Foto: Norwegian Seafood Export Council. Å dyrke østers

Transkript

1 Foto: Norwegian Seafood Export Council Å dyrke østers

2 Østers, eksklusiv nytelse gir muligheter God østers får tennene til å løpe i vann hos personer med sans for matnytelse. Og vår europeiske flatøsters (Ostrea edulis) blir regnet som den mest eksklusive arten - og blir best betalt. Franskmennene, kanskje de største sjømatgastronomene i Europa, omtaler østers som un produit noble. Helt tilbake til de gamle grekerne og romerrikets utsvevende overklasse, ble det fristet med østers. Og faktisk var østers en viktig del av kostholdet til de mer beskjedne nordmennene helt tilbake i steinalderen. På 17- og 1800-tallet sanket våre forfedre mye østers langs kysten av Sør- og Vest- Norge, og fra slutten av 1800-tallet startet de med kultivering i grunne saltvannspoller. Flere av disse er aktive den dag i dag. Østers er verdens nest største havbruksart, med Kina, Japan og Korea som de største produsentene. Av de over 100 østersartene som finnes, er stillehavsøsters den mest utbredte. Denne hardføre arten har også tatt mer og mer over i Europa. På grunn av forurensing og parasittsykdommer, er dyrking av flatøsters gått sterkt tilbake på de tradisjonelle østersbankene i Europa. Norge er en av få regioner som fremdeles har store områder for dyrking av flatøsters. Våre reine og næringsrike kyst- og fjordstrøk gir oss følgelig et viktig konkurransefortrinn. Dyrking av østers er miljøvennlig. Østersanleggene er relativt små og kan utformes slik at de nesten ikke vises i naturen. Østersen utnytter ressursene langt nede i næringskjeden ved at den lever av alger som kommer flytende med vannstrømmen. Det benyttes ikke fôr eller medisiner. Med samarbeid om f.eks. røkteflåte, kan vi oppnå effektiv drift, selv om man har østers som tilleggsnæring til for eksempel jordbruk. Vi i Norge har altså tilgang på en ettertraktet eksklusiv vare, samt flotte områder for dyrking av denne. Så hvorfor har vi ikke allerede en stor østersnæring her til lands? Dette og noen ord om hvordan vi skal nå et slikt mål, vil vi komme tilbake til i dette heftet. Hvorfor temahefte om østersdyrking? Interessen for østersdyrking er stor, og mange vurderer om dette er noe de skal starte med. Mange ønsker å sette seg inn i hva dette faktisk dreier som om, enten for å satse s 4

3 selv, eller for å vurdere andres satsing. Privatpersoner, bedrifter, forvaltning, politikere og beslutningstakere på ulike nivå må lære seg litt om østersdyrking. Også i skoleverket er det behov for informasjon, særlig for de som vurderer å ta utdanning innen havbruk og kanskje skjelldyrking. Dette heftet er ment å dekke noe av dette behovet, uten å gå for dypt inn i de forskjellig faglige elementene. I heftet finner man også henvisning til organisasjoner, skjelldyrkerlag, fagmiljøer og forvaltning man kan kontakte etter å ha lest heftet. Hvem står bak? Heftet er utarbeidet og finansiert av FHL havbruk (en nasjonal bransjeforening også for skjelldyrkere) og Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO). Hovedskribent: Eivind Bergtun Korrekturlesing, kvalitetssikring og gode innspill: Marit Bærøe, Kjell Maroni, Stein Mortensen og Øivind Strand. Foto: Norwegian Seafood Export Council Økonomi De første - og kanskje viktigste - spørsmålene vi i næringen får om østersdyrking, går på økonomi. Forutsatt effektiv produksjon regner næringen med at enhetsbudsjettet vist på side 4, er oppnåelig i løpet av de første årene. Vi vil likevel fraråde at man ut fra en slik kalkyle etablerer et storstilt østersanlegg. Det er ikke nok med teori. Du må også få egen erfaring med det å dyrke østers og ikke minst viktig - vite hvordan lokaliteten din er. Arbeid deg gjennom kalkyler for hvert driftsår frem til salg. For sette- og konsumøsters må du regne henholdsvis to og fire år. Ta med alt - også en post for uforutsette kostnader. Dersom du ikke har tidsmessig eller økonomisk kapasitet til tilfredsstillende røkting gjennom alle årene, vil det føre til dårligere vekst og lavere overlevelse og følgelig et dårligere resultat. Finansieringen av bedriften må være fornuftig. Ikke sats alt på tilskudd og lån. En del egenkapital er sunt og nødvendig. Ikke pantsett huset for å starte som østersdyrker. FHL havbruk har laget en kontoplan og innføring i økonomistyring for skjelldyrkere. Den gir grunnlag for kalkyler og for hvordan regnskap bør settes opp. Den kan du kjøpe ved å henvende deg dit. fhl havbruk - Østersdyrking s 5

