomisk kapasitet til tilfredsstillende røkting gjennom alle årene, vil det føre til dårligere vekst og lavere overlevelse og følgelig et dårligere resultat. Finansieringen av bedriften må være fornuftig. Ikke sats alt på tilskudd og lån. En del egenkapital er sunt og nødvendig. Ikke pantsett huset for å starte som østersdyrker. FHL havbruk har laget en kontoplan og innføring i økonomistyring for skjelldyrkere. Den gir grunnlag for kalkyler og for hvordan regnskap bør settes opp. Den kan du kjøpe ved å henvende deg dit. fhl havbruk - Østersdyrking s 5

4 Enhetsbudsjettet tar utgangspunkt i et anlegg som årlig leverer 1 million konsumøsters. Det gir en omsetning på kr. 4,2 millioner og et dekningsbidrag før administrasjon og finanskostnader på kroner 1,75 millioner. Anlegget trenger 4 røktere på heltid. Produksjonskostnader pr. stk østers: Yngelkostnad: kr. 0,55 Dødelighet, 35% (10% årlig av gjenværende): kr. 0,30 Arbeidskostnader røkting 1 : kr. 1,00 Arbeidskostnader vedlikehold, transport, levering osv. 2 : kr. 0,10 Andre variable kostnader 3 : kr. 0,15 Avskriving skjellanlegg og dyrkingsmoduler, 10 år 4 : kr. 0,28 Avskriving flåte, lettbåt og handteringsutstyr, 10 år 5 : kr. 0,07 Sum produksjonskostnad: kr. 2,45 (2,04 i SND-rapport) 1 Fire årlige røktinger i fire år. To mann håndterer til sammen skjell i timen timer à kr. 160, timer à 160,- pr. år for et anlegg som årlig leverer 1 million skjell. 3 kr ,- for et anlegg som årlig leverer 1 million skjell. 4 Gjennomsnitt 250 østers pr. m2 dyrkingsflate à kr. 150,- pr. m2. Bæretau, blåser, innfesting osv.: kr. 500,- pr østers. Dvs. kr. 0,70 x 4 årsklasser = kr. 2,80 5 kr ,- for et anlegg som årlig leverer 1 million skjell. Salgspris (nøkternt anslag): kr. 4,20 Dekningsbidrag før administrasjon og finanskostnader: kr. 1,75 Et dekningsbidrag på over 40% før administrasjon og finanskostnader vil kunne være interessant sett fra en investors ståsted selv om veksttiden er lang. De viktigste nøkkeltallene som ligger bak dette budsjettet er: Ynglepris: kr. 0,55 (dagens pris for yngel på et gram) Veksttid i sjølokalitet: Fire år Årlig dødelighet av gjenværende: 10 % Arbeidskostnader til røkting: kr. 1,- pr. østers Salgspris: kr. 4,20 pr. østers (markedspris i dag er kr. 4,- til 6,-) s 6

5 Illustrasjon: Stein Mortensen Om østersen Europeisk flatøsters (Ostrea edulis) er utbredt fra Helgeland, nedover langs Europas kyster, langs Marokko og inn i Svartehavet til Krimhalvøya. Flatøstersen er varmekjær og trenger vanntemperaturer i en lengre periode på rundt C om våren og sommeren for å bygge opp gonadene og mestre gytingen. Med dagens klima er våre åpne kystfarvann for kalde, og derfor finner vi vill østers bare inne i poller og på gruntvannsområder hvor vannet blir varmet opp i sommersesongen. Det finnes en del østersforekomster langs kysten av Sør- Norge, ofte på et par meters dyp. Den er normalt festet til hard bunn, men kan også leve fritt på sandbunn, grus og på tepper av blåskjellskall. Tidligere var det rike bestander og en aktiv fangsting og salg av østers langs kysten av Sørog Vest-Norge. Rapporter de siste årene kan tyde på at østersforekomstene er på vei opp igjen langs våre kyster. I Europa er bestandene og produksjonen av flatøsters gått kraftig tilbake. Den viktigste grunnen er parasitten bonamia. De rike forekomstene av flatøsters i Spania, Frankrike og Nederland er redusert til en brøkdel av det de var, problemet har også dukket opp i England og Irland. Heldigvis har bestandene i Skottland, Nord-Irland, Skandinavia og i Svartehavet hittil gått fri. Norge har i tillegg til flatøsters også stillehavsøsters. Denne arten ble innført i Stillehavsøstersen formerer seg ikke fritt i Norge, men det har vært produsert yngel i klekkeri og matskjell i dyrkingsanlegg. Stillehavsøstersen er motstandsdyktig mot parasittene som fhl havbruk - Østersdyrking s 7

