Tekstilvaskemidler til profesjonell bruk

Transkript

1 Høringssammenstilling for Tekstilvaskemidler til profesjonell bruk Version februar 2014 Nordisk Miljømerking

2 ii

3 Svanemerkede tekstilvaskemidler for profesjonell bruk Høringssammenstilling 093/Versjon 3, desember Sammendrag Om høringen Sammenstilling av innkomne svar Kommentarer til kriteriene, i detalj Generelle kommentarer Produktgruppsavgrensning Hva kan Svanemerkes? Hva kreves for å bli Svanemerket? Kommentarer till de individuelle kravene Miljøkrav Kvalitets- og myndighetskrav Bilagene Kommenterar till bakgrunden, i detalj Diskussion och slutsatser iii

4 1 Sammendrag Høringsforslaget for tekstilvaskemidler til profesjonell bruk, med tilhørende bakgrunnsdokument, ble sendt til høring i perioden juli september Under høringen lå forslaget til kriterier tilgjengelig på Miljømerkings hjemmesider i samtlige nordiske land slik at også andre interessenter kunne kommentere forslaget. Det ble også gjennomført møter med bransjene i de ulike landene under høringsperioden. I høringsbrevet ble det spesielt bedt om tilbakemelding vedrørende krav om at produktene skal kunne vaske effektivt ved lavere temperaturer og at produkter som markedsføres med egenskaper som desinfiserende også skal dokumentere dette ved en egen effektivitetstest. Høringsbrevet omfattet i korte trekk: - Forslag om innføring av krav om at produktene skal vaske effektivt ved maksimalt 60 C for vanskelig smusset tøy og maksimalt 40 C for middels og lett smusset tøy (O20). Produktenes effektivitet skal testes i henhold til dosering for effektiv vask ved anbefalt maksimal vasketemperatur. - Forslag om skjerping av krav til CDV (O14) og fosfonater (O18) og at kravene er satt i forhold til maksimal anbefalt vasketemperatur. - Forslag om at produkter som markedsføres med egenskaper som desinfiserende skal dokumentere dette ved egen ekstra effektivitetstest (O21) gjennomført ved maksimal anbefalt vasketemperatur. - Forslag om innføring av Challenge-test (O8) ved bruk av konserveringsmidler, oppdatering i henhold til CLP-klassifisering (harmonisert system for klassifisering av stoffer og stoffblandinger) og presisering av forbud mot mikroorganismer i tekstilvaskemidler (O7). Etter høringen ble det gjort en del endringer og presiseringer, spesielt i forhold til vask ved lavere temperatur og desinfeksjon. Budskapet i kriteriene er utfordrende å kommunisere, noe som også gjenspeilet høringskommentarene. For å være sikker på at det var riktig å innføre de foreslått endringene, ble bransjen kontaktet etter høringsperioden for å forklare kriteriene på de punktene som kunne misforstås. Tilbakemelding fra bransjen var da gjennomgående at de stilte seg mer positive til høringsforslaget enn opprinnelig. De viktigste endringene etter høringen er: - Produktgruppedefinisjonen er presisert slik at det fremgår at også desinfeksjonsmidler og nøytraliseringsmidler kan inngå i et flerkomponentsystem. Det er også lagt til tekst om at produkter med bevisst tilsatt mikroorganismer ikke omfattes av kriteriene. I høringsforslaget var «Mikroorganismer» foreslått under O7 Stoffer som ikke får inngå i produktet, men er etter høringen fjernet fra dette kravet og skrevet inn i avsnittet «Hva kan Svanemerkes?» - Smussgrader og tekstilkategorier er endret. Tekstilkategori restauranttekstiler (duker, servietter og lignende til bruk i restauranter, storkjøkken mm) er flyttet fra 1

5 smusskategori «middels smusset» til «vanskelig smusset» og mopper er flyttet fra «lett smusset» til «middels smusset». - Krav «O1 Beskrivelse av produktene» er utvidet med tanke på bl.a. doseringsanvisning ved at krav «O13 Doseringsanvisning» er inkludert i kravet. - Unntak fra klassifisering i krav «O3 Klassifisering av produktet» er presisert med tanke på oxalsyre og pereddiksyre, og tabell 3 under O3 er oppdatert.. - Det er innført skjerpede krav til konserveringsmidler i «O4 Klassifisering av inngående stoffer i produktet». - Testperioden i «O20 Effektivitet i industrielle vaskeprosesser» er endret fra 3 måneder til 4 uker (slik det er i versjon 2). 2 Om høringen Forslag om kriterier og bakgrunn for tekstilvaskemidler ble sendt ut på høring i perioden juli - september 2013, med høringsfrist 13. september 2013 og ble sendt til om lag 300 høringsinstanser i Norden. Miljømerking mottok i alt 31 svar, fordelt på 11 danske, 2 finske, 4 norske og 14 svenske svar. 5 instanser støttet forslaget (3 med kommentarer), 2 forkastet forslaget med motivering, 7 avstod fra å kommentere, og 17 hadde kun kommentarer. Basert på evalueringsrapporten fra mars 2012 av kriteriedokumentet for tekstilvaskemidler til profesjonell bruk, versjon 2, har revisjonen konsentrert seg m følgende punkter: Foreslå skjerpede CDV grenser for de ulike smussgradene og vurdere behov for egen CDV-grense for flytende flerkomponentsystemer. Foreslå skjerpede grenseverdier for nedbrytbarhet (både anbo og annbo). Gjennomgå kravene til fosfor og fosfonater og EUs nye bestemmelser om begrensning av fosfor i tøyvaskemidler. Kartlegge muligheter og utfordringer ved å stille krav om «effektiv ved lav temperatur» i profesjonelle tekstilvaskemidler og i dialog med bransjen få et overblikk over hvor langt bransjen er kommet med utviklingen av produkter som vasker effektivt ved lavere vasketemperaturer. De som ikke støtter forslaget (et dansk vaskeri og en svensk produsent) begrunner det med bl.a. ensidig fokus på å senke vasketemperaturen fordi de mener dette vil øke vasketiden og kreve mer kjemi. Videre oppfattes testingen av produktenes effektivitet som krevende slik kravet er i gjeldende kriterier (versjon 2), og et forslag om en forlenget testperiode til 3 måneder vil gjøre testingen enda mer krevende. Dokumentasjonen oppleves som detaljert og tidkrevende (bilag 2 fremheves). Av de som støtter forslaget er det både myndigheter og produsenter, og fokus på vask ved lavere temperatur både fremheves som positivt pga mulighet for energibesparing og kritiseres pga økt vasketid ved lavere temperatur som medfører økt energiforbruk. 2