4 Enhetsbudsjettet tar utgangspunkt i et anlegg som årlig leverer 1 million konsumøsters. Det gir en omsetning på kr. 4,2 millioner og et dekningsbidrag før administrasjon og finanskostnader på kroner 1,75 millioner. Anlegget trenger 4 røktere på heltid. Produksjonskostnader pr. stk østers: Yngelkostnad: kr. 0,55 Dødelighet, 35% (10% årlig av gjenværende): kr. 0,30 Arbeidskostnader røkting 1 : kr. 1,00 Arbeidskostnader vedlikehold, transport, levering osv. 2 : kr. 0,10 Andre variable kostnader 3 : kr. 0,15 Avskriving skjellanlegg og dyrkingsmoduler, 10 år 4 : kr. 0,28 Avskriving flåte, lettbåt og handteringsutstyr, 10 år 5 : kr. 0,07 Sum produksjonskostnad: kr. 2,45 (2,04 i SND-rapport) 1 Fire årlige røktinger i fire år. To mann håndterer til sammen skjell i timen timer à kr. 160, timer à 160,- pr. år for et anlegg som årlig leverer 1 million skjell. 3 kr ,- for et anlegg som årlig leverer 1 million skjell. 4 Gjennomsnitt 250 østers pr. m2 dyrkingsflate à kr. 150,- pr. m2. Bæretau, blåser, innfesting osv.: kr. 500,- pr østers. Dvs. kr. 0,70 x 4 årsklasser = kr. 2,80 5 kr ,- for et anlegg som årlig leverer 1 million skjell. Salgspris (nøkternt anslag): kr. 4,20 Dekningsbidrag før administrasjon og finanskostnader: kr. 1,75 Et dekningsbidrag på over 40% før administrasjon og finanskostnader vil kunne være interessant sett fra en investors ståsted selv om veksttiden er lang. De viktigste nøkkeltallene som ligger bak dette budsjettet er: Ynglepris: kr. 0,55 (dagens pris for yngel på et gram) Veksttid i sjølokalitet: Fire år Årlig dødelighet av gjenværende: 10 % Arbeidskostnader til røkting: kr. 1,- pr. østers Salgspris: kr. 4,20 pr. østers (markedspris i dag er kr. 4,- til 6,-) s 6

5 Illustrasjon: Stein Mortensen Om østersen Europeisk flatøsters (Ostrea edulis) er utbredt fra Helgeland, nedover langs Europas kyster, langs Marokko og inn i Svartehavet til Krimhalvøya. Flatøstersen er varmekjær og trenger vanntemperaturer i en lengre periode på rundt C om våren og sommeren for å bygge opp gonadene og mestre gytingen. Med dagens klima er våre åpne kystfarvann for kalde, og derfor finner vi vill østers bare inne i poller og på gruntvannsområder hvor vannet blir varmet opp i sommersesongen. Det finnes en del østersforekomster langs kysten av Sør- Norge, ofte på et par meters dyp. Den er normalt festet til hard bunn, men kan også leve fritt på sandbunn, grus og på tepper av blåskjellskall. Tidligere var det rike bestander og en aktiv fangsting og salg av østers langs kysten av Sørog Vest-Norge. Rapporter de siste årene kan tyde på at østersforekomstene er på vei opp igjen langs våre kyster. I Europa er bestandene og produksjonen av flatøsters gått kraftig tilbake. Den viktigste grunnen er parasitten bonamia. De rike forekomstene av flatøsters i Spania, Frankrike og Nederland er redusert til en brøkdel av det de var, problemet har også dukket opp i England og Irland. Heldigvis har bestandene i Skottland, Nord-Irland, Skandinavia og i Svartehavet hittil gått fri. Norge har i tillegg til flatøsters også stillehavsøsters. Denne arten ble innført i Stillehavsøstersen formerer seg ikke fritt i Norge, men det har vært produsert yngel i klekkeri og matskjell i dyrkingsanlegg. Stillehavsøstersen er motstandsdyktig mot parasittene som fhl havbruk - Østersdyrking s 7