6 har rammet flatøstersen, og har overtatt produksjonen og det meste av markedet i Europa. Flatøstersen veksler mellom å være hann og hunn. Også befruktning og første del av larvestadiet er spesielt. Sperm blir trukket inn med det inngående vannet, og larvene holdes i forvaring i kappehulen i omlag en uke og slippes deretter fritt ut i vannmassene som halvveis utviklede larver. Flatøsters frigir i gjennomsnitt en million egg per hunndyr. Larvefasen fra nylig frigitte larver til metamorfose tar fra åtte til tolv dager ved C. Optimal salinitet er ppt. Larver som er klare for bunnslåing er mellom 0,2 og 0,3 mm. De har da utviklet en fot som brukes til bevegelse og sansing, samt at en karakteristisk øyeflekk er synlig. Østerslarven fester underskallet til underlaget med en klatt byssus. Deretter kan forvandlingen fullføres, og skjellet fester seg permanent til underlaget et viktig valg, da den sitter sementert til dette underlaget resten av livet. Østers som bunnslår i en typisk poll vil være 1 mm etter en uke, 5 mm etter tre uker og 2-3 cm etter åtte til ti uker. Etter overføring til et vanlig sjøanlegg vil det under gode forhold kunne forventes en årlig vektøkning på gram. Den vil da oppnå salgsstørrelse på over 60 gram og 7-8 cm etter ca. 4 år. Frittsvevende alger (planteplankton) er østersens hovedføde, men den har også dyreplankton, bakterier og rester av døde planter og dyr i kostholdet. Østersens stoffskifte øker med økende temperatur. Den har derfor evne til å utnytte store konsentrasjoner med føde, og vil i slike perioder kunne vokse hurtig. Under gunstige forhold med temperatur rundt 20 C og mye føde, kan den oppnå salgsstørrelse etter kun 2 år. Høy temperatur kombinert med lav algekonsentrasjon er derimot farlig for østersen. Dette er ofte tilfelle langs norskekysten på ettersommeren og tidlig på høsten. Høy skjelltetthet i tette og begrodde dyrkingskorger på denne årstiden har vært en viktig årsak til problemer i norsk østersnæring. Selv om stoffskiftet er lavt i vinterhalvåret, vil østersen etter en slik påkjenning ikke ha nok opplagsnæring til å klare en lang vinter. Flere dyrkere har rapportert om dårlig vekst og høy dødelighet påfølgende ettervinter og vår. Ved temperatur under 5 C lukker østersen seg og går i en slags dvaletilstand. Den kan overleve slik lenge. Under 0 C vil muskelen kunne bli ødelagt av iskrystaller, og østersen vil oftest dø i løpet av påfølgende år. Best vekst oppnås ved salinitet over 25 ppt, men den tåler ned mot 15. Sjøstjerner er østersens hovedfiende. Selv om dyrkingskorgene henger i vannsøylen, vil sjøstjernene angripe da de bunnslår på korgene som frittsvevende larver. s 8

7 22-28 C gjennom sommerhalvåret. Stamøsters henges ut i pollen i april, og etter gyting i juni fester larvene seg på samlere av bjørkeris, netting eller tau. Vi har i dag tre slike poller i drift. I tillegg har vi en poll med utbygd anlegg for semi-intensiv metode, og vi har et intensivt klekkeri som produserer østersyngel på 2mm for videre vekst til 20mm i vekstanlegg. Produksjon av yngel er relativt komplisert, og krever spesialkompetanse. Det gjenstår fremdeles FoU-arbeid før vi oppnår Dyrkingskorger for østers en stabil og forutsigbar yngelfoto: Norwegian Seafood Export Council produksjon i Norge. Yngelprodusentene har i dag ledig kapadyrking av østers sitet, og forutsatt at forskningsøstersdyrking kan deles inn i to: arbeidet lykkes, vil eksisterende Produksjon av yngel. yngelprodusenter kunne dekke Produksjon av setteøsters (15-30 etterspørselen i flere år fremover. gram) og konsumøsters (>60gram). Kompetansekravet er lavere ved produksjon av settehelt tilbake til 1880og konsumøsters, tallet har vi i Norge men det betyr ikke at produsert østersyngel produksjonen er i saltvannspoller etter enkel. Tenk nøye såkalt tradisjonell gjennom hvilken metode. Innløpet til dyrkingsteknologi du pollen stenges i mars, vil benytte, fra utsett og det legges et av yngel til høsting av beskyttende ferskferdige skjell. Begynn vannslag oppå det forsiktig og planlegg tyngre sjøvannet. en gradvis opptrapferskvannslaget isolping etter hvert som erer som veggen i et du behersker teknodrivhus, og varmen logien og kjenner fra sola akkumuleres lokaliteten din. Vil i saltvannet til Østersyngel på samler Foto: benyttet teknologi en temperatur på Norwegian Seafood Export Council være den beste og fhl havbruk - Østersdyrking s9