6 Mange instanser har kun kommentarer til forslaget. Kommentarene både støtter de enkelte krav til forbud av spesifikke stoffer, og påpeker forbedringer som bør gjennomføres, bl.a. strengere krav til allergifremkallende konserveringsmidler og forbud mot fargestoffer. Videre kritiseres forslaget vedrørende vask ved lavere temperaturer. Kritikken beror til dels på at kundene (vaskeriene, og da spesielt sykehusvaskerier) ikke ønsker å vaske ved lavere temperaturer, samtidig som produsentenes krav om å teste ved lavere temperaturer blir urimelig og vanskelig å gjennomføre, spesielt for mindre produsenter. En av produsentene er av den oppfatning at produktet godt kan klare å vaske effektivt ved lavere temperatur, men at det ikke er mulig å gjennomføre en test. Dette begrunnes med at kundene deres ikke ønsker å vaske ved lav temperatur og at vaskemiddelprodusenter ikke umiddelbart vil ha mulighet til å gjennomføre vaskeeffektivitetstest ved lavere temperatur. Flere høringsinstanser oppfatter at vask ved lavere temperatur medfører økt kjemisk slitasje på tekstilene pga den store mengde pereddiksyre som anvendes ved desinfeksjon. Kompleksiteten i kravene er også bemerket av flere instanser, bl.a. ved innføring CDV grenser for de ulike smussgradene og vasketemperaturene. Forslaget til krav om effektivitetstesting ved lavere vasketemperaturer og desinfeksjon ved lavere temperaturer ble gjennomgående kritisert i høringen. Mange høringsinstanser oppfattet de foreslåtte kravene slik at vaskeriene fikk en begrenset mulighet til å vaske ved høyere temperaturer enn angitt i kriteriene for tekstilvaskemidler for profesjonell bruk. For å være sikker på at bransjen kunne støtte opp om forslaget til reviderte kriterier, ble enkelte aktører i bransjen kontaktet i etterkant av høringen. I forbindelse med dette ble et faktablad utarbeidet som svært kortfattet oppsummerte budskapet i kriteriene med hensyn til effektivitetstesting ved lavere vasketemperatur og desinfeksjon som et hjelpeverktøy i arbeidet med å kommunisere kriteriene bedre. I kommunikasjonen med bransjen i etterkant av høringen var det viktig å få frem hvorfor Miljømerking ønsker å fremme tekstilvaskemidler som kan vaske effektivt ved lavere temperaturer der det er mulig uten at det går på bekostning av produktenes kjemi, vasketid eller kundens krav til hygiene. I tillegg ble noen punkter fremhevet: - Valg av vasketemperatur ved bruk av produktene er opp til hvert enkelt vaskeri. Produktene kan brukes i vaskeprosesser med høyere vasketemperatur, men kunden (vaskeriet) skal vite at produktet gir en mulighet til å vaske effektivt også ved lavere temperaturer. - Vaskeriene kan velge å desinfisere termisk og vaske ved høyere temperatur enn 60 C. Hensikten for Miljømerking ved å stille krav om desinfeksjonstest for produkter som markedsføres med en desinfiserende funksjon, er at produsenten ikke skal komme med påstander som ikke kan dokumenteres. I tillegg ønsker Miljømerking å fremme produkter som fungerer ved lavere vasketemperatur. Responsen etter kontakt med bransjen var gjennomgående at de foreslåtte kriteriene kan støttes. Utfordringen for Miljømerking er å kommunisere kriteriene overfor både produsentene av tekstilvaskemidler og deres kunder (vaskeriene). 3

7 3 Sammenstilling av innkomne svar Miljømerking mottok i alt 31 svar, fordelt på 11 danske, 2 finske, 4 norske og 14 svenske. Tabell 1: Sammenstilling av svarene. Kolonnene viser: A. Bare kommentarer B. Støtter forslaget C. Støtter forslaget med kommentarer D. Avstår fra å ytre seg. E. Forkaster forslaget med motivering. Land A. Bara kommenta rer. B. Stöder förslaget. C. Stöder förslaget med kommentar er. D. Avstår från yttrande. E. Förkastar förslaget med motivering. Totalt Danmark Sverige Finland Norge Island - - Totalt Tabell 2: Danska remissvar. Remiss-instans A. Bara komm entarer. B. Stöder förslaget. C. Stöder förslaget med kommenta rer. D. Avstår från yttrande. E. Förkastar förslaget med motivering. Ministeriet for forskning, innovation og videregående uddannelser Forbrugerombudsmanden Fødevarestyrelsen Erhvervs- og vækstministeriet Foreningen af vandværker Ecolab Miljøstyrelsen Det Økologiske Råd Novadan ApS Danlind De Forenede Dampvaskerier Σ Danska svar:

8 Tabell 3: Svenska remissvar. Remiss-instans Nordisk Miljømerking A. Bara komm entarer. B. Stöder förslaget. C. Stöder förslaget med kommenta rer. D. Avstår från yttrande. E. Förkastar förslaget med motivering. Berendsen Textil Service AB Christeyns Cleano Production AB/Diskteknik AB Diversey Energimyndigheten Gipeco AB HR Björkmans Entrémattor AB Håkan Fritzon Kemikalieinspektionen Kreussler KåPI Smittskyddsinstitutet Stockholms läns landsting Innu-Science Σ Svenska svar: Tabell 4: Finska remissvar. Remiss-instans Allergia- ja Astmaliitto ry KiiltoClean Oy A. Bara komm entarer. x B. Stöder förslaget. x C. Stöder förslaget med kommenta rer. D. Avstår från yttrande. E. Förkastar förslaget med motivering. Σ Finska svar: Tabell 5: Norska remissvar. Remiss-instans Barne-, likestillings- og innkluderingsdepartementet Miljødirektoratet x Lilleborg Profesjonell x Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn x Σ Norska svar: 3 A. Bara komm entarer. B. Stöder förslaget. C. Stöder förslaget med kommenta rer. D. Avstår från yttrande. x E. Förkastar förslaget med motivering. 5

9 4 Kommentarer til kriteriene, i detalj De enkelte kommentarene kommer fra høringsinstanser er samlet og gruppert i dette avsnitt og følger oppdateringen i kriterieforslaget. Noen høringsinstanser har kommentert flere punkter i høringsforslaget. Disse kommentarene er inndelt etter tema/kravnummer. Nordisk Miljømerking har gitt svar på høringskommentarene. 4.1 Generelle kommentarer Ecolab, Danmark Jeg har tre generelle punkter mht. svanekriterierne for Tekstilvaskemidler for professionelle der nu er i høring. Ved et større fokus på produkter som en del af et system herunder at inkludere desinfektion så øges kompleksiteten betragteligt og det er således ikke muligt at mærke enkelte såkaldte one-shot produkter mere når der er krav om desinfektion ved 40/60 grader. Så generelt mener jeg at ambitionsniveauet er alt for højt og jeg ser en stor risiko svanemærket i denne produktgruppe vil få meget lille værdi da antallet af licenser med stor sandsynlighed vil falde signifikant. Dette skyldes specielt de 3 nedenstående punkter [se kommentarer under O17, O20 och O21]. Miljøstyrelsen, Danmark Miljøstyrelsen er enig i, at det er vigtigt at inkludere miljøforhold bagud i leverandørkæden i de tilfælde, der er miljøforhold, der gør det relevant. Nordisk Miljømærkning kan overveje, at give point for at oplyse om miljøforhold om relevante miljøforhold i leverandørkæden. Nordisk Miljømerking takker for innspill og vil vurdere krav som gir bedre kontroll med leverandørkjeden. Miljødirektoratet, Norge Miljødirektoratet har ikke hatt kapasitet til å gå grundig inn i alle kriteriene, men ser at forslaget medfører en skjerping på flere punkter. Det vurderer vi som positivt. Nordisk Miljømerking takker for innspill. Allergia- ja Astmaliitto ry, Finland [Se comments under O20]. 6

10 4.2 Produktgruppsavgrensning Hva kan Svanemerkes? Gipeco AB, Sverige Enkomponenttvättmedel borde vara att föredra med hänsyn till säkrare dosering och mindre risk för överdosering och därmed mindre miljöbelastning. Nordisk Miljømerking takker for innspill. Tradisjonelt har vaskeribransjen vært preget av store vaskerier som benytter fler-komponent systemer, mens mindre profesjonelle vaskerier (OPL vaskerier) i hovedsak har bruk enkomponent-produkter. Miljømerking har fortløpende kontakt med bransjen og ser at denne trenden er i ferd med å endres. Stadig flere OPL-vaskerier går over til fler-komponent systemer med automatisk dosering (mini-doseringsanlegg) som gjør doseringen sikrere og minsker muligheten for overdosering. Kreussler, Tyskland It is very important that stain removing agents may also be Nordic Ecolabelled when they are constituents of a multi-component system! Good! Nordic Ecolabelling thank you for your comment. It s true that the product group definition has been broadened to cover more constituents of a multi-component system. Please note that all constituents, including stain-removing agents that are often added before the washing-process, must be regarded when the CDV-requirements are accounted for. Lilleborg Profesjonell, Norge På side 5 står det beskrevet at det i et flerkomponentsystem kan inngå flere produkter så som forvaskemiddel, hovedvaskemiddel, vaskeforsterker, blekemiddel, skyllemiddel og vaskemiddel for finvask. Vi savner at nøytraliseringsmiddel og desinfeksjonmiddel ikke er nevnt. Bruk av et surt nøytraliseringsmiddel for å nøytralisere skyllevannet (få ned ph) vil redusere antall skyll ved vask og derved også vannforbruket vesentlig. I og med at desinfeksjonsmidler nå også kan svanemerkes, bør også desinfeksjonsmiddel være nevnt som en del av et flerkomponentsystem. Nordisk Miljømerking takker for innspill. Det er nå presisert i kriteriene at også produkter som desinfeksjonsmidler og nøytraliseringsmidler kan inngå i et flerkomponentsystem Hva kreves for å bli Svanemerket? Ingen kommentarer. 7