6 har rammet flatøstersen, og har overtatt produksjonen og det meste av markedet i Europa. Flatøstersen veksler mellom å være hann og hunn. Også befruktning og første del av larvestadiet er spesielt. Sperm blir trukket inn med det inngående vannet, og larvene holdes i forvaring i kappehulen i omlag en uke og slippes deretter fritt ut i vannmassene som halvveis utviklede larver. Flatøsters frigir i gjennomsnitt en million egg per hunndyr. Larvefasen fra nylig frigitte larver til metamorfose tar fra åtte til tolv dager ved C. Optimal salinitet er ppt. Larver som er klare for bunnslåing er mellom 0,2 og 0,3 mm. De har da utviklet en fot som brukes til bevegelse og sansing, samt at en karakteristisk øyeflekk er synlig. Østerslarven fester underskallet til underlaget med en klatt byssus. Deretter kan forvandlingen fullføres, og skjellet fester seg permanent til underlaget et viktig valg, da den sitter sementert til dette underlaget resten av livet. Østers som bunnslår i en typisk poll vil være 1 mm etter en uke, 5 mm etter tre uker og 2-3 cm etter åtte til ti uker. Etter overføring til et vanlig sjøanlegg vil det under gode forhold kunne forventes en årlig vektøkning på gram. Den vil da oppnå salgsstørrelse på over 60 gram og 7-8 cm etter ca. 4 år. Frittsvevende alger (planteplankton) er østersens hovedføde, men den har også dyreplankton, bakterier og rester av døde planter og dyr i kostholdet. Østersens stoffskifte øker med økende temperatur. Den har derfor evne til å utnytte store konsentrasjoner med føde, og vil i slike perioder kunne vokse hurtig. Under gunstige forhold med temperatur rundt 20 C og mye føde, kan den oppnå salgsstørrelse etter kun 2 år. Høy temperatur kombinert med lav algekonsentrasjon er derimot farlig for østersen. Dette er ofte tilfelle langs norskekysten på ettersommeren og tidlig på høsten. Høy skjelltetthet i tette og begrodde dyrkingskorger på denne årstiden har vært en viktig årsak til problemer i norsk østersnæring. Selv om stoffskiftet er lavt i vinterhalvåret, vil østersen etter en slik påkjenning ikke ha nok opplagsnæring til å klare en lang vinter. Flere dyrkere har rapportert om dårlig vekst og høy dødelighet påfølgende ettervinter og vår. Ved temperatur under 5 C lukker østersen seg og går i en slags dvaletilstand. Den kan overleve slik lenge. Under 0 C vil muskelen kunne bli ødelagt av iskrystaller, og østersen vil oftest dø i løpet av påfølgende år. Best vekst oppnås ved salinitet over 25 ppt, men den tåler ned mot 15. Sjøstjerner er østersens hovedfiende. Selv om dyrkingskorgene henger i vannsøylen, vil sjøstjernene angripe da de bunnslår på korgene som frittsvevende larver. s 8