8 mest effektive også ved et fremtidig større anlegg? Fra yngelen settes ut til skjellene er salgsklare, er hovedjobben å rengjøre østers og utstyr for påvekst og rovdyr. Det er innlysende at effektiv dyrkingsteknologi da blir en avgjørende suksessfaktor. Skjellene skal tas opp av sjøen - og de skal henges tilbake - ferdig rengjort i rene dyrkingskorger. Mange oppdager at det er mer arbeid enn de trodde, og det er altfor mange eksempler på at eierne ikke har fulgt opp anleggene tilfredsstillende. I Norge dyrkes flatøsters nesten utelukkende i hengekultur etter bøyestrekkmetoden.samme metode brukes for sette- og konsumøsters. Setteøstersen selges som halvvoksne, for videre vekst i andre anlegg eller for eksport til land som Danmark, Nederland eller Frankrike. Pris og kapasitet vil være avgjørende om alle eller deler av skjellene skal selges som setteøsters, eller tas helt frem til konsumøsters. Skjellene dyrkes i etasjer i korger som henges under en bæreline som holdes oppe av flottører. Ideell dybde for bæreline og korger avhenger av lokaliteten. For å unngå mye ekstra rengjøringsarbeid, er det viktig at korgene kommer dypere enn der hovedmengden av blåskjellarvene fester seg. Samtidig er det viktig å ikke gå for dypt, da det vanligvis er mest alger i øvre vannlag. For anlegg på kysten av Vestlandet henger bærlinen vanligvis på 0,5-1,5 meters dyp, og toppen av dyrkingskorgene mellom 1 og 2 meter. Til flottører brukes vanligvis grå runde blåser med mellom 60 og 150 liters oppdrift. Foto: Stein Mortensen Vi vil ikke her gi noe fasitsvar på hvilke dyrkingskorger som bør brukes. Det avhenger blant annet av hvilket røkteutstyr vi skal benytte. Det er imidlertid meget viktig at det benyttes korger som har store nok åpninger i sidene til at skjellene får tilstrekkelig vanngjennomstrømning og følgelig nok føde. En av de viktigste grunnene til at mange har mislykkes tidligere, er for tette østerskorger. På 1980-tallet var det ulike typer østerskorger på markedet. Det har vist seg at det kun er et par av disse som er gode nok. Andre årsaker til dårlig resultat har vært at rengjøringsarbeidet har vært for dårlig. Skjelltettheten har vært for stor i korgene, og da særlig når østersen er blitt stor og trenger mye næring. Vi vil også advare mot s 10

9 for store dyrkingskorger. Det fører til unødvendig tunge løft, dyrere røkteutstyr, større konkurranse om algene og følgelig dårligere vekst og overlevelse. Generelt regner vi med at østersen trenger fire rengjøringer hvert år. Tettheten kan være fra pr. m 2 ved utsett av 1 grams yngel til pr. m 2 ved salgsklare 60-grams østers. Tallene avhenger selvfølgelig av lokalitetens begroing, fødetilbud, strømforhold og valgt dyrkingsteknologi. Vi vil anbefale at det legges opp til at samme dyrkingskorger kan brukes fra yngel til salgsklare skjell. Det gir en mye enklere logistikk ved store skjellmengder. Det er store verdier du vil få i anlegget. Husk derfor god forankring og gode sikkerhetsmarginer på eventuelle anker eller landfester, bæretau og alle sammenføyninger. De fleste bruker flåter til røktearbeidet. For å få ned kostnadene og samtidig kunne nytte en effektiv dyrkingsteknologi i en startfaseperiode, kan det være lurt at flere dyrkere går sammen i en slags maskinring og deler for eksempel røkteflåte. Forutsatt en god lokalitet trenger et østersanlegg med fire årsklasser et areal på kun fire dekar, for eksempel 133 x 30 meter, dvs. 800 meter bæreline fordelt på seks strekk med seks meters avstand. Et godt sikkerhetstiltak kan være å ha flere lokaliteter, med kanskje to generasjoner på hver. Lokaliteter Østersen vokser best ved temperaturer rundt 20 C og mye alger i sjøen. I Norge er det kun i saltvannspoller vi finner slike forhold. De fleste tilgjengelige pollene brukes til yngelproduksjon. Vi kan derfor ikke basere en større norsk østersnæring på polldrift. Et prøvedyrkingsprosjekt i Sunnhordland viser imidlertid at det er mulig å få frem god konsumøsters på fire år i vanlig kyst- og fjordsjø og tre år i poller. Dette er positive resultater og viser at vi trolig kan dyrke flatøsters de fleste steder langs norskekysten opp til Stadt. Lengre nord bør det brukes områder som har litt varmere sommertemperatur enn vanlig kyst- og fjordsjø. Den ideelle norske østerslokaliteten ligger gjerne i mer innelukkede næringsrike områder som terskelfjorder, der temperaturen kommer opp i over 15 C i lengre perioder hver sommer. Samtidig bør lokaliteten ha god strøm og høy nok salinitet. Dersom det ikke finnes slike områder med nok strøm, kan gjerne anlegget deles opp i mindre enheter. Det er også viktig at strømmen kommer på tvers av bærelinene, slik at ikke det samme vannet går gjennom flere dyrkingskorger, og de siste østersene kun får algetomt vann. Anlegget skal plasseres og forankres slik at det ikke hindrer båttrafikken og fhl havbruk - Østersdyrking s 11