11 4.3 Kommentarer till de individuelle kravene Miljøkrav Generelle krav (gjelder alle produkter og alle delkomponenter i et flerkomponentsystem) Kreussler, Tyskland Impurities at concentrations greater than 1.0% in the ingredient are regarded as constituent substances. Substances/products known to be liberated by a constituent substance are also regarded as constituent substances. This will be problematic. We have already asked many of our suppliers to give us the name and the concentrations of the impurities included in their products. The problems: a) this information is confidential b) they don't have such information because such examinations are too expansive (esp. if the products don't have such a big market). Nordic Ecolabellingthank you for comments.impuritiesare considered to be residues from primary production that may be found in the laundry detergent at concentrations below 100 ppm (0.0100% by weight, 100 mg/kg) Substances that are added to an ingredient, deliberately or for a purpose, are not regarded as impurities, regardless of concentration. Impurities at concentrations greater than 1.0% in the raw material are regarded as constituent substances. Substances/products known to be liberated by a constituent substance are also regarded as constituent substances. Nordic Ecolabelling has long experience in handling confidential information from manufacturers and suppliers and they may share the information with us exclusively if they wish. Danlind, Danmark Vi har nu gennemlæst forslaget på de nye kriteriet til vaskemidlet til professionel vask. Et overordnet ønske er at reducere kompleksiteten i kravene og derved reducere bureaukratiet i ansøgningsprocessen. Det skal være kravene som gør det svært at få en svanelicens, men ikke bureaukratiet ved ansøgningen. Nordisk Miljømerking takker for innspill og er oppmerksom på at søknadsprosesser kan være omfattende. Miljømerking har som mål å lage krav som er enkle å kommunisere og gjør søknadsprosessen enklere, uten at det skal gå på bekostning av kriterienes kvalitet og troverdighet, og ser at dette kan være en utfordring. O1 Beskrivelse av produktene Ingen kommentarer. O2 Resept Ingen kommentarer. O3 Klassifisering av produktet Kreussler, Tyskland "or in the form of a non-dusting granulate." should be added to the text after **. 8

12 Nordic Ecolabelling appreciates your comments. «Non-dusting granulate» and enzymes encapsulated or in a slurry are considered to be equal in this context. Lilleborg Profesjonell, Norge Desinfeksjonmidlers hensikt er å drepe mikroorganismer. Denne type produkter har derfor et innhold som gjør at produktet gjerne blir klassifisert som helseskadelig eller miljøfarlig. Men fordelen med kjemotermisk desinfeksjon er reduserert energiforbruk og tekstilslitasje. Det er derfor positivt at produkter med pereddiksyre nå kan svanemerkes. Det står i kravet vedrørende helseskadelige produkter at Unntatt er produkter hvor klassifiseringen skyldes innholdet av oxalsyre (CAS ) eller pereddiksyre (CAS ). Av stabilitetshensyn vil alltid pereddiksyre forekomme i en blanding av eddiksyre og hydrogenperoksid. Det er derfor ikke nødvendigvis pereddiksyren som først og fremst bidrar til klassifiseringen, men hydrogenperoksiden. Vi foreslår derfor at unntaket omskrives til for eksempel Unntatt er desinfeksjonsmidler med pereddiksyre og produkter med oksalsyre. Nordisk Miljømerking takker for innspill. Unntaket er nå presisert slik at det fremkommer at unntaket gjelder pereddiksyre og produkter med oksalsyre, da hydrogenperoksid som regel er den største bidragsyteren mtp klassifsering. Miljødirektoratet, Norge O3/O4 Klassifisering av produktet og av inngående stoffer i produkt I tabell 3 og tabell 4 som oppgir fareklassifiseringer som ikke skal forekomme i produkt eller for inngående stoffer, ser det ut til at noen faresetninger (H-setninger) som burde være med er utelatt. For å oppnå hensikten med kriteriene O2 og O4 om å utelate miljøfarlige stoffer og i tillegg å beskytte mot helsefarlige egenskaper, bør det gjøres noen endringer i tabell 3 og tabell 4. H-setning knyttet til CPL-klassifiseringene Akutt tox 1, 2, "H310 Dødelig ved hudkontakt" mangler i tabell 3. H-setning knyttet til CPL-klassifisering Akutt tox 3, "H311 Giftig ved hudkontakt" mangler i tabell 3. H-setning knyttet til CPL-klassifiseringene Akutt tox 4, "H302 Farlig ved svelging" mangler i tabell 3. Forkortelser for farekategorien for kreftfremkallende er Carc 1A, 1B, 2 og for kjønncellemutagenitet brukes forkortelsene Muta 1A, 1B, 2. H-setninger for i CLP-klassifereringene Repr 1A, 1B er: H360, H360F, H360D, H360FD, H360Fd og H360Df. Bare en av disse er gitt i tabell 3 og tabell4. I Billag 3 er det gitt en Oversettelsesnøkkel for CLP. I denne er det også enkelte H- setninger som ikke er oppgitt. Vi anbefaler at dere henviser direkte til konverteringstabellen som er gitt i vedlegg VII i CLP-forordningen. Nordisk Miljømerking takker for innspill. Tabellene er nå korrigert. Når det gjelder koder der eksponeringsvei og/eller effektorgan kan spesifiseres, har vi valgt å ikke skrive ut slike tillegg, men for enkelhetsskyld kun å angi hoveddelen av koden. Oversettelsesnøkkeln for CLP är struken då CLP-forordningen nu är implementerad fullt ut för ämnen. 9