7 22-28 C gjennom sommerhalvåret. Stamøsters henges ut i pollen i april, og etter gyting i juni fester larvene seg på samlere av bjørkeris, netting eller tau. Vi har i dag tre slike poller i drift. I tillegg har vi en poll med utbygd anlegg for semi-intensiv metode, og vi har et intensivt klekkeri som produserer østersyngel på 2mm for videre vekst til 20mm i vekstanlegg. Produksjon av yngel er relativt komplisert, og krever spesialkompetanse. Det gjenstår fremdeles FoU-arbeid før vi oppnår Dyrkingskorger for østers en stabil og forutsigbar yngelfoto: Norwegian Seafood Export Council produksjon i Norge. Yngelprodusentene har i dag ledig kapadyrking av østers sitet, og forutsatt at forskningsøstersdyrking kan deles inn i to: arbeidet lykkes, vil eksisterende Produksjon av yngel. yngelprodusenter kunne dekke Produksjon av setteøsters (15-30 etterspørselen i flere år fremover. gram) og konsumøsters (>60gram). Kompetansekravet er lavere ved produksjon av settehelt tilbake til 1880og konsumøsters, tallet har vi i Norge men det betyr ikke at produsert østersyngel produksjonen er i saltvannspoller etter enkel. Tenk nøye såkalt tradisjonell gjennom hvilken metode. Innløpet til dyrkingsteknologi du pollen stenges i mars, vil benytte, fra utsett og det legges et av yngel til høsting av beskyttende ferskferdige skjell. Begynn vannslag oppå det forsiktig og planlegg tyngre sjøvannet. en gradvis opptrapferskvannslaget isolping etter hvert som erer som veggen i et du behersker teknodrivhus, og varmen logien og kjenner fra sola akkumuleres lokaliteten din. Vil i saltvannet til Østersyngel på samler Foto: benyttet teknologi en temperatur på Norwegian Seafood Export Council være den beste og fhl havbruk - Østersdyrking s9

8 mest effektive også ved et fremtidig større anlegg? Fra yngelen settes ut til skjellene er salgsklare, er hovedjobben å rengjøre østers og utstyr for påvekst og rovdyr. Det er innlysende at effektiv dyrkingsteknologi da blir en avgjørende suksessfaktor. Skjellene skal tas opp av sjøen - og de skal henges tilbake - ferdig rengjort i rene dyrkingskorger. Mange oppdager at det er mer arbeid enn de trodde, og det er altfor mange eksempler på at eierne ikke har fulgt opp anleggene tilfredsstillende. I Norge dyrkes flatøsters nesten utelukkende i hengekultur etter bøyestrekkmetoden.samme metode brukes for sette- og konsumøsters. Setteøstersen selges som halvvoksne, for videre vekst i andre anlegg eller for eksport til land som Danmark, Nederland eller Frankrike. Pris og kapasitet vil være avgjørende om alle eller deler av skjellene skal selges som setteøsters, eller tas helt frem til konsumøsters. Skjellene dyrkes i etasjer i korger som henges under en bæreline som holdes oppe av flottører. Ideell dybde for bæreline og korger avhenger av lokaliteten. For å unngå mye ekstra rengjøringsarbeid, er det viktig at korgene kommer dypere enn der hovedmengden av blåskjellarvene fester seg. Samtidig er det viktig å ikke gå for dypt, da det vanligvis er mest alger i øvre vannlag. For anlegg på kysten av Vestlandet henger bærlinen vanligvis på 0,5-1,5 meters dyp, og toppen av dyrkingskorgene mellom 1 og 2 meter. Til flottører brukes vanligvis grå runde blåser med mellom 60 og 150 liters oppdrift. Foto: Stein Mortensen Vi vil ikke her gi noe fasitsvar på hvilke dyrkingskorger som bør brukes. Det avhenger blant annet av hvilket røkteutstyr vi skal benytte. Det er imidlertid meget viktig at det benyttes korger som har store nok åpninger i sidene til at skjellene får tilstrekkelig vanngjennomstrømning og følgelig nok føde. En av de viktigste grunnene til at mange har mislykkes tidligere, er for tette østerskorger. På 1980-tallet var det ulike typer østerskorger på markedet. Det har vist seg at det kun er et par av disse som er gode nok. Andre årsaker til dårlig resultat har vært at rengjøringsarbeidet har vært for dårlig. Skjelltettheten har vært for stor i korgene, og da særlig når østersen er blitt stor og trenger mye næring. Vi vil også advare mot s 10