10 kommersielt fiske. Normalt er det ikke tillatt å drive fiske nærmere enn 100m fra oppdrettsanlegg, men for de fleste østersanlegg vil det ikke være noe problem å fiske med passive redskaper helt inn til anlegget. Fiskeridirektoratet må da på forespørsel fra den som søker om dyrkingstillatelse, gi dispensasjon fra den generelle regelen om 100 meters fiskeforbudsone. Det stilles også krav om avstand til andre typer oppdrettsanlegg osv, først og fremst av sykdomsmessige hensyn. Marked - omsetning Flatøsters regnes som den mest eksklusive østersarten og er den best betalte. Som et eksempel kan nevnes at i regionen Bretagne i Frankrike ble det i 1980 omsatt ca tonn flatøsters. Produksjonen i hele Frankrike er i dag nede i mellom og tonn. I Frankrike og fransktalende regioner i Belgia og Sveits er østers dagligvare og konsumeres av hele befolkningen. I Spania finner vi et mer eksklusivt konsum langs kysten og i Madrid, og da helst flatøsters. Utenom disse områdene konsumeres østers på restauranter i byer. Forbruk og pris er høyest rundt jul og nyttår. Årlig produksjon i USA er tonn (1997) stillehavsøsters. Sett med norske øyne finner vi her et spennende marked for videreforedlet østers. Trenden går i retning av frosne halvskjell. Både for sette- og konsumøsters er det imidlertid vanskelig å lage sikre prognoser med hensyn på markedene, før vi har større mengder østers for salg. Dersom vi i Norge innen rimelig tid øker til 3 % av Europas årlige østersproduksjon, tilsvarer det tonn konsumskjell. Ved en tenkt halvpart fordelt på henholdsvis sette- og konsumskjell, tilsvarer det 37,5 millioner konsumøsters og 75 millioner setteøsters ved 50% overlevelse. Flaskehalser og utfordringer: Norsk østersnæring ser viktigheten av å beherske alle leddene i verdikjeden og har fokus på følgende utfordringer og flaskehalser: - Gjennomføre prosjekter for å dokumentere alle nøkkeltallene i økonomikalkylen - Oppnå stabil og forutsigbar yngelproduksjon - Kontinuerlig videreutvikle effektiv dyrkingsteknologi for sette- og konsumøsters - Produsere kvalitetsøsters slik de best betalende markedene ønsker den - Unngå å innføre parasittsykdommer til Norge s 12