13 O4 Klassifisering av inngående stoffer i produktet Miljødirektoratet, Norge [Se kommentar under O3]. Det Økologiske Råd, Danmark Duftstoffer bør have sit eget punkt eller bør specificeres under dette punkt. Som kriterierne er stillet op nu figurerer de kun som allergener i tabel 4. Duftstoffer har ingen effekt på produktets evne til at rengøre tøjet, og bør derfor være helt forbudt at bruge i Svanemærkede produkter. Desuden bør konserveringsmidler ikke være undtaget kravet for allergener (de er ekskluderet via * i tabel 4) Miljøstyrelsen, Danmark Allergi Miljøstyrelsen støtter, at parfume udelukkes. Miljøstyrelsen mener desuden, at anvendelsen af allergifremkaldende konserveringsmidler, såsom MI, skal begrænses. MST foreslår at chlor-methylisothiazolinon ikke må anvendes (grænse: < 1 ppm). Brugen af øvrige isothiazolinoner bør helt udelukkes eller begrænses til max 25 ppm og et akkumuleret indhold af isothiazolinoner på max. 50 ppm. Nordisk Miljømerking takker for innspill. Det er ikke tillatt med parfyme i Svanemerkede tekstilvaskemidler for profesjonell bruk. Dette fremgår i krav O7 og kan vurderes fremhevet andre steder i dokumentet i tillegg. Vedrørende konserveringsmidler så er kravet nå skjerpet. Konserveringsmidler som inngår i flytende produkter i konsentrasjoner 0,02% er unntatt fra kravet til klassifisering. Miljømerking ønsker å begrense bruken av allerigfremkallende konserveringsmidler som CMIT/MIT og har i første omgang valgt å skjerpe kravet til konserveringsmidler i flytende produkter i konsentrasjoner 0,02 %. I de svenske lisensene forekommer konserveringsmiddel i et fåtall produkter, hovedsakelig skyllemidler. Konserveringsmidlene er allergi-klassifiserte. Tilbakemelding fra 1 produsent (Diversey) er at proffe produkter kan ha mindre behov for konservering dersom det er høyere tensid-konsentrasjon, men vi savner informasjon om underbygger dette.. Type konserveringsmiddel som anvendes avhenger av bl.a. ph, så det er vanskelig å vite om det skal fungere å bytte mot ikke-allergiklassifiserte konserveringsmidler. Vi har vurdert å innføre %-grense for samtlige konserveringsmidler og/eller innføre forbud mot blanding (3:1) av CMIT/MIT (5 klor-2metyl-4-isothiazolin-3-on EG-nr ); 2-metyl-4-isothiazolin- 3-on EG-nr ) i mer enn 0,0015 vekt% evt en annen % grense. O5 Tensider, lett nedbrytbare aerob og anaerob Miljødirektoratet, Norge Vi har her ikke fått sammenliknet henvisningene til testmetoder og standarder i detalj med regelverkskravene, men antar at dere har gjort det og at kvavene til nedbrytbarhet er tilsvarende kravene i vaskemiddelforordningen eller strengere uten rom for unntak. Muligheten for unntak i vaskemiddelforordningen er for øvrig svært teoretisk. 10

14 Det Økologiske Råd, Danmark Vi mener, at kriteriekravene skal inkludere at brugte tensider også skal kunne nedbrydes 100 % i naturen, når der er ilt-frie forhold (anaerob) på linje med kravene for aerobe forhold. Nordisk Miljømerking takker for innspill. Et stoff betraktes som lett nedbrytbart (anbo) ved BOD 60% i henhold til OECD 301 A-F. Som anaerob nedbrytbar (annbo) regnes alle stoff som ikke er nedbrytbare i henhold til ISO 11734, ECETOC nr. 28 juni 1988 elle annen vitenskapelig akseptert metode. Kravet er minimum 60% nedbrytbarhet under anaerobe forhold. Innføring av krav til anaerob nedbrytbarhet har vært møtt med skepsis i bransjen, men Miljømerking ønsker likevel å beholde et slikt krav uten at det skjerpes ytterligere. Kreussler, Tyskland Please note: 1. Such tests are cost intensive and not available from all suppliers. 2. What if the water-solubility is so good, that anaerobic degradation can't be tested? You should give an advice for this case. Nordic Ecolabelling appreciates your comments. Our view is that there are several suppliers who have tested their products for anaerobic degradability. O6 Enzymer Kreussler, Tyskland "encapsulated or in a form of a slurry." should be added. Nordic Ecolabelling appreciates your comments. «non-dusting granulate» and enzymes encapsulated or in a slurry are considered to be equal in this context. O7 Stoffer som ikke får inngå i produktet Miljøstyrelsen, Danmark Det fremgår at SVHC stoffer ikke må indgå i det miljømærkede produkt. Det bør præciseres at det også inkludere stoffer på REACH kandidatlisten (der jo netop er identificeret). Nordisk Miljømerking takker for kommentaren. Kravteksten er justert slik at det fremgår at de SVHC-stoffene som er tatt opp på Kandidatlisen ikke kan inngå i produktet. I og med at PBT-, vpvb- og mistenkte hormonforstyrrende stoffer også listes i O7 så bør de fleste stoffene som kan defineres som SVHC omfattes (CMR-stoffer behandles i O4). Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn, Norge Vi mener det fortsatt er feil å fjerne optisk hvitt i vaskemidlene, og observerer flottere tøy for de bruker vaskemidler som ikke er Svanemerket sammenlignet med de som er. Vi ser umiddelbart hvem som bruker vaskemiddel med optisk hvitt og hvem som ikke gjør det. Det er stor forskjell i hvithet. 11