9 for store dyrkingskorger. Det fører til unødvendig tunge løft, dyrere røkteutstyr, større konkurranse om algene og følgelig dårligere vekst og overlevelse. Generelt regner vi med at østersen trenger fire rengjøringer hvert år. Tettheten kan være fra pr. m 2 ved utsett av 1 grams yngel til pr. m 2 ved salgsklare 60-grams østers. Tallene avhenger selvfølgelig av lokalitetens begroing, fødetilbud, strømforhold og valgt dyrkingsteknologi. Vi vil anbefale at det legges opp til at samme dyrkingskorger kan brukes fra yngel til salgsklare skjell. Det gir en mye enklere logistikk ved store skjellmengder. Det er store verdier du vil få i anlegget. Husk derfor god forankring og gode sikkerhetsmarginer på eventuelle anker eller landfester, bæretau og alle sammenføyninger. De fleste bruker flåter til røktearbeidet. For å få ned kostnadene og samtidig kunne nytte en effektiv dyrkingsteknologi i en startfaseperiode, kan det være lurt at flere dyrkere går sammen i en slags maskinring og deler for eksempel røkteflåte. Forutsatt en god lokalitet trenger et østersanlegg med fire årsklasser et areal på kun fire dekar, for eksempel 133 x 30 meter, dvs. 800 meter bæreline fordelt på seks strekk med seks meters avstand. Et godt sikkerhetstiltak kan være å ha flere lokaliteter, med kanskje to generasjoner på hver. Lokaliteter Østersen vokser best ved temperaturer rundt 20 C og mye alger i sjøen. I Norge er det kun i saltvannspoller vi finner slike forhold. De fleste tilgjengelige pollene brukes til yngelproduksjon. Vi kan derfor ikke basere en større norsk østersnæring på polldrift. Et prøvedyrkingsprosjekt i Sunnhordland viser imidlertid at det er mulig å få frem god konsumøsters på fire år i vanlig kyst- og fjordsjø og tre år i poller. Dette er positive resultater og viser at vi trolig kan dyrke flatøsters de fleste steder langs norskekysten opp til Stadt. Lengre nord bør det brukes områder som har litt varmere sommertemperatur enn vanlig kyst- og fjordsjø. Den ideelle norske østerslokaliteten ligger gjerne i mer innelukkede næringsrike områder som terskelfjorder, der temperaturen kommer opp i over 15 C i lengre perioder hver sommer. Samtidig bør lokaliteten ha god strøm og høy nok salinitet. Dersom det ikke finnes slike områder med nok strøm, kan gjerne anlegget deles opp i mindre enheter. Det er også viktig at strømmen kommer på tvers av bærelinene, slik at ikke det samme vannet går gjennom flere dyrkingskorger, og de siste østersene kun får algetomt vann. Anlegget skal plasseres og forankres slik at det ikke hindrer båttrafikken og fhl havbruk - Østersdyrking s 11

10 kommersielt fiske. Normalt er det ikke tillatt å drive fiske nærmere enn 100m fra oppdrettsanlegg, men for de fleste østersanlegg vil det ikke være noe problem å fiske med passive redskaper helt inn til anlegget. Fiskeridirektoratet må da på forespørsel fra den som søker om dyrkingstillatelse, gi dispensasjon fra den generelle regelen om 100 meters fiskeforbudsone. Det stilles også krav om avstand til andre typer oppdrettsanlegg osv, først og fremst av sykdomsmessige hensyn. Marked - omsetning Flatøsters regnes som den mest eksklusive østersarten og er den best betalte. Som et eksempel kan nevnes at i regionen Bretagne i Frankrike ble det i 1980 omsatt ca tonn flatøsters. Produksjonen i hele Frankrike er i dag nede i mellom og tonn. I Frankrike og fransktalende regioner i Belgia og Sveits er østers dagligvare og konsumeres av hele befolkningen. I Spania finner vi et mer eksklusivt konsum langs kysten og i Madrid, og da helst flatøsters. Utenom disse områdene konsumeres østers på restauranter i byer. Forbruk og pris er høyest rundt jul og nyttår. Årlig produksjon i USA er tonn (1997) stillehavsøsters. Sett med norske øyne finner vi her et spennende marked for videreforedlet østers. Trenden går i retning av frosne halvskjell. Både for sette- og konsumøsters er det imidlertid vanskelig å lage sikre prognoser med hensyn på markedene, før vi har større mengder østers for salg. Dersom vi i Norge innen rimelig tid øker til 3 % av Europas årlige østersproduksjon, tilsvarer det tonn konsumskjell. Ved en tenkt halvpart fordelt på henholdsvis sette- og konsumskjell, tilsvarer det 37,5 millioner konsumøsters og 75 millioner setteøsters ved 50% overlevelse. Flaskehalser og utfordringer: Norsk østersnæring ser viktigheten av å beherske alle leddene i verdikjeden og har fokus på følgende utfordringer og flaskehalser: - Gjennomføre prosjekter for å dokumentere alle nøkkeltallene i økonomikalkylen - Oppnå stabil og forutsigbar yngelproduksjon - Kontinuerlig videreutvikle effektiv dyrkingsteknologi for sette- og konsumøsters - Produsere kvalitetsøsters slik de best betalende markedene ønsker den - Unngå å innføre parasittsykdommer til Norge s 12