11 Hvordan starte med østersdyrking? Tillatelse - konsesjon Tillatelse for å drive med skjell gis fra Fiskeridirektoratets regionale kontorer på grunnlag av en søknad (på fastsatt skjema). Søker du tillatelse for flere lokaliteter, må du søke separat for disse. Søknadsskjema fås hos Fiskeridirektoratets regionkontor. Det kan også hentes ned fra Internett på pdf. Veiledningen for utfylling finner du på veileder.pdf. Konsesjonssøknad sendes Fiskeridirektoratets regionkontor. Fast konsesjon har saks- og behandlingsgebyr på kr ,- Søknaden sendes samtidig til kommunen anlegget søkes lagt i. Søker skal etter kommunens anvisning legge søknaden ut til offentlig høring. Da er det opp til alle som har interesser i området å komme med uttalelser. Ofte kan det være lurt å snakke med de du tror kan ha innvendinger på forhånd (fiskere, fastboende, hyttefolk, andre oppdrettere osv.), og komme til en enighet om hvordan ting skal ordnes. Hvis lokaliteten det søkes om østersdyrking på ligger i et område av sjøen som kommunen har planlagt til akvakultur, er sjansen for å få konsesjon større enn hvis området er planlagt til noe annet. Det fordi det da må gis dispensasjon eller planen må endres. Høringsuttalelsene sammen med kommunens vurdering sendes til Fiskeridirektoratets regionkontor når saken er ferdigbehandlet i kommunen. Fiskeridirektoratet fordeler søknaden til andre offentlige instanser som skal uttale seg, blant annet Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Fylkesveterinæren og Kystverket. Hele prosessen med høringer og søknadsbehandling kan ofte ta lang tid, og det er lurt å tenke minst 1 år fremover når du søker. Fiskeridirektoratets regionkontor er til slutt ansvarlig for å si ja eller nei, og for å skrive ut konsesjonspapirene. Da er det ofte knyttet vilkår til konsesjonen, gjerne som følge av innspill under høringene. Utdanning og kunnskapskrav Å drive med oppdrett og skjelldyrking krever solid kompetanse. Det finnes et mangfold av kurstilbud/studier på ulike nivå relatert til fiskeri- og havbruksnæringen. For mer informasjon se: Ta også direkte kontakt med skole/ utdanningsinstitusjonene i ditt nærområde for å høre mer om tilbudene som finnes. For å starte med østersdyrking har det vært et minstekrav at du har et 60 timers skjellkurs. Dette kravet er vurdert øket til 100 timer, og de fleste kurs som i dag holdes er på fhl havbruk - Østersdyrking s 13

12 100 timer for å dekke fremtidige krav. Dette dekker skalldyrforskriftens krav til relevant kompetanse. Kurset tar for seg følgende emner: Skjellbiologi, forvaltning, teknologi og utvikling av forretningsplan. Disse kunnskapene er nødvendige for å kunne søke om konsesjon for skjelldyrking. Se hvor du ofte kan finne opplysninger om nært forestående skjellkurs. Har du følgende kvalifikasjoner stilles det ikke krav om skjellkurs: 1. Bestått teoretisk tverrfaglig prøve 2. Fagbrev i akvakultur 3. Videregående skole- VKI akvakultur, eller høyere utdanning i akvakultur Østers som mat Østers spises som regel rå, enten naturell eller med noen dråper sitron og nykvernet pepper. Om ønskelig kan man selvsagt også bruke en rekke tilberedningsmåter hvor østersen varmebehandles. Vi spiser hele skjellmaten. Legg ellers merke til at østers er verdens best kjente afrodisiakum, kanskje fordi den inneholder mye selen og sink. Den regnes som kjærlighetsmaten fremfor noe et klassisk potensmiddel, friskt, forførerisk og deilig. Matvaretrygghet/ algegifter Det er meget viktig at all norsk flatøsters som når markedene, er av topp matkvalitet. Dyrkede østers kontrolleres også svært nøye for algetoksiner før omsetning. Skjell som blir solgt via grossist og butikk er testet og er trygge å spise. Men skjell kan bli giftige. Skjell lever bl.a. av mikroskopiske alger, og legger hovedsaklig opp sunne og gode næringsstoffer. Når skjell spiser giftige alger blir de også giftige, og bør ikke spises før skjellene igjen har spist nok gode alger og blitt giftfrie. Giftstoffene er uten farge, uten smak, uten lukt og er til stede selv etter tørking og koking. Det er to hovedgrupper giftstoffer: DSP (diarrhetic shellfish poison) forårsaker ubehagelig, men ufarlig diaré PSP (paralytic shellfish poison) forårsaker nervelammelser og s 14