15 For vaskeri og kunde er det følgende problemstillinger når optisk hvitt er fjernet: Fargenyanser mellom nytt tøy og tøy som er vasket noen ganger nytt er hvitt, mens vasket er grått og «livløst». Kunder reagerer, medfører raskere utskifting av tøy stikk i strid med intensjonen. Vaskeriet oppdager ikke avvik i produksjonen, da tøyet likevel har grått utseende. Går avviket for langt uten at vi oppdager det gjennom vår kontroll, må tøyet kasseres. Ut fra dette punktet vil vi ikke kunne anbefale Svanemerking når et vaskeri spør oss om råd. Optisk hvitt gjør tekstilene kunstig «hvitere» ved å sette seg i tekstilene og reflektere mer blått lys, slik at tekstilene ser hvitere ut. Erfaringer fra vaskeribransjen viser at optisk hvitt ikke er nødvendig, og kun hvis kundene holder tekstiler vasket med og uten optisk hvitt, direkte opp mot hverandre, vil kunden oppleve at produktene uten optisk hvitt ikke virker like hvite. Optisk hvitt kan derfor anses som unødvendig. Selv om det i de sener år er utviklet mere miljøtilpassede stoffer til optisk hvitt, så ser ikke Miljømerking noen grunn til å tillate bruken av optisk hvitt. Optisk hvitt er ikke lett nedbrytbart og er derfor uønsket i Svanemerkede tekstilvaskemidler for profesjonell bruk. Optiske brighteners er klassifisert R53/H413 May cause long lasting effects to aquatic life. Allergia- ja Astmaliitto ry, Finland Environmental impact of the fragrances. We request the Nordic Ecolabel to consider the real environmental impact of fragrances, since the criterion is forbidding the use of fragrances because they are considered to be harmful for the environment. Nordic Ecolabelling appreciates your comments. Fragrances are excluded from the products due to their sensitizing as well as environmentally hazardous properties. Fragrances in laundry detergents for professional use lead to involuntary exposure for both professionals at the laundry facility and the end users of the laundry. Allergia- ja Astmaliitto ry, Finland Microbial agents of detergents. Is possible for Nordic Ecolabel to take stand on potential increase in the use of so-called microbial agents in laundry detergents. The EU's new eco-design requirement requires from onwards, that all household washing machines shall offer to end-users a washing program at 20 C. If the low temperature washing will become more common, it might increase the markets of detergents which are using so-called. bacteria and virus-active chemicals. However health and the environment impacts of these chemicals have not been investigated adequately. Diversey, Sverige Vi efterfrågar ett förtydligande på vilka mikroorganismer som är förbjudna i produkten. Medvetet tillsatta som hjälper till i rengöringsprocessen? HR Björkmans Entrémattor AB, Sverige Varför överväger ni förbud mor mikroorganismer i kemikalier? 12

16 Innu-Science, Sverige Innu-Science position 1: It is our opinion that Microorganisms should not be excluded nor banned as potential formulation ingredients in laundry detergent for professional use. Microorganisms should be accepted in applications were they bring benefits to the traditional chemical approach. We believe that their use brings a lot of benefits in the case of microfibers mops and cloths laundry cleaning. a) Benefits: a. Performance: Through a study we made 1, we have demonstrated that use of microorganisms for laundry of microfibers mops and cloths could: i. double the utility life of microfibers (less waste) ii. improve their appearance and cleanliness iii. improve their cleaning performance through improvement of their absorption capacity b. Environmental impact: i. Energy saving: We have demonstrated that using our bacterial based laundry detergent at 30C provided better cleaning performance that using traditional chemical laundry products at 85C. Our recommended cleaning temperature is 30C. ii. Waste water quality improvement: Through a one year monitoring of the effluent of a large Swedish user of our bacterial based laundry products, we have demonstrated improvement of water quality and waste water treatment plant (WWTP) performance by 30%. Daily seeding of the WWTP with our bacteria coming from our bacterial based laundry product (BBLP) is responsible for this positive impact. 2 This benefit also gave the customer the opportunity to reduce chemical use and energy use to operate its WWTP. b) Health issue: We only use class 1 level Bacillus bacteria that do not represent risk for people s health. c) Mode of action: In the professional cleaning sector, mops and cloths microfibers are basically never dried and remain humid for their entire utility life. They are washed and used every day. This is providing perfect conditions for use of specialized dirt degrading bacteria. The Bacillus bacteria we use in our BBLP are sporulated and do not have time to activate and act through the short laundry wash cycles. They activate in the post washing period and start degrading dirt residues that were left in the microfibers after washing. They have been shown to be particularly effective at removing the oily residues that tend to remain trapped in microfibers. Innu-Science position 2: In a situation where the revision committee would decide to include a specific exclusion criteria on microorganisms in the revised criteria, we would strongly request that the proposed statement be revised. We believe that microorganism should not be treated like chemical substances that have been proven to be harmful to people and the environment. They should be covered outside of section 7 in an independent section. We believe that a ban on microorganisms is a too strong statement. A ban should only be used if the revision committee has in hand proofs of risk and potential threats for people s health and/or for the environment. In that situation we would suggest that a statement that would not incriminate microorganisms be used. A statement that would specify that bacterial based laundry products are not covered under the scope of the criteria would be more appropriate than a ban. Even we do not support the position of the EU Ecolabel organisation with regard to microorganisms, we believe that their statement is more appropriate and do not tend to mislead people: 1 Internal study made in part with the collaboration of a Swedish independent textile expert (Ellinor Nitt) and Swerea IVF AB. Results could eventually be provided in order to substantiate our claims. 2 Reference and data could be available through the customer upon request. 13