11 Hvordan starte med østersdyrking? Tillatelse - konsesjon Tillatelse for å drive med skjell gis fra Fiskeridirektoratets regionale kontorer på grunnlag av en søknad (på fastsatt skjema). Søker du tillatelse for flere lokaliteter, må du søke separat for disse. Søknadsskjema fås hos Fiskeridirektoratets regionkontor. Det kan også hentes ned fra Internett på pdf. Veiledningen for utfylling finner du på veileder.pdf. Konsesjonssøknad sendes Fiskeridirektoratets regionkontor. Fast konsesjon har saks- og behandlingsgebyr på kr ,- Søknaden sendes samtidig til kommunen anlegget søkes lagt i. Søker skal etter kommunens anvisning legge søknaden ut til offentlig høring. Da er det opp til alle som har interesser i området å komme med uttalelser. Ofte kan det være lurt å snakke med de du tror kan ha innvendinger på forhånd (fiskere, fastboende, hyttefolk, andre oppdrettere osv.), og komme til en enighet om hvordan ting skal ordnes. Hvis lokaliteten det søkes om østersdyrking på ligger i et område av sjøen som kommunen har planlagt til akvakultur, er sjansen for å få konsesjon større enn hvis området er planlagt til noe annet. Det fordi det da må gis dispensasjon eller planen må endres. Høringsuttalelsene sammen med kommunens vurdering sendes til Fiskeridirektoratets regionkontor når saken er ferdigbehandlet i kommunen. Fiskeridirektoratet fordeler søknaden til andre offentlige instanser som skal uttale seg, blant annet Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Fylkesveterinæren og Kystverket. Hele prosessen med høringer og søknadsbehandling kan ofte ta lang tid, og det er lurt å tenke minst 1 år fremover når du søker. Fiskeridirektoratets regionkontor er til slutt ansvarlig for å si ja eller nei, og for å skrive ut konsesjonspapirene. Da er det ofte knyttet vilkår til konsesjonen, gjerne som følge av innspill under høringene. Utdanning og kunnskapskrav Å drive med oppdrett og skjelldyrking krever solid kompetanse. Det finnes et mangfold av kurstilbud/studier på ulike nivå relatert til fiskeri- og havbruksnæringen. For mer informasjon se: Ta også direkte kontakt med skole/ utdanningsinstitusjonene i ditt nærområde for å høre mer om tilbudene som finnes. For å starte med østersdyrking har det vært et minstekrav at du har et 60 timers skjellkurs. Dette kravet er vurdert øket til 100 timer, og de fleste kurs som i dag holdes er på fhl havbruk - Østersdyrking s 13