13 kan være livstruende I Kvalitetsforskriften for fisk og fiske-varer: no/ ( 11) stilles det en rekke spesielle krav til skjell som skal omsettes. Dette gjelder innhold av bakterier, mulige giftige eller skadelige forbindelser, innhold av algegifter osv. For å dokumentere at disse kravene overholdes skal alle skjelldyrkingsbedrifter ha en såkalt egenkontroll, blant annet med regelmessig prøveuttak. Sanker du skjell selv er det viktig å unngå steder der vannet kan være forurenset (bakterier, tungmetaller) eller inneholde giftige alger. Statens Næringsmiddeltilsyn har fra mars til oktober tilgjengelig informasjon om algesituasjonen langs kysten på Skjelltelefonen , eller du kan finne informasjon på Internett: eller Dyrkete skjell kontrolleres svært nøye før omsetning. Fiskeridirektoratet er ansvarlige for den endelige godkjenningen av produserte skjell - i overenstemmelse med EUs direktiver. Norges Veterinærhøyskole i Oslo eller Regionsykehuset og Næringsmiddeltilsynet i Trondheim foretar de nødvendige biologiske testene. Det Illustrasjon: Stein Mortensen arbeides aktivt for å komme frem til, og få godkjent, rent kjemiske testmetoder. Fiskeridirektoratet gjennomfører også et nasjonalt overvåkings- program med prøveuttak fra ca 50 steder der det pågår eller snart vil pågå høsting av skjell. Her undersøkes skjellene mikrobiologisk/ kjemisk for forurensninger og kjemisk/biologisk for algegifter. I tillegg registreres algekonsentrasjon og algetyper i vannprøver. Organisasjoner FHL havbruk Fagansvarlig skjell: Marit Bærøe Tlf: E- mail: Hjemmeside: FHL havbruk er en faglig, landsomfattende og politisk uavhengig organisasjon for norske oppdrettere av fisk og andre organismer i sjøvann og ferskvann, og en del av Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). FHL havbruk har hovedkontor i Trondheim, og regionale kontorer i Tromsø, Bodø, Trondheim og Bergen. Organisasjonen har som formål å samle landets oppdrettere i én organisasjon for derigjennom å fremme oppdretternes økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser. Dette søkes nådd gjennom: 1. Å fremme samarbeid og organisasjon blant oppdretterne. 2. Å fremme faglig og økonomisk fhl havbruk - Østersdyrking s 15

14 veiledning/informasjon overfor oppdretterne. 3. Å arbeide for gjennomføring av oppdretternes ønsker og krav overfor de offentlige myndigheter. Å skaffe oppdretterne medbestemmelsesrett ved avgjørelser i spørsmål av faglig og økonomisk betydning for næringen. FHL industri og eksport Hjemmeside: FHL industri og eksport organiserer bedrifter som har virksomhet i fiskerinæringen, fortrinnsvis innen bearbeiding og eksport av fisk og andre sjømatprodukter. Finko (Tidligere Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK) ) Kontakt: May Britt Manin. Hjemmeside: FFK og FKU er nå blitt én organisasjon, og heter nå Finko. Fiskerinæringens Kompetansesenter har rekruttering, kompetanseheving og entreprenørskap som sine viktigste arbeidsområder. Stiftelsen Norsk Skjellforum Styreleder: Eivind Bergtun Tlf: / Sekretariet: Gunnar Eiken Tlf: Hjemmeside: Stiftelsen Norsk Skjellforum ble stiftet i november 2002, som en delvis videreføring av det tidligere Skjellprosjektet. FHL havbruk og FHL industri og eksport er eiere, og det er dannet et styre med 3 medlemmer oppnevnt av FHL og 2 oppnevnt av de regionale skjelldyrkarlagene i felleskap. Norsk Skjellforum skal fungere som FHL sitt utviklingsverktøy for skjellnæringen, og skal i nært samarbeid med FHL bidra til å utløse det næringsmessige potensialet som finnes innen norsk skjellnæring. Norsk Skjellforum skal ha hovedansvaret for den faglige aktiviteten, mens FHL skal ha hovedansvaret for det næringspolitiske arbeidet. Offentlig informasjon Fiskeridirektoratet Har hovedansvaret for havbruksnæringen og dermed skjelldyrking i Norge. Regionale kontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Tlf hovedkontor: Hjemmeside: Eksportutvalget for fisk Eksportutvalget for fisk ble opprettet av Stortinget 1. juli 1991 og virksomheten er hjemlet i fiske- s 16