17 Article 1. The product group All-purpose cleaners and sanitary cleaners shall comprise:... The product group shall cover products for both private and professional use. The products shall be mixtures of chemical substances and must not contain micro-organisms that have been deliberately added by the manufacturer. 3 CONCLUSION: We strongly recommend that microorganisms should not be excluded under the scope of the revised criteria on laundry detergent for professional use. It is true that most manufacturer s don t presently use microorganisms but we believe that microorganisms represent a significant opportunity to reduce the environmental impact of laundry detergents. By not excluding microorganisms, the revision committee could decide not to mention any thing about micro-organisms or could also decide to define precise criteria for their use. In that case we will be pleased to suggest specific criteria. In the situation where the revision committee would decide to exclude micro-organisms from the revised criteria, we would strongly recommend that the proposed statement be modified to a statement that is not misleading people to the perception that micro-organisms are dangerous or bad. In any change you would like to adopt toward micro-organisms, it will be our pleasure to closely collaborate with you in order to define parameters and terms that may be required under the revised criteria. Nordic Ecolabelling appreciates your comments. We have noted a couple of circumstances that complicates the use of micro-organism containing products in professional laundry facilities due to hygienic reasons, namely that the MOs work best in laundry that is kept moist after wash, and the importance of laundry disinfection in a large portion of the wash processes. We do acknowledge the potential benefits of using MOs for microfiber laundry in particular, where the laundry isn t dried after washing. However, at this point Nordic Ecolabelling s view is that the segment for MO-containing products is rather specialized and thus too limited to be covered by the criteria. We agree that MOs shouldn t be banned and listed under O7, but products with purposely added MOs have been excluded from the product group definition. We continue to follow development in the field. O8 Konserveringsmidler Det Økologiske Råd, Danmark Konserveringsmidler bør bruges i mindst muligt omfang, da de selvsagt er skadelige for vandmiljøet i kraft af deres antibakterielle egenskaber. Ikke alle konserveringsmidler er let nedbrydelige i naturen BCF bør som minimum nedsættes fra 500 til Desuden bliver flere forbundet med risiko for udvikling af allergi. I stedet for tilsættelse af konserveringsmidler bør man hellere se på optimeringen af emballage, så den f.eks. er i lukkede beholdere (pumpesystem), hvor der er mindre risiko for bakterievækst. Nordisk Miljømerking takker for innspill. Miljømerking følger OECD s testanvisninger 305 A-F der et stoff anses å være ikke-bioakkumulerbart dersom stoffets biologiske konsentrasjonsfaktor BCF < COMMISSION DECISION of 28 June 2011 on establishing the ecological criteria for the award of the EU Ecolabel to all-purpose cleaners and sanitary cleaners (notified under document C(2011) 4442), 2011/383/EU)

18 Miljømerking mener det er positivt med fokus på utforming av emballasje som hindrer forbrukere i å komme i kontakt med produktene.dock ser vi ett behov av konserveringsmedel i vissa flytande produkter. O9 Fargestoffer Det Økologiske Råd, Danmark Vi mener ikke, at farvestoffer bør være tilladte i Svanemærkede produkter (hverken i vaskemiddel på pulver eller flydende form), da tilsætningen ikke betyder noget for evnen til at vaske tøjet. Nogle farver kan være miljøbelastende, idet de kan være giftige overfor vandlevende organismer. Ydermere har farvestoffer som regel svært ved at blive nedbrudt i vandmiljøet. Det bør desuden være gennemskueligt for forbrugerne, og der skal derfor ikke være forskel på indholdet af bekymrende kemikalier i forskellige produkter inden for samme varegruppe. Nordisk Miljømerking takker for innspill. Fargestoffer i tekstilvaskemidler til profesjonell bruk anvendes av sikkerhetsmessige årsaker. Farge brukes for å unngå sammenblanding av komponenter. I system for automatisk dosering hjelper fargestoff til å se når det finnes middel i rør eller når det skal fylles på. Fargestoff inngår normalt i svært små mengder på omkring 0,001% i et produkt. O10 Merking av emballasje Danlind, Danmark O10 & O11: Eftersom det de sidste mange år ikke bruges PVC, eller anden halogeneret plastik, ved fremstilling af etiketter og emballage, ønsker vi at kravet om dokumentation af dette bortfalder, med mindre miljømærkningen kan dokumentere at dette er et reelt problem. Hvis det af databladet fremkommer at etikettens/emballagens indholdsstoffer er f.eks. 100% PE, så omfatter det også en erklæring på at den ikke indeholder andet, og derfor er et datablad efter vores mening nok dokumentation på dette krav. DINmærkningen, som der er krav om i O10, angiver også hvilket materiale emballagen er fremstillet af og burde være dokumentation nok i O11. kommentarer. Nordisk Miljømering Nordisk Miljømerking takker for innspill. Miljømerking er enig i at et datablad er tilstrekkelig for å dokumentere at emballasje/etikett ikke inneholder PVC eller andre halogenerte plaster. Standard krav i Miljømerking. O11 Plastemballasje Danlind, Danmark [Se kommentar under O10]. O12 Innholdsdeklarasjon Miljødirektoratet, Norge Det er positivt at det henvises til kravene i vaskemiddelforordningen/detergentforordningen (648/2004/EF), men vi vil påpeke at krav til merking med innholdsstoffer i Vedlegg VII A i denne kun gjelder for produkter til allmenheten og ikke for profesjonelle brukere. Informasjon om innholdsstoffer til arbeidstakere blir ivaretatt med kravene til sikkerhetsdatablader. 15