12 100 timer for å dekke fremtidige krav. Dette dekker skalldyrforskriftens krav til relevant kompetanse. Kurset tar for seg følgende emner: Skjellbiologi, forvaltning, teknologi og utvikling av forretningsplan. Disse kunnskapene er nødvendige for å kunne søke om konsesjon for skjelldyrking. Se hvor du ofte kan finne opplysninger om nært forestående skjellkurs. Har du følgende kvalifikasjoner stilles det ikke krav om skjellkurs: 1. Bestått teoretisk tverrfaglig prøve 2. Fagbrev i akvakultur 3. Videregående skole- VKI akvakultur, eller høyere utdanning i akvakultur Østers som mat Østers spises som regel rå, enten naturell eller med noen dråper sitron og nykvernet pepper. Om ønskelig kan man selvsagt også bruke en rekke tilberedningsmåter hvor østersen varmebehandles. Vi spiser hele skjellmaten. Legg ellers merke til at østers er verdens best kjente afrodisiakum, kanskje fordi den inneholder mye selen og sink. Den regnes som kjærlighetsmaten fremfor noe et klassisk potensmiddel, friskt, forførerisk og deilig. Matvaretrygghet/ algegifter Det er meget viktig at all norsk flatøsters som når markedene, er av topp matkvalitet. Dyrkede østers kontrolleres også svært nøye for algetoksiner før omsetning. Skjell som blir solgt via grossist og butikk er testet og er trygge å spise. Men skjell kan bli giftige. Skjell lever bl.a. av mikroskopiske alger, og legger hovedsaklig opp sunne og gode næringsstoffer. Når skjell spiser giftige alger blir de også giftige, og bør ikke spises før skjellene igjen har spist nok gode alger og blitt giftfrie. Giftstoffene er uten farge, uten smak, uten lukt og er til stede selv etter tørking og koking. Det er to hovedgrupper giftstoffer: DSP (diarrhetic shellfish poison) forårsaker ubehagelig, men ufarlig diaré PSP (paralytic shellfish poison) forårsaker nervelammelser og s 14

13 kan være livstruende I Kvalitetsforskriften for fisk og fiske-varer: no/ ( 11) stilles det en rekke spesielle krav til skjell som skal omsettes. Dette gjelder innhold av bakterier, mulige giftige eller skadelige forbindelser, innhold av algegifter osv. For å dokumentere at disse kravene overholdes skal alle skjelldyrkingsbedrifter ha en såkalt egenkontroll, blant annet med regelmessig prøveuttak. Sanker du skjell selv er det viktig å unngå steder der vannet kan være forurenset (bakterier, tungmetaller) eller inneholde giftige alger. Statens Næringsmiddeltilsyn har fra mars til oktober tilgjengelig informasjon om algesituasjonen langs kysten på Skjelltelefonen , eller du kan finne informasjon på Internett: eller Dyrkete skjell kontrolleres svært nøye før omsetning. Fiskeridirektoratet er ansvarlige for den endelige godkjenningen av produserte skjell - i overenstemmelse med EUs direktiver. Norges Veterinærhøyskole i Oslo eller Regionsykehuset og Næringsmiddeltilsynet i Trondheim foretar de nødvendige biologiske testene. Det Illustrasjon: Stein Mortensen arbeides aktivt for å komme frem til, og få godkjent, rent kjemiske testmetoder. Fiskeridirektoratet gjennomfører også et nasjonalt overvåkings- program med prøveuttak fra ca 50 steder der det pågår eller snart vil pågå høsting av skjell. Her undersøkes skjellene mikrobiologisk/ kjemisk for forurensninger og kjemisk/biologisk for algegifter. I tillegg registreres algekonsentrasjon og algetyper i vannprøver. Organisasjoner FHL havbruk Fagansvarlig skjell: Marit Bærøe Tlf: E- mail: marit.baroe@fhl.no Hjemmeside: FHL havbruk er en faglig, landsomfattende og politisk uavhengig organisasjon for norske oppdrettere av fisk og andre organismer i sjøvann og ferskvann, og en del av Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). FHL havbruk har hovedkontor i Trondheim, og regionale kontorer i Tromsø, Bodø, Trondheim og Bergen. Organisasjonen har som formål å samle landets oppdrettere i én organisasjon for derigjennom å fremme oppdretternes økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser. Dette søkes nådd gjennom: 1. Å fremme samarbeid og organisasjon blant oppdretterne. 2. Å fremme faglig og økonomisk fhl havbruk - Østersdyrking s 15