15 REGIONALE SKJELLDYRKERLAG Rundt i landet finnes det en rekke lokale/regionale skjelldyrkarlag, som i nært samarbeid med FHL havbruk og Norsk Skjellforum arbeider for en best mulig utvikling av skjellnæringen i den enkelte region. Her er tatt med lagene i de deler av landet der østersdyrking kan være aktuelt: Sogn og Fjordane Skjelldyrkarlag Leiar: Gerdfinn Eithun Tlf E mail: Rogaland Skjellforum Formann: Per Henrik Prante Tlf E mail: Hardanger Skjeldyrkarlag Leiar: Olav Nordal Tlf E mail: Sunnhordland Skjeldyrkarlag Formann: Eivind Bergtun Tlf / Møre og Romsdal Skjellforum Leder: Åsa Sildnes Tlf / E mail: Fosen Skjelldyrkarlag Sekretær: Jan Brødreskift Tlf / E mail: com eksportloven. Virksomheten er i sin helhet finansiert av næringen gjennom lovpålagt avgift. Godkjenning av eksportører, informasjon til næringen og fellesmarkedsføring av norsk sjømat i inn- og utland er oppgaver som EFF er pålagt gjennom lovverket. Som markedsorgan skal EFF gjennom aktiv påvirkning, og ved å sette agenda, bidra til å sikre omdømmet til Norsk Sjømat ute og hjemme. EFF skal i tillegg være kontaktledd mellom utdanning, forskning og næring når det gjelder markedsføring av sjømat. Kontakt: Siri Hamnvik Tlf: Hjemmeside: Litteratur Skjell, biologi og dyrking Med skjell på gaffelen Viser for øvrig til oppskriftshefter fra Eksportutvalget for fisk. Kan bestilles på fhl havbruk - Østersdyrking s 17

16 Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL havbruk Boks 1214 Pirsenteret Trondheim Tlf Faks: Agapollen - anlegg for produksjon av østersyngel. Foto: Eivind Bergtun

Å DYRKE BLÅSKJELL. Et temahefte om blåskjelldyrking

Å DYRKE BLÅSKJELL. Et temahefte om blåskjelldyrking Å DYRKE BLÅSKJELL Et temahefte om blåskjelldyrking BLÅSKJELLDYRKING, EN NÆRING I VEKST Norge har lange tradisjoner med utnyttelse av havet, og skjell er ikke noe unntak. Som mat er det særlig østersen

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Dyrking av blåskjell på Island Status og framtidsplaner

Dyrking av blåskjell på Island Status og framtidsplaner Dyrking av blåskjell på Island Status og framtidsplaner Valdimar Ingi Gunnarsson Veiðimálastofnun Nordisk Nettverkssamling, Tórshavn, Færøyane, 21.-24. nóv 2003 Blåskjelloppdrett på Island Blåskjellprosjektet

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Scandinavian Network on Oyster Knowledge and management (SNOK) For å få et mer effektivt samarbeid

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

%OnVNMHOOÃVRPÃKDYEUXNVRUJDQLVPHÃ

%OnVNMHOOÃVRPÃKDYEUXNVRUJDQLVPHÃ %OnVNMHOOÃVRPÃKDYEUXNVRUJDQLVPHÃ %M UQÃ% KOHÃRJÃ(LQDUÃ'DKOÃ 9HGÃLQQJDQJHQÃWLOÃHWÃQ\WWÃnUKXQGUHÃHUÃGHWÃIUDÃPDQJHÃKROGÃXWWU\NWÃHQÃVWRUÃ RSWLPLVPHÃRJÃVWRUHÃY\HUÃIRUÃYnUÃJU\HQGHÃEOnVNMHOOQ ULQJÃ'HWWHÃ UHIOHNWHUHVÃLÃHQÃIRUPLGDEHOÃV

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 661 000 tonn

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 26/10 VURDERING AV STATUS VEDRØRENDE AKVAKULTUR I KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 26/10 VURDERING AV STATUS VEDRØRENDE AKVAKULTUR I KOMMUNEPLANENS AREALDEL SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065-40 : E: 140 : Gro Karin Hettervik : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

OPPDRETT AV FLEKKSTEINBIT. Norwegian Seafood Export Council. Foto: Per Eide/

OPPDRETT AV FLEKKSTEINBIT. Norwegian Seafood Export Council. Foto: Per Eide/ OPPDRETT AV FLEKKSTEINBIT Foto: Per Eide/ Norwegian Seafood Export Council Foto: Eiliv Leren/ Norwegian Seafood Export Council Oppdrett av flekksteinbit Steinbitoppdrett befinner seg i det man kan definere

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Håndbok for østersdyrkere

Håndbok for østersdyrkere Håndbok for østersdyrkere et resultat av Projekt Nord-Ostron 2009 2012 2 Dyrkingskurver utenfor Koster Innhold Hvorfor Ostrea edulis? 5 Hvorfor akvakultur i Skandinavia? 6 Hvorfor østersdyrking i Skandinavia?