19 Nordisk Miljømerking takker for innspill. Henvisning til vaskemiddelforordningen er ikke nytt i denne versjonen. I vaskemiddelforordningen fremgår det at for vaske- og rengjøringsmidler som er beregnet på bruk i industrien og i institusjoner, og som ikke skal gjøres tilgjengelige for allmennheten, trenger ikke de ovennevnte kravene å oppfylles dersom tilsvarende opplysninger framlegges ved hjelp av tekniske datablad, sikkerhetsdatablad eller på lignende egnet måte. Derfor henvises det til Detergentforordningen, men vi krever ikke at informasjonen skal fremgå av etiketten. O13 Doseringsanvisning Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn, Norge Da bør det også legges til at følgende opplysninger må oppgis: «For produkter med desinfiserende effekt ved kjemotermisk desinfeksjon, skal det tydelig fremgå hvilke forutsetninger som ligger til grunn for tilfredsstillende desinfeksjon i henhold til O21.» Nordisk Miljømerking takker for kommentar. Miljømerking mener det er viktig med korrekt bruksanvisning for kundene, og har valgt å inkludere kravet i krav O1 der produktet generelt skal beskrives. Informasjon om anbefalt dosering er retningsgivende for effektivitetstestene og øvrig informasjon av betydning for desinfeksjonen skal også informeres om. Lilleborg Profesjonell, Norge Vi synes det er positivt at doseringen kan finnes enten på etikett eller teknisk produktdatablad. På vaskerier vil en anbefalt dosering på etikett kun ansees som veiledende. I praksis er doseringen stort sett lavere enn den anbefalte, siden Lilleborg Profesjonell er ute hos kunden og optimaliserer prosessen. Nordisk Miljømerking takker for kommentar. Kravteksten er nå justert. Sammenlagt innhold av miljøbelastende stoffer Danlind, Danmark I O14, O15, O16, O17 og O18 er der krav til forskellige forhold mellem dosering til forskellige besmudsningsgrader, totalt 31 beregningskrav. For at gøre beregningen nemmere ønsker vi at der sættes ét krav for én besmudsningsgrad f.eks. let snavset. Derudover kan der stilles krav til hvor meget doseringen må stige fra let til normalt snavset og fra let til meget snavset. Det vil reducere kompleksiteten betydeligt. Vi ønsker også at der skal være muligt at runde op/ned til et pænt tal for produkter som rettes til forbrugere/vaskerier med manuel dosering. O14 CDV (kritisk fortynningsvolum) Gipeco AB, Sverige Vad blir miljövinsten av att tvätta vid lägre temperatur om det medför en ökad kemikalieförbrukning för att uppnå samma tvättresultat? Det viktigaste måste ju vara att uppnå ett godkänt tvättresultat och här är ju konstruktion av tvättmaskin och dess tvättprogram minst lika viktigt för ett bra tvättresultat. Nordisk Miljømerking takker for innspill. Miljømerking er oppmerksom på at vask ved lavere temperaturer påvirker kjemikalieinnhold og mengde, og forsøker å regulere dette delvis gjennom krav til 16

20 CDV som er skjerpet i de kriteriene. Vi ser samtidig at det utvikles nye produkter som har egenskapen å kunne vaske effektivt ved lavere temperaturer uten økt dosering. Christeyns, Belgia A strong decrease by 73% for the threshold of CDV chronic for lightly soiled fabrics washed at 40 C. Christeyns propose to apply the same decrease proposed for medium soiled fabric (i.e. 65%) making the CDVTox level more workable (24500 instead of 19000) and still below the European Ecolabel threshold. Nordic Ecolabelling appreciates your comments. The CDV thresholds are based on available license data which is the reason the decrease in each respective category is not necessarily the same. Our view is that there s room for the suggested decrease in CDV for lightly soiled fabrics washed at 40 C. Diversey, Sverige Vi anser att moppar och dukar av mikrofiber hör till gruppen normalt eller hårt smutsat tvättgods och ska därför infogas i dessa grupper i kriteriedokumentet med tillhörande CDV för den gruppen samt i testdokumentet. Temperaturen ska dock vara den högre i de båda olika fallen (40-60 samt 30-40). Infoga dukar av mikrofiber bland de olika typerna av tvättgods. För er information kan nämnas att moppar och dukar av mikrofiber kan tvättas rent vid 60 grader C. Däremot sker i stort sett alltid tvätt vid 70 eller 85 grader C i Sverige för att uppnå en termisk desinfektion. Kreussler, Tyskland Shouldn't there be a yes for such clothes [Laundry from hospitals and nursing homes, table 6 page 15] for "Disinfection required?" at 40 C? Washing and also disinfection at lower temperatures is getting more and more important. Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn, Norge CDV, tabell 6 (og 7) + andre lignende tabeller: Under middels smussgrad står tekstiler fra sykehus og sykehjem oppført med NEI til desinfeksjon. Bransjestandarden for helsevask krever desinfeksjon for alt tøy fra sykehus og sykehjem. Jeg vil også se de vaskemidlene som får ren duker og servietter ved 40 grader. Jeg definerer det som vesentlig vanskeligere smussfjerning på duker og servietter enn for arbeidstøy industri, ikke minst fordi kravet fra kunde er vesentlig høyere. Anbefaler at dere endrer. Lilleborg Profesjonell, Norge Duker, servietter og kokketøy er noe av det vanskeligste å få rent. Denne type tekstiler bør flyttes fra middels smussgrad til vanskelig smussgrad og ha maksimumstemperatur 60ºC. Vi har ellers ingen kommentarer til at effektiviteten testes ved de anbefalte maksimumstemperaturene oppført i tabell 6, bortsett fra at det må være tillatt å vaske ved høyere temperaturer ved behov, for eksempel hvite tekstiler som type helse og hotell. Tabell 7, der maksimumstemperatur er ºC, er foreløpig ikke så relevant siden våre kunder sjeldent vasker ved så lave temperaturer. 17