14 veiledning/informasjon overfor oppdretterne. 3. Å arbeide for gjennomføring av oppdretternes ønsker og krav overfor de offentlige myndigheter. Å skaffe oppdretterne medbestemmelsesrett ved avgjørelser i spørsmål av faglig og økonomisk betydning for næringen. FHL industri og eksport Hjemmeside: FHL industri og eksport organiserer bedrifter som har virksomhet i fiskerinæringen, fortrinnsvis innen bearbeiding og eksport av fisk og andre sjømatprodukter. Finko (Tidligere Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK) ) Kontakt: May Britt Manin. maybritt@finko.no Hjemmeside: FFK og FKU er nå blitt én organisasjon, og heter nå Finko. Fiskerinæringens Kompetansesenter har rekruttering, kompetanseheving og entreprenørskap som sine viktigste arbeidsområder. Stiftelsen Norsk Skjellforum Styreleder: Eivind Bergtun Tlf: / eivind.bergtun@bomlo.online.no Sekretariet: Gunnar Eiken Tlf: gunnarek@online.no Hjemmeside: Stiftelsen Norsk Skjellforum ble stiftet i november 2002, som en delvis videreføring av det tidligere Skjellprosjektet. FHL havbruk og FHL industri og eksport er eiere, og det er dannet et styre med 3 medlemmer oppnevnt av FHL og 2 oppnevnt av de regionale skjelldyrkarlagene i felleskap. Norsk Skjellforum skal fungere som FHL sitt utviklingsverktøy for skjellnæringen, og skal i nært samarbeid med FHL bidra til å utløse det næringsmessige potensialet som finnes innen norsk skjellnæring. Norsk Skjellforum skal ha hovedansvaret for den faglige aktiviteten, mens FHL skal ha hovedansvaret for det næringspolitiske arbeidet. Offentlig informasjon Fiskeridirektoratet Har hovedansvaret for havbruksnæringen og dermed skjelldyrking i Norge. Regionale kontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Tlf hovedkontor: Hjemmeside: Eksportutvalget for fisk Eksportutvalget for fisk ble opprettet av Stortinget 1. juli 1991 og virksomheten er hjemlet i fiske- s 16

15 REGIONALE SKJELLDYRKERLAG Rundt i landet finnes det en rekke lokale/regionale skjelldyrkarlag, som i nært samarbeid med FHL havbruk og Norsk Skjellforum arbeider for en best mulig utvikling av skjellnæringen i den enkelte region. Her er tatt med lagene i de deler av landet der østersdyrking kan være aktuelt: Sogn og Fjordane Skjelldyrkarlag Leiar: Gerdfinn Eithun Tlf E mail: gerdfiei@online.no Rogaland Skjellforum Formann: Per Henrik Prante Tlf E mail: per.henrik.prante@norconserv.no Hardanger Skjeldyrkarlag Leiar: Olav Nordal Tlf E mail: o-nordal@online.no Sunnhordland Skjeldyrkarlag Formann: Eivind Bergtun Tlf / eivind.bergtun@bomlo.online.no Møre og Romsdal Skjellforum Leder: Åsa Sildnes Tlf / E mail: aasasild@online.no Fosen Skjelldyrkarlag Sekretær: Jan Brødreskift Tlf / E mail: brodreski@hotmail. com eksportloven. Virksomheten er i sin helhet finansiert av næringen gjennom lovpålagt avgift. Godkjenning av eksportører, informasjon til næringen og fellesmarkedsføring av norsk sjømat i inn- og utland er oppgaver som EFF er pålagt gjennom lovverket. Som markedsorgan skal EFF gjennom aktiv påvirkning, og ved å sette agenda, bidra til å sikre omdømmet til Norsk Sjømat ute og hjemme. EFF skal i tillegg være kontaktledd mellom utdanning, forskning og næring når det gjelder markedsføring av sjømat. Kontakt: Siri Hamnvik Tlf: Hjemmeside: Litteratur Skjell, biologi og dyrking Med skjell på gaffelen Viser for øvrig til oppskriftshefter fra Eksportutvalget for fisk. Kan bestilles på fhl havbruk - Østersdyrking s 17

16 Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL havbruk Boks 1214 Pirsenteret Trondheim Tlf Faks: Agapollen - anlegg for produksjon av østersyngel. Foto: Eivind Bergtun