Detaljer

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Artikkel: Norsk Fiskeoppdrett April 2014 Knut Botngård Marked & Utviklingssjef Botngaard AS Valsneset, 7165 Oksvoll Tlf: 930 89460 knut@botngaard.no Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Historie Botngaard

Detaljer

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),

Detaljer

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14 Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14 Å finne den rette hyllen i livet. Mange muligheter, bare man vet om dem! Atlantisk laks Havbruk i

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk 900911/FHF Lokalitetstilgang for havbruk Del 1 2013-11-11 Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk Plan for regionmøter 1 Innledning I FHF-prosjektet `Lokalitetstilgang for havbruk`

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-137-2002 (J-1-86 UTGÅR) Bergen, 02.07.2002 BHa/EW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM ANLEGG FOR OPPDRETTA V MATFISK AV

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

kveite en «hellig» fisk i oppdrett Norwegian Seafood Export Council Foto: Eiilif Leren/

kveite en «hellig» fisk i oppdrett Norwegian Seafood Export Council Foto: Eiilif Leren/ kveite en «hellig» fisk i oppdrett Foto: Eiilif Leren/ Norwegian Seafood Export Council Kveite, en fisk forbundet med myter og sagn Kveite (Hippoglossus hippoglossus), eller Hellefisk/Helleflyndre som

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked Agenda Erfaringer produksjonen Forventninger til produksjonen 9 Fokus på Midtnorge Verdensnyhet!

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 1 Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 2 Marine Harvest i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Planer innen levendefangst 2015 Odd-Børre Humborstad Bjørnar Isaksen, Svein Løkkeborg, Jonatan Nilsson, Olafur Ingolfsson (HI) Bjørn Steinar Sæter, Chris

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

Krav til høsteområder, ekspedisjons- og rensesentraler

Krav til høsteområder, ekspedisjons- og rensesentraler Krav til høsteområder, ekspedisjons- og rensesentraler Workshop stillehavsøsters Sandefjord 2. - 3. februar 2015 Merete Hestdal (Prosjektkoordinator for Nasjonalt tilsynsprogram muslinger) AGENDA MATTRYGGHET

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR OKTOBER 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR OKTOBER 2014 OG HITTIL I ÅR HC MRKEDSRPPORT HOTELLER ØKKELTLL FOR OKTOBER 214 OG HITTIL I ÅR ORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. lle beløp er i norske kroner ordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Oppdrett av akvariefisk naturvern i utradisjonell forstand?

Oppdrett av akvariefisk naturvern i utradisjonell forstand? Oppdrett av akvariefisk naturvern i utradisjonell forstand? Tekst og foto: Leif Gjerde Det nordjyske firmaet Credo Fish ApS har de siste årene vært alene i det skandinaviske markedet når det gjelder produksjon

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8 Vannmerkene Instruktør- og foreldreveiledning Norges Dykkeforbund 2008 1 Page 1 of 8 Biologi Bronse: Å kjenne igjen 15 arter fra hele faunen kan gjøres gjennom ulike aktiviteter. Å gå i fjæra og studere

Detaljer

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

Ekte sjømatopplevelser!

Ekte sjømatopplevelser! Ekte sjømatopplevelser! Den ekte smaken! Vi inviterer deg med på en SMAK AV KYSTEN et møte mellom havets skatter og nyskapende kokekunst. På hvert av våre utvalgte spisesteder kan du nyte sjømat av ypperste

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Lakstronomi. Astronomi og moderne lakseoppdrett. av Arne Bjerge Trondheim Astronomiske Forening AKVA group Software AS

Lakstronomi. Astronomi og moderne lakseoppdrett. av Arne Bjerge Trondheim Astronomiske Forening AKVA group Software AS Lakstronomi Astronomi og moderne lakseoppdrett av Arne Bjerge Trondheim Astronomiske Forening AKVA group Software AS Min egen bakgrunn Interesse for natur og vitenskap, spesielt astronomi Yrke: programutvikler

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Lena M. Søderholm. Bakgrunnsnotater_270209.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 860130 2009-02-27 Ingvild J.

Lena M. Søderholm. Bakgrunnsnotater_270209.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 860130 2009-02-27 Ingvild J. NOTAT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Internasjonale prosjekter og rådgivning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B GJELDER Bakgrunnsnotater utarbeidet i forbindelse med:

Detaljer

Mainstream Norway Krav Til kompetanseendring Landskonferansen 23. oktober. Langsiktig rekrutteringsarbeid fr «barnehage til universitet» Jobb i Mainstream = Livslang læring Mitt ansvarsområde: HMS Koordinator

Detaljer